NESBAKKEN 10 & 12 GNR/BNR 186/517, 158 m.fl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NESBAKKEN 10 & 12 GNR/BNR 186/517, 158 m.fl"

Transkript

1 Ard arealplan as Domkirkegaten Bergen FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE NESBAKKEN 10 & 12 GNR/BNR 186/517, 158 m.fl Plannr.: Saksnr.: Sist oppdatert: Side 1

2 INNHOLD 1 Sammendrag Nøkkelopplysninger Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn Intensjonen med planforslaget Planprosessen Varsling Merknader i forbindelse med alle varslingsrunder møtevirksomhet Gjeldende planstatus Fylkes(del)plan Kommuneplan/kommundedelplan Reguleringsplaner Eventuelle temaplaner Rikspolitiske retningslinjer Beskrivelse av planområdet Lokalisering Avgrensing Tilstøtende areals bruk/status Eksisterende bebyggelse Topografi/landskapstrekk Solforhold Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Grønne interesser kulturminne Veg og trafikkforhold Støy Offentlig kommunikasjon/kollektivdekning Vann og avløp Energi Privat og offentlig servicetilbud Risiko Privatrettslige bindinger Utredning i hht. forskrift om konsekvensutredninger Beskrivelse av planforslaget Innledning Reguleringsformål Byggeformål Bebyggelse og anlegg Lek/uteoppholdsareal Parkering/garasjer Trafikkareal Hensynssoner Frisiktsone ved veg Støytiltak Avfallshåndtering/miljøstasjon Risiko Konsekvenser av planforslaget Overordnede planer og vedtak Eksisterende reguleringsplaner Estetikk Universell utforming Konsekvenser for naboer fjernvirkning Trafikk- og parkeringsforhold Kulturminne Friluftsaktivitet, naturområde, barn og unges interesser i nærmiljøet Privat og offentlig servicetilbud Konsekvenser for næringsinteresser Juridiske/økonomiske konsekvenser for kommunen Infrastruktur Risiko og sårbarhet Merknader Side 2

3 10.1 Samlede merknader Forslagsstillers avsluttende kommentar FIGURER: Figur 1: Varselkart fra første og andre varslingsrunde i hhv februar og november Figur 2 Utnitt av gjeldende kommuneplan. Planområdet markert med rød sirkel (Kilde: Bergen kommune)... 8 Figur 3: Utsnitt som viser planområdets lokalisering i forhold til andre reguleringsplaner i området. Planområdet er merket med rødt (kilde: bergenskart.no) Figur 4 Vedtatt plan for området. Plan: Åsane. Tertnes. Veiregulering av Nesveien. (kilde: bergenskart)... 9 Figur 5: Lokalisering av planområdet (kilde: gislink.no) Figur 6 Arkitektur i området (foto: Casper Hestness) Figur 7: Skråfoto over planområdet (kilde: gulesider.no) Figur 8 Vegetasjonen i planområdet Figur 9 Danmarksneset sett fra nordvest (foto: C.Hestness) Figur 10: Illustrasjonene ovenfor viser topografi og solforhold i de sentrale deler av planområdet hvor det er planlagt bebyggelse. Den øverste illustrasjonen nr 1 viser solforhold ved vårjevndøgn kl. 15:00. Den nederste illustrasjonen nr 2 viser solforhold ved høstjevndøgn klokken 15:00. (Illustrasjon Ard arealplan as) Figur 11: Lekehytte sør i planområdet Figur 12: Utsnitt av kart som viser viktige grøntområder i Bergen kommune. Planområdet ligger ved en såkalt grønn korridor (kilde: Overordnet grønnstruktur, temakart til kommunens arealdel ) Figur 13 Strandsonen i vest (foto: C.Hestness) Figur 14 Strandsone i bruk i dag med blått Figur 15 Utsnitt fra de opprinnelige arkitekttegningene Figur 16: Veg og trafikkforhold ved planområdet (kilde: vegvesen.no) Figur 17 Nesveien sett fra sør mot nordvest Figur 18 Nesveien sett fra nord mot sørøst Figur 19: Vegforhold ved planområdet. 1: Nesbakken forbi planområdet tatt mot NØ 2: Nesbakken forbi planområdet mot SV 3: Krysset mellom Nesbakken og Bekkjarvikveien 4: Avkjørsel fra Nesbakken til Bekkjarvikveien Figur 20: Utsnitt av plankartet Figur 21: Solforhold for lekeplass den 21.mars klokken 15:00. UA01 og LEK01 er markert med rødt over illustrasjonen. Omtrentlig plassering. (Illustrasjon Ard arealplan as) Figur 22 Illustrasjon som viser uteområdene (illustrasjon: Sundt Arkitekter) Figur 23: Illustrasjon av BF04 (illustrasjon: Sundt Arkitekter) Bygg Figur 24: Illustrasjon av BB01 (illustrasjon: Sundt Arkitekter) Bygg Figur 25: Illustrasjon av BK01 (illustrasjon: Sundt Arkitekter) Bygg Figur 26 Snittanvisning og to snitt flere ligger vedlagt Figur 27 Eksisterende bebyggelse sett fra sjøsiden. Pilen viser hva en kan se av eksisterende bolig i Nesbakken Figur 28 Utsnitt av ny illustrasjon fra Side 3 Der ikke annet er nevnt er alle bilder tatt av Ard arealplan as. Vedlegg 1: Plankart Vedlegg 2: Planbestemmelser Vedlegg 3: Varslingsdokumenter Vedlegg 4: Merknader Vedlegg 5: Illustrasjoner Vedlegg 6: Sol og skyggeanalyse Vedlegg 7: Eksisterende bygg innenfor BF04. Vedlegg 8: Lengde og breddeprofiler på Nesbakken og Nesveien

4 1 SAMMENDRAG Reguleringsplanen er utarbeidet på vegne av Sundt arkitekter av Ard arealplan as. Formålet med planen er å legge til rette for boligbygging med tilhørende infrastruktur. Det planlagt totalt 15 boenheter bestående av frittliggende boliger og lavblokkbebyggelse i 2 etg. Byggene som er planlagt har tatt utgangspunkt i eksisterende arkitektonisk bebyggelse innenfor planområdet og videreført dette utrykket. Eksisterende bygg er av typen funkishus og vil gå fra å være en enebolig til å bli en tomannsbolig. Side 4 Planområdet ligger innenfor Danmarksneset grunnkrets på Tertnes i Åsane bydel i Bergen kommune. Adressen er Nesbakken 10 og 12. Området er på ca. 13,3 daa og omfatter gnr/bnr 186/136,517, 158 m.fl. Landskapet på Danmarksneset er åpent, men småkupert. Selve planområdet ligger noe lavere enn veien Nesbakken. Det noe ulendt med bergknauser og forsenkninger. Høydedraget sørøst for planområdet vil gi skygge om morgenen. Ellers er det gode solforhold. Planområdet er for det meste uregulert. Selve veien er regulert i gjeldende plan : Åsane. Tertnes. Vegregulering av Nesveien. I kommuneplanen ligger området inne som byggeområde. Området er preget av spredd småhusbebyggelse av svært ulik type, og ble hovedsakelig ble bygd ut på tallet. Her finner en alt fra kataloghus til de mer fantasifulle egne uttrykk. Ny bebyggelse innenfor BB01 er lagt i en v-form for å tilpasses terreng i den opprinnelig øvre delen av planområdet for å unngå å ta utsikt fra naboer. Det nye planområdet i den utvidede vestlige delen blir liggende så lavt at sol og sikt ikke blir noe problem i forhold til naboene rundt. I tillegg er byggene innenfor BB01 og BK01 terrassert i begge retninger for å gi et åpnet preg. Se illustrasjoner. Planforslaget legger ikke opp til noen større utvidelse av veien Nesbakken. Det er lagt inn en møteplass i svingen noe som vil komme alle beboerne i området tilgode. I tillegg er planområdet utvidet i 2013 for å ta med snuplassen ved enden av Bekkjarvikveien. Her blir det tilrettelagt med fortau til busskur. Planforslaget legger opp til gode parkeringsløsninger. Parkering løses hovedsakelig med parkeringsgarasje under bakkenivå. I tillegg foreslås det å etablere carporter. 2 NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Åsane Gårdsnavn (adresse i sentrum) Nesbakken 10 og 12, Tertnes Gårdsnr./bruksnr. 186/126,136,517, 158,1320 m.fl. Gjeldende planstatus (regulerings- /kommune(del)pl.) Uregulert Forslagstiller Kota Eiendom As Grunneier (sentrale) Kota Eiendom As 186/158 og 517, Nesbakken 10 & 12 Terje Endal gnr 186/136, Nesbakken 26 Hestness Thorolf gnr 187/318 (ingen adresse) Plankonsulent Ard arealplan as (tidl. Plan Vest Bergen as) Sundt Arkitekter Ny plans hovedformål Planområdets størrelse i daa Antall nye boliger/nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyde o.l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningspliktig (j/n) Bolig 13,3 daa 15 enheter Veitilkomst, grønt drag N N Kunngjøring oppstart, dato , og Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte holdt (j/n) N

5 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 BAKGRUNN Planen er utarbeidet av Ard arealplan as (tidl. Plan Vest Bergen As) i samarbeid med Sundt Arkitekter på oppdrag fra Kota Eiendom As. Det ble opprinnelig søkt om oppføring av to nybygg med henholdsvis 3 og 5 boenheter, samt oppdeling av eksisterende enebolig til tomannsbolig i I det opprinnelige prosjektet som ble omsøkt som rene byggesaker ble de to nybyggene avslått med hjemmel i plankravet, mens det ble gitt rammetillatelse for ombygging av den eksisterende eneboligen. Byggesøknadene fra 2007 omfattet kun gnr 186 bnr 158 og 517. Side 5 Planforslag ble første gang innsendt i 2010 og med de tilbakemeldingene som framkom der fra Bergen kommune valgte en å utvide planområdet noe for å få til bedre løsninger for området. 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET Intensjonen med planforslaget er å legge til rette for 15 boenheter fordelt på 6 bygninger på Danmarksneset i Åsane bydel. 4 PLANPROSESSEN 4.1 VARSLING Oppstartsmøte ble avholdt med Bergen kommune den Oppstart av planarbeidet ble varslet i Bergens Tidende den Offentlige og kommunale myndigheter, naboer og grunneiere ble varslet direkte på samme tid. Varslingsfristen ble satt til Plangrensen er endret i nordøst i Bekkjarvikveien for å tilfredsstille krav til frisikt. Figur 1: Varselkart fra første varslingsrunde i februar 2010.

6 Side 6 Figur 2 Varselkartet ved utviding av planområdet i november Det ble avholdt underveismøte med Bergen kommune den Her kom det en del innspill som omhandlet veitilkomst til området, grønne interesser, VA og strøkkarakter. Som et ledd i etterarbeidet ble det gjennomført en ny befaring i området og en fant grunn til å utvide planområdet for å finne bedre løsninger for planområdet. Det ble derfor gjennomført ny varslingsrunde i november Det har også vært kontakt med Bergen brannvesen på ettersommeren 2010 om stigningen på veien. Brannvesenet har ingen innvendinger til veiens beskaffenhet i dag i forhold til stigning og atkomst for stor lastebil. Det ble lagt vekt på å varsle alle naboer som kan bli berørt i forbindelse med tilkomster til planområdet. I forbindelse med planarbeidet etter offentlig ettersyn og merknadene som der kom inn ble det avholdt merknadsmøte/undervegsmøte mellom partene den Her kom en fram til at snuplassen burde tas med inn i planen for å imøtekomme ønske om utbedring av de trafikale forholdene på stedet. Ny varslingsrunde ble derfor gjennomført Nytt varslingskart ble utarbeidet der busslommen og vegen ned til den ble tatt med. Alle berørte naboer og offentlige instanser ble varslet med frist til

7 Side 7 Figur 3 Varslingskart til varsling i jan MERKNADER I FORBINDELSE MED ALLE VARSLINGSRUNDER Det kom inn totalt 11 merknader i forbindelse med planstart i februar av disse var fra offentlige instanser og 3 var private. Det kom inn ytterligere 3 merknader i forbindelse med varling om utvidet plangrense. Alle fra offentlige instanser som også hadde uttalt seg også i første runde. Ingen har noe vesentlig nye innspill. I siste varslingsrunde i 2013 med utvidelsen som inkluderer busslommen kom det inn 7 merknader. To av dem fra naboer. Merknadene totalt sett fordelt på fokusområde dreier seg om: Veiforhold i området med problemstillinger knyttet til disse Grønne korridorer Infrastruktur i området ellers En samlet oversikt over merknader fra begge varslingsrunder med kommentarer fra planlegger finnes under punkt MØTEVIRKSOMHET Det ble avholdt oppstartsmøte med Bergen kommune Det ble avholdt underveismøte med Bergen kommune Etter offentlig høring som varte fra ble det avholdt merknadsmøte den Det ble avholdt nytt merknadsmøte/undervegsmøte mellom partene den Det har vært kontakt med Bergen brannvesen i forhold til avklaring om veiforholdene i området. Bergen Brannvesen har vært på befaring på den aktuelle adresse. Veien har en mindre strekning med noe høy stigning. Veien er rett og har tilstrekkelig brede. Bergen Brannvesen har vurdert at det er tilstrekkelig tilkomst til det aktuelle planområdet. Det har vært avholdt møter med VA-etaten for å komme fram til beste løsning for området. Det har også vært kontakt med Bergen brannvesen for å finne beste plassering for brannhydrant. Når det gjelder medvirkning ble det avholdt møte av beboerne i området i 8. mars Det var ikke ønsket at plankonsulent, arkitekt eller utbygger deltok i møtet.

8 5 GJELDENDE PLANSTATUS 5.1 FYLKES(DEL)PLAN I fylkesplanen for Hordaland ( ) blir det vektlagt at utbygging i storbyregionen skal være energi- og arealøkonomisk langs de sentrale transportkorridorene og knutepunktene. Side 8 Fylkesplanen for Hordaland vektlegger fortetting framfor utbygging av nye boligområder. Fylkesplanen vektlegger samtidig at grønnstruktur knyttet til sentrumsområder, boligområder, skoler og barnehager må sikres i planleggingen. For Bergensregionen sier fylkesplanen blant annet at nye boligområder ikke skal planlegges før potensialer for fortetting innenfor eksisterende byggesoner og i gang-/sykkelavstand fra kommunesenter/bydelssenter er vurdert. Nye boligområder skal lokaliseres med god tilknytning til hovedtrassene for kollektivnettet og/eller i nærheten av senter og knutepunkt. Boligområdene skal lokaliseres nær skole, barnehage og servicefunksjoner og har gode leke- og oppholdsareal. 5.2 KOMMUNEPLAN/KOMMUNDEDELPLAN Planområdet er definert som nåværende byggeområde i kommuneplan for Bergen Planområdet Figur 4 Utnitt av gjeldende kommuneplan. Planområdet markert med rød sirkel (Kilde: Bergen kommune) 5.3 REGULERINGSPLANER Planområdet er hovedsakelig uregulert. Den nordlige delen av planområdet inngår i den eldre reguleringsplanen : Åsane. Tertnes, som er en vegregulering av Nesveien. Planen ble vedtatt Reguleringsplanen er imidlertid ikke iverksatt. Det er flere reguleringsplaner i området, se figur 5.

9 : Åsane. Tertnes. Kvernevik. Gnr 186 Bnr : Åsane. Tertnesveien- Morvikveien m.m : Åsane. Haukedal- Morvik Felt C 1 Side : Åsane. Gnr 187 Bnr 26. Haukedal. Tjuvadalen : Åsane. Tertnes Langåsen : Åsane. Tertnes. Vegregulering av Nesveien : Åsane. Tertnes Bekkjarvikveien Figur 5: Utsnitt som viser planområdets lokalisering i forhold til andre reguleringsplaner i området. Planområdet er merket med rødt (kilde: bergenskart.no). Figur 6 Vedtatt plan for området. Plan: Åsane. Tertnes. Veiregulering av Nesveien. (kilde: bergenskart)

10 5.4 EVENTUELLE TEMAPLANER Skolebruksplan for Bergen Trafikksikkerhetsplan for Bergen Tilgjengelighetsmeldingen (2005) Sykkelstrategi, Bergen Prinsipper for fortetting (2006). 5.5 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER De rikspolitiske retningslinjene for barn og planlegging (T-1/95) har som mål og sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Det skal sikrest at oppvekstmiljøet har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid samsvarer med eksisterende kunnskap om barn og unge sine behov. I 1989 ble det gjennomført to viktige reformer for barn og unges interesser i forhold til samfunnsplanlegging. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen ble gitt ved Kgl.res. av 1. september Hensynet til barn og unge ble tatt inn i plan- og bygningslovens (pbl) formålsparagraf ( 1-1). En skal ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde, og som er i bruk eller er egnet for lek, skaffe fullverdig erstatning. (Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek medfører forringelse av arealer som kan nyttes av barn). De rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93) har som mål at transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikktrygghet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Nasjonal transportplan - Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal sykkelstrategi for er et av grunnlagsdokumentene for rullering av NTP , og er en videreføring av Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal sykkelstrategi har bl.a. som mål å gjøre det attraktivt å sykle for alle og at sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser. I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles - 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen. De nasjonale målene er fulgt opp i Bergensprogrammet. Universell utforming T-1468 B/E Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Ellers gjelder Stortingsmeldinger knyttet til planfaget. Side 10

11 6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 6.1 LOKALISERING Planområdet ligger innenfor Danmarksneset grunnkrets på Tertnes i Åsane bydel, se figur 7. Tertnes er et boligområde sørvest i Åsane bydel i Bergen og består av grunnkretsene Tertnes, Danmarksnes og Kvernevikstemma. Danmarksneset har ca 1280 innbyggere. Side 11 Planområdet Figur 7: Lokalisering av planområdet (kilde: gislink.no). 6.2 AVGRENSING Planområdet omfatter eiendommene 186/126,318,136,517, 158 og 1320 samt den private veien Nesbakken nordover til og med rundkjøringen i Bekkjarvikveien ved busstoppet. Avgrensningen ble gjort i samråd med Bergen kommune. 6.3 TILSTØTENDE AREALS BRUK/STATUS Tilstøtende areals bruk er definert som byggeområde i gjeldende kommuneplan for Bergen. 6.4 EKSISTERENDE BEBYGGELSE Innenfor planområdet ligger det en tomannsbolig og et bolighus fra rundt og en trafostasjon. Planområdet er ellers ubebygd. Planområdet ligger i et boligfelt med småhusbebyggelse fra tallet og avgrenses av boliger i alle retninger, se figur 8. Bebyggelsen i området er svært variert og en rekke av boligene er påbygd de senere år, noe som gir et variert resultat både i uttrykk og størrelse.

12 Side 12 Figur 8 Arkitektur i området (foto: Casper Hestness). Figur 8 viser bebyggelsen i nærområdet fra sjøsiden. Ny planlagt bebyggelse vil ligge der rød pil er plassert. Figur 9: Skråfoto over planområdet (kilde: gulesider.no).

13 6.5 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Planområdet ligger på Danmarksneset i Byfjorden. Landskapet på Danmarksneset er åpnet, men småkupert. Selve planområdet ligger noe lavere enn veien Nesbakken. Det noe ulendt med bergknauser og forsenkninger. Bergryggen nord i planområdet ligger omtrent 34 m.o.h. Planområdet har god utsikt mot Byfjorden. 6.6 SOLFORHOLD Høydedraget sørøst for planområdet vil gi skygge om morgenen. Ellers er det gode solforhold. Side VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Store deler av planområdet er ubebygd og mye av arealet har vært hagearealet til boligen som befinner seg innenfor planområdet, som nå er svært tilvokst. Her finnes blant annet furu, bjørk, gran, rododendron, kristtorn, gullregn og eføy. Nord i planområdet er det en forsenkning med vanntilsig. Figur 10 Vegetasjonen i planområdet Figur 11 Danmarksneset sett fra nordvest (foto: C.Hestness) Figur 11 viser med rød pil hvor en kan komme ned ved å bruke tenkt sti gjennom planområdet.

14 Side 14 1 Figur 12: Illustrasjonene ovenfor viser topografi og solforhold i de sentrale deler av planområdet hvor det er planlagt bebyggelse. Den øverste illustrasjonen nr 1 viser solforhold ved vårjevndøgn kl. 15:00. Den nederste illustrasjonen nr 2 viser solforhold ved høstjevndøgn klokken 15:00. (Illustrasjon Ard arealplan as) 6.8 GRØNNE INTERESSER Det var ikke observert spor etter barns lek innenfor det opprinnelige planområdet, men innenfor det utvidede planområdet står disse restene av en lekehytte. Se figur 13. Denne lekehytten bærer preg av å ikke ha vært i bruk på lang tid. Ei heller er det trakk eller andre synlige nye spor etter barns bruk i dette området. 2

15 Side 15 Figur 13: Lekehytte sør i planområdet. Figur 14: Utsnitt av kart som viser viktige grøntområder i Bergen kommune. Planområdet ligger ved en såkalt grønn korridor (kilde: Overordnet grønnstruktur, temakart til kommunens arealdel ). Figur 14 viser at planområdet ligger ved det som er tenkt som etablerings av en grønn korridor (vurdert som behov). En grønn korridor er ment å forbinde boligområder med friområde og strandsone. I realiteten er området merket med gult i figur 14 lite tilgjengelig og dermed lite attraktivt i dag. Pga topografien og allerede etablert veisystem i området i dag, oppsøker de som i dag vil til strandsonen området merket med blått (se fig 16). Her i området merket med blått er det mulig å gå på svabergene gjennom å benytte Nesbakken og en vil kunne komme seg ned til sjøen uten store problemer. Barn som vokser opp i området har forbud mot å gå til området avmerket med gult i figur 15 og 16 nettopp pga. av de bratte svabergene. Planområdet ligger der den grønne korridoren er tenkt lagt for å binde sammen veisystemet og strandsonen.

16 Innenfor planområdet er området preget av store høydeforskjeller. Det er komplisert å bevege seg fra Nesbakken til Nesveien gjennom planområdet til den andre siden pga. disse høydeforskjellene. Det påstås fra Bergen kommune sin side at det er en opptråkket eksisterende sti mellom disse to områdene. Det stemmer ikke, og det avvises at det er mulig å etablere en slik forbindelse. Årsaken til det er blandingen av bratt terreng, gjerder og at en slik sti vil føre til innsyn for etablert bebyggelse da traseen for denne gangstien må gå langs en åskam over gnr/bnr 186/136. Slik som området er i dag, oppleves området som lite tilgjengelig av dem som bor i nærheten. Området markert med gult oppleves som mindre interessant pga. de bratte svabergene og det smale områder uten vegetasjon som det er mulig å bevege seg i. Selv å fiske med stang fra svabergene på denne siden av Danmarksneset vil være vanskelig pga. all vegetasjonen. I figur15 kan en se hvor en kan komme ned til strandsonen fra eksisterende stisystem gjennom området mellom Nesveien og standsonen. Side 16 Med utvidet planområde er det mindre interessant å lage til en sti gjennom planområdet (det er ikke observert noen rest av sti der i dag). Denne vil i så fall måtte gå langs eiendomsgrensen til gnr/bnr 136 og 517 noe som ville innebære at stien ville gå langs et høydedrag med full innsikt til hagen til bnr 136. Å komme seg fra dette høydedraget og ned til gnr 318 vil være vanskelig. Selve strandsonen vil være tilgjengelig som i dag etter regulering. Figur 15 Strandsonen i vest (foto: C.Hestness) 6.9 KULTURMINNE Figur 16 Strandsone i bruk i dag med blått (Kilde: Bergenskart) Det finnes ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet (askeladden.ra.no), heller ingen SEFRAK-registrerte bygninger (kart.ivest.no). Eksisterende bolig innenfor planområdet er tegnet av arkitektene Myklebust og Simonnæs. Huset sto ferdig i 1960 og er et typisk funkishus fra den tiden.

17 Side 17 Figur 17 Utsnitt fra de opprinnelige arkitekttegningene. Huset tas vare på og blir opprustet til dagens standard. For billeddokumentasjon av bygget innvendig og utvendig. Se eget vedlegg. Her finner en også kopier av de gamle hustegningene VEG OG TRAFIKKFORHOLD Tilkomst til den øvre delen av planområdet er via fylkesveg 241 Bekkjarvikveien og videre på den private vegen Nesbakken, se figur 18. Fartsgrensen på fylkesveien er 50 km/t og denne har en ÅTD mål til Fartsgrensen på den private veien er 30 km/t. Her foreligger det ellers ingen trafikkdata.

18 Nesveien blir tilkomst for den nedre delen av planområdet i sørvest. Denne veien har også lav standard og er bratt. Skoleveien til Tertnes skole er av variabel kvalitet bl.a fordi den er utbedret svært stykkevis og delt. Pga kvaliteten på veien har Bekkjarvikveien delvis en fartsgrense på 30 km i timen. Veistandarden i området gjør at barna har tilbud om skolebuss selv om avstanden til skolen ikke tilsier et slikt tilbud noe mange foreldre/barn benytter seg av. Side 18 Figur 18: Veg og trafikkforhold ved planområdet (kilde: vegvesen.no). Nesbakken og Nesveien er blindveier og gir tilkomst til ca 54 boliger til sammen. Veiene er smale og mangler fortau. Det er heller ikke gang- og sykkelveg langs deler av Bekkjarvikveien. Det er dårlig sikt i krysset mellom Nesbakken og Bekkjarvikveien, se figur 21. Figur 20 Nesveien sett fra nord mot sørøst. Figur 19 Nesveien sett fra sør mot nordvest.

19 Side Figur 21: Vegforhold ved planområdet. 1: Nesbakken forbi planområdet tatt mot NØ 2: Nesbakken forbi planområdet mot SV 3: Krysset mellom Nesbakken og Bekkjarvikveien 4: Avkjørsel fra Nesbakken til Bekkjarvikveien 6.11 STØY Området er ikke utsatt for støy OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/KOLLEKTIVDEKNING Det er kort avstand til bussholdeplasser i rundkjøringen i Bekkjarvikveien, se figur 18. Rute 16 Nipedalen har hyppige avganger til og fra Bergen sentrum. Denne kjører også innom Åsane terminal. Noen av avgangene er også ekspressruter. Den østlige delen av Bekkjarvikveien er foreslått som bydelsrute i Sykkelstrategi for Bergen kommune (høringsutkast 25.mai 2009). Bydelsruten knytter seg på forslaget til hovedruten gjennom Åsane som går videre mot Bergen sentrum VANN OG AVLØP Det er kommunalt vann og avløp i området. Planområdet ligger innenfor Byfjorden avløpsrensesone og Jordalsvatnets vannforsyningssone ENERGI BKK skal bygge fjernvarmeanlegg i Åsane, men per dags dato ligger ikke planområdet innenfor konsesjonsgrensen. I planbestemmelsene til Bergen kommune står det at i byggeområder utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme og i byggeprosjekter som ikke tilknytes fjernvarme skal lavenergi- og passivhusløsninger vurderes. Det skal også tas hensyn til energibruk ved plassering og utforming av byggeområdet, og til bruk av alternative fornybare energikilder. Energibruken i bygninger kan påvirkes av ulike stedsbundne betingelser som landskapstype, lokalt klima og eksisterende bygninger. Lokalklimatiske forhold som sol, vind og kuldegroper påvirker energibruken i bygninger med prosent, og dette må man ta hensyn til. I Miljøverndepartementet sin veileder for klima og luftmiljø i areal- og bebyggelsesplanlegging (T-926) opereres det med fem ulike overordnede landskapstyper som gir ulike betingelser for planlegging og bygging. Landskapet ved planområdet kan beskrives som et åpent småkupert landskap. Her er det lav horisont og uregelmessig, men liten solavskjerming. Dette kan gi gode

20 muligheter for utnyttelse av solenergi. Enkelte partier kan være sterkt værutsatte, mens lokale koller og terrengrygger kan gi noe levirkning. Vindavskjerming gjennom bygninger og andre elementer kan være nødvendig. Samtidig gjør dagens praksis i forhold til isolasjon og tetthet at lokale vindforhold ikke har så mye å si for energibehovet. Denne landskapstypen kan gi mulighet for problemer med luftstagnasjon og fuktighet i lavereliggende områder PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Barnehage I følge byrådssak Rullering av tiltaksplan for full barnehagedekning 1, 2, 3 alle får bli med! ser det ut til at Åsane er en av bydelene der barnehagebehovet er noe lavere enn antall innbyggere skulle tilsi. Samlet sett har Åsane tilstrekkelig barnehagekapasitet til å dekke behovet. De private barnehagene Grønskjeret og Tertitten ligger ved Tertnes barneskole. Det ligger flere barnehager lenger østover i Åsane. Side 20 Skole I følge skolebruksplanen for vil barneskolene i Åsane samlet ha god nok kapasitet til å ta imot det forventede elevtallet i årene fremover. Noen skoler får mer press enn andre. Planområdet ligger innenfor Tertnes barneskoles skolekrets som har noe ledig kapasitet. Tertnes skole vil trolig få en økning utover i perioden, men mest på slutten mot Tertnes skole har også et tilfredsstillende areal i forhold til arealnormen. Skolen ligger om lag 1,1 kilometer unna planområdet. Bekkjarvikveien brukes som skolevei. Veien mangler fortau fram til krysset ved Storevarden hvor det er opparbeidet gang- og sykkelveg med rekkverk fram til krysset ved Kipo. Videre er det fortau fram til Tertnes skole. De fleste ungdomsskolene i Åsane er relativt godt utnyttet og en del av dem er noe arealknappe. Planområdet ligger innenfor Åstveit ungdomsskole skolekrins og den ligger ca 2,6 kilometer unna planområdet. Det legges opp til en sammenslåing av flere av ungdomsskolene i Åsane bydel og fylle opp ledig kapasitet på Åstveit ungdomsskole. Det er en rekke idrettstilbud som ligger i tilknytning til Åstveit ungdomsskole, blant annet kunstgressbaner med løpebane for friidrett, idrettshall med svømmebasseng (Skolebruksplan for Bergen ). Service Det er dagligvarebutikker, frisør, blomsterbutikker på Tertnes. Det er ca 5 kilometer til Åsane senter hvor det flere større varehus og et bredt spekter av private og offentlige tjenester. Annet Det er en rekke idrettstilbud ved Åstveit ungdomsskole. Grønskjeret friluftsområde ligger omtrent 1 kilometer unna planområdet RISIKO Radon Radonmålinger viser tilfredsstillende verdier i planområdet og på skoler og barnehager i området (kilde: Radonkartlegging for Midt-Hordaland 1998). Vind I følge kartlegging av ekstremvind i Bergen 2006, er planområdet utsatt for 40m/s ekstremvind. Høyspent Planområdet grenser til en transformatorstasjon og det er høyspentledninger i planområdet PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Ingen kjente. 7 UTREDNING I HHT. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Ikke aktuelt.

21 8 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1 INNLEDNING Planforslaget som her foreligger har fra starten av planleggingen av området, tatt utgangspunkt i eksisterende bebyggelse og strøkkarakteren i området generelt og spesielt eksisterende bygg innenfor bnr 517. Det er to eksisterende bygg innenfor det nå utvidede planområdet, men kun huset på bnr 517 skal videreutvikles gjennom dette planforslaget. Dette huset beholder samme volum og høyder som i dag. Huset på bnr 136 skjer det ingen endring med utover at selve tomten blir delt opp med mulighet for å bygge et mindre hus sørvest for bnr 136. Det eksisterende bygget på bnr 517 er at av de første som ble bygget her ute på neset. Selve bygget er mer utførlig omtalt under punktene som omhandler kulturminner og nå i egen rapport Eksisterende bygg innenfor BF04. Områdets karakter er ivaretatt da det planlagte nybygget på bnr 158 med sin arkitektoniske utforming skal føye seg inn og bli en del av stedets karakter. Her har en tatt utgangspunkt i huset på bnr 517 og latt det uttrykket som en finner her, videreføres i det planlagte nybygget på bnr 158. Bl.a. vil nybygget (som blir liggende innenfor BB01) sett fra sjøsiden kun oppleves som to separate bygg. Sammenbindingen vil ligge så lavt i terrenget at denne kun vil kunne sees fra de nærmeste naboene vest for det planlagte nybygget. Nybyggene innenfor BK01 og BB01 er begge terrassert i begge retninger noe som gir et åpnet preg. Se illustrasjoner. Vegetasjonen som bevares i området ellers, mellom tomtene, vil også føre til at helhetsinntrykket brytes opp. For nybygget har en tatt hensyn til luft mellom enhetene, sol og utsiktsforhold, og innsyn for ny og eksisterende bebyggelse. Alle disse forhold mener vi er tilfredsstillende ivaretatt av arkitekt og planforslag. Det er i siste planforslag lagt inn en gangsti langs området BK01fra f_ua01 til f_gn01 for å binde sammen øvre og nedre del av planområdet. Nærområdet bærer preg av trinnvis utbygging over mange år. Det kan se ut til at en nå har kommet til en fase der eksisterende hus i området blir videreutviklet til villaer av varierende størrelse og med ulike varierte uttrykk. Fra sjøsiden kan en se villaer med fantasifulle utrykk trone i landskapet. Se bilder fig 8 tidligere i planbeskrivelsen som eksempler på variasjonen i ny arkitektur i nærområdet. Strøkkarakteren er i beste fall pluralistisk. Det er planlagt to tomannsboliger på tomt bnr 318. Disse nybyggene vil ligge lavere enn eksisterende bebyggelse og planlagt ny bebyggelse. Det er forskjellig utregning for BB01, BK01 t.o.m BF04 og BF01/BF02 når det gjelder uteopphold og lekeareal. Vi har endret fra %BYA til %BRA i For BF01 og BF02 blir det parkering på egen grunn. Side 21 Figur 22: Utsnitt av plankartet.

22 8.2 REGULERINGSFORMÅL Formål Areal Totalt areal Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse - frittliggende BF01 1,06 daa BF02 2,17 daa BF04 0,64 daa Boligbebyggelse - konsentrert BK01 1,06 daa Boligbebyggelse - blokkbebyggelse BB01 1,05 daa Øvrige kommunalteknisk anlegg f_øk ,11 daa Område for uteopphold f_ua01 0,22 daa Lek f_lek01 0,29 daa 6,74 daa Samferdsel og teknisk infrastruktur Kjøreveg o_kv01-kv12 3,35 daa Fortau f_ft ,37 daa Gangveg f_g ,15 daa Annen veggrunn grøntareal f_avg ,71 daa Annen veggrunn teknisk areal o_avt01 0,04 daa Parkeringsplasser f_pp01 0,10 daa 5,73 daa Grønnstruktur Naturområde GN01 0,83 daa 0,83 daa Hensynssoner Frisiktsone ved veg H140 Totalt 13,295 13,3 daa Side BYGGEFORMÅL Byggeformål Reguleringsformål Boliger med tilhørende infrastruktur Areal 6,74 daa Antall boenheter 15 boenheter Byggehøyde for BF01, BF02 og BF04 6 meter gesimshøyde Byggehøyde for BK01 og BB01 9 meter gesimshøyde %BYA % %BRA % Parkeringsplasser 18 parkeringsplasser 8.4 BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse - frittliggende BF01 er ubebygd område med plass for to tomannsboliger. BF02 er eksisterende enebolig på gnr/bnr 186/136. Her skjer det ingen endring utover at det åpnes opp for at det kan bygges en bolig sørvest for eksisterende bolig. BF04 er den eksisterende boligen som ligger sentralt innenfor planområdet. Denne skal bygges om til en tomannsbolig bygg 2. BF03, BF05 og BF06 er del av frisiktsoner. Boligbebyggelse konsentrert BK01 er en del av ubebygd område med plass til tre enheter bygg 1. Boligbebyggelse - blokkbebyggelse Den planlagte lavblokkbebyggelsen BB01 ligger nord i planområdet bygg 3. Her er det planlagt 5 boenheter fordelt på 2 hus. Totalt sett åpnes det opp for 15 nye boenheter innenfor planområdet. Hus %BRA BRA %BYA BF m² 20 BF m² 20 BF m² 45 BK m² 42 BB m² 65 I alt= 3300 m²

23 Total % BRA: 3300 m² Totalt areal: 6540 m² (ikke med veigrunn) %BRA : 3300 m² x = 50,45 % 50 % m² Utregningen viser at % BRA er innenfor gjeldende kommuneplan. Ny kommuneplan gir fra 60 % til 200 % BRA innenfor byggeområde. Side 23 Øvrig kommunalteknisk anlegg Det er satt av eksisterende felles plass til post, f_øk01 ved krysset til Nesbakken. Det er satt av eksisterende felles plass til post, f_øk02 ved rundkjøringen ved Bekkjarvikvegen. Den eksisterende nettstasjonen i planområdet er avsatt som f_øk03 ved BB01. Det er satt av felles plass til boss, f_øk04, øst for BF LEK/UTEOPPHOLDSAREAL Uteoppholdsarealet innenfor planområdet er felles for BK01, BF04 og BB01 og er på 0,22 daa. f_lek01 er felles for BF04, BK01 og BB01. Den ligger solvendt til ved BB01 og er på 0,29 daa. Fra BK01 vil en få tilkomst til lekeplassen gjennom f_ua01 og det er lagt inn gangveg f_g01 fra BB01 og ned til f_lek01. I tillegg er det lagt inn gangveg fra GN01 til f_ua01 for å binde nedre og øvre del av planområde sammen. Gangvegen vil også gjøre det lettere for evt. barn i BF01 å komme seg til f_lek01. Lekeplassen er skjermet for trafikk, støy og forurensing. f_ua01 utgjør 0,22 daa. 0,29 daa + 0,22 daa = 0,51 daa eller 510 m². Samlet utgjør f_lek01 og f_ua01 0,51 daa eller 510 m², og er nok til å tilfredsstille kravene til Bergen kommune. Minste uteoppholdsareal pr. boenhet etter gammel kommuneplan skal være: min 25 m² felles areal for lavblokkbebyggelse. For BB01 og BK01 er det 10 x 25 m²= 250m². Jf. planbestemmelsene punkt til min 50 m² felles areal for annen type bebyggelse (enebolig/rekkehus). For BF04 er det 2 x 50 m²= 100 m² Totalt er det behov for 350 m² - i planen har en 510 m² - noe som tilsier at en har tilstrekkelig uteoppholdsareal etter gjeldende kommuneplan. BF01 må sees for seg selv. BF01 må oppfattes som eneboliger i hht gjeldende KPA punkt m² x 4 stk= 200 m² for privat areal. For felles areal er kravet 50 m² areal pr boenhet. 50 m² x 4 = 200 m². 200 m² m² = 400 m² til sammen. Dette er dekket på egen tomt. Innenfor BF02 finner en en eksisterende enebolig og planen gir rom for å bygge en enebolig til.

24 BYGG 3 Side 24 BYGG 2 BYGG 1 Figur 23: Solforhold for lekeplass den 21.mars klokken 15:00. UA01 og LEK01 er markert med rødt over illustrasjonen. Omtrentlig plassering. (Illustrasjon Ard arealplan as). Figur 24 Illustrasjon som viser uteområdene (illustrasjon: Sundt Arkitekter). 8.6 PARKERING/GARASJER For BK01 og BF04 løses parkering med carport innenfor arealformålet bebyggelse og anlegg. For BK01 kan det etableres 2 carporter med plass til 5 parkeringsplasser til sammen. For BF04 kan det etableres 1 carport med plass til 2 parkeringsplasser. For BB01 løses parkering hovedsakelig med det tidligere omtale garasjeanlegg for bolig under BB01. Her er det satt av 9 parkeringsplasser. Det er satt av 2 parkeringsplasser, f_pp01, til gjesteparkering øst for BB01.

25 Parkering for sykkel skal løses innenfor reguleringsformålet bebyggelse og anlegg. Det er også satt av plass til sykkelparkering innenfor garasjeanlegget. 8.7 TRAFIKKAREAL Kjøreveg o_kv01 er den offentlige fylkesveien 241 Bekkjarvikveien. f_kv02 er felles veg Nesbakken. f_kv02 gir tilkomst til planområdet. f_kv03 er felles og gir tilkomst til f_pp01, BB01, og parkeringsskjeller. KV04 er privat og gir tilkomst til BF04. f_kv05 tar av fra f_kv02. f_kv05 er felles og gir tilkomst til boliger på gnr/bnr 186/326, 659, 331, 1198, 690, 691, 692, 704, 403, 415. KV06 er privat og gir tilkomst til gnr/bnr 186/330. KV07 er privat og gir tilkomst til ny tomt i BF02. f_kv08 er felles vei Nesveien som går fra Bekkjarvikvegen og ned forbi planområdet og videre til gnr/bnr 186/159,340,1024 og f_kv09 er felles og gir tilkomst til BF01. f_kv10 er felles og gir tilkomst til Nesveien og boligene knyttet til denne vegen i gnr/bnr 186/122, 125, 177, 237, 313, 315, 337, 338, 339, 360,378, 381,482, 561, 594, 595, 1111 og o_kv11 er offentlig kommunal veg og gir tilkomst til vegen Kvernevika. KV12 er privat og gir tilkomst til gnr/bnr 186/156. Side 25 Planforslaget legger ikke opp til etablering av fortau langsmed Nesbakken og Nesveien. Fortau o_ft01 og o_ft02 er fortau langs etter Bekkjarvikvegen o_kv01 ned til snuplassen. Fortau o_ft01 har fått en bredde på 2 m, mens fortau o_ft02 har fått en bredde på 3,5 m. En følger her eiendomsgrensene slik at fortau blir liggende på kommunal grunn. Gangveg Gangveg f_g01 og f_g02 er gangveger innen opprinnelig plangrense. Gangveg f_g01 går langs etter BB01. Gangveg f_g02 går langs etter BK01. Annen veggrunn teknisk Annen veggrunn teknisk er areal i rundkjøring ved enden av Bekkjarvikvegen. Annen veggrunn grøntareal Annen veggrunn grøntareal er areal som tas med når en følger eiendomsgrensene. For eiendommene bnr. 120 og 122 blir arealet liggende på kommunal grunn også etter etablering av fortau. Se varslingsbrev fra 2013 side 4 for ytterligere forklaring av de valg som er tatt. o_avg01 - o_avg03 og o_avg15 - o_avg17 er areal langs etter Bekkjarvikvegen. f_avg04 f_avg13 er areal langs etter Nesbakken. f_avg14 er areal langs Nesveien. Parkeringsplass Parkeringsplass f_pp01 er bakkeparkering med gjesteparkering. 8.8 HENSYNSSONER Frisiktsone ved veg Det er lagt inn frisiktsoner (H140) ved alle vegkryss. 8.9 STØYTILTAK Ikke aktuelt AVFALLSHÅNDTERING/MILJØSTASJON Det vil være felles avfallshåndtering for planområdet BK01, BF04 og BB01. Denne er avsatt som f_øk04 ved BK01 for BK01. For BB01 er det avsatt område ved BB01 - f_øk03. f_øk03 er også den eksisterende nettstasjonen i området. BF04 fortsetter med samme løsning som i dag RISIKO Se egen ROS-analyse under punkt 9.14.

26 9 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9.1 OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK Fylkesplanen for Hordaland vektlegger fortetting framfor utbygging av nye boligområder, og det vektlegges tilknytning til eksisterende kollektivakser og knutepunkter. Det presiseres i tillegg viktigheten av å sikre grønnstruktur i tilknytning til sentrumsområder, boligområder, skoler og barnehager. Side 26 Planområdet er definert som byggeområde i kommuneplan for Bergen Planforslaget kan ses i tråd med kommuneplanen og dens bestemmelser. 9.2 EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER Planområdet er hovedsakelig uregulert. Vegkrysset nord i planområdet er innlemmet i en eldre reguleringsplan som ble vedtatt i Reguleringsplanen er imidlertid ikke iverksatt. Med godkjenning av herværende plan: vil dette medføre enda en hindring for etablering av veiplanen plan nr Allerede i dag er det mange hindre for realisering av planen ved allerede etablerte tiltak som hus og veger som må flyttes eller legges om for å kunne realisere veiplanen. Noe annet er at det er lite interessant ut fra dagens ønsker og syn for vegløsninger å legge en ny veg såpass langt nede ved strandsonen også med tanke på tilgjengelighet til sjø. Det kan også se ut til at den ønskede grønne korridoren ville bli sterkt berørt av en slik vegutbygging. Bergen kommune prioriterer sikkerhet langs kommunale veger noe disse to vegene ikke gir. Summen av disse forhold burde tilsi at planen sett med dagens syn ikke vil bli realisert. Når det gjelder snumuligheter på disse vegene så snur den enkelte på sin tomt de skal ikke lenger enn det. 9.3 ESTETIKK Den planlagte bebyggelsen ligger i et etablert boligområde med småhusbebyggelse og er tilpasset områdets bygningsskala. Arkitekturen er tenkt å være stram og lettleselig. Måten arkitekturene er løst på vil gi omgivelsene inntrykk at det her er snakk om eneboliger. Figur 25: Illustrasjon av BF04 (illustrasjon: Sundt Arkitekter) Bygg 2.

27 Side 27 Figur 26: Illustrasjon av BB01 (illustrasjon: Sundt Arkitekter) Bygg 3. Figur 27: Illustrasjon av BK01 (illustrasjon: Sundt Arkitekter) Bygg 1.

28 9.4 UNIVERSELL UTFORMING Planforslaget legger til rette for universell utforming og planen skal være i samsvar med kravene i TEK KONSEKVENSER FOR NABOER Planforslaget medfører en utbygging av et delvis ubebygd område og at det blir flere mennesker i nabolaget. En nedbygging vil nødvendigvis medføre noe siktendring for naboer, men det er tatt hensyn til at nye bygg ikke skal være høyere enn dagens bygg. Planområdet ligger lavere enn tilgrensende bebyggelse i øst. For nabo i Nesbakken 5 blir det noe mindre sikt i vestlig retning. Nord for i planområdet går det en bergrygg som skjermer naboer på gnr 186/185, 643 fra den planlagte lavblokkbebyggelsen BB01. Taket på BB01vil ligge på kote+36,7. Bergryggens høyeste punkt er på kote+34. BB01 er plassert i en V-form. Dette er gjort for å bevare formen til det naturlige dalsøkket og ivareta utsikten for naboer i øst. Eneboliger som grenser til planområdet i øst ligger hovedsakelig høyere i terrenget enn den planlagte bebyggelsen. BF04 er det eksisterende bygget og vil ikke få endret høyde. BF04 ligger på +40,8. Taket på den konsentrerte småhusbebyggelsen BK01 ligger på kote+40,7. Side 28 Ny bebyggelse vil medføre at det blir økt innsyn til naboer i vest og sør sammenlignet med dagens forhold. Dette kan løses med beplanting. I et boligfelt må man likevel regne med innsyn til en viss grad. Figur 28 Snittanvisning og to snitt flere ligger vedlagt. 9.6 FJERNVIRKNING BYGG 1 Fotoet under viser hvor eksisterende bebyggelse ligger og hvor mye som sees fra sjøsiden. Nybygget på gnr/bnr 186/158 vil bli liggende til venstre for eksisterende bygg. Nybygget vil bli liggende noe to meter lavere enn eksisterende bygg. I tillegg vil det nye bygget arkitektonisk framstå som to separate deler noe som gjør at det nye bygget ikke vil oppfattes som et massivt bygg.

29 Side 29 Figur 29 Eksisterende bebyggelse sett fra sjøsiden. Pilen viser hva en kan se av eksisterende bolig i Nesbakken TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD Planforslaget legger ikke opp til en utvidelse av Nesbakken eller Nesveien. Det er lagt inn en møteplass i svingen øst for BB01. Denne møteplassen vil komme alle beboerne i området til gode. I tillegg er det lagt inn fortau langs etter Bekkjarvikvegen fram til busslommen ved vegens slutt. Planforslaget legger opp til gode parkeringsløsninger. Parkering for BB01 løses hovedsakelig med parkeringsgarasje under bakkenivå. I tillegg foreslås det å etablere carporter for BK01 og BF04. Det eksisterer et eget veilag for Nesbakken og Nesveien. Dette veilaget har bl.a oppgaven med å organisere brøyting, strøing og salting. Resultatet er at det er minimalt med biler som ikke kommer seg opp eller ned bakken vintersdagen. Etter avtale parkeres det hos venner, bekjente eller ved snuplassen ved Bekkjarvikveien. Alle er enige om at bakken til enhver tid skal være fri for ferdsel av utrykningskjøretøy og f.eks BIR sine biler. Her er link til nettsiden: 9.8 KULTURMINNE Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, heller ingen SEFRAK-registrerte bygninger. Planforslaget får dermed ingen konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Eksisterende bolig innenfor planområdet er tegnet av arkitektene Myklebust og Simonæs. Huset sto ferdig i 1960 og er et typisk funkishus fra den tiden. Huset rehabiliteres og tas vare på. Se utsnitt av opprinnelige arkitekttegninger under punkt FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDE, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET Planforslaget medfører nedbygging av et ubebygd område og større trær og annen verdifull vegetasjon skal søkes bevart. Alle terrenginngrep skal skje skånsomt, jf. planbestemmelsene PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD I Åsane bydel bor det i gjennomsnitt 2,5 personer (ssb.no) i hver boenhet. Med 15 boenheter vil det altså statistisk sett bo 38 mennesker i de planlagte boenhetene. På grunnlag av befolkningstall for Bergen kommune i 2009 hentet fra SSB vil ca 3 av disse være fra 1-4 år, ca 2 vil være 5 år, ca 4 vil være mellom 6-12 år og ca 2 vil være mellom år 1. En regner med at dette ikke vil skape kapasitetsproblemer i forhold til barnehage og skole, men det legges uansett inn som et rekkefølgekrav i bestemmelse at både barnehage- og skoledekningen skal være tilfredsstillende før det gis brukstillatelse. 1 I 2009 var innbyggertallet i Bergen kommune var mellom 1-4 år, var 5 år, var mellom 6-12 år og var mellom

30 9.11 KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER Planforslaget får ingen økonomiske konsekvenser næringsinteresser JURIDISKE/ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Planforslaget får ingen konsekvenser for kommunen INFRASTRUKTUR Ny bebyggelse vil tilknyttes kommunalt VA-nett. Det skal utarbeides VA-rammeplan som skal godkjennes før planforslaget kan endelig godkjennes. Side RISIKO OG SÅRBARHET Bakgrunn I tilknyting til reguleringsplanarbeidet er det utført en analyse av risiko og sårbarhetsforhold. ROS-analysen bygger på foreliggende kunnskap om planområdet og arealbruken der. Metode Analysen er gjennomført i forhold til rundskriv Gs-1/01 fra DSB NS 5814:2008. Analysen er basert på foreliggende planforslag med tilhørende illustrasjoner og løsninger som der er gitt. Mulige uønskede hendelser som kan påvirke planområdets funksjon som boligområde og oppholdsplass, er vurderte jf. vedlagt sjekkliste. Forhold som er vurdert til ikke å være relevante er ikke merket i sjekklisten. Vurdering av fare for uønskede konsekvenser er delt i: Grad av fare Markering av grad Kommentar Svært sannsynlig (4) Kan skje regelmessig Sannsynlig (3) Kan skje av og til Lite sannsynlig (2) Kan skje Usannsynlig (1) Hendelser er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner Vurdering av konsekvens for uønskede hendelser er delt i: Grad av konsekvens Kommentar 1. Ubetydelig 1 Ingen person eller miljøskader 2. Mindre alvorlig 2 Få/små personskader eller miljøskader 3. Alvorlig 3 Person eller miljøskader som krever behandling 4. Svært alvorlig 4 Personskader som medfører død eller varige mèn, - Langvarige miljøskader. Beskrivelse av tiltaket/situasjon: UØNSKEDE HENDELSER, KONSEKVENSER OG TILTAK Mulige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i samme tabell. Hendelser/situasjon Natur og miljøforhold Ras/Skred/flom/grunn 1. Masseras/Skred 2. Snø/isras 3. Flomras 4. Elveflom 5. Tidevassflom 6. Radongass Vær og vindeksponering 7. Vindutsatte områder 8. Nedbørutsatte områder Natur og kulturområde 9. Sårbar flora 10. Sårbar fauna/fisk 11. Verneområde 12. Vassdragsområde 13. Fornminne 14. Kulturminne/miljø 15. Område for idrett/lek 16. Park, rekreasjonsområde 17. Vannomr. For friluftsliv Menneskeskapte forhold 18. Veg, bru knutepunkt 19. Havn, kaianlegg Konsekvens for planen Konsekvens av planen Sanns. Kons. Risiko Kommentar/tiltak X 1 2 X 1 2 Radon i bolig skal en alltid være obs på og foreta målinger og evt tiltak. Ikke et kjent problem her. Det går en bekk nord i planområdet. Denne må holdes åpen og rensket for avfall for å unngå at den går over sine bredder ved ekstremvær. Kan medføre materielle skade om en ikke vedlikeholder bekken og denne går over sine bredder.

31 20. Sykehus/-hjem, kirke 21. Brann/politi/SF X 2 3 Brann kan forekomme. Tiltak: Ny bebyggelse må sikres med påkrevd sikringsutstyr. 22. Forsyning kraft, vann 23. Tilfluktsrom Forurensningskilder 24. Industri 25. Bolig/fritid 26. Landbruk 27. Akutt forurensing 28. Støv og støy; industri 29. Støv og støy: trafikk 30. Støy 31. Støy andre kilder 32. Forurensning i sjø 33. Forurenset grunn 34. Elforsyning Andre farlige/spesielle områder/forhold 35. Industriområde 36. Høgspentlinje 37. Risikofylt industri med mer (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) 38. Avfallsbehandling 39. Oljekatastrofeområde 40. Spesielle forhold ved utbygging gjennomføring Transport 41. Ulykker med farlig gods 42. Vær/føre avgrenser til gange til området 43. Ulykker i avkjørsler X 2 2 Smal veg Kan forekomme 44. Ulykke med gående X 2 2 Smal veg Kan forekomme /syklende 45. Andre ulykkespunkt X 2 2 Smal veg Kan forekomme Side 31 Risikoen av hendelsene er her framstilt i Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Fare: 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Lite sannsynlig 43,44, Usannsynlig 6, 12 Hendelser i rødt felt: Hendelser i gult felt: Hendelser i grønne felt: Tiltak nødvendig Tiltak skal vurderes ut i fra kostnad i henhold til nytte Billige tiltak bør gjennomføres

32 10 MERKNADER Det ble varslet planoppstart i to omganger i Andre gang fordi en ønsket å utvide planområdet. I første runde kom det inn 11 merknader der tre av dem var fra ulike naboer. I andre runde kom det inn seks merknader der en var fra en nabo. Merknader fra runde to er markert med lys grå farge i oppsettet under. Undervegs i prosessen har en kommet fram til at det burde tilrettelegges med fortau langs Bekkarvikvegen fram til busslommen ved rundkjøringen Bekkjarvikvegen. Denne utvidelsen ble varslet i januar 2013, og det kom det inn åtte merknader i varslingsrunde tre der to av dem var fra naboer. Merknader fra runde tre er markert med mørk grå farge i oppsettet under. Side SAMLEDE MERKNADER Nr. Avsender Dato Offentlige instanser 1. Statens vegvesen Brev og Hordaland Fylkeskommune Kultur- og idrettsavdelinga Brev og Fylkesmannen i Hordaland Brev Bergen kommune VA-etaten Brev og Bergen kommune Brannvesen Brev , og Bergen kommune Grønn etat Brev , og Bergen kommune Samferdselsetaten E-post og Bergen kommune Byantikvaren Brev og BIR Brev Politiet Brev Private 11. Odd Terje Systad E-post Margit og Harry Løland Brev Asbjørn Sørensen Faks Torill Nergaard Brev Anders Åsheim E-post Pål M. og Tone H. Hjulstad E-post A. Statens vegvesen i brev av Statens vegvesen opplyser om vegforholdene i området. Planområdet omfatter krysset med Fv241 Bekkjarvikveien og Statens vegvesen forutsetter at krysset blir regulert i henhold til de geometriske kravene i håndbok 017 fra Vegdirektoratet. Planleggers svar til brev av : Håndbok 017 vil ligge til grunn for alle vegreguleringer B. Statens vegvesen i brev av : Vegvesenet har ingen merknader til utvidet planområde. Planleggers svar til brev av : Merknaden tas til etterretning. 2. A. Hordaland fylkeskommune Kultur- og idrettsavdelinga i brev av Hordaland fylkeskommune viser til de regionale retningslinjene i Fylkesdelplan for kulturminner i Hordaland der det står at dokumentasjon av kulturminne og kulturmiljø skal gjøres på et tidlig stadium i all arealplanlegging. Fylkeskommunen ber om at kulturminner innenfor planområdet blir omtalt, verneverdien blir vurdert og blir tatt hensyn til videre i planarbeidet. Fylkeskommunen har ikke kjennskap til automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Eventuelle funn har mest sannsynlig blitt borte i forbindelse med tidligere utbygginger. Planleggers svar til brev av : Merknaden tas til etterretning. 2.1 B. Hordaland fylkeskommune Kultur- og idrettsavdelinga i brev av

33 Ved utviding av planområdet kjem planen bort i meir urørt areal. Det kan viser seg at det er behov for ei synfaring. Planleggers svar til brev av : Merknaden tas til etterretning. 3. Fylkesmannen i Hordaland Miljøvernavdelinga i e-post av Miljøvernavdelinga har ingen særlige merknader til planarbeidet på dette tidspunktet, men viser til våre nettsider for nærmere informasjon om statlige mål og retningslinjer ved områdeplanlegging. Side 33 Planleggers svar: Merknaden tas til etterretning. 4. A: Bergen kommune VA-etaten i brev av : VA-etaten informerer om offentlig vannforsyning og avløpssituasjonen i planområdet. Det er ikke etablert kommunalt overvannsledningsnett i området. VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Det må inn i reguleringsbestemmelsene at det stilles krav til godkjent VA-plan før det gis rammetillatelse/tillatelse til tiltak for enkelte tiltak innenfor reguleringsplanen. Rammeplanen bør fastlegge hovedledningsnettet for vannforsyning og avløpsføring og gi føringer for brannslukking og overvannsløsninger. Nybygg i planområdet må påregne og få tilknytningsrett til kommunalt va-nett fra VA-etaten. For ny bebyggelse skal maks avstand til slukkevannsuttak være 200 meter, målt langs kjørbar veg. Vannledning fram til slukkevannsuttak skal overtas av kommunen v/va-etaten. Det er ikke etablert overvannsledninger i området. Overvannshåndtering på løses ved lokal overvannshåndtering. VA-etaten ber om at det blir tatt med i reguleringsbestemmelsene at overvannshåndteringen skal løses i hht VA-norm for Bergen kommune. Ved etablering av fordrøyningsmagasin etc. er det viktig at det blir satt av areal til dette formålet i reguleringsplanen. Det er viktig at man fordrøyer vannet og ikke øker flomfaren. Eksisterende vannveier bør holdes åpne og ikke legges i rør. Før tilknytningsrett til kommunalt vann- og avløpsnett kan gis, må det dokumenteres at tiltakshaver har sikret seg nødvendige rettigheter/erklæringer for ledningsgrunn over annen manns eiendom, og for tilknytning og vedlikehold av private fellesledninger. Det er krav om slamavskiller siden avløpet går til kommunalt slipp. 4.1 B. Bergen kommune - VA-etaten i brev av Tidligere uttalelser opprettholdes og med utvidelsen gjør VA-etaten oppmerksom på at det ligger kommunale ledninger med tilhørende anlegg langs veg og over busslomme som det må tas hensyn til. Planleggers svar: Det er utarbeidet en oppdatert VA-rammeplan som er sendt inn til behandling i I rekkefølgebestemmelser er det stilt krav til at det skal foreligge godkjent VA-rammeplan før det gis rammetillatelse til tiltak. Det er levert fire forskjellige alternativ til løsning for området. Kommunale ledninger i området skal tas hensyn til. 5. A: Bergen kommune brannvesen i brev av En forutsetter at byggverkene utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr har brukbar tilgjengelighet til og i byggverkene. Brannvesenet har plassbehov ved tilkjørsel og oppstilling for brannvesenets kjøretøy på brannsted. Adkomstforholdene skal ligge til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Planleggers svar: De overnevnte hensyn vil ivaretas i planforslaget. Det vil etableres en brannhydrant i Nesbakken. 5.1 B: Bergen kommune brannvesen i brev av Brannvesenet viser til det samme som i brev av Planleggers svar: Se svar over. 5.2 C: Bergen kommune brannvesen i brev av

34 Brannvesenet viser til det samme som i tidligere brev. Planleggers svar: Se svar over. 6. A. Bergen kommune Grønn etat i brev av Bergen kommune opplyser at Nesbakken gjennom planområdet er vist som en strekning der det er behov for en grønn korridor. Videre er det vist behov for en tilknytning ut til sjøen og strandområdene i nord. En grønn korridor er ment å forbinde boligområder med friområder, strandsone og byfjell. Side 34 Neset nordvest for planområdet har verdi for allmennheten og det vil være viktig å ivareta en god offentlig tilkomst ut dit. I løpet av planprosessen må dette utredes, slik at en god trasé for allmenn tilkomst settes av gjennom planområdet. Nærområdet er bygget ut med eneboliger og det kan synes som om det her er lite felles uteoppholdsarealer tilgjengelig. Det bør vurderes om i planprosessen om hvorvidt det er behov for slike arealer i nærområdet. Den småskala utbyggingsformen som er etablert her bør òg gjenspeiles når planområdet eventuelt skal bygges ut. Uteoppholdsarealer og lekeplasser må utformes i henhold til kommuneplanens bestemmelser. Planleggers svar til brev av : Planforslaget legger ikke opp til at Nesbakken og ferdsel langs veien endres. Nesbakken er for øvrig en privat veg og Samferdselsetaten ønsker at den skal beholde sin status. Det er gode uteoppholdsarealer nær sjøen både i nordvest, sørvest og sørøst. Den planlagte bebyggelsen er tilpasset områdets bygningsskala. Uteoppholdsarealer og lekeplass skal utformes i henhold til kommuneplanens bestemmelser. 6.1 B. Bergen kommune Grønn etat i brev av Området ved Nesbakken er vist med en strekning der det er behov for en grønn korridor for en tilknytning til sjøen og strandsonen i nord. Neset nordvest for planområdet ble i forrige kommuneplan vist som friområde og et tidligere forslag om boligbygging i dette ble avvist med bakgrunn i dette. Neset inngår nå i byggeområdet, men er beskyttet mot utbygging, ved at det ligger innenfor den funksjonelle strandsonen. Neset har verdi for allmennheten og det vil være viktig å ivareta en god offentlig tilkomst ut dit. I løpet av planprosessen må dette utredes slik at en god trase for tilkomst sikres. Grønn etat gjør oppmerksom på at eiendommen kan ha verdi som uteareal hvor barn har mulighet til å utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Det bør undersøkes om areal blir brukt til dette formål, eller kan ha særlig verdi for barn i framtiden. Planleggers svar til brev av : Gjennom ny befaring med den følge at en ønsket å utvide plangrensen ble det gjennomført undersøkelser av mulige løsninger for tilkomst til friområdet og ikke minst bruken av området i dag i forhold til barns interesser. I samme befaring ble det tatt kontakt med naboer til planområdet for å få informasjon om bruken av området. Erfaringsmessig blir friområdet sør får Nesbakken benyttet av dem som bor i området. Se informasjon under punkt 6.8 med tilhørende illustrasjoner. Store høydeforskjeller i området satt av til grønn korridor gjør det vanskelig å få til et gangvegsystem i området. 6.2 C. Bergen kommune Grønn etat i brev av Grønn etat ser det som positivt at forholdene for myke trafikanter tenkes forbedres med fortau. Eksisterende vegetasjon langs veien må i størst mulig grad tas vare på. Planleggers svar til brev av : Planlegger ser ingen grunn til å fjerne mer vegetasjon enn det som må til i forhold til utviding av vegen. 7. A:Bergen kommune Samferdselsetaten i e-post av Det er ingen kommunale veier innenfor eller tilgrensende til planområdet. Videre arbeid faller dermed utenfor Samferdselsetatens forvaltningsområde. Samferdselsetaten forutsetter at Nesbakken i det videre planarbeidet vil fortsatt beholde sin status som privat veg. Dersom det planlegges offentlig kommunal veg i området skal ombygging eller oppgradering av vegnett følge Vegnorm for Bergen kommune og Statens vegvesens håndbok 017.

35 Planleggers svar: Nesbakken vil beholde sin status som privat veg. 7.1 B: Bergen kommune Samferdselsetaten i brev av Det er ingen kommunale veger innenfor planområdet og en anser ikke at noen av dem vil bli det heller. Planleggers svar: Uttalelsen tas til etterretning. Side A: Byantikvaren i brev av Byantikvaren påpeker at Nesbakken 12 som ligger innenfor planområdet kan inneha arkitektoniske kvaliteter, og ber om at bygningen blir vurdert i forhold til kulturminner i planen. De ser ikke at det er en konflikt her i forhold til innsendt planmateriell. Planleggers svar: Det legges ved scannede kopier av originaltegningene av bygget i tillegg til at vi legger ved fotos fra bygget slik det framstår i dag både utvendig og innvendig. Materiellet er satt sammen i en felles rapport kalt Eksisterende bygg innenfor BF04 i planen for Nesbakken 10 & 12. Bygget vil videreføres og rustes opp til dagens standard. 8.1 B: Byantikvaren i brev av Byantikvaren har tidligere påpekt at det finnes kulturminneinteresser i planområdet i Nesbakken 12. De gjør oppmerksom på at SEFRAK registeret ikke er utfyllende og at tiltakshaver må gjøre en registrering på grunnlag av tidstypisk arkitektur og ikke alder. Planleggers svar: Se svar over til merknad 8 A. 9. BIR i brev av BIR informerer om at planarbeidene og plankart skal ha en egen beskrivelse, med kartreferanse, for avfallshåndtering for planområdet. Frittliggende bolig utenfor planområdet skal være en del av planprosessen. Avfallsplanen legger til rette fot universell utforming for kunden, ved etablering av avfallsløsninger og hentested. BIR skal godkjenne lokalisering, arealbeskrivelse og universell utforming av hentested. Avfallsområdet/hentestedet skal lokaliseres utenfor eller i kanten av boligområdet. Arealkrav avklares nærmere med BIR i planprosessen. Hentested skal omfatte restavfall, plast og papir og skal være felles for flere boliger. Miste arealbehov for nedgravd container er 15 m 2. Vurdering av etablering av returpunkt skal være en del av planprosessen. Hentested skal ligge ved kjørbar vei, åpen for allmenn ferdsel, være lett tilgjengelig for tømmebil, ha et plan og fast underlag i bakkenivå og ha tilstrekkelig areal. Adkomstveg må dimensjoneres for lastebil etter vegnormalen. Bruk av privat veg krever skriftlig tillatelse mellom BIR og veieier. BIR ber om at krav til avfallshåndtering innarbeides i rekkefølgebestemmelsene. Planleggers svar: Det vil etableres felles avfallshåndtering for BK01, BB01 og BF04 øst for BF04. Hentestasjonen er plassert utenfor boligområdet ved kjørbar veg slik at den er lett tilgjengelig for BIR. 10. Politiet i brev av Politiet ønsker å være med i planleggingen av utbyggingen i området. Planleggers svar: Uttalelsen tas til etterretning. 11. Odd Terje Systad i e-post av På vegne Odd Johan Systad i Bekkeveien 1, ønsker Odd Terje Systad å fremme en klage på at planforslaget legger opp til at svingen fra Bekkjarvikveien opp i Nesbakken legges på en slik måte at den bryter grensene til Nesbakken 1(gnr/bnr 186/367). Systad ønsker at tiltakshaver reviderer planene slik at alle nåværende grenser overholdes. Planleggers svar: Vedtatt plan for området Plan: legger beslag på et mye større område enn det planforslaget som en her ønsker å fremme gjør. Det betyr at foreliggende planforslag vil innbære mindre inngrep på

36 Systad sin tomt enn det den opprinnelige godkjente planen gir rom for. Håndbok 017 setter føringer for hvordan veier og kryss skal utformes etter vegloven og det er dette arbeidet som ligger til grunn for de valg som planen fremmer. Et evt. inngrep gjelder for etablering av siktsoner for å gjøre avkjørsel tryggere. 12. Margit og Harry Løland i brev av Margit og Harry Løland bor i Nesbakken 14 (gnr/bnr 186/326). De lurer på hvor høy den nye bebyggelsen kommer til å bli da de frykter at den vil fjerne utsikten deres til Byfjorden. Side 36 De uttrykker også sin bekymring ovenfor vegforholdene i området. Nesbakken er veldig smal og det er ikke plass til at to biler passerer hverandre, det er heller ingen snuplass eller møteplass som avlaster. Om vinteren blir Nesbakken glatt og til dels uframkommelig. Det går mange skolebarn langs Bekkjarvikveien og det er ikke fortau her. Det er heller ikke fortau langs Nesbakken. Med 10 nye boenheter vil dette medføre en betydelig trafikkøkning i området. o Hvordan vil utbygger løse de trafikale problemene som vil oppstå? o Hvor skal parkeringsplassene være? o Hvilke tiltak skal gjøres for å ta hensyn til fotgjengere som daglig ferdes i området? Beboere i Nesbakken benytter badeplassen som ligger i umiddelbar nærhet nederst i bakken. Det er noen hus som har kloakkutslipp her. o Hvor planlegger man å føre kloakken fra de nye boenhetene hen? o Ved bygging av 10 boenheter kommer Nesbakken innbyggertall til å øke, hvor skal vanntilførsel plasseres? De understreker at deres eiendom kommer til å synke i verdi på grunn av de store endringene i området. De ber utbygger ta hensyn til at Nesbakken har vært et fredelig strøk uten støyende biltrafikk og med nydelig utsikt over Byfjorden. Planleggers svar: Den planlagte bebyggelsen skal harmonere med omkringliggende bebyggelse. Det er fremfor alt BK01 som vil ligge i Lølands synsfelt. Eiendommene 186/517, 158 ligger vesentlig lavere enn tilgrensende bebyggelse i øst. Arkitektskissene viser at de planlagte byggene skal ha flate tak, slik som den eksisterende tomannsboligen i planområdet har. Taket på den konsentrerte småhusbebyggelsen BK01 vil ligge på kote+ 40,7. Lølands enebolig ligger på ca kote+ 42. Høyden på den frittliggende småhusbebyggelsen BF04 vil ikke endres. Taket på den planlagte bebyggelsen BB01 nordøst for Lølands bolig vil ligge på kote+36,7. Den planlagte bebyggelsen vil ikke medføre at Løland mister sin utsikt. Veien er, som det blir påpekt i merknaden, smal og uten fortau. Lav fart og lav trafikkmengde gjør likevel at en har vurdert at det ikke er aktuelt med fortau langs med Nesbakken. Parkering for BB01 vil løses med parkeringsanlegg under bakken. For BK01 og BF04 løses parkering med carport. Planforslaget legger også opp til gjesteparkering slik at biler ikke vil parkere langs Nesbakken. Planforslaget legger opp til etablering av en møteplass i svingen nord for gnr/bnr 186/622, noe som vil komme alle beboerne i området til gode. Ny bebyggelse kan forvente seg å få tilknytningsplikt på kommunalt vann- og avløpsnett. Parallelt med reguleringsplanen skal det utarbeides en VA-rammeplan. 13. Asbjørn Sørensen i faks av Sørensen er opptatt av hvor grensene går i området. Gjerdet som viser grensene for Nesbakken 10 og 12 er satt inn på veggrunnen. Disse kan ikke forandres. Sørensen etterlyser nabovarsel. Planleggers svar: Grensene for tomten vil måles inn før endelig godkjent plan slik at det ikke er tvil om hvor de ligger. Sørensen regnes ikke til de naboene som automatisk skal ha varsling da hans eiendom ikke grenser opp til planområdet. Derfor var han ikke med på varslingslisten. Han er varslet til likts med alle andre i nabolaget gjennom annonse i avisen. 14. Torill Nergaard i brev av Nergaard er redd for en rasering av det nye planområdet med en høy utnyttelse, og håper at stedets egenart blir tatt vare på. En mengde fugler har området som sitt fristed i dag.

37 Eiendommen som har tilknytning til Nesveien må kjøpe seg inn i veien. Det blir ikke mulig å bruke Nesveien som avlastningsveg for den vanskelige trafikksituasjonen som er i Nesbakken. Det er ikke forsvarlig med et økt antall biler i Nesbakken. Det er tett trafikk av myke og harde trafikanter uten at det er etablert fortau. Planleggers svar: For å få plass til ny bebyggelse er det nødvendig å ta ned skog på tomten, men en vil la så mye som er mulig stå igjen. Tomt 186/318 er allerede medeier i laget for Nesveien. Veiene i området må rustes opp i forbindelse med utbygging og avtaler for dette må inngås. Side Anders Åsheim i e-post av Innkjørsel til Nesveien 1 er fra snuplassen og det må sikres gode inn og utkjøringsforhold. Busskur må orienteres slik at det gir minst mulig sjenanse og innsyn. Overflatevann er i dag drenert i åpne grøfter. Ved bygging av fortau vil ikke vannet kunne ledes til grøft og vil ende ved snuplassen i Bekkjarvikvegen. Overvann må håndteres for å unngå denne situasjonen. Furutreet foran Nesbakken 2 er svært vakkert og må tas vare på. Planleggers svar: Innkjørselen til Nesveien 1 skal sikres. Plassering av busskur vil gjøres på beste måte for alle parter og blir et forhold som Statens vegvesen endelig avgjør. Løsninger for utbedring av vei og veisystem vil gjøres gjennom prosjekteringsarbeidet som skal utføres. Her vil en følge de retningslinjer som gjelder. Ved etablering av fortau er håndtering av overvann en av problemstillingene som skal løses. Furutreet ved Nesbakken 2 står i frisiktssoner. En vil søke å ta vare på vegetasjonen i området, men en kan ikke garantere at treet tåler en utbedring av veien/fortauet da inngrep nødvendigvis vil berøre rotsystemet på vegetasjonen. 16. Pål M. og Tone H. Hjulstad i e-post av Hjulstad er i utgangspunktet positiv til utbyggingen og forbedringene av fortau langs skoleveien. De ser også positivt på frisiktssoner ved 186/156. Området ved bussnuplassen har Hjulstad prøvd å få kjøpt tilbake, men syntes den gang prisen var urimelig. Hjulstad ønsker å uttale seg om endelig utformingen av snuplassen siden utbedringen skjer langs deres tomt. De benytter også snuplassen som innkjøring til tomtens sin for båtplass, tilhenger etc. De kan også tenke seg støyskjerm og kan tenke seg en befaring. Planleggers svar: Vi har vært på befaring i området og de problemstillingene dere trekker fram er av et forhold som må diskuteres med Statens vegvesen og Bergen kommune den dagen rundkjøring er aktuell for utbedring. Utvidingen av planområdet er framkommet etter ønske fra Bergen kommune og vedkommer sånn sett ikke vårt reguleringsplanarbeid.

38 11 FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Gjennom planprosessen har en vurdert en rekke forhold innenfor planområdet. En har tatt hensyn til eksisterende bebyggelse og infrastrukturen. Med utvidet planområde til også å omfatte snuplassen med busstopp, har en i planen lagt til rette for fortau ned til busstoppet. Side 38 Arkitekturen som er valgt for de ulike delområdene tar hensyn til at dette er et eneboligområde. Selv om en legger opp til flere boenheter innenfor hvert enkelt bygg vil inntrykket av de nye boligene bli at disse også er eneboliger. Dette kommer blant annet av at det er et eksisterende bygg som i dag er en enebolig som blir delt opp i to innenfor BF04. Videre er utformingen av de nye byggene gjort ut fra inspirasjon fra det opprinnelige bygget innenfor BF04. Byggene innenfor BK01 og BB01 vil i tillegg trappes i begge retninger noe som vil gi et luftig uttrykk. Det vil ikke bli store synlige bygg for omgivelsene. En vil utnytte topografien i området og la naturen spille med prosjektet. Nye illustrasjoner fra 2012 viser godt hvordan de nye byggene vil føye seg inn i landskapet på stedet og ikke framstå som fremmedelementer. Prosjektet vil føre med seg en standardheving på veiene i området, i tillegg til at området får en brannhydrant. 5 boenheter 2 boenheter 3 boenheter Figur 30 Utsnitt av ny illustrasjon fra 2012

Beskrivelse RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Eiendommene Gnr 6 Bnr 42, 59 og 60 Stasjonsveien 21 MED TILLIGGENDE VEIAREALER

Beskrivelse RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Eiendommene Gnr 6 Bnr 42, 59 og 60 Stasjonsveien 21 MED TILLIGGENDE VEIAREALER RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR Eiendommene Gnr 6 Bnr 42, 59 og 60 Stasjonsveien 21 MED TILLIGGENDE VEIAREALER Beskrivelse Sist revidert: 29-04-14 METODE Analysen er gjennomført i hht.

Detaljer

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. Planbeskrivelse for mindre endring 8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. 29.04.2015 Saksnr.

Detaljer

Metode Mulige uønskede hendelser er sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon som boligområde, og hendelser som direkte kan påvirke

Metode Mulige uønskede hendelser er sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon som boligområde, og hendelser som direkte kan påvirke Metode Mulige uønskede hendelser er sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon som boligområde, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av

Detaljer

Beskrivelse RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Eiendommene Gnr 6 Bnr 42, 59 og 60 Stasjonsveien 21 MED TILLIGGENDE VEIAREALER

Beskrivelse RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Eiendommene Gnr 6 Bnr 42, 59 og 60 Stasjonsveien 21 MED TILLIGGENDE VEIAREALER RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR Eiendommene Gnr 6 Bnr 42, 59 og 60 Stasjonsveien 21 MED TILLIGGENDE VEIAREALER Beskrivelse Sist revidert: 08-10-13 METODE Analysen er gjennomført i hht rundskriv

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Reguleringsplan for Skinnstudumpa 15 Dal Butikkeiendom AS RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Spor Arkitekter AS Oslo, april 2014 2 SAMMENDRAG Risiko- og sårbarhetsanalyse er utarbeidet med utgangspunkt i forslag

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyse

Risiko og sårbarhetsanalyse Risiko og sårbarhetsanalyse Plan 1768, Workinnmarka B3-B5, detaljregulering BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Planforslaget omfatter Workinnmarka 3B-5B, og går ut på detaljregulering av området med bakgrunn

Detaljer

DETALJREGULERING FOR Vangslia. i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE -

DETALJREGULERING FOR Vangslia. i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE - DETALJREGULERING FOR Vangslia i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE - Dato:5.3.2014 Revisjonsdato(er): 1 0 Innholdsfortegnelse 0 Innholdsfortegnelse...2 1 Planens bakgrunn og formål...3 1.1 Hvorfor fremmes

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Detaljreguleringsplan for Borgen Vest. Ullensaker kommune BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Hensikten med planen er å legge tilrette for bygging av frittliggende og konsentrert

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR SKOKLEFALD OMSORGSBOLIGER OG DAG-/ AKTIVITETSSENTER GNR./BNR. 2/1487, MFL.

REGULERINGSPLAN FOR SKOKLEFALD OMSORGSBOLIGER OG DAG-/ AKTIVITETSSENTER GNR./BNR. 2/1487, MFL. REGULERINGSPLAN FOR SKOKLEFALD OMSORGSBOLIGER OG DAG-/ AKTIVITETSSENTER GNR./BNR. 2/1487, MFL. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Utarbeidet av: Hjellnes Consult as Postboks 91 Manglerud, 0612 Oslo Dato: 4.mai

Detaljer

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 Gjeldende regleringsplan: PlanID 4240007 Ytrebygda, Kokstadflaten del av gnr 111, bnr 96 Kontorbygg Forslag til endring BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, gnr.

Detaljer

ROS analyse, datert 15.04.2015

ROS analyse, datert 15.04.2015 Emne: Detaljregulering av Søndre del av Jessheim Park Ringvegen/ Trondheimsvegen, GBNR 135/170,m.fl. Ullensaker kommune. Utarbeidet av: Arconsult Ove Bøe AS Prosjektnr: 13030 Søndre del Jessheim Park,

Detaljer

!"#"$%%' #(!)*!+,-#*.*/0#, 1,2/,'' 3!,'4/,!".' *1 5)%/"'%6!(2, #-,.#,-(#,. #7.2!,58 ').! 39:;3<98=>?@>.*..,#-*2 $%664.

!#$%%' #(!)*!+,-#*.*/0#, 1,2/,'' 3!,'4/,!.' *1 5)%/'%6!(2, #-,.#,-(#,. #7.2!,58 ').! 39:;3<98=>?@>.*..,#-*2 $%664. !"#"$%%' #(!)!+,-#./0#, 1,2/,'' 3!,'4/,!".' 1 5)%/"'%6!(2, #-,.#,-(#,. #7.2!,58 ').! 39:;3?@>...,#-2 $%664.,> AB>:9>A:3C!"#$%&'() $+, -.,!& Emne: Regulering av Boligområde Stensetåsen Søndre, GBNR

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE PLAN 8058 DETALJREGULERING FOR OMSORGSBOLIGER PER PERSAVEIEN/JONAS BUDDES VEI, YTTEREN. Rana kommune Dato 03.03.2014 SAMMENDRAG Risiko- og sårbarhetsanalyse er utarbeidet med

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. DETALJREGULERING 443R Trollveien boliger. Beskrivelse. Sist revidert: 25-09-14

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. DETALJREGULERING 443R Trollveien boliger. Beskrivelse. Sist revidert: 25-09-14 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE DETALJREGULERING 443R Trollveien boliger Beskrivelse Sist revidert: 25-09-14 METODE Analysen er gjennomført i hht rundskriv Gs-1/01 fra DSB og med egen sjekkliste. Analysen

Detaljer

Reguleringsplan for Parkveien 4

Reguleringsplan for Parkveien 4 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for Parkveien 4 Konklusjon Etablering av ny boligbebyggelse innenfor planområdet vil medføre økt trafikk i Parkveien 4. Etablering av ny avkjørsel kan skape

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VANGBERG BOLIGOMRÅDE, PLAN 1783. Vedlegg 2 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VANGBERG BOLIGOMRÅDE, PLAN 1783. Vedlegg 2 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE DETALJREGULERINGSPLAN FOR VANGBERG BOLIGOMRÅDE, PLAN 1783 Vedlegg 2 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Planforslaget omfatter nytt boligfelt på Vangberg, plan nr. 1783. Risiko og

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING RUD VEST RØYKEN KOMMUNE

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING RUD VEST RØYKEN KOMMUNE ROS-ANALYSE DETALJREGULERING RUD VEST RØYKEN KOMMUNE Trondheim, 24.01.2013 1 OMRÅDET OG TILTAKET Kort beskrivelse av området og tiltaket Solem Arkitektur AS er engasjert av Trygve Rud til å fremme reguleringsplan

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR LITSLOKHEIA BOLIGOMRÅDE, GNR 93, BNR 1 MFL Metode og forutsetninger Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB. Analysen er basert på foreliggende planforslag.

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Detaljregulering for Jessheim Panorama, BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Planområdet er ca 6,5 dekar og består av gnr/bnr av gnr/bnr 135/205, 206 og 214, samt deler av 135/41,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: 20.08.14 Dato for siste revisjon av planen: 18.07.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning:

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Dato: 12.06.2013 Detaljregulering av Trolltunet og B12 på Kløfta Plan-ID: 0235357 BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Planområdet som er på totalt ca. 48 dekar, ligger like sør for

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Dato: 04.01.2013

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Dato: 04.01.2013 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Dato: 04.01.2013 "Detaljregulering av Leiren utvidelse av barnehage BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Planområdet er på ca 9,3 daa og ligger i Østfold i Halden kommune, vest for

Detaljer

RISIKO - OG SÅRBARHETSANALYSE PANORAMA, GJERDRUM KOMMUNE DE T A L J R E G U L E R I N G FOR KNIPLIA

RISIKO - OG SÅRBARHETSANALYSE PANORAMA, GJERDRUM KOMMUNE DE T A L J R E G U L E R I N G FOR KNIPLIA DE T A L J R E G U L E R I N G FOR KNIPLIA RISIKO - OG SÅRBARHETSANALYSE PANORAMA, GJERDRUM KOMMUNE Forslagstiller: Plan1 AS og Arealtek AS Tiltakshaver: Kniplia Panorama AS Sammendrag Med unntak av punkt

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Daimyo Energi AS VEDLEGG 7 1 Energigjenvinningsanlegg Tromsø Miljøpark RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Oslo, Januar 2014 2 BAKGRUNN Daimyo Energi AS planlegger å bygge et energigjenvinningsanlegg basert på

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Reguleringsplan for Norwegian Outlet, gbnr 27/29, 42 m fl, Vestby kommune BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for en utvidelse av forretningsarealet

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

ROS- ANALYSE TIL DETALJREGULERING FOR MELNES VESTRE, GNR. 83 BNR. 1-3 OG GNR. 90 BNR. 14, FET KOMMUNE

ROS- ANALYSE TIL DETALJREGULERING FOR MELNES VESTRE, GNR. 83 BNR. 1-3 OG GNR. 90 BNR. 14, FET KOMMUNE ROS- ANALYSE TIL DETALJREGULERING FOR MELNES VESTRE, GNR. 83 BNR. 1-3 OG GNR. 90 BNR. 14, FET KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Bakgrunn: I forbindelse med regulering av areal for å sikre fremtidig

Detaljer

ROS-VURDERING VED MELDING OM PLANARBEID DETALJREGULERING FAGERLIÅSEN BOLIGOMRÅDE AGDENES KOMMUNE

ROS-VURDERING VED MELDING OM PLANARBEID DETALJREGULERING FAGERLIÅSEN BOLIGOMRÅDE AGDENES KOMMUNE ROS-VURDERING VED MELDING OM PLANARBEID DETALJREGULERING FAGERLIÅSEN BOLIGOMRÅDE AGDENES KOMMUNE Trondheim, 17.12.2012 1 OMRÅDET OG TILTAKET Kort beskrivelse av området og tiltaket Solem Arkitektur AS

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE VESTBY KOMMUNE VANGTUNET - DETALJREGULERING RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HINDHAMAR AS LANDSKAPSARKITEKTER MNLA 1 METODE Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB 1. Analysen

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Notat om endringer i planmateriell for plannr. 61080000

Notat om endringer i planmateriell for plannr. 61080000 Notat om endringer i planmateriell for plannr. 61080000 Laksevåg, Hilleren, gnr 128 bnr 2 og gnr 129 bnr 16 m.fl. Hilleren maritime næringspark Jf plan- og bygningslovens (pbl) 12-7 Saksnr 200810817 Datert

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013 Sak: Detaljert reguleringsplan for deler av Blakli, gnr 86, bnr. 1, 3, 4 og 6. SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Oppsummerende tabell Virkning Ubetydelig Mindre alvorlig

Detaljer

ASKØY KOMMUNE DETALJREGULERING PLANBESTEMMELSER FOR PLAN 310 NYBORG GNR. 19, DEL AV BNR. 260 M.FL. HANØY jf.plan- og bygningslova (pbl) 12-7

ASKØY KOMMUNE DETALJREGULERING PLANBESTEMMELSER FOR PLAN 310 NYBORG GNR. 19, DEL AV BNR. 260 M.FL. HANØY jf.plan- og bygningslova (pbl) 12-7 ASKØY KOMMUNE DETALJREGULERING PLANBESTEMMELSER FOR PLAN 310 NYBORG GNR. 19, DEL AV BNR. 260 M.FL. HANØY jf.plan- og bygningslova (pbl) 12-7 Nasjonal arealplan-id : 1247_310 Vedtatt : Dato : 10.10.2013

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Det er for Øvre Eikrem vedtatt en områdeplan som er grunnlag for utarbeiding av detaljregulering for

Detaljer

ROS-ANALYSE. DETALJREGULERING AV FOSSLIA, FELT B4, STJØRDAL KOMMUNE.

ROS-ANALYSE. DETALJREGULERING AV FOSSLIA, FELT B4, STJØRDAL KOMMUNE. ROS-ANALYSE. DETALJREGULERING AV FOSSLIA, FELT B4, STJØRDAL KOMMUNE. Trondheim, 15.04.2011 1 OMRÅDET OG TILTAKET Husbyåsen Utbyggingsselskap AS ønsker å bygge ut boligfelten B4a og B4b i området regulert

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE HOLE KOMMUNE DETALJPLAN REGULERINGSENDRING ELSTANGEN BARNEHAGE. PLAN NR. 201403 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. 14.8.2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. BAKGRUNN... 3 2. METODE... 3 3.

Detaljer

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate I tilknytning til arbeidet med reguleringsplanen, er det utført en analyse av risiko og sårbarhet (jf. Plan- og bygningsloven 4-3.)

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko- og sårbarhetsanalyse Plannavn BOTNHÅGEN MASSEUTTAK Plan ID Utført av: M. Schultz Dato / sist rev.: 2014-08-07 Underskrift: 1 BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER. METODE Analysen er gjennomført med bakgrunn

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Hellvik Hus, Søgne Eiendomsutvikling AS. ROS-analyse for Del av konvalldalen, Søgne kommune. Utgave: 1 Dato: 2013-04-08

Hellvik Hus, Søgne Eiendomsutvikling AS. ROS-analyse for Del av konvalldalen, Søgne kommune. Utgave: 1 Dato: 2013-04-08 ROS-analyse for Del av konvalldalen, Søgne kommune Utgave: 1 Dato: 2013-04-08 ROS-analyse for Del av konvalldalen, Søgne kommune 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: ROS-analyse for Del av

Detaljer

OMREGULERING AV TEVLINGVEIEN 4C. Vedlegg 5 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

OMREGULERING AV TEVLINGVEIEN 4C. Vedlegg 5 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE OMREGULERING AV TEVLINGVEIEN 4C Vedlegg 5 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Emne: Omregulering av Tevlingveien 4C. Risiko og Sårbarhetsanalyse. Kommentar: Forfatter: Prosjektnr: Asplan Viak: Jan Martin Ståvi

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST Mal Arendal kommune, sist revidert 10.09.14 Sammendrag Planområdet ligger nordvest for Arendal sentrum, i nærheten av Arendal

Detaljer

Vedlegg 6. ROS-analyse

Vedlegg 6. ROS-analyse Vedlegg 6 ROS-analyse RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR KROKVEIEN 4, HARSTAD Metode og forutsetninger Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB. Analysen er

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE TRØGSTAD KOMMUNE PLAN: Detaljreguleringsplan for barnehage og barneskole på Båstad 28.05.15 BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Planområdet ligger litt syd for tettstedet Båstad

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommuneplanens arealdel 2011-2023

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommuneplanens arealdel 2011-2023 Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommuneplanens arealdel 2011-2023 Samlet ROS-analyse for nye utbyggingstiltak i kommuneplanens arealdel Holtålen kommune 23.03.2011 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE BAKGRUNN I

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Dato: 22.04.2015

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Dato: 22.04.2015 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Dato: 22.04.2015 Detaljregulering for Moreppen Næringspark, Nannestad Plan-ID: 14-12 BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Moreppen Eiendom AS ønsker sørlige del av gbnr 32/1 tilrettelagt

Detaljer

Siv. Ark Finn Kleiva på vegne av Røkenes Gård og gjestehus

Siv. Ark Finn Kleiva på vegne av Røkenes Gård og gjestehus 27.03.15 Detaljregulering Røkenes gård og gjestehus Plannavn: Kommune: Plantype: Forslagsstiller: Analyse utført av: Detaljregulering Røkenes gård og gjestehus Harstad Kommune Detaljregulering Siv. Ark

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FET KOMMUNE Detaljreguleringsplan for Granåsen II 28.08.2014 BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Granåsen II foreslås tilrettelagt til boligbebyggelse i detaljregulering 0202 R0701.

Detaljer

FORELØPIG ROS-VURDERING DETALJREGULERING AV MAGNUS BERRFØTTS VEG 2-4.

FORELØPIG ROS-VURDERING DETALJREGULERING AV MAGNUS BERRFØTTS VEG 2-4. FORELØPIG ROS-VURDERING DETALJREGULERING AV MAGNUS BERRFØTTS VEG 2-4. Trondheim, 10.03.2016 1 OMRÅDET OG TILTAKET Planområdet ligger ca 500m øst for Vallentinlystsenteret og tilhører Strindheim bydel.

Detaljer

Plan-nr. 20120034: Detaljregulering av Skansen Kjøpesenter, fase 2, gnr/bnr 38/51 m.fl.

Plan-nr. 20120034: Detaljregulering av Skansen Kjøpesenter, fase 2, gnr/bnr 38/51 m.fl. Plan-nr. 20120034: Detaljregulering av Skansen Kjøpesenter, fase 2, gnr/bnr 38/51 m.fl. REGULERINGSBESTEMMELSER Kommunens arkivsaksnummer: 12/1218 Planforslag er datert: 12.11.2012 Dato for siste revisjon

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL LOSJEVEGEN 3 OMFATTER 92/24, 92/56, 92/27, 1742/1, 92/45 PLANID 2014007 Planen er vedtatt i Kommunestyret 16.6.15 som sak 46/15 Innenfor reguleringsgrensene er området regulert

Detaljer

RAPPORT. Risiko- og sårbarhetsanalyse. ANKERSKOGEN SVØMMEHALL Omregulering av uteområdet. Oppdragsgiver: Hamar kommune 30.06.2011

RAPPORT. Risiko- og sårbarhetsanalyse. ANKERSKOGEN SVØMMEHALL Omregulering av uteområdet. Oppdragsgiver: Hamar kommune 30.06.2011 RAPPORT Risiko- og sårbarhetsanalyse ANKERSKOGEN SVØMMEHALL Omregulering av uteområdet Oppdragsgiver: Hamar kommune 30.06.2011 Byggeråd AS, Torggata 52, Postboks 32, 3201 HAMAR Org.nr.: 991 324 801 Tlf:

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-analyse) I forbindelse med: Reguleringsplan for eiendom i Kirkerudveien, gnr. 80, bnr. 401, i Askim kommune.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-analyse) I forbindelse med: Reguleringsplan for eiendom i Kirkerudveien, gnr. 80, bnr. 401, i Askim kommune. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-analyse) I forbindelse med: Reguleringsplan for eiendom i Kirkerudveien, gnr. 80, bnr. 401, i Askim kommune. Østre Linje Arkitekter AS Askim juli 2011 BAKGRUNN Hovedmålet

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for: Ny-Paradis/Paradis, felt KB4 jf plan- og bygningslovens (pbl) 12.5

BERGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for: Ny-Paradis/Paradis, felt KB4 jf plan- og bygningslovens (pbl) 12.5 BERGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for: Ny-Paradis/Paradis, felt KB4 jf plan- og bygningslovens (pbl) 12.5 Fana, Gnr. 13, Bnr. 54, 68 m.fl., Ny- Paradis/Paradis, felt KB4, Detaljplan. Nasjonal arealplanid:

Detaljer

DETALJPLAN FOR NYE NORDSTRANDKOLLEN. PLAN-ID 13/1473 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

DETALJPLAN FOR NYE NORDSTRANDKOLLEN. PLAN-ID 13/1473 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE LUNNER KOMMUNE DETALJPLAN FOR NYE NORDSTRANDKOLLEN. PLAN-ID 13/1473 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. 17.3.2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. BAKGRUNN... 3 2. METODE... 4 3. ANALYSE...

Detaljer

Forslag til reguleringsendring for GLOMFJORD-B503 PLANBESKRIVELSE. Planforslag Glomfjord-B503. Meløy kommune

Forslag til reguleringsendring for GLOMFJORD-B503 PLANBESKRIVELSE. Planforslag Glomfjord-B503. Meløy kommune Forslag til reguleringsendring for GLOMFJORD-B503 PLANBESKRIVELSE Planforslag Glomfjord-B503 Meløy kommune INNHOLD 1.0 Innledning 3 1.1 Oppdragsgiver 3 1.2 Eiendomsforhold 3 1.3 Planlegger 3 1.4 Hensikten

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse BOTNHÅGEN MASSEUTTAK. Plannavn. Plan ID. M. Schultz. Utført av: Dato / sist rev.: 2014-08-07 2015-04-29.

Risiko- og sårbarhetsanalyse BOTNHÅGEN MASSEUTTAK. Plannavn. Plan ID. M. Schultz. Utført av: Dato / sist rev.: 2014-08-07 2015-04-29. Risiko- og sårbarhetsanalyse Plannavn BOTNHÅGEN MASSEUTTAK Plan ID Utført av: M. Schultz Dato / sist rev.: 2014-08-07 2015-04-29 Underskrift: 1 BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER. METODE Analysen er gjennomført

Detaljer

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR RAGNAR SCHJØLBERGS VEI NR. 1, 3 OG 5 PLAN ID 1308 PLANBESTEMMELSER

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR RAGNAR SCHJØLBERGS VEI NR. 1, 3 OG 5 PLAN ID 1308 PLANBESTEMMELSER FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR RAGNAR SCHJØLBERGS VEI NR. 1, 3 OG 5 PLAN ID 1308 Dato for siste behandling i PNM komiteen den Vedtatt av bystyret i møte den Under K. Sak nr.

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Øvre Fjellhaugeveien Skaun kommune planid: 201501

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Øvre Fjellhaugeveien Skaun kommune planid: 201501 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR Øvre Fjellhaugeveien Skaun kommune planid: 201501 Sammendrag Planområdet ligger i forlengelse av eksisterende boligfelt i Fjellhaugveien, ca. 1 km vest for

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN 1 Generelt 1.1.1 Disse bestemmelser gjelder for det regulerte området som er vist med reguleringsgrensen på plankartet. 2 Reguleringsformål

Detaljer

Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget

Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget Referanse: 07/426-48 Arkivkode: PLAN 0533-2009-0004 Sakstittel: Reguleringsplan for Solheimstorget Vedtatt av kommunestyret K-sak 60/09,

Detaljer

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Planbeskrivelse Øyvind Amundsgård 02.03.2016 1 1 Bakgrunn Arbeidet med reguleringsplanen er gjennomført av tiltakshaver. Hensikten

Detaljer

PLANBESTEMMELSER 1. GENERELT

PLANBESTEMMELSER 1. GENERELT PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR SVARTLIA, GNR. 40 BNR.76. AREALPLAN - ID: 2014004 Siste behandling i PNM komiteen dato: Vedtatt av Bodø bystyre i møte dato: Under K. Sak nummer: formannskapssekretær

Detaljer

Underlia i Vestfossen Øvre Eiker Kommune

Underlia i Vestfossen Øvre Eiker Kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR Gnr 30 /Bnr 23, 30,104 og 112. Underlia i Vestfossen Øvre Eiker Kommune Dato for siste revisjon av plankartet: 11.04.2014 Dato for siste revisjon av bestemmelsene:

Detaljer

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8.

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Siri Anna Kluck Lottrup L.nr.: 6929/2011 Arkivnr.: 20100004/L12 Saksnr.: 2010/6243 Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 15.01.2015 Reguleringsbestemmelser datert: 15.01.2015 Siste revisjon av reguleringsplan: Siste revisjon av reguleringsbestemmelsene:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS

REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS Cowi AS Hønefoss, 30042008 PLANOMTALE Prosess og medvirkning Planarbeidet ble varslet 050707 Varsel ble sendt offentlige myndigheter, berørte eiendommer

Detaljer

Planbeskrivelse 214-10 SKUTEBERG - REGULERINGSENDRING FOR GNR/BNR 2/7 MFL.

Planbeskrivelse 214-10 SKUTEBERG - REGULERINGSENDRING FOR GNR/BNR 2/7 MFL. Planbeskrivelse 214-10 SKUTEBERG - REGULERINGSENDRING FOR GNR/BNR 2/7 MFL. Arkivsak: 11/2174 Arkivkode: PLANR 214.10 Sakstittel: PLAN NR. 214-10 - REGULERINGSPLAN FOR SKUTEBERG - REGULERINGSENDRING FOR

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn vedlegg 4 Saknr. Arkivkode 12/162-20 PLID 2012 003 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Datert:

Detaljer

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. Tiltakshaver: Zolen og Månen AS. Forslagstiller plan- og planprosess: Solem

Detaljer

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Planstatus... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet Eksisterende forhold... 4 2. BESKRIVELSE

Detaljer

ROS-analyse for Sandnessjøen avlastningssenter. Utgave: 1

ROS-analyse for Sandnessjøen avlastningssenter. Utgave: 1 ROS-analyse for Sandnessjøen avlastningssenter Utgave: 1 Dato: 2011-08-17 ROS-analyse for Sandnessjøen avlastningssenter 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: ROS-analyse for Sandnessjøen avlastningssenter

Detaljer

BESTEMMELSER 0605_328 Detaljregulering for Mosselia

BESTEMMELSER 0605_328 Detaljregulering for Mosselia RINGERIKE KOMMUNE MILJØ- OG AREALFORVALTNING, AREAL- OG BYPLANKONTORET BESTEMMELSER 0605_328 Detaljregulering for Mosselia Utarbeidet av Sivilingeniør Bjørn Leifsen As Bearbeidet av Ringerike kommune,

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Søgne Eiendom AS. Risiko- og sårbarhetsanalyse - Tangvall sentrum, nord. Utgave: A Dato: 2015-09-04

Søgne Eiendom AS. Risiko- og sårbarhetsanalyse - Tangvall sentrum, nord. Utgave: A Dato: 2015-09-04 Risiko- og sårbarhetsanalyse - Tangvall sentrum, nord Utgave: A Dato: 2015-09-04 Risiko- og sårbarhetsanalyse - Tangvall sentrum, nord 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 14/1300-8 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Reguleringsplan for Lønnerhagen 1.gangsbehandling Saksbehandler: Siw Gjøsund Arkiv: MNR M 226 Saksnr.: Utvalg Møtedato 145/14 Plan- og miljøutvalget

Detaljer

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for boligblokk, Agnefestveien 40-48, gnr 168, bnr 87, 90, 92, 97 og 47. Rev 0, 20.09.

Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for boligblokk, Agnefestveien 40-48, gnr 168, bnr 87, 90, 92, 97 og 47. Rev 0, 20.09. Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for boligblokk, Agnefestveien 40-48, gnr 168, bnr 87, 90, 92, 97 og 47. Rev 0, 20.09.14 1.0 Generelle bestemmelser 1.1 Disse bestemmelsene utgjør sammen

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Planbestemmelser Arkivsak: 00/00905 Arkivkode: PLNID 20000002 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Revidert: Oppdatert med mindre endring vedtatt 16.09.15. sak 15/1593 Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

DETALJPLAN FOR SYLLING YSTERI OG BOLSTADGÅRDEN PLAN ID 504-905-05-02 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

DETALJPLAN FOR SYLLING YSTERI OG BOLSTADGÅRDEN PLAN ID 504-905-05-02 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) LIER KOMMUNE DETALJPLAN FOR SYLLING YSTERI OG BOLSTADGÅRDEN PLAN ID 504-905-05-02 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS). 4.12.2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. BAKGRUNN... 3 2. METODE...

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljert reguleringsplan for Halvarp, Porsgrunn kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljert reguleringsplan for Halvarp, Porsgrunn kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljert reguleringsplan for Halvarp, Porsgrunn kommune 1. Generelt Plan- og bygningsloven forutsetter i 4.3 at det blir utarbeidet ROS-analyse for arealplaner som legger

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyse

Risiko og sårbarhetsanalyse Søgne kommune Risiko og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Tangvall S Søgne kommune 1. INNLEDNING Søgne kommune utarbeider en kommunedelplan for Tangvall. Det er krav om konsekvensutredning og ros analyse.

Detaljer

Arendal Eiendomsutvikling AS. ROS-analyse for Nyli gård. Utgave: 2 Dato: 2013-04-29

Arendal Eiendomsutvikling AS. ROS-analyse for Nyli gård. Utgave: 2 Dato: 2013-04-29 ROS-analyse for Nyli gård Utgave: 2 Dato: 2013-04-29 ROS-analyse for Nyli gård 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: ROS-analyse for Nyli gård Utgave/dato: 2 / 2013-04-29 Arkivreferanse: -

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse

Detaljer

Bergen kommune Reguleringsbestemmelser for plannr. 600900000 (pbl 12-7) Planens intensjon. 1 FELLESBESTEMMELSER (pbl 12-7 )

Bergen kommune Reguleringsbestemmelser for plannr. 600900000 (pbl 12-7) Planens intensjon. 1 FELLESBESTEMMELSER (pbl 12-7 ) Bergen kommune Reguleringsbestemmelser for plannr. 600900000 (pbl 12-7) Åsane, Gnr. 202, bnr 6 m.fl. Åsane nærings- og motorsportområde Hovedformål: Næring og idrett (pbl 12.5 nr. 1) Saksnr 200609491 Datert/revidert:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer