NESBAKKEN 10 & 12 GNR/BNR 186/517, 158 m.fl

Transkript

1 Plan Vest Bergen As Domkirkegaten Bergen FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Side 1 NESBAKKEN 10 & 12 GNR/BNR 186/517, 158 m.fl Plannr.: Saksnr.: Sist oppdatert:

2 INNHOLD 1 Sammendrag Nøkkelopplysninger Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn Intensjonen med planforslaget Planprosessen Varsling Merknader i forbindelse med begge varslingsrunder møtevirksomhet Gjeldende planstatus Fylkes(del)plan Kommuneplan/kommundedelplan Reguleringsplaner Eventuelle temaplaner Rikspolitiske retningslinjer Beskrivelse av planområdet Lokalisering Avgrensing Tilstøtende areals bruk/status Eksisterende bebyggelse Topografi/landskapstrekk Solforhold Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Grønne interesser kulturminne Veg og trafikkforhold Støy Offentlig kommunikasjon/kollektivdekning Vann og avløp Energi Privat og offentlig servicetilbud Risiko Privatrettslige bindinger Utredning i hht. forskrift om konsekvensutredninger Beskrivelse av planforslaget Innledning Reguleringsformål Byggeformål Bebyggelse og anlegg Lek/uteoppholdsareal Parkering/garasjer Trafikkareal Hensynssoner Frisiktsone ved veg Støytiltak Avfallshåndtering/miljøstasjon Risiko Konsekvenser av planforslaget Overordnede planer og vedtak Eksisterende reguleringsplaner Estetikk Universell utforming Konsekvenser for naboer fjernvirkning Trafikk- og parkeringsforhold Kulturminne Friluftsaktivitet, naturområde, barn og unges interesser i nærmiljøet Privat og offentlig servicetilbud Konsekvenser for næringsinteresser Juridiske/økonomiske konsekvenser for kommunen Infrastruktur Risiko og sårbarhet Side 2

3 10 Merknader Samlede merknader Forslagsstillers avsluttende kommentar FIGURER: Figur 1: Varselkart fra første og andre varslingsrunde i hhv februar og november Figur 2 Utnitt av gjeldende kommuneplan. Planområdet markert med rød sirkel (Kilde: Bergen kommune)... 9 Figur 3: Utsnitt som viser planområdets lokalisering i forhold til andre reguleringsplaner i området. Planområdet er merket med rødt (kilde: bergenskart.no) Figur 4 Vedtatt plan for området. Plan: Åsane. Tertnes. Veiregulering av Nesveien. (kilde: bergenskart) Figur 5: Lokalisering av planområdet (kilde: gislink.no) Figur 6 Arkitektur i området (foto: Casper Hestness) Figur 7: Skråfoto over planområdet (kilde: gulesider.no) Figur 8 Vegetasjonen i planområdet Figur 9 Danmarksneset sett fra nordvest (foto: C.Hestness) Figur 10: Illustrasjonene ovenfor viser topografi og solforhold i de sentrale deler av planområdet hvor det er planlagt bebyggelse. Den øverste illustrasjonen nr 1 viser solforhold ved vårjevndøgn kl. 15:00. Den nederste illustrasjonen nr 2 viser solforhold ved høstjevndøgn klokken 15:00. (Illustrasjon Plan Vest Bergen) Figur 11: Lekehytte sør i planområdet Figur 12: Utsnitt av kart som viser viktige grøntområder i Bergen kommune. Planområdet ligger ved en såkalt grønn korridor (kilde: Overordnet grønnstruktur, temakart til kommunens arealdel ) Figur 14 Strandsone i bruk i dag med blått Figur 13 Strandsonen i vest (foto: C.Hestness) Figur 15 Utsnitt fra de opprinnelige arkitekttegningene Figur 16: Veg og trafikkforhold ved planområdet (kilde: vegvesen.no) Figur 18 Nesveien sett fra nord mot sørøst Figur 17 Nesveien sett fra sør mot nordvest Figur 19: Vegforhold ved planområdet. 1: Nesbakken forbi planområdet tatt mot NØ 2: Nesbakken forbi planområdet mot SV 3: Krysset mellom Nesbakken og Bekkjarvikveien 4: Avkjørsel fra Nesbakken til Bekkjarvikveien Figur 20: Utsnitt av plankartet Figur 21: Solforhold for lekeplass den 21.mars klokken 15:00. UA1 og LEK1 er markert med rødt over illustrasjonen. Omtrentlig plassering. (Illustrasjon Plan Vest Bergen) Figur 22 Illustrasjon som viser uteområdene (illustrasjon: Sundt Arkitekter) Figur 23: Illustrasjon av BF4 (illustrasjon: Sundt Arkitekter) Figur 24: Illustrasjon av BB1 (illustrasjon: Sundt Arkitekter) Figur 25: Illustrasjon av BK1 (illustrasjon: Sundt Arkitekter) Figur 26 Snittanvisning og to snitt Figur 27 Eksisterende bebyggelse sett fra sjøsiden Side 3 Der ikke annet er nevnt er alle bilder tatt av Plan Vest Bergen As. Vedlegg 1: Plankart Vedlegg 2: Planbestemmelser Vedlegg 3: Varslingsdokumenter Vedlegg 4: Merknader Vedlegg 5: Illustrasjoner Vedlegg 6: Sol og skyggeanalyse Vedlegg 7: Eksisterende bygg innenfor BF4. Vedlegg 8: Lengde og breddeprofiler på Nesbakken og Nesveien

4 1 SAMMENDRAG Reguleringsplanen er utarbeidet på vegne av Sundt arkitekter av Plan Vest Bergen As. Formålet med planen er å legge til rette for boligbygging med tilhørende infrastruktur. Det planlagt totalt 15 boenheter bestående av frittliggende boliger og lavblokkbebyggelse i 2 etg. Byggene som er planlagt har tatt utgangspunkt i eksisterende arkitekturisk bebyggelse innenfor planområdet og videreført dette utrykket. Side 4 Planområdet ligger innenfor Danmarksneset grunnkrets på Tertnes i Åsane bydel i Bergen kommune. Adressen er Nesbakken 10 og 12. Området er på ca. 11,4 daa og omfatter gnr/bnr 186/136,517, 158 m.fl. Landskapet på Danmarksneset er åpent, men småkupert. Selve planområdet ligger noe lavere enn veien Nesbakken. Det noe ulendt med bergknauser og forsenkninger. Høydedraget sørøst for planområdet vil gi skygge om morgenen. Ellers er det gode solforhold. Planområdet er for det meste uregulert. Selve veien er regulert i gjeldende plan : Åsane. Tertnes. Vegregulering av Nesveien. I kommuneplanen ligger området inne som byggeområde. Området er preget av spredd småhusbebyggelse av svært ulik type, og ble hovedsakelig ble bygd ut på tallet. Her finner en alt fra kataloghus til de mer fantasifulle egne uttrykk. Bebyggelsen er lagt i en v-form for å tilpasses terreng i den opprinnelig øvre delen av planområdet for å unngå å ta utsikt fra naboer. Det nye planområdet i den utvidede vestlige delen blir liggende så lavt at sol og sikt ikke blir noe problem i forhold til naboene rundt. Planforslaget legger ikke opp til en utvidelse av veien Nesbakken. Det er lagt inn en møteplass i svingen noe som vil komme alle beboerne i området tilgode. Planforslaget legger opp til gode parkeringsløsninger. Parkering løses hovedsakelig med parkeringsgarasje under bakkenivå. I tillegg foreslås det å etablere carporter.

5 2 NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings- /kommune(del)pl.) Åsane Nesbakken 10 og 12, Tertnes 186/136517, 158 m.fl. Uregulert Side 5 Forslagstiller Kota Eiendom As Grunneier (sentrale) Kota Eiendom As 186/158 og 517, Nesbakken 10 & 12 Terje Endal gnr 186/136, Nesbakken 26 Hestness Thorolf gnr 187/318 (ingen adresse) Plankonsulent Plan Vest Bergen As Sundt Arkitekter Ny plans hovedformål Planområdets størrelse i daa Antall nye boliger/nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyde o.l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningspliktig (j/n) Bolig 11,4 daa 15 enheter Vei tilkomst, grønt drag N N Kunngjøring oppstart, dato og Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte holdt (j/n) N

6 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 BAKGRUNN Planen er utarbeidet av Plan Vest As i samarbeid med Sundt Arkitekter på oppdrag fra Kota Eiendom As. Det ble opprinnelig søkt om oppføring av to nybygg med henholdsvis 3 og 5 boenheter, samt oppdeling av eksisterende enebolig til tomannsbolig i I det opprinnelige prosjektet som ble omsøkt som rene byggesaker ble de to nybyggene avslått med hjemmel i plankravet, mens det ble gitt rammetillatelse for ombygging av den eksisterende eneboligen. Byggesøknadene fra 2007 omfattet kun gnr 186 bnr 158 og 517. Side 6 Planforslag ble første gang innsendt i 2010 og med de tilbakemeldingene som framkom der fra Bergen kommune valgte en å utvide planområdet noe for å få til bedre løsninger for området. 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET Intensjonen med planforslaget er å legge til rette for 15 boenheter fordelt på 4 bygninger på Danmarksneset i Åsane bydel.

7 4 PLANPROSESSEN 4.1 VARSLING Oppstartsmøte ble avholdt med Bergen kommune den Side 7 Oppstart av planarbeidet ble varslet i Bergens Tidende den Offentlige og kommunale myndigheter, naboer og grunneiere ble varslet direkte på samme tid. Varslingsfristen ble satt til Plangrensen er endret i nordøst i Bekkjarvikveien for å tilfredsstille krav til frisikt. Figur 1: Varselkart fra første og andre varslingsrunde i hhv februar og november Det ble avholdt underveismøte med Bergen kommune den Her kom det en del innspill som omhandlet veitilkomst til området, grønne interesser, VA og strøkkarakter. Som et ledd i etterarbeidet ble det gjennomført en ny befaring i området og en fant grunn til å utvide planområdet for å finne bedre løsninger for planområdet. Det ble derfor gjennomført ny varslingsrunde i november 2010.

8 Det har også vært kontakt med Bergen brannvesen på ettersommeren om stigningen på veien. Brannvesenet har ingen innvendinger til veiens beskaffenhet i dag i forhold til stigning og atkomst for stor lastebil. Det ble lagt vekt på å varsle alle naboer som kan bli berørt i forbindelse med tilkomster til planområdet. 4.2 MERKNADER I FORBINDELSE MED BEGGE VARSLINGSRUNDER Det kom inn totalt 11 merknader i forbindelse med planstart i februar av disse var fra offentlige instanser og 3 var private. Side 8 Det kom inn ytterligere 3 merknader i forbindelse med varling om utvidet plangrense. Alle fra offentlige instanser som også hadde uttalt seg også i første runde. Ingen har noe vesentlig nye innspill. Merknadene totalt sett fordelt på fokusområde dreier seg om: Veiforhold i området Grønne korridorer Infrastruktur i området ellers En samlet oversikt over merknader fra begge varslingsrunder med kommentarer fra planlegger finnes under punkt MØTEVIRKSOMHET Det ble avholdt oppstartsmøte med Bergen kommune Det ble avholdt underveismøte med Bergen kommune Det har vært kontakt med Bergen brannvesen i forhold til avklaring om veiforholdene i området. Bergen Brannvesen har vært på befaring på den aktuelle adresse. Veien har en mindre strekning med noe høy stigning. Veien er rett og har tilstrekkelig brede. Bergen Brannvesen har vurdert at det er tilstrekkelig tilkomst til det aktuelle planområdet.

9 5 GJELDENDE PLANSTATUS 5.1 FYLKES(DEL)PLAN I fylkesplanen for Hordaland ( ) blir det vektlagt at utbygging i storbyregionen skal være energi- og arealøkonomisk langs de sentrale transportkorridorene og knutepunktene. Side 9 Fylkesplanen for Hordaland vektlegger fortetting framfor utbygging av nye boligområder. Fylkesplanen vektlegger samtidig at grønnstruktur knyttet til sentrumsområder, boligområder, skoler og barnehager må sikres i planleggingen. For Bergensregionen sier fylkesplanen blant annet at nye boligområder ikke skal planlegges før potensialer for fortetting innenfor eksisterende byggesoner og i gang-/sykkelavstand fra kommunesenter/bydelssenter er vurdert. Nye boligområder skal lokaliseres med god tilknytning til hovedtrassene for kollektivnettet og/eller i nærheten av senter og knutepunkt. Boligområdene skal lokaliseres nær skole, barnehage og servicefunksjoner og har gode leke- og oppholdsareal. 5.2 KOMMUNEPLAN/KOMMUNDEDELPLAN Planområdet er definert som nåværende byggeområde i kommuneplan for Bergen Planområdet Figur 2 Utnitt av gjeldende kommuneplan. Planområdet markert med rød sirkel (Kilde: Bergen kommune) 5.3 REGULERINGSPLANER Planområdet er hovedsakelig uregulert. Den nordlige delen av planområdet inngår i den eldre reguleringsplanen : Åsane. Tertnes, som er en vegregulering av Nesveien. Planen ble vedtatt Reguleringsplanen er imidlertid ikke iverksatt. Det er flere reguleringsplaner i området, se figur 2.

10 : Åsane. Tertnes. Kvernevik. Gnr 186 Bnr : Åsane. Tertnesveien -Morvikveien m.m : Åsane. HaukedalMorvik Felt C : Åsane. Gnr 187 Bnr 26. Haukedal. Tjuvadalen : Åsane. Tertnes Langåsen : Åsane. Tertnes. Vegregulering av Nesveien : Åsane. Tertnes Bekkjarvikveien Figur 3: Utsnitt som viser planområdets lokalisering i forhold til andre reguleringsplaner i området. Planområdet er merket med rødt (kilde: bergenskart.no). Figur 4 Vedtatt plan for området. Plan: Åsane. Tertnes. Veiregulering av Nesveien. (kilde: bergenskart) Side 10

11 5.4 EVENTUELLE TEMAPLANER Skolebruksplan for Bergen Trafikksikkerhetsplan for Bergen Tilgjengelighetsmeldingen (2005) Sykkelstrategi, Bergen Prinsipper for fortetting (2006). 5.5 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER De rikspolitiske retningslinjene for barn og planlegging (T-1/95) har som mål og sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Det skal sikrest at oppvekstmiljøet har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid samsvarer med eksisterende kunnskap om barn og unge sine behov. Side 11 I 1989 ble det gjennomført to viktige reformer for barn og unges interesser i forhold til samfunnsplanlegging. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen ble gitt ved Kgl.res. av 1. september Hensynet til barn og unge ble tatt inn i plan- og bygningslovens (pbl) formålsparagraf ( 1-1). En skal ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde, og som er i bruk eller er egnet for lek, skaffe fullverdig erstatning. (Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek medfører forringelse av arealer som kan nyttes av barn). De rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93) har som mål at transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikktrygghet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Nasjonal transportplan - Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal sykkelstrategi for er et av grunnlagsdokumentene for rullering av NTP , og er en videreføring av Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal sykkelstrategi har bl.a. som mål å gjøre det attraktivt å sykle for alle og at sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser. I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles - 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen. De nasjonale målene er fulgt opp i Bergensprogrammet. Universell utforming T-1468 B/E Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Ellers gjelder Stortingsmeldinger knyttet til planfaget.

12 6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 6.1 LOKALISERING Planområdet ligger innenfor Danmarksneset grunnkrets på Tertnes i Åsane bydel, se figur 5. Tertnes er et boligområde sørvest i Åsane bydel i Bergen og består av grunnkretsene Tertnes, Danmarksnes og Kvernevikstemma. Danmarksneset har ca 1280 innbyggere. Side 12 Planområdet Figur 5: Lokalisering av planområdet (kilde: gislink.no). 6.2 AVGRENSING Planområdet omfatter eiendommene 186/318,136,517 og 158 samt den private veien Nesbakken nordover til og med krysset til Bekkjarvikveien. Avgrensningen ble gjort i samråd med Bergen kommune. 6.3 TILSTØTENDE AREALS BRUK/STATUS Tilstøtende areals bruk er definert som byggeområde i gjeldende kommuneplan for Bergen. 6.4 EKSISTERENDE BEBYGGELSE Innenfor planområdet ligger det en tomannsbolig og et bolighus fra rundt og en trafostasjon. Planområdet er ellers ubebygd. Planområdet ligger i et boligfelt med småhusbebyggelse fra tallet og avgrenses av boliger i alle retninger, se figur 6. Bebyggelsen i området er svært variert og en rekke av boligene er påbygd de senere år, noe som gir et variert resultat både i uttrykk og størrelse.

13 Side 13 Figur 6 Arkitektur i området (foto: Casper Hestness). Figur 6 viser bebyggelsen i nærområdet fra sjøsiden. Ny planlagt bebyggelse vil ligge der rød pil er plassert. Figur 7: Skråfoto over planområdet (kilde: gulesider.no).

14 6.5 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Planområdet ligger på Danmarksneset i Byfjorden. Landskapet på Danmarksneset er åpnet, men småkupert. Selve planområdet ligger noe lavere enn veien Nesbakken. Det noe ulendt med bergknauser og forsenkninger. Bergryggen nord i planområdet ligger omtrent 34 m.o.h. Planområdet har god utsikt mot Byfjorden. 6.6 SOLFORHOLD Høydedraget sørøst for planområdet vil gi skygge om morgenen. Ellers er det gode solforhold. Side VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Store deler av planområdet er ubebygd og mye av arealet har vært hagearealet til boligen som befinner seg innenfor planområdet, som nå er svært tilvokst. Her finnes blant annet furu, bjørk, gran, rododendron, kristtorn, gullregn og eføy. Nord i planområdet er det en forsenkning med vanntilsig. Figur 8 Vegetasjonen i planområdet Figur 9 Danmarksneset sett fra nordvest (foto: C.Hestness) Figur 9 viser med rød pil hvor en kan komme ned ved å bruke tenkt sti gjennom planområdet.

15 Side 15 1 Figur 10: Illustrasjonene ovenfor viser topografi og solforhold i de sentrale deler av planområdet hvor det er planlagt bebyggelse. Den øverste illustrasjonen nr 1 viser solforhold ved vårjevndøgn kl. 15:00. Den nederste illustrasjonen nr 2 viser solforhold ved høstjevndøgn klokken 15:00. (Illustrasjon Plan Vest Bergen) 6.8 GRØNNE INTERESSER Det var ikke observert spor etter barns lek innenfor det opprinnelige planområdet, men innenfor det utvidede planområdet står disse restene av en lekehytte. Se figur 11. Denne lekehytten bærer preg av å ikke ha vært i bruk på lang tid. Ei heller er det trakk eller andre synlige nye spor etter barns bruk i dette området. 2

16 Side 16 Figur 11: Lekehytte sør i planområdet. Figur 12: Utsnitt av kart som viser viktige grøntområder i Bergen kommune. Planområdet ligger ved en såkalt grønn korridor (kilde: Overordnet grønnstruktur, temakart til kommunens arealdel ). Figur 12 viser at planområdet ligger ved det som er tenkt som etablerings av en grønn korridor (vurdert som behov). En grønn korridor er ment å forbinde boligområder med friområde og strandsone. I realiteten er området merket med gult i figur 13 lite tilgjengelig og dermed lite attraktivt i dag. Pga topografien og allerede etablert veisystem i området i dag, oppsøker de som i dag vil til strandsonen området merket med blått (se fig 14). Her i området merket med blått er det mulig å gå på svabergene gjennom å benytte Nesbakken og en vil kunne komme seg ned til sjøen uten store problemer. Barn som vokser opp i området har forbud mot å gå til området avmerket med gult i figur 13 og14 nettopp pga av de bratte svabergene. Planområdet ligger der den grønne korridoren er tenkt lagt for å binde sammen veisystemet og strandsonen.

17 Innenfor planområdet er området preget av store høydeforskjeller. Det er komplisert å bevege seg fra Nesbakken til Nesveien gjennom planområdet til den andre siden pga disse høydeforskjellene. Det påstås fra Bergen kommune sin side at det er en opptråkket eksisterende sti mellom disse to områdene. Det stemmer ikke, og det avvises at det er mulig å etablere en slik forbindelse. Årsaken til det er blandingen av bratt terreng, gjerder og at en slik sti vil føre til innsyn for etablert bebyggelse da traseen for denne gangstien må gå langs en åskam over gnr/bnr 186/136. Slik som området er i dag, oppleves området som lite tilgjengelig av dem som bor i nærheten. Området markert med gult oppleves som mindre interessant pga de bratte svabergene og det smale områder uten vegetasjon som det er mulig å bevege seg i. Selv å fiske med stang fra svabergene på denne siden av Danmarksneset vil være vanskelig pga all vegetasjonen. I figur 13 kan en se hvor en kan komme ned til strandsonen fra eksisterende stisystem gjennom området mellom Nesveien og standsonen. Side 17 Med utvidet planområde er det mindre interessant å lage til en sti gjennom planområdet (det er ikke observert noen rest av sti der i dag). Denne vil i så fall måtte gå langs eiendomsgrensen til gnr/bnr 136 og 517 noe som ville innebære at stien ville gå langs et høydedrag med full innsikt til hagen til bnr 136. Å komme seg fra dette høydedraget og ned til gnr 318 vil være vankelig. Selve strandsonen vil være tilgjengelig som i dag etter regulering. Figur 13 Strandsonen i vest (foto: C.Hestness) 6.9 KULTURMINNE Figur 14 Strandsone i bruk i dag med blått (Kilde: Bergenskart) Det finnes ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet (askeladden.ra.no), heller ingen SEFRAK-registrerte bygninger (kart.ivest.no). Eksisterende bolig innenfor planområdet er tegnet av arkitektene Myklebust og Simonnæs. Huset sto ferdig i 1960 og er et typisk funkishus fra den tiden.

18 Side 18 Figur 15 Utsnitt fra de opprinnelige arkitekttegningene. Huset tas vare på og blir opprustet til dagens standard. For billeddokumentasjon av bygget innvendig og utvendig. Se eget vedlegg. Her finner en også kopier av de gamle hustegningene VEG OG TRAFIKKFORHOLD Tilkomst til den øvre delen av planområdet er via fylkesveg 241 Bekkjarvikveien og videre på den private vegen Nesbakken, se figur 15. Fartsgrensen på fylkesveien er 50 km/t og denne har en ÅTD mål til Fartsgrensen på den private veien er 30 km/t. Her foreligger det ellers ingen trafikkdata.

19 Nesveien blir tilkomst for den nedre delen av planområdet i sørvest. Denne veien har også lav standard og er bratt. Skoleveien til Tertnes skole er av variabel kvalitet bl.a fordi den er utbedret svært stykkevis og delt. Pga kvaliteten på veien har Bekkjarvikveien delvis en fartsgrense på 30 km i timen. Veistandarden i området gjør at barna har tilbud om skolebuss selv om avstanden til skolen ikke tilsier et slikt tilbud noe mange foreldre/barn benytter seg av. Side 19 Figur 16: Veg og trafikkforhold ved planområdet (kilde: vegvesen.no). Nesbakken og Nesveien er blindveier og gir tilkomst til ca 54 boliger til sammen. Veiene er smale og mangler fortau. Det er heller ikke gang- og sykkelveg langs deler av Bekkjarvikveien. Det er dårlig sikt i krysset mellom Nesbakken og Bekkjarvikveien, se figur 18. Figur 18 Nesveien sett fra nord mot sørøst. Figur 17 Nesveien sett fra sør mot nordvest.

20 Side Figur 19: Vegforhold ved planområdet. 1: Nesbakken forbi planområdet tatt mot NØ 2: Nesbakken forbi planområdet mot SV 3: Krysset mellom Nesbakken og Bekkjarvikveien 4: Avkjørsel fra Nesbakken til Bekkjarvikveien 6.11 STØY Området er ikke utsatt for støy OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/KOLLEKTIVDEKNING Det er kort avstand til bussholdeplasser i rundkjøringen i Bekkjarvikveien, se figur 15. Rute 16 Nipedalen har hyppige avganger til og fra Bergen sentrum. Denne kjører også innom Åsane terminal. Noen av avgangene er også ekspressruter. Den østlige delen av Bekkjarvikveien er foreslått som bydelsrute i Sykkelstrategi for Bergen kommune (høringsutkast 25.mai 2009). Bydelsruten knytter seg på forslaget til hovedruten gjennom Åsane som går videre mot Bergen sentrum VANN OG AVLØP Det er kommunalt vann og avløp i området. Planområdet ligger innenfor Byfjorden avløpsrensesone og Jordalsvatnets vannforsyningssone ENERGI BKK skal bygge fjernvarmeanlegg i Åsane, men per dags dato ligger ikke planområdet innenfor konsesjonsgrensen. I planbestemmelsene til Bergen kommune står det at i byggeområder utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme og i byggeprosjekter som ikke tilknytes fjernvarme skal lavenergi- og passivhusløsninger vurderes. Det skal også tas hensyn til energibruk ved plassering og utforming av byggeområdet, og til bruk av alternative fornybare energikilder. Energibruken i bygninger kan påvirkes av ulike stedsbundne betingelser som landskapstype, lokalt klima og eksisterende bygninger. Lokalklimatiske forhold som sol, vind og kuldegroper påvirker energibruken i bygninger med prosent, og dette må man ta hensyn til. I Miljøverndepartementet sin veileder for klima og luftmiljø i areal- og bebyggelsesplanlegging (T-926) opereres det med fem ulike overordnede landskapstyper som gir ulike betingelser for planlegging og bygging. Landskapet ved planområdet kan beskrives som et åpent småkupert landskap. Her er det lav horisont og uregelmessig, men liten solavskjerming. Dette kan gi gode

21 muligheter for utnyttelse av solenergi. Enkelte partier kan være sterkt værutsatte, mens lokale koller og terrengrygger kan gi noe levirkning. Vindavskjerming gjennom bygninger og andre elementer kan være nødvendig. Samtidig gjør dagens praksis i forhold til isolasjon og tetthet at lokale vindforhold ikke har så mye å si for energibehovet. Denne landskapstypen kan gi mulighet for problemer med luftstagnasjon og fuktighet i lavereliggende områder PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Barnehage I følge byrådssak Rullering av tiltaksplan for full barnehagedekning 1, 2, 3 alle får bli med! ser det ut til at Åsane er en av bydelene der barnehagebehovet er noe lavere enn antall innbyggere skulle tilsi. Samlet sett har Åsane tilstrekkelig barnehagekapasitet til å dekke behovet. De private barnehagene Grønskjeret og Tertitten ligger ved Tertnes barneskole. Det ligger flere barnehager lenger østover i Åsane. Side 21 Skole I følge skolebruksplanen for vil barneskolene i Åsane samlet ha god nok kapasitet til å ta imot det forventede elevtallet i årene fremover. Noen skoler får mer press enn andre. Planområdet ligger innenfor Tertnes barneskoles skolekrets som har noe ledig kapasistet. Tertnes skole vil trolig få en økning utover i perioden, men mest på slutten mot Tertnes skole har også et tilfredsstillende areal i forhold til arealnormen. Skolen ligger om lag 1,1 kilometer unna planområdet. Bekkjarvikveien brukes som skolevei. Veien mangler fortau fram til krysset ved Storevarden hvor det er opparbeidet gang- og sykkelveg med rekkverk fram til krysset ved Kipo. Videre er det fortau fram til Tertnes skole. De fleste ungdomsskolene i Åsane er relativt godt utnyttet og en del av dem er noe arealknappe. Planområdet ligger innenfor Åstveit ungdomsskole skolekrins og den ligger ca 2,6 kilometer unna planområdet. Det legges opp til en sammenslåing av flere av ungdomsskolene i Åsane bydel og fylle opp ledig kapasitet på Åstveit ungdomsskole. Det er en rekke idrettstilbud som ligger i tilknytning til Åstveit ungdomsskole, blant annet kunstgressbaner med løpebane for friidrett, idrettshall med svømmebasseng (Skolebruksplan for Bergen ). Service Det er dagligvarebutikker, frisør, blomsterbutikker på Tertnes. Det er ca 5 kilometer til Åsane senter hvor det flere større varehus og et bredt spekter av private og offentlige tjenester. Annet Det er en rekke idrettstilbud ved Åstveit ungdomsskole. Grønskjeret friluftsområde ligger omtrent 1 kilometer unna planområdet RISIKO Radon Radonmålinger viser tilfredsstillende verdier i planområdet og på skoler og barnehager i området (kilde: Radonkartlegging for Midt-Hordaland 1998). Vind I følge kartlegging av ekstremvind i Bergen 2006, er planområdet utsatt for 40m/s ekstremvind. Høyspent Planområdet grenser til en transformatorstasjon og det er høyspentledninger i planområdet PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Ingen kjente.

22 7 UTREDNING I HHT. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Ikke aktuelt. Side 22

23 8 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1 INNLEDNING Planforslaget som her foreligger har fra starten av planleggingen av området, tatt utgangspunkt i eksisterende bebyggelse og støkkarakteren i området generelt og spesielt eksisterende bygg innenfor bnr 517. Det er to eksisterende hus innenfor det nå utvidede planområdet, men kun huset på bnr 517 skal videreutvikles gjennom dette planforslaget. Dette huset beholder samme volum og høyder som i dag. Huset på bnr 136 skjer det ingen endring med utover at selve tomten blir delt opp med mulighet for å bygge et mindre hus sørvest for bnr 136. Det eksisterende bygget på bnr 517 er at av de første som ble bygget her ute på neset. Selve bygget er mer utførlig omtalt under punktene som omhandler kulturminner og nå i egen rapport Eksisterende bygg innenfor BF4. Områdets karakter er ivaretatt da det planlagte nybygget på bnr 158 med sin arkitekturiske utforming skal føye seg inn og bli en del av stedets karakter. Her har en tatt utgangspunkt i huset på bnr 517 og latt det uttrykket som en finner her, videreføres i det planlagte nybygget på bnr 158. Bl.a. vil nybygget (som blir liggende innenfor BB1) sett fra sjøsiden kun oppleves som to separate bygg. Sammenbygningen vil ligge så lavt i terrenget at denne kun vil kunne sees fra de nærmeste naboene vest for det planlagte nybygget. Vegetasjonen som bevares i området ellers, mellom tomtene, vil også føre til at helhetsinntrykket brytes opp. For nybygget har en tatt hensyn til luft mellom enhetene, sol og utsiktsforhold, og innsyn for ny og eksisterende bebyggelse. Alle disse forhold mener vi er tilfredsstillende ivaretatt av arkitekt og planforslag. Det er i siste planforslag lagt inn en gangsti langs området BK1fra f_ua1 til f_gn1 for å binde sammen øvre og nedre del av planområdet. Nærområdet bærer preg av trinnvis utbygging over mange år. Det kan se ut til at en nå har kommet til en fase der eksisterende hus i området blir videreutviklet til villaer av varierende størrelse og med ulike varierte uttrykk. Fra sjøsiden kan en se villaer med fantasifulle utrykk trone i landskapet. Se bilder fig 6 tidligere i planbeskrivelsen som eksempler på variasjonen i ny arkitektur i nærområdet. Strøkkarakteren er i beste fall pluralistisk. Det er planlagt to tomannsboliger på tomt bnr 318. Disse nybyggene vil ligge lavere enn eksisterende bebyggelse og planlagt ny bebyggelse. Det er forskjellig utregning for BB1, BK1 t.o.m BF4 og BF1/BF2 når det gjelder uteopphold og lekeareal. Vi har endret fra %BYA til %BRA. For BF1 og BF2 blir det parkering på egen grunn. Side 23 Figur 20: Utsnitt av plankartet.

24 8.2 REGULERINGSFORMÅL Formål Areal Totalt areal Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse - frittliggende a_bf1 1,06 daa a_bf2 2,17 daa a_bf4 0,62 daa Boligbebyggelse - konsentrert a_bk1 1,06 daa Boligbebyggelse - blokkbebyggelse a_bb1 1,05 daa Øvrige kommunalteknisk anlegg f_øk1-2 0,07 daa Område for uteopphold f_ua1 0,22 daa Lek f_lek1 0,29 daa 6,54 daa Samferdsel og teknisk infrastruktur Veg o_v1-f_v4 1,98 daa Kjøreveg a_kv1-5 0,42 daa Gangveg f_g1-2 0,15 daa Annen veggrunn grøntareal f_avg1-9 1,47 daa Parkeringsplasser f_pp1 0,10 daa Grønnstruktur Grønnstruktur f_g1-4 0,16 daa Naturområde f_gn1 0,83 daa Hensynssoner Frisiktsone ved veg H140 Totalt 11,7 daa Side BYGGEFORMÅL Byggeformål Reguleringsformål Boliger med tilhørende infrastruktur Areal 6,54 daa Antall boenheter 15 boenheter Byggehøyde 9 meter gesimshøyde %BYA % %BRA % Parkeringsplasser 18 parkeringsplasser 8.4 BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse - frittliggende a_bf1 er ubebygd område med plass for to tomannsboliger. a_bf2 er eksisterende enebolig på gnr/bnr 186/136. Her skjer det ingen endring utover at det åpnes opp for at det kan bygges en bolig sørvest for eksisterende bolig. a_bf4 er den eksisterende boligen som ligger sentralt innenfor planområdet. Denne skal bygges om til en tomannsbolig bygg 2. a_bf3, a_bf5 og a_bf6 er del av frisiktssoner. Boligbebyggelse konsentrert a_bk1 er en del av ubebygd område med plass til tre enheter bygg 1. Boligbebyggelse - blokkbebyggelse Den planlagte blokkbebyggelsen a_bb1 ligger nord i planområdet bygg 3. Her er det planlagt 5 boenheter fordelt på 2 hus. Totalt sett åpnes det opp for 15 nye boenheter innenfor planområdet. Hus %BRA BRA %BYA Nevnelse i kart a_bf m² 20 a_bf m² 20 a_bf m² 45 Bygg 2 a_bk m² 42 Bygg 1 a_bb m² 65 Bygg 3 I alt= 3300 m²

25 Total % BRA: 3300 m² Totalt areal: 6540 m² (ikke med veigrunn) %BRA : 3300 m² x = 50,45 % 50 % m² Utregningen viser at % BRA er innenfor gjeldende kommuneplan. Ny kommuneplan gir fra 60 % til 200 % BRA innenfor byggeområde. Side 25 Øvrig kommunalteknisk anlegg Det er satt av felles plass til boss, f_øk1, øst for a_bk1. Den eksisterende nettstasjonen i planområdet er avsatt som f_øk2 ved a_bb LEK/UTEOPPHOLDSAREAL Uteoppholdsarealet innenfor planområdet er felles for a_bk1, a_bf4 og a_bb1 og er på 0,22 daa. f_lek1 er felles for a_bf4, a_bk1 og a_bb1. Den ligger solvendt til ved a_bb1 og er på 0,29 daa. Fra a_bk1 vil en få tilkomst til lekeplassen gjennom f_ua1 og det er lagt inn gangveg f_g1 fra a_bb1 og ned til f_lek1. I tillegg er det lagt inn gangveg fra f_gn1 til f_ua1 for å binde nedre og øvre del av planområde sammen. Gangvegen vil også gjøre det lettere for evt. barn i a_bf1 å komme seg til f_lek1. Lekeplassen er skjermet for trafikk, støy og forurensing. f_ua1 utgjør 0,22 daa. 0,29 daa + 0,22 daa = 0,51 daa eller 510 m². Samlet utgjør f_lek1 og f_ua1 0,51 daa eller 510 m², og er nok til å tilfredsstille kravene til Bergen kommune. Minste uteoppholdsareal pr. boenhet skal være: min 25 m² felles areal for blokkbebyggelse Her 5 x 25 m²= 125m² min 50m² felles areal for annen type bebyggelse (enebolig/rekkehus) 5 x 50 m²= 250 m² Totalt er det behov for 375m² - i planen har en 510 m² - noe som tilsier at en har nok uteoppholdsareal. BYGG 3 BYGG 2 BYGG 1 Figur 21: Solforhold for lekeplass den 21.mars klokken 15:00. UA1 og LEK1 er markert med rødt over illustrasjonen. Omtrentlig plassering. (Illustrasjon Plan Vest Bergen).

26 Side 26 Figur 22 Illustrasjon som viser uteområdene (illustrasjon: Sundt Arkitekter). 8.6 PARKERING/GARASJER For a_bk1 og a_bf4 løses parkering med carport innenfor arealformålet bebyggelse og anlegg. For a_bk1 kan det etableres 2 carporter med plass til 5 parkeringsplasser til sammen. For a_bf4 kan det etableres 1 carport med plass til 2 parkeringsplasser. For a_bb1 løses parkering hovedsakelig med det tidligere omtale garasjeanlegg for bolig under a_bb1. Her er det satt av 9 parkeringsplasser. Det er satt av 2 parkeringsplasser, f_pp1, til gjesteparkering øst for a_bb1. Parkering for sykkel skal løses innenfor reguleringsformålet bebyggelse og anlegg. Det er også satt av plass til sykkelparkering innenfor garasjeanlegget. 8.7 TRAFIKKAREAL Veg o_v1 er den offentlige fylkesveien 241 Bekkjarvikveien. f_v2 er den private veien Nesbakken. f_v2 gir tilkomst til planområdet. f_v3 tar av fra f_v2. f_v3 er privat og gir tilkomst til boliger på gnr/bnr 186/326, 186/659, 186/331, 186/1198, 186/690, 186/691, 186/692, 186/704, 186/403, 186/415. f_v4 er den private veien Nesveien som går fra Bekkjarvikvegen og ned forbi planområdet og videre til gnr/bnr 186/159,340,1024 og Kjøreveg a_kv1 er privat og gir tilkomst til f_pp1, a_bb1, og parkeringskjeller. a_kv2 er privat og gir tilkomst til a_bf4. f_kv3 er felles og gir tilkomst til gnr/bnr 186/330. f_kv4 er felles og gir tilkomst til ny tomt i a_bf2. f_kv5 er felles og gir tilkomst til a_bf1. Planforslaget legger ikke opp til etablering av fortau langsmed Nesbakken og Nesveien. 8.8 HENSYNSSONER Frisiktsone ved veg Det er lagt inn frisiktsoner (H140) ved alle vegkryss. 8.9 STØYTILTAK Ikke aktuelt.

27 8.10 AVFALLSHÅNDTERING/MILJØSTASJON Det vil være felles avfallshåndtering for planområdet a_bk1, a_bf4 og a_bb1. Denne er avsatt som f_øk1 ved a_bk1 for a_bk1. For a_bb1 er det avsatt område ved a_bb1 - f_øk2. f_øk2 er også den eksisterende nettstasjonen i området. a_bf4 fortsetter med samme løsning som i dag RISIKO Se egen ROS-analyse under punkt Side 27

28 9 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9.1 OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK Fylkesplanen for Hordaland vektlegger fortetting framfor utbygging av nye boligområder, og det vektlegges tilknytning til eksisterende kollektivakser og knutepunkter. Det presiseres i tillegg viktigheten av å sikre grønnstruktur i tilknytning til sentrumsområder, boligområder, skoler og barnehager. Side 28 Planområdet er definert som byggeområde i kommuneplan for Bergen Planforslaget kan ses i tråd med kommuneplanen og dens bestemmelser. 9.2 EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER Planområdet er hovedsakelig uregulert. Vegkrysset nord i planområdet er innlemmet i en eldre reguleringsplan som ble vedtatt i Reguleringsplanen er imidlertid ikke iverksatt. Med godkjenning av herværende plan: vil dette medføre enda en hindring for etablering av veiplanen plan nr Allerede i dag er det mange hindre for realisering av planen ved allerede etablerte tiltak som hus og veger som må flyttes eller legges om for å kunne realisere veiplanen. Noe annet er at det er lite interessant ut fra dagens ønsker og syn for vegløsninger å legge en ny veg såpass langt nede ved strandsonen også med tanke på tilgjengelighet til sjø. Det kan også se ut til at den ønskede grønne korridoren ville bli sterkt berørt av en slik vegutbygging. Bergen kommune prioriterer sikkerhet langs kommunale veger noe disse to vegene ikke er. Summen av disse forhold burde tilsi at planen sett med dagens syn ikke vil bli realisert. Når det gjelder snumuligheter på disse vegene så snur den enkelte på sin tomt de skal ikke lenger enn det. 9.3 ESTETIKK Den planlagte bebyggelsen ligger i et etablert boligområde med småhusbebyggelse og er tilpasset områdets bygningsskala. Arkitekturen er tenkt å være stram og lettleselig. Måten arkitekturene er løst på vil gi omgivelsene inntrykk at det her er snakk om eneboliger. Figur 23: Illustrasjon av BF4 (illustrasjon: Sundt Arkitekter) Bygg 2.

29 Side 29 Figur 24: Illustrasjon av BB1 (illustrasjon: Sundt Arkitekter) Bygg 3. Figur 25: Illustrasjon av BK1 (illustrasjon: Sundt Arkitekter) Bygg1.

30 9.4 UNIVERSELL UTFORMING Planforslaget legger til rette for universell utforming og planen skal være i samsvar med kravene i TEK KONSEKVENSER FOR NABOER Planforslaget medfører en utbygging av et delvis ubebygd område og at det blir flere mennesker i nabolaget. En nedbygging vil nødvendigvis medføre noe siktendring for naboer, men det er tatt hensyn til at nye bygg ikke skal være høyere enn dagens bygg. Planområdet ligger lavere enn tilgrensende bebyggelse i øst. For nabo i Nesbakken 5 blir det noe mindre sikt i vestlig retning. Nord for i planområdet går det en bergrygg som skjermer naboer på gnr 186/185, 643 fra den planlagte blokkbebyggelsen BB1. Taket på BB1vil ligge på kote+36,7. Bergryggens høyeste punkt er på kote+34. BB1 er plassert i en V-form. Dette er gjort for å bevare formen til det naturlige dalsøkket og ivareta utsikten for naboer i øst. Eneboliger som grenser til planområdet i øst ligger hovedsakelig høyere i terrenget enn den planlagte bebyggelsen. BF1 er det eksisterende bygget og vil ikke få endret høyde. Taket på den konsentrerte småhusbebyggelsen BK1 ligger på kote+40,7. Side 30 Ny bebyggelse vil medføre at det blir økt innsyn til naboer i vest og sør sammenlignet med dagens forhold. Dette kan løses med beplanting. I et boligfelt må man likevel regne med innsyn til en viss grad. Figur 26 Snittanvisning og to snitt flere ligger vedlagt. 9.6 FJERNVIRKNING BYGG 1 Fotoet under viser hvor eksisterende bebyggelse ligger og hvor mye som sees fra sjøsiden. Nybygget på gnr/bnr 186/158 vil bli liggende til venstre for eksisterende bygg. Nybygget vil bli liggende noe to meterlavere enn eksisterende bygg. I tillegg vil det nye bygget arkitektonisk framstå som to separate deler noe som gjør at det nye bygget ikke vil oppfattes som et massivt bygg.

31 Side 31 Figur 27 Eksisterende bebyggelse sett fra sjøsiden. Pilen viser hva en kan se av eksisterende bolig i Nesbakken TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD Planforslaget legger ikke opp til en utvidelse av Nesbakken eller Nesveien. Det er lagt inn en møteplass i svingen øst for a_bb1. Denne møteplassen vil komme alle beboerne i området til gode. Planforslaget legger opp til gode parkeringsløsninger. Parkering for a_bb1 løses hovedsakelig med parkeringsgarasje under bakkenivå. I tillegg foreslås det å etablere carporter for a_bk1 og a_bf4. Det eksisterer et eget veilag for Nesbakken og Nesveien. Dette veilaget har bl.a oppgaven med å organisere brøyting, strøing og salting. Resultatet er at det er minimalt med biler som ikke kommer seg opp eller ned bakken vintersdagen. Etter avtale parkeres det hos venner, bekjente eller ved snuplassen ved Bekkjarvikveien. Alle er enige om at bakken til enhver tid skal være fri for ferdsel av utrykningskjøretøy og f.eks BIR sine biler. Her er link til nettsiden: KULTURMINNE Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, heller ingen SEFRAK-registrerte bygninger. Planforslaget får dermed ingen konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Eksisterende bolig innenfor planområdet er tegnet av arkitektene Myklebust og Simonæs. Huset sto ferdig i 1960 og er et typisk funkishus fra den tiden. Huset rehabiliteres og tas vare på. Se utsnitt av opprinnelige arkitekttegninger under punkt FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDE, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET Planforslaget medfører nedbygging av et ubebygd område og større trær og annen verdifull vegetasjon skal søkes bevart. Alle terrenginngrep skal skje skånsomt, jf. planbestemmelsene PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD I Åsane bydel bor det i gjennomsnitt 2,5 personer (ssb.no) i hver boenhet. Med 15 boenheter vil det altså statistisk sett bo 38 mennesker i de planlagte boenhetene. På grunnlag av befolkningstall for Bergen kommune i 2009 hentet fra SSB vil ca 3 av disse være fra 1-4 år, ca 2 vil være 5 år, ca 4 vil være mellom 6-12 år og ca 2 vil være mellom år 1. En regner med at dette ikke vil skape kapasitetsproblemer i forhold til barnehage og skole, men det legges uansett inn som et rekkefølgekrav i bestemmelse at både barnehage- og skoledekningen skal være tilfredsstillende før det gis brukstillatelse. 1 I 2009 var innbyggertallet i Bergen kommune var mellom 1-4 år, var 5 år, var mellom 6-12 år og var mellom

32 9.11 KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER Planforslaget får ingen økonomiske konsekvenser næringsinteresser JURIDISKE/ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Planforslaget får ingen konsekvenser for kommunen INFRASTRUKTUR Ny bebyggelse vil tilknyttes kommunalt VA-nett. Det skal utarbeides VA-rammeplan som skal godkjennes før planforslaget kan endelig godkjennes. Side RISIKO OG SÅRBARHET Bakgrunn I tilknyting til reguleringsplanarbeidet er det utført en analyse av risiko og sårbarhetsforhold. ROS-analysen bygger på foreliggende kunnskap om planområdet og arealbruken der. Metode Analysen er gjennomført i forhold til rundskriv Gs-1/01 fra DSB NS 5814:2008. Analysen er basert på foreliggende planforslag med tilhørende illustrasjoner og løsninger som der er gitt. Mulige uønskede hendelser som kan påvirke planområdets funksjon som boligområde og oppholdsplass, er vurderte jf. vedlagt sjekkliste. Forhold som er vurdert til ikke å være relevante er ikke merket i sjekklisten. Vurdering av fare for uønskede konsekvenser er delt i: Grad av fare Markering av grad Kommentar Svært sannsynlig (4) Kan skje regelmessig Sannsynlig (3) Kan skje av og til Lite sannsynlig (2) Kan skje Usannsynlig (1) Hendelser er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner Vurdering av konsekvens for uønskede hendelser er delt i: Grad av konsekvens Kommentar 1. Ubetydelig 1 Ingen person eller miljøskader 2. Mindre alvorlig 2 Få/små personskader eller miljøskader 3. Alvorlig 3 Person eller miljøskader som krever behandling 4. Svært alvorlig 4 Personskader som medfører død eller varige mèn, - Langvarige miljøskader. Beskrivelse av tiltaket/situasjon: UØNSKEDE HENDELSER, KONSEKVENSER OG TILTAK Mulige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i samme tabell. Hendelser/situasjon Natur og miljøforhold Ras/Skred/flom/grunn 1. Masseras/Skred 2. Snø/isras 3. Flomras 4. Elveflom 5. Tidevassflom 6. Radongass Vær og vindeksponering 7. Vindutsatte områder 8. Nedbørutsatte områder Natur og kulturområde 9. Sårbar flora 10. Sårbar fauna/fisk 11. Verneområde 12. Vassdragsområde 13. Fornminne 14. Kulturminne/miljø 15. Område for idrett/lek 16. Park, rekreasjonsområde 17. Vannomr. For friluftsliv Menneskeskapte forhold 18. Veg, bru knutepunkt Konsekvens for planen Konsekvens av planen Sanns. Kons. Risiko Kommentar/tiltak X 1 2 X 1 2 Radon i bolig skal en alltid være obs på og foreta målinger og evt tiltak. Ikke et kjent problem her. Det går en bekk nord i planområdet. Denne må holdes åpen og rensket for avfall for å unngå at den går over sine bredder ved ekstremvær. Kan medføre materielle skade om en ikke vedlikeholder bekken og denne går over sine bredder.

33 19. Havn, kaianlegg 20. Sykehus/-hjem, kirke 21. Brann/politi/SF X 2 3 Brann kan forekomme. Tiltak: Ny bebyggelse må sikres med påkrevd sikringsutstyr. 22. Forsyning kraft, vann 23. Tilfluktsrom Forurensningskilder 24. Industri 25. Bolig/fritid 26. Landbruk 27. Akutt forurensing 28. Støv og støy; industri 29. Støv og støy: trafikk 30. Støy 31. Støy andre kilder 32. Forurensning i sjø 33. Forurenset grunn 34. Elforsyning Andre farlige/spesielle områder/forhold 35. Industriområde 36. Høgspentlinje 37. Risikofylt industri med mer (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) 38. Avfallsbehandling 39. Oljekatastrofeområde 40. Spesielle forhold ved utbygging gjennomføring Transport 41. Ulykker med farlig gods 42. Vær/føre avgrenser til gange til området 43. Ulykker i avkjørsler X 2 2 Smal veg Kan forekomme 44. Ulykke med gående X 2 2 Smal veg Kan forekomme /syklende 45. Andre ulykkespunkt X 2 2 Smal veg Kan forekomme Side 33 Risikoen av hendelsene er her framstilt i Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Fare: 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Lite sannsynlig 43,44, Usannsynlig 6, 12 Hendelser i rødt felt: Hendelser i gult felt: Hendelser i grønne felt: Tiltak nødvendig Tiltak skal vurderes ut i fra kostnad i henhold til nytte Billige tiltak bør gjennomføres

34 10 MERKNADER Det har blitt varslet planoppstart i to omganger i Andre gang fordi en ønsket å utvide planområdet. I første runde kom det inn 11 merknader der tre av dem var fra ulike naboer. I andre runde kom det inn seks merknader der en var fra en nabo. Merknader fra runde to er markert i oppsettet under. Side SAMLEDE MERKNADER Nr Avsender Dato Offentlige instanser 1. Statens vegvesen Brev og Hordaland Fylkeskommune Kultur- og idrettsavdelinga Brev og Fylkesmannen i Hordaland Brev Bergen kommune VA-etaten Brev Bergen kommune Brannvesen Brev og Bergen kommune Grønn etat Brev og Bergen kommune Samferdselsetaten E-post Bergen kommune Byantikvaren Brev BIR Brev Private 10. Odd Terje Systad E-post Margit og Harry Løland Brev Asbjørn Sørensen Faks Torill Nergaard Brev A. Statens vegvesen i brev av og Statens vegvesen opplyser om vegforholdene i området. Planområdet omfatter krysset med Fv241 Bekkjarvikveien og Statens vegvesen forutsetter at krysset blir regulert i henhold til de geometriske kravene i håndbok 017 fra Vegdirektoratet. Planleggers svar til brev av : Håndbok 017 vil ligge til grunn for alle vegreguleringer. B. Statens vegvesen i brev av : Vegvesenet har ingen merknader til utvidet planområde. Planleggers svar til brev av : Merknaden tas til etterretning. 2. A. Hordaland fylkeskommune Kultur- og idrettsavdelinga i brev av og Hordaland fylkeskommune viser til de regionale retningslinjene i Fylkesdelplan for kulturminner i Hordaland der det står at dokumentasjon av kulturminne og kulturmiljø skal gjøres på et tidlig stadium i all arealplanlegging. Fylkeskommunen ber om at kulturminner innenfor planområdet blir omtalt, verneverdien blir vurdert og blir tatt hensyn til videre i planarbeidet. Fylkeskommunen har ikke kjennskap til automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Eventuelle funn har mest sannsynlig blitt borte i forbindelse med tidligere utbygginger. Planleggers svar til brev av : Merknaden tas til etterretning. B. Hordaland fylkeskommune Kultur- og idrettsavdelinga i brev av Ved utviding av planområdet kjem planen bort i meir urørt areal. Det kan viser seg at det er behov for ei synfaring. Planleggers svar til brev av : Merknaden tas til etterretning. 3. Fylkesmannen i Hordaland Miljøvernavdelinga i e-post av

35 Miljøvernavdelinga har ingen særlige merknader til planarbeidet på dette tidspunktet, men viser til våre nettsider for nærmere informasjon om statlige mål og retningslinjer ved områdeplanlegging. Planleggers svar: Merknaden tas til etterretning. 4. Bergen kommune VA-etaten i brev av : VA-etaten informerer om offentlig vannforsyning og avløpssituasjonen i planområdet. Det er ikke etablert kommunalt overvannsledningsnett i området. Side 35 VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Det må inn i reguleringsbestemmelsene at det stilles krav til godkjent VA-plan før det gis rammetillatelse/tillatelse til tiltak for enkelte tiltak innenfor reguleringsplanen. Rammeplanen bør fastlegge hovedledningsnettet for vannforsyning og avløpsføring og gi føringer for brannslukking og overvannsløsninger. Nybygg i planområdet må påregne og få tilknytningsrett til kommunalt va-nett fra VA-etaten. For ny bebyggelse skal maks avstand til slukkevannsuttak være 200 meter, målt langs kjørbar veg. Vannledning fram til slukkevannsuttak skal overtas av kommunen v/va-etaten. Det er ikke etablert overvannsledninger i området. Overvannshåndtering på løses ved lokal overvannshåndtering. VA-etaten ber om at det blir tatt med i reguleringsbestemmelsene at overvannshåndteringen skal løses i hht VA-norm for Bergen kommune. Ved etablering av fordrøyningsmagasin etc. er det viktig at det blir satt av areal til dette formålet i reguleringsplanen. Det er viktig at man fordrøyer vannet og ikke øker flomfaren. Eksisterende vannveier bør holdes åpne og ikke legges i rør. Før tilknytningsrett til kommunalt vann- og avløpsnett kan gis, må det dokumenteres at tiltakshaver har sikret seg nødvendige rettigheter/erklæringer for ledningsgrunn over annen manns eiendom, og for tilknytning og vedlikehold av private fellesledninger. Det er krav om slamavskiller siden avløpet går til kommunalt slipp. Planleggers svar: Det skal utarbeides en VA-rammeplan til 2.gangs behandling. Det vil bli tatt med i bestemmelser om rekkefølgebestemmelser at det blir stilt krav til godkjent VA-rammeplan før det gis rammetillatelse til tiltak. Det er sannsynligvis ikke behov for etablering av fordrøyningsmagasin i planområdet. 5. A: Bergen kommune brannvesen i brev av og En forutsetter at byggverkene utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr har brukbar tilgjengelighet til og i byggverkene. Brannvesenet har plassbehov ved tilkjørsel og oppstilling for brannvesenets kjøretøy på brannsted. Adkomstforholdene skal ligge til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Planleggers svar: De overnevnte hensyn vil ivaretas i planforslaget. Det vil etableres en brannhydrant i Nesbakken. B: Bergen kommune brannvesen i brev av Brannvesenet viser til det samme som i brev av Planleggers svar: Se svar over. 6. A. Bergen kommune Grønn etat i brev av og Bergen kommune opplyser at Nesbakken gjennom planområdet er vist som en strekning der det er behov for en grønn korridor. Videre er det vist behov for en tilknytning ut til sjøen og strandområdene i nord. En grønn korridor er ment å forbinde boligområder med friområder, strandsone og byfjell. Neset nordvest for planområdet har verdi for allmennheten og det vil være viktig å ivareta en god offentlig tilkomst ut dit. I løpet av planprosessen må dette utredes, slik at en god trasé for allmenn tilkomst settes av gjennom planområdet. Nærområdet er bygget ut med eneboliger og det kan synes som om det her er lite felles uteoppholdsarealer tilgjengelig. Det bør vurderes om i planprosessen om hvorvidt det er behov for slike arealer i nærområdet. Den småskala utbyggingsformen som er etablert her bør òg gjenspeiles når planområdet eventuelt skal bygges ut.