Gjennomgang av innspill til bystrategi Drammen 2036: Medvirkningsprosessen januar februar 2012
|
|
- Adrian Rønningen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notat til bystyret Gjennomgang av innspill til bystrategi Drammen 2036: Medvirkningsprosessen januar februar 2012 I gruppeledermøte 12. november 2012 ble det etterlyst et referansedokument knyttet til oppfølging av innspillene som har fremkommet under de ulike medvirkningsprosessene. Formålet med dette notatet å svare opp denne bestillingen gjennom en samlet oversikt over de innspill som kom inn i forbindelse medvirkningsprosessen som foregikk i januar og februar 2012, samt i hvilken grad disse innspillene er ivaretatt i rådmannens utkast til bystrategi som ble første gangs behandlet av bystyret 23. oktober Det vises også til rapport fra medvirkningsprosessen, behandlet av bystyret 24. april De fleste innspillene til bystrategien kom i forbindelse med fremtidsverkstedene på Sunnland. Her har vi i tillegg tatt med innspill som kom inn på blogg og gjennom skriftlige innspill til kommunen. Innspillene fra fermtidsverkstedene gikk dels på styrker, svakheter, utfordringer og muligheter for Drammen, og dels strategier, mål og tiltak. Flere forslag ble gjentatt fra ulike forslagsstillere. Så langt som mulig er det forsøkt vurdert om innspillene er lagt til grunn for eller hensyntatt i rådmannens forslag til bystrategi. I de vedlagte tabellene/oversiktene er dette synliggjort med fargekoder: Grønn farge betyr at forslaget er lagt til grunn eller innarbeidet i forslaget til bystrategi Gul farge betyr at forslaget har en detaljeringsgrad som betyr at det hører hjemme på et annet plannivå Orange farge betyr at forslaget vurderes i forbindelse med arealdelen til kommuneplanen Rød farge betyr at innspillet ikke er innarbeidet eller lagt til grunn i forslaget fordi rådmannen ikke er enig premiss/vinkling/innhold. Dette notatet omhandler ikke innspill som kom inn i forbindelse med høringsprosessen 24. oktober tom 12. desember Disse innspillene vil bli gjennomgått i et eget notat. 1
2 BYSTRATEGI FOR DRAMMEN FREMTIDSVERKSTED MED REPRESENTANTER FOR NÆRINGSLIV OG STUDENTER, 31. JANUAR 2012 Her gjennomgås innspillene som kom på denne samlingen. Bakgrunnen for innspillene var en oppgave der deltagerne ble bedt om å lage en SWOT-analyse med styrker, svakheter, muligheter og trusler for Drammen. Innspillene ble gruppert med henholdsvis styrker/muligheter og svakhet/trusler. Siden det ikke er skilt klart mellom hva som for eksempel er en svakhet og en trussel, er det vanskelig å vurdere i hvilken grad innspillene er ivaretatt i utkastet til bystrategi. Det må derfor tas forbehold om at innspillene er forstått riktig i forhold til intensjonen, der dette ikke fremkommer eksplisitt. 2
3 Hvilke bedrifter/organisasjoner var representert? Akademiet vgs Drammen Drammen Næringslivsforening INTEROPTIK Optika AS Revisor Kollegiet AktivFot AS Drammen Operakor Kid Logistikk AS SBV-Technology Allegro Drammen Drammen pensjonistuniv Klassisk Gylne Snitt Sparebanken Øst Atea as Drammen Scener Lauritzen AS St. Joseph Medisinske Senter a-å grafisk design & reklame as Drammen videregående Marienlyst Eiendom AS Stiftelsen Guts BI Drammen Drammens Tidende Mediehuset Drammens Tidende Studentparliamentet i Buskerud BIS Drammen EB MIKKELSEN AS Studentrådet HiBu/HiT Drammen Bring Cargo AS Effectum Franchise Cosnulting Mikkelsen AS Studio Drammen Buskerud Fylkeskommune EiendomsMegler1 Buskerud Mork & Partners AS Teneo Data AS Vestfold Buskerud Næringsmegling AS Flying Pigs Consulting MSD Norge AS TESS DRAMMEN AS Byen Vår Drammen AS Fønix Kompetanse AS Nedre Buskerud boligbyggelag TIBE Bøhmer Entreprenør AS Godt Sagt AS NHO Buskerud Tibe Drammen Catapult Film Gulskogen senter Nofas AS TIBE PR Centrum Zoo Habberstad AS avd. Drammen NorgesEiendom AS Ticon AS Cibora Eiendom as Handelshøyskolen BI Oceansaver AS Union Eiendomsutvikling AS Condelica as Harald Lyche Holding AS Oktan reklamebyrå Vasshella AS COWI AS HiBu Oluf Kolbjørn Mortensen Visma Services Norge Deloitte HiTouch AS Papirbredden Innovasjon AS Aass Bryggeri As DNB Eiendom Husbanken pedagog til tjeneste Drammen havn Høgskolen i Buskerud Prosess-Styring AS Drammen idrettsråd Imjelt Rambøll Norge AS 3
4 Felles forutsetninger for alle fremtidsbildene Tømmer var byens start og vekst. Kan bli det på ny med pellets og grønn næring. Jernbane og flytog (walkability) Prioriterte innspill fra deltagerne sterk sider og muligheter Globus den internasjonale byen Inspiritus - opplevelsesbyen Høgskolen har ulike studieretninger som Ny og moderne Union bidrar til økt kunnskap på unike fagfelt Brygge m/bibliotek, (eks lysdesign) som kan være veldig leiligheter og uteliv lønnsomme for drammensområdet Ny og moderne Union Brygge m/bibliotek, leiligheter og uteliv Kan få et levende studentmiljø i Drammen (utvikling av studenthus, osv) samarbeid kommune, næringsliv Kan få et levende studentmiljø i Drammen (utvikling av studenthus, osv) Elven som hovedpulsåre Positivt selvbilde Jernbane og flytog (walkability) Iboende mulighet til å tenke "utenfor boksen" Gjøre ting annerledes Strategisk beliggenhet for studenter, jobb og bolig Beliggenhet, kort avstand: Gardermoen, Kongsberg, natur God beliggenhet i forhold til fritid og kulturtilbud Mangfoldig samfunn med mye kultur og aksept for hverandre Geografisk knutepunkt Politisk vilje og evne til gjennomføring av samarbeid kommune, næringsliv Positivt selvbilde Strategisk beliggenhet for studenter, jobb og bolig Beliggenhet, kort avstand: Gardermoen, Kongsberg, natur God beliggenhet i forhold til fritid og kulturtilbud Mangfoldig samfunn med mye kultur og aksept for hverandre Positiv utvikling i kulturtilbudene, opplevelse, kultur og uteliv Bruke byfornyelsen for å sikre et levende bysentrum Studentenes uutnyttede kapasitet til frivillig kulturleveranse Drammen har gode kulturtilbud Kollektivt knutepunkt Ledig posisjon (i forhold til Oslo) i forhold til å skape Friskus - helsebyen Utnytte kombinasjonen urban & natur (Naturbania) Vi har byliv, men også fin og nær natur Elva og elvepromenaden "Næringsklynge" AH i emning Nytt sykehus Marka innbyr til aktivitet, rekreasjon Papirbredden Innovasjon - helserelaterte virksomheter Satsing på utdanning og helse, fritid, friluft og idrettstilbud Bruke utvikling av nytt sykehus som motor i by- og næringsutvikling Drammen har muligheter til å bygge flere turstier 4
5 utviklingsprosjekter nasjonalt opplevelsessenter Synbar vilje til å satse Geografisk knutepunkt sentral beliggenhet og mobilt marked Ta med kunnskap fra Naturbania Politisk vilje og evne til gjennomføring av Opplevelsesbyen. prosessen utviklingsprosjekter Spiraltoppen i Drammen er en juvel. Her bør det bygges et opplevelsessenter som kan brukes hele året. Hotel, restauranter, og andre aktiviteter for store og små. Bygg en hurtigbane fra byen. Strategisk beliggenhet Boliger på Holmen (ref. nærhet til fjord) Drammen er kjent for kreativt miljø Godt omdømme Studentenes behov for nærhet til Utvikle signalbygg Investeringsvilje fra kommunens side næringsliv/arbeidsliv Knutepunkt mellom bil - båt - bane Tid til gode filmer, musikk og kultur gir avslappede, snille og kreative Drammensere. Dette gir igjen vekst Nærhet til marka Subsea Valley! Service næring er viktige aktører og gir viktige arbeidsplasser Positive holdninger Evne og vilje til å jobbe langsiktig Arealpotensiale (hvis kommunikasjon bedres) Drammensregion viktig - Sammen er man sterkere Studentenes globale tilnærming bl.a. som web-brukere Drammen har mulighet til å utvikle skole og utdanningstilbudet med høgskole og universitet Dyktige kunstnere og musikere inspirerer unge, vi må fremheve disse Kultur - liv Utvikle elven i større grad til restauranter God eldreomsorg Marka / Elva / Fjorden Flotte tur/fritidsmuligheter Tilgjengelig natur Naturnært Gode fritidstilbud Fritidstilbud for alle Nærhet til marka Sykehuset med Høgskolen 5
6 Beliggenhet, kommunikasjon (transport) Internasjonal befolkning Beliggenheten sentralt med tilknytning til jernbane, veinett, fjord og fly Drammen som Grand Junction i positiv forstand. Det store infrastrukturelle knutepunktet som kan tiltrekke seg kompetanse (er attraktivt som arbeidssted, opplevelses- og boområde) Flott sentrum, mange aktiviteter Sentrum med spennende butikker (mangfold) Areal, by/land Universitet med optimal lokalisering Drammen er kjent for sitt aktive kultur og arrangementsliv - også idrett. Kommunikasjon - vei, jernbane. By/land Sentralt plassert i regionen/østlandet, Drammen - et stort kjøpesenter Internasjonal befolkning / flerkulturell by Godt samarbeid offentlig, Næringsliv, Akademia/Utdanning Etablerer vitensenter Helse og Teknologi Den kompakte byen Kreativitet, internasjonalt og mangfold - skape nye opplevelser Nærhet til hovedstad er en fordel, samtidig som avstand er stor nok til å gjøre Drammen individuell og selvstendig Drammen kjent for "det gode liv" Det er en mulighet å rekruttere helsepersonell fra Østen som gis opplæring i helsefag og norsk. En viss % av de som utdanner seg skal jobbe delvis i sitt hjemland. Det er en alternativ måte å jobbe med u-hjelp. Vestre Viken, Drammen Kommune og Høgskolen i Buskerud. Det er et ønske at disse vil og kan samarbeide med bedrifter for å kunne skape en arena for helseinnovasjon. Gjøre Drammen til en by som ikke alle oppfatter som kjennetegnes av hjelpsomhet, trygghet og veiledning. Videreutvikle de store rekreasjonsområdene i Drammen. Gode barn og oppvekstvilkår trekker hele familier til byen. Barnefamilier vil helst slippe å pendle. Regionshovedstaden har kundegrunnlag for å igangsette utvikling av helsetilbudet. Dette gjelder også det som er 6
7 Langsiktig byplanlegging har ført til merkevaren "Se til Drammen" Fortetting i sentrum - levende sentrum Byen er preget av et internasjonalt frodig uteliv med et bredt utvalg av mat, musikk, gallerier, festivaler og underholdning næringsbasert. Satse på arbeidsplasser i helserelaterte bedrifter Byen har areal til å utvikle seg og vokse Drammen har et godt utdanningstilbud Flerkulturelt miljø/- befolkning gir uante muligheter: frigjør disse kreftene! Satse på forskning Kommunale boliger Bygge sykehus på Sundland. Ny Konnerudnedføring. Kreativitet: gi rom for det uvanlige og "provoserende" Viktig å satse på sykehus Flytoget - tilgjengelighet og geografisk beliggenhet Sentral beliggenhet 7 Spille på alle miljøer i byen og bydelene Drammen må satse på kunnskapsnæringer innenfor subsea, helse og IKT Knutepunkt samferdsel - også logistikk! Mellom Oslo og Kongsberg Mangfoldighet! Forskermiljøer gjør byen attraktiv og flytte til Knutepunkt i regionen Gryende høyskolemiljø Fjord, elv, marka, kort til fjell Satsing på logistikk - kjempestyrke for Drammen Multikulturelt felleskap Videreutvikle friluftsbegrepet, helse er økonomi regional rolle Gode botilbud til folk vi ønsker skal Mangfoldig næringsliv bosette seg i Drammen Levende sentrum med boliger, Næringsliv godt utviklet på noen områder Drammensmarka rett utenfor handel og servicetilbud eks.:elektro/subsea Forbedret omdømme Internasjonal by - mangfold sentralt, stor befolkning, infrastruktur Sentral beliggenhet i regionen Mye kunnskap Marka nær sentrum Godt omdømme Internasjonal befolkning Natur og urbant miljø nær
8 Godt borom Endringsvilje Mye å gjøre for både ungdom og voksne i sentrum Bredt tilbud av studieretninger slik at elever i Drammen kan utvikle seg og bli hva de vil Snakke om "Samvirke" ikke integrering Ikke hvile på laurbærene når det gjelder omdømme Omdømmeprosjektet må integreres i befolkningen, slik at alle blir stolte av byen Vi må utnytte bykjernen. Tilrettelegge for tilgjengelighet og akseptere bilbruk. Har hatt tydelig strategi Arbeidsplasser til hele befolkningen, ikek bare de med høy utdannelse Triple helix samarbeid - samarbeidsevne i store prosjekter Utdanning - universitet Mye potensiale i Drammen - Norges beste skole Triple helix kommunehelse - forskning - næringsliv Utdanningshovedstaden i Buskerud Gode, varierte jobbmuligheter Kunnskapsbyen Drammen Samarbeid mellom Næringsliv/ kommunen hverandre, lett tilgjengelig Godt bymiljø Stort mangfold innen idrett Næringsliv på internasjonalt nivå Vi har en bærekraftig enhet i samspillet natur, kultur, mennesker. Dette er grunnlaget for helse og helsefremmende vekst. Næringsliv med mange muligheter, nærhet til Oslo Vi har en helseutdanning som ønsker og arbeider for helse som "helhet" - hele mennesket: fysisk - psykisk - sosialt i en hel verden/ by. God helse for "kultur og natur" (kulturens helse - naturens helse) Bra turterreng, håndball/ forballag i eliten Nærhet til marka og fritidstilbud/ aktiviteter, kultur med mer Korte avstander - tilgjengelighet. Mulighet for fysisk tilrettelegging, eks. skolevei 8
9 Geografisk beliggenhet - del av "Stor-Oslo" Beliggenhet i Norge,fjord og fjell,sentrum og marka, i europa/verden, i forhold til Oslo 9 Sosiale tilbud fremmer trivsel og livskvalitet Personlig utvikling "Full service utdanning" med kvalitet Drammen har en unik kombinasjon av natur, sjø, by og land - inspirasjon til et aktivt og godt liv Byen kan gå fram som eksempel i miljøsaker Attraktiv - i vekst "moment nå" Drammen tilbyr innbyggere en "komplett døgnrytme" med et meningsfullt arbeidsliv og fritidstilbud med store variasjoner Kongsberg-Oslo - nærhet til studier Multikulturell by Foregangsby for innovasjon Befolkningsøkning forventet Knutepunkt vei, jernbane, havn Kabelbane fra Bragernes torv til marka; enklere forbindelser fra by til marka. Populært å bosette seg Kommunen god/best på å tiltrekke seg kompetanse og ressurser, næringsliv Drammens mangfoldige næringsliv som en integrert del av en mangfoldig region Skoler samarbeider med næringslivet Prioritere marka Spennende arbeidsplasser: nytt sykehus - universitet? Attraktivt sted å bo Drammenserne sitter ytterst på stolen! Helse cluster! knutepunkt Profesjonell utviklings-kompetanse som kan drive prosessene på tvers av bedrifter/næringer og sektorer. kompetanse variert næringsliv Det finnes potensial for koordinert utvikling av grunnskole, VGS og høgskole. Den internasjonale byen kan ta tak i hovedutfordringen som er multikulturell.
10 gode forankrete planprosesser kompakt by er "i siget" Drammen - et stort kjøpesenter Næringsliv i sentrum God infrastruktur Sentral beliggenhet på Østlandet Gode kommunikasjonsmuligheter (gods og person), knutepunkt Geografisk plassering sentralt på Østlandet Vi har bevist før: Næring og offentlig sammen - omdømmebygging Mangfoldig næringsliv og folk - stor tilflytningsmasse som er lett å forme, blanke ark Beliggenhet. Nærhet til alt, natur, elva og sjøen, logistikk (bil, båt, bane), Oslo/Gardermoen Kompetanse. Næringsliv, idrett, skole, kultur Partnerskap - også med frivillige Hvis ikke vi griper muligheten kan det ende i katastrofe. Det bør utvikles et språksenter i byen hvor det tilbys opplæring i flere språk også i samarbeide med de aktuelle landene. Utenlandske studenter skal også lære norsk. Språksenter som også tilbyr opplæring i språk til utenlanske arbeidstakere. Det er viktig å utvikle samarbeidet i regionen Satse på skole og utdanning Trygge barn gir mindre krim, kunnskap gir selvfølelse Satse på høyskole/universitet Fokusere på trygge oppvekstmiljø Viktig med høy kvalitet på skole. Både grunnskoler og høyere Godt samarbeid kommune-næringsliv Stor variasjon i yrkesliv og utdanning Internasjonal befolkning Kommunikasjons-knutepunkt Bra samspill næringsliv-kommune Høyskolemiljø i vekst 10
11 organisasjoner Innovasjonsmiljø mht aldersutfordringer Mangfoldig næringsliv Sentral beliggenhet og kommunikasjon Strategisk tenkning og gode prosesser Teknologibedrifter på "Vestaksen" (Oslo- Kongsberg) Høyskolemiljø i vekst Internasjonale og høyteknologiske bedrifter med nye produkter og løsninger. Vil forandre hverdagen positivt også utenfor landets grenser. Bo- og sosiale tilbud for studenter. Ønske om å begholde nyutdannede i Drammen. Tilhørighet Sikre kvalitet ved utdanning - skaper interesse utenfra og trygghet på seg selv og kvaliteten på utdannelsen Skoletilbudet - fra SFO til universitet Drammen ligger midt i sentrum av næringsklyngen. Subsea Valley, med høyteknologibedrifter i internasjonale næringer. World Calss som konkurransegrunnlag Flerkulturelt samfunn? Gode høyskoletilbud/ fremtidig universitet. Vi har lærere med god kompetanse - dvs. samspill av kunnskap, holdninger og ferdigheter slik at de kan lede egen og andres dannelse mot å bli den beste utgaven av seg selv. 11
12 Høyskolesenter og studentmiljø (som må videreutvikles) Stor andel flerkulturell befolkning Kunnskapsbyen Drammen, kjent langt utenfor byens grenser Drammen kjent som Norges kurs og konferanseby Samspill: næringsliv og utdanning Subsea Valley Internasjonalt næringsliv Et komplett studentmiljø flere studenttilbud/-finansiering Knutepunkt for kompetanse Internsjonal hightec Regionalt samarbeid, spesialisering Utvelgelse av kunnskap 12
13 Felles forutsetninger for alle fremtidsbildene Veinettet bla Konnerudnedføringen Økningen i biltrafikken, køer, få P- plasser "Manglende" kommune samarbeid, Lier, Hurum, Øvre og Nedre Eiker "Ghetto"- plassering, sosiale skiller i befolkningen Hvem skal innbyggerne være? Prioriterte innspill fra deltagerne svake sider og trusler Globus den internasjonale byen Inspiritus - opplevelsesbyen Studenthus, et samlingspunkt for Drammen er for nære Oslo studentene ifht. Studenter, bedrifter Frafall i videregående skole, er/blir sett på problem- ikke ressurs Regionsamarbeidet må styrkes - ikke svekkes I dag er det båndlagte arealer langs vannet - disse må erstattes/bygges ut med boliger for å bli mer attraktive Er mer fokus på luftige fremtidsbilder enn å legge forholdene til rette for dagens næringsutvikling Kamp mellom sentrum og kjøpesentrene Etterligning Passivitet i befolkningen Kultur-/fritidstilbud (for dårlig) Friskus - helsebyen Rekruttering i helsevesenet, behovet for helsetjenester øker, rekrutteringen er en utfordring Organiseringer/omorganiserin ger i helsevesenet Drammen taper kampen om regionsykehuset Høye sosiale utgifter (senter for oppvekst etc.) Manglende/svakt samarbeid mellom Vestre Viken, HiBu og Drammen kommune Lite areal tilrettelagt for næringsvirksomhet Offentlig krav mht bygg(støy/miljø), parkeringsplasser med mer. (TEC 10 - større og dyrere leiligheter Samarbeid, enighet med omliggende kommuner i regionen. Kommunegrenser for mange Manglende etterlevelse av fylkeskommunale og kommunale planer mht kjøpesenteretablering HiBU får ikke universitetsstatus Få etablerte fellesarenaer for studenter og næringslivet Kunnskapsdepartementets satsing på de "store" Studentbyene ved tildeling av studieplasser i landet Sykehuset flytter ut av Drammen 13 Tydeliggjøre trygghet og kvitte seg med kriminelle miljøer Investeringsvilje fra næringslivet og offentlig virksomhet Vil ha billigere kulturskole Innvolvering fra innbyggere og næringsliv For lavt fokus på helsefremmende tiltak fra kommunens side Beliggenheten til sykehuset Drop-out fra videregående skole Stort sykefravær Elven deler byen Nærhet til oslo med mange skoler, tilbud Tydeliggjøre trygghet og Sykehuset - Drammen må
14 og firmaer med høy kompetanse kvitte seg med kriminelle miljøer ikke la sjansen gå fra seg (lokalisering i Drammen) For moderne uten formål Gode vilkår for etablerene Investeringsvilje fra næringslivet og offentlig nedbygging av grønne rom (byen og marka) virksomhet Arealmangel For "slapp" byplan - Høyder / utnyttelse Vil ha billigere kulturskole "godt vant" "Det varme hjertet kjølner" Må forbedre eldreomsorgtilbudet Innvolvering fra innbyggere bygger ut for mye og næringsliv Avgjørende å få til et fortsatt regionsamarbeid også vs. Vestregionen Økt klasseskille "Buskerudbyen blir svada" Store "industrimotorer" som setter sitt preg på byen: Universitet, sykehus Alle prisene som byen har mottatt. Fare for å bli for selvgod! Nærhet til Oslo 14 Idrettsanlegg - Ishall, fotballhall 40X60, kunstisbaner i bydelene, balløkker Infrastrukturen mangler En rigid sentrumsplan (Boliger) Gjestfrihet og turisttilbud mangler Klarer ikke å sikre posisjonen som La asylsøkere jobbe stor by i Norge Samarbeid Fjordbyen (Lier/Drammen). EN kommune Fare for at de kreative og frivillige miljøene strupes ved for høye arealpriser og for lite areal til rådighet, eller blir overkjørt av næringer med større inntjening. Kreativitet er bruk og utvikling av kunnskap Universitet - hvordan skal studenter klare seg på boligmarkedet? Byen mangler historiske bygg og attraksjoner som tiltrekker turister, men heller ikke sterk turisttradisjon Byen er grei by og hyggelig for innbyggerne, men har ikke apell for turister og tilflyttere Mangler boligtomter Unge flytter ut! manglende botilbud det ble ikke noe nytt sykehus, diskusjonen pågår ennå!" Lite kurs- og konferansetilbud Trafikken i bybildet Større satsing på idrett
15 Arealplanlegging og utvikling bør skje rolig og gjennomtenkt uten å la seg rive med av økonomiske grunner eller av overivrige fremtidsvyer slik at miljøet blir balansert og rikholding og til bred inspirasjon. Ellers fare for identitetstap. En "fare" er å ikke våge helt nye veier og kanskje på tvers av hvordan man i dag ser for seg fremtiden. Det er lov å snu/stoppe i tide uten å tvinge igjennom en plan til for høy pris Økende trafikk på vei : inn i byen og inne i byen Lave tilskudd til bygging av studentboliger Kunnskapsdepartementets avvisninger på søknad om tilskudd til bygging av studentboliger Høye kostnader knyttet til bygging av universitetsbygg og studentboliger 5,8% dekningsgrad på studentboliger gir liten anledning til å rekkkruttere internasjonale studenter Taper kampen om å tiltrekke spennnende næringsliv/bedrifter Mangel på studentenes egne kulturarenaer Flerkulturelt fokus - hvordan nå frem? Manglende tilbud til ungdom/unge voksne for å bli i byen La asylsøkere jobbe Et dødt sentrum, p- avgiften?, Husleie for næring? Vanetenkning Universitet - hvordan skal studenter klare seg på boligmarkedet? En trussel at næringslivet blir innadvent og ikke tør å samarbeide. Det offentlige utviklingsmiljøet velger bort Drammen. Ikke flinke nok på samhandling mellom utdanning og næringsliv. dårlig på internasjonal befolkning/det flerkulturelle Politisk erkjennelse av ståsted - tiltrekker seg ikke næringsliv utenfor Drammen regional uenighet Kjenne sin besøkelsestid, befolkningen må bruke byen For lite aktiv befolkning trekkplaster, profiler, innsalg, attraktiviteter det internasjonale flerkulturelle miljøet knebles ressursene utnyttes ikke! ikke dristige nok sykehus flyttes ut 15
16 Lavt utdanningsnivå Lite lagt til rette for virkelig næringsaktivitet Videre utvikling av vei- og transporttilbudet mislykkes Soveby til Oslo Fare for utbygging av jordbruksarealer Vilje til etablering av næringsliv Redusert sentrumstilgang Kunne ha vært mer attraktiv Infrastruktur- utfordringer (IKT spesielt) Regionalt samarbeid - arealer Sentrumshandel Sosiale skiller; helse, uføre/trygd, kontra de med arbeid Lav boligbygging Kollektivtransport Befolkningsvekst "Kvalt" sentrumshandel Lang behandlingstid for regulering av nye områder For nære Oslo Nærheten til Oslo manglende integrering (- Malmø) dårlig på internasjonal befolkning/det flerkulturelle For sen utvikling og tilrettelegging av boområder by/land Mangler en hjørnesteinsbedrift som drar lasset Integrering Tilgjengelighet tilrettelegging næringsliv utdanning Må få på plass utvidet høyskoletilbud Silo? Ikke nok dialog og felles action Utdanning, drop out fra skole, skape attraktive utdanningsmuligheter - ikke bare akademisk Muligheter for alle barn - utdanning, aktiviteter (integrering) Ikke utvikling av utdanningsinstitusjoner De beste drar andre steder Dårlig regionalt samarbeid i utviklingsarbeid Passivitet Ikke-vekst i studieplasser Statlig drahjelp må til Drammen oppfattes ikke som regionssenter, press fra Kongsberg, Tønsberg, Horten, Sandefjord og Oslo Spesialisering, gjøre valg på satsingsområder / type bedrifter Mangelfullt studentmiljø 16
17 Lite tilgjengelig sentrum Politisk populisme stopper utviklingen Kongsberg-> ingeniør Kollektivtilbud/parkering Industritomter - tenke og beslutte mer regionalt Mangel på forutsigbarhet, og langsiktighet. Må ha tydelige rammebetingelser Bybane - kollektiv (?) Er markagrensa hellig? Utfordre denne - boligtomter Kommunegrenser - slå sammen små kommuner Geografiske begrensninger - areal Ensidig fokus på EN retning En trussel at næringslivet blir innadvent og ikke tør å samarbeide. Det offentlige utviklingsmiljøet velger bort Drammen. Ikke flinke nok på samhandling mellom utdanning og næringsliv. Bedre politiske prosesser: 1) mer løsningsorientert, 2) se utover kommunegrenser, 3) prioritere satsning, 4) kvalitative løsninger på sykehus, boliger og utdanning Sikre innteksstrøm, obs risiko ved for høy gjeld, sikre tilflytting av unge, høyne utdanningsnivået For dårlig infrastruktur 17
18 Mer "samvirke", ikke integrering Bruk de unge mer! Snever partipolitikk gir omkamper og for små tanker Kompetanseutvikling går for langsomt, ta realkompetanse på alvor Et levende sentrum i retur bli "bortskjemte" misbruke mulighetene vi får konjunkturer uløste transportløsninger sentrale myndigheter; "skolereformer", veier - transport konjunkturer - ikke gape for høyt noe handlingslammet, ref. sykehus/lier - vis besluttsomhet Kolonnene til høyre er samlede innspill fra en gruppe For sterk påvirkning fra sentrale myndigheter, penger som virkemidler for å nå politiske mål Dårlig lokal infrastruktur: Konnerudnedføring, veisystem Gulskogen, dobbeltspor sydover, sykehusplassering Manglende evne til å tiltrekke seg attraktivt næringsliv Politisk ubesluttsomhet, vegring, manglende samarbeid stat/fylke/kommune/privat Manglende politisk vilje og evne til Leietager ikke eier. Eierskap til skole og utdanning Flere barnehageplasser og bedre kvalitet på pedagogisk arbeid Manglende integrering Kommuneøkonomi - har vi råd til videre utvikling Utdanneing som legger hovedvekt på 18
19 å ta upopulære avgjørelser Mangel på attraktive rammer på kort sikt gjør at næring flytter Manglende forutsigbarhet i kommunal saksbehandling Næringsarealer dårlig tilknyttet infrastruktur og boligarealer Manglende politisk vilje / samarbeid Uenighet som fører til manglende statlige bevilgninger Manglende forutsigbarhet for næringslivet Manglende kommunalt / regionalt samarbeid (kommunestruktur) Manglende boligbygging. Fortetting og nabokonflikter. Manglende infrastruktur. Vei og transportforutsetninger, tilgjengelighet til bykjernen, kollektivtrafikk Samarbeid med nabokommuner Selvtilfredshet overskygger "sulten" etter å bli bedre Bolig- og indusriområder. Bygge sykehus inne i Bragrenesåsen, kommunesammenslåing, hellig markagrense, Fjellanlegg? Trafikksituasjonen. reproduksjon. Kreativ kompetanse må styrkes som en lokal tolkning av nasjonale lære og studieplaner på alle utdannelsesnivåer. Investering i næringsutvikling (for lønnsomhet) Utvikling Brakerøya/ Lierstranda "Getto" på Fjell, må jobbe mer med integrering. 19
20 Konnerudnedføringen, gjennomgangstrafikk gjennom sentrum, parkering i sentrum Infrastruktur, konnerudnedføringen, Sundland, Brakerøya, Rv 23 Svelvikvei. kollektivtrafikk Sprekk i samarbeidet i Drammensregionen. Drammen som regionshovedstad. Kollektivtransport og pendling Oslo Parkeringsbetaling sentrum Ujevn veibelysning Veier,(fremkommelighet, skoleveier, fortau..) Økonomikriser - krisehåndtering Parkering / infrastruktur. Legge til rette før man gjennomfører restriktive tiltak. Tilgjengelighet, kollektivtrasport, brøyting osv. For rask vekst i befolkningen, fortetting 20
21 BYSTRATEGI FOR DRAMMEN FREMTIDSVERKSTED FOR REPRESENTANTER FOR REGIONALE MYNDIGHETER, 02. FEBRUAR 2012 OPPSUMMERING AV INNSPILLENE Hvilke organisasjoner var representert? Ca 50 personer deltok under fremtidsverkstedet. De forhåndspåmeldte representerte følgende organisasjoner: Buskerud fylkeskommune Drammen Brannvesen Drammen Scener Høyskolen i Buskerud Jernbaneverket, Plan og utvikling Øst Lier Kommune Nedre Eiker Kommune Rådet for Drammensregionen Sande Kommune Statens vegvesen Svelvik kommune Øvre Eiker kommune 21
22 Nr Felles forutsetninger for alle fremtidsbildene 1 Forankre Regionhovedstaden hos regionens befolkning Prioriterte innspill fra deltagerne Globus den internasjonale byen Integrering og inkludering - bevare dagens særpreg 22 Inspiritus - opplevelsesbyen Ildsjeler og frivillige oppmuntres og synliggjøres Friskus - helsebyen Gi folket Drammensfjorden/ bredden tilbake Felles fredning av marka 2 Konsolidere utviklingen(pustepause) før en går videre. Skape identitet. Bidra til fremtidsrettede energiløsninger SIF skal bli en nasjonal merkevare! 3 Få familiene til å bruke byen. Hvilke Økt europeisk fokus - hva er Tilbud/arrangementer som Behold grønne arealer, ikke muligheter skaper byen. Forandring Drammen i Europa? hører en regionhovedstad for kompakt bebyggelse til (utover det andre kommuner kan etablere) 4 Tar vare på sine grønne omgivelser Sterke bånd til historien Kvalitet i bymiljøet ivaretas og utvikles videre 5 Drammen ivaretar sin mangfoldige Byen utmerker seg med befolkning på en utmerket måte helsegründer virksomhet 6 Drammen og sjøen - sjøfronten. Er Drammen havn hellig i 2036? 7 Ha "like mye" fokus på regionutvikling som byutvikling 8 Videreføre tett kommunesamarbeid med nabokommunene Styrke sentrum som et levende sted med handel og opplevelser med god tilrettelegging for nye trafikanter Ta vare på gammel bebyggelse/særpreg i utviklingen. Påse at nytt tilpasses gammelt. Drammen skal være Norges fremste kulturby, og vil bidra ved kommunikasjon og samarbeid for å få "det gode liv" Byen vil som regionsknutepunkt spille på de ressursene som ligger i Miljø/energi Lavutslipp. Alle nye bolig/ næringsbygg er miljøhus Store fordel: Kort mellom skog, torg og vann "Gratis " kollektivtilbud
23 9 Større regioner - er fylkesgrensene kunstige?, - hemmer fylkesgrensene regionalt utviklingsarbeid? 23 nabokommunene, og utvikle disse for å styrke hele regionen Bruk av (Finne)marka (interkommunalt) 10 Bybane Eiker - Drammen - Lierstranda Rent vann og ren luft 11 Få tenåringstilbud som er trygt for dem Legge stor vekt på mobilitet for regionen - Buskerudbyen, pakke 2 - hva vil den si? 12 Unngå å bli et utstillingsvindu, stabilitet er viktig Persontrafikk på elva og over Drammensfjorden, avlastning på veisystemet 13 Flere gågater, (trafikkfrie steder) Byen er best i landet på helse/folkehelse/trivsel. Dette går igjen i alle strategier og målinger 14 Innebygget, eksotisk "tropeland" Sykehuset bør ligge ved et trafikknutepunkt slik at folk kan reise kollektivt 15 Regional plass for næringsutvikling 16 Plassering av nytt sykehus 17 Ta rollen som den rause og inkluderende som lokomotivet i den regionale utviklingen. Drammen vil i kraft av størrelse og plassering få gevinst uansett 18 Samarbeid etablert for areal-miljø og klima i Buskerudbyprosejektet, samt mellom Lier og Drammen for Brakerøya / Lierstranda Videreutvikles og tilpasses i den videre prosessen. OBS utvikling av Drammen havn
BYSTRATEGI FOR DRAMMEN 20313-2036 FREMTIDSVERKSTED FOR REPRESENTANTER FOR REGIONALE MYNDIGHETER, 02. FEBRUAR 2012 OPPSUMMERING AV INNSPILLENE
BYSTRATEGI FOR DRAMMEN 20313-2036 FREMTIDSVERKSTED FOR REPRESENTANTER FOR REGIONALE MYNDIGHETER, 02. FEBRUAR 2012 OPPSUMMERING AV INNSPILLENE Hvilke organisasjoner var representert? Ca 50 personer deltok
DetaljerDrammen 2036. Fremtidsutstilling. Innspill fra besøkende
Drammen 2036 Fremtidsutstilling 28.januar-12.februar 2012 Innspill fra besøkende I dette heftet er alle skriftelige innspill fra besøkende under fremtidsutstillingen Drammen 2036 gjengitt. På denne siden
DetaljerBYSTRATEGI FOR DRAMMEN 20313-2036 FREMTIDSVERKSTED FOR REPRESENTANTER FOR INNBYGGERNE, 30. JANUAR 2012 OPPSUMMERING AV INNSPILLENE
BYSTRATEGI FOR DRAMMEN 20313-2036 FREMTIDSVERKSTED FOR REPRESENTANTER FOR INNBYGGERNE, 30. JANUAR 2012 OPPSUMMERING AV INNSPILLENE Hvilke organisasjoner var representert? Ca 70 personer deltok under fremtidsverkstedet.
DetaljerBYSTRATEGI FOR DRAMMEN 2013-2036 FREMTIDSVERKSTED FOR REPRESENTANTER FOR NÆRINGSLIV OG STUDENTER, 31. JANUAR 2012 OPPSUMMERING
BYSTRATEGI FOR DRAMMEN 2013-2036 FREMTIDSVERKSTED FOR REPRESENTANTER FOR NÆRINGSLIV OG STUDENTER, 31. JANUAR 2012 OPPSUMMERING Hvilke bedrifter/organisasjoner var representert? Akademiet vgs Drammen Drammen
DetaljerAndre innspill: (gule lapper)
1 Innspillene fra folkemøtene Ramsund og Evenskjer GJESTEBUD Ramsund, mandag, 08.10.18 1. Hva har vi som er bra i dag? Statlige arbeidsplasser Frivillighet Kultur og idrett Andre innspill: (gule lapper)
DetaljerVelkommen til frokostmøte!
Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse
DetaljerBystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør
Bystrategi for Drammen 2013-2036 Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Disposisjon Formålet med medvirkningsprosessen Formålet med arbeidet med ny bystrategi for Drammen Videre fremdrift Hovedperspektivene
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerSWOT-analyse. Slik gjør vi Lillestrøm mer attraktiv
SWOT-analyse Slik gjør vi Lillestrøm mer attraktiv Et samarbeidsprosjekt mellom: Lillestrøm har alle muligheter! Lillestrøm er lett å komme til Positive forventninger til byvekst Mange positive ressurspersoner
DetaljerNy kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026
Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerRapport fra politisk arbeidsmøte
Rapport fra politisk arbeidsmøte 14.03.19 Tema: Kommuneplanens satsingsområder Rapport politisk arbeidsmøte I forbindelse med planarbeidet for kommuneplanens samfunnsdel ble det arrangert et politisk arbeidsmøte.
DetaljerVENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019
FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser
DetaljerStrategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt
Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen
DetaljerStorbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer
Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerNore og Uvdal Senterparti. Partiprogram
Senterpartiet ønsker at Nore og Uvdal skal være en levende, klimasmart og framtidsretta kommune preget av optimisme og arbeidsglede. Kommunen har et mangfold av ressurser og mye å by på; fantastisk natur,
DetaljerLivet leves lokalt. Program Øvre Eiker
Livet leves lokalt Senterpartiet ønsker mangfold i et levende lokalmiljø med frie selvstendige mennesker som tar ansvar for fellesskapet og for naturen og miljøet Program 2019 2023 Øvre Eiker Miljø/klima
DetaljerRygge kommune en kommune i vekst og utvikling
Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker
DetaljerVALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti
VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har
DetaljerNEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål
NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007
DetaljerStjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019
Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste
DetaljerMOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke
MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging
DetaljerHELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING
HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING Hvem er jeg? Hilde Finess Evensmo Samfunnsgeograf MSc, Københavns Universitet Prosjektleder og konsulent: Helsedirektoratets prosjekt Nærmiljø som fremmer folkehelse (Buskerud,
DetaljerProgramutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!
Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.
DetaljerFolkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid
Folkemøte 24.november Sammenstilling av gruppearbeid 1. Drømmekommune Gode eldre, helse- og oppvekstsvilkår Idretts - og kulturtilbud, gode møtearenaer Tilrettelagt for godt næringsliv Barnehage, skole
DetaljerFremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder
Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:
DetaljerSTRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016
Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet
DetaljerHvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt
DetaljerByutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling
Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT
DetaljerNes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.
Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig
DetaljerMedlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014
Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart
DetaljerNye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling
Gruppens mandat: Intensjonsavtalen for nye Asker legger vesentlig vekt på betydningen av en bærekraftig og samordnet samfunnsutvikling basert på helhetlige areal- og transportløsninger. Den nye kommunen
DetaljerMelhus Arbeiderparti
Melhus Arbeiderparti Program for valgperioden 2019-2023 Aktiv areal- og næringsutvikling og et anstendig arbeidsliv Arbeidslivet er i rask endring, og i flere bransjer oppleves økt press mot arbeidstakerne,
DetaljerKommunal og moderniseringsdepartementet, Oslo
Sortland Beskrivelse Eksempler Kommunal og moderniseringsdepartementet, Oslo 05.12.18 Kristine Røiri- arkitekt MNAL: byplanlegger i Sortland kommune Sortland er regionsenter i Vesterålen - Nordland Nfk
DetaljerFredrikstad mot 2030
14. juni 2018 Fredrikstad mot 2030 Ny samfunnsplan og visjon = kommunens retning Ina Tangen FREDRIKSTAD MOT 2030 Kommuneplanens samfunnsdel 4 Utfordringsbildet: 5 HVORDAN SVARE OPP UTFORDRINGENE? Å leve
DetaljerVitalisering av sentrum
Vitalisering av sentrum Eksempler fra Bodø, Drammen, Fredrikstad og Tromsø Ragnhild Skogheim Forsker, NIBR/HIOA Vitalisering av sentrum Hvordan arbeider de fire byene med sentrumsutvikling? Hvem er pådriverne?
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerHVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?
NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE
Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune
DetaljerLørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019
Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo
DetaljerPartiprogram Sande KrF 2015-2019
Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,
DetaljerHandlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016
Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger
DetaljerViken fylkeskommune fra 2020
Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid
DetaljerSaksbehandler: Kari Solberg Økland Arkivsaksnr.: 12/ Dato: *
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/4193-1 Dato: * BYSTRATEGI FOR DRAMMEN 2013-2036 - OPPSUMMERING MEDVIRKNINGSPROSESS INNSTILLING TIL: formannskap og bystyre Rådmannens
DetaljerVi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon
Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere
DetaljerDrammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere
Drammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere 6.2.2012 Mye byggemodent areal i Drammen Tomteareal: Nå 367 000 m2 0-5 år 568 000 m2 Lengre
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerVi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon
Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerMedlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik
Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst
DetaljerHvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.
Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet
DetaljerDrammen 2036 prosessen (1)
Drammen 2036 prosessen (1) I 2012 ble arbeidet med ny kommuneplan (bystrategi) påbegynt. Miljø- og kompetansebyen Drammen. En tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap. Bystyret brukte kommuneplanprosessen
DetaljerNyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012
Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand
DetaljerNorsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling
Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie
DetaljerDen viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.
SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk
DetaljerFroland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019
Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som
DetaljerNye Drammen - I støpeskjeen
Nye Drammen - I støpeskjeen 2000 2013 Et viktig bakteppe for oss Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes
DetaljerREVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen
REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier
DetaljerKOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL
KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet
DetaljerHovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god
12/1742-87 140 Gruppe 2 Sekretær: Egon Ringseth DEL 1: Livskvalitet og attraktivitet Livskvalitet Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv.
DetaljerBT magasinet 17. februar 2007
BT magasinet 17. februar 2007 Bystyremedlem i 34 år Formannskapsmedlem i 30 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Drammen 65.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i byen 160.000
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerKommuneplan for Vadsø
Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste
DetaljerUngdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene
Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Innledning I arbeidet med kommunereformen har det vært et ønske fra kommunens politikere å legge til
DetaljerProgram Rygge Høyre
Program Rygge Høyre 2015-2019 Program Rygge Høyre 2015-2019 1 Program 2015-2019 Kommunereform Rygge skal beholde sin identitet med bygdetunet som samlingssted. Men dagens krav til kvalitet i tjenester
DetaljerMed hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre
Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre MULIGHETER FOR ALLE Høyres prinsipper. «Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og
DetaljerInnbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009
Innbyggerundersøkelse Molde kommune April 2009 Tema i undersøkelsen Tilfredshet med nærmiljø og boligområder Tilfredshet med jobb og utdanningsmuligheter Tilfredshet med kommersielle tilbud (uteliv, butikker
Detaljerinnbyggere bosatt i tettstedet regionssenter 29 prosent internasjonal bakgrunn
SLT Drammen 69.000 innbyggere 110.000 bosatt i tettstedet 150.000 regionssenter 29 prosent internasjonal bakgrunn Lang tradisjon med havn-, logistikk og industriaktivitet i Drammen og Lier: Jernbanens
DetaljerMULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13
MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter
DetaljerTerje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune
Campus- og byutvikling i Trondheim blir tilstrekkelige arealer til et variert boligtilbud ivaretatt? Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger,
DetaljerRegionplan Agder 2030 Status planarbeidet
Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030
DetaljerReferansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad
Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 14.5.14 Helge Etnestad Presentasjon Mandat Utfordringer Bærekraftig lokalsamfunn i Horten Gruppedialog/ idédugnad Veien videre ny samling høsten -14
DetaljerFORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7
Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...
DetaljerOPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede
DetaljerSENTERPARTIET I sandnes
SENTERPARTIET i Sandnes Program 2011 Vi vil gjøre en god jobb for innbyggerne i Sandnes kommune. STEM PÅ SENTERPARTIET! Ordførerkandidat ved kommunevalget i Sandnes 2011 Martin S. Håland Alder: 61 år Sivil
DetaljerNorsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling
Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september
Kommuneplanens samfunnsdel Merknadsfrist 7. september Våre verdier og bærekraftmål KLOK SMART VARM MODIG DEN VARME BYEN VARM Hos oss finner du lyst og lek, skjemt og alvor, samspill og mangfold det gode
DetaljerFrihet Likhet Solidaritet
Frihet Likhet Solidaritet Frihet fra fattigdom, likhet i rettigheter og i muligheter, solidaritet mellom de som har og de som ikke har, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Lier Arbeiderparti Kommunevalgprogram
DetaljerVi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon
Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere
DetaljerStrategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum
Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for
DetaljerStedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret
Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -
DetaljerSaksbehandler: Frode Graff Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: *
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 12/14292-1 Dato: * OFFENTLIG ETTERSYN - HØRINGSUTKAST TIL BYSTRATEGI FOR DRAMMEN 2013-2036. 1. GANGS BEHANDLING AV RÅDMANNENS FORSLAG :::
DetaljerInnspill til Budsjett 2019 og Handlingsplan Fredag 8.juni 2018 kl 1330
Innspill til Budsjett 2019 og Handlingsplan 2019-2023 Fredag 8.juni 2018 kl 1330 V3 Våre utfordringer: Redusert vekst siste 3 år (0,6%, 0,2% og 0,15% i 2017) Altfor lav skatteinngang (ca 83%, kompensert
Detaljer[Skriv her] Siljan Senterparti kommuneprogram HELE SILJAN. sp.no/siljan
Siljan Senterparti kommuneprogram 2019 2023 HELE SILJAN sp.no/siljan «Nærhet og utvikling i trivselsbøgda Siljan!» Dette er våre viktigste saker: Garantisten for at Siljan består som egen kommune. Gratis
DetaljerProgrammet består av sju temaområder:
Program 2015-20192019 Gjerdrum Arbeiderparti Programmet består av sju temaområder: 1) Gjerdrum en god kommune å vokse opp i! 2) Gjerdrum gode helsetjenester når du trenger det! 3) Gjerdrum rik på kultur,
DetaljerMoss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes
Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige
DetaljerHva trenger vi i tillegg i Molde, for å ha behov for boligene vi bygger, muligheter og byutvikling. Planlegging for fremtiden 1
Hva trenger vi i tillegg i Molde, for å ha behov for boligene vi bygger, muligheter og byutvikling Planlegging for fremtiden 1 Planlegging for fremtiden Innbyggere: 20863, Tetttestedet Molde Hva skjer
DetaljerØkonomiplanseminar 22. mai 2008
OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av
DetaljerPROGRAM 2015 2019. Grønne Lier med innhold!
PROGRAM 2015 2019 Grønne Lier med innhold! Lier vil bli en bedre kommune å bo i med et sterkere Senterparti. Innbyggerne og det lokale næringsliv står i sentrum for partiets aktiviteter. Lier Senterparti
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
DetaljerIngen/liten global oppvarming: Ved å bidra til å nå det nasjonale målet om 30 % reduksjon av klimagasser innen 2020
R A L K R M Lange resultatmål Effekt BYGGE, BO OG LEVE Boligtilbud er tilpasset behov i ulike aldersgrupper og ulike forutsetninger for å være i boligmarkedet I boligområder legges det vekt på estetikk,
DetaljerTiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå
Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Vedtaket i bystyret 23.11.2010: Bystyret ber Rådmannen i samarbeid med
DetaljerVedtatt i kommunestyret 10.12.2014
Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt En medlemsdialog for å forebygge utenforskap og inkludere i fellesskapet KS hovedstyre: Overordnet tema for Kommunalpolitisk toppmøte og Landsting 2016
DetaljerTa kampen for et varmt samfunn
Ta kampen for et varmt samfunn 1 Kommunevalgprogram 2015 2019 Klimakrisen er her nå et grønt Vestby Den største utfordringen verden står overfor er klima- og miljøspørsmålet. Vi ser mange steder tydelig
DetaljerBystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre
Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre Drammen og regionen 65 000 bosatt i kommunen Over 100 000 bor i tettstedet
Detaljeriflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!
iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært
Detaljer