«Skogbruk, friluftsliv og rekreasjon» - Herunder skogbrukets spesielle betydning for friluftslivet

Transkript

1 Prosjektrapport fra Det norske Skogselskap «Skogbruk, friluftsliv og rekreasjon» - Herunder skogbrukets spesielle betydning for friluftslivet Desember 2015 «Skogen er Norges største idrettsanlegg» «Skogsbilveiene er de mest benyttede områdene»

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Om rapporten Innledning Om Skogselskapet Skogbruk, friluftsliv og folkehelse Definisjoner Skogbruk Friluftsliv Folkehelse Rekreasjon Skog og folkehelse Skogens helsefordeler En skogbrukers perspektiv Opphold og bevegelse i skog - en friskfaktor Utvalgte undersøkelser og teori Inn på tunet - Inn i skogen - arbeid, aktivitet og behandling Bruk av skog til friluftsliv Hvor mange bruker skogen til sitt friluftsliv Hvem bruker skogen til friluftsliv Hvor ofte brukes skogen til friluftsliv Hvordan brukes skogen til friluftsliv Konflikter og utfordringer Hvordan unngå konflikter og hvordan løse dem Konkret eksempel på konfliktløsning: Sykling Konkret eksempel på konfliktløsning: Skogsbilveier Skogeiers betydning for friluftslivet Skogsbilveier Tilrettelegging for jakt og fiske Utleie av hytter Etablering av Naturstier Merking og rydding av stier Klopping av stier Skiløyper Samarbeid med ulike interessegrupper Utvalgte aktiviteter DnS med tema skogbruk og friluftsliv i Oppsummering

3 1.0 Om rapporten Denne rapporten er utarbeidet som et resultat av Skogselskapets søknad om støtte til Prosjekt skogbruk, friluftsliv og rekreasjon og påfølgende tildeling fra LMD i Grunnlaget er hentet fra Skogselskapets mangeårige arbeid og erfaring med å kartlegge og synliggjøre hva skogbruket betyr for friluftslivet i Norge. Videre fra andre relevante fagmiljøer og skriftlige rapporter omkring temaet. Rapporten er konsentrert omkring skogbrukets betydning for friluftslivet og betydningen for folkehelse og rekreasjon. Det er derfor her valgt å ikke omtale skogbrukets betydning som næringsvei, klimaeffekter, biologisk mangfold eller andre områder. I rapporten er det samlet aktuelle artikler og utredninger som Skogselskapet mener er relevante for å belyse temaet. Rapportens første del tar for seg skogens betydning for betydning for folkehelsen og andre del tar for seg utfordringer og muligheter. 2.0 Innledning 2.1 Om Skogselskapet Det norske Skogselskap er en ideell medlemsorganisasjon som ønsker at alle mennesker skal oppleve skog som en verdifull kilde til livskvalitet. Organisasjonens mål er å fremme forståelse for skogens mangesidige betydning. Helt sentralt for virksomheten står oppgaver knyttet til å synliggjøre skogens muligheter gjennom informasjon, opplæring og påvirkningsarbeid om skog og skogbruk. Skogens samlede betydning frontes gjennom viktigheten av: - Skog som næringsvei gjennom et aktivt skogbruk. - Skog som arena for samfunnet til helse, rekreasjon, trening, friluftsliv. - Skog som fornybar ressurs og del av løsningen på klimautfordringene. I en tid da skogen får stor oppmerksomhet og press fra mange ulike hold er det ekstra viktig å få fram objektiv og faktabasert informasjon samt kunnskap om betydningen av aktiv forvaltning av skog og skogbruk. Videre gjennom dette å fremme forståelse, øke interesse og motivasjon for utviklingen av skogbruket i forhold til øvrige interesseområder. Skogselskapet arbeider i tett samarbeid med både friluftsorganisasjoner, idrettsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og skogbruket som koordinator og brobygger. Dette med det primære formål om å øke allmenhetens kunnskap om betydningen av skogbruk og forvaltningen av skog. 2.2 Skogbruk, friluftsliv og folkehelse Skogens betydning for folkehelsen er allment kjent og godt dokumentert. Skogselskapet har derfor valgt Skog og Helse i tillegg til Skog og Klima som strategiske satsingsområder i perioden Viktigste oppgave for Skogselskapet i forbindelse med de vedtatte satsingsområdene er kunnskapsformidling økt kunnskap gir økt forståelse. 3

4 I løpet av de siste 100 år har det vært forsket på og utarbeidet utallige rapporter, herunder i regi av Skogselskapet, om helsebringende effekter av aktivt friluftsliv og fysisk aktivitet. Felles for disse er at aktivt friluftsliv og fysisk aktivitet gir både psykiske og fysiske helsegevinster. I Norge er skog den mest brukte og viktigste arena for slik aktivitet. Dette begrunnes med tradisjon, tilgjengelighet og tilrettelegging. Skogen benyttes til en rekke frilufts- og idrettsaktiviteter, jakt, fiske og som arena for rekreasjon og naturopplevelser. En rekke ulike lag og organisasjoner innen idrett, friluftsliv, jakt, fiske, miljøvern, interessegrupper, turistforeninger, skiforeninger og lag med mer gjør en formidabel innsats for å motivere og aktivere befolkningen til aktivt friluftsliv og fysisk aktivitet. Eksempelvis viser en undersøkelse foretatt av Frifo (Norsk Friluftsliv) i 2012 at hele 86% av Norges befolkning har benyttet skogområdene til friluftsaktiviteter i løpet av siste år. Konsekvensene av aktivt flerbruk er i utgangspunktet positive, men det utvikles stadig nye interessekonflikter og polariseringer. Dette gjør seg spesielt gjeldende i byskogene og i øvrige områder med flere brukergrupper. Skog- og grunneiere setter gjennom sin forvaltning ofte premisser for hva slags aktiviteter som utøves i de ulike områder. Skogsbilveier og hogst åpner andre og nye typer aktiviteter enn uberørt skog. Endringene påvirker de ulike brukergruppene og forholdet mellom de ulike brukergruppene. Det er derfor viktig med samspill med de ulike brukergruppene og de ulike brukergruppene seg i mellom. Med dette som utgangspunkt har Skogselskapet drevet et prosjekt med primær målsetting om å belyse utfordringer og muligheter for å bedre samspillet mellom de ulike bruker- og interessegruppene samt å aktivisere flest mulig av de som ikke bedriver fysisk aktivitet og eller aktivt friluftsliv. I dette prosjektet vil Skogselskapet gjennom informasjon og aktiviteter øke kunnskap og derigjennom bredere forståelse mellom de ulike aktørene. Hensikten er å redusere og forebygge konflikter samt å motivere til aktiv bruk og forvaltning. 3.0 Definisjoner 3.1 Skogbruk Definisjonen på skogbruk er i bred forstand all aktivitet og bruk av skog, herunder alle former for friluftsliv samt miljøtjenester som karbonbinding, rent vann og biologisk mangfold. I denne rapporten er begrepet skogbruk begrenset til utnytting av skog til produksjon av tømmer, massevirke, brensel og annet. Til skogbruket hører også skogsdrift som skogplanting, foryngelse, skogskjøtsel og tømmertransport. 3.2 Friluftsliv I Stortingsmelding nr er friluftsliv definert slik: Friluftsliv som «opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse». I denne rapporten, som omhandler friluftsliv i skog, er begrepet friluftsliv benyttet som en samlebetegnelse for all menneskelig aktivitet i skog som ikke har næringsvirksomhet som prioritet. Herunder er idrett, jakt og fiske, rekreasjon, tur med mer. 4

5 3.3 Folkehelse I lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) av 24. juni 2011 defineres folkehelse som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. 3.4 Rekreasjon Forståelsen av rekreasjon i bred forstand er adspredelse, naturkontakt og hvile. Det forbindes gjerne med fritid og utendørs fritidsaktiviteter og er et videre begrep enn friluftsliv. 4.0 Skog og folkehelse 4.1 Skogens helsefordeler Michael Quarterly 2009 Skogens rolle som helsefremmende faktor inkluderer føde (planter, bær, urter, sopp) og medisinplanter, i tillegg til å fremkalle fysisk og mental velvære direkte og indirekte. Indirekte helsefordeler av skog er for eksempel at vi finner rent vann og ren luft. Klimakrisen aktualiserer skogens betydning for folkehelsen. Det er viktig å presisere at når vi arbeider med skog og folkehelse i et «vestlig» perspektiv, er det oftest utelukkende for å fokusere på skog, trær og naturområder som helsefremmende faktor for folkehelse gjennom et aktivt friluftsliv og som ledd i terapi, rehabilitering og behandling. I et globalt perspektiv påvirker ikke alltid skog helse positivt. Mange av verdens alvorligste tropesjukdommer rammer store befolkningsgrupper som lever i skogområder. To milliarder av verdens befolkning er avhengige av ved til brensel i matlaging, og det er konstatert nedsatt helse vesentlig hos kvinner og barn på grunn av kullos. 4.2 En skogbrukers perspektiv Av Merete Furuberg Opphold og bevegelse i skog en friskfaktor Skog og folkehelse er skogens, naturens og landskapets påvirkning på sosial, mental og fysisk «velbefinnende». Med det menes aktiv positiv påvirkning, empowerment gjennom opplevelse eller rekreasjon, behandling eller rehabilitering og mer enn det bare å ha det godt. At natur (skog, fjell, vann), parker og hager kan påvirke folkehelsen, er ikke noe nytt. Gjennom tidene har troen på naturen som helseforbedrende kraft gått opp og ned. Det fins mye dokumentasjon helt fra 2000 år før Kristus og like til våre dager som vitner om natur og hage som en friskfaktor. Året 2007 er det første året da man antar at majoriteten av jordas befolkning bor i et bymiljø. Det er en ny situasjon som stiller nye krav både til stedet og dets innbyggere. Siden stadig flere bor i byer, betyr det også at stadig mer av friluftslivet foregår innenfor eller i utkanten av byer og tettsteder. Det betyr også at naturområdene og parkene får viktigere funksjoner. Våre nordiske byparker ble til på midten av 1800-tallet for å tilby innbyggerne sollys, frisk luft og grønne opplevelser. Den tids folkesykdommer hadde sin årsak i dårlige boforhold, 5

6 farlige arbeidsplasser, mat med lite næringsinnhold, foruten altfor dårlige sanitær- og hygieneforhold. I dag er den største trusselen mot folkehelsa forårsaket av at vi lever et mer stillesittende liv i hus og har en mer stressende tilværelse. Det kan generere sykdommer som depresjon, angst, utbrenthet, sykelig fedme, hjertesykdommer, diabetes II og beinskjørhet. En viktig friskfaktor utgjøres av natur, parker og terapihager i prosessen for å forebygge dårlig helse og få tilbake god helse. Hvordan er så dette i dag? Er det slik at naturen kan være bra for folkehelsen? Utvalgte undersøkelser og teori I en svensk studie ble følgende spørsmål stilt: Hva vil du anbefale en god venn å gjøre om han eller hun kjenner seg stresset og urolig? De nesten ett tusen respondentene svarte at det de ville anbefale først og fremst var: «Gå en tur i skogen». Dernest: «Lytt til beroligende musikk» og på tredjeplass kom: «Hvil deg ut i en lugn og rolig park». Disse svarene kan tolkes som at vi også i dag har en iboende følelse for hva som er bra for oss, nemlig det å være i naturen. Framfor alt er det to kjente teorier som kan bidra til å forklare dette, nemlig Attention Restoration Theory, (ART) formulert av Stephen og Rachel Kaplan og Aeststhetic-Affective Theory (AAT) formulert av Roger Ulrich. ART handler om menneskers egenskap til å sortere informasjon. Når vi mennesker befinner oss i et unaturlig miljø, benytter vi oss av et system som kalles Directed Attention System, DAS. Det er begrenset og krever energi. Bruker vi DAS for mye, uten mulighet til å hvile, (i våken tilstand) blir vi mentalt trøtte. I naturmiljøer benytter vi oss av et annet system Soft Fascination. Dette systemet er ikke begrenset og innebærer at vi ikke sorterer, men derimot «skanner» miljøet. AAT tar sitt utgangspunkt i at mennesket på en nesten ubevisst måte spontant kan oppleve om et miljø er bra for oss eller ikke. I et unaturlig miljø kan vi ikke stole på våre affekter eller reaksjoner. Vi må derimot stole på menneskers logiske tenking, noe som i lengden er mentalt trøttende. Flere undersøkelser støtter opp under disse teoriene. Det er et signifikant forhold mellom stress og hvor ofte og hvor lenge mennesker oppholder seg i natur/park/hage (8). Jo oftere og lengre vi er i naturen, desto færre tilfeller av stress. Studier viser også at folk ønsker å besøke naturen mer enn de egentlig gjør. Hindringen er mangel på tid og at avstanden fra hus og hjem til nærmeste naturområde er for langt. Dersom man bor mer enn 300 meter fra naturområdet, besøker man det markant mer sjelden og lider som følge av det av mer stress en de som bor i naturområder. At hjemmet ligger nær et naturområde er altså viktig for folkehelsa. Hjemmemiljøet er også av stor betydning. Jo mer natur og grønt en har innpå seg, desto bedre er helsa. Studier viser at de som bor i hus med stor hage har bedre helse en de som bor uten hage eller balkong. En stor del av livet vårt utspilles på arbeidsplassen, og selv om de har blitt tryggere og sikrere viser studier at tilgang på natur er av betydning for vår helse og trivsel. Å ha en utsikt over et grønt område påvirker helsa positivt, også om arbeidstagerne har mulighet til å gå ut i en hage i løpet av dagen. 6

7 Professor i psykologi Anne Inger Helmen Borge har innført begrepet «skog-psykologi» og mener med det skogens betydning for vår mentale helse. Hennes studier av disse forholdene er et viktig bidrag til en dypere forståelse av hvordan pasienter kan oppnå vellykket rehabilitering gjennom ny erfaring og nye utfordringer og bedret psykisk velvære ved å være i naturen. Opphold i og nær naturen har også vist at pasienter som er i ferd med å komme seg etter operasjoner og alvorlige sykdommer som for eksempel kreft, raskere blir friske både fysisk og mentalt. Opphold, aktivitet og arbeid i hage og natur har i følgende effekter: Terapeutiske, beroligende, «grounding», aktiviserende, distraherende, fokuserende og helende. Tett skog med vann omgitt av trær reflektert i vann, ble utpekt som vakrest i en undersøkelse blant preferanser for forskjellige skoglandskap. Japanske, koreanske og amerikanske voksne deltok i en spørreundersøkelse der de valgte mellom ulike foto av forskjellige naturlandskap. Alle valgte først og fremst vann og vegetasjon i mest naturtro utforming, mens park- og hagelandskap ble foretrukket sjeldnere. Mange av dagens folkesykdommer er et resultat av inaktivitet. Fedme, diabetes, hjerte og karsykdommer, lidelser i muskel og skjelettapparatet er sterkt utbredt og det ser ikke ut til at det er avtagende med det første. Mye av dette er på grunn av at mange i den vestlige verden lever et for inaktivt liv. Mange plager skyldes ensformig arbeid. Selv om dette har blitt bedre etter at helse-miljø-sikkerhet (HMS) har fått mer fokus, er det fortsatt belastningslidelser grunnet ensidig arbeid. Mange av disse plagene vil kunne ha god prognose med naturlig aktivitet. Det er bevist at det reduserer stress og angst, samt at det er bevist godt for mange psykiske lidelser. Aktivitet frigjør endorfiner og kan virke smertedempende som i sin tur kan få mange til å komme i et mer normalt bevegelsesmønster, reduserer spenning og det kan bidra til å snu en ond sirkel med smerte-angst-spenning-smerte. Videre kan dette hjelpe mange å leve med plagene sine. Alle har plager, men det er mulig å være aktiv og ha god helse selv om man har plager. Gange i ulendt terreng vil stimulere og trene balanse, koordinasjon, opptrening av støttemuskulatur og bevegelighet i ulike ledd. Videre vil utholdenhet og styrke kunne trenes opp naturlig av de mange ulike bevegelsene som det å bevege seg i naturen gir. Samspill øyehånd og øye-fot får god trening da en må ta seg for mot et tre eller flytte unna en gren mens man går; eller man ser på en vakker bekk mens man tråkker på ei skrå rot eller lignende. Aktivitet i naturen vil kunne bidra til å normalisere styrke, bevegelighet, bevegelsesmønster, sirkulasjon, utholdenhet og spennings- og avspenningsgrad. Forskning viser at mange med ulike plager har veldig god effekt av å bevege seg etter «REMA prinsippet»: Det enkleste er ofte det beste. Rett og slett å bevege kroppen så naturlig som mulig. Hva er da mer naturlig enn å bevege seg i skogen? Det er jo det vi i bunn og grunn er laget til: å bevege oss i skog og mark. Selvsagt gjelder ikke denne tilnærmingen alle helseplager, men overraskende mange! Ettersom stadig flere mennesker bor i byer, er det viktig at byene tilpasses etter det moderne menneskets behov. Å betrakte naturområder, parker og hager som helsefremmende byggeelement, kan altså bidra til at folk holder seg friskere. Å sørge for at naturområdene er 7

8 tilgjengelige for alle i samfunnet kan være et effektivt, vakkert og et temmelig billig bidrag til å få en sunnere befolkning. Det er stort behov for mye tverrfaglig samarbeid innen helse, pedagogikk og undervisning også på pasient- og brukernivå. Aktiv bruk av skog og natur i en slik relasjon mellom pasient og helsepersonell er en viktig innfallsvinkel når det gjelder å bli frisk fra sykdom, mestre en kronisk sykdomstilstand eller unngå forverring av sykdom. I dette arbeidet ser en stor nytte av å fokusere på og motivere til bruk av skog og mark som bevegelses- og mestringsarena. En utfordring generelt er å få ulike instanser til å dra sammen for å få til bedre folkehelse. I de europeiske land er det gjennomført flere studier av skogens rolle med hensyn til rekreasjon. Forskning i Japan og Korea er startet opp for å studere skogens betydning ved behandling og rehabilitering. Det er med god grunn at mange av oss sverger til skogen for å få ro i sjelen og påfyll av energi. Undersøkelser viser at trær og mikroorganismer i skog skiller ut mer enn 100 ulike organiske stoffer. Det lukter godt, men trekkes også ned i lungene hvor noen av stoffene finner veien inn i blodet. Enkelte japanske forskere tror at dette kan forklare hvorfor diabetikere får lavere blodsukker av å oppholde seg i skogen. I Japan har man faktisk så stor tro på dette at man snakker om skogsluftbad: shinrin yoku Inn på tunet Inn i skogen arbeid, aktivitet og behandling «Grønn omsorg»- begrepet er «moderne», men metoden har vært praktisert lenge før noen hadde hørt ordet institusjon. De siste årene har behandling av fysisk og mentalt syke personer i såkalt «grønn omsorg» økt i omfang. Gjennom nettverket Inn på tunet tilbyr bønder arbeid og aktivitet og behandling på gården. Aktivitetene er i hovedsak knyttet til produksjon av planter og stell av dyr. Det er et stort potensial i å utvikle flere skogrelaterte aktiviteter og legge til rette for mer eller mindre organisert friluftsliv og fysisk aktivitet i skog og utmark: «Inn på tunet Inn i skogen». Skogen har stort potensial innen rehabilitering og aktiv behandling i tillegg til det vanlige friluftslivet. Dette krever planlegging og tilrettelegging, først og fremst for å gi områder bedre tilgang og ferdselsmuligheter også for dem som er bevegelseshemmet. 5.0 Bruk av skog til friluftsliv Som kjent har menneskene i all tid levd og brukt skog og natur, men i løpet av de siste par tusen år har menneskeheten i stadig større grad utviklet en sivilisasjon hvor man distanserer seg stadig mer bort fra naturen og inn i hus og organiserte omgivelser. Det er først så sent som på midten av 1800-tallet enkelte begynte å bruke skog og natur til overskudds-aktiviteter uten tydelig nyttepreg som vi senere definerer som friluftsliv. Begrepet fritid ble etter hvert allment og i 1868 ble Den norske Turistforening etablert for å gjøre tilgangen på naturområdene enklere. Merking av stier og etablering av hytter var foreningens primære oppgaver. 8

9 Helt fra menneskets opprinnelse har man vært opptatt av å bevege seg på enklest og trygges mulig måte i naturen. Etablering av stier og veier har vært naturlig og nødvendig for forflytning av mennesker, dyr og etter hvert ulike transportmidler. Ettersom den sterkt økende befolkningen i Norge stadig ble mer urbanisert og fjernet seg gradvis fra naturen og inn i sivilisasjonen ble stier og veier stadig viktigere for utøvelse av friluftslivet utover 1900-tallet. Etter hvert som stadig flere begynte å bruke ski som fritidsaktivitet ble det stadig preparert og tilrettelagt for skiløyper og traseer. I dag er det en forutsetning med preparerte skiløyper eller skitrekk for at folk flest skal bruke ski som fritidsaktivitet. Det er i dag et mindretall som foretrekker skiaktiviteter uten tilrettelegging. Når det gjelder bruk av sykkel foretrekker de aller fleste å sykle på vi eller skogsbilvei når de utøver sykling som fritidsaktivitet. Noen få velger å sykle på sti og det er nesten ingen som sykler i områder som ikke er tilrettelagt. Synovate utførte en omfattende undersøkelse for Oslo kommune i 2011 for å kartlegge Oslos befolknings bruk av skogene i Oslomarka. Skogselskapet vurdere at denne undersøkelsen gir et godt bilde av en sammensatt del av befolkningens bruk av skog til utøvelse av friluftsliv. 5.1 Hvor mange bruker skogen til sitt friluftsliv I undersøkelsen kom det frem at hele 86% av innbyggerne i Oslo har brukt skogområdene rundt byen siste 12 måneder. Kun 14% av befolkningen hadde ikke gjort det. 5.2 Hvem bruker skogen til friluftsliv Det er en lavere andel blant personer med innvandrerbakgrunn som bruker skogen (68%) enn de som ikke har innvandrerbakgrunn (88%). 74% benytter skogene sammen med familie/- venner. 46% bruker også skogen alene. 5.3 Hvor ofte brukes skogen til friluftsliv Nær 75% av befolkningen bruker skogen ukentlig eller månedlig i gjennomsnitt gjennom hele året. 6% bruker skogen daglig. Det er små variasjoner mellom årstidene. Når folk er ute i skogen er de fleste ute mer enn en time. 5.4 Hvordan brukes skogen til friluftsliv 90% bruker skogen til å gå tur til fots 70% bruker skogen til å gå på ski 89% bruker skogen til å oppleve naturen, stillhet og ro 82% bruker skogen til å drive fysiske aktiviteter, trimme 7% svarer at de bruker skogen i organisert aktivitet. 5.5 Konflikter og utfordringer I pressområder hvor det er mange brukere av samme skogsområder, som rundt de større byene, oppstår det til tider konflikter mellom de ulike brukergruppene under utøvelse av friluftsliv. 9

10 De mest vanlige konfliktene er: - Syklister vs. gående på skogsbilveier - Syklister vs. kjøretøy på skogsbilveier - Syklister vs. gående på sti - Syklister vs. slitasje på sti og natur - Hund vs. skiløpere - Hund vs. syklister - Hest vs. slitasje stier - Hest vs. skiløpere i skiløyper - Skiløpere vs. gående i skiløyper - Skiløpere vs. syklende i skiløyper - Skogsdrift vs. tilgjengelighet på sti/utmark, spesielt orientering - Skogsdrift vs. brøyting av vei/skiløyper - Skogsdrift vs. naturvern, biologisk mangfold, eventyrskog I følge Synovate-undersøkelsen for Oslomarka har 46% av de som bruker skogen har fått redusert gleden over å ferdes i skogen av syklister med høy fart. 25% opplever ulemper med hunder, skiløpere som ikke tar hensyn og folk som går på bena i skiløypene. Denne type konflikter øker parallelt med antall brukere og antall ulike aktiviteter. Skogselskapet erfarer at det er store forskjeller på konfliktnivå og type konflikter rundt i landet. Ser man bort fra utfordringene knyttet til ressursforvaltning, eiendomsstruktur og næringsutvikling er det stor grad av følelsesbaserte interessekonflikter i forhold til bruk av skog til friluftsliv. 5.6 Hvordan unngå konflikter og hvordan løse dem Som ambassadør for skogens mangesidige betydning har Skogselskapet vært opptatt av og involvert i en rekke aktiviteter og prosjekter med hensikt å avdekke utfordringer og finne gode løsninger for at alle skal kunne oppleve skog som en verdifull kilde til livskvalitet. Gjennom å være med på å arrangere og delta på en rekke skogdager, skoleskogdager, markasamlinger, markadager, friluftslivsdager og ulike friluftslivsarrangement har Skogselskapet både tilrettelagt møteplasser for de ulike bruker- og interessegruppene og bidratt med faktabasert kunnskap som øker forståelsen hos ulike aktører og ikke minst bidrar til å finne gode løsninger. Skogselskapets erfaring er at forvaltning, tilrettelegging og holdningskampanjer basert på faktabasert kunnskap er helt avgjørende elementer i forhold til å finne gode løsninger. 5.7 Konkret eksempel på konfliktløsning: Sykling Oslo og Omland Friluftsråd inviterte i 2014 en rekke aktuelle ulike frilufts-, idretts- og naturvernorganisasjoner samt grunneiere for å belyse utfordringer og finne gode løsninger for sykling i Oslo-Marka (marka). En kraftig økning i bruk av sykkel de siste årene hadde ført til brukerkonflikter som stadig kom til syne gjennom mediene og nettfora. 10

11 Arbeidsgruppen konkluderte med at det viktigste var å få til et godt flerbruk basert på god kommunikasjon mellom de ulike brukergruppene slik at de ulike gruppene forstår hvilke motiver og ønsker de andre har. Videre var de enige om planmessig tilrettelegging som både skal i vareta de enkelte gruppers interesser samtidig som de skal ta hensyn til de andre gruppene. Grunneiere er helt sentrale i forhold til eventuell tilrettelegging og reguleringer. For å lykkes med dette må det etableres og driftes møteplasser og arenaer hvor de ulike gruppene kan diskutere felles løsninger. 5.8 Konkret eksempel på konfliktløsning: Skogsbilveier Oslo-Marka (marka) er regulert med en egen Markalov som trådte i kraft i Loven har som formål å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Skogbruk og jordbruk er unntatt fra loven. Oslo kommune eier 10% av marka og har i sine mål og retningslinjer for forvalting og drift av Oslo kommunes skoger lagt stor vekt på tilrettelegging for friluftsliv. Løvenskiold-Vækerø er største eier med ca 25% av arealet i marka. Det er til sammen ca eiendommer i marka. Det er Oslo kommune og Løvenskiold-Vækerø som eier de områdene som flest mennesker benytter til friluftsliv. Det er nær en million mennesker som bruker marka til friluftsliv og det er mange ulike interesse- og brukergrupper. Skogsbilveiene i marka blir svært mye benyttet til ulike friluftslivsformål hele året. Det er økende konfliktnivå mellom de ulike brukergruppene fordi stadig flere utøver forskjellige aktiviteter som gir påfølgende interessekonflikter i marka. Markaloven legger en rekke restriksjoner på bygging og ulike former for tilrettelegging i marka og en aktuell sak i 2015 har vært et ønske fra Løvenskiold-Vækerø om å anlegge en ny skogsbilvei i marka. Skogsbilveien er planlagt å binde sammen Lommedalen og Sørkedalen. I tilknytning til dette prosjektet knyttet det seg stor usikkerhet om anledningen til å etablere skogsbilveier i marka og det var derfor en rekke aktører som ønsket å belyse temaet skogsbilveier i marka. I oktober 2015 arrangerte derfor Det norske Skogselskap og Oslo og Omland Friluftsråd sin årlige Markasamling med Veier i Marka som tema. Markasamlingen har vært arrangert i lang tid, og er et samarbeid mellom medlemsorganisasjonene i friluftsrådet, skogbruks- og miljøansvarlige i kommuner og fylker samt representanter for skogeierorganisasjonene og allmenningene som ligger i marka. Som et ledd i Skogselskapets arbeid med prosjektet Skogbrukets betydning for friluftslivet ble det valgt å belyse skogsbilveienes betydning for friluftslivet i Marka. Temaet engasjerte, og arrangementet samlet over 50 deltagere. Forut for samlingen gjennomførte Skogselskapet en rekke samtaler, sonderinger og utredninger som grunnlag for temaet for å få et best mulig utbytte av samlingen. Samlingen startet med en befaring på Løvenskiold-Vækerøs eiendom i Marka hvor skogeier Carl Otto Løvenskiold ga en orientering. Videre ble det av seniorkonsulent 11

12 Rolf Hatlinghus hos Løvenskiold-Vækerø gitt en orientering om veinettet på eiendommen og om planer for nybygging av en relativt kort skogsbilvei. Denne veibyggingen hadde skapt en bred debatt og dette var noe av bakgrunnen for dagens tema. Hatlinghus gjorde videre rede for skogsbilveienes betydning for skogsdrift, beredskap, friluftsliv og allmenn ferdsel i marka. Det ble videre poengtert at det skulle legges vekt på å gi veiene en miljømessig god tilpasning i forhold til linjeføring, hensyn til vann og sårbare områder. Mange av de fremmøtte organisasjonene var av den oppfatning at skogsbilveiene er positive for friluftsliv og idrett og ønsket den nye veien etablert. Enkelte andre organisasjoner mente at skogsbilveier er så store naturinngrep at det ikke bør bygges flere veier i marka. For naturvernorganisasjonene har nye standarder for skogsbilveier gjort det ennå vanskeligere å akseptere nye veianlegg. Representanter for Skiforeningen, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Bymiljøetaten i Oslo, Oslo og Omland Friluftsråd og Fylkesmannen i Oslo og Akershus holdt hver sine innlegg med synspunkter på veienes bruk og funksjon. Skiforeningen karakteriserer skogsbilveiene som markas blodårer og hevdet at det ikke ville være mulig å tilby Oslos befolkning et tilsvarende skiløypenett uten å benytte skogsbilveiene. De mente videre at skogsbilveiene vil bli stadig viktigere ettersom vintrene blir stadig varmere og det ofte (og spesielt tidlig i sesongen) bare er skogsbilveiene som kan benyttes som skiløyper ettersom det er for lite snø. Bymiljøetaten i Oslo ønsket mulighet for utvidelser og oppgraderinger av eksisterende skogsbilveier og poengterte at det var det viktigste de kunne gjøre for å tilrettelegge for friluftslivet i marka. Fylkesmannen gjorde rede for nye forskrifter for etablering av skogsbilveier. Naturvernforbundet mente av skogsbilveiene i marka i stor grad ødelegger opplevelsen av urørt natur og ønsket ikke flere veier eller utvidelse av eksisterende. Inge Lorange Backer (professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo) hadde en utgreiing om veibygging i relasjon til aktuell lovgiving, hans konklusjon er at veibygging er et vesentlig inngrep som må behandles etter Markaloven, mens andre mener at bygging av skogsveier er en del av den ordinære skogsdriften, og således skal behandles etter landbruksvegforskriften. Dette spørsmålet ligger fortsatt til vurdering i berørte departementer. Avslutningsvis oppsummerte ordstyrer Trygve Enger fra Skogselskapet med at dagens samling med all tydelighet viste betydningen av skogsbilveiene, samtidig som det er vesentlig å ivareta ulike interessenters behov i planlegging og utforming av skogsbilveier. 6.0 Skogeiers betydning for friluftslivet En svært viktig aktør i forhold til utøvelse av friluftsliv er selvfølgelig grunneierne og det er store forskjeller i hvordan skogeiere forvalter sin skog i forhold til dette. Det er grunneierne som, innenfor gjeldende lover, forskrifter og standarder, setter premisser, forvalter og muliggjør tilrettelegging for mye av friluftslivet i Norge. Gjennom Friluftsloven (Allemannsretten) har alle lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge. Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv. Den gir 12

13 befolkningen rett til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier. I tillegg til Allemannsretten har vi i Norge lover og forskrifter som regulerer bruk av blant annet motoriserte kjøretøy. Det er allment kjent at de aller fleste i Norge er tilfreds med allemannsretten som gir nærmest fri ferdsel, men denne friheten stiller også krav til allmenheten for å unngå konflikter. Friheten til å utøve friluftsliv stiller krav til å ta hensyn til hverandre uten reguleringer i form av forbud og påbud. Det er riktignok reguleringer i forhold til båndtvang på hunder, bålforbud, overnatting og motorferdsel, men samspillet mellom ulike interessegrupper baserer seg på forståelse, respekt og hensyn. Aktiviteten skogbruk, som her definert, er godt regulert gjennom lover og forskrifter som også skal ivareta forholdet til friluftslivet. Det er alltid en grunneier (skogeier) av de områder hvor friluftslivet utøves og de valg grunneier gjør kan få store konsekvenser for utøvelsen av friluftslivet. Det er derfor helt avgjørende at alle diskusjoner og konflikter som oppstår mellom ulike interessegrupper inne friluftsliv involverer grunneierne. Det finnes mange gode eksempler på velfungerende samarbeid mellom skiklubber/foreninger og skogeiere. For skiklubbene er det helt avgjørende å preparere skiløyper, helst i egnede traseer. Dette er ikke mulig uten godt samarbeid med grunneier. Skiklubbene og deres medlemmer bør i størst mulig grad informeres om planlagt hogst/drift og hvilke skogsbilveier som skal brøytes om vinteren. Ved å forklare og informere kan mange konflikter unngås. Skogselskapet har valgt ut følgende tema hvor grunneier/skogeier spesielt kan påvirke friluftslivet: 6.1 Skogsbilveier Skogens blodårer, den viktigste inngangen til skogen for de fleste. Viktig med informasjon til allmenheten om at skogsbilveiene har blitt etablert for å frakte tømmer og skape en allmenn forståelse for at etablering og vedlikehold i all vesentlighet betales av grunneier. Holdningskampanjer og dialog mellom ulike brukergrupper gir ofte gode løsninger. Samarbeid med skiforeninger, idrettslag etc. kan utløse støtte til vedlikehold og oppgraderinger. 6.2 Tilrettelegging for jakt og fiske For mange en nødvendig tilleggsinntekt. Kan det gjøres tilrettelegging for å tiltrekke seg flere brukere? Fiskeplasser, gapahuker, overnattingsmuligheter, organisert jakt med mer. 6.3 Utleie av hytter Mange grunneiere har hytter og koier som ikke benyttes. Utleie kan vurderes. 6.4 Etablering av Naturstier Naturstier med informasjonstavler og eller naturstiplakater med relevant informasjon er attraktivt for mange. Finansieringskilder kan være lokale lag og ulike stiftelser. 13

14 6.5 Merking og rydding av stier Merking og rydding av stier gjøres ofte av lokale turistforeninger, lag og organisasjoner. For tilrettelegging og utøvelse av friluftsliv bør skogeiere rydde stier etter hogst, dette er også regulert av egne standarder for skogbruket. 6.6 Klopping av stier Klopping av stier er ofte ønsket av ulike friluftslivsbrukere. Et slikt tiltak gjøres vanligvis i samarbeid med lokale lag. 6.7 Skiløyper Preparering av skiløyper er i mange områder sterkt ønsket av mange friluftslivsutøvere. Skogsbilveier er spesielt attraktive å preparere skiløyper på grunnet behov for vesentlig mindre snø enn i ulendt terreng. Skogsbilveier gir også brede og stabile løypetraseer. Et godt samarbeid mellom grunneiere og idrettslag og skiforeninger er nødvendig for å lage gode løsninger for dette. 6.8 Samarbeid med ulike interessegrupper Felles for de fleste tilrettelegginger for friluftsliv er å ha god dialog med de ulike lokale brukergruppene. For et godt samspill og gode løsninger er det avgjørende å ha kunnskap om friluftslivsutøvernes ønsker og motiv. Ved å være på lag med allmenheten og brukerne vil man i de fleste tilfeller redusere motstand og konflikter knyttet til hogst, transport og øvrig næringsrelatert skogsdrift. 7.0 Utvalgte aktiviteter - Det norske Skogselskap med tema skogbruk og friluftsliv i 2015 Med utgangspunkt i at prosjektet har søkt å nå allmennheten generelt, skolebarn, politikere og skog- og tresektoren for gjennom økt kunnskap å gi forståelse for avhengighetsforholdet mellom skogbruk, friluftsliv og rekreasjon så er utvalgte aktiviteter prioritert for Disse er listet opp nedenfor og en nærmere beskrivelse finnes ved å benytte de aktive linkene inn til egen omtale på skogselskapets nettsider. Åpning Friluftslivets år - Storstilt åpning av Friluftslivets År 2015 av Kronprinsparet med følge. Over barn og voksne deltok på åpningen i Tøyenparken i Oslo hvor det var et stort arrangement med ulike aktiviteter fra en rekke friluftsorganisasjoner. Skogselskapet serverte helgrillet elg og budskap om skogens mangesidige betydning med spesielt fokus på friluftsliv til både Kronprinsparet, minister og de øvrige besøkende på arrangementet. Verdens kuleste dag Plankehyttebygging - Verdens Kuleste Dag på Akershus Festning i samarbeid med Sparebankstiftelsen besøkende! Skogselskapet stilte med to lavvoer, to helgrillede elg, verdens kuleste og plankehytte, informasjon om skogens betydning og utdeling av skogplanter med klimabudskap, markavann og skaukaffe. 14

15 Markadagen - Markadagen 2015 på Skullerudstua i Oslo, et arrangement med hensikt at de ulike idretts- og friluftsorganisasjonene viser frem ulike lavterskelaktiviteter som kan gjennomføres i skog og natur. Skogselskapet deltok med lavvo, aktivitet og informasjon om skogens betydning. Grundsetmartn 2015 Elverum, stort arrangement for allmennheten hvor Skogselskapet stilte med helgrillet elg, stor stand og informasjon om skogens mangesidige betydning til publikum. Pensjonistenes Holmenkolldag - Pensjonistenes Holmenkolldag med helgrilling av elg fra Skogselskapet og flere tusen fremmøtte. Informasjon om skogens mangesidige betydning Skogbranndagen - Skogbranndagen 2015 på Sognsvann med ca mennesker. Skogselskapet var en sentral samarbeidspart og praktisk tilrettelegger av arrangementet som var et storstilt samarbeidsprosjekt med en rekke involverte aktører. Skoleskogdager - Skoleskogdager på Sognsvann med nærmere skolebarn fordelt over to dager og tilsvarende stor aktivitet med skoleskogdager i resten av landet. Rundløype med poster hvor elevene får engasjerte, korte foredrag om skogens mangesidige betydning med en praktisk vinkling. Deretter tilbud om ulike aktiviteter som plankehyttebygging, spikkekurs, saging av stammeskiver med mer. Jakt og fiskedagene - Skogbrukstunet på Jakt- og fiskedagene på Elverum med over besøkende. Plankehyttebygging og informasjon om skogens mangesidige betydning Friluftslivets dag - Friluftslivets dag på Sognsvann med ca besøkende, plankehyttebygging, informasjon om skogens mangesidige betydning og utdeling av skogplanter med klimabudskap. Skog og Vann - Skog og Vann på Norsk Skogmuseum, er et av de største friluftsarrangementene med faglig tilnærming for grunnskolen. Målet er å aktivisere elevene i uteskoleaktiviteter knyttet til skogen og vannet. Over elever deltar på dette. Markasamling - Arrangør av markasamling med skogsbilveier som tema i samarbeid med Oslo og Omland Friluftsråd. Deltakelse fra forvaltning, næring, friluftsliv, idrett og verneinteresser samt andre organisasjoner. Julemarked Folkemuseum - Skogselskapet deltok med stor stand på årets julemarked på Folkemuseet på Bygdøy. To helger med besøk av over mennesker og Skogselskapets stand fikk svært godt besøk og positive tilbakemeldinger på opplegg og form. Skogens betydning var i sentrum på flere måter. Evaluering av Friluftslivets år - Deltakelse på erfaringskonferanse for Friluftslivets år 2015 på Oppdal hvor de sentrale aktørene fra friluftsorganisasjonene i Norge var samlet. 15

16 TreomTre plankehytte - Plankehytte, en konkurranse for skoler hvor Skogselskapet stiller med materialer, verktøy og byggeledelse. Prosjektet er finansiert av Sparebankstiftelsen. Naturstiplakater - prosjekt Naturstier i Norge, kartlegging, vedlikehold og nyetableringer. Skogselskapet har utviklet landets mest komplette og rikholdige plakatserie for naturstier og dette er en viktig informasjonskanal til allmenheten. Prosjektet er finansiert av Gjensidigestiftelsen. 8.0 Oppsummering Overordnet formål for prosjektet og de ulike aktivitetene Det har vært et mål for prosjektet og de ulike aktivitetene at man gjennom økt kunnskap skal kunne være bedre i stand til å gi bedre forståelse for avhengighetsforholdet mellom skogbruk, friluftsliv og rekreasjon. Kunnskap bør i størst mulig grad formidles til alle som benytter eller mener noe om skog. Alle målgrupper, herunder skogeiere, friluftslivsbrukere, idretten, naturvernere og forvaltningen må i større grad basere sine meninger, ytringer, holdninger og handlinger på faktabasert kunnskap. Det har vært et mål at friluftslivsbrukere og idretten gjennom prosjektet og de ulike aktivitetene har fått/får økt kunnskap om skogbruksnæringens betydning for rekreasjon, helse og idrett. Det har videre vært et mål at prosjektet har bidratt til å synliggjøre hvilke tilretteleggingstiltak skogbruksnæringen gjør og de hensyn som tas. På den annen side kunne gi skogbruksnæringen større forståelse for hva som skal til for å tilfredsstille ønsker og behov for friluftsliv, idrett og rekreasjon. Prosjektet har samlet inn relevant dokumentasjon og erfaringsmateriale på disse områdene, sammenstilt dette og presentert konkrete forslag til tiltak. Det er videre gjennomført en lang rekke aktiviteter og arrangementer med hensikt å oppfylle målsetningen for prosjektet. Dette viktige arbeidet vil bli videreført av Skogselskapet i tiden fremover - økt kunnskap gir økt forståelse. oooooo For utdypende informasjon om temaet anbefales spesielt rapporten: Skogbruk og friluftsliv i bynære skoger Norskog-rapport