Psykolog der livet leves et viktig tiltak i Samhandlingsreformen

Transkript

1 Psykolog der livet leves et viktig tiltak i Samhandlingsreformen Anne Kristin Imenes, kommunepsykolog Nøtterøy kommune 1

2 innbyggere 9 barneskoler og 2 ungdomsskoler 11 offentlige barnehager og 14 private PPT 10 ansatte (2 psykologer) Helsestasjon 17 ansatte Barneverntjenesten 14 ansatte 2 kommunepsykologer: 0 6 år, 6 20 år 2

3 HVIS DU GOOGLER PSYKOLOG barn NØTTERØY Et tilbud til alle mellom barn og unge 0 20 år og foreldre Kort ventetid Gratis Løsningsfokusert Skriftlig henvendelse ikke nødvendig Samtaler, veiledning, hjemmebesøk, vurderinger og korttids- behandling Kommunepsykolog Anne-Kristin Imenes har kontor hos PPT i Tinghaugveien 17 (Gamle Tinghaug, 1.etasje) på Borgheim. Ta kontakt med helsestasjon ( ), barnevern ( ), eller PPT ( ). 3

4 På tvers av etater Server helsestasjon, barnevern og PPT Nær 50 % fra helsestasjonen, 40 % fra PPT. Fast dag på helsestasjonen (onsdager). Fast på teammøter barnevern. Fast på fagmøter i PPT. Faste avtaler nødvendig for å sikre samarbeid. men manglet felles fora. 4

5 Tre hovedområder 1. Konsultasjon/undervisning 2. Korttidsterapi 3. Systemarbeid (deltagelse i tverretatlige tilbud som seksuelt overgrepsteam, kriseteam, planarbeid, prosjekter (barn med psykisk syke foreldre, Trygge lokalsamfunn, SLT). 5

6 KOMMUNAL BEHANDLING Tall fra Folkehelseinstituttet viser at andelen behandlingstrengende barn og unge med psykiske lidelser ikke er 5 prosent, men 8 prosent. hvilket betyr at 3 prosent barn og unge med psykiske lidelser må behandles lokalt. Opptrappingsplanen og Samhandlingsreformen: oppgaveforskyvning, ressursforskyvning og kompetanseforskyvning Kommunene må bygge opp egen behandlingskompetanse og overta psykisk helsevern funksjoner. 6

7 Lasse 10 år: Skolevegring Helsesøster tar kontakt med stor bekymring for Lasse i 5. klasse. Han vil ikke vil gå på skolen. Dette har pågått i et halvt år. Han klager over vondt i magen, vondt i hodet og kvalme. I det siste har anfallene blitt verre: Foreldrene har tvunget Lasse inn i bil til skolen, og Lasse kaster opp, hylgråter, sparker og slår. Dette kan vare i flere timer. Hjem og skole ber om krisehjelp. De får time tre dager senere. 7

8 Kartlegging og forklaring Kartlegging viste normale hjemmeforhold, god trivsel på skolen, gode venner og faglig god fungering. Jeg vurderte at Lasse hadde utviklet angst og fikk panikkanfall. Jeg tegnet og forklarte for Lasse og foreldrene om angst, kroppens alarmknapp/alarmreaksjoner, og hvordan man med enkle grep kunne bli frisk igjen. 8

9 Foreldrene ble overrasket, lettet og glade. Nå skjønte de hva de måtte gjøre, og hva de hadde gjort feil. Etter tre samtaler kom Lasse fornøyd inn på kontoret og sa at han hadde gått på skolen hver dag i to uker uten åvære redd en eneste gang. 9

10 Veilederen for psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene er tydelig på kommunens ansvar. En overordnet oppgave er å: Fange opp barn og unge i risiko, eller som har psykiske vansker eller lidelser. Gi hjelp og behandling for de som trenger det på lavest effektive omsorgsnivå (LEON prinippet). De som kan behandles i kommunen, skal behandles i kommunen. Sørge for bistand fra, og samarbeid med, spesialisthelsetjenesten eller andre aktører ved behov. (Sosial og helsedirektoratet, 2007, s 12). 10

11 Silje 15 år: Drop out? Henvendelse rett etter høstferien, fra ungdomsskolen, om Silje i 10. klasse. Bekymring for negativ atferd, omfattende skulking og endring av utseende. Hun stod i fare for åstryke i alle fag. Forandringen hadde kommet brått. Silje ville ikke snakke med helsesøster, hun ville snakke med psykolog. I samtaler med meg kom det frem at hun hadde vært utsatt for grov voldtekt på fest. Dette hadde hun ikke fortalt til noen. Nå ville hun ha hjelp av meg.

12 Jeg tok et valg: Silje hadde dårlig tid, 10. klasse stod på spill, vi måtte prøve hjelpe raskt nå. Sammen prøvde vi traumefokusert terapi. Silje jobbet målrettet og viste raskt bedring etter få timer. Jeg spurte etter tidligere skolehistorie og fant at det også hadde vært faglige vansker siden barneskolen. Vi koblet inn foreldrene, skolen og PPT. Et felles møte førte til at Silje fikk ekstraundervisning i matematikk de tre siste mnd før eksamen i 10. klasse. Fra å stå i fare for å stryke, presterte hun solid 3 til eksamen, og hun kom inn på den skolen hun ønsket seg.

13 Flatø utvalget NOU rapporten Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge (2009). : Mange pasienter har et udekket behov for kommunal oppfølging, eller omfattes av et tilbud der samarbeidet mellom de kommunale tjenestetilbudene og spesialisthelsetjenesten fungerer dårlig.( ) Et kommunalt tilbud innen psykisk helsevern vil øke mulighetene for tidlige tiltak for barn og unge som har behov for det, og bidra til bedre ettervern. 13

14 Tanja : Den vanskelige barndommen Første gang mor kontakter kommunen, er Tanja 6 år og har nylig fått ADHD diagnose. Psykologen i kommunen veileder. I 3. klasse tar de kontakt igjen. Tanja strever med hypersensitivitet, søvnvansker, spisevansker, angst og kroppslige vondter. Psykologen kartlegger og støtter opp under mestring. I dårlige perioder er det tettere samtaler, i gode perioder mer sjeldent. Tanja og mor rapporterer at samtalene er til stor hjelp for åfinne frem til de gode tiltakene i hverdagen. I flere år er det ikke behov for ytterligere hjelp fra BUP. 14

15 I 7. Klasse strever Tanja betydelig med ågåpåskolen. Psykologen rehenviser til BUP. BUP utreder, men kommunen må finne tiltakene. Løsningen blir skolebytte og 100 % tilrettelagt undervisning i liten gruppe. Overgangen blir en suksess, og Tanja blomstrer. I 10. klasse begynner hun å huske lukter og lyder hun knytter til seksuelle overgrep. Igjen sender psykologen henvisning til BUP for intensivert behandling. I dag går Tanja på videregående skole og har god utvikling. Hun og mor har det bra og ber meg hilse. 15

16 Ettervern Tre ganger ble Tanja henvist til BUP. I årene imellom bar kommunen ansvaret for oppfølging, tilrettelegging og tiltakstenkning i krisesituasjoner. Tiltakene var mange, og alle instanser i kommunen har vært inne. Tanjas vansker var omfattende og vanskelig for nye instanser åsette seg inn i. Kommunen ble ankerfestet. Noen barn har behov for faglig god oppfølging hele barndommen. 16

17 Stort behov for ettervern og kommunal oppfølging Ikke alle barn og foreldre vil til BUP. Ikke alle som skrives ut av BUP er ferdig behandlet (manglende behandlingsmotivasjon, manglende effekt). Ikke alle har fått den hjelpen de trengte (uheldig med terapeut, feil tilbud, etc) Barn kan skrives ut av spesialisthelsetjenesten, men de kan ikke skrives ut av kommunen. Målet bør være åutforme gode, robuste kommunale tjenester som på den ene siden er lavterskel, og på den andre siden ivaretar barns behov for kommunal oppfølging over tid. 17

18 Sebastian: Rus og vold 1. klasse: Mor og far bekymret for mobbing og erting. Blir ikke invitert inn i lek. 4. klasse: Atferdsvansker hjemme og på skolen: Mobber andre, virrer rundt i klasserommet, sjefer og dominerer. Urolige hjemmeforhold. Sammen kontakter vi barnevernet og PMTO settes inn. 6. klasse: Akutt hendelse kastet ut av far. Vitne til vold, trusler og rus. Nekter åreise til far igjen. Traumatisk stress symptomer. Forteller for første gang om rus og vold hos far gjennom hele oppveksten. Mistanke om dealing. Mor og sønn redd for represalier. 18

19 Vi trenger samtykke og dialog med far. Psykolog kontakter politiet for sikkerhetsvurdering: Er far farlig? Barnevern og psykolog samarbeider. Far benekter, truer med advokat. 7. klasse: Økt fysisk og verbal utagering hos mor. Mor søker selv barnevern. MST tiltak. Flytter tilbake til far. Slutter på BUP. Blir funnet på gaten. Akuttplassert. Tilbakeført til mor. Ungdomsskolen: Sebastian er blitt en sint, aggressiv og utrygg gutt som ofte føler seg misforstått og stemplet. Sosialt utestengt, har ingen venner, deprimert, begynner å selvskade. Mor søker spesialskole, psykolog skriver anbefaling. 19

20 Noen få trenger mange timer Mange med symptomer kan hjelpes med få timer. Men en liten gruppe trenger mye hjelp, både behandling, langvarig oppfølging og utstrakt samarbeid. Dette gjelder særlig barn med mange risikofaktorer, som vold og rus i familien. Avdekking er vanskelig: Henvendelsen gjelder sjelden rus eller vold, men angst, depresjon, atferdsvansker, selvskading, mobbing, sosiale vansker, svak skolefaglig fungering, uro. Kreves bred kartlegging, systematikk og erfaring. Høy kompetanse lett tilgjengelig for dem som trenger det mest. Psykisk helsearbeid krever utstrakt tverrfaglighet: Trusler, høyt konfliktnivå, politisamarbeid, anmeldelser, advokat, taushetsplikt, samtykke, vitne i retten, skriftlig dokumentasjon, journalinnsyn, voldsoffererstatning. 20

21 Statistikk 135 barn med journal totalt i 2010 (120 i 2009) Antall avsluttede saker: 116 (114) Totalt antall konsultasjoner: 428 konsultasjoner (490) Gjennomsnittlig antall samtaler per barn: 3,2 (4,1) 1 2 samtaler: 58 barn (43 %) (2009: 41 %) 3 5 samtaler: 50 barn (37 %) (2009: 37 %) 6 10 samtaler: 23 barn (17 %) (2009: 16 %) Mer enn 11 samt: 2 barn (1,5 %) (2009: 6 % ) Antall utredninger av barn: 10 (10) Henvisninger videre til spesialisthelsetjeneste: 13 (14) Henvisninger til privat nevropsykolog/psykiater : 6 (2) 21

22 Reduserte henvisninger til BUP

23 Ikke psykolog for lettere vansker Andre faggrupper kvalifisert for lavterskelsamtaler og behandling av lettere og moderate tilstander generelle tiltak. Bare psykologer har behandlingskompetanse og formell diagnostisk vurderingskompetanse. MEN: Psykolog kan ikke behandle alle; Behov for veiledning og ledelse andre yrkesgrupper kurs tiltaksplanlegging bidra til organisert høyere tiltakskompetanse og bedre samarbeid 23

24 Femtimersregelen Femtimersregelen er et godt veiledende prinsipp Gjennomsnittlig behandlingstid er 4 timer. Helsedirektoratet har gitt en anbefalt tidsramme på mellom fem og ti konsultasjoner som tiltak for åavgrense kommunens oppgave opp mot spesialisthelsetjenesten. Det bør imidlertid være åpning for at personer med alvorlig psykisk lidelse og behov for særlig tilrettelagt tilbud kan få psykologhjelp i kommunen over lengre perioder, men da med mindre hyppig kontakt (Rodal & Frank 2008). 24

25 Grensen mellom kommunalt og statlig ansvar Det er sentralt at psykiske lidelser og problemer ikke kun blir ansett som en spesialisthelsetjenes oppgave, men faktisk også er en viktig lovpålagt oppgave for kommunene ( ). Personer som utviser symptomer på lettere og moderate psykiske lidelser og problemer, bør normalt sett følges opp av kommunen. KOMPETANSEAVHENGIG TILBUD: Dersom en person utviser mer alvorlige symptomer på psykiske lidelser, og behandlingsbehovet på det aktuelle tidspunktet er stort, samt tilgjengelige fagressurser på kommunalt nivå ikke er til stede, vil det være hensiktsmessig at personen viderehenvises til spesialisthelsetjenesten (Rodal & Frank, 2008). 25

26 Lavterskeltjenester skal dessuten ha kompetanse til å kunne tilby utredning, behandling og oppfølging av barn og unge med etablerte psykiske plager og lidelser (SINTEF Helse i Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse Rodal & Frank, 2008) Helsedirektoratets (2010) føringer knyttet til stimuleringsmidlene for ansettelse av psykologer i kommunene: Psykologenes arbeidsoppgaver bør omfatte kommunal kartlegging, folkehelsearbeid, tidlig identifisering og intervensjon, behandling av lettere og moderate lidelser og rehabilitering, samt oppfølging av alvorlige psykiske lidelser. 26

27 Kartlegging og utredning Kartleggingskjemaer ASQ, SDQ, PSI, BROWN ADD, BRIEF, PSSI 10, HAD, EPDS Observasjoner Videoopptak Grundige anamneseopptak i vurderingene Nevropsykologiske tester WISC IV, WPPSI R, WAIS Bayley Leiter R 27

28 Brukermedvirkning: Er tilbudet til hjelp? KOR sikrer brukermedvirkning i tjenestene. Klientens behov er styrende: * Er hjelpen nyttig? * Fører den til endring? * Hva må vi gjøre for at vi skal være til hjelp? 28

29 Vurdering av endring 29

30 Tverrfaglighet gjør trygg Andre opplever åbli tryggere ved tilførsel av psykologisk kompetanse. Gjennom faglig støtte aktiverer andre fagfolk til åta på seg nye oppgaver og ta bedre beslutninger. Sammen håndterer vi bedre vanskelige situasjoner lokalt. Lokal tverrfaglig hjelp gir mer skreddersøm og fleksibilitet. Vi utnytter våre ressurser bedre sammen. Fastlege, helsesøster, barnevern, lærer: Vi gjør jobben vår bedre etter at vi fikk mulighet til å spille på lag med psykolog Blir tryggere i rollen og egne muligheter for åhjelpe. Våger mer. Jeg har lært mye og er blitt flinkere til å kartlegge mer systematisk. 30

31 Erik 15 år: Rus eller psykiske vansker? Mor og skole er bekymret for Erik i 10. klasse. Hjemme er han snill, men han sliter faglig og sosialt. Skolen ser en oppvakt gutt med et begynnende atferdsproblem som tilsynelatende ikke gidder åjobbe. De mener han trenger åbearbeide sorgen over en dårlig far og kobler inn kommunepsykolog. Kartlegging hos psykolog viste noe annet. Erik fikk tillit og åpnet seg. Han slet med dødsangst, innsoving, impulsivitet, konsentrasjon, og en voldsom indre uro. Han forteller at hans pappa har ADHD, hans bror har ADHD og tidligere rusproblemer. Dette var det ingen i kommunen som visste. 31

32 Psykologen henviser til BUP for utredning. Men ventetiden og utredningen trekker ut, og i mellomtiden sliter Eric voldsomt. I sommerferien oppdager Eric hasj. Hasjen demper angsten og den indre uroen, og hjelper ham til åsove. Han selvmedisinerer. Eric er nå på avrusing men han vet i alle fall hva han vil. Eric vil bli kokk han elsker ålage mat. Men han er redd han ikke vil klare utdanningen på grunn av konsentrasjons vanskene. Han ønsker åprøve ADHD medisiner, for han vet at det har hjulpet faren hans. Men først må han bli hasjfri. 32

33 RUS SOM SYMPTOM Rusproblematikk skjuler ofte psykiske vansker. Rusproblemer er ofte symptomer på at noe er galt fatt. På samme måte som selvskading, er rus også en type mestringsstrategi til den begynner åleve sitt eget liv. De unge jeg treffer som begynner åleke med rus, er ofte de som har falt ut av skolen, som henger så vidt med, for eksempel pga konsentrasjonsvansker, lærevansker, omsorgssvikt eller overgrep. Det er et stort innslag av ADHD og vansker innen autismespekteret. «Rus er siste verset i en lang sang; sjelden overraskende» 33

34 Om omgivelsene kun ser rusproblemene og behandler disse, vil hjelpen ofte ikke nytte. Man må bak problemene. Som psykolog i kommunen har jeg en bredere verktøykasse til oppdage og screene egenproblematikk hos barn og foreldre. I en tidlig fase er det ofte ikke vanskelig å skille mellom rus og psyke. 34

35 BARN MED PSYKISKE LIDELSER ER BÅDE I KOMMUNEN OG I SPESIALISTHELSETJENESTEN SAMTIDIG Kommunen har et koordinerende hovedansvar for psykisk helsehjelp. Spesialisthelsetjenesten har rollen som en støttefunksjon. 35

36 Systemarbeid Trygge lokalsamfunn: Psykisk helse og sikkerhet «Hva gjøres av ulykkes og skadeforebyggende arbeid i forhold til mental helse i Nøtterøy kommune?» Hvilke situasjoner er forbundet med risiko/ulykker/skader i forhold til psykisk helse og sikkerhet? vansker kan identifiseres svært tidlig problematferd er knyttet til mødrenes symptomnivå barnevernsbarn sliter mest tiltak i skolen har beskyttende faktor Risikofaktorer vold og overgrep: enslig forsørger, dårlig økonomi, funksjonshemming, ikke vestlig, flyttinger, mobbing, alkoholbruk, lave karakterer. 36

37 .vi erfarer i kommunen «vi erfarer at samordning mellom etater er en stor utfordring» «Vi må satse på mer helhet og sammenheng i hjelpen» «Erfaringene har vært at barns vansker henvises for sent til hjelpetjenestene. Tiltak settes inn for sent» «Skolene har ingen statistikk for vold eller ovegrep, eller tiltaksbeskrivelser» 37

38 38

39 Modell psykisk helseteam KOM DIR LEDER PPT PSYKISK HELSEARBEID og FOREBYGGENDE ARBEID LEDER barnevern LEDER helsest FAGLIG LEDER + KO for psykisk team Rektor Styrer 200 % psykolog 40 % familieterapeut 40 % barnevern 20 % PPT 20% psykiatrisk sykepleier 40 % psykisk helsearbeider 39

40 Kommunal kompetansebygging Kommunene må satse på spesialisert kompetanse Samle, styrke, videreutvikle, beholde, og rekruttere kompetanse fra ulike etater. Ikke klattvis og delt, men samlet og helhetlig Kommunal halvannenlinjetjeneste? 40

41 Psykisk helseløft krever ledelse Hvor mange prosjekter har din kommune som handler om psykisk helse? Finnes det en helhetlig plan? Hvem koordinerer, evaluerer og analyserer behov? Hvem finner ut hva slags kompetanse/kursing/rutiner kommunen trenger for å løse oppgavene? Hvem ivaretar faglig ledelse og fagutvikling for psykisk helsefelt? 41

42 Systemarbeid Utformet felles samtykkeerklæring Laget felles rutiner for skolefravær Laget rutinebeskrivelse ved bekymring for seksuelle overgrep i skoler og barnehager. Laget felles fagdager: «Barn som lever med psykisk psyke foreldre». Kasus. Film. Grupper Laget faste tverretatlige konsultasjonsgrupper i skolen + metodikk Laget et fast småbarnsteam 0 6 år. Internundervisning: Seksuelle overgrep. Avdekking, arbmåter. Nettbasert oversikt over alle tilbudene i kommunen. 42

43 Til slutt. Samordnet hjelp er tidsbesparende (blir mer målrettet og systematisk) Satsing på god kompetanse tidlig er tidsbesparende (kunnskap er lurt) Tverrfaglighet er tidsbesparende Fordi vi får til bedre hjelp, tidligere Og får mer fornøyde og flinke folk som blir i kommunen 43