Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv"

Transkript

1 Er tidlig innsats et hovedsatsingsområde i Opptrappingsplanen? Hilde J Løberg Jeg kommer fra KoRus- Sør, Borgestadklinikken. Korus Sør er et av 7 regionale kompetansesentre som jobber på rusfeltet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Målgruppen for arbeidet vårt: kommune og spesialisthelsetjenesten. Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv Bilde 2: Noen betraktninger Vi syns det er positivt at tidlig innsats er viet så stor oppmerksomhet i planen. Vi fikk jo beskjed i forkant at den primært skulle omhandle behandling. Og at tidlig innsats skulle ivaretas gjennom blant annet Folkehelsemeldingen. Det er også positivt at hovedinnsatsen er rettet mot kommuner. Der folk lever sine liv. Det som er negativt er at det ikke følger med øremerkede midler. Vi mener det er en utfordring når finansieringen av tidlig innsats skal skje gjennom frie midler. Det er uttalt at arbeidet skal følges opp med ulike rapporteringsordninger, men vi er likevel skeptiske til hva slags fokus tidlig innsats vil få når det ikke øremerkes midler for en periode. Eks: Kommunalsjef: Har blitt flinkere med å tenke tidlig innsats, men MÅ- oppgaver og lovpålagte oppgaver går først. Det er der vi blir målt og dømt. Under tidlig innsats i Opptrappingsplanen, er det et særlig fokus på arenaene helsestasjon, skolehelsetjenesten, barnehage og skole helsestasjon og skolehelsetjenesten: «Elever gir klart inntrykk av at de ønsker at helsesøster skal være på skolen hver dag. Ansatte forteller at de må prioritere mellom helseundersøkelser, samtaler med enkeltindivider, helseopplysning i grupper, og tverrfaglige møter». Og faren er at det vil fortsette sånn, så lenge det ikke øremerkes midler. Under punktet om barnehager og skoler er det et forslag om å få inn flere yrkesgrupper i skolen gjennom prosjektet «Et lag rundt eleven». Vel og bra men erfaringer er at andre fagpersoner på skolen (f.eks miljøterapeuter) blir puttet inn som vikarer og blir en forlenget arm av skolesystemet. Og dermed forsvinner intensjonen med ulikt faglig fokus inn i skolen. Det bør derfor konkretiseres hva oppgaven deres i skolesammenheng skal være. Under forslagene om hvordan jobbe med tidlig innsats i opptrappingsplanen skrives det at det vil komme reviderte og nye planer, strategier og veiledere på området. Men vil strategier, planer og veiledere føre til mer fokus på tidlig innsats? Og hvordan henger alle disse dokumentene sammen? Vi mener at Opptrappingsplanen og f.eks veilederen «Fra bekymring til handling» bør henge sammen. På en måte burde den reviderte handlingsveilederen «Fra bekymring til handling» kanskje bli en konkretisering av hele TI- området i opptrappingsplanen? Men den nye veilederen skal ha fokus på barn, familier og unge. Hverken gravide, voksenbefolkningen/arbeidsliv eller eldre. Hvor blir de målgruppene og temaene ivaretatt og hvordan skal en kommune kunne se barne- familie og generasjonsperspektivet i sammenheng, hvis de ulike målgruppenes tiltak blir lagt i mange ulike planer og strategier? 1

2 Jeg velger i innlegget videre å fokusere på barn, unge og familier - og tidlig innsats. Bilde 3: Si noe om bildet: «Jeg datt ut av videregående allerede i barnehagen» - Bilde 4: Hvem er disse barna Under så står det: «Barn som er pårørende til personer med rusproblemer er en spesielt sårbar gruppe. Hjelpeapparatet må overfor denne gruppen både ivareta foreldenes situasjon, samtidig som barnas egne behov må ses og følges opp.» Men hvordan? I november 2015 ble resultatene fra en multisenterstudie om barn som pårørende publisert. Studien så på situasjonen for barn som pårørende og deres foreldre, og om spesialisthelsetjenesten praktiserer lovendringene av 2010 om å kartlegge og følge opp barn som pårørende. Konklusjonen fra studien er at barn som er pårørende får ikke den oppfølgingen de har krav på. Det må settes i gang flere tiltak, både i kommune- og spesialisthelsetjeneste for å ivareta barna. Jeg kan ikke se at lovgivningen «Barn som pårørende» har fått noe fokus i det som presenteres under tidlig innsats i Opptrappingsplanen. I spesialisthelsetjenesten skal avdelinger ha en barneansvarlige. Det er ikke lovpålagt å ha en barneansvarlig i kommunene, men lovens og barnas rettigheter skal også ivaretas der. Jeg jobber med mange kommuner, og de ansatte kjenner ikke til lovgivningen. Barnehager og skoler har heller ikke fått beskjed i forkant eller etterkant av at barn har vært på besøk i institusjoner. Hadde de det, kunne kanskje en ansatte i barnehage eller skole forstått hvorfor barnet var urolig eller tankefull og stille. Vi vet også at barn ønsker å få gjentatt beskjeder, så derfor ville det vært smart å utvikle noen gode samarbeidsstrukturer for hvordan ivareta barn som pårørende mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen noe som ikke er tilfelle i dag. Og noe som heller ikke kommer frem som et konkret forslag i opptrappingsplanen under tidlig innsats. «fange opp og hjelpe barn som trenger det» hvem er de? Det kommer an på hvordan du identifiserer og hvordan du spør. I Opptrappingsplanen vises det til at rundt barn har foreldre med et så alvorlig alkoholproblem at det går utover deres daglige fungering. Og telles kun klart alvorlige lidelser rammes av foreldrenes alkoholbruk. Hvor mage barn som sliter på grunn av foreldres rusmiddelproblemer kommer an på hvordan vi ser på problemet. I tallene som presenteres i Opptrappingsplanen er det tatt utgangspunkt i at foreldre har en diagnose. Skal vi tenke tidlig innsats, så må vi inn å hjelpe barn og familier lenge før det foreligger en diagnose. Og det er heller ikke slik at du alltid kan se på voksne om de har et rusmiddelbruk som er belastende for et barn. Så for å få en forståelse av omfanget og hvordan barn belastes, så kommer det an på hvordan vi spør og hva vi ser etter. Eks: Organisasjonen BAR- Barn av rusmisbrukere. Barne- og ungdomsundersøkelsen 2010 (barn mellom 8-24 år). Har du kjent ulike høytider belastende pga foreldres rusbruk? Jul 49% og nyttår 55%. Dette er en annen tilnærming enn å ta utgangspunktet i foreldres diagnose. Et rusproblem handler ikke om mengden rus, men om konsekvensene av inntaket 2

3 Så vi savner derfor i opptrappingsplanen eksempler som gode foreldresamtalene og foreldremøtene i barnehage og skole, hvor temaet barn og alkohol blir drøftet på et tidlig tidspunkt. Eksempler: I Porsgrunn har man startet opp med utvidede oppstartsamtaler med foreldre når barn begynner i barnehage. Der er det tid til å snakke om temaene: familie og nettverk, samspill i familien, vold, overgrep og krenkelser, alkohol og rusmidler. Ansatte var litt skeptiske i starten. Foreldre fornøyde. Nær 50% av foreldrene opplyser at de har delvis eller i stor grad økt sin bevissthet om egen rolle i barnets liv. Larvik: Foreldremøte i 1. klasse. Hva slags promillegrense skal vi ha rundt barna våre? Når er det greit og ugreit å drikke en øl? Hva gjør vi når barna er hjemme hos hverandre? Hvordan forholder vi oss til en øl sammen med fredagstacoen da? Bare gode tilbakemeldinger fra foreldre; endelig en arena hvor vi kan snakke om disse temaene. Gravide og FASD: Når det gjelder gravide, så står det under punktet oppfølging av gravide: «Helse og omsorgstjenesten er i en gunstig posisjon til å avdekke rusproblemer og følge opp risikobruk». FASD (barn skadet av rus i svangerskapet)- står ikke nevnt. Mange barn blir feildiagnostisert fordi det ikke finnes kunnskap og kompetanse om diagnosen. Dette er temaer som bør inn som kunnskap og kompetanse i alle tjenestene, slik vi ser det. Bilde 5: For å nå barn og unge med tidlig innsats, går veien via fagfolk som møter barn, unge og familier i kommunen. Viktige arenaer er barnehage, skole, helsetjenesten og andre hjelpetjenester. Tre elementer er sentrale for å få til TI i praksis denne bør jo overføres til arbeidet og konkretiseringen av opptrappingsplanen? Elementene er: (se lysarket) Kunnskap og kompetanse om barns utvikling og risiko- og beskyttelsesfaktorer: «Ansatte som møter utfordringen, mener det er behov for mer kompetanse om rusrelatert problematikk og hvordan de konkret skal samtale med barn og foreldre.» Det vises til hvordan innholdet i veilederen «Fra bekymring til handling» er bygd opp omkring temaene. Vi kjenner igjen behovene fra kommunene vi arbeider med. En utfordring er å gå fra kunnskap til kompetanse. Det å utvikle modeller eller strukturer på hvert arbeidssted og i kommunen samlet som ivaretar kompetansen. Det bør også i Opptrappingsplanen komme frem hvorfor den enkelte trenger kunnskapen og kompetansen. Hvilke konsekvenser det har for barn å vokse opp i en familie med rusmiddelproblematikk? Hva vi ser etter handler om fokuset vårt. Kanskje handler vi enkelte ganger for raskt på noen tiltak og metoder. Kanskje tar vi kun utgangspunktet i barnets symptomer uten å ha den bakenforliggende forståelsen for årsaken til barnets signal og symptom? Vi har gitt innspill til revideringa av ny veileder om at den bør bygges opp om hvorfor, hva/hvordan og hvem. 3

4 Viktig med forståelse av egen rolle: Hva er den enkeltes rolle? Det er ikke alltid slik at den som identifiserer en utfordring er den som har ansvaret for selve intervensjonen. En barnehage og skole skal identifisere hvis utgangspunktet er barn, så skal den gi observasjoner, ikke trekke konklusjoner. Kommer en sak til barnevernet, så er det en ansatt i barnevernet som skal avdekke. Vi ønsker fokus på ordene om benyttes i opptrappingsplanen. Skal alle avdekke? Hva skjer med fokuset vårt når avdekke er ordet i forhold til hvis å identifisere er ordet? Forståelse av egen rolle handler også om kjennskap til de andre tjenestene det er naturlig å samarbeide med. Hvis ikke viser erfaringer at det er lett å gå utover egen rolle og mandat ved bekymring for et barn eller en familie. Under punktet Koordinert og tverrfaglig hjelp til utsatte barn og unge under 24 år, så står det: «for å nå målet er det avgjørende at utsatte barn og unge oppdages og hjelpes så tidlig som mulig. Den tidlige innsatsen bør være tverrfaglig når det er til det beste for barnet». I den sammenhengen må man vite om hvem de andre man kan samarbeide med er, og når det skal samhandles. Og hvilke tiltak de ulike tjenestene rår over. For samarbeid er ikke samme arbeid! I tillegg er det slik at lovverket er ikke bare en ulempe. Lovverket skal også beskytte: Det er forskjell på nice to know og need to know Hvem trenger å vite hva når? Kjennskap til rutiner og prosedyrer. Det står i Opptrappingsplanen: «Derfor er det viktig at de ulike kommunale tjenestene som helsestasjon, barnehage og barnevern, skole og NAV utvikler bedre samarbeid om samtidig bruk av tiltak og tjenester i kombinasjon.» I opptrappingsplanen står det også at det er viktig med: «Forbedret, forsterket tverrsektoriell og samordnet innsats» Vi er glad for at dette blir løftet frem. Det foreligger mange ulike modeller for tverrfaglig samarbeid. Helsedirektoratet sprer nå prosessmodellen BTI- Bedre Tverrfaglig Innsats, som omhandler prosessarbeidet med å gå fra bekymring til handling. Fokus er tidlig innsats, samarbeid uten oppfølgingsbrudd og foreldreinvolvering. Utfordringen er når Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet ikke snakker sammen før de setter i gang med tiltak og modeller som omhandler både basistjenester og hjelpetjenester i kommunen. Derfor håper vi inderlig at satsingen som står omtalt i Opptrappingsplanen (0-24 samarbeidet) ser på dette - ikke bare på departementsnivå, men også direktoratsnivå. Og ut i tilskuddsbrevene til de ulike kompetansemiljøene. Hvilke tiltak er nevnt i opptrappingsplanen? Hvordan er de valgt ut? Hva med andre tiltak? KoRus Oslo savner et fokus på oppsøkende ungdomstjeneste og undrer seg på hvorfor den tjenesten ikke omtales eller stilles krav og forventninger til på samme måte som det gjøres med annet? I punktet om kompetanse (3.2) så vises det til tiltaket Kompetanseløft «Gjennom kompetanseløft 2020 samles alle eksisterende og nye tiltak knyttet til kompetanseheving i de kommunale helse- og omsorgstjenestene i en felles plan.» Korus er den del av dette, og vi syns det er en god ide. Men hvem skal utarbeide denne og hvordan sikre at de gode tiltakene og erfaringene blir med videre? 4

5 Bilde 6: Det er utfordringer med å få kartlegginger, systemer, kunnskap, kompetanse og tiltak til å henge sammen. Det ville vært fornuftig hvis Opptrappingsplanen kunne hjelpe hjelperne til å se dette i sammenheng. (vise figuren) På et systemnivå må ulike tiltak henge sammen. Og når vi ser på individet, så bør behandling av voksne ha et forebyggende perspektiv på barnet. Vi er glad for at Opptrappingsplanen både løfter frem at vi skal ha fokus på individnivå og på systemnivå. For det har vært en tendens til at det veldig raskt blir fokus på individet; hva er feil med barnet og familien? Det stilles i andre rekke, eller sjeldent (eller aldri) spørsmål om hvordan er systemet, hvordan er vår interne tjeneste organisert og hvordan er jeg som fagperson. Dette bør kanskje løftes enda tydeligere frem i spørsmålene om tidlig innsats og tverrfaglig og tverretatlig samarbeid? Bilde 7: Hva med utfordringer og dilemmaer knyttet til tidlig innsats?: Vi opplever at Opptrappingsplanen ikke problematiserer tematikken om tidlig innsats og tidlig intervensjonsarbeid. Det er et stort potensial i tidlig innsats, samtidig innebefatter satsingen noen grunnleggende utfordringer. For det første innebærer tidlig intervensjon en ambisjon om å se og oppdage risikofaktorer tidligere. Det betyr også at vi beveger oss inn i et landskap med større grad av usikkerhet sammenlignet med det å håndtere mer synlige helseskader. Spørsmålet blir hva som er en normal utvikling og hvilke tegn og signaler som indikerer behov for tidlig intervensjon. Utgangspunktet for satsingen på tidlig intervensjon har vært at vi oppdager risiko for sent. Men usikkerheten som ligger i det å gripe inn tidligere, kan også øke risikoen for at vi setter terskelen for lavt, at vi risikerer å snevre inn normalitetsbegrepet, og at vi bruker ressurser på innsats som gir liten eller ingen effekt. Utfordringen er med andre ord at vi med satsingen på tidlig innsats må operere med større grad av usikkerhet, og at vi dermed kan risikere å gå fra den ene grøftekanten (for sen inngripen) til den andre (for bred inngripen). For det andre innebærer tidlig innsats at vi ønsker å iverksette tiltak tidlig. Det betyr at mer oppmerksomhet og ansvar flyttes fra de mer spesialiserte behandlende tjenester til allmenntjenestene som barnehagen og skolen. Utfordringene her blir da hvilke rolle disse tjenestene skal ha ut over sine kjerneoppgaver. Skal f.eks. skolene få et utvidet ansvar for tidlige intervensjonstiltak rettet mot rus, psykisk helse, atferdsproblemer etc. I en gjennomgang av historien bak begrepet tidlig intervensjon, viser Shonkoff og Meisels (1990) til at debatten om tidlig intervensjon på 1980-tallet nettopp handlet om å myke opp grensene mellom skolens og helsesektorens oppgaver og ansvar. Med dette antydes det at en politikk for tidlig intervensjon ikke bare leder oppmerksomheten mot barn og unge med risiko, men vel så mye mot måten vi har innrettet det offentlige tjenestetilbudet på. For det tredje handler tidlig intervensjon om å håndtere kompleksitet. En del av kompleksiteten handler om at det kan være et langt tidsspenn mellom når årsakene til et problem inntreffer og når vi ser konsekvensene av det. F.eks. kan mobbing på barneskolen, først få merkbare konsekvenser flere år senere. Når vi snakker om sosial arv, strekker årsaker og virkninger seg faktisk også over 5

6 generasjoner. På samme måte vil det også være stor avstand i tid mellom tiltak som iverksettes og virkninger av slike tiltak. Videre vil en tidlig innsats måtte forholde seg til komplekse og sammensatte årsaksforhold. Når vi bl.a. snakker om risikoopphopning, handler det om at en helsemessige eller sosiale problemer har flere sammensatte årsaksfaktorer som samspiller med hverandre. Denne kompleksiteten innebærer også at ulike hjelpetjenester kan har ulik forståelse, ulike mål og ulike forventinger til arbeidet med tidlig intervensjon. Dette utfordrer dermed ikke bare ansvarsforholdet mellom basistjenester som barnehage og skole, men også organiseringen av og samarbeidet mellom de mer spesialiserte hjelpetjenestene. I tillegg ser vi noen etiske utfordringene fagfolk står overfor når de på den ene siden tar tidlig innsats på alvor og blir flinkere til å identifisere og til å samtale med barn og foreldre tidlig- og hvor behov og ønsker om hjelp fra familien kommer frem. Og når det på den andre siden ikke finnes aktuelle lokale lavterskeltilbud eller tiltak, eller det er for lang ventetid for å få en behandlingsplass. Skal man da identifisere tidlig og skape forventninger om at det finnes hjelp (som det da ikke finnes), eller skal man lukke øynene i første omgang og ikke se? Og det er heller ikke slik at tidlig innsats er det samme som kortvarige innsats. Å sette i gang med strukturer, kunnskap, kompetanse og tiltak på området tidlig innsats vil ta tid. Organisasjonsutvikling og implementering tar mange år. Holdningsarbeid tar tid. Jeg håper derfor at det store fokuset som Opptrappingsplanen har på tidlig innsats får gehør og blir tatt på alvor. Og at det blir gitt tid, rom og ressurser til å jobbe med dette i flere år enn fra Bilde 8: Så er tidlig innsats et hovedsatsingsområde i opptrappingsplanen? Det kommer an på. Det sies at: «Planer er bare gode intensjoner med mindre de umiddelbart blir omsatt til hardt arbeid». Så vi har alle en jobb og gjøre. 6

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Velkommen. til veiledersamling. 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn

Velkommen. til veiledersamling. 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn Velkommen til veiledersamling 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn Hva er Tidlig inn og hvorfor er dere viktige som veiledere i denne satsingen? Opplæring alene fører ikke nødvendigvis til endring av praksis

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Kompetansesenter rus, Nord-Norge KoRus-Nord.

Kompetansesenter rus, Nord-Norge KoRus-Nord. Kompetansesenter rus, Nord-Norge KoRus-Nord www.korusnord.no www.forebygging.no Fra bekymring til handling En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet Tromsø 24. november 2009 Bakgrunn Tidlig intervensjon

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Folk først 15. mars 2016 v/ Tine Kristiansen Tessem og Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge BTI

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Oslo 18. november 2015 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune

Detaljer

Kompetansesentre og kommuner -Sammen for økt kompetanse i forhold til utsatte barn og unge?

Kompetansesentre og kommuner -Sammen for økt kompetanse i forhold til utsatte barn og unge? Kompetansesenter rus Midt-Norge (KoRus) Sammen for rusfaglig kompetanse Kompetansesentre og kommuner -Sammen for økt kompetanse i forhold til utsatte barn og unge? Tove Kristin Steen KoRus -Midt Tove.kristin.steen@stolav.no

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner

Eldre med skadelige rusmiddelvaner ELDRE MED SKADELIGE RUSMIDDELVANER 81 Rusfag nr. 1 2015 Hvordan kan kommunene få en god oversikt over de eldre innbyggerne som sliter med rusvansker? Kan BrukerPlan være et verktøy i dette arbeidet? Den

Detaljer

BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS Listerregionen. Ung i Agder Elisabeth Urstad

BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS Listerregionen. Ung i Agder Elisabeth Urstad BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS Listerregionen Ung i Agder 03.11.16 Elisabeth Urstad Bakgrunn Kilde: SSB Det er sosial ulikhet i hvem som fullfører videregående opplæring Prosentandel som gjennomfører videregående

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene

Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene Erfaringer fra arbeidet i Siljan kommune Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid Bildet lånt fra Skien kommune «For å oppdage og hjelpe barn og unge som trenger det,

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet

Detaljer

Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats

Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Tidlig intervensjon tidlig innsats Med tidlig intervensjon mener vi arbeidet med å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner

Detaljer

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune 2013-2014 Bakgrunn Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest -psykisk

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Stafettloggen. Fagsamling Oslo 28. Oktober Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Stafettloggen. Fagsamling Oslo 28. Oktober Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1 Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Fagsamling Oslo 28. Oktober 2015 30.10.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 30.10.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 30.10.2015 informasjon fra Haugesund

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune 24.01.14 FORORD Høsten 2011 ble Sauherad kommune med i prosjektet Barn i rusfamilier tidlig intervensjon, i regi av Kompetansesenter rus region

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte Tidlig innsats overfor ungdom DelTa kurs for kommuneansatte Kurs i 4 moduler som omhandler: Rus og ungdomskultur Å se - og komme i møte Fra bekymring til handling Samhandling som suksesskriterie I tillegg:

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

RS Helsenettverk Lister. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator

RS Helsenettverk Lister. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Bedre Tverrfaglig Innsats 12.03.15 RS Helsenettverk Lister Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Flekkefjord12.12.2014 Tidlig inn Veilederen "Fra bekymring til handling" Forankret, tverrfaglig samhandling

Detaljer

Barneblikk-satsingen Ålesund

Barneblikk-satsingen Ålesund Barneblikk-satsingen Ålesund Utvikling av lavterskeltilbud i Ålesund for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge, HMR Oppdrag

Detaljer

Regional kompetanseplan 2012

Regional kompetanseplan 2012 Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Innledning Rapporten viser ordninger til språkstimulerende tiltak for barn i førskolealder, inklusive bevilgede

Detaljer

Generell informasjon

Generell informasjon Generell informasjon Ny veileder for psykisk helse- og rusarbeid for voksne Statsbudsjettet 2015 Barn og unge Tilskuddsordninger Tilsynserfaringer Strategier Opptrappingsplanen for rusfeltet 2015. OECDs

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen

Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen Solveig Storbækken KoRus vest, Bergen KoRus Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra Opplæringsprogrammet Tidlig Inn Nasjonal

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

Tidlig intervensjon 0-16 år

Tidlig intervensjon 0-16 år Tidlig intervensjon 0-16 år Presentasjon av undersøkelse Intervjuer av alle ansatte som arbeider med barn og unge i Gausdal kommune, høsten 2012 Tidlig intervensjon 0-16 år Bakgrunn: Mange har meninger

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer

Les mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år

Les mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år Nr: 2 / 2013 Nyhetsbrev Les mer om disse sakene: Innhold Om Ungdata undersøkelser s. 2 Pris til Risør s. 3 Nytt nr. av Rusfag s. 3 Kurs om kvinner og rusproblematikk s. 4 Ungdomsundersøkelser i rundt 30

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

Alkoholreklamen du aldri glemmer

Alkoholreklamen du aldri glemmer Alkoholreklamen du aldri glemmer https://www.youtube.com/watch?v=qalnisjfhew 21.08.2015 www.rus-ost.no 1 Rusmiddelbruk i et barne- og familieperspektiv 21.08.2015 www.rus-ost.no 2 Rusmiddelbruk i et barne-

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

HVORDAN KARTLEGGE. når man ikke finner brukeren?

HVORDAN KARTLEGGE. når man ikke finner brukeren? HVORDAN KARTLEGGE når man ikke finner brukeren? FAGARTIKKEL Av: Katrin Øien, KoRus - Midt Da Ungdata-undersøkelsen viste at 5 prosent av guttene svarte bekreftende på spørsmål om utføring av seksuelle

Detaljer

Kompetanseplan vedr. omsorgssvikt. og seksuelle overgrep

Kompetanseplan vedr. omsorgssvikt. og seksuelle overgrep 2.Samling Kompetanseplan vedr. omsorgssvikt Innledning og seksuelle overgrep Tilbakeblikk på forrige samling Mellomarbeidet Neste samling Hvem kan hjelpe Jesper? Tidlig identifikasjon og tidlig intervensjon

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Mot til å se evne til å handle

Mot til å se evne til å handle Mot til å se evne til å handle Fokusområder i kommunene: Utvikle barnehage, skole og hjelpeapparat som en helhet Tidlig innsats Tilrettelegge et læringsmiljø som er tilpasset det enkelte barn sitt behov

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Lovverkets muligheter og begrensninger

Lovverkets muligheter og begrensninger Lovverkets muligheter og begrensninger Pårørendekonferansen 2015 25. mars Oslo kongressenter Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold University of Stavanger uis.no 3/27/2015 1 Politiske føringer Pårørende

Detaljer

ROP. Et nytt moteord og stammespråk?

ROP. Et nytt moteord og stammespråk? ROP Et nytt moteord og stammespråk? Individuell Plan. Individuell Plan bør utarbeides for å legge til rette for god behandling «Selve sekken» Trenger innsalg Er brukers plan, ikke systemets. Systemet lager

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet ( )

Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) Tore Sørensen Oslo 01.11.2016 Rus og psykisk helse satsingsområde for Regjeringen Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Saksfremlegg Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?

Detaljer

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Sentralstyrets forslag til uttalelser Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset

Detaljer

Velkommen til KoRus-samling i Narvik!

Velkommen til KoRus-samling i Narvik! Velkommen til KoRus-samling i Narvik! Årlig samling for alle ansatte ved Korus Arrangeres i samarbeid mellom Helsedirektoratet og KoRus på omgang mellom sentrene Viktig arena der ansatte kan treffe «kolleger»

Detaljer

INNSATSOMRÅDER MED ARBEIDSSEMINAR OG PLANVERKTØY. Utvikling av tverrfaglige tiltak gjennom hele livsløpet på rusområdet i kommunen.

INNSATSOMRÅDER MED ARBEIDSSEMINAR OG PLANVERKTØY. Utvikling av tverrfaglige tiltak gjennom hele livsløpet på rusområdet i kommunen. INNSATSOMRÅDER MED ARBEIDSSEMINAR OG PLANVERKTØY Utvikling av tverrfaglige tiltak gjennom hele livsløpet på rusområdet i kommunen. Sammen for rusfaglig kompetanse Kompetansesenter rus - Midt-Norge 1 Innhold

Detaljer

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker Mai 2017, koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge H-dir. sin definisjon av

Detaljer

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe

Detaljer

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune Hva har vi gjort og hva har vi kommet fram til Presentasjon Stjørdal 14.10.10 Folkehelsekoordinator Sissel Pettersen Kommuneoverlegen i Midtre

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Folkehelse og sosiale ulikeheter i Nordland, med utgangspunkt i «sammen om mestring» 02.10.2015 Ø. Gravrok, KoRus Nord

Folkehelse og sosiale ulikeheter i Nordland, med utgangspunkt i «sammen om mestring» 02.10.2015 Ø. Gravrok, KoRus Nord Folkehelse og sosiale ulikeheter i Nordland, med utgangspunkt i «sammen om mestring» 02.10.2015 Ø. Gravrok, KoRus Nord I forskning og media: Noen erfaringer fra vårt arbeid i kommunene: «Har ikke råd å

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering

Detaljer

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013. PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE Gjelder fra mai 2013. 1 Innholdsfortegnelse Nulltoleranse mot mobbing s 3 Definisjon av mobbing s 4 Digital mobbing s 5 Faresignaler s 6 Kartlegging s 7 Forebyggende tiltak

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi?

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Helsekonferansen 20. januar 2016, Oslo Plaza Petter Øgar Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformens målbilde En retningsreform som formelt startet

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Å ta Sjumilssteget her og ta betydelige skritt for å etterleve FNs barnekonvensjon. Her på sju områder barns rett til medbestemmelse

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hvorfor driver vi med dette? Lønner det seg?

Hvorfor driver vi med dette? Lønner det seg? TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hvorfor driver vi med dette? Lønner det seg? Skien, 07. mars 2013 Hvorfor folkehelsearbeid? Velferdsstaten under press Etterspørselspress Organisatorisk press Forventningspress økonomisk

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Kommunaldirektør helse- og sosialavd. Innkalling, saksliste og møteprotokoll fra 27.09.2010 ble godkjent.

Kommunaldirektør helse- og sosialavd. Innkalling, saksliste og møteprotokoll fra 27.09.2010 ble godkjent. Møteprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtested: Rådhuset. Blåsalen Dato: 15.11.2010 Tidspunkt: 12:00 14:00. Til stede: Navn Funksjon Repr Vara for Lillian Eck Hansen Leder Einar Brodersen Nestleder Bjørn Hagen

Detaljer