Markedsanalyse Offshore vindkraft. Maritimt Forum Nordvest. 14 april 2010

Transkript

1 Markedsanalyse Offshore vindkraft Maritimt Forum Nordvest 14 april 2010

2 Innholdsoversikt 1. Om undersøkelsen 2. Oppsummering 3. Konklusjon 4. Forslag til videre arbeid 5. Offshore vindkraft om markedet planlagte parker 6. Skipstyper installasjon ikke planlagt vedlikehold planlagt vedlikehold kabelleggere supplyfartøy surveyfartøy mannskapsfartøy vaktfartøy 7. Vindmøller turbin el. installasjon fundament tårn 8. Aktører 9. Kontakter og kilder 10. Intervjuer Master Marine Norwind intervjuguide 2

3 Om undersøkelsen - Bakgrunn Norsk maritim industri står foran en nedkonjunktur, med svak forventet sysselsetting de neste få år. Samtidig er der en rekke offshore vindpark-prosjekter under utbygging og planlegging Statkraft og andre presiserer at offshore vindparker ikke kan etableres med samme kostnadsnivå som offshore oljeprosjekter. Sintef MRB har gjennomført markedsundersøkelse med fokus på muligheter for maritim klynge til å levere til offshore vindkraft. Tidsrammen er frem til 2020, med utstyr til utbyggingen på Doggerbank som naturlig ytterpunkt. Geografisk sett er det Nord-/Mellomeuropa som er fokus. Fokus er på mulige leveranser av maritimt utstyr, inkl. fartøy, samt direkte tilgjengelige oppdrag innen produksjon av vindmøller og parker. Vi har ikke sett på mulig videreutvikling av klyngen mot mer direkte involvering i offshore vindkraft. 3

4 Om undersøkelsen Gjennomføring, januar april 2010 Kick-off møte med repr. for Maritimt Forum Nordvest, Midsund Vekst, Møreforsking og Sintef MRB Datainnsamling og analyse februar medio mars Gjennomføring av intervjuer og analyse medio mars medio april Rapportering 14. april Rådgivere: Håkon Raabe (prosjektleder), Ålesund Erling Eriksen, Oslo Eldar Eilertsen, Ålesund Anders Barstad, Ålesund 4

5 Om undersøkelsen Inngående studier og datasamling er gjort via internett Data danner grunnlag for foreløbige konklusjoner som testet i intervjufasen Vi har intervjuet 2 aktører for å få bekreftet, evt. korrigert våre konklusjoner. Intervjuene brakte verdifull tilleggsinformasjon inn i undersøkelsen, men beveget ikke konklusjonene i spesielt stor grad I det relativt korte tidsrommet undersøkelsen ble gjort, har vi merket en markert økende interesse for offshore vindkraft i næringslivet og det politiske miljø. Undersøkelsen har i hovedsak fokusert på behovet for skip og utstyr for levering de neste ca. 7 år, med utbyggingen av Doggerbank og UKs runde 3 generelt sett som naturlig ytterpunkt. Geografisk sett har undersøkelsen fokusert på Mellom- og Nordeuropa. Vi har i tillegg sett på mulighetene for lokal industri til å engasjere seg mot produksjon av selve vindmøllene. 5

6 Kapittel 2: Oppsummering

7 Oppsummering Utbyggingen av offshore vindparker i Europa er i full gang, med hovedfokus på UK (50 % av markedet) og Tyskland (25 %). Tilnærmet alle felt som skal bygges ut frem til 2020 er tildelt og det er kjent hvem som er operatør. Samtlige kjente, kommersielle, parker i Europa skal bygges ut som bunnfaste installasjoner. Fra norsk side er Statkraft og Statoil aktivt med. Disse er med på utbyggingen av Skira/Sheringham Shoal og er med i Forewind-konsortiet som har fått konsesjon på å bygge ut Doggerbank. 7

8 Oppsummering, forts. Installasjonsskip: Når det gjelder skipssiden, er det installasjonsfartøy som har fått størst fokus i media og ellers. Dette har sannsynligvis sammenheng med at disse er mest spesialiserte og spektakulære. Helt siden Mayflowerprosjektet tidlig på 2000-tallet har der pågått en stadig utvikling av disse skipene. De er basert på jack-up prinsippet, har DP2 og har relativt kraftige kraner som kan bære med seg og montere understell, tårn, naceller og vinger. Der er bygget og er under bygging en lang rekke slike skip. Matematisk sett, burde markedet være i ferd med å bli mettet. Imidlertid er tilbakemeldingene fra bransjen at der vil bli bygget flere skip. Mange av skipene vil kunne bli sysselsatt i oljebransjen og en del vil etter hvert måtte avsettes til løpende vedlikeholdsoppgaver på vindmøller. Anslag over behov for nye skip er Der er en klar tendens til vertikal integrasjon hos operatørene. Flere av disse har nå fått levert eller har kontrahert egne installasjonsskip. Dette tyder på at operatørene er av den oppfatning at der kan bli knapphet på installasjonsskip. Der er veletablerte designere for slike skip, med Gusto som klar markedsleder. Vår industri vil kunne levere spesial-håndteringsutstyr, håndteringsutstyr for ROV, fremdrift, DP, kraner, elektro, elektronikk og innredning. Installasjonsfartøyene er svært dyre. Våre redere bør kunne finne inngrepsmuligheter for installasjon med en kombinasjon av installasjonsfartøy og annen tonnasje, som MPSV / IMR fartøy. 8

9 Oppsummering, forts. Ikke planlagt vedlikehold / reparasjon: Dette er vedlikehold som betinger løftekapasitet for skifte av turbiner, vinger eller annet. Skipene kan være noe mindre enn de største installasjonsfartøyene, ikke minst på grunn av mindre behov for å bære med seg komponenter. Anslag på behov: totalt skip i perioden Samme marked og delvis samme redere som for installasjonsfartøy. Tilsvarende samme behov for utstyr og utrustning. Planlagt vedlikehold: Mange vindparker ligger så nært land at de kan betjenes derfra med småfartøy typisk katamaraner på ca. 15 meter. Vi anslår at ca møller etter hvert vil ligge så langt fra land at de ikke kan betjenes på denne måten. Eksempelvis BARD planlegger å plassere boligmoduler på feltet og frakte vedlikeholdspersoner med en SWATH. Vi ser at lokale redere eller andre vil kunne vinne igjennom med kombinerte bolig- og transportskip som kan huse og gi trygg embarkering og debarkering v.h.a. avansert tilkomstteknikk for anslagsvis 60 arbeidere. Det er et stort poeng å komme tidlig i inngrep slik at dette konseptet planlegges inn i stedet for boligmoduler. Vi anslår potensialet til 10 skip. 9

10 Oppsummering, forts. Kabelleggere: Krav om DP2 inne i parkene. Bærekapasitet på tonn inne i parkene og min tonn for eksportkabler til land. Begrenset flåte som er egnet. MPSV med DP2 kan nyttes inne i parkene, men kan fort bli dyre dersom det generelle ratenivå for slike fartøy bedrer seg. Behov for anslagsvis fartøy for kabling inne i parkene. Sannsynlig behov for 3 4 nye fartøy for eksportkabler. Vår industri kan levere håndteringsutstyr, fremdrift, innredning, DP og annen elektronikk og gen. skipsutstyr. Våre redere kan vurdere om en skal bygge spesialfartøy for kabellegging inne i parker. Disse vil kunne være enklere og konkurransedyktige vs. ord. DP2-fartøy. 10

11 Oppsummering, forts. Supplyfartøy: Sannsynligvis vil behovet for supply være begrenset til supply av proviant, fuel, vann og lignende. En vil søke å unngå supply av fundament, mølledeler m.m. Årsaken til dette er store begrensninger på offshore løft hva angår bølgehøyde, noe som lett kan gi lange ventetider. Survey vessels: Det ser ikke ut som om antallet båter som behøves er stort. Relativt enkle oppgaver. Der kan bli en del spesialoppgaver knyttet til miljøovervåkning og kartlegging, men vi forventer at dette er etterspørsel som vil bli styrt av off. myndigheter og være mindre påvirkelig. Våre verft og utstyrsleverandører vil kunne være konkurransedyktig når det gjelder leveranse av slike skip. Mannskapsfartøy Mindre fartøy vil antagelig betjene en stor del av vindparkene fra land. Typisk katamaraner på ca. 15 meter uten avansert tilkomstteknikk. Mange slike fartøy vil bli bygget, men antas å være av begrenset interesse for våre bedrifter. Metoder for tilkomst er ikke tilfredsstillende utviklet i dag. Det kan bli aktuelt å utvikle relativt rimelige tilkomstmekanismer, for eksempel hiv-kompenserte plattformer / gangways el.l. Vaktfartøy Det er så langt vi ser ikke etterspørsel etter vaktfartøyer i forhold til vindparker i drift. Det kan være aktuelt i forbindelse med utbyggingsfasen, men vi ser ikke at dette er et vesentlig område. 11

12 Oppsummering, forts. Vindmøller Deler av vindmølleproduksjonen ligger nært tradisjonell skipsbygging med underliggende utstyrsleveranser Produksjon og installasjon av turbiner forventes å bli en flaskehals El-installasjon av turbiner og ikke minst de s.k. offshore containere egner seg godt for vår lokale intallasjonsbedrifter med god kompetanse på maritim elektro og de krav som der stilles. Fundamenter er stålintensive strukturer med høye krav til overflatebehandling. Monopeler vil være vanlig fortsatt, i vanndyber opp til ca. 25 meter. Over dette vil multipeler, d.v.s. jackets og lignende strukturer, bli brukt. Vekter typisk tonn. Tårn har en høyde på for eksempel meter og har tilsvarende som fundamenter lavt krav til utrustning, men store krav til overflatebehandling. Krav til store arealer og gode kaiforhold for produksjon, testing, lagring og skipning av tårn og fundament. Sub-stasjoner Sub-stasjoner er trafo-stasjoner som der finnes en eller flere av på hvert felt. Iflg. Troll Windpower, er disse modulært bygget opp. Våre bedrifter kan gå inn som underleverandører og foreta installasjon av containere lokalt for skipning til sammenstillingsplass. 12

13 Kapittel 3: Konklusjoner

14 Konklusjon Undersøkelsen viser at der bør være muligheter innenfor offshore vindkraft for maritim industri i vår region. Gjennomgående er vår konklusjon at våre bedrifter bør aktivt bidra til å skape egne muligheter, gjennom å tilby bedre, billigere og mer fleksible løsninger enn det som i dag er bransjestandard. Reduksjon av tidsbruk i alle faser av utbygging vil være vesentlig for å bringe installasjonskostnadene ned. Følgende muligheter pekes spesielt på i undersøkelsen: Installasjon: Komme i inngrep med typiske installatørentreprenører og tilby supplerende tjenester for avlastning av de dyreste fartøyene. Vedlikehold: Utvikle attraktive og fleksible vedlikeholdstjenester basert på kombinerte bolig- og adkomstskip. Selge og bygge slike skip, evt. investere i slike skip og tilby tjenester, kanskje i samarbeid med andre bedrifter. Kabellegging: Utvikle, selge og bygge tilpassede kabelleggingsfartøy for infield kabellegging. Evt. investere i slike skip og chartre ut. 14

15 Konklusjon, forts. Leveranser av utstyr og tjenester til skipsbyggere spesielt for skip som bygges utenfor vårt cluster: Installasjonsskip og mindre adkomstfartøyer behøver trad. skipsutstyr samt håndteringsutstyr, adkomstutstyr, m.m. Turbinprodusenter og substasjonprodusenter: Tilby installasjonstjenester innen elektro, elektronikk og mekanikk. Fundament- og tårnprodusenter: Stålproduksjon, gjerne i samarbeid med underleverandører i LCCCs og med supervising herfra. 15

16 Kapittel 4: Forslag til videre arbeid

17 Forslag til videre arbeid Vårt arbeid viser at: bransjen er ny og mangler faste rammer hva angår anskaffelser utbyggerne forventer at leverandørene engasjerer seg for å holde kost nede mange aspekter ved utbygging, drift og vedlikehold er enda ikke utviklet På grunn av dette, sier vi at der er flere tydelige åpninger for vår industri. Vi identifiserer fire områder der vi anbefaler konkret videre handling: Marked Designere og verft Redere Operatører Turbin- og mølleleverandører Leveranser Utstyr til fartøy Fartøy som er aktuelle for bygging/utrustning lokalt Vedlikeholdstjenester Elektro, elektronikk, overflatebehandling 17

18 Felles markedsprosjekt Hvert av de fire områdene kan utvikles gjennom prosjekt hvor flere komplementære, bedrifter (SMB) jobber sammen mot et felles marked. Fokus er det identifiserte markedet med konkrete markedsføringsaktiviteter. Rådgivning overfor enkeltbedrifter. Håndtere utviklingsbehov i egne bedriftsprosjekter. Oppnå gjensidig kjennskap og kunnskap om bransjen. Sintef MRB har lang erfaring fra å gjennomføre denne type prosjekt (I Site). Hvert program inneholder typisk 6 10 bedrifter. 18

19 I Site Kostnader Avhenger av omfang og antall bedrifter, men klar målsetning om en overkommelig egenandel for hver bedrift. I de programmer Sintef MRB har hatt ansvaret for, har denne vært kr pr. bedrift. Finansiering Det vil være naturlig å søke IN om delfinansiering av en pakke av program. Tidsramme Det vil være naturlig å avsette ca. 1 år til et slikt program. I programmet vil der gjennomføres ca. 4 bedriftssamlinger og et antall felles markedsføringsfremstøt. Flere programmer kan løpe parallelt. Oppstart Noe utviklingstid og rekrutteringstid må påregnes. Antar mulig oppstart i løpet av høsten