Markedsanalyse Offshore vindkraft. Maritimt Forum Nordvest. 14 april 2010

Transkript

1 Markedsanalyse Offshore vindkraft Maritimt Forum Nordvest 14 april 2010

2 Innholdsoversikt 1. Om undersøkelsen 2. Oppsummering 3. Konklusjon 4. Forslag til videre arbeid 5. Offshore vindkraft om markedet planlagte parker 6. Skipstyper installasjon ikke planlagt vedlikehold planlagt vedlikehold kabelleggere supplyfartøy surveyfartøy mannskapsfartøy vaktfartøy 7. Vindmøller turbin el. installasjon fundament tårn 8. Aktører 9. Kontakter og kilder 10. Intervjuer Master Marine Norwind intervjuguide 2

3 Om undersøkelsen - Bakgrunn Norsk maritim industri står foran en nedkonjunktur, med svak forventet sysselsetting de neste få år. Samtidig er der en rekke offshore vindpark-prosjekter under utbygging og planlegging Statkraft og andre presiserer at offshore vindparker ikke kan etableres med samme kostnadsnivå som offshore oljeprosjekter. Sintef MRB har gjennomført markedsundersøkelse med fokus på muligheter for maritim klynge til å levere til offshore vindkraft. Tidsrammen er frem til 2020, med utstyr til utbyggingen på Doggerbank som naturlig ytterpunkt. Geografisk sett er det Nord-/Mellomeuropa som er fokus. Fokus er på mulige leveranser av maritimt utstyr, inkl. fartøy, samt direkte tilgjengelige oppdrag innen produksjon av vindmøller og parker. Vi har ikke sett på mulig videreutvikling av klyngen mot mer direkte involvering i offshore vindkraft. 3

4 Om undersøkelsen Gjennomføring, januar april 2010 Kick-off møte med repr. for Maritimt Forum Nordvest, Midsund Vekst, Møreforsking og Sintef MRB Datainnsamling og analyse februar medio mars Gjennomføring av intervjuer og analyse medio mars medio april Rapportering 14. april Rådgivere: Håkon Raabe (prosjektleder), Ålesund Erling Eriksen, Oslo Eldar Eilertsen, Ålesund Anders Barstad, Ålesund 4

5 Om undersøkelsen Inngående studier og datasamling er gjort via internett Data danner grunnlag for foreløbige konklusjoner som testet i intervjufasen Vi har intervjuet 2 aktører for å få bekreftet, evt. korrigert våre konklusjoner. Intervjuene brakte verdifull tilleggsinformasjon inn i undersøkelsen, men beveget ikke konklusjonene i spesielt stor grad I det relativt korte tidsrommet undersøkelsen ble gjort, har vi merket en markert økende interesse for offshore vindkraft i næringslivet og det politiske miljø. Undersøkelsen har i hovedsak fokusert på behovet for skip og utstyr for levering de neste ca. 7 år, med utbyggingen av Doggerbank og UKs runde 3 generelt sett som naturlig ytterpunkt. Geografisk sett har undersøkelsen fokusert på Mellom- og Nordeuropa. Vi har i tillegg sett på mulighetene for lokal industri til å engasjere seg mot produksjon av selve vindmøllene. 5

6 Kapittel 2: Oppsummering

7 Oppsummering Utbyggingen av offshore vindparker i Europa er i full gang, med hovedfokus på UK (50 % av markedet) og Tyskland (25 %). Tilnærmet alle felt som skal bygges ut frem til 2020 er tildelt og det er kjent hvem som er operatør. Samtlige kjente, kommersielle, parker i Europa skal bygges ut som bunnfaste installasjoner. Fra norsk side er Statkraft og Statoil aktivt med. Disse er med på utbyggingen av Skira/Sheringham Shoal og er med i Forewind-konsortiet som har fått konsesjon på å bygge ut Doggerbank. 7

8 Oppsummering, forts. Installasjonsskip: Når det gjelder skipssiden, er det installasjonsfartøy som har fått størst fokus i media og ellers. Dette har sannsynligvis sammenheng med at disse er mest spesialiserte og spektakulære. Helt siden Mayflowerprosjektet tidlig på 2000-tallet har der pågått en stadig utvikling av disse skipene. De er basert på jack-up prinsippet, har DP2 og har relativt kraftige kraner som kan bære med seg og montere understell, tårn, naceller og vinger. Der er bygget og er under bygging en lang rekke slike skip. Matematisk sett, burde markedet være i ferd med å bli mettet. Imidlertid er tilbakemeldingene fra bransjen at der vil bli bygget flere skip. Mange av skipene vil kunne bli sysselsatt i oljebransjen og en del vil etter hvert måtte avsettes til løpende vedlikeholdsoppgaver på vindmøller. Anslag over behov for nye skip er Der er en klar tendens til vertikal integrasjon hos operatørene. Flere av disse har nå fått levert eller har kontrahert egne installasjonsskip. Dette tyder på at operatørene er av den oppfatning at der kan bli knapphet på installasjonsskip. Der er veletablerte designere for slike skip, med Gusto som klar markedsleder. Vår industri vil kunne levere spesial-håndteringsutstyr, håndteringsutstyr for ROV, fremdrift, DP, kraner, elektro, elektronikk og innredning. Installasjonsfartøyene er svært dyre. Våre redere bør kunne finne inngrepsmuligheter for installasjon med en kombinasjon av installasjonsfartøy og annen tonnasje, som MPSV / IMR fartøy. 8

9 Oppsummering, forts. Ikke planlagt vedlikehold / reparasjon: Dette er vedlikehold som betinger løftekapasitet for skifte av turbiner, vinger eller annet. Skipene kan være noe mindre enn de største installasjonsfartøyene, ikke minst på grunn av mindre behov for å bære med seg komponenter. Anslag på behov: totalt skip i perioden Samme marked og delvis samme redere som for installasjonsfartøy. Tilsvarende samme behov for utstyr og utrustning. Planlagt vedlikehold: Mange vindparker ligger så nært land at de kan betjenes derfra med småfartøy typisk katamaraner på ca. 15 meter. Vi anslår at ca møller etter hvert vil ligge så langt fra land at de ikke kan betjenes på denne måten. Eksempelvis BARD planlegger å plassere boligmoduler på feltet og frakte vedlikeholdspersoner med en SWATH. Vi ser at lokale redere eller andre vil kunne vinne igjennom med kombinerte bolig- og transportskip som kan huse og gi trygg embarkering og debarkering v.h.a. avansert tilkomstteknikk for anslagsvis 60 arbeidere. Det er et stort poeng å komme tidlig i inngrep slik at dette konseptet planlegges inn i stedet for boligmoduler. Vi anslår potensialet til 10 skip. 9

10 Oppsummering, forts. Kabelleggere: Krav om DP2 inne i parkene. Bærekapasitet på tonn inne i parkene og min tonn for eksportkabler til land. Begrenset flåte som er egnet. MPSV med DP2 kan nyttes inne i parkene, men kan fort bli dyre dersom det generelle ratenivå for slike fartøy bedrer seg. Behov for anslagsvis fartøy for kabling inne i parkene. Sannsynlig behov for 3 4 nye fartøy for eksportkabler. Vår industri kan levere håndteringsutstyr, fremdrift, innredning, DP og annen elektronikk og gen. skipsutstyr. Våre redere kan vurdere om en skal bygge spesialfartøy for kabellegging inne i parker. Disse vil kunne være enklere og konkurransedyktige vs. ord. DP2-fartøy. 10

11 Oppsummering, forts. Supplyfartøy: Sannsynligvis vil behovet for supply være begrenset til supply av proviant, fuel, vann og lignende. En vil søke å unngå supply av fundament, mølledeler m.m. Årsaken til dette er store begrensninger på offshore løft hva angår bølgehøyde, noe som lett kan gi lange ventetider. Survey vessels: Det ser ikke ut som om antallet båter som behøves er stort. Relativt enkle oppgaver. Der kan bli en del spesialoppgaver knyttet til miljøovervåkning og kartlegging, men vi forventer at dette er etterspørsel som vil bli styrt av off. myndigheter og være mindre påvirkelig. Våre verft og utstyrsleverandører vil kunne være konkurransedyktig når det gjelder leveranse av slike skip. Mannskapsfartøy Mindre fartøy vil antagelig betjene en stor del av vindparkene fra land. Typisk katamaraner på ca. 15 meter uten avansert tilkomstteknikk. Mange slike fartøy vil bli bygget, men antas å være av begrenset interesse for våre bedrifter. Metoder for tilkomst er ikke tilfredsstillende utviklet i dag. Det kan bli aktuelt å utvikle relativt rimelige tilkomstmekanismer, for eksempel hiv-kompenserte plattformer / gangways el.l. Vaktfartøy Det er så langt vi ser ikke etterspørsel etter vaktfartøyer i forhold til vindparker i drift. Det kan være aktuelt i forbindelse med utbyggingsfasen, men vi ser ikke at dette er et vesentlig område. 11

12 Oppsummering, forts. Vindmøller Deler av vindmølleproduksjonen ligger nært tradisjonell skipsbygging med underliggende utstyrsleveranser Produksjon og installasjon av turbiner forventes å bli en flaskehals El-installasjon av turbiner og ikke minst de s.k. offshore containere egner seg godt for vår lokale intallasjonsbedrifter med god kompetanse på maritim elektro og de krav som der stilles. Fundamenter er stålintensive strukturer med høye krav til overflatebehandling. Monopeler vil være vanlig fortsatt, i vanndyber opp til ca. 25 meter. Over dette vil multipeler, d.v.s. jackets og lignende strukturer, bli brukt. Vekter typisk tonn. Tårn har en høyde på for eksempel meter og har tilsvarende som fundamenter lavt krav til utrustning, men store krav til overflatebehandling. Krav til store arealer og gode kaiforhold for produksjon, testing, lagring og skipning av tårn og fundament. Sub-stasjoner Sub-stasjoner er trafo-stasjoner som der finnes en eller flere av på hvert felt. Iflg. Troll Windpower, er disse modulært bygget opp. Våre bedrifter kan gå inn som underleverandører og foreta installasjon av containere lokalt for skipning til sammenstillingsplass. 12

13 Kapittel 3: Konklusjoner

14 Konklusjon Undersøkelsen viser at der bør være muligheter innenfor offshore vindkraft for maritim industri i vår region. Gjennomgående er vår konklusjon at våre bedrifter bør aktivt bidra til å skape egne muligheter, gjennom å tilby bedre, billigere og mer fleksible løsninger enn det som i dag er bransjestandard. Reduksjon av tidsbruk i alle faser av utbygging vil være vesentlig for å bringe installasjonskostnadene ned. Følgende muligheter pekes spesielt på i undersøkelsen: Installasjon: Komme i inngrep med typiske installatørentreprenører og tilby supplerende tjenester for avlastning av de dyreste fartøyene. Vedlikehold: Utvikle attraktive og fleksible vedlikeholdstjenester basert på kombinerte bolig- og adkomstskip. Selge og bygge slike skip, evt. investere i slike skip og tilby tjenester, kanskje i samarbeid med andre bedrifter. Kabellegging: Utvikle, selge og bygge tilpassede kabelleggingsfartøy for infield kabellegging. Evt. investere i slike skip og chartre ut. 14

15 Konklusjon, forts. Leveranser av utstyr og tjenester til skipsbyggere spesielt for skip som bygges utenfor vårt cluster: Installasjonsskip og mindre adkomstfartøyer behøver trad. skipsutstyr samt håndteringsutstyr, adkomstutstyr, m.m. Turbinprodusenter og substasjonprodusenter: Tilby installasjonstjenester innen elektro, elektronikk og mekanikk. Fundament- og tårnprodusenter: Stålproduksjon, gjerne i samarbeid med underleverandører i LCCCs og med supervising herfra. 15

16 Kapittel 4: Forslag til videre arbeid

17 Forslag til videre arbeid Vårt arbeid viser at: bransjen er ny og mangler faste rammer hva angår anskaffelser utbyggerne forventer at leverandørene engasjerer seg for å holde kost nede mange aspekter ved utbygging, drift og vedlikehold er enda ikke utviklet På grunn av dette, sier vi at der er flere tydelige åpninger for vår industri. Vi identifiserer fire områder der vi anbefaler konkret videre handling: Marked Designere og verft Redere Operatører Turbin- og mølleleverandører Leveranser Utstyr til fartøy Fartøy som er aktuelle for bygging/utrustning lokalt Vedlikeholdstjenester Elektro, elektronikk, overflatebehandling 17

18 Felles markedsprosjekt Hvert av de fire områdene kan utvikles gjennom prosjekt hvor flere komplementære, bedrifter (SMB) jobber sammen mot et felles marked. Fokus er det identifiserte markedet med konkrete markedsføringsaktiviteter. Rådgivning overfor enkeltbedrifter. Håndtere utviklingsbehov i egne bedriftsprosjekter. Oppnå gjensidig kjennskap og kunnskap om bransjen. Sintef MRB har lang erfaring fra å gjennomføre denne type prosjekt (I Site). Hvert program inneholder typisk 6 10 bedrifter. 18

19 I Site Kostnader Avhenger av omfang og antall bedrifter, men klar målsetning om en overkommelig egenandel for hver bedrift. I de programmer Sintef MRB har hatt ansvaret for, har denne vært kr pr. bedrift. Finansiering Det vil være naturlig å søke IN om delfinansiering av en pakke av program. Tidsramme Det vil være naturlig å avsette ca. 1 år til et slikt program. I programmet vil der gjennomføres ca. 4 bedriftssamlinger og et antall felles markedsføringsfremstøt. Flere programmer kan løpe parallelt. Oppstart Noe utviklingstid og rekrutteringstid må påregnes. Antar mulig oppstart i løpet av høsten

20 Kapittel 5: Offshore vindkraft

21 Innledning Europa er i forkant når det gjelder offshore vindkraft UK er det største markedet, men Tyskland også meget vesentlig. NB! Mange tyske vindparker har deadline for utbygging i 2015 og vil kunne være et godt marked de første årene. Samlet sett skal der i perioden installeres offshore vindparker med effekt på ca MW. Forventet vekstrate i perioden tilsvarer vekstraten for onshore vindkraft for perioden Geografisk forventes markedet å fordele seg slik: UK: 50 % Tyskland: 25 % Resten av Europa: 25 % 21

22 Forventet installasjon pr. år i GW Markedet forventer å fordoble seg Rest of Europe Sweden Netherlands France Germany - later Germany - early Scottish Waters UK Round 3 UK Round 2 Andre forventer installasjon av opp mot 10 GW pr. år 22

23 Kontraktsstruktur Én kontrakt ønsket, men er prisdrivende Aktuelle aktører: Fluor: DONG: Resultat: Utbygging deles opp i flere kontrakter. 23

24 Kontraktsstruktur Sheringham Shoal Kilde: Statkraft Færre kontrakter forventes i senere prosjekter, men fortsatt multi-contract 24

25 Verdikjeden eksempel fra DONG Geotechnical Planning and design Install foundations Install offshore subst. Install cables Kilde: Install turbines Commissioning 25

26 Kostnadene må ned sier operatørene Bildet indikerer blant annet at leverandører må engasjere seg for å drive ned kostnader. Den som gjør det vil kunne vinne! 26

27 Viktigste planlagte vindfarmer for installasjon frem mot 2020 Europa Vindpark Danmark Rødsand II SE Danmark E.ON Sverige Lokasjon Operatør Utbygges når? Dybde - meter Avstand til land km Antall møller Effekt pr. mølle/ samlet , ,3 / 207 Fredrikshavn 4 3,0 / 12 Tyskland Baltic I BARD Offshore I Borkum-West II Wind Farm Borkum Riffgat NE Tyskland NW Tyskland NW Tyskland NW Tyskland EnBW ,3 / ,0 / Butendiek 300 Dantysk Offshore Wind Farm Gode Wind Farm Innogy Nordsee 1 NW Tyskland NW Tyskland Vattenfall / 400 PNE Wind / 800 RWE /

28 Viktigste planlagte vindfarmer for installasjon frem mot UK Vindpark Solway Firth/ Robin Rigg B Maryport, off Rock Cliff Lokasjon Operatør Utbygges når? Installasjonsmåte Dybde - meter Avstand til land km Antall møller Effekt pr. Mølle / Samlet E. On 2010 Monopile 5 9,5 30 3,0 / 90 Walney Irish Sea Dong Monopile ,6 / 367 Rhyl Flats Sheringham Shoal Greater Gabbard London Array Ormonde Wind Farm Thanet Offshore Wind North Wales Greater Wash Thames Estuary Outer Thames Estuary RWE , ,6 / 90 Statoil Statkraft Scottish & Southern Energy Dong, E.On, Masdar ,6 / ,6 / ,0 / ,0 /

29 Viktigste planlagte vindfarmer for installasjon frem mot 2020 UK Navn på vindpark Megawatt (MW) DockingShoalWindFarm 500 Hastings 600 Isle of Wight 900 Lince Wind Farm 250 Neart Na Gaoithe 420 Race Bank Wind Farm 620 Shell Flat 180 Triton Knoll Wind Farm Walney Wind Farm 450 West Duddon Wind Farm

30 Viktigste planlagte vindfarmer for installasjon frem mot 2020 Skottland I tillegg til de tildelingene som ble gjort i runde 3, har de skotske myndighetene sammen med regjeringen i Storbritannia bedt om tilbud på potensielle områder i utenfor den skotske kysten. Disse områdene var i utgangspunktet for dype for lønnsom drift, men 17 selskap har gitt tilbud på utbygging, og regjeringen har signert eksklusiv avtale med 9 selskap for å bygge ut vindparker på totalt 6 GW. Før tillatelse vil bli gitt, vil nye beregninger bli foretatt. De ni operatørselskapene er: Dong Wind Airtricity Scottish Power Renewables SeaEnergy Fluor Fred Olsen Renewables Mainstream Renewable Power E.ON 30

31 Viktigste planlagte vindfarmer for installasjon frem mot 2020 Irland Navn på vindpark Gigawatt (GW) Arklow Banks II 0,495 Codling Wind park 1,100 Kish Bank Oriel Wind Farm 0,330 Skerd Rocks 0,100 Dublin Arry 0,048 31

32 UKs runde 3 - generelt Sonene som er tildelt vil sannsynligvis ikke bli utbygget i sin helhet. Samlet effekt i tabellen under er en indikasjon på virkelig utbygging i første omgang. Sonene vil kunne generere flere vindparker i fremtiden. Første utbygging må være ferdig innen Dette innebærer i praksis at søknad om konkret utbygging må innsendes til Crown Estate i løpet av Planleggingen av de ulike vindparkene er ikke kommet langt nok til at installasjonsmåte, type infrastruktur og bunnteknologi er avklart. Atlantic Array som hører til Bristol Channel sonen kan antageligvis levere strøm tidligst, sent i

33 UKs runde 3 Vindpark Operatør Dybde - meter Avstand til land km Samlet effekt Moray Firth Moray Offshore Ren abl s ,3 Firth of Fourth Seagreen WE ltd ,5 Dogger Bank Forewind (m. Statkraft og Statoil) ,0 Hornsea Siemens / Mainstream ,0 Norfolk Bank Scottish-Power Renewables ,2 Hastings E.ON ,6 West Isle of Wight Eneco ,9 Bristol Channel RWE npower ,5 Atlantic Array RWE npower Irish Sea Centrica ,2 33

34 Dybde og avstand til land for kjente prosjekt frem til ca Kilde: EWEAs Offshore Report

35 Kapittel 6: Skipstyper

36 Skipstyper Noen hovedtyper av skip blir pekt å som aktuelle ved installasjon av vindmøller: 1.Installasjonsskip typisk store jack ups med meget kraftige kraner. 2.Servicefartøyer for bruk under ikke planlagt vedlikehold. 3.Servicefartøyer for bruk under planlagt vedlikehold. 4.Kabelleggere 5.Konstruksjons support skip / supplyskip. 6.Survey-skip: bunnundersøkelser. 7.Crewbåter hurtiggående båter 8.Vaktfartøy 36

37 Installasjonsfartøy Ulike konsepter finnes og brukes. Konvensjonelle jack up konstruksjonsrigger er et alternativ. Disse nyttes også i oljeindustrien og rater og tilgjengelighet vil bestemmes av beskjeftigelsen utenfor vindindustrien. Flere aktører har bygget og har under bygging spesialfartøyer for vindmøllekonstruksjon. Disse er basert på jack up prinsippet. Flytende fartøyer anses kun egnet til fundamentinstallasjon, ikke tårn og turbiner. 37

38 Installasjonsskip Forutsetninger A2SEA: Omtrent 3,5 fartøyår pr. installert GW Beluga Offshore: Kan installere 80 turbiner pr. år pr. fartøy. Disse tallene samsvarer om man forutsetter et snitt på 3,6 MW pr. turbin. Forutsetter store fartøy som kan bære med seg flere sett av komplette møller og som kan foreta all installasjon selv understell, tårn, turbin og vinger. Forutsatt installasjon av ca. 6 GW årlig i årene , tilsier dette behov for ca. 21 skip i løpende drift fra 2015 / I perioden frem til 2015 bør behovet bli dekket av 8 10 skip. 38

39 Installasjonsskip Eksisterende, vanndyp < 30 m Skip: Sea Energy Sea Power Excalibur Rederi A2SEA (Dong Energy) A2SEA (Dong Energy) Seacore Operasjon vanndybde 24 m 24 m 30 m Kran max 120 t 120 t 220 t Type fartøy Jack - up kran skip Jack upkran skip Jack upbarge Accomodation 36 personer 36 personer 20 personer 39

40 Installasjonsskip Eksisterende, vanndyp > 30 m Skip: Sea worker Sea Jack Resolution Lisa-A JB114/JB 115 Kraken Leviathan BARD Windlift 1 Titan 2 Rederi A2SEA A2SEA MPI Vroon SMIT Jack up Barge BV Seajacks Int. Seajacks Int BARD Engineering Global Offshore Mexico Operasjon Vanndybde 40 m 35 m 35 m 50 m 50 m 48 m 48 m m Kran max 280 t 600 t 300 t 600 t 280 t 600 t 600 t 500t 180 t Type Fartøy Jack up Barge Self propelled Jack Up Barge Jack up Crane ship Jack up Barge Jack up Barge Self propelled vessel Jack up Self propelled vessel Jack up Self propelled vessel Jack up Self propelled Jack up barge Accomodation 160 personer 38 personer 50 personer 60 personer 160 personer 60 personer 60 personer 50 personer na 40

41 Installasjonsskip Under bygging og opsjoner, vanndyp > 30 m Rederi Beluga Hochtief Master Marine Vroon /MPI Offshore Antall Verft Levering Lengde/ skip bredde 4 Tysk verft m/40m 2 Drydock World, 2 Casco Nantong Shipyard Q og Q Q og Q T DP 2 Up to 50m Krankap. DP Vanndybde Accomodation 160 persons 110m/50m T DP 2 50 m 260 persons T DP persons Opsjoner Seajacks 2 Lamprell Shipyard 76m/36m 500 T DP 2 48 m 90 persons 3 Skip A2SEA T Blue Ocean 1 Ships Q T 60 m Gaoh Offshore 1 140m/36m T DP 2 45 m 122 persons Wind 2 Lamprell May 2012 Carrier (Fred O.) Shipyard og Sept m/39m 800 T DP2 45 m 80 persons RWE Innogy 2 Daewoo m/40m 800 T DP2 2 Skip Jack Up Barge m/40m T ~50 m 68 persons 41

42 Installasjonsskip - redere (Fugro) / (Mexico)

43 Installasjonsskip Designere GUSTO MSC klar markedsleder: Ole Steen Knudsen AS - Ulstein Group og IHC Merwede Global Maritime Wärtsilä Ship Design & IMS 43

44 Installasjonsskip Verft Keppel Fels (nevnes også som designer) Western Shipyard - Lamprell - Drydocks World - Gulf Marine Services bygger til seg selv Iemants - IHC Merwede NPCC bygger til seg selv. Daewoo

45 Installasjonsskip Oppsummering Vertikal integrasjon: DONG med A2SEA, BARD Engineering, Fred Olsen, Beluga- Hochtief og RWE Innogy. Installasjonsfartøy er basert på jack up prinsippet, med ett vesentlig unntak. Totalt sett 12 skip i drift Totalt sett 17 skip rapportert under bygging. Av disse virker min sannsynlige. Der er i tillegg rapportert om 5 opsjoner Totalt sett 34 skip i drift, under bygging eller i opsjon. Ingen skip i drift har kran > 600 tonn 5 skip i drift har kran > 300 tonn Behovet for konstruksjonsskip er antagelig ikke dekket til tross for at teoretiske beregninger kan tilsi det. Stor overlapp mot vedlikeholdsfartøy. 45

46 Installasjonsskip Oppsummering, forts Stor X er aktiviteten i oljeindustrien, flere av nybyggene er kontrahert med tanke på arbeid også i oljeindustrien. Eksempel fra Master Marines presentasjon: 46

47 Angrepsvinkler for lokal industri Installasjonsskip Redere: Vurdere å entre markedet for installasjonsskip Utstyr: Håndteringsutstyr: Kraner og spesialutstyr for håndtering av tårn, vinger, m.m. Ordinært skipsutstyr, elektronikk, elektro, m.m. Kontakter: Designere Redere, også med tanke på samarbeid om felles markedsføring med forskjellig tonnasje. 47

48 Ikke planlagt vedlikehold Forutsetninger Enkelte aktører estimerer at 10 % av vindmøllene årlig vil trenge vedlikehold som ikke er planlagt og som ikke kan løses av reparatører uten tilgang til løftekapasitet fra skip. Slikt vedlikehold vil kunne omfatte skifting av nacelle, vinger eller annet. For hver 6 GW / års installasjon tilsier dette reparasjon på 0,6 GW eller 120 møller (5 MW) årlig. 5 dagers arbeid pr. operasjon gir 600 arbeidsdager, noe som tilsier behov for to nye fartøy pr. år. 48

49 Ikke planlagt vedlikehold Installasjonsfartøy kan utføre slikt arbeid, men er dyre i drift. Dette kan gi åpning for en del mindre fartøy, basert på jack up prinsippet, men med lavere spesifikasjon. Typisk vil dette gi en investeringskost på inntil NOK MNOK, mot opp mot NOK 2 mrd. for de høyest spesifiserte installasjonsfartøyene. Ca. 13 av de eksisterende og kontraherte fartøyene vil falle innenfor denne kategorien. Eksempler: BARD Windlift og Fred Olsens kontraherte fartøy. Med høy sysselsetting i oljebransjen vil der kunne bli åpning for flere av de mindre installasjonsfartøyene og der kan bli etterspørsel etter flere vedlikeholdsfartøy med enda lavere spesifikasjon, men gjerne beregnet for relativt dypt vann. Ombygginger kan være aktuelt ref. A2SEAs Sea Energy/Sea Power. 49

50 Angrepsvinkler for lokal industri Vedlikeholdsskip ikke planlagt vedlikehold I store trekk som for installasjonsskip Redere: Vurdere å entre markedet for installasjonsskip Utstyr: Håndteringsutstyr: Kraner og spesialutstyr for håndtering av tårn, vinger, m.m. Kontakter: Designere Redere, også med tanke på samarbeid om felles markedsføring med forskjellig tonnasje. 50

51 Aktører ikke planlagt vedlikehold Dette er redere som er listet opp også under Installasjonsskip, men som har fartøy som ikke er blant de største: (Fugro) / (Mexico) (RWE Innogy) 51

52 Planlagt vedlikehold Statkraft har så langt ikke etablert vedlikeholdsregime og er usikker på omfanget. Sheringham Shoal (eksempel ca. 20 km fra land): Baserer seg på daglig utreise fra land og direkteadkomst til møllen. Betinger bølgehøyde på inntil 1,5 2,0 meter. Konsentrert vedlikehold i godværsperioder. Tilstandsbasert vedlikehold med datalogging til land. NB! Siemens har normalt ansvar for vedlikehold første to år på sine parker. 52

53 Planlagt vedlikehold, forts. Vi gjør følgende forutsetninger for fremtidens vindparker utenfor praktisk rekkevidde fra land og setter grensen ved ca. 30 km: Avhengig av mølletype (m/u gir) vil servicebehovet variere. Uansett vil der måtte foretas revisjoner, mindre og større. Omfanget av servicen er i gjennomsnitt pr. år 2 dager à 24 timer forutsetter 2 skift à tre personer. Operasjonen utføres 24/7. Ett fartøy skal huse, forflytte og sørge for trygg embarkering og debarkering for til sammen 10 arbeidslag à 6 personer. Værvindu for operasjoner settes til 260 dager, hvert fartøy kan teoretisk og optimalt betjene 1200 møller pr. år. Antatt behov for 2 fartøy pr møller på grunn av forsinkelser, geografisk avstand og behov for å gå til land for mannskapsskifte osv. På et konkret, men ukjent, prosjekt planlegges der nå bruk av hotellskip og mindre fartøy for befraktning av personell. 53

54 Vindparker > ca. 30km. fra land Vindpark Lokasjon Operatør Utbygges når? BARD Offshore I Moray Firth Firth of Fourth Dogger Bank NW Tyskland Moray Offshore Ren abl s Seagreen WE ltd. Forewind (m. Statkraft og Statoil) Dybde - meter Avstand til land i km Antall møller Effekt pr. mølle/ samlet ,0 / ~ ~ ~ Hornsea Siemens / Mainstream Norfolk Bank Scottish- Power Renewables ~ ~ Samlet ~

55 Vindparker > ca. 30km. fra land, forts. Dette gir behov for til sammen 10 fartøy. Antall fartøy kan bli større dersom operatører ikke samarbeider eller om tilkomst fra land viser seg å gi for snevert værvindu i praksis. Antall større fartøy kan bli mindre om der satses på boligmoduler og mellomstore fartøy (se BARDs SWATH). Vedlikeholdsstrukturer som etableres tidlig vil lett kunne bli videreført av operatører i en driftsfase. Derfor: 55

56 Angrepsvinkler for lokal industri Mølleleverandører vil være meget viktig kontaktpunkt, spesielt Siemens! Operatører som Forewind (Doggerbank) og andre vil være viktig kontaktpunkt med tanke på innsalg av konsept større fartøy vs. boligmodul. Gjelder spes. UKs runde 3 og andre utbygginger som ikke er ferdig planlagt. 56

57 Planlagt vedlikehold, forts. Dersom vindparken bygges ut med boligmodul for permanent bemanning, kan servicefartøyene være enklere. BARD Engineering GmbH har bestilt denne SWATH en: Abeking & Rasmussen 26 meter 12 passasjerer 3 crew 4 tonns lastekapasitet 57

58 Kabling Antallet km med kabler som skal legges i forbindelse med offshore vind er betydelig. 6 GW eller ca møller tilsier ca km. med intern kabling og km. med kabler til land årlig. Dagens kabelleggermarked ser ut til å dele seg i to: Store, havgående fartøy og mindre barger. 58

59 Kabling eksportkabler Ett nytt fartøy kontrahert med tanke på offshore vind: Stemat Spirit. Fokus for fartøyet er eksportkabler, men vil initielt bli brukt også inter-array. indikerer behov for 3-4 ytterligere nybygg, noe større enn Spirit. Sannsynlige kontrahenter: Global Marine Systems (nært forestående) ABB VSMC Nexans (?) Stemat Spirit DP 2 90 x 28 x 6,5 meter tonn kabelkapasitet Kw 60 senger 59

60 Kabling inter-array Gaitch estimerer videre behov for ca DP2-fartøy for kabling interarray. Kapasitet inntil tonn kabel. Eksempel: Edda Fjord Plenty supply av slike fartøy nå, med slakk etterspørsel i oljeindustrien. Edda Fjord, Østensjø DP 2 98 x 22 x 8,2 meter tonn kabelkapasitet Kw 90 senger Med øket aktivitet i oljesektoren, kan nybygg bli konkurransedyktig. Estimert kostnad for Spirit er NOK mill. Fartøy som sikter seg inn mot chart innen inter-array kabling kan muligens bygges rimeligere enn dette. 60

61 Kabling - aktører samarbeider med Visser & Smit Marine Contracting : Volstad Maritime eier to fartøy som brukes av Global Marine og CTC/Trico. Louis Dreyfus Armateurs: ABB har ikke eget fartøy i dag Nexans eier i dag C/S Skagerrak. / Øvrige aktører ser ut til å være konsentrert om deep sea telecom kabler. 61

62 Konstruksjons supportskip / supplyskip Lasteskip Supplyskip Store konstruksjonsfartøyer vil kunne bære med seg flere komplette sett av møller (understell, top side, nacelle, vinger) Våre undersøkelser viser ikke referanser til behov for supplyfartøy med offshore vind som spesialfelt. Det er kjent at i forbindelse med Bardprosjektet har der sirkulert forespørsel på 5 enkle supplyfartøy. Konstruksjonsskipene vil kunne trenge supply av fuel, proviant, m.m. Sannsynligvis vil dette markedet bli dekke av konvensjonelle supplyfartøy, gjerne noe eldre. 62

63 Survey vessels Geofysisk og geoteknisk arbeid. Så langt mindre fartøy behov for større fartøy når dybdene øker. Fugro og Geoconsult er eksempler på selskaper som har gjort jobber på litt dypere vann. Offshore vind antas ikke å utløse bygging av slike fartøyer. 63

64 Mannskapsfartøy S.k crew-båter er stort sett mindre, raske og rimelige. Sett i sammenheng med at vi vurderer 6 vindparker som aktuelle for permanent offshore tilstedeværelse av vedlikeholdspersonell, vil en stor del av parkene bli betjent fra land. Dette vil fordre en nokså stor flåte av slike fartøy. Begrenset nytte av småfartøy, spes. utenfor sommersesongen: Konsept for entring (hivkompensert basket): 64

65 Vaktfartøy Så langt vi har brakt på det rene, planlegges ingen vindparker i dag med vaktfartøyer. 65

66 Kapittel 7: Vindmøller

67 Vindmøller Hovedfokus for vår kartlegging er maritime operasjoner Vi ser at deler av selve vindmølleproduksjonen ligger nært tradisjonell skipsbygging med underliggende utstyrsleveranser 67

68 Turbinleverandører Produsent Siemens Tyskland, men når det gjelder Offshore vind, er de sterke i Danmark Vestas REpower BARD Engineering Holder til i Danmark Holder til i UK, Edinburgh. Har kontrahert eget installasjonsfartøy Holder til i Tyskland, Bremen. De har også sin egen barge for installasjon. Multibrid Nordex Holder til i Tyskland Holder til i Tyskland, Norderstedt De to største leverandørene av turbiner vil være Siemens og Vestas. Prognosene sier at Siemens innen 2020 skal levere turbiner som totalt skal produsere MW og Vestas MW. 68

69 Komponenter i en vindmølle Tekniske data Gearbox Three step planetary gear system. Generator Doubly-fed asynchronous generator Converter Pulse-width modulated IGBT frequency converter. Braking system Electromechanical pitch control for each blade. Hydraulic parking brake. Yaw system Electromechanical driven with direction sensor and automatic cable unwind. Control system PLC, Remote control and monitoring system. Offshore container Protecting converter. Low voltage distribution panel Transformer and control system. Lightning protection system Lightning reception installed along blades. Surge protection in electrical components Lightning path to ground designed to protect main bearing. Electrical container acts as a Faraday cage, protecting the equipment against lightning strikes. 69

70 Spesielt i forhold til el. installasjon I den maritime klyngen på Møre, er der flere el. installatører, og disse er blant de beste i verden på maritime installasjoner, og vet godt hvilke komponenter og kabler som tåler det røffe klimaet i Nordsjøen. Leveranser av turbiner vil i fremtiden bli en kritisk faktor, produsentene i dag har ikke nok kapasitet i forhold til etterspørselen. Et samarbeid mellom el. installatørene og turbin produsentene over ville kunne være en mulighet. Modulbasert oppbygging: Spesielt de s.k. offshore containere egner seg for installasjon hjemme for frakt til site, evt. fabrikk. Tilsvarende gjelder for sub-stations (trafostasjoner): Betydelige el-installasjoner som gjøres modulært. 70

71 Fundament Majoriteten av fundament som ble installert i 2009 var Monopiles Bare to vindparker benyttet Gravity. Monopiles i stål benyttes ned til 30 m vanndybde. I Norge er den installerte vindmøllen Hywind, en flyter som er ankret opp på 220 meter vanndybde. Fundamentet må sees i sammenheng med den øvrige struktur. Det representerer en betydelig kostnad, og på en vanndybde på 25m, vil understellet utgjøre mellom 25% - 34% av investeringskostnadene. Valg av fundament, vil bli bestemt basert på forskjellige kriterier som geotekniske data, vanndybde, bølgehøyde og turbinstørrelse. Frem til i dag er det monopile som har vært mest benyttet, og den varierer i lengde fra 48m til 53 m. De blir slått/boret ned i havbunnen ved hjelp av en hammer. I perioden skal det i gjennomsnitt installeres 6GW pr år. Dette vil utgjøre fundament og tårn pr år. 71

72 Fundament Type fundament Størrelse (diameter) Vekt (Tonn) Konstruksjons prosedyre Gravity Base m Tonn 1. Forberede havbunnen 2. Plassering 3. Fylle i Ballast Monopile 3 4 m 175 Tonn 1. Plassere pælen 2. Slå denne ned i havbunnen Multipile (Jacket) 0,9 m 125 Tonn 1. Plassere fundamentet 2. Slå pælene ned i havbunnen Bucket 4 5 m 100 Tonn 1. Plassere fundamentet 2. suction installasjon 72

73 Tårn Produksjon av fundament og tårn/turbin kan bli en flaskehals for å nå målet og 6GW pr år. Et tårn har en lengde som varierer, men for en vindmølle på 3,6MW, er høyden ca. 80 m. Offshore vind industrien har behov for strukturer (vindmøller) innen Industrien kan ikke levere dette antall i den form den er i dag. Den har ikke nok kapasitet til å levere det behov industrien har. Derfor er det viktig for industrien å ta de nødvendige skritt for å rette opp dette avviket. Det kreves store områder for å produsere både fundament og tårn, i tillegg gode kai forhold både til testing og lasting om bord i installasjonsfartøyene. I vår klynge er der verft som kan produsere både fundament, tårn og rotorblad. Tårn og fundamenter karakteriseres ved lav grad av utrustning, men ekstreme krav til finish og overflatebehandling. 73

74 Kapittel 8: Aktører

75 Andre norske aktører på vei inn Odfjell New Energy: (Rosenberg) Goodtech EIAB AS JV mellom Goodtech og EIAB, kjøper Troll Power AS norsk vindkraftforening - kabellegging 75

76 Kapittel 9: Kontakter og kilder

77 Kontakter / personer / mail / telefon Jan Ingar Knudsen Ian.Gaitch@globalmarinesystems.com, leder kabellegging, +44 (0) / +44 (0) Jan Gaute Bjerke, Vedlikehold/drift OW (Sheringham Shoal), Ivan Østvik, VP Business Dev., ivan.ostvik@norwind.no, , GoodtechEIAB: CEO Yngve Aabø, , yngve.aabo@trollpower.no, Christer Olerud, Project Director, , christer.olerud@trollwindpower.no 77

78 Kilder og lenker (1) Rapporter og presentasjoner: EWEA, Offshore Report Oceans of Opportunity EWEA, Delivering Offshore Wind Power in Europe The Big Push Offshore, Vessel requirements, Mike Prowse, UK Sales & Marketing ManagerA2SEA Ltd, All-Energy Conference 21stMay 2009: Offshore Construction: Building on Strong Foundations, Peter Hodgetts, Wind Directions July/August 2003, pp : EWEA, rapporter Innovasjon Norge, rapporter Organisasjoner og forum: EWEA, European Wind Energy Association Vindmølleindustrien (DK) Renewable UK (tidl. BWEA) Norwea, Norsk Vindkraftforening Vindkraftforum Sogn og Fjordane 78

79 Kilder og lenker (2) Konsortier og prosjekter: NorWind Arena NOW (Norwegian Offshore Wind), Hordaland/Rogaland aspx Arena Vindenergi, Trøndelag/Verdal aspx Nowitech, Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology Beatrice Wind Farm Demonstrator Project OWE, Offshore Wind Energy project website Vestavind kraft, Stadtvind og Test Area Stadt Offshore vindkraft installasjon: A2SEA MPI Offshore Beluga Hochtief Press release: DNV, klasse Ulstein Sea of Solutions F2F concept (Innovations, F2F ), Ulstein Sea of Solutions / IDEA 79

80 Kilder og lenker (3) Animasjoner og video: Beluga-Hochtief, installasjonsprosess med fartøy: Windlifter (Ulstein Sea of Solutions / IDEA) RePower, Thornton Bank (BE): Hywind, installasjon (Technip): Hywind, Statoil Offshore wind på YouTube: Statistikk, oppslagsverk: The Crown Estate (UK), kart The Crown Estate (UK), tabell Wikipedia, offshore wind power: Wikipedia, offshore wind farms: Vindintensitetskart: Nyheter/medier: Teknisk Ukeblad Ny Teknik (SE) 80

81 Kapittel 10: Intervjuer

82 Intervju Master Marine AS

83 Rapport fra intervju Master Marine Intervjuet: Jan Ingar Knudsen Operations Manager Intervjuer: Erling Eriksen Tid: Fredag 19. mars 2010 Sted: Master Marines kontorer på Lysaker 83

84 Rapport fra intervju Master Marine Hovedpunkter Den som ønsker å tre inn i offshore vind er allerede sent ute Markedet er politikerstyrt og basert på støtteordninger Sammenlignet med Olje og gass er det mye installasjonstid/mw Installasjonstid for to møller = tiden for et helt oljefelt TID er hovedvariabel for nye/alternative løsninger Splitte hurtiginstallasjon av pre-monterte enheter og etterarbeid Norsk industri satse på service og vedlikehold Vedlikeholdsfartøy må kunne utføre ulike oppdrag og stå på bunn Rom for leveranser av vanlig utrustning og spesialutstyr 84

85 Rapport fra intervju Master Marine Installasjonsfartøy Det behøves spesialfartøy for installasjon frem til 2020 Operasjonen må effektiviseres. Max 1 døgn per mølle Installasjonsfartøyet må stå helt fast på bunn Flatbunnet fartøy offshore er ikke sjødyktig nok Vindstyrken begrenser operasjonen ikke bølgehøyden Fremtidens installasjon vil være å plante ferdigmonterte møller Fremtidens installasjon; Gjøre en rask hook-up. Installasjonsfartøyet videre mens andre og billigere løsninger gjør jobben ferdig Installere fundament og (mellom) toppdel hver for seg Reder ser alltid på mulighet for alternativ beskjeftigelse ved design/kontrahering 85

86 Rapport fra intervju Master Marine Service/vedlikeholdsfartøy Høy fart i transit Løftekapasitet for gearbox og rotorblad Teleskopisk kranarm Kunne løfte med to armer med høy presisjon. Hydraulikk. Rom for innovative løsninger. TID er hovedvariabel 86

87 Rapport fra intervju Master Marine Oppdragsgivere/kontrakter Statoil på Sheringham Shore er en svært snill kunde De store oppdragsgiverne planlegger med flere kontrakter: 1. Topsides 2. Installasjon 3. Fabrikasjon og Installasjon av Monopeler 4. Kabler 5. Substation De mindre oppdragsgiverne ser på EPCI-kontrakter Master Marine vurderer allianser med mølleleverandører og ta fullt ansvar Bransjen har pt akseptert at installasjonsfartøy koster 150/200 mill /USD Repetisjon og erfaring skal gi besparelser som reflekteres i kontraktspris 87

88 Rapport fra intervju Master Marine Faser i utbygging 1. Survey 1. Vind og vær 2. Bunnforhold 2. Kabler 1. Exportkabel (dagens løsning er ok) 2. In-field kabel (dagens løsning er altfor dyr!) Bruk mod UT704, og gjøre nedgravning med samme fartøy som legger kabelen 3. Swaging. Preparere bunn før fundament. På Sheringham legges gravel før bunnseksjonene til fundamentene 4. Peling (Husk at Jacket skal festes til pelen) 5. Installasjon 6. Grouting (må ta både aksialkrefter og moment for OW (i morsetning til for O+G)) 7. Personnel Transfer. Mange løsninger ingen gode. Rom for innovasjon 8. Service/Vedlikehold. Må kunne skifte hel gearbox, og hele rotorblad 9. Accommodation (Flotell eller fleksible moduler) 88

89 Rapport fra intervju Master Marine For norsk industri I motsetning til O+G har vi ikke noe hjemmemarked for OW og vil heller ikke få noe som betyr noe for utviklingen Det vil ikke gi noen fordel å være norsk Satse på vedlikeholdssiden Alle bevegelser må tas ut. Mange av dagens fartøy er følsomme for strøm (Semisub m/støtteben?) Ett og samme fartøy må kunne sette bena i allslags vær, og utføre: Tungløft (gearbox) Frakte varar og deler Gjøre intervention Bruke sjøvann som hydraulisk væske for dempning? Grouting og Swaging tar MYE tid. Rom for nye løsninger De-construction. Møllene skal bort en gang! 89

90 Rapport fra intervju Master Marine Utrustning/utstyr Jekkeutrustningen er ikke designet for å heve og senke fartøyet mange ganger. Behov for bedre løsning Kraner tilpasset denne bransjen Thrustere er alltid nødvendig Fartøy behøver DP for å sette bena på dypt vann 90

91 Intervju Norwind AS

92 Rapport fra intervju Norwind Intervjuet: Ivan Østvik VP Business Development Linn Iren Olsen Business Development Intervjuer: Anders Barstad Tid: Torsdag, 08. april 2010 Sted: Norwinds kontorer i Bergen 92

93 Rapport fra intervju Norwind Hovedpunkter Bransjen umoden mange ikke-optimale løsninger brukes i dag Der er behov for mye nyutvikling innen offshore vind, innen mange produktområder: Håndteringsløsninger Tilkomstløsninger Tidsfaktoren ekstremt viktig. Aktørene må bli mye flinkere på hurtig installasjon. Fleksibilitet ulike skipstyper viktig, MEN tid er viktig. Derfor viktig at en ser på installasjonskost og ikke dagrater. Vedlikeholdsfartøy må kunne utføre ulike oppdrag og stå på bunn 93

94 Rapport fra intervju Norwind Samarbeid Norwind er aktivt med i Arena Norwegian Offshore Wind (Arena NOW) og ønsker samarbeid med bedrifter også fra vårt område. Annet Arena-program (Trondheims-basert) som fokuserer på komponenter Våre bedrifter velkomne inn i diskusjoner her. 94

95 Rapport fra intervju Norwind Markedet Uks runde 3 må ikke overskygge det som skal skje før: Mange tyske parker har deadline for utbygging Dette medfører mye spot-aktivitet og dårlig planlegging Tyskerne lite vant med maritime operasjoner dette gir enkelte odde resultater og vanskeliggjør samarbeidet. BARD, som der er stor fokus på, har betydelige oppstarts- og kompetanseutfordringer. Forventning til kostnadsreduksjon i bransjen Det forventes at fra 2017 skal nye parker kunne realiseres uten subsidier. Kostnadene må ned 30 % Forutsetter for eksempel at OG må betale CO2-avgifter Utbyggingsomfang 2015 => omtrent som vi har predikert. 95

96 Rapport fra intervju Norwind Installasjonsfartøy Der er IKKE kontrahert for mange fartøyer der behøves flere enn kontrahert i dag. Installasjon av peler og jackets kan skje med andre fartøy enn jack ups, for eksempel spesialkonstruert, CSV-lignende, DP2 fartøy. Top side touch down operasjoner må gjøres med jack up. Der behøves mye nytt utstyr Moderat innkjøpskompetanse hos kundene, kan fort velge tilsynelatende top-of-the line, men kostbare løsninger. Dette vil kunne skje på bekostning av sammensatte, rimeligere løsninger. 96

97 Rapport fra intervju Norwind Ikke planlagt vedlikehold Egentlig samme problemstillinger som installsjon. Må være jack ups Antas å være samme fartøy som installasjon, men kan ha noe lavere spec., spes. med tanke på bæreevne. Dette kan gi et marked for rimeligere fartøy på langtidschart. Lite modent. 97

98 Rapport fra intervju Norwind Oppdragsgivere/kontrakter Sheringham Shoal antas å ikke være typisk for fremtiden forventer færre, men fortsatt multi contract. Norwind forventer å inngå allianser fra prosjekt til prosjekt, for å kunne ta større oppdrag, muligens komplette EPCI-kontrakter (nøkkelferdig). 98

99 Rapport fra intervju Norwind Kabling Kabler legges etter at fundamenter er plassert. Dette gir behov for DP2-fartøy Aktuelle aktører å kontakte: Technocean m. Rieber, samt Oceanteam i Bergen 99

100 Rapport fra intervju Norwind Forventet begrenset behov, men noen fartøy vil kunne sysselsettes innen generelle supply-tjeneste (proviant, vann, fuel, mannskap). Antar at supply-fartøy må ha tankkapasitet, m.a.o. at eldre, trad. supplyfartøy kan/må nyttes. 100

101 Rapport fra intervju Norwind Vakt Antas ikke å være behov for vaktfartøy Norwind hadde ingen kjennskap til at dette hadde vært aktuelt andre steder. Kan være aktuelt senere i USA med større fokus på sikkerhet/vakt. 101

102 Rapport fra intervju Norwind Ordinært vedlikehold Transport fra land på nærmere parker Det ser ut som om boligmoduler kombinert med sub-stasjon er favorisert fra Norwinds nettverks side. Betinger lokaltransport med SWATH eller tilsvarende. DnV-utviklet standard for tilkomst DNV-OS-J101 kan gi pekepinn på akseptable tilkomstløsninger 102

103 Intervjuguide Offshore vindkraft

104 Innledning Vedkommende som skal intervjue, må lese seg godt opp på siste versjon av rapport.ppt, altså powerpointfilen som er rapporten til Maritimt Forum Nordvest og som er under sakte oppbygging. Rapporten inneholder mange tanker som er våre egne og bygger på info fra markedet. Mye av hensikten med intervjuene vil være å få bekreftet eller forkastet de hypoteser vi setter frem i rapporten Rapporten er i stor grad bygget opp rundt ulike skipstyper og behov for disse. I tillegg er der / blir der en del på markedsmuligheter for selve møllene. En må avpasse tema ift. hvem en intervjuer. Intervjuobjektene må forventes å vite mye om bransjen generelt, en må derfor ikke være for snever angående tema når en intervjuer/diskuterer. 104

105 Forutsetninger Viser til våre tanker om utbyggingstakt Er der enighet om dette? Vi har lagt en litt konservativ utvikling til grunn, i alle fall ift. max Vår vurdering er ca møller / 6 GW inst. effekt pr. år fra

106 Installasjonsskip Svært mange kontrahert, men kan også brukes for eksempel i oljeindustrien Hva tror en om omfanget, trengs der flere eller er der nok? Ser en for seg at de dyre fartøyene skal gjøre alt, eller kan en se for seg kombinasjon av rimelige og dyre skip? Stikkord: Trenger en et fartøy til 1-2 mrd for å dunke peler? Hvilke tanker gjør en seg rundt kostnader hva gjør en for å bringe dem ned? Supply av mølledeler bærer skipene med seg eller vil der bli supply fra land? (se også supplyskip) Forventer en at alle kontraherte skip kommer ut, eller vil en del falle fra? 106