MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: NÆRINGSSTYRET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0001/05 05/00130 REFERATSAK 0002/05 03/00216 STØTTE TIL KJØP AV MELKEKVOTE 0003/05 04/00020 EVALUERING AV LANDBRUKSVIKARORDNINGEN 0004/05 04/00020 TILTAKSSTRATEGI FOR KÅFJORD KOMMUNE FORDELING AV KOMMUNALE VIRKEMIDLER TIL SPESIELLE MILJØTILTAK 0005/05 04/00427 SØKNAD OM TILSKUDD - INNHENTING GRUNNEIERKONTRAKTER 0006/05 04/00496 SØKNAD OM TILSKUDD TIL FORPROSJEKT VEDR. KULTIVERING AV FISKEVANN 0007/05 04/00536 SØKNAD OM TILSKUDD TIL PROSJEKTET "BEITEFORBEDRING ELLER FORSINKET KONKURRANSE MELLOM REINSDYR OG SAU?" 0008/05 04/00551 SØKNAD OM ETABLERERTILSKUDD EIENDOMMEN 39/7 NORDNES 0009/05 04/00648 SØKNAD OM STØTTE TIL BØTEVERKSTED 0010/05 04/00858 SØKNAD OM ETABLERERTILSKUDD 0011/05 04/00871 SØKNAD OM STØTTE TIL ETABLERING AV K-ENTERTAINMENT 0012/05 04/00899 SØKNAD OM TILSKUDD TIL RESTAURERING AV SJARK OG INVESTERING I PÅHENGSMOTOR 0013/05 04/00913

2 SØKNAD OM TILSKUDD/ LÅN TIL KJØP AV GEIT 0014/05 04/00979 SØKNAD OM STØTTE TIL ETABLERERSKOLEN 0015/05 04/01024 KOMMUNALT TILSKUDD TIL BYGGING AV 80 M2 GÅRDSVERKSTED/REDSKAPSHUS TIL BRUK I GÅRDSDRIFTA 0016/05 05/00019 SØKNAD OM STØTTE TIL DELTAKELSE PÅ NORDLYS KONFERANSE 0017/05 05/00068 SØKNAD OM TILSKUDD TIL FORPROSJEKT "AKTIV PAUSE" OG SOMMERSKISKOLEN /05 05/00075 SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV "PRØV-SJØL" MIDLER - NÆRING OG KULTUR 0019/05 05/00083 FINANSAVTALELOVEN OG PRAKTISKE AVKLARINGER Det vil bli gitt en orientering ang. prosjekt PICYBU Kåfjord kommune, 9148 Olderdalen, Karl Idar Berg (s.) fung. ordfører Gerd Molund Olsen e.f.

3 Gáivuona suohkan Sak 0001/05 Kåfjord kommune REFERATSAK Saksbehandler: Gerd Molund Olsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 05/00130 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0001/05 Næringsstyret Henvisning til lovverk: Bilag: Saksutredning: 1. Til Kultursenteret BA, datert Foreløpig melding i forvaltningssak. Rådmannens innstilling: Den refererte saken tas til etterretning. Side 3 av 46

4 Gáivuona suohkan Sak 0002/05 Kåfjord kommune STØTTE TIL KJØP AV MELKEKVOTE Saksbehandler: Einar Eriksen Arkiv: FOND Arkivsaksnr.: 03/00216 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0002/05 Næringsstyret Henvisning til lovverk: Bilag: Næringsstyrevedtak 0025/03 Saksutredning: Saken har vært behandlet i Kåfjord næringsstyre i sak 0025/03. Vedtaket som ble fattet og fortsatt gjelder er i 6 punkter og gjengis i sin helhet nedenfor; 1. Kåfjord kommune gir ku- og geitmelkprodusenter gjeldende fra et rentefritt lån på inntil 70% av kjøpesummen til kjøp av tilleggskvote. Lånet tilbakebetales over 7 år etter 2 års avdragsfrihet. 2. Dersom drifta nedlegges eller kvota selges innenfor nedbetalingsperioden, forfaller lånet for tilbakebetaling i sin helhet. Lånet gis med utgangspunkt i regelverket fra Omsetningsrådet ved tildeling og fastsetting av melkekvoter, og prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet vedtatt i sak 22/ Som sikkerhet for lånet betinges pant i fast eiendom og driftstilbehør, kausjonist, eller annen likeverdig sikkerhet. 4. Administrasjon foretar tildeling etter dokumenterte oppgaver for kvotekjøp, og i henhold til vedtak i næringsstyret. Næringsutvalget fungerer som ankeinstans. 6. Administrasjon informerer samtlige melkebønder om gjeldende vedtak. Vedtak som tidligere var gjeldende er nesten identisk med ovenstående vedtak, hovedforskjellen var at Kåfjord Kommune gav lån inntil 75% av kjøpesummen til kjøp av melkekvoter. Ordningen har fungert i mange år, og bruken av disse lånemidlene har vært noe variable. For året 2004 ble det i Kåfjord totalt kjøpt inn liter ku- og geitemelk, disse literene var fordelt på 18 gårdsbruk. Kåfjord Kommune mottok 2 søknader om lån for dette året. Mens det i 2003 ble gitt lån til 10 gårdsbruk for kjøp av tilleggskvote. Den relativt store nedgangen i søknader kan ha sammenheng med at rentenivået i privatmarkedet er veldig lavt, samt at de fleste tilleggskvotene som kjøpes er relativt små og ikke overstiger ,- kr pr. produsent. Som nevnt er overstående lån rentefritt, men det kommer en del etableringskostnader i forbindelse med tildelingen av lånet, dette gjør at lånet ut fra størrelsen blir relativt dyrt. Side 4 av 46

5 Sak 0002/05 Vurdering: Tilleggskvotene som kjøpes inn av melkeprodusentene i Kåfjord utgjør en årlig reell verdiskapning og er med på å styrke lønnsomheten i deres bedrifter. Dette vil mest sannsynlig også føre til at færre gårdsbruk blir lagt ned. Saksbehandler har vært i kontakt med Tine Meierier om saken. De har i tidligere år gitt lån til kjøp av melkekvoter og regner med at denne ordning vil fortsette for inneværende år. Dette er et rentebærende lån som nedbetales med trekk i melkeoppgjørene over to år. Det ble også opplyst av det ikke tas noen andre gebyrer i forbindelse med dette lånet og at det tas sikkerhet i melkeoppgjørene. Lånet som gis fra Tine Meierier er et bra og relativt billig lån og vil kunne dekke låne behovet som er i forhold til kjøp av tilleggskvoter. Andre kommuner som gir noen form for støtte til kjøp av tilleggskvoter, gir de fleste dette i form av %-vis tilskudd, og rentefrie lån benyttes i liten grad av andre kommuner. Kåfjord kommune bør vurdere om det i stede for rentefritt lån burde vært gitt et tilskudd til kjøp av tilleggskvoter. Dette begrunnes i at det er få som benytter seg av gjeldende kommunal låne ordning og at Tine Meierier har en tilsvarende ordning. Det har de siste årene blitt kjøpt inn ca liter tilleggskvote Pr. år i Kåfjord. I beløp utgjorde dette for år 2004 ca. kr ,-. Ved å benytte for eksempel en tilskuddsordning der det gis 30% tilskudd ved kjøp av tilleggskvote, vil tot. tilskudd for dette året utgjort ,- kr. Ved å benytte 20% tilskudd vil dette ut fra fjordårets kvote kjøp utgjort ,-kr i tilskudd. Ut fra en total vurdering av dagens ordning ved kjøp av tilleggskvoter, bør gjeldende vedtak/ordning vurderes endret fra rentefritt lån til at det gis et %-vis tilskudd. Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune gir ku- og geitmelkprodusenter 30 % tilskudd over kommunalt næringsfond post av kjøpesummen til kjøp av tilleggskvote. 2. Tidligere vedtak i sak 0025/03 Kåfjord Næringsstyre utgår og nytt vedtak gjelder fra Tilskuddet gis med utgangspunkt i regelverket fra Omsetningsrådet ved tildeling og fastsetting av melkekvoter, og prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet vedtatt i sak 22/ Administrasjon foretar tildeling etter dokumenterte oppgaver for kvotekjøp, og i henhold til vedtak i næringsstyret. Næringsutvalget fungerer som ankeinstans. 5. Administrasjon informerer samtlige melkebønder om gjeldende vedtak. Side 5 av 46

6 Gáivuona suohkan Sak 0003/05 Kåfjord kommune EVALUERING AV LANDBRUKSVIKARORDNINGEN Saksbehandler: Birger Olsen Arkiv: V14 Arkivsaksnr.: 04/00020 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0003/05 Næringsstyret Henvisning til lovverk: Forskrift om tilskudd til landbruksvikarvirksomhet Bilag: Kommunestyresak 0037/02 Landbruksvikar Bilag (ikke vedlagt saken): Høring evaluering av landbruksvikarordningen Svar høring: 1) Liv Pedersen, Nordmannvik, Olderdalen og internt notat fra lønn-/pers. her Referat møte mellom avløserlaget og kommunen, den Saksutredning: Kåfjord kommune har gjennomført et pilotprosjekt med landbruksvikarer i beredskapsvakt, lik brannvaktordningen i kommunen. Landbruksvikarordningen har som formål å yte kortids avløserhjelp på gårder, når krisesituasjon oppstår hos bønder. Jfr. vedtak i saken skulle ordningen evalueres innen utgangen av 2003, men siden prosjektet ikke ble iverksatt før 19. mai 2003 har kommunen valgt å utsette evalueringen, når mer erfaring foreligger. Høring: Saken har vært sendt ut på høring til samtlige aktive gårdsbruk i kommunen, Kåfjord Avløserlag, landbruksvikarer og lønn og personalkontoret i kommunen. Tilbakemelding: Det er mottatt to svar. I tillegg har kommunen hatt møte med avløserlaget. Gjennomføring: Ordningen har hovedsakelig blitt gjennomført med fire landbruksvikarer med ukesvakt hver fjerde uke, som utgjør 24 % beredskapstilling med fast avlønning. Når landbruksvikar er i arbeid øker Side 6 av 46

7 Sak 0003/05 avlønningen (utbet. timelønn og div. tillegg) og stillingsprosenten utover 24 % alt etter hvor mye hver enkelt landbruksvikar jobber. For 8 måneder i 2003 utgjorde denne prosenten for hver landbruksvikar mellom % stilling, som til sammen var på 25 oppdrag og avløste 113,5 dager. Avløserlaget har fått 90 % av statstilskuddet for å administrere landbruksvikarene. Økonomisk oversikt for 2005: Avlønning: Timelønn kr. 130,01 etter 35,5 timers uke. Lørdags- og søndagstillegg kr. 23,00 per time, og kveldstillegg kr. 37,00 per time. Vaktgodtgjørelse: 7 døgn x 24 timer = 168 timer 37,5 timer (5 dager x 7,5 timers vakt) = 130,5 timer vakt : 10 deler = 13,05 timers vakt. 13,05 timers vakt x kr. 130,01 kr ,63 Kveldstillegg: 7 døgn x 13 timer i døgnet x kr. 37,00 per time kr ,00 Lørdags- og søndagstillegg 13,05 timer x kr. 23,00 kr. 300,15 En ukes vakt utgjør kr ,78 52 uker vakt utgjør x kr ,78 kr ,56 Tillegg: På oppdrag får landbruksvikaren kr. 130,01 per time og kr. 3,00 per kjørte kilometer, og eventuelt delt dagsverk, kvelds- og helgetillegg. Budsjett landbruksvikar: Kostnader: Beredskapslønn kr ,00 Lønn, tillegg, reise, og sosiale utgifter kr ,00 Adm. Kåfjord Avløserlag kr ,00 SUM kr ,00 Inntekter: Statstilskudd 4 landbruksvikarer i *30-50 % stilling x kr ,00 kr ,00 Betaling fra gårdbrukerne 700 timer x kr. 135,00 eks. 25 % mva. kr ,00 SUM kr ,00 Kostnader for Kåfjord kommune (ballanse) kr ,00 Kommunen har for 2005 budsjettert med kr ,- i netto kostnader for landbruksvikarordningen. Side 7 av 46

8 Sak 0003/05 * For minimum 30 % stilling må hver landbruksvikar arbeide 111 timer (6 % av 1850 timer) i året i tillegg til beredskapsstillingen på 24 %. Arbeid under 30 % stilling gir ikke statstilskudd. Til høringen: Det har vært liten respons i form av tilbakemelding fra gårdbrukerne. Lønns- og personalkontoret: Via lønn-/pers. har landbruksvikarene ytret om at ordningen oppleves som lite økonomisk gunstig, og at en fastlåst under vaktuka. Særlig under høgtidene oppleves det som urettferdig, uten ekstra økonomisk godtgjøring. Det er også nevnt at en bør se på fordeling av høgtidene, slik at samme person ikke får flere av høgtidene og flere år på rad. Kommunen som arbeidsgiver avlønner landbruksvikarene, behandler søknader om permisjoner, ferieavvikling osv. i hht. lov og retningslinjer. Det har vært noen innkjøringsproblemer, men ordningen synes nå å fungere greit. Avløserlaget sender attesterte timelister til jordbrukssjef, som tar kopi og attesterer timelistene til lønn- og personalkontoret. Jordbruksjefen utarbeider fakturagrunnlag til kommunekassa for utsending av krav til bøndene. Før jordbrukssjefen begynte med attestasjon, var det vanskelig å holde oversikt, da noe ble sendt direkte til lønn-/pers. og/eller landbrukskontoret. Forholdet avtale, mellom kommunen og avløserlaget bør settes opp skriftlig, slik at det ikke er tvil om rutinene. Det kan nevnes ferieavvikling, permisjonssøknader mv. Det bør vurderes å ta i bruk rutinebeskrivelse og informasjon som omfatter hele landbruksvikarordningen over hvem gjør hva og ansvarsområder innenfor ordningen. Liv Pedersen, Olderdalen Har brukt landbruksvikarene mye, og synes ordningen fungerer bra. Det at avløserlaget administrerer landbruksvikarene virker bra, også det å administrere sykdomsavløsning i forhold til andre avløsere ansatt av avløserlaget. Landbrukskontorets kontakt/samarbeid med landbruksvikarer og Kåfjord Avløserlag. Landbrukskontoret synes for det meste at ordningen fungerer bra, og at samarbeidet fungerer tilfredsstillende. Det har siden oppstart vært flere møter mellom avløserlaget og kommunen. Landbruksvikarene har flere ganger vært i kontakt med lønnings- og landbrukskontoret. Intensjonen med ordningen var bedre utnyttelse av landbruksvikar og beredskap til bøndene, samt at kostnadsnivået skal være akseptabelt for landbruksvikarordningen. Slik ordningen er budsjettert for 2005 er nettokostnadene svært store kr ,-, dette tvinger fram at kommunen må vurdere ordningen på nytt. Rådmannens forslag til endring: Det (også jfr. lønn- og personals tilbakemelding) utarbeides rutinebeskrivelse til gjensidig bruk og informasjon. Side 8 av 46

9 Sak 0003/05 Landbruksvikaren brukes hovedsakelig til sykdomsavløsning. Hvis landbruksvikar brukes til annen avløsning faktureres gårdbruker med p.t. kr. 150,- per time + mva. (10 % over gjeldende timepris ved sykdomsavløsning). Kommunen vurderer støtten p.t. kr ,- til 80 % av statstilskudd kr ,- til Kåfjord Avløserlag, gjeldende fra og med (budsjettet 2006 landbruksvikar styrkes med kr ,-). Nytt forslag til budsjett: Kostnader: 52 uker beredskapsvakt kr ,- Lønn, tillegg, reise og sosiale utgifter kr ,- Adm. Kåfjord Avløserlag (f.om kr ,-) kr ,- SUM kr ,- Inntekter: Statstilskudd kr ,- Betaling sykdomsavløsning 550 timer x kr. 135,- eks. mva. kr ,- Betaling annen avløsning 50 timer x kr. 150,- eks. mva. kr SUM kr ,- Kostnader for kommunen (ballanse) kr ,- Rådmannen innstiller saken med endringer til politisk behandling i næringsstyret. Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune viderefører ordningen med fire landbruksvikarer i 24 % beredskapsstillinger med vakt hver fjerde uke. 2. Landbruksvikar skal hovedsakelig brukes til sykdomsavløsning. 3. Avløserlaget eller den kommunen bemynder administrerer ordningen. 4. Betaling av landbruksvikarer beregnes ut fra en pris p.t. kr. 135,- per time + 25 % mva. Ved annen avløsning faktureres bruker med p.t. Kr. 150,- per time + 25 % mva. 5. Det beregnes ikke tillegg for kjøregodtgjørelse ved sykdomsavløsning til/fra bruket for mer enn 1 gang per dag. Ved evt. annen avløsning belastes bruker for all kjøring. Kjøregodtgjørelse regnes ut fra gjeldende statssatser p.t. kr. 3, % mva. 6. Timeforbruket avrundes til nærmeste halve-/hele time. Det beregnes minimum 2 timer ved hvert husdyrstell. Nødvendig tilsyn utover ordinær fjøsstell ved sykdom, fødsler m.m. utføres etter behov, og belastes for reelt tidsforbruk Kjøretid inngår i arbeidstiden og dermed også i grunnlaget for beregning av tiden som belastes hver bruker. Side 9 av 46

10 Sak 0003/05 7. Kåfjord kommune utarbeider rutinebeskrivelse til gjensidig bruk for kommunen, avløserlaget, og landbruksvikarene (informasjon). Side 10 av 46

11 Gáivuona suohkan Sak 0004/05 Kåfjord kommune TILTAKSSTRATEGI FOR KÅFJORD KOMMUNE FORDELING AV KOMMUNALE VIRKEMIDLER TIL SPESIELLE MILJØTILTAK Saksbehandler: Birger Olsen Arkiv: GNR/B Arkivsaksnr.: 04/00020 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0004/05 Næringsstyret Henvisning til lovverk: Forskrift om spesielle tiltak i jordbruket (SMIL) Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Bilag: Ingen Saksutredning: Saken har vært behandlet i næringsstyret den sak 0088/04. For innspill og kvalitetssikring ble saken sendt på høring til aktive gårdsbruk og landbruksorganisasjoner i kommunen, med svarfrist Det kom inn et skriftlig svar og flere muntlige henvendelser, der samtlige støttet opp om foreliggende strategi. Skogbrukssjefen kom med tilføyelse i saken - skrevet i kursiv. Kommunene fikk overført vedtaksmyndigheten for de landbrukspolitiske virkemidlene etter følgende forskrifter: Forskrift om spesielle tiltak i jordbruket (SMIL) Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer I tillegg ble det i jordbruksforhandlingene i 2004 bestemt at investeringsstøtte i organisert beitebruk fra og med 2005 inngår som en del av ordningen med spesielle miljøtiltak i jordbruket. Avgjørelsesmyndighet i investeringsmidler for organisert beitebruk vil dermed også bli delegert til kommunene. Regionalt miljøprogram for jordbruket i Troms Det er under avslutning - etter høring i kommunene, arbeid med regionalt miljøprogram for Troms, utarbeidet av fylkesmannen i Troms, i nært samarbeid med miljøvernavdelinga, faglaga i landbruket, kommunene og andre interesser. Gjennom regionalt miljøprogram får fylka ansvar for å utforme generelle tilskuddsordninger ved at en får overført midler fra tidligere nasjonale ordninger som opphører. Alle tilskottsordninger er generelle, det vil si at alle foretak som mottar produksjonstilskudd og oppfyller vilkåra som blir stilt i de ulike ordningene har rett på tilskudd. Side 11 av 46

12 Sak 0004/05 Troms har følgende hovedmål for regionalt miljøprogram: Å stimulere til et aktivt og bærekraftig jordbruk i Troms som tar vare på det særegne og åpne kulturlandskapet vårt og skaper trivsel for både fastboende og turister. Tildeling av midler til kommunene Virkemidlene tildeles kommunene via fylkesmannsembete. Fylkesmannen skal fordele midlene til spesielle miljøtiltak i jordbruket sammen med midlene til nærings- og miljøtiltak i skogbruket i en årlig disposisjonsramme til kommunene. I fordelingen skal det ikke spesifiseres særskilte rammer til bestemte tiltak, men det skal framgå hvilke formål/tiltak det kan gis tilskudd til. Kommunen får midlene fordelt i samla pott basert på grunnlag av enkle og flerårig tiltaksstrategier som utarbeides med utgangspunkt i lokale muligheter og utfordringer innen landbruk. Kommunen prioriterer fordelingen prosentvis mellom miljøtiltak i jord eller skogbruk. Midlene kan gjerne nyttes sammen med andre tilskuddsordninger for å oppnå best mulig samla virkning. Den enkelte kommune er ut fra lokale prioriteringer og tilpasninger ansvarlig for at innvilgningen til ulike formål skjer i henhold til gjeldene forskrifter og retningslinjer gitt av Landbruksdepartementet og Statens Landbruksforvaltning. Fylkesmannsembete skal ha en sentral rolle i å støtte opp under kommunens frihet til å prioritere mellom ulike formål. Tiltaksstrategiene skal målrette virkemiddelbruken opp mot prioriterte innsatsområder og skal beskrive: faglige, tematiske og geografiske prioriteringer økonomiske rammer for hvert tiltak/formål Strategiene skal evalueres og revideres årlig for å fange opp nye behov og signaler. Tildeling av tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Formål Formålet med tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er at det ut fra lokale prioriteringer og tilpasninger blir stimulert til økt verdiskapning i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Hva kan gies tilskudd: Skogkulturtiltak (avstandsregulering, rydding og stammekvisting av lauv og barskog) Spesiell skjøtsel av kantsoner og skjøtsel i forbindelse med kulturminner i skog Skjermhogst Tynning Skogsvegbygging (nybygging og ombygging) Miljøtiltak, det kan være skjøtselstiltak for å ivareta miljøverdier, bevaring av spesielle biotoper og dekking av merkostnader ved spesielle miljøhensyn eks. større omkjøring for å unngå terrengskader, kan være et alternativ til vegbygging, lunning i terreng ved dårlige driftsforhold Side 12 av 46

13 Sak 0004/05 Tilskudd til utdrift av skogsvirke med taubane, hest og annet lett utstyr for transport av virke som reduserer belastningen på naturmiljøet Det kan også gies tilskudd til prosjekter som retter seg mor aktiviteter i skog som er innenfor forskriften, eks. aktivitetsfremmende prosjekter Tilskuddssatser: Kapittel Tiltak Sats 4 skogkultur Avstandsregulering / rydding Stammekvisting Spesielle skjøtselstiltak Skjermhogst Tynning manuelt arbeid Tynning maskin/prosessor Inntil 70 % Inntil 70 % Inntil 70 % Inntil kr. 200,- pr. dekar Inntil kr. 400,- pr. dekar Inntil kr. 200,- pr. dekar 5 skogsveger Nybygging Ombygging Inntil 70 % Inntil 70 % 6 miljøtiltak Merkostnader ved skjøtselstiltak for å ivareta miljøverdier Bevaring av biotoper (gjelder ved 10 års avtale) Dekking av merkostnader ved spesielle miljøhensyn Inntil 70 % Inntil kr. 300,- pr. dekar Inntil kr. 60,- pr. m3 7 taubane, hest Utdrift av skogsvirke med taubane, hest oa. Inntil kr. 60,- pr. m3 8 andre tiltak Utviklingstiltak/prosjekter rettet mot skog Inntil 70 % Tilskudd beregnes av totalkostnad uten moms. Tilskudd utbetales etter at tiltakene er gjennomført. For vegbygging og andre prosjekter skal det foreligge regnskap. Innkomne søknader blir prioritert og tildelt støtte etter samla vurdering av tiltakets virkning og betydning for skogen og skogsmiljøet. For tilskudd til veier blir samarbeidsprosjekt prioritert foran enkeltprosjekt der hvor det er naturlig. Saksbehandlingsrutiner: Søknad sendes kommunen, søknadsfrister blir annonsert. Søknadsskjema og veiledning fås ved henvendelse til kommunen ved skogbrukssjef. Behandling av tilskudd under kr ,- delegeres til administrasjon, som refereres politisk. Behandling av tilskudd over kr ,- behandles politisk. Tildeling av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensingen fra jordbruket, utover det som kan forventes Side 13 av 46

14 Sak 0004/05 gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. Tilskuddssatser: Tilskuddsats er regnet ut fra enkelttiltak, med fellestiltak øker tilskuddssats og støttebeløp med 10 % for samtlige tiltak (eks. gjerding; inntil 60 % av kostnader og kr. 33,- per lm.) Tema Tiltak Tilskuddssats av % kostnader Hindre gjengroing Tilgjengelighet og opplevelse Forurensing Biologisk mangfold Restaurering av veger og stier Årlig skjøtsel av kulturareal Spesielle skjøtselstiltak Gjerding Restaurering av kulturmark (eks. gjerding) Årlige slåttetiltak Porter og klyvere Informasjon Kompensasjon (for tap) Fellesanlegg (ny gapahuk, sti, varmebu etc.) Gjødsel-/pressaftanlegg Vegetasjonssoner Hydroteknisk anlegg Høytørkeanlegg Spesielle skjøtselstiltak For særskilte tiltak for i ivareta biologisk mangfold Inntil 60 % Inntil 60 % Inntil 60 % Inntil 50 % eller kr. 30,- pr. lm. Inntil 60 % eller kr. 900,- pr/daa Inntil 60 % eller kr. 900,- pr. daa Inntil 50 % eller kr. 800,- pr. stk Inntil 60 % av kostnader Inntil 60 % av kostnader Inntil 50 % av kostnader Inntil 30 % av kostnader Inntil 30 % av kostnader Inntil 30 % av kostnader Inntil 30 % av kostnader Inntil 60 % av kostnader Inntil 100 % Områdetiltak Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Inntil 90 % Natur- og Fornminner som steingjerder, tufter, vegfar mv Inntil 60 % av kostnader kulturminner Bygninger Freda og verneverdige til fasade og utvendig Gammer Inntil 60 % av kostnader Inntil 60 % av kostnader Erosjon Usystematisk grøfting Fangdam/våtmark Klima-/leplanting Inntil 20 % eller kr. 700,- pr. daa Inntil 20 % av kostnader Inntil 30 % av kostnader Andre tiltak Miljøskapende aktiviteter mv. innen jordbruk Inntil 60 % av kostnader Tilskudd beregnes av totalkostnad uten moms. Opplistingen av ovennevnte tiltak er ikke endelig. Søknadsbehandling: Kostnadsoverslag skal godkjennes av kommunen før søknaden behandles. Innkomne søknader blir prioritert og tildelt støtte etter samla vurdering av tiltakets virkning og betydning for jordbruksmiljøet. Samarbeidsprosjekt blir prioritert foran enkeltprosjekt der hvor det er naturlig. Tilskudd utbetales etter at tiltakene er gjennomført. Tilskudd kan delutbetales, men minst 25 % av støtten skal holdes tilbake til prosjektet er godkjent ferdig. Før sluttutbetaling skal det foreligge godkjent regnskap og rapport for prosjektet. Side 14 av 46

15 Sak 0004/05 Søknad sendes kommunen, søknadsfrister blir annonsert. Søknadsskjema og veiledning fås ved henvendelse til kommunen ved landbruksforvaltningen. Miljøplan Foretak som mottar produksjonstilskudd skal ha utarbeidet miljøplan trinn 1, som gir oversikt over miljøstatus på bruket. Ved søknad om spesielle virkemidler skal bruka også ha miljøplan trinn 2, som skal bidra til mer miljøvennlig produksjon og opplevelse, jfr. tiltak i søknad. Behandling av tilskudd under kr ,- delegeres til administrasjon, som refereres politisk. Behandling av tilskudd over kr ,- behandles politisk. Tildeling av samla tilskudd til jord og skog: Fordelingsnøkkel: Tildeling: 70* % jordbruk og 30* % skogbruk (prosentsatsen kan fravikes) 60 % vår/sommer og 40 % høst Kåfjord kommune har skogbrukssjef i 10 % stilling med kontorsted i Lyngen kommune og skogmester i 35 % stilling med kontorsted i Storfjord kommune. Skogbrukssjefen vil hovedsakelig behandle saker som angår skogbruk, og aktividitetsbudsjett for nærings- og miljøtiltak i skogbruket, NMSK-midler. Landbrukskontoret i Kåfjord behandler saker som angår SMIL-midler til jordbruket. Prioritering: Kåfjord kommune har i 1995 og 1996 gjennomført registrering og planarbeid jfr. rapport natur og kulturlandskap i Kåfjord. Rapporten bør brukes ved tildeling av kulturlandskapsmidler. Områdene Spåkenes og Skardalen bør prioriteres. Kåfjord kommune har årlig flere søknader til skjøtsel og slått av kulturmark. Verdien på kulturmarka har ofte stor variasjon i artsmangfold og beskaffenhet. Det er to kriterier som hovedsakelig må vektlegges; 1) Ivaretakelse for bevaring og videreutvikling av artsmangfoldet (biologisk mangfold) 2) Gjennomføring av prosjekt med skjøtselsmetode Tilskuddsandel må vektlegges etter om det er artsmangfoldet eller arbeidsmetoden som teller mest. Kommunen vil kreve at det foretas registrering av artsmangfoldet i og/eller i tilknytning til kulturenga, og at søker melder fra om befaring til kommunen når avlingen hovedsakelig er hengt opp på hesje etc. Kommunen vil prioritere tiltak som bidrar til miljøvennlig åpent kulturlandskap, samt reduserer fysisk og estetisk forurensing fra landbruket eller i tilknytning til landbruket. Det vil motiveres til fellestiltak. Rådmannens forslag til tiltaksstrategier Side 15 av 46

16 Sak 0004/05 Utfordringer og målsettinger for jordbruket og skogbruket i Kåfjord kommune; Kortsiktig strakstiltak jordbruk; Årlig skjøtsel og stell av kulturlandskap. Beiting, slått, rydding mv. Stoppe miljøforurensing fra jordbruket. Lekkasje fra silo, gjødsellager mv. Forebygge/hindre erosjon/utgraving. Leplanting, hydroteknisk, fangdam mv. Stimulere til mer miljøvennlig landbruk. Omlegging til andre driftsmetoder, ulike hensyn mv. Bevare verneverdige bygg i landbruket. Ivaretakelse av fasader, restaurering/bygging av gammer og andre bygg, mv. Tilgjengelighet, trivsel og opplevelse. Rydding av stier/veger, anlegg av bru, varmebu, og andre hovedsakelig tiltak for allmanna bruk. Inngjerding. Kulturmark, fornminner mv. Informasjon. Stadig større behov for ulik informasjon til økende flerbruk av kulturmarka og andre rekreasjonsområder, også kompetansen og forståelsen for jordbruk er svekket i befolkningen. Kortsiktig strakstiltak skogbruk: Stimulere til skjøtsel av skogen, kvalitetsfremmende tiltak som avstandsregulering, rydding, stammekvisting, skjermhogst og tynning. Bygging av landbruksveier i drivverdige skogområder som ikke kan drives rasjonelt uten vei. For veier som er høringspliktige skal vedtak om tillatelse til bygging være gitt på forhånd av kommunen. Tiltak/prosjekter som fremhever skogen og skogarealet som ressurs. skjøtselstiltak og andre tiltak som sikrer biologisk mangfold, kulturminner og rekreasjonsmuligheter i skog. Det kan også gis tilskudd til tiltak og driftsmetoder som fordyrer drifta men reduserer terrengskader og inngrep i naturen. Langsiktig - jordbruket: Planleggings- og tilretteleggingstiltak Langsiktig skjøtsel og stell av kulturlandskap Ivaretakelse av fornminner i kulturlandskapet Miljøskapende aktivitet mv. innen jordbruk Annet Langsiktig skogbruk: Skjøtsel og stell av skog på en langsiktig bærekraftig måte. Sikre adkomstmuligheter til drivverdige skogområder med veibygging, basert ut fra en helhetsvurdering hvor næring, biologisk mangfold og rekreasjonsområder er vurdert. Stimulere til tiltak som vil fremheve skogen som kilde for næring, ivaretakelse av biologisk mangfold og rekreasjon. Rådmannens innstilling: Næringsstyret godkjenner strategiplanen slik den foreligger, med fordeling av virkemidler til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Side 16 av 46

17 Sak 0004/05 Det vil årlig bli utarbeidet av administrasjonen aktividitetsbudsjett med prioritering for bruken av de landbrukspolitiske virkemidlene til spesielle miljøtiltak i jordbruket og miljø- og næringstiltak i skogbruket, med forankring i strategiplan for Kåfjord kommune. Saken legges frem til politisk behandling. Side 17 av 46

18 Gáivuona suohkan Sak 0005/05 Kåfjord kommune SØKNAD OM TILSKUDD - INNHENTING GRUNNEIERKONTRAKTER Saksbehandler: Ole Bjørn Fossbakk Arkiv: FOND Arkivsaksnr.: 04/00427 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0083/04 Næringsstyret /05 Næringsstyret Henvisning til lovverk: Bilag: Saksutredning: Manndalen jeger og fiskerforening, postboks 142, 9144 Samuelsberg søker om Kr ,- i tilskudd til innhenting av 160 grunneierkontrakter langs Manndalselva. Bakgrunn MJFF fremste oppgave er forvaltningen av fiskerretten Manndalselva og har siden 1961 solgt fiskekort, drevet oppsyn og arrangert doninger med tanke på fiskestell, tilrettelegging for fiske og annet. MJFF utførte dette arbeidet på grunnlag av de kontrakter de mener å ha hatt med grunneierne langs elva. Problemet er at disse kontrakten har gått tapt trolig i bybrannen i Tromsø i 1960 årene og har dermed aldri blitt tinglyst. MJFF har da ikke formell rett til å drive forvaltning av elva og får dermed ikke utbetalt innvilgede tilskudd fra fylkesmannen til tiltak som skal forbedre fiskeproduksjonen i elva. For å få tilbake denne retten ønsker altså MJFF å samle inn grunneierkontrakter langs Manndalselva. Et av målene for MJFF s forvaltningsplan for Manndalselva er å øke produksjonen av villaks og dermed gi grunnlag for å fastsette grunnlaget for beskatningstrykk. Ei levende og god fiskeelv er en viktig trivselsfaktor for bygdas befolkning og for tilreisende. At MJFF i samarbeid med NVE er i stand til å ivareta forvaltningen av elva på en bærekraftig måte er en stor fordel. Foreningen var i april 2004 i besittelse av ca. 35 kontrakter. Da gjenstod 160 kontrakter. Arbeidet med dette ble utført sommeren Ansvarlig for prosjektet i MJFF, Tomas Hansen, har meddelt at innsamlingen av kontraktene er gjennomført. Søknaden fra MJFF kom til Kåfjord kommune 30 april På grunn av stor arbeidsbyrde ble ikke saken tatt opp til behandling før 09. september 04. Søker ble da meddelt at de kunne søke støtte til prosjektet over Fylkesmannens friluftsmidler. Søker tok da kontakt med Kåfjord kommune og gjorde oppmerksom på at KNIK hadde mottatt støtte over næringsfondet til et tilsvarende prosjekt i forbindelse med Kåfjordelva,se sak 04/00430 tildelt Side 18 av 46

19 Sak 0005/05 Saken ble fremmet i næringsstyret i november 2004 men realitetsbehandling da søknaden ble utsatt til Finansieringsplan for prosjektet, basert på MJFF egne, tall vil være den samme: Finansieringsplan Lønn 182 t. X 150,-(Tall fra MJFF) Sum Inntekter Kåfjord kommune Fylkesmannen i Troms Egenandel 2300 Sum Vurdering KNIK (Kultur og næring i Indre Kåfjord) ble i 2004 innvilget kr ,- i tilskudd for å dekke ei 50 % stilling i en måned inkl. utgifter til møter og kjøring til tilsvarende prosjekt i langs Kåfjorddalselva. På denne bakgrunn kan MJFF gis tilskudd på inntil kr ,- over kommunalt næringsfond til dekning av utgifter i forbindelse med innsamling av grunneierkontrakter langs Manndalselva. Rådmannens innstilling: 1. Manndalen Jeger og Fiskerforening innvilges inntil Kr ;-, femtentusen, til innhenting av grunneierkontrakter. Beløpet belastes post Dokumentasjon på medgåtte utgifter og forvaltningplan for Manndalselva skal foreligge hos Kåfjord kommune før utbetaling kan finne sted. 3. Tilskuddet kan reduseres prosentvis jamfør faktisk medgåtte utgifter. 4. Anmodning om utbetaling av tilskudd må fremmes skriftlig til Kåfjord kommune innen Side 19 av 46

20 Gáivuona suohkan Sak 0006/05 Kåfjord kommune SØKNAD OM TILSKUDD TIL FORPROSJEKT VEDR. KULTIVERING AV FISKEVANN Saksbehandler: Birger Olsen Arkiv: FOND Arkivsaksnr.: 04/00496 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0084/04 Næringsstyret /05 Næringsstyret Henvisning til lovverk: Bilag: Søknad Saksutredning: Cahput siida søker om kr ,- i støtte fra Kåfjord kommune til forprosjekt kartlegging av fiskevann i Svartskogen. Jfr. søknad skal halvparten kr ,- tilbakebetales kommunen når tilsagn på kr ,- foreligger fra Sametinget. Første søknad til Kåfjord kommune er datert 24. mai 04. Saken ble da gitt forvaltningsmelding om at saken ble utsatt på grunn av stor arbeidsbyrde. Den 9. september 04 ble det sendt brev til søkeren om at de kunne søke fylkesmannens friluftsmidler til dette prosjektet. I anke fra søker av 16. september 04, viser det seg nå at siidaen tidligere har søkt og fått avslag på søknad til fylkesmannen om samme prosjekt. Cahput siida ber i anken om at saken blir behandlet i næringsstyret. Bakgrunn Cahput siida, som er forvaltningsorganet for det lokalt eide området Svartskogen i Manndalen, ønsker å kartlegge bestanden av og forholdene for røye i Manndalsvannet. Resultatene skal legges til grunn for eventuelle kultiveringstiltak av vannet. Fjellfisket har gjennom alle år vært en viktig ressurs for bygdefolket og vil også være et viktig tilbud for bygdeturisme som er under etablering i Manndalen. En kartlegging av bestanden vil derfor være et ledd i danne grunnlag for ei bærekraftig forvaltning av ressursene i vannet. Cahput siida har beregnet finansieringen slik: Sametinget kr ,- Kåfjord kommune kr ,- Egne midler/arbeid kr ,- Kåfjord kommune ser positivt på den næringsmessige betydningen innlandsfiske kan få som infrastruktur for bygdeturisme og trivselsfaktoren for lokalbefolkningen som følge av prosjektet. Side 20 av 46