Livsløpskomite. Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: Tid: 18:00

Transkript

1 Tvedestrand kommune Møteinnkalling Livsløpskomite Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: Tid: 18:00 Forfall meldes på telefon til Service- og dokumentsenteret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. -1-

2 Saksliste Saksnr PS 1/16 PS 2/16 Innhold Nedleggelse av Dypvåg bofellesskap - Utfordringsbilde for omsorgssektoren Oppnevning av politisk ad hoc utvalg - Enhet for omsorg og rehabilitering PS 3/16 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom - søknad om støtte for 2016 PS 4/16 Ad hoc-utvalg for revidering av Alkoholpolitisk handlingsplan. Endringer i Alkohollov og forskrifter PS 5/ mai-komiteen 2016 PS 6/16 Varsel om tilsyn med Tvedestrand kommune - Opplæringsloven - Spesialundervisning PS 7/16 PS 8/16 PS 9/16 Serverings- og skjenkebevilling ved eierskifte, Terna kafè Leie av rådhuset. Kulturklubben. Referat- og drøftingssaker: - Presentasjon enhetsleder OR - Info tilsyn barnehage - Info status ambulansesaken - Gjennomgang av reglement for livsløpskomiteen -2-

3 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/ Arkiv: 613 Saksbeh: Svein Elgvin og Øyvind Johannesen Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/16 Livsløpskomite Kommunestyre Nedleggelse av Dypvåg bofellesskap - Utfordringsbilde for omsorgssektoren Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre legger til grunn at enhet for omsorg og rehabilitering må omstille, endre retning og prioritere i tråd med føringene i denne saken og vedtatt budsjettramme. Kommunestyret vedtar at Dypvåg bofellesskap legges ned fra 1.juni 2016, eller så snart tilsvarende eller høyere omsorgsnivå kan stilles til disposisjon for dagens beboere. Fast ansatte som blir berørt av nedleggelsen tilbys annen stilling i kommunen. Kommunestyret vedtar at Tvedestrand kommunale boligstiftelse kan selge og/eller leie ut bygningen ved Dypvåg bofelleskap på fritt grunnlag fra 1.juni Bakgrunn for saken Kommunestyret gjorde et utsettelsesvedtak i forhold til nedleggelse av Dypvåg Bofellesskap i sitt møte den Kommunestyret vedtok i samme møte budsjett, hvor det er inntatt et innsparingskrav som følge av nedleggelse av bofellesskapet med kr. 1 mill. for 2016 og videre kr. 1,2 i 2017 og kr. 1,5 mill. i 2018 og I saken er det behov for å utdype noe nærmere en del forhold og orientere om prosesser som er igangsatt ved årsskiftet 2015/2016. I notat til formannskapet vedrørende budsjettoverskridelsene datert , pålegges ny enhetsleder i enhet for omsorg og rehabilitering å gjennomføre en totalgjennomgang av bemanningsplaner og grunnturnus for å få ned ressursbruken. Det pålegges et innsparingskrav på minst 6 årsverk. I tillegg er det pålagt et generelt innsparingskrav på kr Fra enhetsleders side er det i tillegg vurdert at kommunen ikke bør utsette innføring av Multidose da det inngår i planer for mer effektiv bruk av ressursene, og vil foreslå at dette kan innføres dersom det i pågående prosesser kan prioritere kr til dette formålet. Totalt er utfordringsbildet reduksjoner eller endring i drift i størrelsesorden på omlag kr. 5,2 mill. for å drive forsvarlig og innenfor vedtatt budsjett for enheten. -3-

4 Det gjøres her et forsøk på å belyse de områdene som må gjennomgås for å nå målet om sunn økonomi og samtidig omstille tjenesten i tråd med egne interne målsettinger, og nasjonale krav og føringer. Det er per dags dato for mange boenheter som ikke er bebodd. Man har for mange boenheter som ikke har søkere. Det står ledige trygdeleiligheter og omsorgsboliger. I tillegg har kommunen korttidsplasser både i hybelavdelingen og på sykehjemmet som benyttes i kortere og lengre perioder utfra behovet. Det er ikke mottatt søknader om bolig ved Dypvåg Bofellesskap, og det er heller ikke avvist søknader på bakgrunn av pågående vurdering av hva som skal skje videre med bofellesskapet på Dypvåg. Notat datert fra rådmannen til formannskapet gir oversikt over prosess for innstramming høsten 2015, analyse av situasjonen vedrørende budsjettoverskridelsene i 2015 og hvilke konsekvenser dette gir for budsjett Problemstilling Utfordringsbilde for omsorgsektoren i kommunen. Skal driften ved Dypvåg bofellesskap legges ned? Faglige merknader/historikk Tidligere vedtak Kommunestyret vedtok følgende den , sak nr. 48/15: Saken utsettes for å utrede konsekvensene av nedleggelse ytterligere. Hvorfor er det nødvendig å legge ned Dypvåg bofellesskap? Budsjettbalanse Nedleggelse av Dypvåg bofellesskap inngår i en omfattende nedstyringskabal, der enhet for omsorg og rehabilitering i løpet av 2016 skal styre ned virksomheten med minst 6 årsverk, og samtidig ha fullt fokus på retningsendringen som ble vedtatt i Slik rådmannens vurderer det, vil det være mulig å gi nåværende beboerne på Dypvåg bofellesskap faglig tilfredsstillende bo- og omsorgstilbud ved Strannasenteret. I tillegg vil det være i tråd med en overordnet strategi for å møte fremtidens behov for effektivisering av ulike boligtilbud for hjelpetrengende eldre. Å legge ned Dypvåg bofellesskap vil tilsvare en innsparing på 3,2 årsverk. For å spare inn ytterligere 3 årsverk, blir det færre ansatte på jobb hver dag. Derfor må måten å jobbe på endres og ressursene styres på en annen måte. Sammenligner en KOSTRA-tall med andre kommuner i Østre Agder, bruker Tvedestrand kommune 1-1,5 prosentpoeng flere av innbyggerne hjemmebasert omsorg (andre kommuner ligger på 2 prosentpoeng, Tvedestrand ligger på 3-3,5 prosentpoeng). Sykehjemstjenesten er tilsvarende lavere budsjettert i andel av det totale omsorgsbudsjettet og synes således å være effektivt drevet i forhold til sammenlignbare kommuner. Man har overordnet hatt en målsetting om «å satse på» hjemmebasert tjeneste, imidlertid kan det ut fra enkelte sammenligninger se ut som at innsatsen er blitt feil prioritert når Tvedestrand kommune til sammenligning har % flere brukere enn for eksempel Arendal kommune. Sammenligner en med Risør kommune er det -4-

5 også rimelig grunn til å tro at det ligger et potensiale for effektivisering av tjenestene i vår kommunen. Profilen på tjenestene kan tolkes som at ressursene smøres tynt utover. Dersom en legger til grunn sammenlignbare tall fra flere omliggende kommuner, har hjemmebasert tjeneste tildelt tjenester til brukere som har et svært lavt reelt behov for tjenester. Det kunne isolert sett være fornuftig dersom brukernes tjenester ble redusert eller avsluttet etter kort tid med innsats fra for eksempel hverdagsrehabilitering, men i stedet synes det å være vanskelig å avslutte tjenester etter en hendelse som har medført tap av middels moderat funksjon. Det er ikke i tråd med ønsket utvikling. For å konkludere med hvor og på hvilken måte kuttene skal tas, må både tjenestetildeling, tjenestene og organiseringen av disse, gjennomgås. Målsetting er tidlig innsats med effektiv tverrfaglig kompetanse for å gi anledning for best mulig liv i eget hjem så lenge som mulig. Befolkningsutvikling I kommunestyre sak 48/15 redegjøres det for konsekvenser for total kapasitet p.t. Fremskriving av befolkningstilvekst i kommunen viser at det de neste 10 årene skal bli 300 flere eldre i aldersgruppen over 67 år. Det er aldersgruppen som øker mest, gruppen øker svært lite og gruppen over 90 går ned. I sum vil antall eldre være likt de nest 8-10 år, men deretter vil man få en sterk økning. Det vil med dagens tildeling av tjenester gi formidabel utfordring for tjenesteapparatet, dersom ikke det omstilles i tilstrekkelig grad i 8-årsperioden frem til Endringsprosessen startet med vedtaket i 2014 om å endre retning, arbeidet er fortsatt tidlig i forløpet og må pågå 1-2 år før en får full effekt. Imidlertid er det oppløftende tall fra hverdagsrehabilitering som i løpet av 1 år har hatt hele 68 brukere inne til oppfølging med godt resultat. Flere forhold taler for at behovet for å effektivisere hjemmetjenesten fremover er tilstede. Dersom en forutsetter at de fleste brukerne av hjemmetjenester bør være over 80 år skiller Tvedestrand seg fra flere andre kommuner, hvor en relativt stor andel av befolkningen under 80 år mottar hjemmetjenester i en eller annen form. Dette vil få fokus i gjennomgangen av tjenesten. Det er også på det rene at Tvedestrand kommune har tilstrekkelig med boliger og mulighet for omsorgsnivå (sykehjem, omsorgsbolig, trygdeleilighet, hybler/rehabilitering/avlastning) ved Strannasenter området for å kunne gi en individuelt tilpasset og faglig god tjeneste. I tillegg er det slik at tjenesten er lokalisert slik at det er godt grunnlag for en effektiv ressursutnyttelse. Ny retning Siden nedleggelse av Holt aldershjem i 1990, har Tvedestrand kommune vektlagt tidlig innsats og at mennesker ønsker å bo hjemme lengst mulig. Derfor har det vært en ønsket policy å ha en lav terskel for tildeling av for eksempel hjemmetjenester. Endret retning for å gi bistand som ble vedtatt i 2014, legger fortsatt vekt på tidlig innsats og forebygging, men tjenesteytingen skal i sterkere grad vektlegge at den enkelte i størst mulig grad får hjelp til å mestre hverdagen i eget hjem med utgangspunkt i det den enkelte syns er viktig for seg. For å lykkes med dette, må det satses sterkere på fremtidsrettet tidlig innsats og teknologi som sikrer god kvalitet i tråd med lovverket. Behovet for å styrke ressurser til velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering, tverrfaglig tildelingstjeneste og arbeid knyttet til prosjektet Gode Pasientforløp, er derfor nødvendig. Oppgaven for OR er å redusere tjenestene med minst 6 årsverk og å omprioritere ressurser for å styrke retningsendring. -5-

6 Gjeldende budsjettforutsetninger Utgiftene med full drift av Dypvåg bofellesskap i 2016 ligger på om lag kr. 2,2 mill. I budsjettet for 2016 er det forutsatt en innsparing på kr. 1,0 mill. ved nedleggelse av Dypvåg bofellesskap fra Resterende midler i 2016 på kr. 1,1 mill. var forutsatt medgått til driften frem til nedleggelse, omstillingsutgifter og reserve. Ved nedleggelse fra vil det medgå ca. kr. 0,6 mill. til driften i 3 måneder, og resten kr. 0,6 mill. ville være avsatt til omstillingsutgifter og reserve. Med nedleggelse fra vil det påløpe driftsutgifter for ytterligere 2 måneder, ca. kr. 0,4 mill., totalt ca. 1,0 mill. for 5 måneder. Da står det igjen kr. 0,2 mill. til omstillingsutgifter og reserve i Med utgangspunkt i vedtatt økonomiplan, der det er lagt inn en reduksjon på kr. 1,2 mill. i 2017 og kr. 1,5 mill. i 2018 og 2019, vil det være disponibelt henholdsvis kr. 1,0 og 0,7 mill. pr. år i enheten til omstillingsmidler og reserve. Forholdet til boligstiftelsen Etter rådmannens vurdering vil det ikke lenger være behov for omsorgsboliger eller aldersboliger ved Dypvåg bofellesskap. Andre utleieområder kan vurderes, men dette vil være en utfordring styret for boligstiftelsen må vurdere nærmere på fritt grunnlag. Rådmannens konklusjon er at kommunestyre bør gi boligstiftelsen frihet til både å selge og/eller leie ut på fritt grunnlag bygningen til Dypvåg bofellesskap når de blir ledige, ventelig fra den Frem til da har kommunen en forpliktelse i henhold til avtale mellom kommunen og boligstiftelsen, til å dekke 50 % av tapte husleieinntekter for boligstiftelsen ut over 2 boenheter. P.t. utgjør det 3 boenheter med en kostnad for kommunen og tap for boligstiftelsen på samlet kr ,- (kr pr. mnd.pr.leilighet x 3 enheter x 5 mnd.) Alternative løsninger og konsekvenser Prosessplan I løpet av januar 2016, skal det identifiseres hvor og på hvilken måte det skal kuttes. I løpet av februar 2016 skal kutt og andre endringer planlegges og iverksettes. Det vektlegges rask prosess sammen med ansatte og tillitsvalgte fordi budsjettrammen for 2016 ikke ivaretar budsjettbalanse og hver dag bruker OR mer enn tildelte ressurser. Aktuelle tiltak Mål for reduksjon i hjemmetjenesten Redusere hjemmesykepleie med 3 årsverk Redusere praktisk bistand (hjemmehjelpstjenester) med 3 årsverk Redusere bemanning på dag og kveld Trekke ut 4 årsverk til vikarenhet/styrke fagteam hverdagsrehabilitering Identifisere en økning på % stilling for å styrke tildelingstjenesten Ved utgangen av 2016 skal mindre enn 2,4 % av innbyggerne i Tvedestrand motta hjemmetjenester (ca. 145 brukere, i dag ca tallet må kvalitetssikres) -6-

7 Mål for reduksjon i sykehjemmet Identifisere 3 årsverk som trekkes ut til vikarenhet/fagteam hverdagsrehabilitering Vurdere faglige tiltak for å skape større forståelse for begrep i møte med pasient/pårørende, «Hva er viktig for deg» Eks: Tidspunkt for måltid, aktivitet/hvile o.s.v. Ad gjennomgang av døgnrytme og bemanningsplaner Vurdere om organisering i dagens faggrupper er hensiktsmessig med tanke på geografi, ressurser, tildeling av tjenester og sammensetning av brukergruppene. Vurdere sammenslåing av hjemmehjelp og praktisk bistand Vurdere vaktlengder etter døgnbehov, innføre korte vakter på 1-2 dagvakt pr. gruppe både i sykehjem og i hjemmetjenesten Ved ledighet i stillinger vurderes om stillinger skal inndras eller omgjøres til annen kompetanse Fast ansatte som i dag bemanner «flytvaktene» organiseres som egen faggruppe direkte underlagt enhetsleder for å styre ressursen slik at disse ikke inngår i grunnbemanningen (fast bemanning) men får spesielt ansvar for å være kulturbærere for endringsarbeidet og med spesiell kompetanse på Hverdagsrehabilitering og tidlig vurdering/innsats i tillegg til å dekke vikarbehov i tjenestene. Tildelingskriteriene strammes inn - færre mennesker får innvilget hjemmehjelptjenester og hjemmesykepleie antall brukere på hjemmetjenestens arbeidslister må reduseres Økt bruk av KØH plassene på Myratunet prioriteres. Det skal ikke tillates akutte innleggelser ved Strannasenteret utenom planlagt tildeling av opphold. Kvalitetssikre faglige beslutninger gjennom bruk av sjekklister for å sikre at objektive data om pasientens helsetilstand legges til grunn for tiltak, utvidet tverrfaglig samarbeid med leger, sykehus og internt i enheten. Anskaffe av utstyrssekker for å gjøre observasjoner og vurdering Beholde tilstrekkelig antall personer for å dekke helg Beholde nåværende bemanning på helg og natt Fagledere går inn helgeturnus for å redusere behov for små stillinger og øke kompetanse gjennom hele uken. Muligheter - virkemidler Økt brukerinnflytelse: Svar på «Hva er viktig for deg?» spørsmålet, gjør tildeling og gjennomføring av tjenestene mer treffsikre og kan også påvirke tidspunkt hvordan tjenestene organiseres når det gjelder måltid, aktivitet/hvile osv. I neste omgang kan dette føre til bedre ressursutnyttelse, endring av døgnrytmeplaner/bemanningsplaner. Mobil omsorg: Ansatte følger oppsatt plan og har definert arbeidsoppdrag med korrekt tidsangivelse for oppdragene. Hver medarbeider i hjemmesykepleien har tilgang til nødvendig informasjon og mulighet til å dokumentere ved å ha håndholdte enheter med seg i hjemmene. De er ikke lenger er avhengig av å komme innom basen flere ganger i løpet av dagen. Dette øker kapasiteten på direkte pasientrettet tid. Hverdagsrehabiliteringstjenester: Brukere som har fått tildelt tjenester og vurderes til å kunne mestre for eksempel støttestrømper, dusj, øyedråper, medisinhåndtering osv., vil få tilbud om hverdagsrehabilitering/opplæring. Nye brukere med funksjonsfall vil når det er aktuelt, få tilbud om hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabiliteringsperioden kan ha mest mulig selvstendiggjøring som mål eller føre til en grundig vurdering før det innvilges repeterende -7-

8 tjenester. Flere brukere som gjennomfører hverdagsrehabilitering, vil gjennom god styring føre til færre tiltak og i neste omgang færre brukere på hjemmetjenestens lister. Velferdsteknologi: Det forventes en betydelig endring i tjenesteleveranser knyttet til ernæring, renhold, medisinadministrasjon, trygghet og sikkerhetsteknologi og sporings og posisjonsteknologi. Tilrettelegging i hjemmet og hjelpemiddelformidling: Større ombygginger, bilsaker, hjelpemiddelformidling er økende. Ca 680 personer i kommunen er aktive som brukere av hjelpemidler formidlet gjennom hjelpemiddelsentralen. I tillegg kommer hjelpemidler formidlet fra det kommunale hjelpemiddellageret. Frisklivsarbeid og helsefremmende hjemmebesøk: Tjenester som styrker informasjon om mestring/egenaktivitet og deltakelse. Konklusjon Utgiftene til å drifte Dypvåg bofellesskap inngår i budsjettrammen for enhet for omsorg og rehabilitering. Dersom videre drift av bofelleskapet fortsatt skal prioriteres, må kutt på minst 6 årsverk tas i andre deler av tjenesten. Alternativt må OR få tildelt overføring av budsjettmidler øremerket Dypvåg Bofellesskap. Politikernes prioriteringer knyttet til avgjørelsen om hvorvidt bofellesskapet skal opprettholdes eller legges ned, kan derfor få en direkte konsekvens for tjenestetilbudet til et større antall av kommunens tjenestemottakere. Per i dag betyr det at tjenesten til hjemmesykepleiens brukere (ca. 200) vil få størstedelen av innsparingskravet mot Dypvåg Bofellesskaps 5 beboere. En slik løsning vil også i stor grad begrense den pågående prosessen for omlegging av tjenesten til ny og ønsket retning. Rådmannen tilrår derfor at Dypvåg bofellesskap legges ned fra 1.juni Rådmannen tilrår også at boligstiftelsen kan selge og/eller leie ut bygningen til Dypvåg bofellesskap på fritt grunnlag fra 1.juni Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg 1 Nedleggelse av Dypvåg bofellesskap - K-sak 48/15 2 Notat datert fra rådmannen til formannskapet 3 Vedtak om Dypvåg bofellesskap - å velge mellom ille og ille -8-

9 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/ Arkiv: 613 Saksbeh: Øyvind Johannesen og Sigfrid Baasland Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/15 Livsløpskomite /15 Kommunestyre Utredning vedrørende nedleggelse av Dypvåg bofellesskap Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre vedtar å legge ned driften av Dypvåg bofellesskap fra 1.april 2016 av økonomiske og strukturelle årsaker. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre nedleggelsen av Dypvåg bofellesskap i tråd med føringene i denne saken. Rådmannen får fullmakt til å forhandle med Tvedestrand kommunale boligstiftelse vedrørende videre bruk av bygningsmassen til Dypvåg bofellesskap. Resultatet av forhandlingene legges frem for kommunestyret som egen sak i løpet av 1. kvartal Saksprotokoll i Livsløpskomite Behandling Ole Goderstad (H) fremmet følgende forslag: Saken utsettes for å utrede konsekvensene av nedleggelse ytterligere. Goderstads utsettelsesforslag fikk 6 mot 3 stemmer og ble tilrådd. Innstilling Saken utsettes for å utrede konsekvensene av nedleggelse ytterligere. Saksprotokoll i Kommunestyre Behandling Det var tre innspill i saken: -9-

10 Nei til nedleggelse av Dypvåg Bofellesskap ved vedlegg av underskrifter Vedtak om Dypvåg bofellesskap å velge mellom ille og ille Protokoll for styret i Tvedestrand kommunale boligstiftelse Livsløpskomiteens innstillingen ble vedtatt med 20 mot 5 stemmer. Vedtak Saken utsettes for å utrede konsekvensene av nedleggelse ytterligere. Bakgrunn for saken Rådmannen avholdt budsjettseminar med utvidet formannskap i september I den sammenheng ble det diskutert om en fortsatt skal ha aktivitet på Dypvåg bofellesskap. Politikerne ønsket at rådmannen skulle jobbe videre med saken. Formannskapet ga følgende uttalelse ved behandlingen av budsjettrapport for 2. tertial 2015 : Bruken av Dypvåg bofellesskap fremmes som egen sak i kommunestyret. Ved forslag om nedleggelse, må konsekvenser for beboere, ansatte og alternative tjenester i OR enheten (kapasitet og økonomi) belyses. Videre må Husbankens betingelser og avtalene med boligstiftelsen avklares. Kommunestyret sluttet seg til formannskapets uttalelse i kommunestyremøtet Boligstiftelsens styre behandlet i sak 21/15 Inntaksstopp Dypvåg bofellesskap. Boligstiftelses styre uttrykte bekymring med tanke på nedleggelse, og ønsker et snarlig møte med kommunens forhandlings utvalg. Det ble fattet slikt vedtak: Styret i boligstiftelsen slutter seg til formannskapets innstilling, og vil be om at man snarest får i stand et møte mellom stiftelsen og kommunen for å drøfte fremtidig bruk av Dypvåg bofellesskap. Styret forutsetter at kommunen dekker stiftelsens økonomiske tap som følge av at inntaksstoppen er innført. Da kommunen og boligstiftelsen hadde sitt årlige møte i begynnelsen av november 2015 ble denne saken drøftet. Konklusjonen ble at saken tas opp til ny drøfting mellom partene i januar 2016, når kommunestyret har gjort sitt vedtak i denne saken og budsjettet for For å belyse leietakernes rettsvern og kommunens forpliktelser, har kommunens jurist Hugo Røen bistått. Problemstilling Skal driften ved Dypvåg bofellesskap avvikles? Faglige merknader/historikk Tidligere vedtak - Gjeldende regelverk på området Avtale mellom boligstiftelsen og kommunen, rev Det er inngått avtale mellom Boligstiftelsen og Tvedestrand kommune, sist revidert Avtalen er generell og omhandler varighet, årlig forhandlingsmøte, fakturering, vaktmestertjenester, særavtale om husleie. Særavtalen om Dypvåg bofellesskap inngår som pkt. i avtalen. Avtalens Pkt.4-10-

11 .Leieforholdet kan når som helst tas opp til ny vurdering: OR enheten skal gi melding til boligstiftelsen om bruk av leiligheter til avlastning... Avtalens pkt. 13: Salg av boliger Salg av Dypvåg bofellesskap kan ikke foretas uten godkjenning av kommunestyret. Det skal selges til kommunens målgrupper (eldre, funksjonshemmede etc.), og leilighetene kan tilbys gjennom ordinære salgskanaler på det åpne boligmarkedet. Husbankens betingelser I søknaden til Husbanken vedr. oppstartstilskudd og lån til bygging av 10 omsorgsleiligheter i tidligere Dypvåg aldershjem i nov. 1995, legges det til grunn at boligene er tiltenkt eldre som av psykososiale grunner eller begynnende demens trenger et skjermet tilbud. 5 av leilighetene ble derfor planlagt for moderat aldersdemente. De 5 resterende plassene, var tiltenkt en mer blandet målgruppe som del av omsorgstrappen. Husbanken satte i sitt tildelingsbrev datert krav om at det skulle foreligge kopi av kommunalt vedtak om heldøgns pleie og omsorg. Da tilsagn om tilskudd ble gitt , var forutsetning for utbetaling at Tvedestrand kommune inngikk avtale med boligstiftelsen om disponering av boligene med 8 års bindingstid. Leietakernes rettsvern Bofellesskapet er hjemmet til den som bor der. Derfor er det sterkt ønskelig at flyttingen skjer i forståelse med beboerne. En vil ved en nedleggelse, søke å få i stand avtaler med hver enkelt. Retten til omsorgsbolig er ikke lovfestet. Man kan ikke med utgangspunkt i lovverket, gjøre krav på å få tildelt omsorgsbolig. Beboer kan derfor heller ikke nekte å flytte fra en leilighet man har fått tildelt. Tildeling av bolig skjer etter søknad når det er ledige boliger. Det foretas en kartlegging av behov knyttet til søkers funksjonsnivå. Ved tildeling av bolig angis en adresse, men dette innebærer ikke at det gis en spesifikk rett til å bo på denne adressen i all fremtid. Det er husleieloven som regulerer leieforholdet, herunder oppsigelse. Leiekontraktene ved Dypvåg bofellesskap er tidsubestemte. Oppsigelse av tidsubestemte leiekontrakter er regulert i husleielovens 9-5, og i dette tilfelle er det 2. ledd bokstav d som er hjemmelen: En tidsubestemt leieavtale om bolig kan bare sies opp av utleieren dersom: d) det foreligger en annen saklig grunn til å si opp leieavtalen. Kommunens totale tjenestetilbud er avhengig av vesentlige innsparinger for å samsvare med budsjett og rammer for virksomheten. Rådmannen mener at et av de aktuelle rasjonaliseringstiltakene skal være nedleggelse av bofellesskapet, med den konsekvens at de aktuelle omsorgsleiligheter fraflyttes. Beboerne vil få andre botilbud. Det er i leieavtalens pkt. 6, avtalt at leieavtalen opphører dersom leietaker mottar annet permanent botilbud i andre omsorgsboliger/sykehjem m.v. Oppsigelsesfristen er tre måneder regnet fra utløpet av en kalendermåned ( 9-6). Oppsigelsen skal være skriftlig og skal begrunnes ( 9-7). Begrunnelsen for nedleggelse av Dypvåg bofellesskap, er økonomiske og av strukturell karakter. Tvedestrand kommune må gjennomføre sparetiltak der dette er mulig. Rådmannen vurderer det slik at kommunens anstrengte økonomi er en vektig grunn til å gjennomføre effektiviseringstiltaket. Rådmannen understreker at brukernes rettigheter til å få nødvendig helsehjelp uavhengig av bosted og boform vil bli ivaretatt. Gjeldende budsjettforutsetninger I rådmannens forslag til budsjett er det lagt til grunn av Dypvåg bofellesskap legges ned fra , og at det vil kunne gi en netto innsparing i 2016 på 1,0 mill. kroner. Det forventes at netto innsparing ved dette tiltaket øker til 1,2 mill. kroner i 2017 og til 1,5 mill. kroner fra

12 Revidert budsjett for 2015 viser at netto budsjettramme for Dypvåg bofellesskap var på om lag 2,1 mill. kroner. Rådmannens vurdering er at det ikke kan forventes at innsparingene ved nedleggelse av Dypvåg bofellesskap tilsvarende opprinnelig budsjettramme på 2,1 mill. kroner. Dette som følge av omstillingsutgifter i 2016, og at det vil være behov for å styrke hjemmetjenestene noe ved gjennomføringen av denne omstruktureringen for tjenestetilbudet innenfor eldreomsorgen. Samlet vil rådmannens forslag medføre at om lag 0,6 mill. kroner blir værende «igjen» i enheten som en «styrking» av tjenestetilbudet fra I 2016 vil driften frem til ha en kostnad på om lag 0,6 mill. kroner. Det betyr at det «ligger igjen» om lag 0,5 mill. kroner i enheten i Alternative løsninger og konsekvenser Dypvåg bofellesskap Dypvåg bofellesskap består av 10 omsorgsleiligheter. Hver boenhet har ett rom med bad og adgang til fellesarealer. Beboerne leier av Tvedestrand kommunale boligstiftelse, tegner leiekontrakt ved innflytting og betaler husleie på vanlig måte. Bygningen mangler overrislingsanlegg. Kommunen har derfor etter pålegg fra branntilsyn, døgnbemanning på stedet. Nattevakten er hvilende. Maten leveres fra kjøkkenet på Strannasenteret, og gjøres i stand til servering i bofellesskapet. Beboerne spiser måltidene sammen. Dypvåg bofellesskap er tilrettelagt som livsløpsbolig. Dypvåg bofellesskap inngår for tiden i kommunens beredskapsplan. En nedleggelse, betyr derfor at det må finnes andre løsninger på dette området. Etter rådmannens vurdering vil det være mulig å finne. Revisjon av beredskapsplanene vil avklare dette nærmere. Konsekvenser for beboerne Personer som bor i bofellesskapet nå, trenger trygge omgivelser og rammer. Disse brukerne har hatt funksjonsfall enten fysisk eller mentalt som fører til at de ikke lenger ønsker/mestrer å bo hjemme. Pt. bor det 5 personer på Dypvåg. Det er sterkt ønskelig å gjennomføre flyttingen i forståelse med disse. 4 av de 5 nåværende beboerne, ønsker å bli boende i sitt nåværende hjem på Dypvåg bofellesskap. Det er gjennomført samtaler med hver enkelt beboer. Behov og funksjon- og omsorgsnivå er kartlagt. 3 av beboerne vil trenge omsorgsbolig, 1 kan etter gitte forutsetninger, bo i trygdeleilighet, 1 beboer sier hun vil flytte hjem igjen. Det må i det videre planlegges og gjennomføres ytterligere dialog med beboere og aktuelle pårørende. I perioder har det vært aktuelt at brukere som bor på øyene deler eller hele året, har ønsket å bo på Dypvåg. Dette er ressursbesparende sett i sammenheng med bemanningsplanen for kveld, helg og natt. Konsekvenser for ansatte Personalet på Dypvåg ønsker fortsatt å arbeide i bofellesskapet. På Dypvåg bofellesskap er det en fast ansatt fagarbeider/assistent hele døgnet. Til sammen utgjør bemanningen 3,4 årsverk hvorav 22,07 % stilling holdes vakant. 2,5 årsverk er besatt av ufaglærte. Den faste bemanningen gjennomfører renhold og andre oppgaver som hører til husholdet. Hjemmehjelpstjenesten og hjemmesykepleien samarbeider tett for å gi beboerne tjenester de har krav på og for å utnytte tilgjengelige ressurser best mulig. Personalet ble informert om muligheten for nedleggelse mandag Det er gjennomført individuelle samtaler mandag 12. og for å avklare hvordan dette kan løses for den enkelte. Tillitsvalgte har deltatt i samtalene. Det gjennomføres nå en kartlegging av ledige stillinger i OR og OE. Når dette er gjort, vil en se hvilke muligheter en har for innplassering i vakante stillinger/vikariater i OR, evt. OE, eller andre steder i kommunen. En avvikling vil berøre 8 ansatte. Forhandling om turnusen er gjort i hjemmesykepleien og sykehjemmet t.o.m. 22. april D.v.s. at avvikling før dette, kan medføre at noen midlertidige avtaler i sykehjem eller hjemmetjenesten, må sies opp før tiden. -12-

13 Konsekvenser for total kapasitet Det har vært praktisert inntaksstopp på Dypvåg bofellesskap siden høsten Slik situasjonen var medio juli 2015 med god kapasitet på sykehjem og på korttidsplassene i hybelavdelingen, ville det vært mulig å fremskaffe et midlertidig, faglig forsvarlig tilbud til de som bor i Dypvåg bofellesskap. Det er for tiden noe mindre sirkulasjon i omsorgsleilighetene. Siden august 2015 har det ikke vært ledige sentrumsnære boliger å tildele. 10 brukere i tillegg til de som evt. skal flytte fra bofellesskapet, er vurdert som reelle søkere til omsorgsleiligheter. Disse er satt på venteliste. I perioder kan boliger bli stående tomme. Dette er i hovedsak fordi boligene renoveres, eller fordi funksjonsnivået til leietakerne ikke tilsier at den ledige boligen er egnet. Problemstillingen med uegnethet gjelder trygdeleilighetene. Omsorgsboligene står bare tomme dersom de skal renoveres. Beleggsprosenten i omsorgsleilighetene i sentrum, har derfor de siste 5 år hatt tilnærmet 100 % belegg. -13-

14 Årsmeldinger fra viser ellers dette belegget: % tertial 2015 Dypvåg 80,83 78,35 82,50 84,17 75,00 63,00 bofellesskap Hybelavdelingen 87,57 65,06 96,69 85,80 64,10 50,30 (renovering) Sykehjem 99,63 100,05 100,83 101,30 96,50 91,61 Dypvåg bofellesskap har i perioder før 2014 fungert som buffer når det ikke har vært kapasitet i de andre omsorgsleilighetene. Noen brukere som ønsker leilighet på Strannasenteret, har da fått midlertidig opphold på Dypvåg, i påvente av ledighet i omsorgsleilighetene på Strannasenteret. Dette har vært et viktig virkemiddel for å få boligkabalene til å gå opp. Det er grunn til å tro at en av konsekvensene ved eldrebølgen, kan innebære et økt behov for omsorgsboliger. På den annen side kan satsningen innenfor hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi gradvis redusere eller stabilisere behovet for omsorgsboliger. Dersom 4 av 5 av beboerne fra Dypvåg må bo på korttidsavdelingen inntil ledighet i boliger, innebærer det at 5 (en venter allerede) av 11 korttidshybler blir brukt som venteplasser. 4 andre benyttes nå som faste avlastningsplasser for rulleringsopphold for å utsette eller hindre behov for sykehjemsplass. I verste fall er det da 2 rom ledig til å ta imot rehabiliteringspasienter som trenger opptrening etter f.eks. brudd, pasienter som i henhold til samhandlingsreformen blir utskrevet uten å være i stand til å reise hjem, akutt innleggelser fra fastlegene, i noen tilfeller fra hjemmesykepleie. Dypvåg er det eneste bofellesskapet for eldre i Tvedestrand kommune. Det er et lite, desentralisert fellesskap som gir et alternativ til det sentraliserte tilbudet på Strannasenteret. Det er mulig å se for seg at tidligere bofellesskap for utviklingshemmede Lyngmyrstubben med 5 boliger, på sikt kan benyttes som et sentralisert bofellesskap/omsorgsleiligheter for eldre. Pr. i dag benyttes dette arealet til andre formål, som utleie til flykninger (3 boliger), til utviklingshemmede (2 boliger) og fellesarealet til TVPO. Økonomi Den økonomiske besparelsen avhenger av på hvilken måte beboerne på Dypvåg kan få sine helsetjenester når og på hvilken måte bofellesskapet kan avvikles at behovet for tjenester i hjemmet ikke øker, som følge av knapphet på boliger at personalet fra Dypvåg kan gå inn i vakante stillinger (rammen, kommunen sett under ett) at kompetansesammensetningen ikke må endres Beboerne i fellesskapet skal ha botilbud ut fra funksjon/omsorgsnivå. Strammere prioriteringer ved tildeling av bolig, vil slik utnyttelsen av kapasitet viser, kan føre til at ventelistene øker for andre som søker omsorgsbolig. Et sentralisert botilbud når det er faglig riktig, gir effektiv drift. Dersom brukere som kan være tjent med en omsorgsbolig må bo i sine hjem i distriktene, kan det medføre økt behov for hjemmetjenester. I påvente av nytt botilbud til beboerne på Dypvåg, står det p.t. 2 omsorgsbolig ledig. Det er 2 ledige trygdeleiligheter i Brunåsbakken og 1 leilighet i Lyngmyrstubben. En ser for seg to mulige måter å avvikle på. Det settes en sluttdato der både beboere og ansatte flytter, eller det kan gjennomføres en fortløpende avvikling etter hvert som boalternativene er klare. Med utgangspunkt i en faglig og økonomisk vurdering og i Husleielovens bestemmelser vedr. oppsigelsesfrist -14-

15 mm, er det mest hensiktsmessig å sette en sluttdato/oppsigelsesdato etter rådmannens vurdering. Oppsigelsene må skje i samarbeid med boligstiftelsen og beboerne. Dersom tjenester til de nåværende beboerne på Dypvåg kan ytes innen gjeldende ramme, vil nedleggelse av bofellesskapet kunne gi en reell innsparing etter rådmannens vurdering. Med utgangspunkt i rådmannens forslag til innsparinger, vil tiltaket også kunne styrke de samlede ressursene til hjemmetjenestene. Tjenester som skal gis til alle målgrupper, forutsetter imidlertid faglært personell. På Dypvåg utføres arbeidet i stor grad av ufaglærte. Det kreves derfor en gjennomgang av arbeidslistene i hjemmesykepleien for å vurdere både kapasitet og kompetansebehov. Tvedestrand kommune vektlegger at mennesker skal bo i eget hjem lengst mulig og leve et aktivt liv. Derfor skal alle ansatte være med å bidra til at mennesker kan klare seg selv og mestre sin egen livssituasjon best mulig. Etter omorganiseringen er det iverksatt flere forebyggende tjenester som helsefremmende hjemmebesøk, hverdagsrehabilitering, sterkere satsning på frisklivsarbeid, tilrettelegging i hjemmet og hjelpemiddelformidling. Etter hvert vil en ta i bruk mulighetene som ligger i velferdsteknologi. En forventet effekt av denne dreiningen, er et redusert press på hjemmetjenestene. Konklusjon Etter rådmannens vurdering er det nødvendig å legge ned Dypvåg bofellesskap fra Begrunnelsen for nedleggelsen er kommunens stramme økonomi, og behovet for økonomiske innsparinger og strukturelle endringer av omsorgstjenestene i kommunen. Etter rådmannens vurdering vil det være mulig å gi beboerne faglig tilfredsstillende bo- og omsorgstilbud ved m.a. Strannasenteret. Det er selvsagt knyttet usikkerhet til disse vurderingene, og alternativt kan Lyngmyrstubben på sikt kunne brukes som et bofellesskap for eldre, dersom behovet øker. En slik plassering av et bofellesskap for eldre vil kunne gi vesentlig lavere driftsutgifter enn nåværende drift ved Dypvåg bofellesskap etter rådmannens vurdering. Retten til omsorgsbolig er ikke lovfestet. Man kan ikke med utgangspunkt i lovverket, gjøre krav på å få tildelt omsorgsbolig. Beboer kan derfor heller ikke nekte å flytte fra en leilighet man har fått tildelt. Tildeling av bolig skjer etter søknad når det er ledige boliger. Det foretas en kartlegging av behov knyttet til søkers funksjonsnivå. Ved tildeling av bolig angis en adresse, men dette innebærer ikke at det gis en spesifikk rett til å bo på denne adressen i all fremtid. Kommunens totale tjenestetilbud er avhengig av vesentlige innsparinger for å samsvare med budsjett og rammer for virksomheten. Rådmannen mener at ett av de aktuelle rasjonaliseringstiltakene vil være nedleggelse av bofellesskapet, med den konsekvens at de aktuelle omsorgsleiligheter fraflyttes. Beboerne vil få andre botilbud. Det er i leieavtalens pkt. 6, avtalt at leieavtalen opphører dersom leietaker mottar annet permanent botilbud i andre omsorgsboliger/sykehjem m.v. Oppsigelsesfristen er tre måneder regnet fra utløpet av en kalendermåned ( 9-6). Oppsigelsen skal være skriftlig og skal begrunnes ( 9-7). Rådmannen understreker at brukernes rettigheter til å få nødvendig helsehjelp uavhengig av bosted og boform vil bli ivaretatt ved gjennomføring av denne omstruktureringen. Tvedestrand, Rådmannen -15-

16 Tvedestrand kommune Rådmann Notat Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2015/31-6/151 Øyvind Johannesen, Til: Formannskapet Notat fra rådmannen vedrørende budsjettoverskridelser i Tvedestrand og V-Sandøya skole og enhet for omsorg og rehabilitering Bakgrunn Kommunestyret hadde til behandling 1. tertialrapport for 2015 i junimøte den Der fikk rådmannen i oppdrag å legge frem forslag til innstramninger i driftsrammene for enhetene med minst 4,6 mill. kroner. Rådmannen tok saken opp på siste ledermøte før ferien, den , og assisterende rådmann fulgt opp saken overfor enhetslederne i e-post av , jfr. vedlegg A. Kommunestyret vedtok den , som sak nr. 97/15, innstramninger i enhetenes driftsrammer med 4,6 mill. kroner i tråd med rådmannens forslag. Enhet for omsorg og rehabilitering fikk ingen innstramninger i denne saken, som følge av at de allerede ved 1. tertialrapport for 2015 hadde en prognose for et merforbruk på 1,8 mill. kroner. I den forbindelse ble det fra fungerende enhetsleder for OR sendt ut en e-post a til alle ledere i enheten om den økonomiske situasjonen, jfr. vedlegg B. Dette ble gjort i samråd med ass. rådmann. I e-posten ble det gitt føringer på ressursbruken for sommeren og ferieavviklingen med tanke på økonomiske innstramninger i enheten. Samlet for enheten Tvedestrandskolen var prognosen pr. 1. tertial for 2015 at enheten ville gå i balanse, selv om Tvedestrand og V-Sandøya skole hadde en prognose på et merforbruk på 0,2 mill. kroner. Årsaken til det var ekstra lønnsutgifter som følge av at skolen måtte ta igjen manglende utført spesialundervisning høsten Enheten fikk samlet et innsparingskrav på 0,25 mill. kroner i k-sak 97/15. Ved fremleggelse av 2. tertialrapport for 2015 hadde den økonomiske situasjonen uventet forverret seg for OR og Tvedestrandskolen. Prognosen var nå et merforbruk på 3,8 mill. kroner for OR og 1,3 mill. kroner for Tvedestrandskolen, hvor 1,2 mill. kroner gjaldt Tvedestrand og V- Sandøya skole. Tiltak På bakgrunn av den uventete negative utviklingen for OR og ved Tvedestrand og V-Sandøya skole, samt formannskapets behandling av 2. tertial rapport for 2015, sendte rådmannen en e-post -16-

17 Side 2 av 2 den til konst. enhetsleder for OR og enhetsleder for Tvedestrandskolen med klare instrukser om at alle prosjekter, vikariater, midlertidige stillinger, overtid o.s.v. skulle avsluttes umiddelbart. Det ble også bedt om nærmere tilbakemelding til rådmannen på hvilke tiltak som iverksettes, se vedlegg C. Fra konst. enhetsleder for OR mottok rådmannen tilbakemelding den , jfr. vedlegg D. Her ble det beskrevet de tiltakene som var iverksatt for å få kontroll på ressursbruken. Hovedgrepene gjaldt hvorledes enheten skulle få bedre kontroll på vikarbruken, ekstrahjelp og overtid, samt andre tiltak. Vurderinger vedrørende avvikling av Dypvåg bofellesskap ble også gjort. Konklusjonen ble at det skulle være fullt fokus på å begrense vikarbruk, ekstrahjelp og overtid, samt bruk av vikarbyråer mest mulig resten av året. Analysen viste at det var innenfor disse områdene forbruket var vesentlig høyere enn budsjettet. På inntektssiden var det også en stor svikt som følge lavere belegg pr. 2. tertial Det vurderte rådmannen som vanskelig å gjøre noe med. Fra enhetsleder for Tvedestrandskolen ble det gitt tilbakemeldinger om årsaken til merforbruket, som i stor grad skyldtes høyere antall årsverk ved Tvedestrand og V-Sandøya skole, enn det budsjettrammen tilsa gjennom tildelingsmodellen. I tillegg var det også her et merforbruk i forhold til vikarbudsjettet. Det vises til vedlegg E for nærmere detaljer og korrespondansen som har vært mellom enhetsleder og rådmann, samt enhetsleder og rektor ved skolen. Det har vært ulike oppfatninger og forståelse av både rammen for skolen, forsvarlig pedagogisk nivå på undervisning og antall årsverk som det er budsjettmidler til ved skolen. Dette har vanskeliggjort arbeidet med iverksetting av tiltak innenfor denne delen av enheten. Rådmannen besluttet derfor i slutten av oktober 2015, jfr. side 8 i budsjettdokumentet for 2016, at det må foretas en gjennomgang av budsjettene til Tvedestrand og V-Sandøya skole, og enhet for omsorg og rehabilitering. Målet var å sikre budsjett og økonomistyringen bedre enn tilfellet er i dag. Dette arbeidet er startet opp, men p.t. ikke sluttført. Analysen og vurderingene så langt viser m.a. følgende funn: Tvedestrand og V-Sandøya skole Gjennom tildelingsmodellen og omleggingen av ressurser til undervisning for minoritetsspråklige og svært krevende elever, har budsjettrammene blitt redusert i tidsrommet 2014 til 2016 med nærmere 4,5 årsverk, ned fra nominelt kr. 17,429 mill. kroner i 2014 til 15,561 mill. kroner i P.g.a. elevtallet har antall grupper blitt redusert med 2, d.v.s. om lag 2 årsverk i denne perioden. Skolen får nå lavere ressurser til minoritetsspråklige, reduksjon fra om lag 2,8 til 1 årsverk i perioden. Fra 2016 blir det også en reduksjon i ressursene til svært ressurskrevende elever med om lag 0,7 årsverk. For Parkveien, vanlig SFO og V-Sandøya skole har det vært noe økning i antall årsverk i denne perioden som følge av flere elever. For SFO-funksjonshemmede har det fra 2014/15 til 2016 vært en reduksjon i antall årsverk, da ressursbruken vurdert opp mot antall elever som det skal gis slik tjeneste til, har blitt vesentlig redusert som følge av lavere behov. Rådmannens foreløpige vurderinger viser at det ikke ser ut til at skolen har gjennomført reduksjoner i den reelle bemanningen, som følge av reduserte rammer til skolen, slik tildelingsmodellen forutsetter skal skje. Dermed blir det et merforbruk på fastlønnsbudsjettet. Det vises her til vedlegg F og G. Analyser viser også at sum årsverk som ble lagt til grunn for budsjettet for 2015 er satt for høyt i forhold til budsjettmidlene. Det er konstatert feil i -17-

18 Side 3 av 3 lønnsbudsjettet for høsten 2015 tilsvarende manglende lønnsmidler for 3 årsverk. Det ble i budsjettkommentaren til rådmannen for 2015 presisert at det var usikkerhet knyttet til årsverksrammen ved skolen. Skolen ved rektor har lagt frem oversikt som viser hva han mener må til for å få gjennomført undervisningen. Denne ligger over den rammen som er fastlagt i tildelingsmodellen for skolen. Det vises her til vedlegg H. Ass. Rådmann og enhetsleder vil sammen med rektor og inspektør arbeide videre med hva som er «riktig» ressursbruk og organisering av skolen i desember Det har vært gjennomført 2 møter, den og Rådmannen vurderer å ta inn ekstern rektorkompetanse i den sammenhengen. Rektor ber om hjelp til å få frem en organisering av skolen som ligger innenfor vedtatt ressursramme for skolen. Ressursoversikten fra rektor, jfr. vedlegg H, viser etter rådmannens foreløpig vurdering høyere ressursbruk enn det som bør være nødvendig. Det er på flere områder en ressursbruk som er beskrevet som annet, ekstra innsats, administrasjon, ledelse m.m., som det er ulikt syn på om er nødvendig for en forsvarlig undervisning etter opplæringslovens bestemmelser. Ny prognose for merforbruk er nå på 0,95 mill. kroner for skolen, d.v.s. kr. 0,25 mill. kroner lavere enn prognosen ved 2. tertialrapport for Hovedsakelig ligger merforbruket på fastlønn, samt noe på vikarlønn og sviktende inntekter på SFO. Oppsummert Etter rådmannens vurdering må skolen ned inntil 4 årsverk for å kunne holde budsjettrammen for Det er det nivået som skulle ha vært nedjustert i perioden som følge av kriteriene i tildelingsmodellen (vedtatt av kommunestyret), men som skolen ikke har gjennomført etter rådmannens vurdering. Det arbeides nå med å sette opp et driftsopplegg og organisering av skolen, slik at dette kan gjennomføres innenfor budsjettrammen og en forsvarlig pedagogisk ramme fra januar/februar Det må også sees nærmere på ressursbruken i Parkveien og SFO samtidig. Enhet for omsorg og rehabilitering OR I 2. tertial rapport for 2015 var det prognosert følgende merforbruk innenfor lønn og vikarbyrå: - Sykelønn netto 0,90 mill. - Ferievikarer med tillegg 0,40 mill. - Ekstrahjelp 0,30 mill. - Bonus 0,25 mill. - Overtid 0,10 mill. - Vikarbyrå 0,20 mill. Sum 1,95 mill. I tillegg var det forventet en inntektssvikt på om lag 1,65 mill. kroner. Anslag for merforbruk ser foreløpig slik ut for lønn og vikarbyrå: - Fastlønn med tillegg 0,80 mill. - Sykelønn netto 1,00 mill. - Ferievikarer med tillegg 0,45 mill. - Ekstrahjelp 0,40 mill. - Bonus 0,25 mill. - Overtid 0,10 mill. - Vikarbyrå 0,20 mill. Sum 3,20 mill. -18-

19 Side 4 av 4 Dette tilsvarer et merforbruk på om lag 4 årsverk, hvorav om lag 1 årsverk omhandler fastlønnsbudsjettet. Gjennomgang av fastlønnsbudsjettet for 2015 og 2016 viste at det etter omstillingen lå om lag 1,2 årsverk over vedtatt ramme. Anslag for inntektssvikt på brukerbetalingen viser om lag det samme bilde som ved 2. tertial rapport for 2015, d.v.s. en svikt på om lag 1,6 mill. kroner, hvor om lag halvparten gjelder oppholdsbetaling sykehjemmet og den andre halvparten mindre inntekter på hyblene (lavere belegg enn budsjettert). I tillegg er det også knyttet usikkerhet til størrelsen på statlig tilskudd for ressurskrevende bruker i Oppsummert Etter rådmannens vurdering må enheten redusere sitt fastlønnsbudsjett med minst 1 årsverk og sitt bruk av vikarer med minst 3 årsverk, totalt minst 4 årsverk. For å skaffe seg et handlingsrom bør enheten redusere sine årsverk med inntil 6 årsverk etter rådmannens vurdering. De tiltakene som var skissert i enhetens tilbakemelding høsten 2015 ser i liten grad ut til å ha gitt noen økonomisk gevinst i Det kan se ut som om m.a. den faste vikarordningen på inntil 9,5 årsverk som ble innført i 2009 ikke blir brukt fullt ut til vikartjeneste, men tydeligvis inngår i for stor grad i den faste tjenesteproduksjonen. Rådmannen mener at det her må tas en totalgjennomgang av bemanningsplanene og grunnturnus for å få ned ressursbruken, jfr. tilsvarende prosess som det legges opp til ved Tvedestrand og V- Sandøya skole. Sum vedtakstimer og belegg tilsvarer ikke denne ressursbruken som har vært i 2015 etter rådmannens vurdering. Rådmannen legger opp til at ny enhetsleder for enheten får dette som første prioritert oppgave den nærmeste fremtiden. Sluttkommentar Rådmannen kommer til å ha et svært høyt fokus fremover på det arbeid som må gjøres i disse 2 områdene. Rådmannen vil følge opp OR og ass. rådmann vil følge opp skolen. Med hilsen Pål Frydenberg Rådmann Øyvind Johannesen Ass. rådmann Vedlegg A, B, C, D, E, F, G og H -19-

20 Til ordfører og kommunestyre Tvedestrand TVEDESTR r)ok.senter t tht0. gt:1? Vedtak om Dypvåg bofellesskap å velge mellom ille og ille. I livsløpskomiteen ble det i sak PS9/15 vedtatt å utsette saken for å utrede konsekvensene. Det har vært stor uro i OR vedrørende overskridelser på budsjett, og nå også med tanke på omstrukturering ved nedleggelse av Dypvåg bofellesskap. Denne uroen går på usikkerhet i forhold til det å få beholde jobben i kommunen. Om Dypvåg bofellesskap ikke legges ned, må OR nedbemanne med 6 årsverk. Det betyr at mange ikke får beholde jobben. Om Dypvåg bofellesskap legges ned, vil de ansatte der bli innlemmet i staben på Strannasenteret, der det også er holdt av stillinger til dem. Innsparingen ved å legge ned Dypvåg bofellesskap vil si at det kun må reduseres med 3 årsverk, og ikke 6. Dette er likevel for oss tillitsvalgte et valg mellom ille og ille. Det er ikke noen god opplevelse å se at Tvedestrand kommune må nedbemanne, og at dette kan føre til at ansatte ikke lenger har jobb. De ansatte på Dypvåg bofellesskap har hatt omstillingssamtaler, og er derfor ivaretatt av arbeidsgiver. Denne prosessen vil da stoppe opp ved et utsettelsesvedtak. Av hensyn til de ansatte ber de tillitsvalgte om at saken vedtas hurtigst mulig. Med hilsen e /.11-Acil Anita Lunde HTV Fagforbundet ',A.AkArk unn Olsen HTV Delta ii t;uk3;(;) 4Ce,r (4.tt<- Ånniken Thomassen Hilde Marie Nistmi HIV UDF HVO -20-

21 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2016/212-1 Arkiv: 034 Saksbeh: Øyvind Johannesen og Svein Elgvin Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 2/16 Livsløpskomite Kommunestyre Oppnevning av politisk ad hoc utvalg - Enhet for omsorg og rehabilitering Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyre oppnevner et ad-hoc utvalg med 5 politikere og 1 hovedtillitsvalgt for å se på tjenesteområdene og ressursbruken i enhet for omsorg og rehabilitering. Følgende politikere velges:.. leder Sekretær for utvalget er enhetsleder Svein Elgvin. Ad-hoc utvalget gis følgende mandat: Det foretas en faglig gjennomgang av tjenestene i enheten og det skal ses spesielt på: - Faktagjennomgang av nåværende volum og tjenestenivå. - Gjennomgang av relevant lovverk og hvilke plikter kommunen har i lov om kommunale helse og omsorgstjenester - Riktig faglig kvalitet og riktig ressursbruk på forebyggende arbeid, behandling, rehabilitering og omsorgstjenester. - Fremtidig tjeneste og ressursbehov for enhetens ulike brukergrupper. Rapporten fra ad-hoc utvalget skal foreligge innen Bakgrunn for saken I forbindelse med budsjettbehandlingen 2016 vedtok kommunestyret at det skulle sette ned et ad- hoc utvalg vedrørende enhet for omsorg og rehabilitering (OR) for å se på konkrete utfordringer innenfor denne enhetens tjenesteområder og ressursbruk. -21-

22 Problemstilling Hvem skal velges inn i ad-hoc utvalget og hvilke mandat skal utvalget få? Faglige merknader/historikk Noe av hensikten med arbeidet i ad hoc utvalget er at politikerne skal få økt forståelse for de faglige utfordringene i enheten, samt å få frem et langsiktig utfordrings- og mulighetsbilde for omsorgssektoren. Tidligere vedtak Kommunestyret vedtok i desember 2015 at det skulle settes ned et ad hoc utvalg for en faglig gjennomgang av tjenestene og ressursbruken i enhet for omsorg og rehabilitering. Alternative løsninger og konsekvenser I tillegg til valg av 5 politikere bør det være en hovedtillitsvalgt. Utvalg for tillitsvalgte får i oppdrag å utnevne denne representanten. Sekretær for utvalget er enhetsleder i OR og rådmannen vil delta i oppstarten av utvalgsarbeidet. Utvalgets oppgaver er omfattende, og det forventes ikke at utvalget avgir en rapport før i september 2016, slik at den kan behandles av kommunestyret i oktober Møtene i utvalget er i utgangspunktet åpne, men de kan lukkes ved behov etter sakens karakter, for eksempel når det vises til bestemt lovhjemmel for å unnta saksbehandling eller informasjon fra offentlighet, jfr. kommunelovens 31. nr. 5. Konklusjon Det opprettes et ad-hoc utvalg med 5 politikere og 1 hovedtillitsvalgt. Det foretas en faglig gjennomgang av tjenestene i enheten og det skal ses spesielt på: - Faktagjennomgang av nåværende volum og tjenestenivå. - Gjennomgang av relevant lovverk og hvilke plikter kommunen har i lov om kommunale helse og omsorgstjenester - Riktig faglig kvalitet og riktig ressursbruk på forebyggende arbeid, behandling, rehabilitering og omsorgstjenester. - Fremtidig tjeneste og ressursbehov for enhetens ulike brukergrupper, inkludert brukerstyrt personlig assistanse. Tvedestrand, Rådmannen -22-