MERCUR- din partner i verdens største forretningsnettverk. Business i Danmark

Transkript

1 01 MERCUR- din partner i verdens største forretningsnettverk 2013 Business i Danmark

2 Leder Kjære leser! Vi fortsetter med temanumre i Mercur, som virker å ha falt i smak. I år vil vi primært fokusere på de nordiske land, og Danmark er først ut. Vi prøver å gi deg som leser nyttig og aktuell forretningsmessig informasjon om de land vi presenterer. Danmark er ikke vår største handelspartner, men det ligger nært og her finnes mange muligheter for norske firmaer. I neste temanummer presenterer vi handelskammer-verden for dere: Hva er rollen og oppgavene til et «vanlig» handelskammer kontra ICC International Chamber og Commerce, bilaterale handelskamre m.m. Dette er nyttig informasjon for bedrifter med internasjonal virksomhet! Globalt finnes det over handelskamre/chambers of commerce som er organisert på ulike måter i ulike land. Som et eksempel er handelskamrene i de nordiske land private medlemsorganisasjoner, mens de i Tyskland og England er store, offentlige organisasjoner med obligatorisk medlemskap for de fleste typer bedrifter. For tiden arbeider Oslo Handelskammer med en rapport sammen med Abelia, Forskningsrådet og andre næringsforeninger/handelskamre i Norge om arbeidsimmigrasjon til Norge, der vi prøver å få frem forbedringstiltak hos bedrifter og myndigheter på nasjo nalt og regionalt plan. Vi vil også presentere gode cases fra ulike bedrifter. Rapporten vil også måle Norge kontra andre nordiske land og Canada for å få en idé om hvordan vi ligger an når det gjelder prosedyrer, skatt, incentiver etc. Vi vil også spørre et stort antall expats som jobber og bor i Norge om deres generelle erfaringer i tillegg til synspunkter på byråkratiske rutiner, mottagelse i bedriften etc. Rapporten publiseres i slutten av mai I år vil vi ansette en kommunikasjonsmedarbeider for å få en enda bedre dialog med deg som medlem, men også for å få en bedre profilering i presse, sosiale medier og vårt nettsted. Dette vil du merke etter hvert. Alle våre medlemmer vil dette halvåret bli oppringt av én av våre medarbeidere for å kartlegge din bedrift og dens interesser i Oslo Handelskammer. Vi ønsker å bli mer treffsikre i vår kommunikasjon og kanskje spre informasjon om våre aktiviteter til flere av dine kolleger. Vi håper du kan avsette litt tid når vi ringer. Vi håper også å se deg på flere av våre aktiviteter i tiden som kommer! Innhold 02 Leder 03 Business i Danmark 04 Stedet å gjøre business 05 Mer enn bare pris 06 Når jobben er en lek 07 Holstebro goes global 08 Enda dejligere å være norsk - i Danmark 09 Gode muligheter for norsk næringsliv 10 Nære granner og viktige forskjeller 12 Finn din visdom 13 Momentliste import/eksport 14 Aktuelt fra Oslo Handelskammer 16 Kalender og møterom Foto FINDWISE 08 Enda dejligere å være norsk... i Danmark UTGIVER Oslo Handelskammer Postboks 2874 Solli NO-0230 Oslo tlf faks e-post mail@chamber.no Produksjon DG Communication AS dgcommunication.no Art Director Irene Arnestad Foto VisitDenmark 12Møt våre medlemmer REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Lars-Kåre Legernes Redaktør Eva Hestnes Journalist Lasse Lønnebotn Lars kåre LEGERNES adm. direktør Tips oss! Vi ønsker svært gjerne tips til Mercur. Ta kontakt med Eva Hestnes på tlf eller eva.hestnes@chamber.no Trykk Datagraf Opplag 1000 FORSIDEFOTO copenhagenmediacenter.com 2

3 Tema BUSINESS I DANMARK Hvordan gjøre business Foto COPENHAGENmediacenter.com i Danmark For norske bedrifter i Dan mark, starter forretning ene hos Innovasjon Norge. Flere store, norske aktører er etablert i Danmark, som Statoil, Reitan gruppen, Orkla, Bring, Nor way Seafoods, DNB, Norwegian og Telenor. Det er mer enn 600 norske be drift er på det danske markedet, og blant Innovasjon Norges kunder er Norconsult, Easypark, Isklar, Agresso, Gyldendal, Cappelen Damm, med flere. Innovasjon Norges kontor i Danmark kan gjennom sine lokale nettverk fungere som en døråpner for de norske bedriftene på det danske markedet, i kraft av å være Norges offisielle handelskontor i Danmark. De analyserer markedsmuligheter, forretningsstrategier, finner lokale partnere og gir praktisk assistanse om alt fra kontorplass, postboks, møterom, etablering av datterselskap, juridisk bistand, rekruttering og profilering av bransjer. Kundene våre har forskjellige behov. Vi skreddersyr prosjektene etter kundens ønske, om det er hjelp til etablering, startsenter, partnersøk, markedsundersøkelser, møte booking, kulturforståelse, med mere, sier Anne-Liv Eriksen og Lykke Gil Haanshuus i Innovasjon Norge i Danmark. Potensialet i Norden er stort for små- og mellomstore bedrifter. Avstandene er små og forskjellene ikke like store som mot andre land i verden. Men selv om vi er like og historisk hører sammen, er det flere forskjeller mellom oss enn vi tror. Derfor er det viktig å gjøre hjemmeleksen, både når det gjelder forretningskultur, språk, handelsregler og annet, sier Eriksen og Gill Haanshuus. Blant annet pleier Eriksen og Haanshuus å anbefale Kirsten Weiss bok «Når vikinger slåss», som handler om hvorfor skandinaviske bedrifter har så vanskelig for å samarbeide. Førsteamanuensis Gillian Warner-Søderholm ved BI fant i en undersøkelse av forretningskultur og kommunikasjon at mye kan gå galt hvis man tror nordmenn og dansker tenker likt. «Nordmenn er mest direkte i sin væremåte og trives med å jobbe i grupper», skriver Warner-Søderholm i undersøkelsen hun har kalt «Fire typer vikinger, mens «danske ledere er mer individualistiske og målbevisste». Videre mener hun at nordmenn er mer planleggingsorienterte, mens dansker vil ha ting gjort fort. Danske kremmere og forretningsfolk kan også virke autoritære på likestilliingsopptatte nordmenn. For å overkomme slike eventuelle snubleblokker, er Innovasjon Norge i København gode å ha. Mange selskaper har benyttet seg av vårt startsenter, hvor bedriftene kan få en kontorplass i startfasen på en god adresse og få kredibilitet på det danske marked. Det å starte hos oss minimerer startkostnadene for bedriften, samt at de får et godt nettverk via oss, sier Eriksen og Gill Haanshuus. Innovasjon Norge i København er samlokalisert med den norske ambassaden og jobber tett sammen med dem når det gjelder profilering av ulike bransjer. København-kontoret har for eksempel jobbet med satsninger innenfor energi og miljø, e-helse og design. På designområdet har vi jobbet strategisk for å fremme motebransjen internasjonalt, og Copenhagen Fashion Week har vært en av arenaene. Dette har vært et samarbeid mellom Norwegian Fashion Institute, ambassaden og Innovasjon Norge, og vi ser en stor økning av norske De største bedriftene Danmark (omsetning 2011 i mill.eur) A.P. Møller Maersk ISS A.S. Novo Nordisk Carlsberg Dong Energy Norge (omsetning 2011 i mill.eur) Statoil Telenor Norsk Hydro Yara ASA Statoil Fuel&Retail bedrifter og designere under Copenhagen Fashion Week. Under årets moteuke, var over 30 aktører representert, forteller Eriksen og Gill Haanshuus. I 2012 var eksporten til Danmark på 32,4 milliarder kroner og importen på 32,2 milliarder. Danmark er også veien videre til de europeiske markedene. Når du lykkes i Danmark, er veien videre ut i Europa og verden enklere og kortere. Danmark er inngangsporten til Europa. Oslo Handelskammer chamber. no 3

4 Foto COPENHAGENmediacenter.com Stedet å gjøre business Hvorfor investere i Danmark? Fordi landet lokker med høy kompetanse og et fleksibelt arbeidsmarked, er verdensledende innen IT, fornybar energi og livsviten skaper. Og, påpeker direktør Susanne Hyldelund i Invest in Denmark, fordi vi står hverandre nært kulturelt. Susanne Hyldelund Direktør i Invest in Denmark gratis rådgivning og assistanse til utenlandske selskaper som vurderer å investere i Danmark. Noe mange norske bedrifter allerede gjort. Cirka 600 norske bedrifter er til stede i Danmark, blant de største er Statoil, Telenor, Bring, Orkla, Norway Seafoods og Reitan-gruppen. Vi hjelper med å finne de rette myndighetskontaktene og fortelle hvilke lover som gjelder. Og vi gjør alt av nødvendig research og nettverkssøk, samt bistår med å finne rett kompetanse, sier Hyldelund. Vårt mål er at utenlandske virksomheter skal få en flying-start i Danmark. De siste ti årene har norske bedrifter gjort betydelige investeringer innenfor eiendom, tele kommunikasjon, næringsmidler og rederi i nabolandet i sør. Kjente investeringer har vært Telenors kjøp av Sonofon, Danmarks nest største mobilselskap; Choice-kjedens kjøp av den danske hotellkjeden Nordisk Hotellgruppe; Steen og Strøms bygging av et stort kjøpesenter i Ørestaden i København; samt KLPs investering i eiendom og med virkning til utvikling av Ørestaden utenfor København. I 2011 var Norges direkte investeringer i Danmark totalt 65 milliarder kroner, viser offisiell dansk statistikk. En virksomhet som vi nylig har hjulpet på vei er flyselskapet Norwegian. De startet i Danmark i 2009 og har nå etablert 300 arbeidsplasser og et regionalt hovedkontor, sier Hyldelund. Danmark oppfattes av mange som en inngangsport til europeiske markeder. Landet er for eksempel en viktig inngangsport for norsk laks som foredles og reeksporteres til EU-landene. De norske investeringene handler mye om olje og gass, men det investeres også en del innenfor også livsvitenskapene, fornybar energi og luftfart, sier Hyldelund. Danmark skal være et av de tryggeste stedene å investere. Verdensbanken rangerer landet som det enkleste stedet i Europa å gjøre forretninger, og World Economic Forum har Danmark inne på topp-ti-listen over verdens mest konkurransedyktige økonomier. I tillegg, bemerker Hyldelund, har Danmark og Norge nære kulturelle og politiske relasjoner. Vi står hverandre nært og det er selvsagt en fordel. I tillegg har Danmark et fleksibelt arbeidsmarked med høy kompetanse, og innen IT, velferd og fornybar energi er mulighetene mange. Men man skal også være klar over at beslutningsprosessen i Danmark er annerledes, kanskje litt tregere enn nordmenn er vant til. «Dette ordner vi i morgen», er noen ganger holdningen. Uansett er flere norske investeringer ønsket i Danmark: Vi vil gjøre enda mer med Norge og det nordiske samarbeidet. Det er en god match mellom norske behov og dansk kompetanse, særlig i offshoreindustrien. Også i arkitekturog byggebransjen kan det være naturlig å samarbeide mer, sier Hyldelund. vi hjelper utenlandske virksomheter fra en sped start der de vurderer Danmark, til alt som har med etablering å gjøre. Det handler om å yte best mulig service, sier Hyldelund. Invest in Denmark, en del av det danske utenriksdepartementet, gir profesjonell og «Invest in Denmark gir profe sjo nell og gratis rådgivning og assistanse til utenlandske selskaper som vurderer å investere i Danmark» 4

5 Tema BUSINESS I DANMARK Foto Rema Mer enn bare pris Rema har knekt koden for å lykkes på det danske markedet. Det handler om rimelige varer, men også om mange butikker, stort vareutvalg og gode verdier i bunn. Ingenting kan forklare Remas suksess i Danmark bedre enn fakta selv: Omsetningen i 2012 var på 8,4 milliarder kroner, en økning på nesten 20 prosent og en dobling av omsetningen på fem år. 20 nye Rema 1000-butikker ble åpnet i 2012, til totalt 232. Markedsandelen nærmer seg 8 prosent og forbrukerundersøkelser viser at mye av vinneroppskriften handler om pris og et godt renommé. Eller som Rema selv kaller det: «Discount med holdning». Tanken er at det er mulig å ha varekvalitet og verdibasert ledelse, samtidig som vi selger varer til rabatterte priser, sier administrerende direktør for Rema 1000 i Danmark, Henrik Burkal. I tillegg til å selge rimeligere varer, har Rema, som åpnet sin første butikk i Danmark i 1994, opparbeidet seg et godt rykte som en ansvarlig aktør i samfunnet: De støtter aktivt pasientforeningen «Kræftens Bekæmpelse». De vant «årets detailhandelspris» og «årets købmand» i 2012». Og de har økt sortimentet av økologiske varer og gått til anskaffelse av såkalte støysvake og CO2- nøytrale kjøletrailere. De siste årene har vi også gjort mye på verdisiden av konseptet. Vi vil selge varer billig, men også være bevisste når det gjelder varenes kvalitet og samfunnet rundt oss, sier Burkal. Rema er en del av Reitangruppen, som er Skandinavias største aktør innen servicehandelen. Selskapet omsatte for 59 milliarder kroner i 2010, og Reitangruppens direktør Ole Robert Reitan har sagt at målet er å bli sterkere og mer konkurransedyktig på det danske markedet. «Kunden er den øverste sjefen», er Reitangruppens slagord. I tillegg til suksessen på det danske markedet, har Rema også et godt samarbeid med danske leverandører på importsiden. Trass i høye tollsatser og importbegrensinger, er rundt 600 av varene i norske butikkhyller importert. Mye fra Danmark, forteller Øyvind Simonsen, administrerende direktør i Rema Trading. Han er ansvarlig for Remas produktutvikling og import. I all hovedsak produserer vi våre egne ØIVIND SIMONSEN Adminsitrerende direktør i Rema Trading varer, mens importen handler mest om tørrvarer: Hermetisk frukt, ris og pasta, såpe, vaskepulver og slike ting, sier han. Simonsen mener de danske leverandørene er svært gode forretningsfolk. Danskene er dyktig på handel, jeg ser parallellene til nederlenderne. De er handelsmennesker som har god kommersiell «Danskene er handelsmennesker som har god kommersiell teft og er flinke på business.» teft og er flinke på business. De er offensive, ryddige og opptatt av at ting skal skje fort som harmonerer godt med hvordan vi tenker. Han tror at et tøft, dansk arbeidsmarked bidrar til kvaliteten. Det stilles høye krav i Norge også, men kanskje enda høyere i Danmark. Det tøffe arbeidsmarkedet gjør at det jobbes hardt i hvert ledd. Samtidig stiller Rema krav til leverandørene når det gjelder etikk. De er medlem av Dansk Initiativ for Etisk Handel. Og som eneste kjede i Danmark, har Rema 1000 en målsetning om å innføre 100 prosent sertifisert palmeolje i sitt eget vareutvalg innen utgangen av Vi er blitt veldig aktive på etisk handel, sier Simonsen. Vi har forpliktet oss til å følge en rekke punkter, både for oss selv og overfor våre leverandører. Våre leverandører må svare på en rekke spørsmål som handler om etikk, arbeidsvilkår og andre ting rundt handelsvirksomheten. Oslo Handelskammer chamber. no 5

6 Når jobben er en lek Foto lego Mens en hel leketøyindustri digitaliseres, er LEGOs største suksess fremdeles de gode, gamle klossene. Marketing manager Anders Aanestad takker nesten-konkursen for at LEGO har funnet tilbake til seg selv. Vi fikk en øyeåpner rundt år 2000 da hele selskapet holdt på å gå under, forteller Anders Aanestad. LEGOs norske marketing manager snakker om de skjebnesvangre dagene da det berømte, danske leketøyfirmaet nesten gikk konkurs. LEGO-gruppen hadde milliardunderskudd, konsernet fikk ny direktør og nesten 1000 ansatte måtte gå. Satsingen på kjempedyre Legoland-parker, videospill og sofistikerte, elektroniske leker hadde feilet, mens kjerneproduktet Legoklossene hadde blitt neglisjert. Mye av snuoperasjonen handlet om å «I 2011 økte Legosalget i Norge med 19 prosent.» reetablere klossene og kutte ned på det store antallet klosser. På det meste var det forskjellige elementer, i dag er det nede i Vår LEGO CITY-serie, som inneholder mod eller fra barnas hverdag, med politi, brannstasjon, flyplass, gravemaskiner og mere, ble viktig for å fokusere på det vi kunne best, sier Aanestad. På slutten av 90-tallet, med TV-spill-bølgen og økt digitalisering, fryktet vi at klossene ville dø ut. Vi trodde kanskje at barn vil leke med andre ting og prøvde ut flere nye modeller som ikke fungerte. Heldigvis snudde vi i tide. I dag kan LEGO, som ble startet i Billund i Danmark av en fattig snekker, feire over 80 år Anders Aanestad Marketing manager i Norge i drift. Varemerket står sterkt, økonomien er igjen solid, og barn og unge over hele verden har et forhold til LEGO og da særlig klossene. I 2011 økte Lego-salget i Norge med 19 prosent. Globalt økte det 21 prosent. Det danske leketøyfirmaet står sterkere enn noensinne. Vi har opplevd en eventyrlig vekst. Lisensierte serier som LEGO Star Wars og LEGO Harry Potter har bidratt til suksessen. Nylig lanserte vi også en serie for jenter, som akkurat som gutter vil bygge og sette sammen klosser og føle at de mestrer det. Lego-klossene brukes også pedagogisk. I august 1988 tok 38 barn fra 17 ulike land del i den første verdenscupen i LEGO-bygging, som ble holdt i Billund. Senere har LEGO Education utviklet seg som et læringssystem som brukes fra barnehagenivå til høyskole, og som gir nye utfordringer hele veien. Før jul konkurrerte flere hundre unge mennesker i en nordisk finale på Statoils hovedkvarter om prosjektet «senior citizens», der klossene ble benyttet for å løse framtidens økende andel av pensjonister. Ved hjelp av en datamaskin, kan klossene i dag også programmeres til å utføre svært kompliserte operasjoner i et system de har kalt LEGO Mindstorms. Klossene er så anvendelige. Fra de enkle sammensetningene barna lærer, til de mer kompliserte systemene på ingeniørnivå. Klossene kan følge deg hele livet og lære deg noe nytt hele tiden, sier Aanestad. Når Aanestad reiser rundt på leketøymesser verden rundt, merker han godt hvor sterkt Lego-klossene står. Det er veldig gøy å høre hvor sterke følelser folk verden over har for klossene. Jeg fikk en epost fra en gutt på år, som sa at han ville utdanne seg til å jobbe med LEGO resten av livet, sier Aanestad. Han ville ha jobben din? Han ler. Ja, jeg innser at jeg er heldig som får jobbe med noe alle rundt deg elsker. 6

7 Tema BUSINESS I DANMARK Holstebro goes global bærekraftig dansk dynamitt Vi kjenner designet til Arne Jacobsen og Poul Henningsen. Mye takket være prosjektet «Holstebro goes global», vil vi snart også kjenne til det danske møbelsnekkeriet Rolighed Humania. Foto ROLIGHED HUMANIA Vår visjon er å få en stor omsetning i Norge. Det tror jeg det er et marked for, sier Jan Brinch i Rolighed Humania, et dansk møbelsnekkeri som i første rekke leverer barnemøbler og fast inventar som garderobe og storkjøkkenmøbler. Rolighed Humania har i mer enn 40 år levert spesialdesignede møbler til danske kunder, blant dem store firmaer som Lego og Møller-Mærsk. Hovedtyngden av møblene produseres på eget snekkeri, der hensynet til miljø, strenge kvalitetskrav og «det gode, danske håndværk» står i fokus. I 2007 fikk firmaet offisiell miljøsertifisering. Vi lager møbler etter kundens ønskede mål og materiale, basert på godt, tradisjonell håndverk. Vi har lang erfaring i spesialdesign av møbler, særlig bordplater, og produktene har lang holdbarhet, enten materialet er i tre, rustfritt stål, linoleum, steinplater eller glass, sier Brinch. Dansk design klinger godt i ørene på kvalitetsbevisste nordmenn, som kjenner godt til arven etter Arne Jacobsen, Poul Henningsen og andre berømte, danske designere. Det er dette renommét som Rolighed Humania, som startet sin virksomhet i 1967, håper skal gjøre sin nytte på det norske markedet. Dansker har lenge vært dyktige til å lage møbler, danske firmaer har generelt stor kompetanse på dette feltet. Store møbelhus som Fritz Hansen har også gitt danske møbler et godt rykte. Rolighed Humania har allerede fått en fot innenfor det norske markedet. Sarpsborgbedriften Aurednik, som leverer utstyr til barnehager og skoler, har bestilt møbler fra Rolighed Humania. I tillegg har de innledet et samarbeid med en HTH-kontakt i Oslo om å levere kjøkkenmøbler til skoler og barnehager. Gjennombruddet på det norske markedet kan Brinch og medarbeiderne i stor grad takke «Holstebro goes global» for et prosjekt igangsatt av den danske kommunen Holstebro for å selge danske bedrifter til norske kunder. Før jul i fjor tok representanter fra kommunen med seg 12 danske bedrifter, blant dem Rolighed Humania, til Norge for å selge inn ekspertisen. Den danske ambassaden sørget for møter med relevante kontakter, og mø tene ga en umiddelbar suksess for vår del, for - teller Brinch. Vi innledet kontakter med flere potensielle kunder som vi har hatt god dialog med i ettertid. Jan BRiNCH Rolighed Humania Ja, prosjektet har vært så vellykket at Holste bro kommune nå vurderer å åpne eget kontor i Oslo for å hjelpe lokale firmaer som Rolighed Humania med eksporten til Norge. En idé for flere kommuner, tro? Jeg opplever at nordmenn ser verdien av det vi gjør og verdsetter. Nordmenn og dansker likner mye på hverandre og respekt erer mange av de samme tingene, sier Brinch. Firmaet opplevde en tilbakegang i salget i etterkant av finanskrisen i 2008, noe de merker ennå. I dag går omsetningen i null, derfor ser de mot Norge for å utvide kundegruppen. I mars skal de delta på konferansen om «bærekraftige byer og bygninger, med fokus på spesifikke systemløsninger», som blant andre er arrangert av den danske ambassaden i Norge og det norske nettverket Grønn Byggallianse. Invitasjonen er sendt ut til 2000 personer og bedrifter, så her kan det være gode muligheter for å skape nye allianser med norske bedrifter, sier Brinch. Oslo Handelskammer chamber. no 7

8 «For dansker er nord mann en en slags lillebror, en litt naiv fjellape, som de elsker å få på besøk» Foto visitdenmark Enda dejligere å være norsk...i Danmark Det nærmer seg en folkebevegelse. Nordmenn står for 2,4 millioner overnattinger i Danmark hvert år og legger igjen drøyt 5 milliarder kroner. Sykkelferie med kjæresten, lek og moro med familien, gourmet og nytelse med livspartneren. Danmark, for nordmenn, handler om det gode liv. Av alle steder nordmenn drar ut i verden, er Danmark det stedet flest velger. Sverige matcher litt og Spania nesten, men ingenting slår den jevne strømmen av norske turister til Danmark, sier Vidar Mørch, direktør for VisitDenmark i Norge. Tidligere kunne nordmenn bestille tur til Danmark uten annet mål enn å vingle rundt, men nå vet vi hva vi vil. Vi vil oppleve de beste restaurantene, shoppe i motebutikkene i København eller sykle fritt og deilig rundt på de danske landeveiene. Generelt så velger en tredjedel København, ofte par eller familier; en tredjedel velger Nord-Jylland, ofte familieferie; mens en tredjedel er jevnt fordelt rundt om i Danmark, sier Mørch og fortsetter: Den jevne nordmann er i Danmark fire ganger i livet: Som barn, sammen med kompiser eller kjæreste, med egne barn og deretter som voksne, livsnytende par. Vidar MørcH Direktør for VisitDenmark i Norge Tivoli i København, Legoland, Bakken og Zoologisk Have holder fremdeles stand som solide attraksjoner, men de siste årene har nordmenn blitt lokket til nabolandet av flere grunner: Design, arkitektur, gourmetrestauranter og naturopplevelser. Noma, kalt «verdens beste restaurant» av det britiske magasinet Restaurant Magazine, er blitt en snakkis, arkitekturomvisninger av byrommet i København, Aalborg, Odense og Aarhus får stadig flere besøkende. Og stadig flere tar tohjulingen fatt i «verdens beste sykkelland» eller tar ferge videre til Tyskland. Danmark i dag er mer enn bare øl og pølser. Hotellutviklingen har vært stor de siste årene og dansk design og arkitektur lokker mange. I tillegg er København nordmenns første møte med en ordentlig storby. Ifølge Mørch er Norge og Danmark preget av et kjærlighetsforhold som går begge veier. For dansker er nordmannen en slags lillebror, en litt naiv fjellape som de elsker å få på besøk, sier han og ler. Mens nordmenns møte med den danske hyggen og kosen, er overveldende. Noen sier om Danmark at «det er nesten som å være hjemme, bare hyggeligere». 5,4 milliarder kroner la nordmenn igjen i Danmark i Det kjente slagordet «Det er dejlig å være norsk i Danmark», er altså fremdeles gyldig et slagord som fungerer like bra 24 år etter at det først ble tatt i bruk av VisitDenmark. Vi søkte Patentstyret om patent på slagordet, men fikk høre at det var blitt en del av dagligtalen. En undersøkelse viste at 97 prosent kjenner uttrykket, det er et drømme scenario for en markedsfører. Det er på Coca-Cola-nivå. Men det betyr ikke at Danmark som turistmål selger seg selv, påpeker Mørch. Nei, vi har en jobb å gjøre. Vi er bare seks ansatte på kontoret i Oslo, og jobber med å utvikle kampanjer, forbedre kompetansen og vinne kampen om turistene. Branden er større enn ressursene tilsier, vi må være mye smartere per krone. Men, sier Mørch og tar en pause: Hvis jeg kan fortsette med denne jobben i ti år til, er ingenting bedre enn det. 8

9 Tema BUSINESS I DANMARK Foto Danske bank Gode muligheter for norsk næringsliv Forholdet mellom nordmenn og dansker går langt tilbake i tid og er preget av gjensidig respekt og god stemning. Felles historie, språk og andre kulturelle fellestrekk er viktige årsaker til at Danmark er en av Norges aller viktigste samhandelsland. -Det er fremdeles gode muligheter for norsk næringsliv i Danmark selv om den danske økonomien ikke er i like godt hold som den norske, sier underdirektør Henrik Søndergaard Fredriksen i Danske Bank. Finanskrisen har uten tvil rammet dansk økonomi hardt. Det har særlig gått ut over mindre og mellomstore virksomheter som er helt avhengig av hjemmemarkedet. - Men mange større danske bedrifter med stor ekspor tandel kom relativt raskt ut av krisen og gjør det fortsatt bra, poengterer den erfarne bankmannen. Han mener at det største potensialet for norske bedrifter som ønsker seg inn i det danske markedet finnes nettopp her som underleverandører til de store eksportbedriftene. Store aktører innen transport som opererer i flere land, rederier, farmasøytisk industri, næringsmiddelindustri og rådgivende ingeniører er eksempler på bransjer som går godt. -For norske virksomheter som HENRIK S. Fredriksen Underdirektør i Danske Bank vurderer å etablere seg i Danmark synes jeg også det er verdt å nevne at Danmark har et stort tilbud av velutdannet arbeidskraft. Situasjonen for mange norske bedrifter er at de ikke får tak i nok medarbeidere som for eksempel ingeniører, sier Fredriksen. Hoppe etter Reitan To norske virksomheter som har lykkes i det danske markedet de senere årene er Rema og 7-Eleven. Fredriksen tror imidlertid ikke at detaljhandel er noen enkel vei til suksess i de nærmeste årene. På grunn av situasjonen i dansk økonomi så er forbrukerne mer forsiktige. Kjøpekraften er der, men optimismen mangler. Når Rema og 7-Eleven har lykkes er det fordi de har funnet levedyktige nisjer. Hvis detaljhandel likevel er fristende så kan online-handel være en relativt rimelig måte å etablere seg på, mener han. Naive nordmenn smarte dansker Fredriksen vil ikke uten videre være med på at norske næringslivsfolk er mer naive enn andre. -Det er kanskje lettere å basere seg på tillit i en økonomi som går så godt som den norske. Før du for eksempel sender en vare til en kunde vil jeg som bankmann helt klart råde norske bedrifter til å foreta kredittvurdering av kunden - på forhånd. I Danmark er dette helt normal forretningskutyme, sier Fredriksen. -Er du kunde i Danske Bank i Norge er dette en enkel sak å ordne. Mitt råd er å ta kontakt med din norske rådgiver hvis du vurderer å gjøre forretning i Danmark. Enten du skal selge en vare eller om du vurderer andre måter å etablere forretning i Danmark på. Som en av Nordens ledende banker har vi kjernekompetanse på å hjelpe våre kunder inn i nye markeder ikke minst det danske. Oslo Handelskammer chamber. no 9

10 HANDELsregler og samhandel Fotos istock Nære granner og viktige forskjeller Med en årlig varehandel på rundt 30 milliarder NOK i begge retninger er Norge og Danmark blant hverandres største handelspartnere. Men til tross for mange historiske, kulturelle og handelsmessige bånd er det også forskjeller det er verdt å merke seg. av Olav Hermansen, NorStella Ser vi på norsk vareeksport til Danmark er de største varegruppene verdimessig gass, fisk og metaller. På de neste plassene kommer diver se transportmidler og forskjellige ferdigvarer. De store varegruppene i dansk eksport til Norge var i 2011 maskiner og transport (36 %), halvfabrikata /energi og råstoffer (begge 19 %) samt næringsmidler (14 %). Det er intet enkeltland Norge importerer så mye næringsmidler fra som Danmark. Også innen bransjer som offshore, maskiner til næringsmiddelindustrien, møbler og gaveartikler er danske bedrifter store på det norske markedet. Mange transportmuligheter. - Fra København, Billund, Aarhus og Ålborg går det direktefly til Norge, bemerker Henrik Petersen ved Danmarks ambassade i Norge. En titt på viser at over 30 norske havnebyer er koblet opp mot danske destinasjoner. «Norges-havnene» i Danmark er framfor alt Hirtshals, Fredrikshavn, Aarhus, Esbjerg og København. - Vi har daglige bilruter til og fra mange ste der i Norge og til og fra Danmark, forteller Arne Foss i DSV Road, som tilføyer at selskapet har egne folk som «bare» jobber med norskdanske trafikker. Også Lars Erik Hoel i Schenker bekrefter høy frekvens på Danmarks trafikkene: - Vi tilbyr to daglige avganger fra Oslo til Danmark (en til Sjælland og en til Jylland) pluss en avgang fra Buskerud/Vestfold, opplyser han. Og eksemplene over er langt fra enestående. For det eksisterer en rekke «melkeruter» mellom Norge og Danmark. Formaliteter du ikke bør glemme Tollmessig har dansk EU-medlemskap både en opp- og nedside. Norske speditører har opplevd at danske tollmyndigheter de siste årene har blitt mer firkantede mht. formalitetene rundt utfylling av transittdokumenter og innkreving av straffemoms ved forseelser. Manglende påføring av tolltariffnummer på handelsfakturaen kan føre til mer plunder og heft enn nødvending på grensen. En annen formalitet er at danske bedrifter som skal importere varer må være registrert med et såkalt CVR-nummer hos Erhvervsstyrelsen ( For danske matvareeksportører til Norge er det et dilemma at de tidvis opplever å kræsje med norsk landbrukspolitikk, det være seg for oste- og kjøttprodukter som for blomster (Hortensia mv.). En del norske fiskeeksportører opplever at måten den danske Födevarestyrelsen innkrever avgifter på (IUU-forordningen) utgjør en ekstra 10

11 Tema BUSINESS I DANMARK forhandlere, mens nordmenn her har atskillig mer å gå på. At vi i Norge sitter «på den grønne oljegren» bidrar generelt til at vi har mer å kjøpe for. Ikke desto mindre, påstanden om at danskene forhandler tøft og ikke uten videre gir seg på detaljene, mens nordmennene ofte er sløve på pris, bør likevel nyanseres. Det man til tider kan få mistanke om er at norske forhandlere er for upresise eller for uvitende om viktige og vanlige handelsbetingelser. Om en norsk bedrift for eksempel kjøper av en dansk bedrift på leveringsbetingelsen Ex Works og selv må ordne med utførselsformaliteter fra Danmark/EU er det fordi den danske selgeren ganske enkelt legger ordlyden i EXW i Incoterms 2010 til grunn uavhengig av om man måtte mene om at dette er urimelig eller ei. Når det gjelder betaling er og blir krav fra norske eksportører om «netto 30 dager» uklart. - Skriv heller «30 dager fra fakturadato/ evt. leveringsdato», dersom denne er oppgitt, oppfordrer advokat Didier Rigault i advokatfirmaet Brækhus Dege. Dilemmaet med å være språklige naboer er at selv om vi nordmenn og dansker som regel forstår hverandre godt, er det også ord og uttrykk man kan bomme på. Det danske og det norske ordet «må» har for eksempel ikke lik betydning. Sier en avgiftsbelastning, forteller Stefan Fransson i KGH Customs Services. Slike rammeforutsetninger kan være greit å ta høyde for både ved priskalkyler og salgsbetingelser. Ved forsendelser til private danske kjøpere som ikke er momsregistrert har det fra tid til annen oppstått diskusjoner om hvem som skal belastes for merverdiavgiften. Det å registrere seg som moms- og avgiftspliktig i begge land oppleves derimot som relativt kurant. Danske næringsdrivende bruker ofte norske advokater og revisjonsfirmaer som momsrepresentant. Danske bygge- og anleggsentreprenører har opplevd norske myndigheter som relativt byråkratiske når det gjelder godkjenninger i forbindelse med monteringsoppdrag i Norge. Men når først papirene er i orden går det greit å operere på det norske markedet. Krav om at anbud bare må være norsk har også forekommet, bl.a. for leveranser av trykkerisaker, og dette har vært til både forundring og ergrelse for potensielle danske tilbydere. Både i Norge og Danmark har man et relativt omfattende miljøregelverk som gir viktige rammeforutsetninger for det å drive business. Norske eksportører til Danmark bør blant annet være oppmerksomme på krav til resirkulering av batterier og en rekke typer elektronisk utstyr (DPA-systemet) samt krav til økomerking. Henrik Petersen sier at danske eksportører ikke opplever det som noe problem å etterleve norske miljøkrav. Betaling og sikring Legger vi tallene fra Intrums «European Payment Index 2012» til grunn havner bedrifter i begge land, sett under ett, i nestbestegruppen når det gjelder evnen og viljen til å overholde betalingsfrister. Det er likevel påfallende at danske eksportører i langt større grad enn norske sikrer seg via kredittforsikring og betalingsgarantier i sin handel. En gjennomsnittlig betalingsforsinkelse på 12 dager hos danske kjøpere (2012) er ikke dramatisk. En kan likevel tenke at flere norske eksportører likviditets messig har mer å hente overfor danske kjøpere ved å sikre seg bedre. Kommers og kultur På dette området opplever personene vi har spurt at danskene er tøffe og kostnadsbevisste OLAV HERMANSEN Norstella dansk forretningspartner «må jeg følge deg hjem» betyr det på norsk høyst sannsynligvis «kan». «Snæver» på dansk betyr tett eller nært på norsk. Så i norsk-dansk handel som ellers - gjelder det ikke å være for sneversynt... «Norske speditører har opplevd at danske tollmyndigheter de siste årene har blitt mer firkantede mht. formalitetene rundt utfylling av transittdokumenter og innkreving av straffemoms ved forseelser.» Oslo Handelskammer chamber. no 11

12 Møt våre medlemmer Fotos findwise Finn din visdom Det handler om å lete og lete smart. Findwise finner bedriftenes nedgravde og bortgjemte digitale informasjon. Vår styrke er å forstå og struktur ere ustrukturert, elektronisk informasjon, sier administrerende direktør i Findwise, Helge Legernes. Noen kaller dem Skandinavias ledende eks perter på sitt felt. Findwise har kontorer i Norge, Danmark og Sverige, i tillegg til Polen og Australia. Ekspertisen handler i første rekke om å bistå bedrifter i å finne informasjon i egne databaser, men som ligger skjult i haugen av data. I en bedrift er vanligvis 20 prosent stru ktu - rert data, som er lett å finne i en database eller annet system. Men 80 prosent er ustruktu rert, gjemt i filer, på e-postsystemet eller andre steder. Vi har findability-løsninger basert på bedriftens programvare som gjør at vi kan lete fram denne informasjonen, sier Legernes. Det vi er gode på, er å finne og tolke ustrukturert data. Telenor, Flytoget, Tine, Ericsson, Telia er bare noen av de mange kundene. Den første tiden måtte Legernes og kollegaene overbevise kunder om kompetansen de satt på. For var det ikke bare å søke opp dette selv? Eller lete på Google etter den informasjonen de trengte? I begynnelsen måtte vi utdanne kundene Helge LeGERNES administrerende direktør i Findwise og fortelle om nytteverdien av vår ekspertise. Nå har vi 150 fornøyde kunder i Norden som gladelig fornyer avtalene, forteller Legernes. Ett eksempel på en fornøyd kunde, er et helseforetak i Sverige som satt med en rekke journaler med fritekst-data som personalet hverken hadde tid eller kompetanse til å tolke og kode. «Etter en tøff innledning i Danmark, er vi nå veldig optimistiske.» Med hjelp av Findwise fikk helseforetaket ryddet opp i rotet og bidratt til at arbeidsdagene ble mer effektive og samhandlingen bedre. En bedrift kan ha data liggende på pdf, i Word, på mail og da er det en stor jobb å hente ut og forstå alle data. Ifølge en global undersøkelse av bedrifter med mer enn 1000 ansatte, mener 75 prosent av de ansatte at å finne relevant data er kritisk for bedriftens suksess. Samtidig sier 60 prosent at det er vanskelig å finne den informasjonen. Behovet for våre tjenester vil bare øke. Mengden av ustrukturert data vokser enormt. I fjor ansatte vi to nye i måneden, og vi begynner å se mot resten av Europa. Nylig fikk vi vår første kunde i Tyskland. I Danmark har Findwise et kontor med 12 ansatte, som også innbefatter de sørlige deler av Sverige med Skåne. Legernes mener at den danske forretningskulturen handler mer om personer enn resultater, derfor har han vært nøye med å få inn de rette personene. Etter en tøff innledning i Danmark, er vi nå veldig optimistiske. Nå har vi et godt grep om det danske markedet, sier Legernes. Etter å ha jobbet i Fast Search & Transfer, sluttet han da firmaet ble kjøpt opp og etablerte Findwise i oktober 2005 sammen med to andre gründere. Den gang begynte de tre så smått å jobbe fra Sverige, i dag er det 75 ansatte bare der. Vi er selvfinansiert og vi tre er fremdeles hovedeierne. Men vi selger ut 5 prosent hvert år til de som har jobbet lenge hos oss. Vi ønsker å premiere lojalitet, samtidig som vi vil holde på kompetent personell. Og firmanavnet Findwise, hvor kommer det fra? Jo, det er vi ganske fornøyd med. Det betyr helt enkelt «finn din visdom», og det er akkurat det det handler om.. 12

13 Internasjonale kontrakter MOMENTLISTE EKSPORT/ImPORT Oslo Handelskammer planlegger på høsten et seminar med advokat Didier Rigault om Internasjonale avtaler for nærings livet - med praktiske råd for å øke fortjenesten samt unngå fallgruber.rigaults bok om Internasjonale kontrakter for næringslivet vil være inkludert i deltakeravgiften. 1. VALG AV RIKTIG AVTALETYPE OG AVTALEBETEGNELSE Husk at et uriktig valg kan bety tap av markedspotensial og fortjenestemuligheter! Direkte salg/innkjøp, underleveranse, OEM eller leieproduksjon Lisensiering, spesialisering eller joint venture Agentur eller distribusjon AV Didier Rigault advokat 2. PROFESJONELL UTArBEIDING AV KONTRAKTSklauSULER Husk at hvis du slurver med dette, kan fortjenesten bli lavere og risikoen for arbeidskrevende, langvarige og kostbare tvister bli langt større! Vær spesielt oppmerksom på følgende: Avtalens gjenstand: Tenk på utfyllende tekniske spesifikasjoner Avtaleområde: Hva med en eksklusivitet mot særskilt vederlag? Leveringsbetingelser: Husk Incoterms 2010 Illojal opptreden Immaterielle rettigheter: Plagiering beskyttelse Garantier Ansvar: Kun gyldig begrens ninger Reklamasjonsbehandling Konvensjonalbot for forsinkelser: Kun realistisk leveringstid konsekvenser Lovvalg (ofte neglisjert): Uriktig valg => risiko for høye saksomkostninger Tvisteløsning (ofte neglisjert): Riktig valg =>større sjanse for raskere/ billigere løsning Avtalevarighet: Ikke for kort for å mo tive re, men med mulighet for tidligere oppsigelse ved særskilte omstendigheter Undertegning: Riktige personer med riktig fullmakt. 3. og husk: «A friend is a friend, but business is business.» A good reason to draft professional contracts! Formålet med å drive forretning er å skaffe seg et overskudd, ikke å bruke tiden i rettssaler. Being naive can make you a loser and the other party a winner in the negotiation. Forhandlinger tar alltid lengre tid og koster alltid mer enn beregnet. Forhandlingsbrudd er billigere enn kontraktsbrudd. Den som lager avtaleutkastet ligger et hestehode foran. Å bli plagiert er en ulykke. Å la seg plagiere pga manglende forebyggende tiltak er økonomisk selvmord. Forhandlingsteknikk: Husk: Fair Friendly Firm «A gentleman s agreement is an arrangement, which is not an arrangement, bet ween two persons, neither of whom is a gentleman, with each expecting the other to be stricly bound, while hs himself has no intention of being bound at all.» Dette er et utdrag fra advokat Rigaults seneste bok, Internasjonale kontrakter for næringslivet (Veiledning i forhandling og avtaler). Nærmere opplysninger om boken og bestilling via amroun@bd.no Oslo Handelskammer chamber. no 13

14 Aktuelt fra oslo handelskammer together with Deloitte, Adams Express and Kulturtolk. Ny weblink: «Business With China» Oslo Handelskammer har etablert en weblink på www. chamber.no hvor du kan finne nyttig informasjon og hjelp til selvhjelp, for å starte business med Kina. Linken heter Business with China og befinner seg øverst til høyre på førstesiden. Siden inneholder blant annet case studies med erfaringer gjort av norske bedrifter som har drevet noen form for business i Kina, informasjon om viktige forskjeller i kinesisk og vestlig forretningskultur og linker til en rekke kategorier av nyttig informasjon, så som konsulenter med Kina-kompetanse, kilder for produkt-sourcing, nyheter og mye mer. Kina er et stadig viktigere marked for norske bedrifter og informasjonsbehovet er stort. Landet er enormt, både demografisk og geografisk, og det er mange ting man må forholde seg til politisk, økonomisk og kulturelt for å lykkes i dette markedet. Astri Platou i Oslo Handelskammer har nylig gjennomført en måneds EU-støttet intensivstudium om kinesisk økonomi, business og kultur, i Kina og Brussel. Gjennom dette programmet har hun fått status som en av 79 såkalte «EU Certified China Experts», som er utdannet for å hjelpe europeiske foretak på rett vei inn i det kinesiske markedet. Etableringen av weblinken var en del av prosjekt-arbeidet relatert til studiet. Hun sier at fra alle de forelesningene og case studiene hun har vært igjennom i løpet av disse ukene, er det særlig 4 områder som fremstår som spesielt viktige å skaffe seg forståelse for når det gjelder business i Kina partiets/statens innflytelse på all business, utviklings- og endringshastigheten, markedets kompleksitet og kulturens betydning. INN News As you know, International Network of Norway, INN, is a central and successful part of Oslo Chamber of Commerce and today provides support to 40 companies in the Oslo, region as well as a support network in eight cities throughout Norway. INN is a Center of Expertise in all classical relocation services, offering support in Immigration, Home finding, Dual Career Support and INN Club Membership, with services tailored to individual needs. We are a team of seven high ly-qualified specialists, we are 4 nationalities, speak 7 languages and all of us have expatriate experience. HR Center of Expertise The objective is to look at the challenges companies face when recruiting foreign experts, such as cultural understanding and integration into Norwegian society, Norwegian courses, job opportunities for partners, international schools, kindergarten etc. Companies have more focus on holistic thinking and INN continuously works to meet our clients demands. New in Oslo This book was published in October 2012 in cooperation with Oslo Teknopol. New in Oslo has useful and practical information about working and living in the Oslo region. The book is a supplement to New in Norway published by IMDI. Both books are given to every foreign employee who receives services from INN. Lobbying We are continuously lobbying to support global mobility. Key issues are: More international schools in Oslo and more public information in English. Expat Alliance INN is part of Expat Alliance India fra mystikk til markedsmuligheter Med sine 1,2 milliarder innbyggere og en stadig voksende middelklasse er India en økonomisk stormakt, og dermed attraktivt for norske bedrifter. Men India kan være et krevende marked, både kulturelt, forretnings messig og logistisk! Den 13. mars arrangerer vi derfor en heldags workshop, India fra mystikk til markedsmuligheter, der ressurspersoner deler sine India-erfaringer med deg. Det er Norstella i samarbeid med Oslo Handelskammer, NHO Logistikk og Transport- og Logistikkforeningen som har gått sammen om dette arrangementet. Her vil du få belyst indisk forretnings kultur, viktige handelsformaliteter, transport- og logistikkutfordringer og betalings sikring. Foredragsholdere er Harald Nævdal (Innovasjon Norge), Rina Sunder (Entering India), Sjur Klætte (Innovasjon Norge), Geir Brække (DBSchenker), Geir Palmesen (Jason Engineering), Marianne Birkelund (Dun & Bradstreet) og Geir Munkelien (DnB). På NorStellas hjemmeside finner du fanen «India fra mystikk til markedsmuligheter» med nærmere info, program og påmelding til seminaret. EuRA INN is a member of the European Relocation Association, EuRA, with the aim of promoting the benefits of professionally managed relocation and mobility services to companies with globally mobile employees. INN is a proud holder of the EuRA Quality Seal which demonstrates the value of our relocation service. The relocation process can be one of the most difficult times for an employee or family. Professional relocation support not only saves companies money they also provide a seamless transition for the employee from one role to the next, promoting effective and swift productivity for the company. The impact on families is profound. Children being globally transitioned face enormous challenges and we work with the family, schools and employer to smooth this process. The INN Club Membership is the holistic approach to Norwegian culture and way of life, and offer individual support in both to the employee and the family. 14

15 AKTUELT FRA OSLO HANDELSKAMMEr Hilde Midthjell blant sine produkter Interessert i å gjøre forretninger i Brasil? Lær deg knepene på workshop «Entering Brazil» og 5.3.! Brasil er i dag verdens 7. største økonomi. Med et næringsgrunnlag innen olje/gass og skipsbygging som matcher norske interesser godt, er det mange som vil prøve seg. Men skal du lykkes i Brasil bør du forberede deg godt, og «Entering Brazil» gir deg et godt grunnlag! program og påmelding til seminaret. Kurset går over to halve dager, 26. februar og 5. mars, og her er noe av temaene som blir behandlet: Kulturforskjeller Kort innføring i Brasils historie og geografi Brasil økonomi og marked Politiske aspekter De viktigste «do s and dont s» i forretninger og sosiale sammenhenger Innføring i nyttige uttrykk på portugisisk Kurset holdes på engelsk. Mer informasjon om kurset på under Kalender. Come Listen Learn & Network! Torsdag 7. mars kl. 17 Torsdag 7. mars kl. 17 ønsker vi deg velkommen til et nytt International Forum-arrangement. Denne gangen vil vi få høre om Hordaland-bedriften Dale of Norway som har stor suksess med sine strikkeprodukter i mange land. Hilde Midthjell er hovedeier og styreleder og vil fortelle om bedriften og hvordan de har lyktes. Etter presentasjonen vil det som vanlig serveres fingermat, og det er store muligheter til å etablere nyttige forretningskontakter! Mer info på Ost og vin og nettverksbygging 16. april kl. 17 God stemning på nettverksmøtet Fish & Champagne Velkommen til nettverksmøte den 16. april kl. 17 med ost og vin på agendaen! Vårt forrige arrangement Fish & Champagne ble en stor suksess med 150 deltakere, og vi regner med enda flere denne gangen. Også i år samarbeider vi med Fransk-Norsk Handelskammer, og du vil bli kjent med strålende kombinasjoner av norske oster og franske viner. Lokal mat er trendy, og i kjølvannet av Bondens Marked har det grodd frem en rekke nisjeprodusenter, blant annet med spennende og velsmakende oster. Noen av dem vil presentere seg og sine produkter, og ledsaget av det beste av franske viner kan vi garantere smaksopplevelsen! Til å toppe laget har vi fått mesterkokken Harald Osa som konferansier og den franske ambassadøren som taler. Vi trenger ikke si noe mer, men ønsker dere velkommen til en stor opplevelse! Vær tidlig ute med påmeldingen her blir det fullt ( under Aktiviteter) Oslo Handelskammer chamber. no 15

16 OHK KURSKALENDER VINTER-VÅR 2013 tirsdag 26. feb. (se også 5.3.) Onsdag 27. feb. Tirsdag 05. mars torsdag 07. mars TIRSDAG 12. mars ONSDAG 13. MARS MANDAG 18. MARS Tirsdag 09. april TiRSDAG 16. april Torsdag 18. april Tirsdag 14. mai Torsdag 23. mai Tirsdag 28. mai TIRSDAG 04. juni TORSDAG 06. juni TORSDAG 06. juni Workshop «Entering Brazil», Part 1 (kl ) Nye regler om offentlige anskaffelser (kl ) Workshop «Entering Brazil», Part 2 (kl ) International Forum, presenting Dale of Norway (kl ) Business Lunsj Danmark (kl ) India fra mystikk til markedsmuligheter (kl ) Global Economic Outlook (kl ) Bruk av tollpasset ATA Carnet kl Cheese & Wine (kl ) Business Lunch China (kl ) Business for Peace (ETTERMIDDAG) Årsmøte i Oslo Handelskammer med International Forum (kl ) Introduksjonsmøte for nye medlemmer (kl ) Global Economic Outlook (kl ) Business Lunch England (kl ) Oslo handelskammers sommerfest (kl ) MERCUR Hold deg oppdatert! Utleie av møterom sentralt i Oslo vest Oslo Handelskammer holder til i Indekshuset, 2. etasje på Solli Plass, midt i Oslos smørøye. Vi har møteroms og kursrom kapasitet til totalt 50 personer, og du kan velge mellom hel- eller halvdagsleie. Møterom Oslo og Frogner har en samlet kapasitet på 50 personer, og enkeltvis til 25 personer. Møterommene er topp AV-utstyrt med prosjektor og Smart Board. Det er egen garderobe i møterommet. Nærmere opplysninger v/ Anna Maria Lund, tlf eller Vi tar forbehold om endringer og henviser også til mer informasjon anna.maria.lund@chamber.no etter hvert på Priser Oslo + Frogner (max 50 pers) Hel dag ( ) Halv dag ( ) Medlemmer OHK 3500,- 2000,- Ikke-medlemmer 4500,- 2500,- Oslo (25 pers) eller Frogner (15 pers Hel dag ( ) Halv dag ( ) Medlemmer OHK 2200,- 1300,- Ikke-medlemmer 2800,- 1800,- Prisene er eks.mva og inkluderer AV-utstyr. Administrasjonsgebyr for bestilling av bevertning er kr. 150,- og må avtales separat. 16