Årsrapport TIPS Sør-Øst. Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose.

Transkript

1 Årsrapport 2015 TIPS Sør-Øst Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose

2 Et hektisk men spennende år! 2015 har vært et hektisk, men spennende år der vi har klart å kontinuere det gode arbeidet fra tidligere år og samtidig bygge opp nye kompetanser. Det har også vært et krevende år med lederskifte og den turbulensen det fører med seg. Å forholde seg til slike prosesser og samtidig kunne levere på høyt nivå kan være utfordrende, men svært kompetente medarbeidere i Oslo og ute i HF ene i Helse Sør-Øst, har gjort det mulig. Kristin Lie Romm. Foto: A. Bayer Vi har hatt et høyt aktivitetsnivå både i Oslo og ute i HF'ene når det gjelder kurs innen kognitiv terapi, familiearbeid og ulike utredningsinstrumenter. I tillegg har vi hatt et stort antall individuelle konsultasjoner og veiledninger. Over 3000 fagpersoner har benyttet seg av våre tilbud i løpet av det siste året, og bekrefter at det er et stort behov for kompetansehevende tiltak når det gjelder psykose generelt og tidlig intervensjon spesielt. TIPS Sør-Øst spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Samtidig har vi ved TIPS Sør-Øst erkjent at det er store utfordringer når det gjelder selve implementeringen av tidlig intervensjonsarbeid i regionen. Det er to hovedfaktorer som peker seg ut; organisering av tjenesten og hvordan vi når målgrupper som ikke føler det naturlig å søke helsehjelp når det først røyner på. Som et resultat av dette har TIPS Sør-Øst igangsatt to prosjekter. Tjenstedesignprosjektet hjelp meg, det haster har fokusert på å forbedre tjenester innenfor en stor organisasjon som OUS, med håp om å kunne få ny viten som kan spres til andre regioner. Målet har vært å jobbe frem en tjeneste som er mer skreddersydd til pasientgruppen og bidra til en senket terskel for å søke hjelp. Prosjektet er støttet av Kommunal og moderniseringsdepartementet, Helse Sør-Øst og Helsedirektoratet. I tillegg er vi i gang med et antistigmaprosjekt støttet av Extrastiftelsen med mål om å utvikle informasjon som kan bidra til hjelpsøking ved reduksjon av stigma omkring alvorlig psykisk lidelse. Å ta brukerens perspektiv er noe vi tar alvorlig, og vi har i løpet av foregående år involvert brukere i langt høyere grad enn det vi har gjort tidligere. Vi har en målsetning om at brukere skal involveres i alle våre prosjekter, og hadde stor nytte av innspill fra brukere og pårørende under tjenestedesignprosjektet. Det er fortsatt mye vi i helsesektoren har å lære på dette området, og TIPS Sør-Øst satser på å være i front når det gjelder brukermedvirkning. En annen viktig målsetning for TIPS Sør-Øst er å kunne bidra til, og initiere, forskning. I løpet av det siste året har to kandidater med tilknytning til TIPS Sør-Øst disputert, Nasrettin Sønmez og Liv Nilsen. Vi er glade på deres vegne og ikke så lite stolte. I tillegg har vi PhD-kandidat Tor Gunnar Værnes her i Oslo som er i gang med sammenskriving av sine resultater omkring pasienter med høy risiko for å utvikle psykose. Dette blir spennende lesning. Av nye prosjekter kan nevnes at vi er i oppstartsfasen med en ny pilot i samarbeid med Lancaster university. Målet er å teste ut et nytt e-læringsprogram for pårørende til pasienter med psykose, REACT. Sykehuset i Vestfold ved Marit Holter, er sentrale i denne prosessen. Når det gjelder fagutvikling skal det også nevnes at vi i løpet av det siste året har hatt ansatte som har bidratt med faglitteratur. Kjersti Karlsen utga bok om alvorlige psykiske lidelser hos barn og ungdom, og Marit Grande og Lene Hunnicke Jensen leverte manus til sin bok om kognitiv atferdsterapi ved psykose som utgis våren Vi gratulerer! Sist, men ikke minst: Vi har fått en ny referansegruppe som retningslinjene for en regional kompetansetjeneste krever. Vi er svært godt fornøyde med medlemmene som hver især representerer høy kompetanse fra ulike felt relatert til det vi driver med. Vi gleder oss til samarbeid og innspill til nye og spennende mål for fremtidige aktiviteter blir også et spennende år! Kristin Lie Romm

3 Vår visjon er at alle pasienter med en nyoppstått psykose skal få tilbudt optimal behandling så tidlig som mulig. TIPS Sør-Øst skal være en brobygger mellom forsknings- og praksisfeltet. Visjon og mål 1. Vi skal bidra til kompetanseheving i klinikken når det gjelder systemtenkning, utredning og behandling for personer i målgruppen 2. Vi skal bidra til fagutvikling og forskning som kan understøtte god klinisk praksis. 3. Vi skal stimulere til bedre samhandling på flere nivåer, ved å ha fokus på formidling og kommunikasjon som sentrale verktøy for positive endringsprosesser i kortversjon FORSKNING I 2015 ble to doktorgrader avsluttet ved TIPS Sør-Øst Kognitiv terapi ved psykose Nasrettin Sønmez: Depressive symptoms and cognitive behavior therapy in first episode psychosis. Familiesamarbeid ved psykose Liv Nilsen: Participants and health professionals experiences with family work in first episode psychosis. A qualitative study FAGUTVIKLING En fagbok ble publisert: Kjersti Karlsen: Alvorlige psykiske lidelser hos barn og ungdom Psykoser og psykoselignenden tilstander, Gyldendal Akademisk To nye fagutviklingsprosjekter er igansatt i 2015: Hjelp meg, det haster! Veien inn for alvorlig psykisk syke i Oslo universitetssykehus Det lever jeg godt med - antistigma / informasjonsprosjekt KOMMUNIKASJON OG FORMIDLING Mer enn 3000 fagpersoner har mottatt undervisning fra TIPS Sør-Øst Over 750 timer er brukt til undervisning, veiledning og rådgivning

4 Organisasjon og bemanning TIPS Sør-Øst er etablert som en nettverksorganisasjon med en sentral kjerne i Oslo universitetssykehus og konsulenter ute i regionene. Kompetansetjenesten er organisert under Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Avdeling for forskning og utvikling. I 2015 har kjernebemanningen bestått av (konstituert) leder som pr er fast ansatt som ny leder. Tre psykologspesialister, to fagrådgivere i heholdsvis 50% og 30% stilling, en administrasjonskonsulent og en kommunikasjonsrådgiver. Overlegestillingen har i 2015 ikke vært besatt da overlegen har fungert som konstituert leder i TIPS - konsulentene er kompetansetjenestens forlengede arm ut i HF'ene i regionen. De er klinikere med et sterkt engasjement for denne pasientgruppen og er delvis frikjøpte med midler fra TIPS Sør-Øst. Konsulentene er nettverksbyggere og arbeider for å implementere kompetansetjenestens målsettinger i regionene. De kartlegge og formidler behov og forventninger fra fagpersoner i regionene inn til kjernen. I 2015 har det vært konsulenter ved Sykehuset Østfold, Akershus universitetssykehus, Vestre Viken, Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Innlandet. Budsjettet for 2015 hadde en ramme på 12 millioner. Det er Helse Sør-Øst som er ansvarlig for denne regionale tjenesten. Vi følger "Retningslinje for etablering,organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst" (20. desember2012) Eksempel på organisering av nettverksorganisasjonen ved Sykehuset Innlandet (2012)

5 Referansegruppe I følge retningslinjer for regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst skal referansegruppen ha minimum en representant fra aktuelt fagmiljø innen spesialisthelsetjenesten i hvert sykehusområde, to brukerrepresentanter, to representanter fra kommunene og fra høgskole/universitet. Referansegruppen er ansvarlig for å bidra til det faglige innholdet i kompetansetjenestene, gjennom å sikre rådgivning fra andre fagmiljøer. I mandatet til referansegruppa inngår å: Sikre at kompetansetjenestene blir en ressurs for sykehusområder i Helse Sør Øst. Utvikle ideer om fagutvikling og forskningsprosjekter. Gi råd om formidlingsstrategier. Referansegruppen møtes minimum en gang i året. Første møte med referansegruppen ble avholdt 28. oktober Disse personene sitter i referansegruppen for TIPS Sør-Øst: Anne Grete Terjesen Leder i Landforeningen for pårørende innen psykiatri Kristian Kise Haugland - Assisterende generalsekretær i Mental Helse Ungdom Terje Ogden Forskningsdirektør, Atferdssenteret Uniran Petter Dahle - Nestleder i NAPHA Kjetil Horn - Overlege i TIPS Teamet, Sykehuset Østfold Håkon Ruud - kvalitetsrådgiver, ABUP, Akershus universitetssykehus Birgit Kruska - Avdelingsoverlege, Drammen DPS, Vestre Viken HF Unni Bratlien - Avdelingsoverlege DPS Lillehammer, Sykehuset Innlandet HF André Blaauw Overlege, Sykehuset Vestfold Torbjørg Jensen, overlege Sørlandet Sykehus Ingrid Melle, Forskningslederved OUS, KPHA og Professor ved Universitetet i Oslo. I løpet av året håper vi også å få på plass en representant for høgskolene, samt at vi ønsker oss en person fra Sykehuset Telemark

6 Ansatte ved TIPS Sør-Øst i 2015 Kristin Lie Romm - Enhetsleder/ 1. amanuensis Kristin ble ansatt som leder Hun har allerede etablert flere prosjekter ved TIPS SØ, både forskning og fagutvikling. Kristin er særlig opptatt av hvordan vi kan utnytte ny teknologi og innovasjon i forbedringen av tilbudet til pasienter i vår målgruppe. Marit Grande - Psykologspesialist Marit har hatt ansvar for å bygge opp KAT utdanningen ved TIPS SØ. Hun har vært spesielt opptatt av implementering, og har vært en viktig bidragsyter til kunnskap rundt dette. Marit sluttet ved TIPS SØ Inger Stølan Hymer - Spesialrådgiver Inger har et særlig ansvar for kompetansetjenestens implementering av familiesamarbeid som behandlingsmetode, og har bred kunnskap om, og erfaring fra, både faglige og organisasjonsmessige forutsetninger for å etablere gode, virksomme tilbud. Kristine Gjermundsen - Kommunikasjonsrådgiver Kristine har ansvar for alt kommunikasjonsarbeid og er ellers involvert i de ulike prosjektene som drives ved TIPS SØ. Hun er også opptatt av implementering, og forskningskommunikasjon som fagområder. Tor Gunnar Værnes - Psykologspesialist Tor Gunnar arbeider med en PhD om psykoser og selvforstyrrelser, og er opptatt av de helt unge med begynnende psykosesymptomer, og på hvilken måte disse best kan ivaretas av hjelpeapparatet. Tor Gunnar er ellers ansvarlig for kursene i SIPS og PANSS ved TIPS SØ. Kjersti Karlsen - Psykologspesialist barn og unge Kjersti har hatt særlig ansvar for å heve kunnskapen om psykoser i barne- og undomsfeltet, og har vært med å bygget opp gode fagmiljøer i BUP'ene i helseregionen. Kjersti sluttet ved TIPS SØ Anne Fjell - Spesialrådgiver i familiearbeid Anne har bygget opp fagkompetansen innen psykoedukativt familiesamarbeid ved psykose, og hennes bidrag til dette har hatt stor betydning for fagpersoner, pasienter og deres pårørende i hele landet. Vi takker Anne av for lang og tro tjeneste når hun går av med pensjon Siri Tove Sæland - Administrasjonskonsulent Siri har ansvar for administrasjon og all praktisk drift av kontorets aktiviteter, ansvar for alle Questback evalueringer og er kompetansetjenestens viktige nav og ansikt utad.

7 Forskning er drivstoffet til det TIPS Sør-Øst skal levere av tjenester. Forskning Det er viktig for oss å ha et nært forhold til de forskningsmiljøene som arbeider med psykoseforskning både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er det avgjørende for tjenesten vår at vi selv bidrar med forskning, med hovedvekt på det som er relevant for det kliniske arbeidet. Forskningen som drives og planlegges ved kompetansetjenesten er primært eksternfinansiert. I 2015 ble to PhD prosjekter tilknyttet TIPS Sør-Øst fedigstilt Depressive symptoms and cognitive behavior therapy in first episode psychosis. Psykologspesialist Nasrettin Sönmez har studert forløp og behandling av depresjon hos personer med en førstegangs psykose. For en bedre prognose av psykoselidelsen er det viktig å identifisere og behandle depressive symptomer tidlig. Kognitiv terapi med fokus på depresjon kan være nyttig for personer med førstegangs psykose. Det er lett å overse depressive symptomer hos personer med psykose, spesielt i en akuttfase da psykotiske symptomer tar hele oppmerksomheten. Depressive symptomer er vanlig i alle fasene av en psykoselidelse og de har alvorlige konsekvenser for dem som blir rammet. I sin studie har Sönmez funnet at depressive symptomer forekommer hyppig i det første året av psykosen, mens de avtar parallelt med behandlingen av psykosen. Personer med svak fungering i barndommen og som må vente lenge på en adekvat behandling av sin psykose, er tilbøyelig til streve med depressive symptomer også ett år etter den første psykosen. Nedsatt fungering i barndommen og alkoholbruk har sammenheng med depressive symptomer selv ti år etter den første psykosen. Kognitiv terapi har vært virksom behandling for pasienter som strever med depresjon. Participants and health professionals experiences with family work in first episode psychosis. A qualitative study Sykepleier og forsker Liv Nilsen har med utgangspunkt i pasienter som opplever en psykose for første gang, dokumentert at familien rundt har behov for opplæring og undervisning i hvordan sykdommen arter seg og hvordan den skal håndteres tidlig i sykdomsforløpet. Kunnskapsbasert familiearbeid er viktig for å forhindre tilbakefall hos personer som har vært syke lenge. I denne kvalitative studien ble 12 pasienter med en nylig oppdaget psykose, 14 familiemedlemmer og 9 personer med ulik helsefaglig bakgrunn intervjuet om opplevelser og erfaringer knyttet til familiebehandling. Unge mennesker som opplever en psykose for første gang ser ikke alltid hensikten med å delta i en langvarig behandling. De ønsker å legge sykdom bak seg og leve livet sitt som før så raskt som mulig. De som hadde best utbytte av behandlingen var de som var i en god tilfriskningsprosess, med lite psykotiske symptomer og som klarte å ta inn over seg at det tar lang tid å bli frisk igjen. Til tross for at det var vanskelig å delta, opplevde de fleste at det var godt å møte andre i samme situasjon. Familien fikk også større forståelse for hvordan en psykose arter seg når de unge fortalte. Dette var til mye større hjelp enn vanlig undervisning om diagnose, symptomer og behandling. Helsepersonell på sin side opplevde ulike utfordringer knyttet til rekruttering og gjennomføring av behandlingen. De var opptatt av å skape et miljø der pasienten kunne utvikle seg og bli bedre istand til å leve livene sine slik de selv ønsket.

8 Forskningsartikkel publisert i Schizophrenia Research: "Unhelpful metacognitive beliefs in early psychosis are associated with affective symptoms and childhood social adjustment" Tiril Østefjells, Ingrid Melle, Roger Hagen, Kristin L. Romm, Nasrettin Sönmez, Ole A. Andreassen, Jan Ivar Røssberg Schizophrenia Research, Volume 169, Issues 1 3, December 2015, Pages Presentasjon av tjenestedesignprosjektet "Hjelp meg, det haster" ved OUS: * 6th European conference on schizophrenia research Berlin, september 2015: Long duration of untreated psychosis is it partly a design problem? * Oxford - the South Region EIP Preparedness Programme Designing Accessible & Effective Services for Early Detection of Psychosis, December 2015 * Brighton University of Susses and Sussex Partnership NHS Foundation Trust Designing services for Early intervention in psychosis, December 2015 Forskningsprosjekter under arbeid: "Forstyrret selvopplevelse ved risiko for psykoseutvikling" Forskningsprosjektet "Forstyrret selvopplevelse ved risiko for psykoseutvikling" undersøker endringer og forstyrrelser i selvopplevelse hos unge pasienter mellom 15 og 30 år i spesialisthelsetjenesten med risikosymptomer for psykose. Prosjektet vil undersøke forekomsten av forstyrret selvopplevelse i en slik populasjon. Man vil se på sammenhenger med andre symptomer og faktorer som fungering under oppvekst og barndomstraumer, samt sammenhenger mellom slike forstyrrelser ved første undersøkelse og symptomer og fungering et år senere. Prosjektet gennomføres ved TIPS Sør-Øst, men inngår også som en del av TOP-studien ved NORMENT (Norsk senter for forskning på mentale lidelser). Psykologspesialist Tor Gunnar Værnes står for den praktiske gjennomføringen av prosjektet, som utgjør basis for en dr.grad (dr.philos). Prosjektleder og biveileder er professor Jan Ivar Røssberg, Seksjon for behandlingsforskning, OUS. "REACT: Relatives Education and Coping Toolkit - en norsk pilotstudie REACT er en digital verktøykasse for pårørende i tidlig fase av en psykoseutvikling. Den skal bidra til en bedret forståelse av hva en psykose er, og bidra til at familiemedlemmer og nære pårørende lettere kan mestre de utfordringene som ofte følger med det å ha et sykt familiemedlem. webside til engelsk versjon av studien: REACT er utviklet i samarbeid med familiemedlemmer til personer med psykoselidelser og forskere ved Lancaster Care NHS Foundation Trust i England. Pilotstudien vil teste ut en norsk versjon der hver deltager er koblet til en forskningssykepleier som veileder i bruken av verktøyet gjennom tilbud om ukentlig samtale. Underveis og i etterkant samles det inn data for å evaluere opplevelse av norsk versjon, nytteverdi, samspill med helsepersonell og kostnader. Videre intervjues 5-10 deltagere mer dyptgående om deres erfaringer med programmet. Deltagerne vil være pårørende til pasienter som fortløpende tas inn til behandling for første episode psykose ved Sykehuset i Vestfold. Vi tar sikte på å inkludere pårørende til 20 pasienter. Vi vil også spørre pasienter som er tatt inn til behandling for første episode psykose i løpet av det siste året før inklusjonen starter.

9 Fagutvikling handler blant annet om utvikling av kunnskapsbaserte tjenester for psykosepasienter og deres pårørende i hele helsetjenesten. Fagutvikling "Hjelp meg, det haster" - Veien inn for alvorlig psykisk syke Prosjektet Hjelp meg, det haster! er et prosjekt som involverer store deler av Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus. Målet er at personer med alvorlig psykisk lidelse, eller mistanke om dette, får RETT behandling til RETT tid. UTFORDRING: Å bli psykotisk er noe av det mest skremmende en person kan oppleve. Sykdommen rammer ofte mennesker i tidlig voksenalder. Schizofreni er den mest alvorlige psykoselidelsen og koster samfunnet 5,5 milliarder i året i direkte og indirekte kostnader. Det er mer enn kreft og hjertesykdommer til sammen, og skyldes at den rammer i ung alder. Forskning viser at tidlig behandling kan gi pasienter med sykdommen arbeidsevne og mulighet til å leve fullverdige liv. I snitt tar det over et halvt år (32 uker) fra man blir syk til man får hjelp i Oslo. En av årsakene til dette er helsevesenets manglende evne til å fange opp og møte behovene til denne gruppen. METODE: Prosjektet har brukt tjenestedesign som metode der pasienten, og dennes reise i og opplevelse av vårt system, står i sentrum. Tjenestedesign er planlegging og organisering av mennesker, infrastruktur, kommunikasjon og materielle komponenter for å forbedre tjenestens kvalitet og samhandlingen mellom tjenestetilbyder og brukere. LØSNING: Idéfasen i prosjektet «Hjelp meg, det haster» har medført nytenkning rundt hvordan vi møter nye pasienter der noen mistenker alvorlig psykisk lidelse ved å involvere brukere og pårørende i utformingen av tjenesten. Prosjektet har munnet ut i en løsning som etter planen skal implementeres ved Nydalen DPS i løpet av høsten 2016: Det er utarbeidet en tjenestegaranti som innebærer at Oslo Universitetssykehus (OUS) forplikter seg til å ta alle henvender som dreier seg om usikkerhet omkring begynnende alvorlig psykisk lidelse på alvor. Det betyr at alle tilbys en vurdering av spesialist. Om en skulle ha en opplevelse av at løftet ikke holdes, vil en tredje instans vurdere om det finnes et forbedringspotensial fra OUS sin side. Det blir ett nummer inn for pasienter, pårørende og samarbeidspartnere som fastleger, kommunen etc hvor man kan få en vurdering over telefon og hjelp videre i systemet ved mistanke om alvorlig psykisk lidelse. OUS vil sørge for at det er direkte kommunikasjon med Lovisenberg sykehus og Diakonhjemmet sykehus for å sikre overføring til riktig instans om noen skulle ringe feil sektor. OPPSØKENDE TEAM Det skal ikke gå mer enn 48 timer før man har fått beskjed om time hvis det blir vurdert til å kunne dreie seg om alvorlig psykisk lidelse. Pasienten vil få melding via telefon. Der pasienten ikke ønsker å komme til sykehuset, skal det jobbes målrettet med mer ambulant virksomhet for å få til en allianse (også med pårørende) for å få vedkommende vurdert av spesialist og kunne tilby behandling. Det skal opprettes en «samarbeidsplattform» med andre spesialiteter som Avhengighetsmedisin, Personlighetspsykiatri, og Barne- og ungdomspsykiatri for å sikre at pasienter der det er svært komplekse problemstillinger ikke faller «mellom to stoler» SØMLØS KOMMUNIKASJON SPESIALIST I FRONT

10 Det lever jeg fint med! - Visuelle historier om alvorlig psykisk lidelse og tilfriskning Overordnet mål for prosjektet er å bidra til reduksjon av stigma og nedbygging av myter omkring forløpet ved alvorlig psykisk lidelse. Målet er å endre folks oppfattelse av bipolar lidelse, psykose og schizofreni som noe endelig og kronisk til å kunne se det som lidelser med varierende forløp og symptombyrde. Det er Extrastiftelsen gjennom Mental Helse som søkerorganisasjon som har bevilget penger til prosjektet. Dette er et samarbeid mellom Deichmanske bibliotek, Grünerløkka, v/avdelingssjef Kenneth K. Langås, og Hans Gerhard Meier Universitetslektor/designer. TIPS Sør-Øst leder prosjektet ved Kristin Lie Romm Hovedmålet er å lage en utstilling i Deichmanske biblioteks filialer i Oslo der vi skal bruke anonymiserte historier/sitater fra brukere som har vært igjennom et behandlingsforløp som bakgrunnsmateriale. Dette materiale skal inneholde informasjon om hva brukere fant nyttig på veien mot bedring. Hva tenker pasientene var bidragende til at de fikk det bedre? Vi skal utforme en antistigmakampanje rettet mot ungdom på bakgrunn av dette. Det er planlagt utforming av grafisk materiale som egner seg på trykk og animasjoner/videomateriale som skal vises på skjerm. Deichmanske bibliotek er Norges mest besøkte kulturinstitusjon og når bredt ut til hele befolkningen i Oslo. Årlig er det 1,8 millioner besøk ved de 15 avdelingene spredt utover hele byen. Oppfattes prosjektet som vellykket, kan det være muligheter for å la utstillingen vandre innen folkebiblioteksystemet. Bibliotekene har god erfaring når det gjelder å nå ut til grupper i befolkningen som er vanskelige å nå ellers. Det er også et av de få stedene i vårt samfunn der det er ok å være stille, alene sammen med andre. Vi vet av erfaring at en del av våre pasienter frekventerer biblioteket regelmessig. Like viktig er det at mange foreldre og pårørende også bruker bibliotekstjenester. Det er derfor et stort potensiale for å kunne spre et budskap i denne settingen. Ny bok: Alvorlige psykise lidelser hos barn og ungdom - Psykoser og psykoselignende tilstander Gyldendal Norsk Forlag, 2015 Kjersti Karlsen, psykologspesialist barn og ungdom Kunnskap om psykoser hos barn og ungdom er sparsom. Utviklingen av en alvorlig psykisk lidelse hos unge mennesker skjer gradvis, og for helsepersonell kan møtet med denne pasientgruppen være utfordrende og fylt med dilemmaer. Boken har til hensikt å avlive myter, redusere stigma, og ikke minst gi håp til foreldre, helsepersonell, behandlere og de unge selv. Ved hjelp av forskning, bred klinisk erfaring og eksempler gir boken en grundig innføring i alvorlige psykiske lidelser hos barn og unge.

11 Erfaringskompetanse - hva sier personer med psykoseerfaring om oss? "Tips Sør-Øst gjør et veldig viktig arbeid ved å opplyse og gi informasjon om psykose og behandling, på en måte som kan bidra til økt forståelse og riktigere behandling av pasienter med psykoselidelse" - Martine de Lange, fast skribent for TIPS Sør-Øst "Jeg tenker at TIPS Sør-Øst kan møte og forstå mennesker med psykiske lidelser og psykoser. De kan bidra til at dette blir oppdaget tidlig, og at veien tilbake ikke blir for lang for personen det gjelder. Det kan skape trygghet" "Jeg har erfaring med ulike TIPS tilbud fra flere anledninger når jeg har vært syk, og disse erfaringene er gode. Foreldrene mine var også i kontakt med TIPS da jeg var syk." - Petter Nilsen, forfatter og prosjektmedarbeider hos TIPS Sør-Øst Det er et mål at pasienter, personer med pasienterfaring og pårørende blir involvert i alle deler av kompetansetjenestens virksomhet. Dette er en forutsetning for at vi skal kunne nå målene våre.

12 Kommunikasjon er et verktøy for forbedring og endring av praksis Kommunikasjon og formidling Vi ser på forskning og fagutvikling som byggesteinene i vår virksomhet. Men den største oppgaven vi som kompetansetjeneste har er brobyggerfunksjonen: Denne oppgaven løser vi gjennom kommunikasjon og formidlingsarbeid. En rekke tiltak gjennomføres for å nå de ulike gruppene av fagpersoner med det som er etterspurt av kunnskap innen både utredning, behandling, oppfølging og ikke minst tidlig oppdagelse av personer med psykose. Tiltak gjennomført i 2015: Kurs i diagnostikk/ utredning Kurs og veiledning i kunnskapsbasert familiesamarbeid ved psykose 6 dagers kurs i kognitiv atferdsterapi ved psykose To-årig utdanning i kognitiv atferdsterapi ved psykose, oppstart kull deltakere. FagTIPS seminarrekke løpende seks til åtte ganger per år. * Alle seminarer ble streamet som live webinarer. Nettressurs: Videofilm: "Psykoser hos barn og unge" tilgjengelig på Konferanser arrangert i samarbeid med andre fagmiljøer: * TIPS konferansen 2015 i Oslo, 300 deltakere * Traumer, dissosiasjon og psykose, Kristiansand, 500 deltakere Presentasjon av Tjenestedesignprosjektet ved OUS, "Hjelp meg, det haster": * 6th European conference on schizophrenia research Berlin, september 2015: Long duration of untreated psychosis is it partly a design problem? * Oxford - the South Region EIP Preparedness Programme Designing Accessible & Effective Services for Early Detection of Psychosis, December 2015 * Brighton University of Susses and Sussex Partnership NHS Foundation Trust Designing services for Early intervention in psychosis, December 2015 Nyhetsbrev til 2595 abonnenter - 34 utsendte brev i 2015 Undervisning ved etterspørsel av tjenester NyhetsTIPS - Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykose vår/høst. 750 faste abonnenter. Opplag 1500 TIPS Sør-Øst på 400 følgere Veiledning av fagpersoner om psykoseforståelse, utredning, tidlig oppdagelse - organisering av tjenester, differensialdiagnostikk, psykoser hos barn og unge, familieintervensjoner og kognitiv atferdsterapi,

13 "Mind the Gap!" Gap - undersøkelser: Veien til forbedring av klinisk praksis TIPS Sør-Øst har laget en elektronisk gapundersøkelse som kan brukes av alle som ønsker å gjøre et forbedringsarbeid opp mot retninglinjer for psykosebehandling. Gap-undersøkelsen er en måte å kartlegge klinisk praksis opp mot sentrale anbefalinger for utredning, behandling og oppfølging av pasienter i psykosebehandling. Ved å gjennomføre en slik undersøkelse kan avdelinger identifisere eventuelle gap mellom egen praksis og anbefalingene, og ut i fra dette velge noen forbedringsområder som man ønsker å jobbe videre med. Undersøkelsen har først vært pilotert ved Asker DPS. Gap-undersøkelsen er første steget i en prosess for å implementere kunnskapsbasert, anbefalt praksis. Når en gap-undersøkelse er gjennomført starter prosessen med å identifisere forbedringsområder, og å definere mål og tiltak innenfor de ulike områdene. Sykehuset i Vestfold gjennomførte gap-undersøkelsen i hele klinikk for psykisk helsevern i 2015 og er i disse dager i gang med å se på hvilke forbedringsområder som utpeker seg gjennom gapresultatene. TIPS konsulent ved Sykehuset i Vestfold, Marit Holter, har vært ansvarlig for gjennomføringen av gap-undersøkelsen i klinikken.

14 Implementeringsabeid En del av gap-undersøkelsen kan være et nyttig verktøy for å se på hvilke behov man har for opplæring knyttet til de behandlingsanbefalinger som foreligger. Grafen til venstre viser oversikten over identifiserte behov for opplæring innen ulike utrednings- og behandlingsintervensjoner. Gap-undersøkelsen kan på denne måten være et redskap både i forbedringsarbeid og når man skal implementere ny klinisk praksis. I tillegg er det en fin måte å identifisere hva man gjør av godt arbeid. Undersøkelsen kan også bidra til kartlegging av kompetanse i klinikken med tanke på utnyttelse av denne på tvers av enheter TIPS konsulenter Som kompetansetjenestens forlengede armer ut i helseregionene gjør TIPS konsulentene et helt sentralt arbeid for at vi skal nå vår visjon. Gjennom mange år har konsulentene arbeidet lokalt med å etablere faglige nettverk, stimulere til arbeid med tidlig intervensjon, drive og organisere forskningsformidling og undervisning til lokale fagpersoner, samt å jobbe for etablering av lavterskeltibud for psykosepasienter. Ved flere helseforetak er det nå etablert ulike former for tidlig oppdagelses- eller intervensjonsteam, samt TIPS telefoner som promoteres og driftes av helseforetakene. TIPS konsulentene har alle vært bidragsytere i utviklingen av disse lokale tilbudene. Nedenfor har konsulentene oppsummert sine aktiviterer for Det er viktig å merke seg at aktiviteten varierer mellom foretakene avhengig av ulike faktorer som stor variasjon i hvordan det enkelte foretak har valgt å organisere TIPS arbeidet, ulike modeller for nettverksorganisering og ulik forankring av TIPS arbeid/ TIPS konsulent i ledelse lokalt. Ikke mist vil det bety mye for aktiviteten at noen av TIPS konsulentene har vært ansatt i svært mange år, og har hatt mye tid på å utvikle arbeidet, mens andre har færre år bak seg. I 2015 har det vært tilknyttet seks TIPS konsulenter ved kompetansetjenesten: Sykehuset Østfold Sykehuset Innlandet Vestre Viken - Asker og Bærum Vestre Viken - Drammen Sykehuset i Vestfold Akershus universitetssykehus Vi skulle gjerne hatt en TIPS konsulent i hvert HF, men økonomien har satt begrensninger for dette.

15 TIPS konsulenter tilknyttet TIPS Sør-Øst - Aktiviteter i 2015 Lene Hunnicke Jensen TIPS konsulent i Vestre Viken - Asker og Bærum Inger Stølan Hymer TIPS konsulent ved Sykehuset Østfold I vårt nettverk har vi i år hatt 10 ungdomsgruppemøter ( BUP Asker/BUP Bærum, ROP, TIPS AB, Utredningsseksjon for unge og seksjon Hvalstadåsen). Dette året har vi hatt to møter for TIPS nettverkskontaktene, vi har hatt to møter i PANSS-forum nettverket i tillegg til 16 samlinger for gruppeledere i familiesamarbeid og familienettverk. I gjennomsnitt har det deltatt 10 personer pr gang. Ungdomsgruppen er et fellesforum/nettverk for faglig refleksjon og drøfting av konkrete problemstillinger en kan stå overfor som behandler for pasienter med nærpsykotiske /psykotiske eller andre kompliserte tilstander. Med utgangspunkt i konkrete anonymiserte kasuistikker har vi diskutert: * Utveksling av faglig kompetanse * Mer fleksible overganger på tvers * Bedre samarbeid/kompetanseutnyttelse * Fleksibel bruk av faglige ressurser Implementeringsoppgaver : Kognitiv Atferdsterapi : Undervisnings- og veiledningsbidrag ved KAT kurs Dr. Høstsvei. for ansatte i Asker og Bærum. Psykoedukativt familiesamarbeid : Medarrangør, underviser og veileder ved 6 dagers metodekurs i psykoedukativt familiearbeid for ansatte i Vestre Viken i samarbeid med FoU Vestre Viken Ellers har vi arrangert metodekurs i psykoedukativt familiesamarbeid, vi har hatt foredrag med Anne Karin Torgalsbøen i tillegg til å jobbe med forberedelser av PANSS og SCID-kurs. I forbindelse med et gjennomført gappilotprosjekt arbeider vi nå med en kompetansehevingsplan for Asker DPS, og skal nå iverksette tiltakene knyttet til denne. Totalt har vi vært 390 personer involvert i møter og samlinger knyttet til TIPS arbeidet i vår klinkkk. Temaer på de ulike nettverkssamlinger har vært: 1) TIPS nettverk for nettverkskontakter: Autismespekter og psykose Kognitive vansker ved psykose 2) PANSS nettverk: Remisjonspanss Implementering av PANSS i alle seksjoner Nye undervisningsfilmer 3) Familiearbeid nettverk for gruppeledere: Oppfriskningskurs Modellen til Mary O'Brien Samling med Liv Nilsen Tidslinje i familiearbeidet Prosjektet knyttet til implementering av familieskole/familiearbeid i samarbeid med kommuner har stått sentralt i TIPS-teamet og TIPS-nettverket arrangerer, organiserer og implementerer dette arbeidet. Ellers har vi startet et prosjekt hvor vi skal pilotere en SIM-lab. Dette er et prosjekt der man bruker simuleringslaboriatorium for å trene ferdigheter i behandlingsmetoder, som familiearbeid. TIPS teamet og TIPS nettverket er godt etablert ved Sykehuset Østfold slik at man er flere om å informere internt og eksternt. Målet er at alt TIPS arbeide skal implementeres og bli selvgående i klinikken.

16 TIPS konsulenter tilknyttet TIPS Sør-Øst - Aktiviteter i 2015 Marit Holter TIPS konsulent ved Sykehuset i Vestfold Ved Sykehuset i Vestfold har vi holdt to TIPS-nettverkssamlinger og fire samlinger i nettverket for psykoedukativt familiesamarbeid i Det var henholdsvis 31 og 52 personer som deltok på disse nettverkssamlingene. Tema på årets nettverkssamlinger: TIPS nettverk: 1) Vurdering av psykoserisiko ved hjelp av SIPS-intervju 2) Evaluering av TIPS nettverket med tanke på mandat for nettverket og funksjonsbeskrivelse for TIPS-kontakter Familienettverk: 1) Orientering om REACT (Relatives Education and Coping Toolkit) og pilotering i Vestfold, Erfaringer fra ISPS-konferansen i New York, anbefalt litteratur, Runde med status for familiesamarbeidet. Utfordringer og suksesser, veiledning på konkret sak, siste nytt fra TIPS-konsulenten. 2) orientering om doktorgradsarbeider Alice Kjellevold og Bente Hasle, erfaringer fra landskonferanse i PEF, REACT. 3) Orientering om REACT, Familiefokusert behandling, "Hjelp meg det haster" 4) Orientering om pilotprosjekt REACT i Vestfold; statusoppdatering, anbefalt litteratur m.m., status for familiesamarbeid i KPR, veiledning på enkeltsaker. Vi har i tillegg arrangert tre dagskurs i PANSS og et 4-dagers kurs i "Familiefokusert behandling" Det har også vært gjennomført en gapundersøkelse i 9 seksjoner i klinikken, og vi har jobbet mye med oppfølging og bistand i dette forbedringsarbeidet som fortsatt pågår. Vi er også med i et prosjekt der vi skal pilotere REACT som er et digitalt selvhjelpsverktøy for pårørende til personer med en førstegangspsykose som er utviklet i England. Professor Fiona Lobban ved Lancaster university er vår samarbeidspartner der. Ellen Jakslan TIPS konsulent i Vestre Viken - Drammen Hovedfokus i 2015 har vært deltagelse i prosjektgruppe for planlegging av det totale tilbudet til psykosepasienter i Drammen DPS, med hovedfokus/ansvar for tidligintervensjonstilbudet. Dette har bidratt til at et TIPS-team nå står på organisasjonskartet til Drammen DPS fra og med 1. mars Høsten har vært brukt mer konkret på oppgavebeskrivelse og organisering, TIPStelefon og implementering av tilbudet Jeg har undervist og vært medarrangør på arrangementer som kommer i skjæringspunktet mellom klinikk og TIPSarbeid: Opplæring, veiledning og bistand med skåring av PANSS til en LIS og to psykologer. Har undervist rundt temaet tidlige tegn ved psykose med utgangspunkt i kasuistikker og med fokus på utredning. Vi har også vært med på "Verdensdagen for psykisk helse" og hatt fokus på unge og åpenhet og bidratt med informasjonsmateriell. Vi har hatt innlegg på konferanse om Jobbmestrende Oppfølging, og vært medarrangør av et dialogmøte med interessenter (1. linje, spesialisthelsetjenesten, NAV, brukerorganisasjoner, PPT) med spesielt ansvar for dialog/informasjon om TIPS arbeid. Videre vil vi ha fokus på kartlegging av kompetansebehov i klinikken, og fortsette med koordineringen av nettverket for kognitiv atfersterapi ved psykoser i BUP. Det har ikke vært avholdt TIPSnettverkssamlinger i Nettverket vi hadde for unge med psykose i Nedre Buskerud "døde ut". Det er en prioritert oppgave å reetablere dette.

17 TIPS konsulenter tilknyttet TIPS Sør-Øst - Aktiviteter i 2015 Charlotte Fredslund Hansen TIPS konsulent i Akershus universitetssykehus Hilde Kristin Aam TIPS konsulent i Sykehuset Innlandet Det har blitt avholdt to nettverkssamlinger i 2015, en i mai og en i november. I alt 25 personer deltok på disse samlingene. På Sykehuset Innlandet har det blitt avholdt to samlinger i TIPS nettverket og to samlinger i familienettverket. Tilsammen har det deltatt 66 personer på disse samlingene i 2015 Temaer på årets nettverkssamlinger: Vi har hatt foredrag om psykoserisikotilstander v/ Tor Gunnar Værnes, TIPS Sør Øst, vi fikk høre fra et forskningsprosjekt på barn og unge med psykose v/ Anne Myhre, medisinsk fak. UiO Anne Fjell har forelest om psykoedukativt familiearbeid og vi har hatt fokus på migrasjon og psykose hvor vi fikk Akiah Ottesen Berg fra Norment til å snakke for oss. Ellers har vi hatt drøftinger og diskusjoner med TIPS nettverket om hva som er hensikten med TIPS organiseringen på Akershus universitetssykehus og om hvordan vi kan spre kjennskap om TIPS ut i alle seksjoner i klinikken. I løpet av året har vi arrangert kurs i psykoedukativ familiesamarbeid i ABUP, kurs i kognitiv atferdterapi ved psykose for BUP. Det har blitt holdt PANSS kurs internt i BUP i tillegg til kurs i Kiddie-SADS. Jeg har også deltatt i utarbeidelse av forslag til modeller som ABUP kan organisere TIPS arbeid på og vi har gjort en kartlegging av tilbudet til psykosepasienter også i AVOP etter mal i ABUP. Vi har en satsning på å heve kompetansen i Kiddie-SADS instrumentet internt i Ahus. Dette gjelder i særlig grad for utredning av psykoselidelse og kartlegging. Det pågår også et tidlig intervensjonsprosjekt der Follo DPS samarbeider med førstelinjetjenester i samtlige kommuner i opptaksområde med henblikk på psykosepasienter. Temaer på årets nettverkssamlinger: TIPS nettverk: "Psykose og selvmordsrisiko" og "Traume og psykose" Familienettverk: "Informasjonsutveksling" og "Familiestøtteprogram og implementering videre" i tillegg til avslutning for Anne Fjell Vi har arrangert TIPS miniseminar til kommunalt ansatte, deltatt på Schizofrenidagen, hatt kursdag for både spesialist- og kommunehelsetjenesten samt åpen dag for elever i videregående skole. Nå er TIPS behandlingslinje ferdigstilt og vi har jobbet mye med TIPS miniseminaret ute i kommunene: Et tiltak for opplysning og kompetanseheving ut til kommunalt ansatte om psykose og TIPS tilbudet i helseforetaket. Det har også blitt gjennomført et familiestøtteprogram ledet av divisjonen der Inger S. Hymer har deltatt med sine erfaringer. Vi samarbeider også med Sykehuset Østfold om et om et SIM-lab prosjekt. Temaet traume og psykose har også blitt løftet opp som et prosjekt for å sikre at behandlere og fagpersoner ser begge perspektiver og har kunnskaper om behandlingsmetoder. Undervisning som er gitt om TIPS tilbudet har også TIPS teamene bidratt med når de har reist rundt og undervist alle DPS og BUP enheter på nytt de siste par årene. Vedlikehold av informasjon om TIPS tilbudene både internt og eksternt har høy prioritet i TIPS konsulent arbeidet.

18 Optimal behandling, tidligst mulig TIPS Sør-Øst har som visjon at alle personer med psykose eller annen alvorlig psykisk sykdom skal få den beste behandlingen så tidlig som mulig. Visjonen er stadig en visjon. Vi er fortsatt et godt stykke unna målene våre. I løpet av våre ti år som kompetansetjeneste ser vi at stadig flere helseforetak gjør prioriteringer som bidrar til at tilbudene blir bedre. Men vi ser også at der man ikke holder blikket festet på kontinuitet i arbeidet, ivaretakelse av lavterskeltilbud og god flyt i behandlingslinjene, så forringes tidvis tilbudene. I Helse Sør-Øst er det nå etablert flere lavterskeltilbud i form av blant annet TIPS telefoner / TIPS tilbud. Etablerte TIPS - tilbud i Helse Sør-Øst: Oslo universitetssykehus TIPS Ung Oslo Syd, BUP Oslo Syd Telefon: Åpningtid: TIPS Team, Sønde Oslo DPS Telefon: Åpningstid: TIPS Team, Nydalen DPS TIPS telefon: Åpningstid Tilbudet gjelder bydelene Nordre-Aker, Sagene og Bjerke Diakonhjemmet Sykehus TIPS Team, Diakonhjemmet Sykehus: Telefon: Sykehuset Innlandet TIPS Sykehuset Innlandet TIPS telefon: Åpningtid: Sykehuset Østfold Sykehuset i Vestfold TIPS Teamet Sykehuset Østfold TIPS Sykehuset Vestfold TIPS telefon: TIPS telefon: Åpningtid: Åpningstid: Vestre Viken TIPS Asker og Bærum Telefon: Åpningstid:

19 Våre planer Vi viderefører kurstilbud i kognitiv atferdsterapi ved psykose, familiearbeid og utredningsinstrumenter. Vi vil fortsette med veiledning og videreføre de prosjektene vi har startet opp både innen forskning og fagutvikling. I tillegg er det viktig å følge opp og formidle de aktivitetene som foregår i Helse Sør-Øst. Vi vil fortsette å være brobyggere mellom klinikk og forskning, men vil øke satsingen på brobygging mellom de ulike tidlig intervensjonsteamene i Helse Sør-Øst. Det er for liten deling av god praksis for tidlig intervensjonsarbeid mellom enheter og helseforetakene i regionen. TIPS Sør-Øst vil bidra til bedre kunnskapsoverføring. TIPS Sør-Øst vil jobbe for å nå bredere ut. Undervisning og fagformidling skal gjøres mer tilgjengelig for fagfolk uavhengig av geografisk tilhørighet. Brukere og pårørende skal bidra på en tydeligere måte i alle aktiviteter som drives av TIPS Sør-Øst. Forskningsaktiviteten skal økes ved senteret. For å få til dette er det viktig å innhente ekstern finansiering. Vi ønsker å igangsette nye klinikknære prosjekter som raskt kan overføres til bidrag inn mot klinisk praksis. Digitale brukerflater rettet mot både brukere av tjenester og fagfolk må utforskes. Vi tror det ligger en stor mulighet her for fremtidens psykosebehandling. Kontakt oss: Fridtjof Nansens vei 12, Inngang A, 0369 Oslo