STRATEGISK BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN UTSIRA KOMMUNE

Transkript

1 STRATEGISK BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN UTSIRA KOMMUNE «UTSIRA GIR ENERGI» Det skal bli enklere å skaffe seg bolig 1 utkast Oppdatert etter møte i boliggruppe den 8. april 2014.

2 Innhold 1.0 FORORD Hva er en strategisk boligpolitisk plan Hva er strategisk boligpolitisk arbeid? BOLIGPREFERANSER TRENDER I DISTRIKTENE INNLEDNING Overordna mål... 4 Hovedmål for Utsira kommune Delmål: Rullering og behandling av strategisk boligpolitisk handlingsplan: ORGANISERING AV ARBEIDET STATLIG BOLIGPOLITIKK OG FØRINGER FOR KOMMUNENS POLITIKK Statlige føringer Kommunens føringer Utfordringer OM UTSIRA KOMMUNE Befolkningsutvikling Viktige utfordringer sett i et strategisk perspektiv Tilrettelegging for boligbygging Målgruppene for strategisk boligbygging på Utsira Unge voksne tilflyttere med eller uten tilknytning til Utsira Unge eldre mellom 60 og 70 år Tilrettelagte, kommunale boliger for mennesker med spesielle behov Bosetting av flyktninger Privat boligmarked STATLIGE OG KOMMUNALE VIRKEMIDLER BOLIG OG TOMTESITUASJONEN Arealer til boligbygging Kommunale boliger i dag Vedlikehold av kommunale boliger TILTAKSPLAN Boliger til personer med spesielle behov Yngre personer med funksjonshemming: Utleieboliger for kommunalt ansatte Vedlikehold av kommunale boliger Kommunen og private har i dag flere områder som er regulert til boligformål/fritidsformål VEDLEGG Startlån (som kommunen videre utlåner til enkeltpersoner) Grunnlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Bostøtte Tilskudd til prosjektering osv Kommunale virkemidler... 20

3 Generelle kommunale virkemidler Utsira kommunes retningslinjer for startlån Utsira kommunes retningslinjer for etableringstilskudd i egen bolig på Utsira Foreløpige retningslinjer for «Prøve bo»... 25

4 1.0 FORORD 1.1 Hva er en strategisk boligpolitisk plan Boligpolitisk plan er et strategisk verktøy for å planlegge kommunens mål, tiltak og prioriteringer innenfor boligområdet. Boligpolitisk plan er en temaplan etter plan og bygningslovens Planen skal være sentral i utformingen av Utsira kommunes boligpolitikk og danne grunnlaget for helhetlig tenking og prioriteringer innenfor området. Å skaffe seg bolig er i hovedsak et privat ansvar, men det vil alltid være mennesker som av ulike grunner trenger hjelp til å skaffe seg en egen bolig. 1.2 Hva er strategisk boligpolitisk arbeid? Boligpolitisk arbeid omfatter alt fra kommunens innsats for å fremskaffe og tildele boliger, og til tjenester og enkeltvedtak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo og livssituasjon. Det innebærer at bolig og sosial støtte må ses i en sammenheng. Fremskaffelse av boliger kan være alt fra nybygging og utbedring av kommunal boligmasse, hjelp til utbedring av egen bolig, og bistand til å fremskaffe boliger på det private markedet. Den viktige delen innen boligpoltisk arbeid for Utsira kommune er å framskaffe boliger og tomter for personer som ønsker å etablere seg på Utsira. 1.3 BOLIGPREFERANSER TRENDER I DISTRIKTENE På oppdrag fra Distriktssenteret foreligger følgende NIBR rapport 2014:1 Boligpreferanser i distriktene som bygger på et case studium i følgende kommuner (Skjervøy, Sandnessjøen, Nord-Aurdal og Eid) Den har følgende konklusjoner: Eneboligen står fremdeles sterkt som den foretrukne boligformen i distriktene. Særlig er dette tydelig blant ungdom og unge familier med barn. En naturlig forklaring er at det først og fremst er eneboliger som tilbys lokalt, som alltid har vært det lokale boligmarkedet og det er den boligformen folk er vant med og de unge er vokst opp med, og følgelig har det ikke vært alternativer. Tilgjengelige leiligheter har stort sett vært private utleieboliger i sokkeletasjer i eneboliger, noe som ikke anses som gunstig eller attraktivt for unge familier i etableringsfasen. Selv om det har begynt å skje noe i de lokale boligmarkedene i form av flere nye leiligheter som bygges nær sentrum, vises det ingen tendens til at det er de unge familiene som ønsker å kjøpe leiligheter. Blant arbeidsinnvandrere finnes det større variasjon når det gjelder boligpreferanser enn hos de andre. Dette skyldes at de har varierende arbeids- og stedstilknytning med ulik grad av midlertidige eller permanente kontrakter. De som vil etablere seg i kommunen med familien sin har de samme preferansene som de andre, de ønsker å Side 2

5 kjøpe eneboliger. Selv om denne gruppen som oftest har mindre startkapital er det mulig å realisere huskjøp, fordi særlig eldre eneboliger som trenger oppussing er prisgunstige. Ser vi på de som er 60 + generasjonen finner vi et annet bilde. Flere ønsker å kjøpe leilighet nærmere sentrum. Her har det skjedd en mentalitetsforandring som i stor grad kan relateres til deres livsstil. Livstilen handler om noe mer enn å bli eldre og å legge til rette for alderdommen. De ønsker å flytte nærmere service- og kulturtilbudene som stedet har og bruke dem aktivt, og bli mindre bundet opp av stell og vedlikehold av hus og hage. Tiden skal frigjøres til å nye. Hva vektlegges? Bolig, nærmiljø eller sted Undersøkelsene viser at kvaliteter ved selve boligen eller boligtypen ikke er det mest sentrale når en skal velge å flytte til et nytt sted eller flytte innen samme kommune. Kvaliteter med stedet er like viktig. Med unntak av de som eier/arver en eiendom, så er det ikke selve boligen som får folk til å flytte til et sted. Det er egenskaper og kvaliteter med stedet. Det handler både om fysiske egenskaper ved selve bostedet for eksempel natur, men først og fremst handler det om det sosiale miljøet og i hvilken livsfase naboene er i. For småbarnsforeldre er andre småbarnsfamilier viktige slik at man får lekekamerater og foreldrene trygghet og sosiale relasjoner til andre i samme situasjon og livsfase. For arbeidsinnvandrere er det å bo i et sosialt bomiljø der man kjenner naboene avgjørende for trivsel og integrering. Hvilken betydning har stedet? Det er flere faktorer som bidrar til å gjøre et sted attraktivt. Det som peker seg ut er beliggenhet og sentralitet, variert arbeidsmarked (helst med kompetansearbeidsplasser) og gode helse og velferdstilbud og gode kommunikasjoner. Andre dimensjoner er kultur og opplevelsestilbud, gode omgivelseskvaliteter og bygningsmessige kvaliteter. Felles for tilbakeflyttere/ikke utflyttede er at stedstilhørighet er basert på naturen og landskapet, og på sosiale bånd til familie og venner de er oppvokst med. Hva kan kommune gjøre for å ivareta boligbehovet? Kommunene bør ha en samlet oversikt på kommunens hjemmeside over så vel eksisterende som planlagte boliger, leiligheter, småbruk, boligtomter og andre tomter som er under regulering. Kommunen bør markedsføre de kvalitetene de har opp i mot boligpreferansene til de ulike målgruppene. Det er behov for større mangfold i boligtyper. Det er særlig behov for små boliger som egner seg for førstegangsetablere og de som ikke helt vet om de vil etablere seg i kommunen. Det er også behov for flere litt mer romslige leiligheter egnet for eldre som vil flytte nærmere kommunesenteret. Det er også behov for mer samarbeid mellom kommunen og det private næringslivet/arbeidsgivere om bolig til tilflyttere. Det vil være behov for at kommunene utarbeider planer som viser boligtilbudet og framtidig boligbehov i sin kommune. Side 3

6 Strategier for å være mer proaktive vil være mer aktivt å invitere grunneiere, private utbyggere og utflyttede innbyggere som sitter på «barndomshjemmet» for å drøfte muligheter og samarbeid omkring bolig- og eiendomsutvikling. Ellers bør man kartlegge boligpreferanser til unge voksne som nå bor utenfor kommunen slik at kommunen kan imøtekomme dette behovet ved en tilbakeflytting. Aktiv bruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger. 2.0 INNLEDNING I Utsira kommunes samfunnsdel av kommuneplanen som ble vedtatt 20. juni 2013 er det vedtatt følgende hovedmål: Gi enklere tilgang til boligtomter ved fortetting til bolig- og næringsformål, langs eksisterende veg i Siradalen til opptrekk i aust og i havneområdene i sør og nord Overordna mål Hovedmål for Utsira kommune Innbyggerne i Utsira skal disponere en god og egnet bolig, uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessig eller sosiale forutsetninger. Utsira kommune skal være et godt sted å bo og vokse opp i. Utsira kommune skal være attraktiv for innflytting og nyetablering. Utsira sine fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at det bidrar til et meningsfullt liv i et åpent og inkluderende samfunn basert på likeverd, mangfold og toleranse Delmål: Kommunalt disponerte boliger: Kommunen skal søke å disponere en boligmasse som er differensiert og kan gi et dekkende tilbud til egne ansatte og noen av kommunens innbyggere. Bistand i boligmarkedet: Kommunen skal gi veiledning og informasjon for å bistå innbyggerne med å kjøpe bolig ved hjelp av Startlån og informere om Husbankens ordninger. Individuell bistand Kommunen skal legge til rette for at de med spesielle behov får tilstrekkelig bistand til å mestre dagliglivet og bli boende i egen bolig. Kommunalt og privat disponerte tomter: Side 4

7 Det skal være lett å skaffe seg tomt, bolig og nøkkelferdig bolig på Utsira, men det skal være så vanskelig at kun de som vil satse går i gang med boligbygging. 2.3 Rullering og behandling av strategisk boligpolitisk handlingsplan: Strategisk boligpolitisk handlingsplan skal rulleres hvert 4. år, men tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen. Ansvaret for rulleringen ligger hos rådmannen eller den han bemyndiger. 3.0 ORGANISERING AV ARBEIDET Utsira kommunestyre vedtok i sak 37/13 Kommuneplan å starte arbeidet med en strategisk boligpolitisk plan. Bakgrunnen for vedtaket var at Utsira kommune ikke hadde en samlet oversikt over fremtidige behov for boliger og en helhetligplan for hvordan dette behovet kunne dekkes. Følgende handlingsplantiltak ble lagt inn for : Hindre at bolig- og næringsarealer på Utsira ikke faller inn under vernebestemmelser Tilrettelegge attraktive kommunale tomter (Arealdel e, f ) Kommunestyret vedtok i sak 41/13 å opprette en prosjektgruppe som har ansvar for å utarbeide en strategisk boligpolitisk handlingsplan. En boligpolitisk plan må både ha i seg det boligsosiale behovet og det mer generelle behovet for boliger som kommunen skal ha et ansvar for. Boligpolitisk gruppe har bestått av: Marte Eide Klovning, ordfører Tor Erling Skare, varaordfører Frode Skare, formannskapsmedlem Bjørn Aadnesen, rådmann Arnstein Eek, ass. rådmann. Ble valgt til sekretær for gruppen. Rune Solevåg, økonomisjef Annette Sæther, Haugaland Vekst IKS 4.0 STATLIG BOLIGPOLITIKK OG FØRINGER FOR KOMMUNENS POLITIKK Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt. Dette er også en av bærebjelkene i den norske velferdspolitikken. Stortinget har behandlet boligpolitikken i sin fulle bredde flere ganger. Side 5

8 4.1 Statlige føringer Det finns en rekke målsettinger innen statlig boligpolitikk. Dette er et lite utdrag av de mer generelle målsettingene: «Det er et overordnet mål i boligpolitikken at alle skal kunne bo trygt og godt. Bolig utgjør sammen med arbeid, helse og utdanning sentrale elementer i velferdssamfunnet. En god bolig er grunnlaget for en anstendig tilværelse og vil ofte være avgjørende for innbyggernes helse og deltakelse i arbeidslivet» (Stortingsmelding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, s. 70) Stortingsmelding nr. 23 ( ) ønsker en satsing på universelt utformede boliger. Utforminger som sikrer tilgjengelighet for alle skal velges foran løsninger som krever mer tilrettelegging for noen grupper. Meldingen skisserer tre strategier for å nå de boligpolitiske målene: Staten skal legge til rette for et velfungerende boligmarked, med god økonomisk politikk for lavere renter og høy sysselsetting. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, og sikre at disse blir boende Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. Det er et statlig mål at flest mulig skal være selvhjulpne på boligmarkedet, at flere skal kunne eie egen bolig og at Husbankens økonomiske virkemidler i større grad enn tidligere skal innrettes mot vanskeligstilte husstander. Et langsiktig mål er å bekjempe bostedsløshet. Som bostedsløse regnes: «Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og er henvist til tilfeldige boalternativ, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. Det omfatter også personer som oppholder seg i institusjoner, hospits eller lignende som ikke har egnet bosted ved eventuell utskrivelse og denne utskrivelsen vil finne sted innen to måneder eller mindre.» (Husbanken m.fl.: endelig hjemme utforming av boliger for vanskeligstilte E.Dyb. 2005) I 2005 presenterte Kommunal og regionaldepartementet, Arbeids og sosialdepartementet i samarbeid med Sosial og helsedirektoratet og Husbanken dokumentet På vei til egen bolig". Der står det i forordet blant annet: «Regjeringens mål er at alle skal bo godt og trygt, også de som trenger bistand og tilrettelegging for å skaffe seg bolig og beholde denne. Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltakelse i arbeids og samfunnslivet. En god bolig er nødvendig for å kunne dra nytte av behandlingstilbud for rusmiddelavhengige og mennesker med psykiske lidelser. Å skaffe bolig til en person som er løslatt fra fengsel kan bidra til å forebygge fremtidige kriminelle handlinger. Et godt boligsosialt arbeid lokalt vil derfor være et gode for den enkelte og samfunnet.» I stortingsmelding nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, utfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner. Dette for å bistå og veilede vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å etablere seg og beholde boligen sin. Side 6

9 Regjeringens strategi hadde følgende hovedmål og resultatmål: Motvirke at folk blir bostedsløse Antall begjæringer om utkastelse skal reduseres med 50 % og antall utkastelser med 30 % Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra institusjon Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale Bostedsløse skal raskt få tilbud om varig bolig I stortingsprp. Nr. 11 ( ) legger regjeringen fram tilrådning om styrket statlig bostøtteordning som tiltak i arbeid mot fattigdom. Dette må ses i sammenheng med de boligpolitiske målene om å redusere antall vanskeligstilte på boligmarkedet og få slutt på bostedsløshet. Under Kommunal og regionaldepartementets ansvarsområde har regjeringen satt hoved og arbeidsmål for 2009: Hovedmål: Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Arbeidsmål: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Arbeidsmål: Økt boligsosial kompetanse i kommunene Arbeidsmål: Økt boligsosial aktivitet i kommunene. 4.2 Kommunens føringer Utsira kommune ønsker med dette arbeidet å fremme trygge og gode bomiljø for alle, og at alle skal bo i egnet og riktig bolig. Utsira kommune ønsker med denne planen å styrke det boligpolitiske arbeidet slik at kommunen står bedre rustet til å takle morgendagens boligbehov. Nok boliger som er egnede er en utfordring for mange kommuner, også for Utsira. Kommunale og private utleieboliger er nødvendig som første gangs boligtilbud bl.a. til unge. Kommunens boligstruktur har også betydning for hvem som vil kunne etablere seg i kommunen. Familiestrukturene er også endret i løpet av de siste årene, og flere lever alene noe som tilsier at behovet for mindre boliger, og en mer variert boligstruktur melder seg. Utsira kommune ønsker derfor å kartlegge og få en oversikt over fremtidige behov for boliger gjennom denne planen. Lov om sosiale tjenester i NAV regulerer kommunens plikt til å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Slik formålet med loven er beskrevet er dette også det styrende prinsipp for den boligsosiale planen. Side 7

10 4.3 Utfordringer Arbeidsgruppen har drøftet kommunens utfordringer og finner at de kan oppsummeres til: Utsira kommune har ikke mye penger å investere i bolig/tomter. Det kan være vanskelig å få finansiert topplånet på nye boliger. Annenhåndsverdien er lavere her enn i sentrale strøk på Haugalandet. De som skal etablere seg på Utsira ønsker å bygge hvor de vil. Ungdommen flytter. De investerer i bolig på fastlandet. Vi må knytte ungdommen til oss slik at de kommer tilbake når de etablerer seg og får barn. Kommunen må synligjøre tomter hvor de f.eks kan bygge. Det er en tung prosess å bygge da det ikke er tilrettelagt boligfelt med ferdig infrastruktur på Utsira. Det å bygge frittliggende krever lokalkunnskap. Ved tomtetilrettelegging kommer en ofte bort i automatisk vernede kulturminner. Det er dyrt å eie kommunale og private tomter og hus som ikke blir utviklet eller blir stående tomme. Dersom det er for enkelt å skaffe bolig kan man fort få mange klienter. Å legge til rette for økt boligbygging i kommunal og privat regi. Det er store variasjoner i befolkningens boligbehov. Noen har redusert funksjonsevne, noe som tilsier at det kan være behov for tilrettelagte boliger. Side 8

11 5.0 OM UTSIRA KOMMUNE Utsira kommune er en øykommune på Haugalandet i Rogaland med rutebåtforbindelse til Haugesund. Avstanden er 24 kilometer til Haugesund og 18 kilometer til Karmøy. Båtturen tar 70 minutter. Kommunens utstrekning: 6,2 km 2. På Utsira kjenner alle «alle». Det er et lite tett samfunn hvor folk omgås på en fin og grei måte, og hvor vi allerede har preg av å være et internasjonalt samfunn. Ca. 11 % av befolkningen opprinnelse fra utlandet. Noen fra Fillippinene, England, Viet Nam, Tyskland, Danmark, Argentina, Bulgaria og Holland. Resten er nordmenn, men også blant disse er en god del innflyttere som har etablert seg på Utsira i mer voksen alder. Selv om Utsira ligger ca. 10 nautiske mil fra Karmøy og Haugesund ca. 14 nautiske mil, og oppleves som avskjermet for omverdenen med sin barske natur og stillhet, er det kort vei til London og Oslo, og resten av verden. Fra Garpeskjærskaien i Haugesund er det bare ca 20 min med bil til Haugesund Lufthavn på Helganeset på Karmøy. Her går det også offentlig transport til bl.a. Haugesund, Bergen og Stavanger. De fleste som bor og lever på Utsira har på en eller annen måte en nær tilknytning til havet og maritim virksomhet i Nordsjøen. De som ikke arbeider i Utsira kommune, ca personer. Det er til sammen 35 årsverk i kommunen. På rutebåten MS Utsira er det 9 Side 9

12 årsverk.i tillegg til dette er det Utsira Servicesenter som driver med formidling av sjøfolk over hele verden. En slik sett «Stedsuavhengig virksomhet» med 7 stillinger, som i tillegg driver med overnatting og turisme. Vi har to utesteder som driver restaurant, kafe og pub. I Nordrevågen har vi Dalanaustet og Dahmsgård midt på øya. Utenom dette er det nærbutikken Joker Ellers er det ikke noe særlig «større virksomheter» på Utsira. Noen enkeltforetak med bl.a gull og sølvsmed. I dag er det 2 vindmøller på Utsira. De er kjøpt av Norsk Hydro av Solvind Prosjekt AS, som har planer om å utvide vindmølleparken på Utsira til 4-5 vindturbiner Det å få etablert flere, nye arbeidsplasser på Utsira i privat sektor er en stor utfordring for lokalsamfunnet. Sammen med det å skape nye arbeidsplasser er boligbygging et viktig satsingsområde. Kommunestyret nedsatte derfor en politisk/administrativ gruppe som i disse dager er i ferd med å legge fram EN STRATEGISK BOLIGPOLITISK PLAN. På kort sikt vil en sannsynligvis allerede til tidlig høst sette i gang boligbyggeprosjekter for å løse de kortsiktige utfordringene kommunen har på området. 5.1 Befolkningsutvikling Kolonne Folkemengde Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Statistisk Sentralbyrå lager prognoser for befolkningsutviklingen i landet og for hver kommune. Prognosene viser den forventede befolkningsutviklingen i år Dersom Utsira følger den lave nasjonale veksten vil innbyggertallet ble 231, middel nasjonalvekst 263 og høg nasjonal vekst 302 innbyggere. Dersom Utsira kommune følger den lave nasjonale befolkningsveksten skal man si seg fornøyd. Utfordringen blir vel heller å holde på folketallet fram mot Fra 1960 til 1970 opplevde Utsira kommune en kraftig nedgang fra 400 til 300 innbyggere. Dette skyldes netto utflytting fra kommunen. Folketallet fra 1990 og fram til i dag har holdt seg relativt stabilt med en topp i år Utsira gikk i perioden 1960 til 1990 over fra å være en kommune med arbeidstakere i hovedsakelig primærnæring (fiskeri/jordbruk), til mer tjenesteytende arbeidstakere ansatt i offentlig adm., skole og helse/sosial. Ut over 80-tallet ble kommunens administrasjon og tjenester utbygd. Kombibygget Siratun med kommunehus, sykehjem, trygde -og ligningkontor åpnet i Første januar 2014 er innbyggertallet 211. I løpet av de siste tiåret har Utsira kommune blitt et flerkulturelt samfunn. I dag er ca 10 % av innbyggerne flerkulturelle fra 9 ulike nasjoner. Det er stor andel pendlere i maritime yrker. Et 30-talls menn pendler til ulike maritime yrker på båter og plattformer. De fleste kvinnearbeidsplasser finner en i offentlig sektor; ved sykehjem, skole og barnehage. Utviklingen av folketallet og utviklingen i folketallet er kanskje den viktigste faktoren Side 10

13 som styrer behovet for kommunale tjenester og vekst i et småsamfunn som Utsira. En tendens siste årene er at innbyggerne relativt sett har høyere inntekt. Utsira har siste to årene hatt høyere inntekt pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Tidligere lå vi på %. Utdanningsnivået er heller ikke så verst, sett i forhold til nabokommuner i Nord-Rogaland. Andelen med høyere utdanning er på 85 % av landsgjennomsnittet, Til landkommune å være er dette bra. Nabo Karmøy er f. eks. på 67 %. En svært viktig utfordring for lokale politikere er derfor å legge opp til en strategi som kan bidra til vekst i folketallet i Utsira kommune. Gjennom ulike småsamfunnsutredninger ( ) og involvering fra lokalbefolkningen i gruppearbeid i planprosessen har kommunen satt seg en målsetting om en befolkningsvekst fra 215 i dag til 350 i 2020 (Asplan Viak AS, s.14). Rådmannen mener dette er helt urealistiske målsettinger uten helt spesielle tiltak, og selv da er mulighetene for å mislykkes relativt store. 5.2 Viktige utfordringer sett i et strategisk perspektiv Utsira har hatt en liten nedgang i folketallet de siste årene. For organisasjonen Utsira kommune er en konsekvens av dette at det blir færre inntekter til å drive den kommunens virksomheten. For samfunnet betyr det færre arbeidstakere og større rekrutteringsproblemer for arbeidsgiverne, og det betyr også færre personer som bidrar til samfunnet med skatteinntekter. Prøveboprosjektet i 2014 er et av tiltakene som er satt i gang i et forsøk på å stoppe nedgangen i befolkningsutviklingen. Prosjektet må evalueres ved slutten av 2014, og dersom det viser seg vellykket videreføres i Inn under «Prøvebo prosjektet» er det også viktig i et kulturpolitisk perspektiv å ha fokus på muligheter for gjennom denne ordningen eller andre tiltak forsøke å vitalisere Utsira fyr som et kultursenter på Utsira. Ved ansettelser i ledige stillinger som lyses ut eksternt, hvor søkerne ellers står likt etter vurdering av utdanning, ansiennitet og skikkethet, vil det være relevant å tilby stillingen til søker med familie og barn framfor enslig søker. Som en strategisk handling for å bidra til å øke folketallet på Utsira. Da må vi kunne tilby bolig! 5.3 Tilrettelegging for boligbygging Utsira kommune har gjennom kommuneplanen og reguleringsplaner lagt til rette for boligbygging. Det er to byggeklare kommunale tomter sør forbi Gamleskolen. I tillegg er den søre delen av den gamle skoleplassen regulert til boligtomter. Det arbeides med å utvikle 4 byggeklare tomter i Litlabergsdalen. Den siste er foreløpig vedtatt lagt på is. Bolig- og hyttebygging skal skje i kostnadseffektive områder. Samtidig er har kommunen fått utredet og skissert et boligprosjekt av arkitektfirma Helge Scheldrup. Etter Rogaland fylkeskommune ved miljøavdelingen gjorde grunnundersøkelser i området kom det fram at utbygger måtte påregne kostnader med arkeologiske utgravninger i området. Prisantydning var kr Med dette Side 11

14 som utgangspunkt valgte en å stille en eventuell videre prosess med prosjektet i bero. I forbindelse med strategisk boligpolitiskplan vil det være naturlig å revurdere dette prosjektet og se det i sammenheng med et større kommunalt/ops, vor en politisk velger å satse på Hovland som et kommunalt satsingsområde for kommunal boligbygging i de kommende årene. Det er også regulert mange private hyttetomter. Det skal være lett å skaffe seg hytte på Utsira. Hytter kan være en forutsetning for bedring av infrastruktur. 5.4 Målgruppene for strategisk boligbygging på Utsira Unge voksne tilflyttere med eller uten tilknytning til Utsira Utfordringen synes å være å få flere unge til å etablere seg med egen bolig i kommunen. I tillegg er det kostbart å ferdigstille kommunale tomter på Utsira da det kan være tvilsomt om en får igjen investeringen i forbindelse med et salg. Kommunen har siden slutten på 1980 tallet hatt et etableringstilskudd for førestegangsetablerere i Utsira kommune. Beløpet er pr i dag maksimert oppad til kr Ordningen gjelder for nye og brukte boliger. Det er utarbeidet et eget regelverk for ordningen som sist ble revidert i Unge eldre mellom 60 og 70 år Denne gruppen eldre er ikke som denne gruppen eldre var for et par generasjoner siden. Kjennetegn med gruppen i dag er at de ikke som forrige generasjoner hadde oppmerksomheten knyttet rundt det å bli eldre og å tilrettelegge for alderdommen, men å nyte det gode liv. Generelt sett har denne gruppen «unge eldre» mellom 60 og 70 år gjennomgående bedre helse og er i bedre form enn tidligere generasjoner. Gruppen har også gjennomgående «godt med penger» og bruker mye penger på seg selv, reiser og på å dyrke fritidsinteresser. Et annet karakteristika med gruppen er at de ønsker å benytte service og fritidstilbud som finnes på stedet aktivt. De er også mindre bundet opp av stell og vedlikehold av hus og hage. Tiden skal frigjøres til å nyte. (NIBR-rapport 2014:1 Boligpreferanser i distriktene). Med dette som en trend i en ny livsstil for de «unge eldre» vil dette kunne være en attraktiv målgruppe å få til å bosette seg på Utsira. Spørsmålet er hva skal en i strategisk boligpolitisk sammenheng lokke dem med? Tilrettelagte, kommunale boliger for mennesker med spesielle behov Det vil til enhver tid være behov for en kommune å ha tilgjengelig bolig for innbyggere som trenger spesiell tilrettelegging i hverdagen både for unge og eldre. Det kan dreie seg om f.eks. etablering av barnebolig, bolig for rusbrukere, psykiatri, sosiale vansker, innbyggere som har behov for spesiell tilrettelegg av bolig. Poenget er at det vil være kommunen sitt ansvar og plikt i henhold til lovverket å legge til rette for boligetablering for denne gruppen. Side 12

15 Det er også særdeles viktig å ha noen kommunale boliger for ansatte i Utsira kommune. Disse boligene kan være aktuell for videresalg dersom de som bor i boligen ønsker å kjøpe den til takst. Det må i tilfelle lage retningslinjer for et slikt salg. Imidlertid er det viktig å sikre seg at ikke boliger blir stående tomme når det ikke er behov, men kunne inngå avtale med f.eks Husbanken om å leie ut til andre brukergrupper i slike perioder Bosetting av flyktninger Utsira kommune har vedtatt å ta imot en småbarnsfamilie for bosetting på Utsira. Dette er en gruppe som også vil ha behov for bolig. Husbanken gir opptil 40 % medfinansiering for bygging av bolig til flyktninger. Det bær også være en vurdering som legges til grunn i arbeidet med denne planen for å sikre en helhetlig strategisk boligpolitisk plan. Side 13

16 5.5 Privat boligmarked De fleste som bygger bolig på Utsira i dag kjøper eller arver private tomter. De ønsker å ha drømmetomta når de først skal investere i bolig på Utsira. Det er ikke solgt noen kommunale tomter til bolig siden i 1989, men dette kan likeså skyldes at de kommunale tomtene ikke har vært attraktive nok. Hittil har det vært vanskelig å få private aktører i eller utenfor Utsira til å engasjere seg i utbygging i det private boligmarkedet. Dette utviklingstrekket fikk en endring da Utsirabølgen med sine 10 leiligheter stod ferdig i Problemet har vært at det oppleves som risikofylt, da kommunen har hatt en svært lav leie på sine utleieboliger. De private aktørene har ikke hatt mulighet til å konkurrere med denne leieprisen, og er derfor lite villig til å ta denne risikoen. Kommunen har derfor vedtatt å heve leieprisen til gjengs utleiepriser på sine boliger slik at private aktører lettere kan etablere seg, samtidig kan dette bidra til at grunneiere som sitter på ledige hus vurderer muligheten for utleie. Kommunen arbeider for at denne trenden skal snu, og prøver å legge til rette for boligetablering, bl.a. ved å tilby lave tomte og etableringskostnader. 6.0 STATLIGE OG KOMMUNALE VIRKEMIDLER Husbanken forvalter en rekke boligpolitiske virkemidler rettet mot ulike målgrupper og formål. (Se vedlegg kap. 10) 7.0 BOLIG OG TOMTESITUASJONEN På lik linje med hvordan vi tar hensyn til Rikspolitiske retningslinjer for areal og transport bør ny boligbygging på Utsira skje etter prinsippene om UNIVERSELL UTFORMING. For kommunen er dette regulert gjennom bestemmelsene i PBL. I eiendomsregister for Utsira Kommune er det registrert 272 bygg. 159 bygg har bofunksjon mens 113 bygg er andre bygg uten bofunksjon. Av de 159 bygg med bofunksjon, utgjør hele 44% (70 bygninger) feriehus/våningshus nyttet som feriehus, og 56% (89 bygg) er boliger/bebodde våningshus. Feriehusene på Utsira er i hovedsak fraflyttede bolighus som nyttes til ferieformål. Feriehus innkvarterer flere utflyttede sirabuer i ferier/høgtider, men representerer også en framtidig ressurs for etablerere med sira-tilknytning. Feriehus i Utsira kommune blir sjelden lagt ut for salg fordi utflyttede sirabuer ønsker å ha en tilknytning til Utsira. Boligtomter er derfor en begrenset ressurs i Utsira Kommune. Noe vi også har tatt høyde for i forbindelse med siste revisjon av kommuneplan. Arealer til boligbygging Forutsatt at en oppnår en befolkningstilvekst fram mot 2020 kan en driste seg til å spå at det vil være behov ca boliger. Frem til 2025 kan behovet bli ca. 20 boliger. I den nye arealdelen til kommuneplanen er det tatt høyde for vekst. Ny Side 14

17 arealdel legger opp til hele 39,2 daa til framtidig boliger i Utsira kommune. Av disse er 12,2 daa kommunal og 27,0 daa på privat grunn. Framtidig fritidsboliger/hytter utgjør 10,2 daa. (Nye næringsarealer utgjør 38,7 daa) I tillegg finnes en del mindre arealer som tidligere er fradelt og ikke bebygd. 1 daa utgjør 1 mål og tilsvarer en stor eneboligtomt. Kommunen er viktig aktør i forhold til å etablere flere boliger på øya. Med stadig bedre båtmateriell i Utsirasambandet, har det vært en tendens til at flere og flere ønsker seg hytte på Utsira. De fleste etablerere har slektsmessig tilknytning til øya. Politisk har det ikke vært satset på tilrettelegging for hytter. Resultatet er at hyttene mest er tidligere bolighus. Behovet for hytter er større enn tilbudet. Siste årene har derfor noen hytter kommet til. Hyttefolket bidrar til handel og reiselivsnæring. Trafikk på rutebåten og er med på å skape et levende Utsiramiljø. Utsirapatrioter er nødvendig for både næringsutvikling og kulturell utvikling. Historien viser også at mange par finner hverandre etter «en god sommer på Utsira. I årene fremover må det vurderes om ikke hyttebyggingen i større grad skal styres og tilrettelegges i tråd med markedet. Gevinsten vil være bevisst plassering av hytter med det fordeler det gir og tilrettelegging forventes å trekke flere etablerere til øya. 7.1 Kommunale boliger i dag Totalt eier Utsira kommune følgende utleieenheter: Midtun: Dette er det gamle kommunehuset som består av 1 leilighet i 2 etasje på ca 90 kvadratmeter og 2 leiligheter i 1 etasje på ca 40 kvadratmeter. Disse egner seg best til enslige og par uten barn. Dette selges vår Tomannsbolig på Hovland: 2 leiligheter med hver på ca 130 kvm golvflate. Disse egner seg best til familier. Ingen av disse boligene er øremerket til omsorgs-/sosialboliger. Tradisjonelt har de blitt brukt til ansatte boliger for kommunalt ansatte. Etterspørselen etter kommunale utleieboliger varierer stort. Pr i dag er det ingen ledige leiligheter og det er kø for å få kommunal bolig. Kommunen prøver å dekke behovet ved å formidle kontakt opp imot private utleiere. I framtiden har Utsira behov for bolig til flyktninger og boliger til prøvebo. Ordningen med prøvebo skal evalueres i Det kortsiktige behovet for boliger antas å være ca 4 små enheter som passer for enslige og par med evt. et barn. 7.2 Vedlikehold av kommunale boliger Vedlikeholdsbehovet på kommunale boliger har tradisjonelt vært stort. I dag har vi kun to kommunale boliger fra 2000 så vedlikeholdsbudsjettet i dag er ikke særlig stort Side 15

18 Etter at husleiene ble økt har krav og ønsker om økt vedlikehold fra leietakerne økt. Et godt vedlikehold krever også menneskelige ressurser i tillegg til penger. Teknisk etat er ikke stor og boligene må konkurrere med alle de øvrige oppgavene som etaten har. Nesten alt innvendig vedlikehold blir utført ved skifte av leietakere eller at det blir akutt behov for vedlikehold. Det medfører at langtids leietakere får sjeldnere vedlikehold. De senere år har kommunen praktisert salg av kommunale boliger når vedlikeholdsetterslepet har blitt for stort. Disse midlene har blitt avsatt til kjøp/bygging/vedlikehold av eksisterende boliger. 8.0 TILTAKSPLAN Her presenteres forslag til tiltak som kommer fra arbeidsgruppen. 8.1 Boliger til personer med spesielle behov Det er ikke i dag planer om å bygge slike boliger, men det kan være fornuftig å prøve å bygge to boliger som kan brukes fleksibelt for ulike målgrupper som for eksempel pleie- og omsorg, vanskeligstilte, unge, gjennomgangsboliger for personer som ønsker å prøvebo på Utsira osv. Forslag til tiltak: Det bygges minst to leiligheter på ca 60 kvm. som eventuelt kan benyttes til dette formålet. Disse samlokaliseres med to nye utleieboliger for kommunalt ansatte. Dette tas opp i økonomiplan for Yngre personer med funksjonshemming: De fleste yngre personer med funksjonshemming har et hjelpebehov hele livet, men er ikke en entydig gruppe. God tilrettelegging og tilpasset opplæring skal bidra til selvstendighetsutvikling og økt grad av mestring og selvbestemmelse. Utsira kommune har ingen boligtilbud til denne gruppa i dag. Kommunen kjøper til dels botilbud og tjenester for denne gruppa fra andre kommuner. Behovet kan være tilstede i framtida da man i dag har barn på skolen som kanskje i framtida har behov for egen bolig. Forslag til tiltak: Kommunen må utrede behovene i nært samarbeid med den enkelte bruker og pårørende samt plassering av boligene med tanke på et helhetlig tilbud når det blir aktuelt. 8.3 Utleieboliger for kommunalt ansatte Det bør bygges totalt 2 boliger for kommunalt ansatte. Disse to leilighetene kan samlokaliseres med boliger til spesielle grupper i f.eks tunløsning på ca 60 kvm hver på for eksempel skoleplassen hvor kommunen har regulert boligtomt. Side 16

19 Forslag til tiltak: Det bygges minst to leiligheter på ca kvm. som eventuelt kan benyttes til dette formålet. Disse samlokaliseres med to nye boliger til spesielle grupper. Dette tiltaket må ses på som et strakstiltak, og vil fremmes som sak til kommunestyret om finansiering. 8.4 Vedlikehold av kommunale boliger Renovering og vedlikehold av kommunens utleieboliger slik at de tilfredsstiller dagens krav til standard og universell utforming Årlige vedlikeholdsrunder med jevnt vedlikehold. 8.5 Kommunen og private har i dag flere områder som er regulert til boligformål/fritidsformål. Kommunen bør i forbindelse med kommuneplanens arealdel se på muligheten for ytterligere å regulere tomter til boligbygging i kommunen. Disse tomtene bør være attraktive med hensyn til utsikt og tilgang til sjø. Markedsføre ledige/byggeklare tomter både offentlige og private er et viktig virkemiddel for å få fram at det er mulig å få kjøpt tomt på Utsira. De to kommunale tomtene sør forbi Gamleskolen klareres opp i mot dispensasjon fra veglov slik at de er klare for byggemelding dersom noen ønsker å kjøpe de. I forbindelse med ny kommuneplan sommeren 2013 vedtok kommunestyret å ta området i Måsadalen ut av planen da det var for dyrt å utvikle. Litlabergdalen. Det er planlagt 3 nye tomter her+ at en som allerede er klargjort. Tilbudet på opparbeiding av dette området var på 2,5 millioner. Boligpolitisk gruppe enig i at dette er en høy pris for å tilrettelegge disse tomtene til kommunale tomter da disse ikke vurderes attraktive nok. Disse tomtene kan forsøkes solgt som de er i dag til private utbyggere. Utsira kommune sin egenkapital i prosjektet er at tomtene overdras til privat utbygger mot at de blir utbygd med boliger og infrastruktur. 8.6 Bygging av nye kommunale boliger Utsira kommune bør som mål å ha ferdigstilt 4 kommunale boliger i løpet av Disse kan lokaliseres enten på søre del av fotballbanen, sør forbi Gamleskolen eller på planert tomt ved tomannsboligen. Boligpolitisk gruppe ser ikke det som aktuelt å ha disse boligene lokalisert på skoleplassen. 8.7 Markedsføring På kommunens heimedside må det være en oversikt over tomter og hus som er for salg. Det samme gjelder på rutebåten. Det settes opp skilt som viser kommunale hus og tomter for salg. 8.8 Avhending av kommunale boliger. I løpet av 2014 lages det retningslinjer for avhending av kommunale boliger. Side 17

20 9. VEDLEGG Startlån (som kommunen videre utlåner til enkeltpersoner). Startlån fra kommunen kan være løsningen for de som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Startlån kan bidra til at husstander med problemer med å etablere seg på boligmarkedet får mulighet til å bygge/kjøpe seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får lån fra private banker eller mangler egenkapital, som f.eks. unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, og flyktninger er målgruppen. Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold. Som varig vanskeligstilte regnes husstander som verken nå, eller senere vil kunne få finansiert bolig på annen måte enn ved bistand fra kommunen. Endring fra Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om startlån innvilges. Lånets størrelse vil være avhengig av betalingsevne og eventuell annen gjeld. Kommunen har utarbeidet retningslinjer for hvordan ordningen med startlån skal praktiseres. Utsira kommune benytter ikke startlånsordningen til grunnfinansiering, men til toppfinansiering. Hvem kan få startlån? Økonomisk vanskeligstilte Barnefamilier Enslige forsørgere Personer med nedsatt funksjonsevne Flyktninger Personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag Man kan søke om startlån selv om man ikke er norsk statborger Må være varig vanskeligstilt. Startlånet kan brukes til: Kjøp av bolig Utbedring av bolig Hjelp til å bli boende i boligen man har Refinansiering av dyre lån Bygge bolig Toppfinansiering Forutsetninger for å få startlån: Man må kunne betale renter og avdrag på lånet og samtidig ha nødvendige midler igjen til livsopphold Side 18

21 Boligen må være egnet for husstanden og rimelig i forhold til prisnivået i kommunen Søknad sendes til kommunen Startlån kan også gis til kommuner, selskaper, stiftelser og lignende til kjøp av utleieboliger. Grunnlån Husbankens sitt grunnlån skal fremme god boligkvalitet i ny og eksisterende bebyggelse. Lånet skal bidra til botrygghet, spesielt for vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen. Det skal sikre nødvendig boligbygging i distriktene. For å få grunnlån må boligen oppfylle kvalitetskriterier knyttet til universell utforming, miljø og byggeskikk. Boliger med god tilgjengelighet kan brukes i alle livssituasjoner, og miljøvennlige løsninger kan gi reduserte driftskostnader. Grunnlånet kan brukes til: Nye boliger Utbedring av boliger Ombygging av bygninger til boliger Kjøp av nye og brukte boliger Hvem kan søke om grunnlån? Privatpersoner Utbyggere Boligbyggelag Kommuner Fylkeskommuner Selskap og stiftelser Vanlig saksgang er et en må søke om lån før byggestart. Boligtilskudd Boligtilskudd til utbedring/tilpasning av bolig fra Husbanken: Tilskudd til tilpasning av bolig for funksjonshemmede Tilskudd til etablering av bolig. Boligtilskudd til etablering Tilskudd til kommuner for etablering av egne innskuddsfrie utleieboliger og videretildeling til enkeltpersoner ved kjøp/bygging av egen bolig Tilskudd til refinansiering sammen med andre tiltak hvor målet er å bidra til en varig løsning av de økonomiske problemene i forhold til bolig. Bostøtte Er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Man kan søke om bostøtte om husstanden har lave inntekter og høye boutgifter. Formålet med ordningen er å bidra til at eldre, uføre og barnefamilier med svak økonomi skal kunne skaffe seg eller bli boende i en god og hensiktsmessig Side 19

22 bolig, samt bidra til å utjevne inntektsforskjeller mellom pensjonistgrupper som følge av forskjeller i boutgiftene. For å kunne motta bostøtte stilles det krav til både husstanden og boligen. Bostøtten blir behovsprøvd ut fra forholdet mellom boutgiftene og husstandens samlede inntekt. I tillegg må minst ett husstandsmedlem være under 18 år, over 65 år, trygdet eller lever kun av sosial støtte. Bostøtten er en forvaltning som kommunen gjør i samarbeid med Husbanken. Veiledning og behandling av søknader foretas av kommunen. Tilskudd til prosjektering osv. Tilskudd til faglig hjelp for planlegging av egen bolig når boligen må spesialtilpasses funksjonshemmet husstandsmedlem. Tiltak som bidrar til god planlegging og gjennomføring av boligpolitikk i kommunen. Tiltak som bidrar til kompetanseutvikling innenfor boligsosialt arbeid og bokvaliteter (miljø, universell utforming og byggeskikk). Tiltak som bidrar til kunnskapsutvikling om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk. Tiltak som bidrar til formidling av kunnskap, gode eksempler, planleggingsverktøy. mv. til aktørene i boligmarkedet. Husbanken har også låne og tilskuddsordninger som kan benyttes til større prosjekter, bl.a. til omsorgsboliger til ulike grupper. Kommunale virkemidler Bistand for å bli boende i egen bolig Bo oppfølging. Det vil si praktisk bistand i boligen med tanke på å kunne bo i egen bolig så lenge som mulig. Dette er underlagt helsesektoren. Økonomiske virkemidler som økonomisk rådgivning og bistand for å kunne skaffe seg og beholde sin egen bolig. Dette er underlagt sosialsektoren Generelle kommunale virkemidler De generelle virkemidlene er de som kommunen benytter seg av for å gjennomføre kommunens boligpolitikk. Kommuneplanen Reguleringsplan Strategisk boligpolitisk plan Utbyggingsavtaler Økonomiske virkemidler Etableringstilskudd til førstegangsetablering i kommune. Dette er en ordning som har eksistert siden 1988 i Utsira kommune Side 20

23 Utsira kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Startlån skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Husstander med etableringsproblemer er hustander som har behov for hel eller delvis finansiering fra kommunen. Finansieringen skal gi husstanden stabile boforhold. 2. Hvem kan få lån Startlån er behovsprøvd og kan omfatte unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Lånsøkere må dokumentere at husstandens framtidige inntekter og eventuelle stønader er tilstrekkelige til å betjene renter og avdrag på lån i tillegg til vanlige levekostnader. Dokumentasjonen skal gis i form av en egenvurdering av økonomien etter låneopptaket. Kommunen kan kreve ytterligere dokumentasjon. Søknaden vil bli avslått hvis kommunen mener lånsøker ikke vil klare framtidige betalingsforpliktelser. Alle husstandsmedlemmer som bidrar til nødvendig inntektsgrunnlag, bør normalt også være låntakere. Kommentarer: Det er ikke fastsatt øvre inntektsgrense for å kunne få startlån verken i forskrift eller sentrale retningslinjer. Det er den totale situasjonen til husstanden som er avgjørende. I tillegg til inntekt er også antall medlemmer i husstanden og størrelsen på faste utgifter av betydning. Med husstandsmedlemmer tenker en først og fremst ektefelle, registrerte partnere og samboere med mer. Barn over 18 tas normalt ikke med i den øknomiske vurderingen, med mindre det er spesielle begrunnelser for det. 3. Hva det kan gis lån til Hovedregelen er at alle søkere må ta kontakt med bank for å forsøke å få grunnfinansiering til arbeidene. Dersom det viser seg å være umulig vil kommunen vurdere å gi fullfinansiering. Kjøp av bolig Startlån kan gis til kjøp av bolig, enten som topp- eller fullfinansiering. Utbedring Startlån kan brukes til utbedring av boligen. Oppføring av bolig Side 21

24 Startlån kan brukes til toppfinansiering, sammen med grunnfinansiering fra Husbanken eller andre finansinstitusjoner. Refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre lån dersom det resulterer i at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen. Forhåndsgodkjenning Kommunen kan gi en skriftlig bekreftelse på at lånsøker vil få startlån hvis søker finner en egnet bolig med kjøpesum innenfor et bestemt beløp. Kommunen vil vurdere hvilket behov husstanden har, både med hensyn til bolig og finansiering. Valg av bolig og finansieringsløsning forutsetter at husstanden kan bli boende i boligen. Uansett er det en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Nærmere om boligen Boligen skal være rimelig og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Akseptabel kjøpesum kan derfor variere noe fra sted til sted. Særlig vil det kunne være aktuelt å godta høyere pris i pressområder. For boliger i borettslag vil både kjøpesum og andel fellesgjeld bli lagt til grunn for vurderingen. 4. Låneutmåling - finansieringspakker Låneutmålingen fastsettes innenfor 100% av kjøpesummen, nybyggings-, utbedringskostnader eller boligens verdi pluss eventuelle omkostninger. Lånets størrelse vil også, som nevnt under punkt 2, avhenge av den enkeltes økonomi og dessuten annen långivers låneutmåling. Startlån kan gis primært som topplån eller i enkelte spesielle tilfeller som fullfinansiering. Som prinsipp legger kommunen til grunn at jo mer vanskeligstilt husstanden er, jo større andel av finansieringen kan være startlån. For særlig vanskeligstilte husstander kan startlånet brukes i kombinasjon med boligtilskudd. 5.Rente- og avdragsvilkår Startlån tilbys med utgangspunkt i Husbankens rente- og avdragsvilkår. I tillegg påplusses Husbankrenten 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader. Lånsøker velger i størst mulig grad fast eller flytende rente og nedbetalingstid. 6.Sikkerhet for lånet Ved startlån fastsetter kommunen selv hvilken sikkerhet som skal kreves. Aktuell sikkerhet vil være pant i eiendommen. Hvilken prioritet panteretten skal ha avhenger av finansieringspakke, men der det gis fullfinansiering skal kommunen ha førsteprioritet. Side 22

25 7. Behandlende instans Rådmannen sluttbehandler lånesøknaden. 8. Klageadgang Det er anledning til å klage på rådmannens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån. Klagen må være skriftlig. Klagen må begrunnes. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. Hvis klagen ikke gis medhold, sendes den til Utsira formannskap. 9. Andre forhold Rådmannen gis fullmakt til å harmonisere endringer i retningslinjene for startlånet når Husbanken endrer sine retningslinjer. Retningslinjene ble vedtatt av Utsira kommunestyre den 6. februar A.E. Utsira kommunes retningslinjer for etableringstilskudd i egen bolig på Utsira Hovedmål med ordningen: Å bistå personer økonomisk med å skaffe seg egen heilårsbolig i Utsira kommune. I all hovedsak skal etableringen være knyttet til at personene er sysselsatt med fast arbeid tilknyttet Utsira. Det er ingen aldersgrense for å motta tilskudd til ny bolig. Ved kjøp av eldre hus kan det gis tilskudd hvis ingen av søkerne er over 50 år. 1. Ny bolig 1.1 Utsira kommune innvilger etter skriftlig søknad 10 % tilskudd av totalsum til de som bygger ny heilårsbolig i kommunen for førstegangsetablering. Tilskuddet er maksimert opp til kr Kommentar: Med førstegangsetablerings henvisningen under ny og brukt bolig menes at en tidligere ikke har bodd i eget hus i kommunen. En ønsker ikke å gi tilskudd til personer som etablerer seg på nytt i ny eller brukt bolig pga. endringer i familiesituasjon og lignende. Tidligere tilskuddsmottaker er ikke tilskuddsberrettiget. Hvis tidligere tilskuddsmottaker etablerer seg på nytt i annet hus med ny samboer/ektefelle er samboer/ektefelle tilskudsberrettiget med 50 % hvis vedkommende eier 50 % av huset. Denne regelen gjelder ikke for kjøp av eldre hus. 1.2 Det er aktuelt å yte tilskudd til følgende boligtyper: Eneboliger/leiligheter Kommentar: Ordningen gjelder kun for nybygg som ikke er ferdigstilt pr Kjøp av eldre hus Side 23