Svar på høring og offentlig ettersyn - detaljregulering av Kvartal 30, Bodø sentrum 2015/1728

Transkript

1 FORSVARET Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Kaptein Harald Nilsen, / /FORSVARET/ , LF/132 Luftving/Flyplass skv/driftsseksj Tidligere dato Tidligere referanse 1 av 2 Til Bodø Kommune Byplan saksnr 2015/1728 Postboks BODØ Kopi til Svar på høring og offentlig ettersyn - detaljregulering av Kvartal 30, Bodø sentrum 2015/ Bakgrunn Viser til deres skriv Høring og offentlig ettersyn av forslag til detaljregulering av kvartal 30, Bodø sentrum». Kartutsnitt vist i saksframlegget, plasserer planområde i Bodø flyplass sine hinderflater og restriksjonsområder, og er derfor behandlet i dette skriv. Bodø hovedflystasjon ved Flyplassdrift er høringspart i saken da Bodø flyplass er eid av staten og driftet av Luftforsvaret. 2 Drøfting Planområde for planforslaget ligger innenfor horisontalflaten for Bodø flyplass. I henhold til Bestemmelser for sivil luftfart (BSL) E 3-2 kapittel 10 er det krav til fastsettelser av hinderflater ved flyplass, herunder horisontalflate jfr BSL E Horisontalflaten er på 58,3 moh i planområdet. Viser også til BSL E pkt 1 og 2 der flyplassens innehaver skal sørge for at lys i nærheten av flyplass ikke medfører fare for flysikkerheten eller medfører villedning av flyplassbelysningen. Det er videre et krav at bygget ikke skal influere på flynavigasjonsanlegget på grunn av dets plassering og utforming jfr BSL E samt BSL G Flyplassdrift legger også til at dette vil gjelde for midlertidige byggekraner og lignende. Bodø hovedflystasjon ved flyplassdrift har utover dette ingen bemerkninger til planforslaget. Postadresse Besøksadresse Sivil telefon Epost/ Internett Vedlegg Postboks 800 Postmottak Flyplassveien 300 / forsvaret@mil.no 2617 Lillehammer 1590 RYGGE FLYSTASJON Norge Norge Militær telefon 99/ Organisasjonsnummer NO MVA

2 2 av 2 3 Konklusjon Bodø hovedflystasjon ved Flyplassdrift stiller som krav at det ikke blir brudd på hinderflater, montert farlig eller villedende lys i nærheten av Bodø flyplass eller oppføres objekt som kan influere på flynavigasjonsanlegget. Bård Reidar Solheim Flyplass sjef Bodø flyplass Dokumentet er elektronisk godkjent og krever derfor ikke signatur.

3 Fylkesmannen i Nordland Statens Hus 8002 BODØ Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 2015/1728 Saksbehandler: Anita Andreassen /anan@nve.no 1 NVEs uttalelse til offentlig ettersyn - detaljregulering for Kvartal 30 - Sentrum - Meieritomta / Brannstasjon - Bodø kommune Vi viser offentlig ettersyn datert Nordland fylke er med i forsøk om samordning av statlige innsigelser, derfor sendes høringsuttalelsen til Fylkesmannen med kopi til Bodø kommune. NVE er nasjonal forvaltningsmyndighet for forebygging av skredulykker, tiltak som berører vassdrag og vassdragsrelatert fare og elektriske anlegg. Direktoratet er derfor høringspart i plansaker hvor energianlegg, vassdrag og skredutsatte områder berøres. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for etablering av boliger, med næring/forretning i første etasje og parkering under grunnen. Planområdet omfatter hele kvartal 30 og er i dag bebygd med den gamle brannstasjonen til Salten Brann og tidligere produksjonslokaler for Tine Meierier. Grunnforhold I henhold til NGUs løsmassekart ( består planområdet av marine avsetninger, noe som kan være en indikasjon på ustabile grunnforhold. Når det planlegges ny bebyggelse på slike arealer må det gjøres en vurdering av om grunn- og terrengforholdene er slik at det kan være fare for kvikkleireskred. Plandokumentene skal på en tydelig måte skal vise hvordan fare for kvikkleireskred er vurdert og tatt hensyn til. Vi synes derfor det er positivt at det er foretatt geotekniske undersøkelser av planområdet som dokumenterer at området er sikkert. Videre er det i planbestemmelsene stilt krav om at det skal dokumenteres at grunnen har tilstrekkelig stabilitet i forhold til omsøkte tiltak. Ut fra dette har ikke NVE merknader til offentlig ettersyn av detaljreguleringsplan for Kvartal 30 Sentrum meieritomta/brannstasjon. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

4 Side 2 Med hilsen Ole-Jan Hauge regionsjef Anita Andreassen overingeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi til: Bodø kommune v/jonas Bjørklund

5 Statens vegvesen Fylkesmannen i Nordland Statens hus Moloveien BODØ Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Jørn Ø Olsen / / Uttalelse til detaljreguleringsplan for Kvartal 30, sentrum i Bodø kommune Viser til brev fra Bodø kommune datert Høringsuttalelsen sendes Fylkesmannen i Nordland med kopi til kommunen, siden Statens vegvesen er med i forsøk om samordning av statlige innsigelser. Statens vegvesen sitt ansvar i planarbeidet er først og fremst knyttet til arealbruken langs riks- og fylkesveg. Vi har også ansvar for å sørge for at føringer i Nasjonal transportplan (NTP), Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanleggingen, vegnormalene og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. Vi uttaler oss som forvalter av riksveg på vegne av staten, forvalter av fylkesveg på vegne av fylkeskommunen og som statlig fagmyndighet med sektoransvar innenfor vegtransport. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for etablering av bolig, forretning, kontor, tjenesteyting og parkeringsanlegg under grunnen i planområdet. Området er uregulert og omfattes av kommuneplanens bestemmelser. Eksisterende bygninger med den gamle brannstasjonen og gamle meieriet vil bli revet og erstattet med et nytt bygg for hele kvartalet. Planområdet ligger i bykjernen av Bodø sentrum og får atkomster fra kommunale gater. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Dreyfushammarn 11, 3.etg. Statens vegvesen Region nord firmapost@vegvesen.no 8002 BODØ Landsdekkende regnskap Postboks BODØ Org.nr: Vadsø

6 2 Vi har ingen merknader til denne reguleringsplanen. Plan og forvaltning, vegavdeling Nordland Med hilsen Hanne Alvsing seksjonssjef Jørn Ø Olsen senioringeniør Kopi Bodø kommune, Postboks 319, 8001 BODØ Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

7 Dato: UTTALELSE TIL REGULERINGSPLANFORSLAG FOR KVARTAL 30, SENTRUM I BODØ KOMMUNE Vi viser til utsendt planforslag for områderegulering av Kvartal 30, sentrum, i Bodø kommune. Høringsfristen er og uttalelsen er dermed innen fristen. Nordlandsnett AS har etter energiloven områdekonsesjon i Bodø kommune. Dette innebærer at vi etablerer og drifter strømnettet i kommunen (høyspent og lavspent fordelingsnett). I tillegg har Nordlandsnett AS anlegg som er etablert etter anleggskonsesjon innenfor kommunen På denne bakgrunn gjør vi oppmerksom på at det i dette planforslaget må tas høyde for de anlegg som det er nødvendig for oss å etablere og drifte. 1. Felles for elektriske anlegg Vi har elektriske anlegg i det aktuelle planområdet som vist på vedlagte kart. Kartet kan brukes under følgende forutsetninger: Brukes kun som underlag for forespurt planarbeid Bør slettes etter bruk - husk at nettet endrer seg kontinuerlig Må ikke oversendes andre uten netteiers samtykke Må ikke anses som kabelpåvisning. Forespørsel om kabelpåvisning rettes til Gravemeldingstjenesten i Bodø kommune 1.1 Adkomst og terrengendringer Det må ikke iverksettes tiltak som medfører forringelse av adkomst til våre anlegg. Det må heller ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører endring av overdekningen over kabler eller oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg. 1.2 Inntegning på plankart Vi gjør oppmerksom på at spenningsnivået for ledningsanleggene ikke må påføres i planen, herunder plankartet. Kraftledninger skal på kart ha en enhetlig utforming, uavhengig av spenningsnivå og eventuelle fysiske forskjeller. Parallelle ledninger som går i samme trasé, skal tegnes som én ledning. Høyspenningskabler under bakken tegnes ikke inn på kartet. Vi viser i denne sammenheng til Forskrift om beredskap i kraftforsyningen 6-2, og NVEs Veiledning til forskrift om beredskap i kraftforsyningen, pkt Arealer og eiendommer som brukes til, eller i fremtiden skal brukes til transformatorstasjoner evnt nettstasjoner avsettes i planen til arealformål bebyggelse og anlegg, underformål «Andre typer bebyggelse og anlegg», energianlegg kode 1500, jf vedlegg I til kart- og planforskriften. 1.3 Andre forhold I god tid før utbygging må det avklares hvordan nye bygninger i planområdet skal forsynes med elektrisk strøm. Det må avklares i hvilken grad eksisterende ledninger/kabler eventuelt kan benyttes, om nye ledninger/kabler må legges og om det er behov for ny(e) nettstasjon(er). Den eller de som utløser tiltak i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, må som hovedregel dekke kostnadene med tiltaket, inkludert eventuelle kostnader til erverv av nye rettigheter. Nye traséer må gis rettigheter med minst like gode vilkår som det vi har til de eksisterende traséene. Normalt er dette stedsvarige (evigvarende) bruksrettigheter. Dersom planen forutsetter at eksisterende høyspenningsanlegg må flyttes eller legges om, må det settes av plass til ny trasé og/eller nettstasjon(er). 1

8 Dato: Dersom det er aktuelt med alternativ energiforsyning til området, f.eks. fjernbåren varme, ønsker vi at dette avklares så tidlig som mulig da dette påvirker behovet for elektrisk strøm. Ved bygging i nærheten av luftledninger, gjøres det oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom hvilken avstand som er nødvendig for å komme under anbefalt utredningsgrense for magnetfelt og gjeldende byggeforbudsbelte. 2. Anlegg etablert etter områdekonsesjon (normalt distribusjonsnett) Anlegg under 24 kv inngår i distribusjonsnettet for elektrisk energi og er bygget i medhold av områdekonsesjon. Omlegging av disse anleggene fordrer ikke søknad om endring av konsesjon, men en del hensyn må likevel ivaretas. 2.1 Eksisterende høyspennings luftledning Det må tas hensyn til høyspenningsluftledninger som ligger innenfor planområdet. Ledningene har et byggeforbudsbelte på totalt 10 meter, 5 meter målt horisontalt fra ytterste fase til hver side. Vi ber om at traseen med byggeforbudsbeltet registreres i planen som arealformål trasé for nærmere angitt teknisk infrastruktur, jfr. Plan- og bygningsloven 12-5 nr 2 eller som en hensynssone (faresone). 2.2 Eksisterende høyspenningskabler Høyspenningskablene som ligger innenfor planområdet, må tas hensyn til. Etter vurdering fra Nordlandsnett AS kan det iverksettes tiltak inntil kabelgrøften. Det viktige er at det ikke planlegges bebyggelse over kabelgrøften. Det må bestilles kabelpåvisning for å få en nøyaktig kartfesting av kabelens plassering i terrenget. 2.3 Hvis behov for ny nettstasjon samt forhold til eksisterende frittliggende nettstasjon For å sikre strøm til ny bebyggelse, må det settes av plass til å etablere en eller flere nye nettstasjoner i området. Nettstasjonen(e) bør av hensyn til effektuttaket plasseres slik at distribueringen av strøm kan fordeles likt i alle retninger. Kontakt vedrørende dette temaet rettes til Tor-Einar.Johansen@Nordlandsnett.no En nettstasjon ønskes plassert minimum tre meter fra veikant og utenfor veiens frisiktsoner. Størrelsen på nettstasjonen kan være opptil 15 m 2. Nettstasjoner kan også etableres i egne rom i bygg. Det stilles i slike tilfeller særskilte krav til utforming av rommet, samt til adkomst og ventilasjon m.v. Det må tas hensyn til eksisterende nettstasjoner innenfor planområdet. For både nye og eksisterende nettstasjoner gjelder at disse må stå minst 5 meter fra bygning med brennbare overflater. Avstanden gjelder også til terrasser og lignende brennbare utstikk som er direkte knyttet til bygget. Vi ser at det ofte dessverre ikke blir tatt hensyn til disse avstandskravene når nye bygninger planlegges og oppføres. Dette skaper problemer både for grunneiere og for nettselskapet. Det er derfor viktig å synliggjøre byggegrenser mot nettstasjoner i reguleringsbestemmelsene. Følgende må spesifikt ivaretas i plan med bestemmelser: Der nettselskapet har angitt behov for plassering av ny nettstasjon, må det reguleres et areal til slikt formål Nettstasjoner tillates oppført i forbindelse med strøm til stedbunden næring i LNFRområde samt i areal regulert til utbyggingsformål 2

9 Dato: Nettstasjoner tillates oppført også utenfor regulerte byggegrenser og kommer i tillegg til tillatt utnyttelsesgrad. Nettstasjoner tillates oppført inntil 1 m fra eiendomsgrense og at det generelt er 5 m byggegrense rundt nettstasjoner. 2.4 Hvis behov for særskilt trasè for strømfremføring (f eks når veigrunn ikke kan benyttes): Ved etablering av ny nettstasjon for strømforsyning av ny bebyggelse, vil det være nødvendig å etablere ny høyspenningsforsyning inn i området. Dersom det ikke er aktuelt å benytte veigrunn, kan kabelgrøft gjerne kombineres med gangsti eller friområde. Byggeforbud langs kabelgrøfter må vurderes fra sak til sak, men det viktige er at det ikke planlegges bebyggelse over kabelgrøften. 3. Andre forhold Vi ønsker å bli kontaktet i god tid før utbygging, slik at vi kan planlegge nye anlegg og angi hvor vi ønsker at utbyggere skal grave kabelgrøfter inn til bygninger. Før selve arbeidet i utbyggingsområdet starter opp, ønsker vi også å avklare fremdriftsplan med utbygger. Det er også viktig at nye utbyggingsområder/teknisk infrastruktur planlegges slik at spesielt våre høyspenningsledninger ikke må flyttes. Når kabler flyttes, må disse kappes og skjøtes. Basert på en samfunnsøkonomisk vurdering bør slike skjøter reduseres til et minimum, da disse erfaringsmessig kan medføre større risiko for feilsituasjoner i nettet og en mer ustabil strømleveranse. Vennligst ta kontakt dersom det skulle være spørsmål eller uklarheter når det gjelder tilpasning av våre anlegg i den nye reguleringsplanen. Vår kontaktperson er: Tor-Einar Johansen Epost: Tor-Einar.Johansen@Nordlandsnett.no Tlf: Vedlegg 3

10 Dato: Kartskisse Rød strek/stiplet høyspentkabler/høyspentlinjer Rød firkant eksisterende nettstasjon Blå strek/stiplet lavspentkabler/lavspentlinjer Blå firkant Kabelfordelingsskap Grønt veilysforsyning Turkis - fiber 4

11 Notat til orientering Grunnskolekontoret Jonas Bjørklund Byplankontoret Dato: Saksbehandler:...Hedvig Pedersen Holm Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2016 Saksnr./vår ref.: /1728 Arkivkode:...L13 Forslag til detaljreguleringsplan av kvartal 30, uttalelse fra OKavdelingen Her er merknad fra OK-avdelingen: Det er viktig at boligprosjekt i sentrum har et stort fokus på trafikksikkerhet og trafikksikker skolevei for de barna som skal bo i bykjernen. Videre at leke- og uteoppholdsarealer har en god kvalitet og funksjonalitet. Selv om det ikke er så mange barn som er registrert å bo i bykjernen pr. nå, så kan dette endre seg over tid. For kvartal 30 er det en ryddig trafikksituasjon med klar kvartalsstruktur, fortau og tydelige krysningspunkt. Inn- og utkjøring vil imidlertid skje fra Drønningens gate over fortau. Erfaringene viser at det er utkjøringene som er de farligste. Det er derfor svært viktig at utkjøring utformes på en måte som gir god oversikt både for bilfører og gående/syklende. Nærmiljø og lekeområder: Gode ute/oppholdsarealer er viktige i et nærmiljø. Uteområdene har en viktig funksjon som lekeplass og som sosial møteplass for barn og unge, men også for foreldre/andre voksne beboere. Møteplasser kan bidra til å forebygge eksklusjon og ensomhet. Det er derfor beklagelig at uteområdene har såpass dårlige solforhold. Dette reduserer kvaliteten på felles leke- og uteoppholdsarealer. I tillegg vil bebyggelsen skyggelegge Anna Benoniparken fra tidlig ettermiddag/tidlig høst. Dette er en park som er opparbeidet som erstatning for manglende lekeareal i Østre skolepark, og det er beklagelig at også kvaliteten på denne forringes. Leke/uteoppholdsareal på takflater begrenser aktivitetsmulighetene. Det er i større grad enn en lekeplass et lukket område som begrenser aktiviteten og hva slags installasjoner man kan ha der. Det bør vurderes om det er mulig å justere byggehøyder slik at leke- og uteoppholdsområdene får mer sol. Tatt i betraktning at det også vil bli oppsamling av vind i uteområdene, vil solforholdene ha en stor betydning for kvaliteten på områdene. Skole: Kvartal 30 ligger på grensen mellom inntakssonene for Aspåsen og Østbyen skoler, vi har derfor noe slingringsmonn ut fra hvor det til enhver tid er best kapasitet. Dette forutsetter at elevene kommer seg trygt over Bankgata. Som ledd i Bypakke Bodø skal det etableres lyskryss i krysset Bankgata-Kongens gate. Dette vil gjøre trafikksikkerheten for elever som ev. må krysse Bankgata for å komme seg til Østbyen noe bedre. Kapasiteten ved Aspåsen skole skal økes med en klasse pr. trinn (ikke 2-3 klasser pr. trinn). Det vil si fra 2 klasser pr. trinn til 3 klasser pr. trinn. Ombygging med økt kapasitet vil ikke være ferdig før tidligst til skolestart 2018.

12 Med hilsen Arne Øvsthus kommunaldirektør Hedvig Pedersen Holm Rådgiver plan/ utvikling Brevet er godkjent digitalt av leder og har derfor ikke underskrift Forslag til detaljreguleringsplan av kvartal 30, uttalelse fra OK-avdelingen 2 av 2

13 Vår dato: Vår referanse: 16/45871 Deres dato: Deres referanse: 2015/1728 Org.nr: Bodø kommune Postboks BODØ Uttalelse - Detaljregulering - Bodø kommune - Kvartal 30 - Meieritomta Bodø kommune har lagt ut privat forslag til detaljreguleringsplan for kvartal 30 i Bodø sentrum på høring og offentlig ettersyn. Planarbeidet tilrettelegger for etablering av boliger, næring/forretning i første etasje og parkeringsanlegg under grunnen. Det tillates også kontorer og tjenesteyting. Planforslaget legger opp til at eksisterende bygg rives og erstattes med nytt bygg for hele kvartalet. Med bakgrunn i lov om kulturminner, naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven, herunder fylkesplanen og rikspolitiske retningslinjer, gir Nordland fylkeskommune følgende uttalelse: Planfaglig uttalelse Kommunen vurderer planforslaget til i all hovedsak å være i tråd med kommuneplanen, men viser til at det er avvik når det gjelder bestemmelser knyttet til byggehøyder og arealbruk i 1. etasje. Når det gjelder byggehøyder, viser kommunen til at planområdet i kommuneplanens arealdel er avsatt som sentrumsformål, og at byggehøydene er satt til 5 etasjer (18 m) med en tilbaketrukket 6. etasje (21,5 m), samt en utnyttelsesgrad på %. I planforslaget varierer etasjetallet fra 1 til 7, med en gjennomsnittlig gesimshøyde på 18,7 meter og gjennomsnittlig total byggehøyde på 19,4 meter. Kommunen viser i sin vurdering til at det har vært enighet mellom byplan og tiltakshaver om å tilrettelegge for variasjon i høyder og fasadeuttrykk. I planbeskrivelsen vises det til at man har gått bort fra en løsning med tilbaketrukket toppetasje på store deler av bygget, og i stedet valgt en løsning med differensiert byggehøyde. Dette medfører økt gesimshøyde. Samtidig er totalhøyden lavere enn kommuneplanens bestemmelser åpner for. Kommunen vurderer dette slik at det vil skape kvaliteter i prosjektet, og avvikene i byggehøyder derfor er akseptable. Kommunen vurdere videre at kontorer og fellesfunksjoner for boligene i 1. etasje er akseptable selv om dette ikke hører inn under sentrumsformål. Dette fordi planens bestemmelser sikrer utstrakt bruk av glass i fasadene, og at hensynene bak kommuneplanens bestemmelser med dette er ivaretatt. Kommunen viser videre til at hensynene til barn og unges interesser er ivaretatt i planforslaget, både gjennom tilrettelegging av utearealer innenfor planområdet og nærheten til offentlige friområder med mulighet for variert lek og uteopphold. Adresse: Postmottak Tlf.: Kultur, miljø og folkehelse Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Plan og miljø 8048 Bodø Heidi Ramsvik Tlf: Besøksadresse: Moloveien 16

14 Fylkeskommunen viser til sitt innspill i forbindelse med oppstart av Kommunedelplan for grønnstruktur for Bodø kommune i brev av En av målsettingene bak denne planen er nettopp å sikre viktige rekreasjons- og naturområder, og nødvendig uteoppholdsarealer av god kvalitet for beboere i den tette byen (mot annen bruk). Fylkeskommunen legger til grunn at kommunens vurdering av fortettingsprosjekter i bykjernen sees i sammenheng med arbeidet med grønnstrukturplanen som skal foreligge primo september i år. Fylkeskommunen mener planforslagets virkning på bymiljøet er godt belyst og at plandokumentene gir et godt grunnlag som informasjon til publikum om hvilke restriksjoner som er knyttet til de ulike områder. Dokumentene gir etter vår vurdering også et godt nok innblikk i konsekvenser av tiltaket og er derfor et grunnlag for beslutning om tillatelse. Kulturminnefaglig uttalelse Fylkeskommunen sier seg fornøyd med at bestemmelse om varslingsplikt ved eventuelle funn av fornminner under markinngrep inngår i reguleringsbestemmelsene. Avdelingen har ingen kulturminnefaglige merknader til planforslaget. Uttalelsen gjelder ikke samiske kulturminner; vi viser til egen uttalelse fra Sametinget. Kulturminnefaglig vurdering: Kari Torp Larsen, tlf Samferdselsfaglig uttalelse Etter det fylkeskommunen kan se så er det tatt høyde for kollektivtrafikk og den nye busstraséen gjennom etablering av inn- og utkjøring til parkeringskjeller i dronningens gate. Dette er samferdselsavdelingen svært fornøyd med. Etter det vi kan se er det også tilrettelagt for den nye bussholdeplassen i Kongens gate. Vi har ut fra gjeldende lov- og regelverk knyttet til våre ansvarsområder, samt til Transportplan Nordland og fylkets planverk og retningslinjer forøvrig, ingen spesielle merknader til planforslaget. Samferdselsfaglig vurdering: Remi Andorsen, tlf Med vennlig hilsen Geir Davidsen fagleder plan Heidi Ramsvik rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Bodø kommune Postboks BODØ Kopi til: Kari Torp Larsen 2

15 Kopi til: Remi Andorsen 3

16 Bodø kommune Postboks Bodø Saksb.: Hanne M. K. Hanssen Sten Bruaas (støy) e-post: Tlf: Vår ref: 2015/3596 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Samordnet uttalelse med innsigelse - Reguleringsplan - Detaljregulering for kvartal 30 - Bodø Vi viser til kommunens oversendelse av 26. februar 2016, samt e-post datert 31. mars 2016 fra kommunens saksbehandler. Fylkesmannen har i forbindelse med Forsøk om samordning av innsigelser ansvar for å samordne uttalelser og innsigelser fra regionale statsetater i Nordland i plansaker. Det foreligger uttalelser uten merknader fra Statens vegvesen (datert 7. mars 2016) og NVE (datert 17. mars 2016), begge sendt til kommunen som kopimottaker. Det foreligger ikke noe samordningsbehov i denne saken. Fylkesmannen har følgende uttalelse i saken: Innsigelse Fylkesmannen fremmer innsigelse til kommunens forslag om at det i reguleringsbestemmelsene åpnes for at det ikke opparbeides felles uteoppholdsareal i planområdet, enten gjennom utbyggingsavtale eller ved avtale om et forholdsmessig bidrag til opprusting og opparbeiding av nærliggende offentlig park/grøntareal. Vi anser i realiteten dette som et frikjøp, som ikke er hjemlet i plan- og bygningsloven. Det er i de rikspolitiske retningslinjene for å styrke barn og unges interesser i planleggingen pkt. 5 a stilt krav om at arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Av pkt. 5 b følger det at det i nærmiljøet skal finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø, og at dette forutsetter bl.a. at arealene er store nok og egner seg for lek og opphold, at de gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider og at de kan brukes av ulike aldersgrupper og gir mulighet for samhandling mellom barn, unge og voksne. I Miljøverndepartementets rundskriv T-2/08 er det sagt følgende om disse punktene: «Barn er den gruppen i befolkningen som bruker utearealene mest, og for dem har nærmiljøet stor betydning. Fordi barns aksjonsradius er begrenset er tilgjengelighet og gode STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

17 atkomstmuligheter til arealer og anlegg for daglig fysisk aktivitet og friluftsliv i nærmiljøet er særdeles viktig. Vi tenker her på at arealene skal nås til fots og eller på sykkel. Kravene i punkt 5 a og b blir viktigere og viktigere etter som byer, tettsteder og kommune- og bygdesentra fortettes. Vi vet at mindre barn ikke har forutsetninger for å mestre kompliserte trafikksituasjoner og at det derfor er svært viktig med trafikksikre arealer og ferdselsårer. Særlig hensyn må også tas da vi vet at barn er særlig utsatt for helseskader som følge av luftforurensning. Kravene i punkt 5a og b er generelle og peker bare på forhold som skal tas hensyn til og vurderes. De gir imidlertid ikke veiledning om hvordan kravene kan ivaretas i ulike typer områder». Vi er kommet frem til at planen ikke sikrer at det i nærmiljøet finnes tilfredsstillende arealer for barn og unges lek og opphold, herunder at arealene er sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. For å ivareta formålet med pkt. 5 nevnt foran inngir Fylkesmannen innsigelse i henhold til de rikspolitiske retningslinjene pkt. 3 bokstav b) andre ledd. I planforslaget sendt ut på høring, er det i siste punktum i bestemmelsenes 7.3 foreslått følgende: «Overnevnte krav til opparbeidelse av felles uteoppholdsareal faller bort dersom det gjennom utbyggingsavtale løses på annen måte». Fylkesmannen kan ikke se hvordan en utbyggingsavtale «på annen måte» skal kunne løse kravene til opparbeidelse av felles uteoppholdsareal, slik at planens krav fremdeles er oppfylt. Vår oppfatning er at det ikke er adgang til å gi en bestemmelse som den her aktuelle, og at det derfor foreligger en planfaglig mangel. Mangelen innebærer at barn og unges interesser kan bli skadelidende, og at formålet med pkt. 5 i de rikspolitiske retningslinjene ikke ivaretas. Kommunens saksbehandler har på forespørsel herfra kommet med forslag til endring av siste setning i 7.3, til følgende: «Dersom deler av kravet ikke kan løses på egen grunn skal det for manglende uteoppholdsareal være inngått avtale med Bodø kommune om et forholdsmessig bidrag til opprusting og opparbeiding av nærliggende offentlig park/grøntareal.» Det er fra kommunens saksbehandler vist til at dette er formuleringer som ligger inne i nylig vedtatte reguleringsplaner for kvartal 22 og vestre del av kvartal 55 a. Det er i tillegg foreslått å legge inn en presisering av kravene til uteareal i fellesbestemmelsene: «2.1 Uteoppholdsareal Kravet til uteoppholdsareal skal være i henhold til de gjeldende bestemmelser for Bodø kommune. Innglasset balkong kan godkjennes som privat uteoppholdsareal. Innglassede balkonger/terrasser må kunne åpnes. Takterrasse aksepteres som fullverdig leke- og uteoppholdsareal forutsatt at de oppfyller krav til støynivå, er skjermet for vind og tilstrekkelig sikret. Uteoppholdsareal som ikke kan løses på egen grunn eller fellesareal skal kompenseres for gjennom et forholdsmessig bidrag til opprusting og opparbeiding av nærliggende offentlig park/grøntareal». Side 2 av 6

18 Fylkesmannen er av den oppfatning at et forholdsmessig bidrag til opprusting og opparbeiding av nærliggende offentlig park/grøntareal må likestilles med den frikjøpsordningen som var ugyldig og er tatt ut av bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Begge deler innebærer at det kan betales et beløp til kommunen for å slippe å oppfylle kravene satt i kommuneplanens arealdel, uten at det er gitt klare rammer som sikrer at det i nærmiljøet vil finnes tilfredsstillende arealer for barn og unges lek og opphold, herunder at arealene er sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Det er i planbeskrivelsen vist til at det i gangavstand fra planområdet er registrert flere parker med høy verdi, og kommunen ser ut til å mene at dette er de aktuelle arealene for opprusting og opparbeiding. Fylkesmannen savner en nærmere vurdering av de aktuelle arealene når det gjelder at de skal være tilfredsstillende, herunder sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Særlig gjelder dette når det aktuelle prosjektet klart har utfordringer når det gjelder støy og solforhold, samt at det ligger i et område med mye trafikk. Siste punktum 7.3 må etter Fylkesmannens oppfatning tas ut av planforslaget, og dette gjelder både forslaget sendt ut på høring og det senere forslaget fra kommunen. Dette da en slik bestemmelse ikke har hjemmel i plan- og bygningsloven. Tilsvarende vil gjelde siste kulepunkt i forslaget til presisering av kravene til uteareal oversendt i e-post av 31. mars Fylkesmannen registrerer at det i reguleringsplanene for kvartal 22 og vestre del av kvartal 55 a er inntatt bestemmelser som ligner på det som her er foreslått, men finner ikke å kunne la dette være av avgjørende betydning for vår vurdering. De aktuelle bestemmelsene i reguleringsplanen for kvartal 22 fikk sin utforming etter at høring og offentlig ettersyn var foretatt. Gjeldende bestemmelser for vestre del av kvartal 55 a ble vedtatt først i forbindelse med kommunens forberedende behandling av klager på reguleringsplanen fra naboer. Fylkesmannen har ikke tidligere uttalt seg til bestemmelser med den ordlyd det nå er snakk om. Det er heller ikke slik at vår medvirkning kan sikre gyldigheten av alle bestemmelser i kommunenes planer. Vi finner for øvrig grunn til å påpeke at vi i våre uttalelser av 9. mars 2015 (kvartal 22) og 28. mai 2015 (vestre del av kvartal 55 a) ga uttrykk for ønske om et møte med Bodø kommune, med tanke på de utfordringer boligbygging i sentrum innebærer når det gjelder bokvalitet og gode uteområder. Planfaglige mangler Fylkesmannen mener det foreligger planfaglige mangler når det ikke er gitt bestemmelser om MUA, når det ikke er stilt krav om at felles uteoppholdsarealer skal opparbeides før boligene tas i bruk og når det er åpnet for at innglassede balkonger regnes som uteoppholdsareal. Vi har følgende begrunnelser for dette: Det fremgår av pkt i planbeskrivelsen at hver bolig vil få tilgang til privat uteoppholdsareal i form av balkong, takterrasse eller innglasset balkong/vinterhager. Balkongene vil variere i størrelse fra 5 m² til ca. 25 m². Forslaget til planbestemmelser inneholder imidlertid ikke noe om privat uteoppholdsareal eller balkonger, utover forslag om at innglasset balkong kan godkjennes som privat uteoppholdsareal. I og med at det ikke er gitt bestemmelse om MUA, sikrer ikke planen at Side 3 av 6

19 slikt uteoppholdsareal blir etablert. Det er ikke tilstrekkelig at kommuneplanens arealdel inneholder arealkrav til privat uteareal og felles lekeplass. Fylkesmannen anser det som en planfaglig mangel at det i reguleringsbestemmelsene ikke er stilt krav til minste uteoppholdsareal. Bestemmelsenes pkt. 3.3 som sier at det innenfor områdene f_but1 og f_but2 skal etableres uteoppholdsareal på lokk, sammen med en rekkefølgebestemmelse om at arealene skal opparbeides før boliger tas i bruk, ville ha sikret at de aktuelle arealene på til sammen ca. 950 m² hadde blitt opparbeidet. Forslaget til rekkefølgebestemmelse i 7.3 har som utgangspunkt at uteoppholdsarealene skal være ferdig opparbeidet før brukstillatelse eller ferdigattest kan gis, og det er gjort noen praktiske tilpasninger ut fra årstid og at det kan være snakk om flere byggetrinn. Dersom siste setning i bestemmelsen strykes, jf. vår innsigelse, mener vi bestemmelsene sikrer opparbeidelse av arealene avsatt som uteoppholdsareal i planen. Fylkesmannen kan ut fra planbeskrivelsen ikke se at kravene til leke- og uteoppholdsareal i kommuneplanens arealdel lar seg oppfylle i prosjektet. Ved kommunens beslutning om å legge planen ut til offentlig ettersyn er det sagt at det noe avhengig av antall og størrelser på leilighetene kan bli nødvendig å supplere arealet med enten takterrasse eller bidrag til nærliggende offentlig friområde for å løse arealkravet fullt ut. Vi viser til det som er sagt overfor når det gjelder adgangen til å oppfylle kravene til leke- og uteoppholdsareal gjennom bidrag til nærliggende offentlig friområde. Det er videre ikke foretatt noen vurdering av kvaliteten på arealet på en eventuell takterrasse, og hvorvidt dette ut fra hensynet til barn og unge er tilfredsstillende. Fylkesmannen forutsetter at dette gjøres. Det er positivt at kommunen søker å oppnå at bestemmelsene for uteoppholdsareal i kommuneplanens arealdel skal oppfylles i alle boligprosjekter, også i sentrum. En fravikelse av disse kravene vil imidlertid i enkelte saker kunne aksepteres, under forutsetning av at hensynet til barn og unge er ivaretatt på andre måter. Henvisning til nærliggende offentlige parker/grøntarealer med tilhørende vurdering av kvaliteten på disse, vil kunne bidra til at en kan si at det i nærmiljøet finnes tilfredsstillende arealer for barn og unges lek og opphold, herunder at arealene er sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Dersom det er behov for å gjøre noe med kvaliteten på arealet, vil dette kunne tas inn som en rekkefølgebestemmelse. Kommunens ønske om at boligutbyggere skal bidra til opprusting og opparbeiding av offentlige parker og grøntarealer, kan etter vår oppfatning oppfylles gjennom utbyggingsavtaler etter at det i reguleringsplan er gitt rekkefølgebestemmelser om at tiltak ikke kan tas i bruk før nærmere angitte kvaliteter i nærmere angitte parker/grøntområder er på plass. Dette etter at det i planprosessen er foretatt en nærmere vurdering av hvilket behov planen utløser og hvordan dette behovet kan dekkes. Forslaget til planbestemmelser sikrer etter Fylkesmannens oppfatning uansett ikke at bestemmelsene til kommuneplanens arealdel blir oppfylt i prosjektet. Det er ikke stilt krav om minste uteoppholdsareal (MUA) og det er ikke stilt krav om opparbeiding av andre uteoppholdsarealer enn de to gårdsrommene. Dette mener vi er en planfaglig mangel, og vi forutsetter at kommunen håndterer dette. Side 4 av 6

20 Når det gjelder de to første punktene i forslaget til presisering av kravene til uteareal i fellesbestemmelsene, viser vi for øvrig til det som er sagt herfra i brev av 9. mars 2016 når det gjelder reguleringsplan for Sjøgata Vi mener fremdeles det må vurderes hvorvidt leke- og uteoppholdsareal på tak faktisk kan anses som et fullverdig og godt alternativ, og at innglassede balkonger ikke kan regnes som uteoppholdsareal. Det foreligger etter vår oppfatning en planfaglig mangel dersom innglassede balkonger aksepteres som uteoppholdsareal. Kommunen må dessuten vurdere planens konsekvenser for barn og unge også utenom selve planområdet. Anna Benoni-parken like øst for Bankgata og planområdet vil bli skyggelagt deler av dagen som følge av den planlagte utbyggingen. Skyggeleggingen vil være negativt for bruken av parken, noe som også rammer dagens brukere. Planens konsekvenser for barn og unge må vurderes også ut fra dette. Kommunen bør i denne sammenheng si noe om dagens bruk av parken, herunder hvilken betydning parken har som leke- og uteoppholdsareal for beboere i området. Kommunens saksutredning ved beslutningen om å legge planen ut til offentlig ettersyn sier at de forverrede solforholdene i Anna Benoni-parken er en konsekvens av den vedtatte byggehøyden i kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen registrerer at kommuneplanens arealdel åpner for bebyggelse som er høyere enn dagens bebyggelse, men planbeskrivelsen tilsier at planforslaget medfører noe mer skygge i parken enn den bebyggelse kommuneplanens arealdel åpner for. Planfaglige råd Planområdet ligger i gul sone for flystøy og i h.h.t. gjeldene kommuneplan er grenseverdiene for støysonene redusert med 3 db, jf. T-1442/2012 pkt Støy fra flere kilder. Støyberegningene som er utført av Rambøll viser at fasadene mot Bankgata, Dronningens gate, Rådhusgata og Kongens gate har nivåer over grenseverdien for rød sone mhp vegtrafikk etter at denne er redusert til 62 db Lden. Planområdet ligger i sentrumssone ihht Statistisk Sentralbyrås definisjon og inngår i området indre bykjerne i kommuneplanens arealdel. Vi legger derfor til grunn at kommunen kan vurdere å tillate oppføring av boliger, jf. T-1442/2012 pkt om Avvik fra anbefalingene. Det må i denne forbindelse stilles konkrete krav i planbestemmelsene for å begrense støyplagen. I bestemmelsene 2.1 om støy fremkommer at T-1442/2012 skal legges til grunn for gjennomføring av planforslaget. Det fremkommer videre: «Boliger skal dokumenteres å oppnå innendørs støynivå iht. NS 8175, klasse C som tilsvarer 30 LpA,eq,24h(db). Maks. støynivå for uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk er for støykildene vei, jernbane, flyplass hhv 55, 58 og 52 Lden. I soverom gjelder dessuten maksnivå fra utendørskilder 45 LpAmax (db), natt kl » Det bør her fremkomme at grensen er 52 db Lden for vegtrafikk. I bestemmelsen står også: «Dersom generelle regler ikke kan tilfredsstilles for innendørs lydnivå i oppholdsrom med fasade i gul og rød støysone, kan det utføres avbøtende tiltak på bygningen i form av lydisolerende vinduer, spesielt lydisolerende vegg og støydempende ventiler/balansert ventilasjon, med mulighet for eventuelt bruk av støyglass i balkonger.» Krav til innendørs støynivå skal alltid være tilfredsstilt. Setningen bør utgå, eventuelt omformuleres. Side 5 av 6

21 Det fremgår av støyutredningen og planbeskrivelsen at alle boenheter vil ha stille side, unntatt de som ligger helt i sør av østfløyen. For at minimum ett soverom i hver leilighet skal ha luftemulighet mot stille side (under 52 db) tillater planforslaget at vindu kan åpnes mot innglasset balkong. Det bør fremkomme konkret i bestemmelsene hvor mange og hvor det tillates boenheter med utlufting mot innglasset balkong. Ut fra støyutredning og planbeskrivelse med angivelse av bygningsmasse med planløsninger ser det ut som flere boenheter ikke vil få soverom med luftemulighet mot stille side. Det gjelder bl.a. leiligheter lengst mot sør i midtfløyen. Fylkesmannen ser at det vil kunne være behov for en viss fleksibilitet når det gjelder utbyggingsmønster og detaljer i prosjektet. Det er likevel avgjørende at antall boenheter uten stille side holdes så lavt som mulig. Forslaget til reguleringsbestemmelser tilsier at det innenfor områdene regulert til fortau tillates etablering av sykkelparkering, varelevering, beplantning og møblering, uten at det er satt noen begrensninger for dette. Vi antar at bestemmelsen er tatt inn med bakgrunn i at det i planbeskrivelsen er sagt at bygningskroppen på to steder langs Kongens gate skal trekkes inn fra eiendomsgrensen slik at det dannes det som skal fungere som offentlig tilgjengelige byrom. Byrommene tenkes utformet med sittemøbler, beplantning og sykkelstativer. Fylkesmannen anbefaler at det angis på hvilke deler av arealet avsatt som fortau at det kan tillates etablering av sykkelparkering, beplantning og møblering. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen, og dette tilsier at ferdselssonen holdes fri for hindre og er enkel å følge for mennesker med nedsatt syn. Videre saksgang Innsigelsen medfører at planen ikke kan egengodkjennes av kommunen. Dersom kommunen velger å ikke ta innsigelsen til følge, vises det til Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven for videre behandling. Innsigelsen og merknadene for øvrig medfører at det er behov for endringer i foreslåtte reguleringsbestemmelser. Vi ønsker å få en revidert plan med bestemmelser til gjennomsyn før den sendes videre til politisk behandling. På den måten kan vi se på de løsninger som blir valgt og vurdere om vi kan trekke innsigelsene. Dersom det er behov for avklaringer og vurderinger herfra underveis, kan saksbehandler kontaktes. Med hilsen Hill-Marta Solberg Roar Høgsæt fylkesmiljøvernsjef Kopi til: Statens vegvesen, Region nord Postboks BODØ NVE region nord Kongens gate NARVIK Side 6 av 6