Bodø kommune - Høring og offentlig ettersyn - Forslag til detaljregulering av Sjøgata Uttalelse fra Avinor

Transkript

1

2

3 Fylkesmannen i Nordland Moloveien BODØ Vår ref. Vår dato: 11/ Deres ref. Deres dato: Vår saksbehandler: Einar K Merli Bodø kommune - Høring og offentlig ettersyn - Forslag til detaljregulering av Sjøgata Uttalelse fra Avinor Vi viser til brev fra Bodø kommune av (ref. 2014/6134) vedrørende høring og offentlig ettersyn av forslag til detaljregulering av Sjøgata Etter det vi kan se har ikke Avinor blitt varslet i forbindelse med oppstart av planarbeidet. Planområdet ligger ca meter nord/nordvest for landingsterskel til bane 25 (østfra) ved Bodø lufthavn. 1. Restriksjonsplan for Bodø lufthavn Planområdet ligger innenfor den horisontale flaten, som er en høyderestriksjonsflate i restriksjonsplanen (Avinors tegning ENBO-P-08) for lufthavnen i medhold av kap. 10 og 11 i Forskrift om utforming av store flyplasser, BSL E 3-2 av Den horisontale flaten ligger på kote 58,3 moh (45 meter over rullebanen). Siden den maksimale tillatte byggehøyden innenfor planområdet ligger på kote 38,7 moh, vil bebyggelsen ikke komme i konflikt med den horisontale flaten (høyderestriksjonsflate). Det vil også være tilfelle for takoppbygg, tekniske installasjoner og rom for klimaskjerming i forbindelse med takterrasser, på inntil 3 meter over maksimum regulert høyde. Når det gjelder oppstilling og bruk av kraner, vises til følgende regelverk for rapportering, registrering og merking av luftfartshinder: 2. Byggerestriksjoner for flynavigasjonsanlegg Planområdet er vurdert i forhold til byggerestriksjonskrav (BRA-krav) for flynavigasjonsanleggene ved Bodø lufthavn, jf. 6 i Forskrift om kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjeneste, BSL G 6-1 av Den planlagte bebyggelsen vil ikke komme i konflikt med BRA-krav. Det vil være flynavigasjonsanleggene Bodø DVOR og Bodø PSR/MSSR (like sørvest av DVOR en) som kan bli påvirket ved bruk av byggekraner. Med en avstand fra Bodø DVOR på ca meter, gir det et BRA-krav ved planområdet på ca. 69 moh. Med en antatt kranhøyde på 58 moh vil ikke kraner bryte BRA-krav. Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tlf: / Fax: post@avinor.no / avinor.no NO MVA

4 3. Flystøysoner Til orientering ligger planområdet rett på utsiden av gul flystøysone. 4. Avsluttende merknader Det er Forsvaret v/bodø hovedflystasjon som har den teknisk/operative godkjenningen av Bodø lufthavn, mens Avinor har konsesjonen for lufthavnen (landingsplassen). Avinor er i prosess med Forsvaret om å overta driften av lufthavnen. Vi antar Forsvaret v/bodø hovedflystasjon sender egen uttalelse til detaljreguleringsplanen. Med vennlig hilsen Avinor AS Inger-Hilde Wigen Tobiassen Lufthavnsjef Bodø lufthavn Dokumentet er godkjent elektronisk. Kopi: Bodø Hovedflystasjon, Bodø kommune, Forsvarsbygg Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tlf: / Fax: post@avinor.no / avinor.no NO MVA

5 file://c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\716356_fix.html Side 1 av Fra: Inger Lund[inger.Lund@bodo.kommune.no] Dato: :56:15 Til: Kristoffer Seiv g Tittel: VS: VS: H ring og offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering av Sj gata 29-39, Bod kommune Hei Kristoffer Her er tilbakemeldingen fra Bod ungdomsr d. P.S Vi har ikke h rt noe mer fra dere siden vi var p m te p Herredshuset. Med vennlig hilsen Inger Lund Konsulent, Bratten aktivitetspark/bod ungdomsr d / inger.lund@bodo.kommune.no Emne: Re: VS: H ring og offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering av Sj gata 29-39, Bod kommune Hei! Synes dette h res bra ut. Liker at form let med nybygg er blanding av bruksomr det (bolig, kontor osv). Dette er et omr de av byen hvor mye er og ser nedslitt ut og jeg tror det tar seg bra ut med nybygg i akkurat dette omr det. I tillegg fint at det ligger i fysisk form slik at alle enklere kan f tak i informasjon. Fra: Kristoffer Seiv g Sendt: 29. januar :23 Til: arch.khb@gmail.com; bbl@bblnett.no; firmapost@bodoenergi.no; firmapost@bodohavn.no; firmapost-nord@vegvesen.no; fmnopost@fylkesmannen.no; Inger Lund; iris@iris-salten.no; Leif H kestad; naf@arkitektur.no; nhf.nordnorge@nhf.no; Politisk Sekretariat; Politisk Sekretariat; post@avinor.no; post@bnf.no; post@framtiden.no; post@hmts.no; post@kystverket.no; post@nfk.no; Post Saltenbrann; postmottak@uin.no; postmottak@uit.no; regionradet; samediggi@samediggi.no; sentralbord@saltensbil.no; styret@bodobat.no; trygve.breivik@nordfjorden.no; Bod Turistinformasjon; Anders Coucheron (Anders.Coucheron@jak.no); Hans Kristian Rabben (hkr@bblnett.no); JK@lpo.no Emne: H ring og offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering av Sj gata 29-39, Bod kommune Hei, Vedlagt er h ringsbrev for forslag til detaljregulering av Sj gata 29-39, Bod sentrum. Mvh.

6 file://c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\716356_fix.html Side 2 av Kristoffer L. Seiv Arealplanlegger Byplan Bod kommune g <image001.jpg> <H ring og offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering av Sj gata 29-39, Bod kommune.docx>

7 FORSVARET Luftforsvaret Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Kaptein Harald Nilsen, / /FORSVARET/ , LF/132 Luftving/Flyplass skv/driftsseksj Tidligere dato Tidligere referanse 1 av 2 Til Bodø kommune Byplan Postboks Bodø Saksnummer 2014/6134 (Sendt pr mail til: postmottak@bodo.kommune.no) Kopi til Svar på høring og offentlig ettersyn - detaljregulering av Sjøgata 29-39, Bodø sentrum 2014/ Bakgrunn Viser til deres skriv Høring og offentlig ettersyn av forslag til detaljregulering av Sjøgata 29-39, sentrum». Kartutsnitt vist i saksframlegget, plasserer planområde i Bodø flyplass sine hinderflater og restriksjonsområder, og er derfor behandlet i dette skriv. Bodø hovedflystasjon ved Flyplassdrift er høringspart i saken da Bodø flyplass er eid av staten og driftet av Luftforsvaret. 2 Drøfting Planområde for planforslaget ligger innenfor horisontalflaten for Bodø flyplass. I henhold til Bestemmelser for sivil luftfart (BSL) E 3-2 kapittel 10 er det krav til fastsettelser av hinderflater ved flyplass, herunder horisontalflate jfr BSL E Horisontalflaten er på 58,3 moh i planområdet. Viser også til BSL E pkt 1 og 2 der flyplassens innehaver skal sørge for at lys i nærheten av flyplass ikke medfører fare for flysikkerheten eller medfører villedning av flyplassbelysningen. Det er videre et krav at bygget ikke skal influere på flynavigasjonsanlegget på grunn av dets plassering og utforming jfr BSL E samt BSL G Flyplassdrift legger også til at dette vil gjelde for midlertidige byggekraner og lignende. Bodø hovedflystasjon ved flyplassdrift har utover dette ingen bemerkninger til planforslaget. Postadresse Besøksadresse Sivil telefon/telefaks Epost/ Internett Vedlegg Postboks 800 Postmottak Flyplassveien 300 / forsvaret@mil.no 2617 Lillehammer 1590 RYGGE FLYSTASJON Norge Norge Militær telefon/telefaks 99/ Organisasjonsnummer NO MVA

8 2 av 2 3 Konklusjon Bodø hovedflystasjon ved Flyplassdrift stiller som krav at det ikke blir brudd på hinderflater, montert farlig eller villedende lys i nærheten av Bodø flyplass eller oppføres objekt som kan influere på flynavigasjonsanlegget. Bård Reidar Solheim Flyplassjef Bodø flyplass Dokumentet er elektronisk godkjent, og har derfor ikke håndskreven signatur.

9 Bodø kommune Postboks Bodø Saksb.: Aage Steen Holm e - post: fmnoaah@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2015/1234 Deres ref: 2014/6134 Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Samordnet uttalelse - Reguleringsplan - Sjøgata Bodø Vi viser til oversendelse av Fylkesmannen har i forbindelse med Forsøk om samordning av innsigelser ansvar for å samordne uttalelser og innsigelser fra regionale statsetater i Nordland i plansaker. Det foreligger uttalelse fra Kystverket, Statens vegvesen, Avinor samt fra Fylkesmann ens egne fagavdelinger. Statens vegvesen har ingen merknader til planen. Planfaglige mangler 1 Fylkesmannen: Barn og unges interesser og kravene til leke - og uteoppholdsareal: Det er i de rikspolitiske retningslinjene for å styrke barn og unges interesser i planleggingen pkt. 5 a stilt krav om at arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Av pkt. 5 b følger det at det i nærmiljøet skal finnes arealer hvor barn kan ut folde seg og skape sitt eget lekemiljø, og at dette forutsetter bl.a. at arealene er store nok og egner seg for lek og opphold, at de gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider og at de kan brukes av ulike aldersgrupper og gir mulighet for samhan dling mellom barn, unge og voksne. I Miljøverndepartementets rundskriv T - 2/08 er det sagt følgende om disse punktene: «Barn er den gruppen i befolkningen som bruker utearealene mest, og for dem har nærmiljøet stor betydning. Fordi barns aksjonsradius er begrenset er tilgjengelighet og gode atkomstmuligheter til arealer og anlegg for daglig fysisk aktivitet og friluftsliv i nærmiljøet er særdeles viktig. Vi tenker her på at arealene skal nås til fots og eller på sykkel. Kravene i punkt 5 a og b blir viktigere og viktigere etter som byer, tettsteder og kommune - og bygdesentra fortettes. Vi vet at mindre barn ikke 1 Med planfaglige mangler tenker vi på feil og mangler knyttet til lov og forskriftskrav typisk tekniske krav og formelle krav f eks knyttet til manglende dokumentasjon/utredning. Dette er krav som normalt skulle vært oppfylt ved utarbeidelse av planen og som kan få betydning for planens gyldighet. Denne type mangler vil avhjelpes ved at påpekt mangel rettes opp i det videre planarbeidet. STATENS HUS Landbruks - og reindriftsavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: www. fylkesmannen.no/nordland Telefon: Telefaks: Telefaks:

10 har forutsetninger for å mestre kompliserte trafikksituasjoner og at det derfor er svært viktig med trafikksikre arealer og ferdselsårer. Sæ rlig hensyn må også tas da vi vet at barn er særlig utsatt for helseskader som følge av luftforurensning. Kravene i punkt 5a og b er generelle og peker bare på forhold som skal tas hensyn til og vurderes. De gir imidlertid ikke veiledning om hvordan kr avene kan ivaretas i ulike typer områder». Kommunen plikter å vurdere planens konsekvenser for barn og unge, og Fylkesmannen forutsetter at det vurderes hvorvidt kravene i de rikspolitiske retningslinjene er oppfylt. Det er i forslaget til planbestemmelser sagt at takterrasse aksepteres som fullverdig leke - og uteoppholdsareal forutsatt at de oppfyller krav til støynivå, er tilstrekkelig skjermet for vind og tilstrekkelig sikret. Fylkesmannen har problemer med å se at kravene i de rikspoliti ske retningslinjene er oppfylt når leke - og uteoppholdsareal i sin helhet foreslås lagt på tak. Vi forutsetter at kommunen ved sin videre behandling av saken vurderer hvorvidt planlagt leke - og uteoppholdsareal på tak faktisk kan anses som et fullverdig og godt alternativ, herunder at kravene i de rikspolitiske retningslinjene er oppfylt. Kommunen skriver i sin saksutredning at kravene til uteoppholdsareal i kommuneplanens arealdel er oppfylt, men at arealene ligger over bakkeplan og har vekslende kvalitet vedrørende sol - og vindforhold. Vi ber om at kommunen redegjør for hvilke krav som gjelder for uteoppholdsareal i den aktuelle saken. Det fremstår for oss som uklart hvorvidt kvalitetsnormen i bestemmelsenes gjelder også for indre bykjerne. Det er der bl.a. sagt noe om hvor stor del av felles uteoppholdsareal som kan etableres på tak eller terrasser. Videre er denne typen løsning utfordrende med tanke på bokvalitet og kvalitet i fortettingen. Det er ikke uten grunn at det i ulik veiledning for sent rale områder i byer og tettsteder er anbefalt fastsetting av bestemmelser om plassering av uteareal også på bakkeplan. Planforslaget legger dessuten opp til at innglasset balkong/terrasse kan regnes inn i uteoppholdsarealet, jf. at det i forslaget til be stemmelser legges opp til at «innglasset balkong/terrasse godkjennes som privat uteoppholdsareal. Innglassing av balkong/terrasse må kunne åpnes». Fylkesmannen viser til vår uttalelse datert 5. oktober 2015 til detaljregulering for søndre del av kvartal 21 når det gjelder adgangen til å inkludere innglasset balkong/terrasse i uteoppholdsarealet. Vi registrerer at kommunen ikke er enige med oss, men opprettholder vårt standpunkt da vi ikke finner holdepunkter i TEK for å inkludere innglasset balkon g/terrasse i beregningen av uteoppholdsarealet. TEK10 skiller etter vårt syn heller ikke mellom privat og offentlig areal. Vi er også her av den oppfatning at det foreligger en planfaglig mangel dersom innglassede balkonger aksepteres som uteoppholdsareal. Kommunen må vurdere hvorvidt kravene til uteoppholdsareal i kommuneplanens arealdel lar seg oppfylle i prosjektet. I planbeskrivelsen er det sagt at det er kort avstand til offentlig grøntstruktur i byen, og det er vist til nærmere angitte parker og hvil ke avstander det er snakk om. Også under barns interesser er det vist til at det er korte avstander til parker, torg og plasser. Vi registrerer at det foreligger planer for å transformere Sjøgata, slik at den skal bli mer Side 2 av 5

11 trafikksikker. Vi forutsetter uans ett at kommunen tar en vurdering av sikkerheten knyttet til barn og unges bruk av de aktuelle arealene. Manglende vurdering av planens konsekvenser for barn og unge er et brudd på rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planl eggingen, og vil innebære en planfaglig mangel. Planfaglige råd 2 Fylkesmannen: Støy: Støyberegningene som er utført av Rambøll viser at fasadene mot Sjøgata for etasjene 2-6 ligger i rød støysone for vegtrafikk med nivåer opptil 67 db(a) Lden. Planområdet ligger i sentrumssone ihht. Statistisk Sentralbyrås definisjon og inngår i området indre bykjerne i kommuneplanens arealdel. Vi legger derfor til grunn at kommunen kan vurdere å tillate oppføring av boliger, jf. T /2013 pkt om a vvi k fra anbefalingene. Det må i denne forbindelse stilles konkrete krav i planbestemmelsene for å begrense støyplagen, jf. vår uttalelse ved oppstart datert 16. mars I fellesbestemmelsene 2.1 er det satt krav om at T /2012 legges til grunn og a t støykravene i tabell 3 er tatt inn, og det er i rekkefølgebestemmelsene tatt inn krav om at det før igangsettingstillatelse kan gis skal dokumenteres at støykravene i TEK 10 og T overholdes. Før brukstillatelse kan gis er det satt krav om gjennomfør ing og godkjenning av støytiltak. Det er bl.a. satt krav om at minst e t t soverom skal ha luftemulighet mot stille side. Planbeskrivelsen som er vedlagt plandokumentene viser utforming av bygningsmasse med fordeling og planløsning for leilighetene. Bl.a. vi l ikke leiligheter på hjørnene som vender mot Sjøgata ha mulighet for soverom med luftemulighet mot stille side. Vi har i denne forbindelse hatt dialog med kommunen og har i e - post datert 1. mars 2016 mottatt forslag til reviderte bestemmelser hvor det for eslås følgene presisering: «For et mindre antall enheter kan stille side oppnås med utlufting mot innglasset balkong, jf. 2.4.» Fylkesmannen hadde helst sett at det antall leiligheter og plasseringen av disse dette gjelder fremgår av bestemmelsene, men s er at det vil kunne være behov for en viss fleksibilitet når det gjelder utbyggingsmønster og detaljer i prosjektet. Det er likevel avgjørende at antall leiligheter uten stille side holdes så lavt som mulig. Formuleringen mindre antall gir grunnlag for tol kning. Det er likevel slik at det i foreliggende planskisse fremkommer at dette vil gjelde om lag 10 % av leilighetene. Dette må legges til grunn i tolkning og forståelse av mindre antall. Avvik fra planformål i overordnet plan: Planforslaget innebærer en omregulering i av delområdene er K1, K2 og K3 i reguleringsplan for Sjøgata fra Ved omregulering vil arealformål og bestemmelser i kommuneplanens arealdel fra 2014 være bindende for arealbruken. 2 Planfaglige råd er informasjon om de interesser og hensyn som fagorganet skal ivareta/sikre i planleggingen, og anbef alinger i forhold til løsninger. Det vil være kommunen som er nærmest til å foreta de endelige valgene. Side 3 av 5

12 Planområdet er avsatt til sentrumsformål og ifølge bestemmelsens pkt tillates bare forretning, serveringssteder og kulturelle formål i 1. etasje. Planforslaget innebærer derfor avvik når det gjelder tillatt arealbruk i 1. etasje ved at denne er rese rvert utadrettet virksomhet, og ikke omfatter kontorer. Fylkesmannen vil bemerke at restriksjonen på formål ut mot gate ikke bare skal ivareta det visuelle inntrykk, men også bidra til aktivitet og tilstrekkelig handleareal mot gate. Dette forhold må der for vurderes på nytt, og det bør vurderes å utelate kontorformålet for deler av fasadene mot Sjøgata. Avinor: Restriksjonsplan for Bodø lufthavn Avinor gjør oppmerksom på at planområdet ligger innenfor den horisontale f l aten, som er en høyderestriksjons flate i restriksjonsplanen for lufthavnen. Maksimalt tillatt byggehøyde innenfor planområde t ligger under den horisontale flaten. Når det gjelder oppstilling og bruk av kraner, vises til følgende regelverk for rapportering, registrering og merking av luft fartshinder: Annet Avinor gjør videre oppmerksom på at den planlagte bebyggelsen ikke vil komme i konflikt med byggerestriksjonskrav for flynavigasjonsanleggene, og at planområdet ligger rett på utsiden av gul flystøysone. Kystverket: Formål med planen Stamnetthavnen inngår i gjeldene områdereguleringsplan for Bodø Stamnett - terminal i nordøs t, og havnepromenaden som er inkludert i gjeldene detaljreguleringsforslag. Kystverket vil på bakgrunn av den nære grensegangen mellom reguleringsforslaget og Bodø terminal, ikke anbefale at det legges til rette for ytterligere boligutvikling, da disse vil bli eksponert for støy og generell havneaktivitet. Bestemmelse for kai I bestemmelsene er det lagt bestemmelser for kai (4.4. Kai). Kystverket anbefaler at foreslått kaipromenade opprettholdes som kai, og dermed ivareta r tilstrekkelig med bruksareal til fartøy som legger til kai. Fullstendige uttalelser fr a etatene ligger vedlagt dette brev. Med hilsen Silja Ildgruben (e.f.) kommunal - og beredskapsdirektør Aage Steen Holm seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side 4 av 5

13 Kopi til: Avinor AS Postboks GARDERMOEN Nordland fylkeskommune Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Statens vegvesen Region nord Postboks Bodø Kystverket Nordland Postboks ÅLESUND Vedlegg: - Uttalelse fra Statens vegvesen - Uttalelse fra Kystverket - Uttalelse fra Avinor Saksbehandlere hos Fylkesmannen: - Støy: Sten Bruaas - Barn og unge: Hanne K. Hanssen - Planfaglig: Lill Hildonen Side 5 av 5

14

15

16 NORDLAND Fylkesmannen i Nordland Vår ref.: 2015/732-4 Arkiv nr.: Saksbehandler: Eva-Mari Rahkola Dato: Uttalelse - høring og offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering av Sjøgata Bodø kommune Viser til oversendelse av detaljreguleringsforslag av Sjøgata 29/39. Kystverket har følgende planfaglig råd: Plangrensen til reguleringsforslaget grenser til hovedled 1171 til Bodø hvor Kystverket har forvaltningsansvar (vist som oransje felt i kartutsnitt til høyre). Planområdet er lokalisert tilgrensende Bodø havn. Bodø er en stamnetthavn. Stamnetthavnene skal ha gode tilknytningsveger til havnene, samt sikre og effektive farleder. Infrastrukturen rundt større terminaler er blant annet viktig for å få gods distribuert på en effektiv måte. Stamnetthavnen inngår i gjeldene områdereguleringsplan for Bodø Stamnett-terminal i nord - øst, og havnepromenaden som er inkludert i gjeldene detaljreguleringsforslag. Kystverket vil på bakgrunn av den nære grensegangen mellom reguleringsforslaget og Bodø terminal, ikke anbefale at det legges til rette for ytterligere boligutvikling da disse vil bli eksponert for støy og generell havneaktivitet. I bestemmelsene er det lagt inn bestemmelser for bruk av Kai. 4.4 Kai Opparbeidelse av kaiområdet innenfor planområdet skal skje iht. prinsippene i planen for havnepromenaden HP3. Ytre del av kai er offentlig tilgjengelig som kai promenade. Området kan ikke benyttes til lagringsområde. For fartøyer som ligger til kai tillates ikke bruk av hjelpemotorer, av støymessige grunner mellom kl og Det tillates kjøring for rednings- og nyttekjøretøy på kai. Regiondirektør Kystverket Nordland Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson post@kystverket.no NO

17 Kystverket anbefaler at foreslått kaipromenade opprettholdes som kai, og dermed ivareta tilstrekkelig med bruksareal til fartøy som legger til kai. Med hilsen Ole Osland Havne- og farvannsjef Eva-Mari Rahkola rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Likelydende brev sendt til: Bodø kommune Postboks BODØ Bodø Havn Side 2

18 Vår dato: Vår referanse: 16/38177 Deres dato: Deres referanse: 2014/6134 Org.nr: Bodø kommune Postboks BODØ Uttalelse - detaljregulering - Bodø kommune - Sjøgata Bodø kommune har sendt privat forslag til detaljreguleringsplan for Sjøgata i Bodø sentrum på høring og offentlig ettersyn. Planforslaget tilrettelegger for riving av eksisterende bygg og ny bebyggelse i to felt med forretning, tjenesteyting og kontor på bakkeplan, kontor i andre etasje med muligheter for bolig mot egnede steder, samt bolig i de øvrige etasjene. Det reguleres også til parkeringskjeller. Samlet legges det til rette for 125 boliger og 5600 m² næringsareal. Dette omfatter 4200 m² forretning/handel og 1400 m² kontor. Med bakgrunn i lov om kulturminner, naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven, herunder fylkesplanen og rikspolitiske retningslinjer, gir Nordland fylkeskommune følgende uttalelse: Planfaglig uttalelse Området ligger inn under området «indre bykjerne» i kommuneplanens arealdel og er avsatt til sentrumsformål. Kommunen har vurdert planen opp mot overordnet plan og viser til at planen er i strid med denne på enkelte områder: - Krav om kun forretning, serveringssted eller kulturelle formål på gateplan. - Overstiger kommuneplanens arealdel som tillater maksimal byggehøyde på 8 etasjer. - Byggegrense mot sjø på kote +3,5. Dette skal sees i sammenheng med at dagens kai/havnepromenade vil opprettholde et nivå på kote +3,0 også etter rehabilitering. Bodø kommune og utbygger har i planprosessen kommet frem til løsninger som gir grunnlag for at planen anbefales godkjent av kommunen. - For å forhindre lukkede fasader i 1. etasje, settes det krav om at minimum 60 % av den samlede fasadelengden på gateplan mot Sjøgata og kai skal være transparente og ha innganger fra det offentlige rom. - Byggene er foreslått med varierende høyder hvorav ett av tre punktbygg går ut over kommuneplanens maksimalt tillatte byggehøyde på 8 etasjer. Gjennomsnittshøyden for hele prosjektet er på kote , noe som er innenfor tillatt byggehøyde. - Byggegrense mot sjø på kote +3,0 tillates mot at det er lagt inn rekkefølgebestemmelse som skal sikre avbøtende tiltak som må utredes i detaljprosjektet. Planen fremstår som godt gjennomarbeidet og belyst, og tjener etter fylkeskommunens vurdering dermed sitt formål som både juridisk dokument og som informasjon til publikum om hvilke restriksjoner som er knyttet til de ulike områder. Dokumentene gir etter vår vurdering også et godt nok innblikk i konsekvenser av tiltaket og er derfor et grunnlag for beslutning om tillatelse. Adresse: Postmottak Tlf.: Kultur, miljø og folkehelse Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Plan og miljø 8048 Bodø Heidi Ramsvik Tlf: Besøksadresse: Moloveien 16

19 Fylkeskommunen ber kommunen vurdere kravet om at minst 60 % av fasaden mot Sjøgata og kai skal være transparent er tilfredsstillende i.f.t. intensjonen i kommuneplanens arealdel om at 1. etasje skal omfatte utadrettet virksomhet. I forslaget til planbestemmelser punkt 3.5 står det at det i «1. etasje ut mot kai tillates det forretning, kontor og tjenesteyting. I 1. etasje mot Sjøgata tillates forretning og tjenesteyting». Kommunen kan vurdere å presisere dette ytterligere, for eksempel ved stille krav om økt tilgjengelighet/transparens mot Sjøgata da denne er forbeholdt utadrettede virksomheter. Kommunen bør også stille krav om tilgjengelighet/transparente fasader i sidegater og gårdsrom. Fylkeskommunen slår fast at ett av byggene vil være på 10 etasjer. Dette overstiger begrensingene i kommuneplanens arealdel som sier at det i dette området maksimalt tillates 8 etasjer. Kommunen må vurdere om dette er akseptabelt, herunder om en tillatelse til dette tiltaket vil kunne danne presedens i andre saker. Ut over dette kan vi ikke se at dette tiltaket vil være i strid med regional politikk slik det blant annet fremkommer i arealpolitiske retningslinjer i Fylkesplan for Nordland. Kulturminnefaglig uttalelse Fylkeskommunen sier seg fornøyd med at bestemmelse om varslingsplikt ved eventuelle funn av fornminner under markinngrep inngår i reguleringsbestemmelsene. Avdelingen har ingen kulturminnefaglige merknader til planforslaget. Det vises til egne uttalelser fra Sametinget og Tromsø Museum om henholdsvis samiske kulturminner og kulturminner under vann. Kulturminnefaglig vurdering: Kari Torp Larsen, tlf Med vennlig hilsen Geir Davidsen fagleder plan Heidi Ramsvik rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Bodø kommune Postboks BODØ Kopi til: Kari Torp Larsen Remi Andorsen 2

20 Notat til oppfølging Grunnskolekontoret Jonas Bjørklund Byplankontoret Dato: Saksbehandler:...Hedvig Pedersen Holm Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2016 Saksnr./vår ref.: /6134 Arkivkode:...L12 Reguleringsplan for Sjøgata Uttalelse fra OK-avdelingen Det vises til brev datert Her er merknad fra grunnskolekontoret: Det er viktig at boligprosjekt i sentrum har et stort fokus på trafikksikkerhet og trafikksikker skolevei for de barna som skal bo i bykjernen. Selv om det ikke er så mange skolebarn som er registrert å bo i bykjernen pr. nå, så kan dette endre seg over tid. Det er utarbeidet en trafikkanalyse som viser at trafikken vil øke fra til turer pr. døgn (sammen med en 0,5 % trafikkvekst pr. fra 2014 til 2030), noe som utgjør en vekst på i overkant av 1 %. Dette er ikke en stor trafikkøkning totalt sett, men gata er fra før svært trafikkert til bolig-gate å være. Parkering i tilknytning til Sjøgata er i kjeller, men bilene må krysse fortauet for å komme til parkeringskjeller. Erfaringene viser at det er utkjøringene som er de farligste og byggene er ikke utformet slik at en har særlig god oversikt før en kommer ut på fortauet. Kan det vurderes å kun ha en utkjøring? Det forutsetter en logistikk i kjelleren som gjør dette mulig. Hvordan disse krysningspunktene utformes er svært viktig slik at situasjonen blir oversiktlig og lett-lest for alle trafikanter. I trafikkanalysen savner vi en beskrivelse av trafikksikkerhet og skolevei for skolebarn. Her burde en bl.a. drøftet plassering av gangfelt i forhold til snarveg/naturlig veg der barna vil bevege seg for å komme seg trygt til skolen og peke på eventuelle tiltak som må til for å gjøre denne koblingen trygg (selv om ev. tiltak vil bli liggende utenfor planens grense). Det er ikke kommet øvrige merknader fra OK-avdelingen. Med hilsen Hedvig Pedersen Holm Rådgiver plan/ utvikling

21 @ SÃMEDIGGI SAMETINGET Bodø kommune Byplankontoret Postboks BODØ ÁSSJEGIEHTADALLE /SAKSBEHANDLER DIJÁ SIEV./DERES REF. MIJÁ $lev.nar REF. BIEJWE/DATO Una Elstad, /6134 ~ 9% 16/ una.elstad@samediggi.no Giehto gå guládalá /Oppgis ved henvendelse Detaljregulering av Sjøgata i Bodø kommune Vi viser til Deres brev av Vi kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredete samiske kulturminner i det omsøkte området. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på det nåværende tidspunktet. Sametinget er tilfreds med at aktsomhets- og meldeplikten i henhold til lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 8 er ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsenes 5.12 (Kulturminner). Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi gjor til sist oppmerksom på at dette innspillet bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Nordland fylkeskommune - Kulturminner i Nordland. Varrudagáj /Med hilsen 2.,. i ø '\)r\/4 9'47/t Andreas Stang erg Una Elstad Fégajodiheaddji /Fagleder Rádediddje/rådgiver Kopiija / Kopi til: Nordland fylkeskommune KulturininneriNordland 8048 BODØ

22 Statens vegvesen Fylkesmannen i Nordland Statens hus Moloveien BODØ Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Jørn Ø Olsen / / Uttalelse til detaljreguleringsplan for Sjøgata i Bodø kommune Viser til brev fra Bodø kommune datert Høringsuttalelsen sendes Fylkesmannen i Nordland med kopi til kommunen, siden Statens vegvesen er med i forsøk om samordning av statlige innsigelser. Statens vegvesen sitt ansvar i planarbeidet er først og fremst knyttet til arealbruken langs riks- og fylkesveg. Vi har også ansvar for å sørge for at føringer i Nasjonal transportplan (NTP), Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanleggingen, vegnormalene og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. Vi uttaler oss som forvalter av riksveg på vegne av staten, forvalter av fylkesveg på vegne av fylkeskommunen og som statlig fagmyndighet med sektoransvar innenfor vegtransport. Formålet med reguleringsplanen er utvikle eiendommene med en blanding av forretning, tjenesteyting og kontor på bakkeplan. Andre etasje ønskes utviklet som kontor, med mulighet for bolig på egnede steder for eksempel mot havnen. Det er tenkt boliger i de øvrige etasjene. Dagens bygninger på tomta skal rives. Vår vurdering: Planområdet ligger i den kommunale delen av Sjøgata i Bodø sentrum. Planområdet får to kjøreatkomster fra Sjøgata. Nærmeste riksveg er rundkjøringen i krysset Sjøgata (kommunal), Bankgata (kommunal), Jernbaneveien (rv.80), Sjøgata (rv.80). Det er laget en trafikkanalyse for dette planarbeidet som konkluderer med at tiltaket ikke vil påvirke kapasiteten i denne rundkjøringen negativt. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Dreyfushammarn 11, 3.etg. Statens vegvesen Region nord firmapost@vegvesen.no 8002 BODØ Landsdekkende regnskap Postboks BODØ Org.nr: Vadsø

23 2 Vi har ingen merknader til denne reguleringsplanen. Plan og forvaltning, vegavdeling Nordland Med hilsen Hanne Alvsing seksjonssjef Jørn Ø Olsen Kopi Bodø kommune, Postboks 319, 8001 BODØ Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.