NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK

Transkript

1 ALLSANG: Nils S. Egelien ble hedret med en ærepris under årsmøtet til Norsk-Koreansk vennskapsforening i forrige uke. 77-åringen takket for prisen ved å få forsamlingen til å synge med på den koreanske folkevisen «Arirang». Krigen som aldri sluttet 60 år etter at Koreakrigen brøt ut, er våpenhvilen fra 1953 skjørere enn på lenge. Senkningen av marinefartøyet «Cheonan» i mars føyer seg inn i rekken av angrep fra Nord-Korea, sier den norske koreaveteranen Nils S. Egelien (77). tekst: IRINA LEE foto: SEAN MELING MURRAY Oslo KINA NORD-KOREA P'yongyang Seoul SØR-KOREA UTSNITT Japanhavet JAPAN BT NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK aldri en ordentlig fredsavtale da krigen opphørte i 1953, og nå er våpenhvilen mer usikker enn på lenge. Da sørkoreanske «Cheonan» ble senket i slutten av mars i år, var konklusjonen til FNs sikkerhetsråd klar: Det var Nord-Korea som sto bak angrepet. Det var i så fall ikke første gang kommunistregimet i nord angrep sine naboer i sør. OM NATTEN den 25. juni 1950 gikk nordkoreanske tropper til angrep på nabolandet i sør. Det er anslått at nordkoreanske soldater krysset grensen, støttet av angrepsfly og stridsvogner. De gjennomførte et intenst bombardement. FNs generalsekretær Trygve Lie la frem saken for Sikkerhetsrådet samme dag. Der ble det fattet en resolusjon som sa at fiendtlighetene skulle opphøre umiddelbart. De nordkoreanske troppene ble også beordret til å trekke seg tilbake til grensen. Nordkoreanere bøyde ikke av for verdenssamfunnets krav, og fortsatte sørover, med full støtte fra Kina og Sovjetunionen. I Sør-Korea mobiliserte USA for fullt. Angrepet fra kommunistene i nord måtte for enhver pris slås tilbake. FN oppfordret samtidig alle «fredselskende nasjon e r» om å hjelpe S ø r- Ko r e a. D e t va r s l i k N o r ge ble dratt inn i krigen. FELTSYKEHUSET NORMASH var Norges bidrag til FNs internasjonale fredsoperasjon i Korea. Sykehuset ble bygd opp etter modell av amerikanske Mobile Army Surgical Hospitals, såkalte MASH, som senere ble viden kjent gjennom TV-serien med samme navn. BTMaGaSiNeT 15

2 MINNER FOR LIVET: Nils S. Egelien var bare 19 år gammel da han tjenestegjorde som vaktsoldat under Koreakrigen i Han er veldig glad i dette bildet, som viser hans møte med lokale kvinner og barn i Korea under krigen. 16 BTMaGaSiNeT JEG VAR EN EVENTYRLYSTEN, UNG MANN NILS S. EGELIEN I løpet av de tre årene NORMASH var i drift, ble over pasienter undersøkt og behandlet ved feltsykehuset. Blant disse var FN-soldater fra alle verdens hjørner og flere tusen militære og sivile, samt krigsfanger fra Nord-Korea og Kina. De første mannskapene fra Norge reiste ned i mai Det var ikke bare leger og sykepleiere, men også vaktsoldater, sjåfører, feltprest og annet personell. Totalt tjenestegjorde 623 norske menn og kvinner ved NORMASH. Tre nordmenn døde i Korea under krigen, men ingen som følge av krigshandlinger. Nils S. Egelien var bare 19 år gammel da han gikk på Befalsskolen og meldte seg til tjeneste i Korea. I dag, 60 år senere, sier 77-åringen at den viktigste moti vasjonen for å melde seg var Trygve Lies oppfordring om å komme Sør-Korea til unnsetning. I tillegg var jeg en eventyrlysten, ung mann. Jeg var nysgjerrig og ville ut i den store verden, sier Egelien, som senere i sin yrkesmilitære karriere ble major i Garden. Koreakrigen Koreakrigen varte i tre år, fra 1950 til Deretter ble den koreanske halvøyen delt i to ved den 38. breddegrad. Det er anslått at mellom 2,5 og 3 millioner sørkoreanere mistet livet i krigen, de aller fleste sivile. 623 nordmenn deltok i Koreakrigen.

3 TAKKNEMLIG: Sør-Koreas ambassadør i Norge, Byung-Koo Choi, er svært takknemlig for Norges innsats under Koreakrigen. I dag er han president for Norske Koreaveteraners forening. I LØPET AV 1952 OG 1953 tjenestegjorde han et halvt år som vaktsoldat ved det norske feltsykehuset NOR- MASH. Et vaktlag besto av åtte ti nordmenn, pluss et trettitall koreanske soldater. De passet på at ingen uvedkommende tok seg inn på feltsykehusets område. Vi hadde ingen fiendtlige angrep mens jeg var på post. Men det var enkelte episoder med rusede amerikanske soldater som forsøkte å ta seg inn i leiren. Jeg vet ikke om det var de vakre, norske sykepleierne de var på jakt etter, men den ene gangen klarte faktisk et par av dem å komme seg gjennom piggtrådgjerdet. Jeg måtte tømme magasinet foran føttene på den ene for å få dem til å stoppe, minnes Egelien. NORSK LEIR: 623 nordmenn tjenestegjorde under Koreakrigen. De fleste var tilknyttet feltsykehuset NORMASH. Etter sommeren utgir Norske Koreaveteraner en bok om feltsykehuset i Tongduchon. DE TIMENE HAN IKKE var på vakt, var som regel også fylt til randen med aktiviteter og opplevelser. Han meldte seg ofte frivillige til å assistere på operasjoner ved feltsykehuset når de hadde behov for hjelp. Jeg husker en gang jeg ble bedt om å holde fast et ben mens kirurgen sto og amputerte. Det var en spesiell opplevelse, sier han. Han opplevde også granatangrep på nært hold. Ved ett tilfelle var det meter om å gjøre før han selv var blitt sprengt i fillebiter. Men til tross for disse dramatiske hendelsene var det i all hovedsak gode minner han tok med seg hjem fra Korea. Sangene han lærte av sine koreanske vaktkolleger, kan han den dag i dag. Den koreanske kulturen fascinerer meg. Den er så spennende og fargerik, og jeg blir mer og mer imponert over det koreanske folk, sier Egelien, som har reist tilbake til Korea flere ganger etter krigen. AVTALENE OM VÅPENHVILE ble inngått sommeren 1953, etter tre år med intense kamper. Da hadde krigen tatt livet av mellom 2,5 og 3 millioner sørkoreanere, hvorav det store flertallet var sivile. Angrepet mot marinefartøyet «Cheonan» i mars i år understreker bare hvor skjør freden mellom disse to nabolandene er. I løpet av de siste tiårene har Sør- Korea avdekket hemmelige tunneler som nordkoreanerne har gravd ut langt inn på deres territorium. Sørkoreansk etterretning har tidligere også avdekket nordkoreanske selvmordsbombere på vei mot presidentpalasset i Seoul og nordkoreanske ubåter i sørkoreansk farvann. Men Egelien understreker at han har et håp om fred for folket på den koreanske halvøyen: Det forutsetter selvsagt at Nord-Korea må få et nytt styre, og det vil ta tid. Vi snakker kanskje om femten, tyve, tretti år. Kanskje enda mer. magasinet@bt.no BTMaGaSiNeT 17

4 ENORME TAP: Mellom 2,5 og 3 millioner sørkoreanere mistet livet under Koreakrigen. Uten innsatsen til USA og andre lands bidrag i FN-regi, ville tapene vært langt større. 18 BTMaGaSiNeT Gir ut bok om feltsykehuset Etter sommeren skal Norske Koreaveteraner utgi en antologi om feltsykehuset NORMASH, og om det norskkoreanske samarbeidet etter krigen. BOKEN «NORMASH Korea i våre hjerter» er i stor grad basert på tekster skrevet av norske veteraner som tjenestegjorde i Korea under krigen. Flere av deres private bilder er også tatt med. I tillegg fortelles historiene til nordmenn som har et forhold til Korea, både fra den gang og i dag, sier Erling Eikli, som har sørget for tilrettelegging av tekst og bilder i boken. Til daglig jobber Eikli som redaktør i Forsvarets Forum Eikli håper at boken kan bidra til at flere får vite om Norges rolle under Koreakrigen. Det er et særdeles godt forhold mellom Norge og Korea i dag. Mye av dette er nok takket være Norges bidrag under og etter krigen, sier Eikli. ANTOLOGIEN ER ET fascinerende dypdykk i en historie som svært få nordmenn kjenner til. Den historiske bakgrunnen for krigen skisses opp, og boken forteller også hvor viktig rolle nordmannen Trygve Lie spilte i kampen mellom stormaktene. Men det sterkeste er likevel å lese øyenvitneskildringene, dagboknotatene og brevene fra nordmennene som tjenestegjorde i Korea.

5 HEDRET: Ambassadør Byung-Koo Choi la vekt på at Nils S. Egelien var en verdig mottaker av æresprisen til Norsk-Koreansk vennskapsforening, som ble delt ut under årsmøtet i forrige uke. Ambassadøren takker Norge Et av utdragene gjengir et brev som Per Øverland skrev til sine foreldre i Her forteller han om sine opplevelser ved feltsykehuset, og skildrer en episode da han tok imot tre koreanske soldater som hadde fått massive brannskader etter å ha blitt angrepet av kinesiske flammekastere i en bunker. Han skriver: «På hendene hang huden som en nesten avtatt hanske og kjøttet var hvitt og hardt som elfenben over hele kroppen. Vi kunne ikke sette sprøyter fordi de ikke gikk inn, og ikke sette blod fordi årene var visnet inn. Begge levde over en hel natt før hjertet stoppet. En av dem var kristen og like før han døde var han klar og forstod at presten var der. Da prøvde han å folde hendene sine.» NORMASH: Norge drev feltsykehuset NORMASH i Tongduchon, som lå tett opptil frontlinjene ved den 38. breddegrad. Over mennesker fikk behandling ved feltsykehuset i løpet av krigsårene. JEG HAR NAVN PÅ FLERE HUNDRE ADOPTERTE BYUNG-KOO CHOI VI ER SVÆRT TAKKNEMLIGE for Norges innsats da vårt land var i krise, sier Sør-Koreas ambassadør til Norge, Byung-Koo Choi. Den sørkoreanske ambassadøren møter oss i forbindelse med årsmøtet for Norsk- Koreansk Vennskapsforening, som teller rundt 300 medlemmer. Tidligere på kvelden har ambassadøren overrakt en ærespris til Nils S. Egelien, som takk for hans livslange innsats for Sør-Korea. Hvem vet hvor Sør-Korea ville ha vært uten hjelp fra land som Norge? Da kunne vårt land vært under nordkoreansk styre i dag, sier ambassadøren til Bergens Tidende. HAN UNDERSTREKER at det ikke bare er historiske hendelser som skaper en relasjon mellom de to landene. Koreansk skipsbygging er langt fremme i verden. Men sentralt i denne virksomheten står norsk teknologi, sier ambassadøren. I dag er rundt 1000 nordmenn bosatt i Sør-Korea. I tillegg besøkte nordmenn landet i fjor. På samme tid var det sørkoreanske turister i Norge. Så det er en høy grad av «folk til folk»-relasjoner mellom våre to land, sier han. Han er også spesielt opptatt av de rundt 8000 koreanskfødte adoptivbarna som har fått et nytt liv i Norge. På min liste har jeg navn på flere hundre adopterte som jeg holder kontakt med. Mitt ønske er at de også skal få muligheten til å lære om Korea, sier Choi. BTMaGaSiNeT 19