Ebba Haslund Ingen frøkensport. Erfaringer

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ebba Haslund Ingen frøkensport. Erfaringer"

Edith Thoresen
8 år siden
Visninger:

2 Ebba Haslund Ingen frøkensport Erfaringer

3 OM FORFATTEREN: EBBA HASLUND ( ) debuterte som forfatter i 1945 og har siden stått frem som en av våre fremste forfattere, med en lang rekke bøker i ulike sjangre; romaner, barnebøker, skuespill, novelle- og kåserisamlinger og erindringer. Forfatterskapet samler innpå 40 titler, deriblant Det hendte ingenting (1948), Bare et lite sammenbrudd (1975), Døgnfluens lengsel (1984), I mangel av sverd (1995) og Sekskanten (2007).

4 OM BOKEN: «Åssen det står til?» fnøs en jevngammel olding forleden, «jeg for min del er heltidsbeskjeftiget med å være gammel. Og du?» «Samme her,» sa jeg sleskt, istedenfor å protestere og si som sant er at jeg har masser av tid til rådighet. Tid til overdreven avislesning, til å løse kryssord, legge kabal, pleie kontakt med familie og venner per besøk eller telefon. Tid til å lese bøker gjerne et par bibliotekbøker i uken. Det blir endog tid til å skrive, og mer ville det blitt, om jeg hadde strammet inn på det unødige jeg driver med. Men på tomannshånd unngår jeg å opponere, konfliktsky som jeg er. Det er så mye lettere å synge ut i det offentlige rom enn å si sin mening privat. Heltidsbeskjeftiget med å være gammel? Ikke jeg. Ebba Haslund hadde ferdigstilt sin fjerde erindringsbok da hun gikk bort i juli 2009, knapt 92 år gammel. Her forteller hun fra de siste tyve årene, «en skjellsettende tid i den store verden, men også i min egen tilværelse». Som en av «samfunnets fribyttere» har forfatteren utvist et brennende engasjement i sentrale saker, der kvinnekamp, ytringsfrihet og Torgersen-saken er noen viktige stikkord. Også i denne erindringsboken kommer vi tett på

Tid til overdreven avislesning, til å løse kryssord, legge kabal, pleie kontakt med familie og venner per besøk eller telefon. Tid til å lese bøker gjerne et par bibliotekbøker i uken.

5 mennesket Ebba Haslund. Tittelkapittelet gir en innforlivet beskrivelse av alderdommens besværligheter. Og vi møter den skarpe observatøren som henter frem erfaringer med presis penn, god selvinnsikt og ikke uten en viss selvironi. Hennes klare verdisyn og utrettelige kamp for rettferdighet trer tydelig frem i det som skulle bli Ebba Haslunds siste bok.

Og vi møter den skarpe observatøren som henter frem erfaringer med presis penn, god

6 Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til 2014 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2013 ISBN Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

7 Til barnebarn og oldebarn

8 FORORD I 1987 ga jeg ut en erindringsbok, Som plommen i egget. Den skildret min barndom og ungdom frem til sommeren To år etter fulgte Med vingehest i manesjen og i 1992 Ikke naken, ikke kledd, erindringer fra et reiseliv. Nå som jeg er 91 år gammel, har forlaget mitt oppfordret meg til å fortsette der Vingehesten endte og fortelle om de siste tyve årene av mitt liv, en skjellsettende tid i den store verden, men også i min egen tilværelse. Blommenholm, 23. april 2009 Ebba Haslund

Nå som jeg er 91 år gammel, har forlaget mitt oppfordret meg til å fortsette der Vingehesten endte og fortelle om de siste

9 INGEN FRØKENSPORT «Åssen det står til?» fnøs en jevngammel olding forleden, «jeg for min del er heltidsbeskjeftiget med å være gammel. Og du?» «Samme her,» sa jeg sleskt, istedenfor å protestere og si som sant er at jeg har masser av tid til rådighet. Tid til overdreven avislesning, til å løse kryssord, legge kabal, pleie kontakt med familie og venner per besøk eller telefon. Tid til å lese bøker gjerne et par bibliotekbøker i uken. Det blir endog tid til å skrive, og mer ville det blitt, om jeg hadde strammet inn på det unødige jeg driver med. Men på tomannshånd unngår jeg å opponere, konfliktsky som jeg er. Det er så mye lettere å synge ut i det offentlige rom, enn å si sin mening privat. Heltidsbeskjeftiget med å være gammel? Ikke jeg. Men selvsagt tar det sin tid når kroppen ikke lenger lystrer en, den utakknemlige skrotten, enda så godt som man har stelt med den i alle år, levd sunt, trenet, stått på. Det begynte med høyre skulder. Den verket slik at den måtte opereres, og armen avstives. Det innebar seks uker i gips fra midjen til armhulene samt høyre arm gipset i vannrett stilling til et kosteskaft. «Hvor er kosteskaftet?» utbrøt gipserne og lette febrilsk inntil de fant det på feil hylle. Godt var det at jeg ikke visste om gipsingen på forhånd, for da ville det ikke blitt noen

10 operasjon. Og smertene forsvant, de. Men de seks ukene var ille. Det eneste plagg jeg kunne få på meg oventil, var min manns pyjamasjakke, hans aller fineste, kongeblå i tykk silke. Jeg fikk tigget meg til perm fra sykehuset for å delta i Det litterære Råds årsmøte. Det var årets aller viktigste møte, som innstilte til alle stipendiene, Statens og Forfatterforeningens egne samt en rekke mindre, og varte i to fulle dager. Da de andre gikk til lunsj, ble jeg sittende alene igjen i møtelokalet og fikk maten brakt inn til meg. Sånn som jeg sølte, var det best slik. Tilbake til alderdommens besværligheter. Neste store operasjon gjaldt høyre hofte. I min ungdom var medisinmennene en opphøyd kaste som nødig ga slipp på sin viten. De talte latin seg imellom tvers over sykesengen, med knappest mulig informasjon til pasientstakkaren som lå utstrakt som på lit de parade i den kunstferdig oppredde sengen. I dag er stikkordet åpenhet. Man fôres med informasjon og får iblant vite mer enn man vil vite. Etter amputeringen av to tær, ble jeg innstendig oppfordret til å beundre kirurgens verk, enda så liten lyst jeg hadde til å beskue mine blodige føtter. «Vil du se protesen din?!» hoiet legen før hofteoperasjonen. Og før jeg fikk betakket meg, trakk han frem noe blankt som lignet en dørklinke og veivet den foran meg. Tanken på at denne klinken skulle inn i min hofte plaget meg, men operasjonen gikk greit. Det som skjedde etterpå, var verre. Jeg trodde alle på dette sykehuset visste at jeg ikke tåler morfin eller opium. Ja, vi vet, vi vet, hadde anestesilegen sagt. Men én lege visste det åpenbart ikke. Han kom utpå kvelden. Uten å ha kastet et blikk på meg, beordret han smertestillende,

Det var årets aller viktigste møte, som innstilte til alle stipendiene, Statens og Forfatterforeningens egne samt en rekke mindre, og varte i to fulle dager.

Like dokumenter

Last ned Ingen frøkensport - Ebba Haslund. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ingen frøkensport Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Ingen frøkensport - Ebba Haslund Last ned Forfatter: Ebba Haslund ISBN: 9788203357008 Format: PDF Filstørrelse: 25.80 Mb Ebba Haslund hadde ferdigstilt sin fjerde erindringsbok da hun gikk bort