Mangfold i skole og barnehage. UnderUtdanning. Tema. Kina en nasjon i utvikling. Reisereportasje: Nordisk treff i Århus. Trygghet til mangfold

Transkript

1 P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a d UnderUtdanning No Nordisk treff i Århus Reisereportasje: Trygghet til mangfold Det kulturelle mangfoldet i barnehagen Kina en nasjon i utvikling Tema Mangfold i skole og barnehage Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!

2 Pedagogstudentene Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: Faks: Leder Philip Andreas Lyding Nestleder Stine Christensen Holtet Arbeidsutvalg Ida Marie Antonsen Idar Leknes Rebecca Haga Innhold Nordisk treff i Århus Høstleir og landstyremøte ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Kina en nasjon i utvikling Aktuelt Under utdanning Redaktør Frode Lund Ansvarlig redaktør Philip Andreas Lyding Redaksjonen Frode Lund Anders Haugen Malin Krosby Bruland Muna Ali Osman Svein Inge Sjøbu Therese Gabrielsen Beate Stavdal Riise Bidragsytere Gry Fornes Turid Haugen Knut Eri Bjelland Elisabeth Sødenå Trygghet til mangfold Roller i klasserommet Dei stille borna Konferanse med mangfold Skolesamfunnet Det kulturelle mangfoldet i barnehagen Sistesiden Tips oss redps@udf.no Design bybrick Trykkeri Westerås Media Produktion Opplag under utdanning

3 Kjære leser. Høsten har tatt sine siste åndedrag og vinteren er på full marsj inn over landet vårt. Stillheten senker seg sakte men sikkert over mange av lærestedene, lesesalene går fra å være stappfulle til å bli skrinnere og skrinnere før det plutselig blir jul! Mange av dere er kanskje midt i forberedingen til eksamen og jeg vil med dette ønske dere lykke til! Bakgrunnen for at dette nummeret fikk tema mangfold var at landsstyret vårt på aprilmøtet bestemte at mangfold i skole og barnehage skulle være tema for den årlige konferansen nå i høst. Redaksjonen ville følge opp landsstyrets ønske om å sette mangfold på dagsorden og dermed fikk dette nummer av Under Utdanning også temaet mangfold. Konferansen er vel overstått, og du kan lese mer om den i bladet. Bredden i hva som er mangfold er for stor til at vi vil klare å omfavne det på en god nok måte i dette nummeret. Vi håper allikevel at du vil få en smak på en del av mangfoldet i skole og barnehage, at du vil la deg fascinere og sette deg mer inn i temaet. Utdan ningssystemet trenger lærere og pedagoger som er opptatt av samfunnet rundt seg, opptatt av forandringer og hvordan best mulig tilrettelegge hverdagen for barn og unge. Norge er et land med stort mangfold, og vi må aldri glemme å verdsette dette mangfoldet. I dette bladet vil du også få en oversikt over andre ting som har skjedd i organisasjonen den siste tiden. Du vil få en innsikt i hva som skjedde på LISTEN konferansen i Århus, Høstleiren i Trøndelag og litt oppdatering fra noen av lokallagene rundt om i landet. Aktiviteten har vært høy, og vi har ikke anledning til å dekke alt som skjer, men velger å gi dere et lite utsnitt. Stortingsmeldingen om lærerrollen og lærerutdanningene er varslet til årsskiftet, så for de som er lystne på å se inn i fremtiden til utdanningssektoren er det bare å glede seg. Jeg vil med dette ønske dere en riktig god jul, og et flott nytt år! Philip Andreas Lyding Leder, PS Kjære mangfold av lesere! Da har vi kommet til det andre bladet dette semesteret. Også denne gangen har dere et spennende tema i vente. I dette bladet har vi tatt utgangspunkt i mangfold som tema, og vi har prøvd å skildre flere sider innenfor dette mangfoldige begrepet. Det er jo nettopp dette med flere sider innenfor et begrep, eller et område, som ligger i «mangfold-begrepet». Med fokus på dere pedagogstudenter har vi gjort vårt beste for å sette lys på dette. Det er mye som faller innenfor temaet når vi setter det i sammenheng med skole og barnehage. Mangfoldet i skolen kan tolkes på flere måter. Vi har mange ulike elever i et klasserom, som alle har sin påvirkning og sin oppgave i forhold til fellesskapet. De forskjellige meningene lærerne har i forhold til læremetoder, utgjør et eget mangfold. Dette er et mangfold som elevene møter hver dag, og som de må forholde seg til på hver sin måte. I barnehagen har man et mangfold av oppdragere, og av foreldre og foresatte som alle bidrar på sin måte. Videre er det også mangfoldige fremgangsmåter vi som pedagoger bruker og tar utgangspunkt i når vi utøver vår yrkespraksis. Og ikke minst, har vi i dagens samfunn, et mangfold av kulturer. Dette er noe som bør følges opp på dagens pedagog- og lærerutdanninger. Poenget med dette temaet og dette bladet, er at vi vil sette fokus på noe av mangfoldet vi vil møte i våre fremtidige yrker. Også fordi det kan gjøre godt å bli minnet på hvorfor man ofte hører om begreper og uttrykk som f.eks. «tilpasset opplæring» og «det enkelte individ». Mangfoldighet skal ikke utelukke enkeltindivider, men berike felles skapet. Med det vil vi ønske dere god lesing, og god refleksjon! Redaksjonen under utdanning

4 Listen er et samarbeidsorgan mellom fire nordiske lærer- og pedagogstudentorganisasjoner: Danmark, Island, Sverige og Norge. Landsstyret i PS velger en representant hvert år i september og hver representant sitter to år av gangen. Hver organisasjon stiller med to representanter i LISTEN Board, hvor det diskuteres og utveksles utdanningspolitiske saker fra hvert land. Blant annet har Bologna-prosessen, som handler om å ha et felles europeisk utdanningsområde, blitt diskutert noe som påvirker våre utdanninger. Hvert andre år arrangerer LISTEN en politisk og faglig konferanse hvor alle medlemsorganisasjonene får muligheten til å sende deltakere. Tekst: Muna Ali Osman. Foto: Ida Sandholtbråten Nordisk treff i Århus LISTEN-konferansen ble denne gangen avholdt i Århus i Danmark august, hvor seks av medlemmene våre deltok; leder av pedagogstudentene Philip Andreas Lyding, Knut Eri Bjelland, Stine Hjerpbakk, Ida Sandholtbråten, Frode Ryan Lund og Hilde Lotsberg. I år var temaet «The international education politics», med undertemaene «The international teacher education» og «Student payment and sosial mobility». For å få en forståelse av hvordan de andre organisasjonene fungerer hadde vi en presentasjon av hvordan de ulike studentorganisasjonene er strukturert. Vi ble delt inn i grupper som vi skulle jobbe sammen med gjennom hele konferansen, blant annet for å diskutere studentbetaling. Innad i gruppene skulle det være både noen som argumenterte for og imot, da vi senere skulle arrangere en panel-diskusjon. Denne diskusjonen førte til en refleksjon om hvilke samfunnsøkonomiske og personlige konsekvenser studentbetaling kan gi. Vi tok opp flere relevante og kritiske spørsmål, blant annet rollen og funksjonen til lærerutdanningen. For eksempel; kan en lærer fungere godt i en multikulturell skole, hvis lærerutdanningen ikke er multikulturell? For Island var ikke dette et problem siden det ikke er så mange elever med innvandrerbakgrunn, men her i landet har vi et større kulturelt og språklig mangfold. Lene Bang Jensen, en av foredragsholderne, holdt en forelesning om hva det vil si å ha en internasjonal lærerutdanning. Det var mange meninger om hva en slik utdanning bør innholde. Noen mente at fokuset burde ligge på utveksling til andre land, andre mente språk eller begge. Det å se lærerutdanningen i et internasjonalt perspektiv er ikke så enkelt. Poenget Deler av den norske delegasjonen lager mat til Nordic Night. Gallamiddag med god mat lagd av våre danske venner. 4 under utdanning

5 Muna Ali Osman, LISTEN-representant for 2.året. Jeg sitter som LISTEN representant for pedagogstudentene, og skal sitte i ett år til. Jeg fikk gleden av å bli med på å planlegge selve konferansen. Gruppe arbeidet var det som satt mest igjen hos meg. Ikke bare var det gode argumenter for og imot de ulike temaene, men jeg husker i tillegg det gode samarbeidet gruppen min hadde. Gjennom de artige lekene som det var lagt opp til, fikk vi testet hvor godt fungerende gruppe vi var! Først og fremst var det lærerikt å få diskutert utdanningspolitikk med deltakere fra andre nordiske land, både i plenum og i grupper. På den måten kunne vi sammenligne våre meninger om utdanning, og om hvordan våre pedagogiske utdanninger er bygd opp. Det som var veldig interessant for min del, var å diskutere hva en internasjonal lærerutdanning skulle inneholde. Da vi ble delt inn i grupper, diskuterte vi hvordan skolen og studentene kunne være med på å inkludere utvekslingsstudentene, med tanke på en internasjonal lærerutdanning. Det var stor enighet om hvilke løsninger som egnet seg. Jeg sitter igjen med god kunnskap og gode minner fra konferansen og en bedre forståelse på hvorfor samarbeid med andre nasjoner er viktig. Ida Sandholtbråten, ny LISTEN-representant for 2 år fremover. Listen-konferansen var kjempeinteressant og artig! Det var mange flinke forelesere som holdt foredrag, og vi fikk muligheten til å lære mer om og diskutere blant annet studentavgifter, internasjonal lærerutdanning og mobilitet. I tillegg var det mye sosialt som skjedde, og jeg ble kjent med mange andre studenter både fra Norge og resten av Skandinavia. Spesielt gøy var det med skandinavisk aften, hvor vi lagde mat fra hjemlandet og serverte de andre deltagerne. Islandsk kjøttsuppe og dansk koldskål -dessert var kjempe godt noe som ikke kan sies om svenskenes surstrømning. Jeg var ikke så veldig godt kjent med PS eller LISTEN før jeg reiste, så konferansen ga meg god kunnskap om hva PS og LISTEN arbeider med. Det gjorde meg engasjert og motivert til videre arbeid for PS! Og ikke minst inspirerte det meg til å stille til valg som LISTEN-representant under høstleiren! Personlige erfaringer fra konferansen Kan en lærer fungere godt i en multikulturell skole, hvis lærerutdanningen ikke er multikulturell? er at en slik utdanning skal være godkjent i andre land også, noe vi alle var enig om. Men hva med den nasjonale kulturen? Med disse meningene i bakhodet måtte vi i tillegg se på hvilke konsekvenser det kan innebære å ha en internasjonal lærerutdanning, og se internasjonalisering, globalisering og læring som helhet. Det var stor enighet om at det viktig at det nasjonale blir godt ivaretatt i den type utdanning. Den tredje kvelden på LISTEN-konferansen har man som tradisjon å holde olympic night hvor hvert av LISTEN-landene konkurrerer mot hverandre. Vi fra Norge var klar for å ta med pokalen hjem noe vi også klarte som team. Norge vant! Det var en utrolig morsom og inspirerende konferanse ikke bare fordi vi lærte mye, men også fordi vi fikk nye skandinaviske venner. En delegasjon med nordmenn, svensker og dansker tar en velfortjent hvil etter lang guidet tur i gamlebyen i Århus. Frode Ryan Lund, Hilde Lotsberg og Stine Hjerpbakk nyter fritiden i gamlebyen i Århus. Ansiktsmaling må til før olympic night! under utdanning

6 6 under utdanning

7 Høstleir og landstyremøte ved Høgskolen i Sør-Trøndelag september 2008 Ferske PS-ere om årets høstleir 1. Hvilket utbytte føler du at du sitter igjen med etter kursene og foredragene i fra høstleiren? 2. Hva syntes du var mest interessant? Tradisjon tro var det også denne høsten høstleir for Pedagogstudentene, denne gangen i Trondheim. Det var omlag 60 nye og gamle PS-ere samlet til en fantastisk helg med landsstyremøte parallelt med seminarer og kursing for nye PS-ere. Høstleieren er til for at nye aktive tillitsvalgte skal få en innføring i hva PS jobber med og for. Tekst: Malin Krosby Bruland. Foto: Beate Riise og Malin Krosby Bruland Røkla, altså de som ikke var på landstyremøtet, var samlet for å lære om PS og det å være tillitsvalgt i organisasjonen. Ragnhild Lied fra Utdanningsforbundet åpnet høstleiren med et foredrag om fagforeningsbevissthet. Erik Nygård, tidligere nestleder i PS, ga fredag en god innføring i Pedagogstudentene som orga nisasjon, samt et innholdsrikt tale- og debatteknik kurs. Deltakerne fikk opplæring i hvordan man taler en sak man brenner for, slik at budskapet kommer klart og tydelig frem. Nygård la også vekt på viktigheten med argumentbruk for å vinne fram en sak. Da kurset var ferdig på lørdag fikk deltakerne delta i en diskusjon sammen med landstyret, hvor temaet var kvalitet i skole og barnehage. Lørdag formiddag var alle samlet for å få en felles gjennomgang fra LISTEN-representantene, om hva de arbeider for og hva som ble tatt opp på årets LISTENkonferanse. Spesielt ble det lagt vekt på Bologna-prosessen, og hva som kan være viktig å se på i LISTENsammenheng. Denne informasjonen ble spunnet videre på i diskusjonen som fulgte, om hvorvidt man skal ha studentbetaling i utdanningssammenheng. Her ble deltakerne delt i for- og mot, og etter en idémyldring på argumenter ble debatten satt i gang. Og det ble en veldig interessant debatt, med både reelle og urealistiske argumenter i begge ender. Etter å ha fått ny innsikt i hva man kan arbeide for i PS- og LISTEN- sammenheng, var det duket for en innføring i hvordan man kan arbeide i lokallaget. Ann-Mari Milo Lorentzen ga røkla oppgaver som gjorde at flere av de nye som deltok, fikk åpnet øynene for hvordan man kan arbeide som team i lokallagsstyret på sin utdanningsinstitusjon. Videre fikk røkla i oppgave å lage en liten forestilling som skulle handle om hvordan det perfekte lokallagsstyret var. Dette endte med en fantastisk forestilling for landsstyret på lørdagskvelden. Det er det som er litt av kjernen i PS på dagtid har man debatter med stor takhøyde og faglig kvalitet, mens man på fritiden samles til et godt måltid og sosiale aktiviteter. På lørdagskvelden var det trønderfest. Dermed var det mange artige innslag med wannabe trøndere utover kvelden og noen ekte trøndere var det jo selvsagt også. Søndagen ble avsluttet med et foredrag av Snorre Valen fra SV. Han snakket mye om hvordan man kunne bruke media for å få frem budskapet man måtte ha i forbindelse med lokallagsarbeid og hvordan journalister kan stille spørsmål for å få svarene de ønsker for å skrive om noe som er mer sensasjonelt enn det saken i utgangspunktet handler om. Navn: Søren Kure Utdanningsinstitusjon: Høgskolen i Vestfold 1. Det var mye nyttig. Det ble sagt mye smart om taktikk i forhold til både debatter og utspill i media. 2. Det mest interessante var kanskje foredraget til Snorre Valen. Han er en dyktig foredragsholder, og fikk snakke om et interessant tema (mediestrategi) Navn: Kaja Borgen Utdanningsinstitusjon: Høgskolen i Sør-Trøndelag 1. For meg er PS ufarlig gjort, samtidig som de er seriøse og tar sakene på alvor. Høstleiren har gjort at jeg har fått sett de som støtter oss. 2. Har fått mest utbytte av å lære å ta ordet og å slippe meg mer løs. I tillegg føler jeg at jeg har lært mer om PS generelt. under utdanning

8 Kina en nasjon i utvikling 8 under utdanning

9 En reise i Kina er en stor opplevelse, og det var det jeg hadde i sommer. Dette landet som har 20 prosent av verdens befolkning inneholder naturlig nok det meste av opplevelser, og folk er vennlige og imøtekommende selv om kommunikasjon og språk kan være en utfordring. Norge har hatt en kulturavtale med Kina helt siden Hvert år reiser ti norske studenter til Kina med fullt statsstipend fra China Scholarship Council (CSC), mens like mange kinesere kommer til Norge og mottar stipend fra Forskningsrådet. I tillegg er det en del som får ordinær studieplass dekket. Tekst: Svein Inge Sjøbu. Foto: Jonas Adolfsen. Erfaring fra utlandet ser bra ut uansett hvilket yrke man sikter seg inn mot, man fremstår muligens som litt mer frempå enn sine konkurrenter. Man sitter sannsynligvis inne med en del erfaringer som ikke kan læres i en forelesningssal. Dette gjelder spesielt om man har hentet nye erfaringer i et land som har en kultur som er annerledes enn den man har vokst opp i. Skal man tro dem som har jobbet i et annet land er det å måtte tilpasse seg en annen kultur og fungere profesjonelt i et yrke, eller i en læringssituasjon en utfordring. I sommer reiste jeg en måned rundt i Kina og traff mennesker underveis som har tatt det store spranget og enten jobber eller studerer i verdens mest folkerike land. Å si at alle er udelt positive vil være en overdrivelse, men alle følte uten tvil at de hadde vokst underoppholdet og fått et mer realistisk forhold til verden vi bor i. Kina er i en fase hvor de vil vise for verden og ikke minst for seg selv at de er en maktfaktor, både økonomisk og politisk. Siden Deng Xiaoping tok over i 1978 har mye gått riktig vei i Kina. Kineserne har stadig mer å glede seg over mer å være stolte over. Kina gjør det godt rent økonomisk. Landet har nå et bruttonasjonalprodukt på størrelse med det halve av Amerikas, basert på kjøpekraftsparitet. Hvordan vil den økonomiske veksten utvikle seg i årene fremover? Når vil Kina ta over som verdens største økonomi? Hva vil den bety for den globale maktbalansen? Under en forelesning ved Fudanuniversitetet i Shanghai konstaterte nylig en kinesisk professor i statsvitenskap at Kina i lang tid har tilpasset seg resten av verden. Nå, mente han, er tiden moden for at resten av verden tilpasser seg Kina. Målet nasjonalt er at den jevne kineser skal kunne ha en høy levestandard både materielt og velferdsmessig. >>> En av Bejings travle ringveier. under utdanning

10 Kina en nasjon i utvikling forts. Bejings nye operahus, som på folkemunne ofte kalles egget, ble åpnet i desember >>> For å heve levestandarden satser kineserne på en sterk økonomisk utvikling, utviklingsarbeid på mange andre plan i det kinesiske samfunn. Et av dem er utdanningsgraden og kvaliteten på denne. Satsningen på utdanning er stor og antallet studenter som tar en universitetsgrad er svimlende. I finansieringen av utdanning tar myndighetene på sentralt hold nå større ansvar. Skolepenger for niårig grunnskole er nylig avskaffet på landsbygda, og byene kommer etter. Men studielån kan ikke staten tilby. Den enkelte student er prisgitt sin egen og familiens økonomiske situasjon for å kunne ta en høyere utdanning. Videre er det mye lettere å komme inn på et universitet i Kina om man er født og oppvokst i byen der universitetet ligger. Bondestudenter må kjempe en hard kamp for å komme inn. Dårligere råd har de også. Systemet reproduserer de sosiale forskjellene. Bedre helsetilbud og likere tilgang til skole er viktig i seg selv. I Kina er det ytterligere et poeng at legitimiteten til ettparti-regimet styrkes om folk føler at systemet dermed blir mer rettferdig. Antallet ferdig utdannede ingeniører hvert år er Høy arbeidsmoral, solidaritet med bedriften og langsiktige nasjonale mål er faktorer som bidrar til at ambisjonen om den økonomiske veksten som de har satt seg kan bli en realitet. Det internasjonale næringsliv har for mange år siden åpnet øynene for kina som marked både for produksjon, men også import/eksport. Det betyr kommende muligheter og behov for kjennskap til kinesisk språk og kultur. Dersom ikke disse forbindelsene, både sosiale og kommersielle, skal betjenes av kompetanse utenfra kommer det relativt raskt til å bli behov for lærere i norsk skole med kunnskaper om verdens største land. Universitetet i Oslo har hatt en økning i antallet søkere til sitt mandarinstudie og antallet studenter som tar et semester ved Fudan Universitet er også økende. Nå er det ikke slik at studier er den eneste måten å hente erfaringer fra Kina. Behovet for engelsklærere er skrikende og dersom du er stødig i engelsk er muligheten for å få seg jobb på skoler i kina absolutt til stede. Dette kan være en god innføring i kinesisk, de fleste skoler som søker etter utenlandske engelsklærere tilbyr kurs i konversasjonskinesisk i tillegg til lønn. Dette gir riktignok ikke den formelle kompetansen, men som erfaring er det gull verdt. Likeledes kan det være en god måte å finne ut om man virkelig er motivert for å lære dette språket som for mange står som en av de ypperste prestasjoner i språktilegnelse. Kanskje det skal være du som åpner for kinesisk på en ungdomsskole i Norge? 10 under utdanning

11 Aktuelt Mange nye medlemmer Høsten 2008 har vært et bra år for Pedagogstudentene og Utdanningsforbundet når det gjelder medlemsvekst. Lokallagene våre har gjort en kjempejobb med å verve denne høsten. Det har vært en uhøytidlig vervekonkurranse mellom lokallagene for å se hvem som har størst prosentvis økning. I tillegg har fylkeslagene til Utdanningsforbundet tatt ansvar i vervingen noe vi setter stor pris på. All honnør til lokallagene våre og fylkeslagene i Utdanningsforbundet. Blåser nytt liv i lærerutdan - ningene I det siste har det vært stort fokus på lærerstudentene og deres utdanning. Dårlig rekruttering til utdanningene, for lite krav til studentene og for liten helhet i studiet er noe av det som har blitt diskutert. I årsskifte vil det komme en stortingsmelding som skal ta for seg lærerrollen og lærerutdanningene. PS er glad for at det blir satt fokus på å styrke lærerutdanningene, og håper at våre medlemmer engasjerer seg i denne debatten. Det er vi som vet hvordan det er å være lærerstudenter, og det er viktig at vi engasjerer oss og ytrer våre meninger. Statsbudsjettet Forslaget til statsbudsjett for 2009 ble lagt frem 7.oktober 2008, og vi kan informere om at det satses på lærerutdanningene i budsjettforslaget. Det er satt av midler til å opprette 180 nye studieplasser på praktisk pedagogisk utdanning (PPU) og 150 nye studieplasser på førskolelærer utdanning. Videre er det satt av 100 millioner til å styrke lærerutdanningene. Dette er en økning på 56 millioner fra budsjettet. I denne potten ligger det blant annet at det skal satses mer på forsk ning i lærerutdanningene, styrke overgangen mellom utdanning og yrke, samt mer veiledning til nyutdannede. I tillegg er det satt av 400 millioner til etter og videreutdanning, og 50 millioner til rekruttering av lærere. Det har blant annet kommet et forslag om at studenter som avslutter integrert lærerutdanning innen realfag og visse språkfag eller tar PPU i 2009 skal få tilbakebetalt inntil av studie lånet. Dette er et forslag som PS ikke støtter på det grunnlag at vi mener dette er mer en gavepakke for enkelte studentgrupper som ikke vil fungere som et rekrutteringstiltak i den dimensjonen det er tiltenkt. Evalueringen av Førskole lærerutdanningen NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) skal på nyåret i 2009 starte sin evaluering av førskolelærerutdanningene. Det skal nedsettes en styringsgruppe med fagpersoner fra innland og muligens noen fra de andre skandinaviske landene. NOKUT har kommet med en forespørsel om PS kan være en ressurs i forkant av styringsgruppens arbeidsstart. Vi har fått en plass i en referansegruppe som skal jobbe med å utforme en mal for selvevaluering, vurdere hvorvidt forskningsdata som allerede foreligger er tilstrekkelig og bidra med faglige og metodiske innspill. Det er viktig for oss å være på banen og påvirke der vi mener at vår politikk kan ha gjennomslag. under utdanning

12 Tema: Mangfold i skole og barnehage Mangfold i skolen. Mangfold. Hva er egentlig mangfold. Er det ulike kulturer som møtes i skolen, er det ulike religioner eller elevens ulike forutsetninger? Det kan være hva som helst mener jeg. Det som gjør mennesker ulike er det som gjør mangfold til mangfold. Av Therese Gabrielsen Trygghet til mangfold Å være lærer i dagens norske skole innebærer at man må ha menneskelig kompetanse. Jeg vil ikke si kulturell. Jeg mener menneskelig. Barna i klassen er like når det gjelder det viktigste. De er dine elever. De kan være ulike i mange andre henseender, men de er alle elever. I klasserommet skal alle føle at de tilhører. Det skal være greit å være den man er. Kunnskapsløftet legger stor vekt på tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring gjelder ikke bare å legge til rette arbeid på ulike nivå for elevene, men å legge til rette skoledagen slik at den blir best mulig for alle elevene. Et tips her vil være god kontakt med foreldre og god kontakt med elevene. Hør hva elevene har å si. Mangfoldet er stort i Norge, alle har ulik bakgrunn, og mange er født av foreldre som ikke er etniske norske. I en klasse er det ofte elever som tilhører ulike religioner. Noen feirer ikke bursdager, noen feirer ikke jul, noen spiser ikke kjøtt på fredager og noen går med klær som viser deres religiøse tilhørighet. Andre har kanskje nedsatt funksjonsevne i større eller mindre grad. Noen har lærevansker, andre har vansker i hjemmet. Det er vanlig med et slikt mangfold, og det er derfor viktig at læreren har kjennskap til dette. Elevene må føle seg ivaretatt samtidig som de føler frihet til å være seg selv. Så hvordan kan man ivareta et slikt mangfold? Trygghet er avgjørende. En lærer som ikke er redd for å la elevene være de menneskene de er. En lærer som er villig til å lære, utforske og samarbeide. Som lærerstudent hører vi hele tiden om dette mangfoldet. Vi vet at dette er viktig å kunne. Likevel er det vanskelig å hele tiden være føre var. Vi som skal bli lærere burde få mer praksis slik at vi kan bli tryggere i den rollen vi skal gå inn i som nyutdannede. Evnen til å tilpasse opplæring er noe som må læres. Å forstå behovet er et skritt på veien. Derfor er det så viktig med praksis. For å få bestått lærerutdanningen må man ha minimum 20 uker veiledet praksis. Det blir ikke mer enn 5 måneder til sammen. Å skulle være en trygg voksen i skolen med under et halvt år praksis til sammen kan være vanskelig. Da er det kanskje ikke så lett å være trygg på seg selv som førstegangskontaktlærer. Er man ikke trygg i lærerrollen påvirker dette undervisningen og dermed også elevene. Mange velger å arbeide som vikarer i skolen ved siden av studiene. Det kan være en god idé når det gjelder å skaffe seg erfaring. For det er det mye av den tryggheten jeg skriver om bygger på. Man lærer så lenge man lever sier uttrykket. Det tror jeg det ligger mye sannhet i. Lærehøgskolen ruster oss med faglig kunnskap, didaktikk og pedagogikk. Det er trygt å ha kjennskap til fag og metode. Likevel er det erfarin gene vi gjør oss de første årene som lærere det som virkelig kan gjøre en forskjell. Vi er de voksne, vi skal være de trygge. 12 under utdanning

13 Du snur deg mot tavlen for å skrive oppgaven. Bak ryggen din kastes en lapp fra en pult til en annen. Bakerst i klasserommet sitter en gutt og viser fingeren til en annen. En jente smiler til sin venninne, en annen himler med øynene. En jente følger ikke med fordi hun tenker på sin syke bestemor. En gutt drodler i boka si og er trett fordi foreldrene har kranglet til langt på natt. Dette er en helt vanlig klasse. Den er ikke kjent for å være spesielt bråkete, men heller ikke kjent for å være den enkleste. Egentlig en ganske så gjennomsnittlig klasse en klasse som består av elever med ulike roller. Av Therese Gabrielsen I alle grupper vil det eksistere ulike roller. I en vennegjeng som er voksen er det ofte en som er den pratsomme, en som er den morsomme, en som alltid sier det hun mener og så videre. De rollene man har kan variere fra gruppe til gruppe. I skole sammen heng tilbringer elevene dagene sammen med andre elever. De har ikke selv valgt klassen men de etablerer vennskap uavhengig av dette. Alle elever er ulike. Gruppedynamikken kan være ulik fra klasse til klasse, men noen roller går igjen. Med tanke på roller er bråkmakeren den første de fleste tenker på. Ofte krever denne personen ekstra mye av læreren. Denne personen har behov for oppmerksomhet og anerkjennelse. Grunnene kan være ulike, men det som kjenne tegner denne personen er at han eller hun ikke klarer helt å skille mellom god og dårlig oppmerksomhet. Her er det viktig at læreren tar seg tid til å kjenne sine elever. Den stille eleven kan også være krevende. Man vil jo så gjerne at alle skal føle seg vel i en klasse og at alle føler at de kan delta. Det er viktig å se elevene for dem de er. Tilbakeholdenhet må være greit, men melder eleven seg ut er det opp til læreren å iverksette tiltak som motvirker dette. Det finnes flere ulike grep som kan benyttes og trygghet er nøkkelordet. Andre gjengangere er intrigemakeren, den voldelige, den snille, klovnen og forhandleren. Disse rollene tar jeg opp her for å vise mangfoldet i en klasse. Noen elever er selvfølgelig litt av den ene, eller litt av den andre. Dessuten kan man ha dårlige og gode perioder. Skal en klasse fungere på en god og dynamisk måte må læreren kjenne elevene og årsakene til at enkelte tar ulike roller. På ungdomsskolen kan det være vanskeligere å gjenkjenne rollene elevene har. Årsakene til at elevene er som de er og gjør som de gjør er ofte komplekse og ikke nødvendigvis lette å gjenkjenne. En som blir plaget av andre vil i noen tilfeller gjøre alt for å skjule dette for læreren og andre voksne. Dette gjelder kanskje i større grad jenter enn gutter. Som nevnt ovenfor er trygghet stikkordet. For at den enkelte elev skal føle seg trygg på skolen må han eller hun vite at det er greit å være nettopp den man er. For å oppnå dette må elevene ikke bare ha tiltro til læreren, men også til hverandre. Dette mener jeg er lærerens ansvar å skape gjennom ulike øvelser og oppgaver. Samholdet i klassen er noe man må arbeide med fra første dag. Det må bli en vane, noe man ikke lenger tenker over, men som er så innarbeidet at det har blitt en naturlig del av skolehverdagen. Det er viktig å passe på at man ikke går i den fellen at man tar elevene for gitt. Nettopp fordi man vet om rollene må man være forsiktig med å ikke glemme dem. Å være seg bevisst kan være vanskelig, men det å kjenne elevene kan gjøre det lettere å ikke glemme. Min mening er at det er verdt å bruke tid på dette. Da kan man se når de har det bra eller om de forsøker å skjule noe. Snakk med elevene, gjerne fast en dag i uken, slik at de vet om det på forhånd. Da kan elevene få sjansen til å fortelle noe de ønsker meddele de andre i klassen. For noen kan det være skummelt å snakke høyt i klassen. Derfor er det viktig at disse elevene nettopp får anledningen til å snakke, men i en trygg setting og i trygge omgivelser. Disse samtalene kan også gi læreren muligheten til å se hver enkelt elev siden en vanlig skoledag ofte kan bli hektisk. Denne samtalen er kanskje ikke selve løsningen på en god og trygg klasse, men den er i alle fall et skritt på veien. Stå på. under utdanning

14 Tema: Mangfold i skole og barnehage Dei stille borna april 2008, var det duket for seminar om psykisk helse på høgskolen i Volda. Dette er min refleksjon rundt det ene temaet som blei tatt opp der; Dei Stille borna, en forelesning av Ingrid Lund som baserte seg på artikkelen med samme navn. Av Beate Riise Som framtidige lærere i et samfunn fullt av forskjellige utfordringer, trenger vi en bredde av kompetanse. Spesielt trenger vi kompetanse innenfor felt som omhandler de barn og unge som vi skal ut og møte i vårt fremtidige yrke. Gjennom seminaret i Volda april, ble vår kompetanse økt i forhold til en del av utfordringene vi skal møte. Hva vil det si å være innagerende? Hvordan føles det å ikke bli sett? Hva kan vi som gjøre for å oppfylle målet fra Kunnskapsløftet om å ha et blikk for den enkelte elev? Dette er spørsmål som ble satt fokus på gjennom forelesningen til Ingrid Lund, og dette er spørsmål som er vanskelig å finne et fasitsvar på. Men samtidig er det også noen av de viktigste spørsmål en må stille seg som pedagog i dagens samfunn. Gjennom forelesningen til Ingrid Lund, møtte vi mange utfordringer og problemstillinger som jeg aldri har tenkt over. Og det var både skremmende og spennende. Som lærerstudent kan jeg noen gang føle at jeg har tatt vann over hodet ved å starte på denne utdanninga. For jo lenger ut i utdanninga jeg har kommet, jo flere utfordringer i yrket oppdager jeg. Men det er nettopp disse utford ringene som gjør læreryrket ekstra spennende og aktuelt. Og den følelsen jeg satt igjen med etter foreles ningen med Ingrid Lund, er kanskje den følelsen mange lærere sitter med i klasse rommene i dag? Det var en følelse av nysgjerrighet blandet med en stor porsjon frykt! Hvordan i alle dager skal jeg klare alle disse utfordringene? Kommer jeg til å klare å strekke til der det trengs? Har jeg den evnen som trengs, når det gjelder å se den enkelte? Ingrid Lund sier i artikkelen sin at hos de innagerende elevene er det ikke de store ord som gjelder, [ ] det lille klappet på skulderen, en vennlig god morgenhilsen, smilet i løpet av timen eller det oppmuntrende blikket idet elevene går ut i friminuttet. Et blikk som sier jeg ser deg.... i forhold til det å bli sett, men heller det å bli sett i hverdagen; [ ] det lille klappet på skulderen, en vennlig god morgenhilsen, smilet i løpet av timen eller det oppmuntrende blikket idet elevene går ut i friminuttet. Et blikk som sier jeg ser deg.... Og da tenker jeg;...ja men dette skal jeg i hvert fall klare! Men er det så enkelt? Er det bare å se den enkelte elev i disse situasjonene, så får de det bedre? Nei, det tror jeg ikke, og det tror jeg heller ikke Ingrid Lund mener. Men det hjelper! Det er med på å lette hverdagen til en elev som føler seg usynlig. Og det er nettopp her jeg føler vi må begynne. Det sjokkerer meg at, som det står i artikkelen, de innagerende elevene ikke bare har vært usynlige i klasserommet, men også i forskningen, fagdebattene og i litteraturen. Hva forteller det oss egentlig? Jo, at samfunnet ikke har øye for den enkelte, og at det heller ikke har blitt sett på som et problem at noen av våre medmennesker ikke har blitt helt integrert i dette integrerende samfunnet vi lever i. Dette skremmer meg og setter i gang en tankeprosess hos meg, som sier noe slikt som: Dette må vi snu! Vi må ta ansvar for at også de innagerende elevene får sin del av samfunnskaka og blir satt mer fokus på! Og det er vel en fin tanke det. Men hvordan? Er det så enkelt å sette fokus på disse elevene? Hva kan være utfordrende dersom man prøver å sette fokus på de innagerende elevene en møter i sine klasserom? Først og fremst får man en følelse av maktes løshet. Man prøver og prøver å få kontakt med eleven, men til ingen nytte. Eleven ser ned, grynter til svar, involverer seg lite og virker uengasjert. Da er det lett å føle seg liten selv. Tenke at man prøvde sitt beste, og det ikke gikk. For så og gå å tenke at man ikke duger, og at man må levere disse innagerende elevene til noen med bredere kompe tanse innenfor feltet. Men hjelper dette da? Hvem er det som burde ha bredere kompetanse innenfor dette feltet? Jo det er oss det, lærerne! Det er vi som må sette fokus på de elevene som det ikke har vært nok fokus på. Vi kan ikke bare forvente at det ordner seg etter hvert eller at hun kommer nok ut av skallet sitt til slutt. Det er nettopp disse tankene som gjør at det har vært for lite synliggjøring fra før. Vi må snu trenden om å være tause om de tause. En tanke som slo meg, og som gjorde at jeg ble veldig engasjert i dette temaet, var at dei stille borna er jo egentlig mer høylytte enn dei bråkete borna. De nærmest skriker til oss med tausheten og tilbaketrukketheten sin at vi må SE DEM! Jeg blir lei meg når jeg setter meg inn i deres situasjon, hvor de sitter og ser at vi ikke ser dem. Tenk deg hvor sårende det må være, å bruke hele kroppsspråket sitt, stenge seg inne i sin egen kropp og titte ut etter en redning...og se at den voksne som var håpet ditt også overser deg. Ingrid Lund presenterer en del av utfordringene som jeg har kjent på selv, i artikkelen hennes. Det er nettopp denne følelsen av å 14 under utdanning

15 Jeg har egentlig aldri hørt ordentlig til i klassen min. Jeg har alltid stått litt sånn på utsiden og kikket inn på de andre. Elevutsagn fra Ingrid Lunds forskning. være maktesløs, ikke nå frem og føle usikkerhet i forhold til elevene som har innagerende atferd. Her tror jeg vi som fremtidige lærere må se litt på oss selv, være åpne for de signaler vi får og ta oss tid til å sette oss ned med disse elevene, og til å spørre om hjelp hos andre som kanskje har tips og støttende ord. Det gjelder å ikke trekke seg unna, ikke rygge ut når man først har kommet et stykke på veien. Som Ingrid Lund skriver i artikkelen sin; Å bli usikker i møte med utfordrende situasjoner er en del av læreryrket (...). Det gjelder å ha forståelse for at disse elevene kan ha ryggsekken full av negativ erfaring, og trenger tid til å klare å stole på andre. Det er ikke bare det at barna trenger å bli sett som er utfordringen vår, men også at disse barna trenger å bli tydeliggjort! De trenger å vite at de betyr noe for noen, at de har en stemme i klasserommet, i friminuttet og i hverdagen. De trenger støtte, utfordringer og selvtillit. Og det er noe som lærerne kan hjelpe dem med! Man kan vise dem, på forskjellige måter, at de har en stemme, at alle kan gjøre feil og det er greit, at de betyr noe for oss og for de andre i klassen. Vi må kommunisere med dem, med de hjemme og med klassekameratene. Det hjelper ikke å si til en klassekamerat at kan ikke du ta med deg Line ut i friminuttet sånn hun slipper å gå alene. Du må, som ansvarlig voksen, ta fatt i og løfte eleven! Som lærer må vi gå inn og spørre disse elevene hvordan det er å være dem, og hvordan vi kan hjelpe dem, hva kan vi gjøre for at de føler seg sett? Det er det de trenger...tror jeg... under utdanning

16 Tema: Mangfold i skole og barnehage mangfold Fredag åpnet konferansen med Odd Einar Dørum som delte sine tanker om det nye RLEfaget og hva endringene i faget bunner i og mulige implikasjoner. Det ble vekslet meninger mellom Dørum og deltakerne om bakgrunn for faget og hvordan et svekket historiefag muligens har ført til en vanskeligere situasjon for det å undervise om livssyn og religion i et stadig mer sekulært Norge. Kan vi forvente at elever skal ha et forhold til religionene uten å se dem i lys av hvordan de har påvirket vår historie og utviklingen av det tankegodset som danner et viktig bakteppe for det samfunnet vi har i dag? Neste foredragsholder var Hanne Børke-Fykse fra LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) som snakket om det å finne sin seksuelle identitet i ungdomstiden. Hun trakk frem hvordan det å finne ut at man er homofil kan være en prosess preget av selvfornektelse og masker man bruker både overfor seg selv og omverdenen. Lørdag åpnet Gunnhild Aakervik som jobber for organisasjonen MiA (Mangfold i Arbeidlivet) med temaet migrasjon og mangfold i barnehage og skole, et tema som vil bli videre omtalt i denne artikkelen. Guro Hansen Helskog fra Samlivssenteret ved Modum Bad avsluttet dagen ved å dele sine tanker om prosessene som preger barn som opplever skilsmisse. Hun vektla også foreldreperspektivet i en slik prosess, og hvor viktig det er at de som jobber med barn også er klar over foreldreog foresattes situasjon, for på den måten være en trygg voksenperson for barn og unge. Søndagens foredragsholder var Kari Janna Hagen som tok for seg emnet barn og psykisk helse. Et tema som lett kunne fylt en ukes konferanse ble lagt frem på en god måte og med rom for mye dialog og meningsutvekslinger med publikum. Ny i en fremmed kultur Gunnhild Aakerviks foredrag om migrasjon og mangfold i barnehage og skole var interessant på mange vis. Hun snakket først generelt om det å være ny i et fremmed land og hvilke utfordringer dette kan by på. Det å komme til en fremmed kultur og finne seg til rette er en stor utfordring, og for mange vil det være 16 under utdanning

17 Helgen oktober ble PS` årlige nasjonale konferanse avholdt på Høgskolen i Hedmark avd. Hamar. Tema denne gang var mangfold i skole og barnehage, og mangfoldig ble det. I underkant av 30 engasjerte studenter hadde satt av tid til arrangementet og deltakerne gav uttrykk for å være svært fornøyd med både det faglige og sosiale. Foredragenes tema hadde et vidt spenn og gav inntrykk av både dybde og bredde. Av: Svein Inge Sjøbu Foto: Rebecca Haga en vanskelig balanse kunst å ta vare på sin identitet og samtidig lære seg å kjenne den kulturen man lever i. Dette handler som oftest ikke om vilje, men om mulighet til å erfare. I underkant av 10 prosent av Norges befolkning har en minoritetskulturell- og minoritetsspråklig bakgrunn. Det er derfor god grunn til at vi som jobber med barn og unge burde være oss bevisste og lære om dette temaet. Å lære seg språk og forstå kulturen er ikke noe man kan lese seg til uten videre. Man trenger å bli trygg og være en del av det kulturelle samfunnet. Da trenger man samhandling med andre for å tilpasse seg fellesskapet. Dette er det man snakker om som integrering men skal integrering foregå på en god måte må det være arenaer hvor det er mulig å opparbeide trygghet slik at man opplever å bli en del av kulturen. Dessuten handler det om å kunne presentere seg selv og sin kultur. Integrering er ikke et enveisspor hvor den som flytter til landet skal legge fra seg alt fra hjemlandet. Det handler om å tilegne seg kunnskaper slik at man kan fungere på en måte som gir rom for utvikling i det samfunnet man er en del av, men også at dette samfunnet gir fleksibilitet og rom for å være anner ledes enn normen. Integrering handler om fleksibilitet og læring både fra den enkeltes og fra samfunnets side. I rollen som pedagog og lærer er det veldig viktig å være seg bevisst på hvordan man møter både barn og foreldre som er nye i Norge. Foreldre og foresatte er viktige støttespillere for barna og må inviteres til å bli delaktig i hva som forgår i barnehagen og på skolen slik at utdanningssystemet som representant for det norske samfunn kan være en arena for å føle seg velkommen og trygg, heller enn usikker og distansert. Foreldre og foresatte, uansett kultur og bakgrunn, vil sine barn det beste og det kan være vanskelig å definere grenser og fremstå som en trygg forelder når man opererer innefor en kultur som barna tilsynelatende mestrer bedre. Det er vår jobb som lærere og pedagoger å gjøre barna i stand til å realisere seg selv og bli trygge medlemmer av samfunnet ofte må vi også se foreldrene bak for å få til dette. under utdanning

18 Tema: Mangfold i skole og barnehage 18 under utdanning

19 Skolesamfunnet Tekst: Beate Stavdal Riise Det finnes et mangfold der ute i skolen, Av lærere som styrer fra kateterstolen. Elevene fortjener det aller beste, I skolen finner vi de aller fleste. Hvordan kan vi vite hva som er riktig, Når vi ser at det er forskjellig som er viktig? Vi skal jo ut i et mangfold av kolleger, Og disse fyller jo også vårt kunnskapsbeger. Hver enkelte lærer, assistent eller vikar, Burde vite om det registeret vi har. I skolen er ikke alt A4 og kvadrat, Man må velge sin metode og være parat. For etter det vi får høre om der ute, Bør man styre skipet å være i rute! Har du brukt en time for mye på et kapittel, Får du i hvert fall ikke heders-tittel. Det er vanskelig å sette skolens tilsette i en bås, Der er så mange som skal forstås. Man har jo uendelige mange typer, Som alle vet hvordan man et tema utdyper. Noen lærere har hele faget i sitt hjerte, Mens andre påfører faget smerte. Det er et mangfold på godt og vondt, Hos de beste bli læringa lystbetont. Der finnes mangfoldige styringsmetoder, Om hvordan man kan belære barnas hoder. Det er opptil den enkelte å finne sin vei, Om man vil være kaptein eller lakei. Å styre med fast og kjærlig hånd, Er kanskje den riktige lærerånd? Vi har mange eksemplarer ute i skolen, Som alle vet best om hvor man sitter på stolen! Vi vet jo at man kan bruke både Vygotskij og Mead, Alt etter hvordan man vil benytte sin tid. Det er opptil den enkelte å velge sin vei, Men det er trist for en elev å ha en lærer som er lei! Man må veie sine ord og spare sine knep, Ellers får man både foreldre og kollegaer på slep. Det meste av kunnskap kan jo pugges godt, Men vil ungene da huske den viten de har fått? Et mangfold kan være så mangt, Det er i hvert fall min oppfatning så langt. I skolegård og klasserom er der gjemt, Elever som gjerne er retningsbestemt. Noen er allerede satt rett i en bås, Mens andre kan ikke riktig fastslås. Det skal mye til for å ha kontroll, På unger som styres uten konsoll. Vi har vel alle en egen visjon, At vår klasseromspraksis vil gi provisjon. Vi har framtida i våre hender, Og fungerer som barnas stødige gelender. Der noen av oss takler ungenes mas, Vil andre hjelpe til som et støttende stillas. Pedagogikkens høyt elskede teori-kavalkade, Glemmer at vi av og til må kalle en spade for en spade. under utdanning

20 Tema: Mangfold i skole og barnehage Det kulturelle mangfoldet i barnehagen Av: Gry Fornes Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver påpeker at det kulturelle mangfoldet skal komme til syne i barnehagens virksomhet. En forståelse av begrepet mangfold er at det dreier seg om ulikheter, og noe som er foranderlig og vekslende. En generell oppfatning her i Norge er at kultur er noe konstant og statisk. For at det kulturelle mangfoldet i et flerkulturelt samfunn skal komme til uttrykk, er det nødvendig med en holdningsendring til kultur, slik at kultur forstås som en prosess i stadig endring. 6.november ble det vedtatt en ny formålsparagraf for skole og barnehage. Den kristne formålsparagrafen er nå borte, og erstattet med en mer livssynsnøytral formålsparagraf. Den har vekt på både de kristne og humanistiske verdiene, og bygger på menneskerettighetene og felles verdier. Rammeplanen understreker at kultur handler om både arv og tradisjoner, og om å skape, levendegjøre, fornye og aktualisere. Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til en hver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov. Barnehagen skal være åpen for nye kontinuerlige impulser og mangfoldet i samfunnet skal komme til syne i barnehagens virksomhet. I tillegg skal barnehagen bidra til at barn utvikler trygghet og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Det er opp til personalet å skape et miljø med en ressursorientert tilnærming til mangfoldet. Barn gjenskaper kulturen de er en del av. Derfor er det viktig at personalet i barnehagen legger til rette for og skaper et miljø hvor et kulturelt mangfold kan komme til uttrykk. Ved å gjøre dette kan det kulturelle mangfoldet komme til uttrykk i barns lek. Rammeplanen fremhever at barnehagen skal fungere som en kulturarena hvor barna kan få mulighet til å medvirke, og skape sin egen kultur. Om personalet fremmer det kulturelle mangfoldet i barnehagen, og barn gjennom lek gjenskaper den kulturen de er en del av, er det naturlig å tro at det kulturelle mangfoldet blir gjenspeilet i barns lek. På den måten vil minoritetsbarna kunne oppleve tilknytting til fellesskapet i barnehagen, samtidig som majoritetsbarn vil få en forståelse for ulikheter og variasjoner i samfunnet. Verdigrunnlaget i rammeplanen bygger på gjensidig respekt og anerkjennelse. Samtidig som barnehagene er forpliktet å følge verdigrunnlaget, må det vises respekt for foreldrenes syn på oppdragelse, uten at barna skal oppleve en lojalitetskonflikt mellom hjemmet og barnehagen. Det religiøse mangfoldet i barnegruppen må også kommer til uttrykk, samtidig som at den norske og kristne kulturarven skal komme til syne. For at barn skal få kunnskap og utvikle toleranse for hverandres bakgrunn og kultur, må personalet ha kjennskap til ulike religioner, tradisjoner og høytider. Samtidig som rammeplanen formidler at det religiøse mangfoldet skal komme til uttrykk, er den kristne formål sparagrafen i barnehageloven særstilt. Flere har hevdet at den kristne formålsparagrafen svekker synet på likeverdighet. Når barnehagens grunnverdier defineres som kristne, kan det oppstå en avstand mellom kristendom og andre religioner og livssyn. Det er det faktum at kristendommen gis en særstilling som skaper avstand, ikke verdiene i seg selv. Handler vi etter verdiene fordi de er kristne eller fordi de er grunn leggende medmenneskelige verdier? De kristne grunnverdier handler om nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ærlighet og rettferdighet, men dette er verdier som også er gjenkjennende i andre religioner. Trenger kristendommen da en særstilling? Personalgruppen I stortingsmelding nr. 49, 2004 «Mangfold gjennom inkludering og deltakelse» fremheves betydningen av at ansatte i barnehagen skal gjenspeile mangfoldet i 20 under utdanning

21 befolkningen. Dette er med på at barna møter rollemodeller som kan gi språklig og kulturell forståelse, både for det som er annerledes og det som gir gjenkjennelse. Personalets egne holdninger til mangfold er avgjørende for hvordan mangfoldet kommer til uttrykk. Personalet i barnehagen må også ta hensyn til at noen foreldre ikke ønsker å sette fokus på sin kulturelle bakgrunn. Det er personalets oppgave å finne ut hvordan foreldre ønsker at det kulturelle mangfoldet kan komme til syne, og legge til rette for at det skal skje. Mangfoldet i det fysiske miljøet Det er viktig at mangfoldet er tilstede i hverdagen slik at barn med ulik kulturell, religiøs og språklig bakgrunn får anerkjennelse for sin identitet. Synliggjøring av forskjeller og likheter på en naturlig måte, er med på å fremme forståelse, toleranse og respekt for hverandre. Mat og måltider i barnehagen spiller en viktig rolle for samvær og tradisjoner. Barna har gode minner knytte til lukter og smaker som mat bringer med seg. Forskjellige matretter burde få plass i hverdagen og ikke bare forbli eksotiske innslag på internasjonale dager eller andre fester. Det må finnes leker, bøker, utkledningstøy, musikk og bilder som representerer mer enn majoritetskulturen. Dette er med på at barna får innsikt i skikker og tradisjoner som ulike kulturer har. Et viktig moment er at det fysiske miljøet kan være med på å gi barna perspektivutvidelse, uavhengig av hvor man kommer fra. Samarbeid med foreldre Et viktig aspekt ved det kulturelle mangfoldet er hvordan barnehagen samarbeider med foreldre som representerer etniske, religiøse og språklige minoriteter. Språkbarrierer utfordrer både det formelle og uformelle samarbeidet, men det hindrer ikke tilstedeværelse. For eksempel vil det å bli invitert inn på avdelingen kunne føre til at foreldre får innsikt i barnehagehverdagen. Det er også viktig å reflektere over at den demo kratiske tenkingen vi er vant til i Norge ikke er en selvfølge for andre og at møte med institusjoner som barnehagen kan være skremmende for mange. Månedsplaner, rammeplan og andre dokumenter kan være av interesse for foreldrene, bør bli oversatt skriftlig eller ved hjelp av tolk. Det er med på å gi foreldre innsikt i virksomheten. Målet vil være at gjensidig respekt og forståelse for hverandres kompetanse og kunnskap vil føre til at barnehagen blir en ressurs for foreldre og foreldre en ressurs for barnehagen. Normaltilstand Mangfoldet i barnehagen må bli en normaltilstand slik at tilrettelegging for barn med minoritetsbakgrunn blir en naturlig del av barnehagehverdagen og får en forankring i det pedagogiske arbeidet et pedagogisk arbeid som må være aktualiserende og kontinuerlig åpent for nye impulser. under utdanning

22 Debattseminar ved Høgskolen i Bergen (HiB) Av Knut Eri Bjelland, lokallagsleder ved HiB Pedagogstudentene ved Høgskolen i Bergen (HiB) har det siste semesteret forsøkt ulike tilnær minger for å stimulere oppunder økt studentengasjement omkring studiene som tilbys ved HiB. Et av tiltakene har vært å arrangere debattseminar med tittelen Den ansvarlige student. På debattseminaret var det lagt opp til at studenter, faglærere og administrasjonen kunne treffes for å diskutere hva man legger i begrepet den ansvarlige student. Bakgrunnen for seminaret er HiB sin bruk av obligatorisk undervisning og obligatoriske innleveringer. Oppleves dette som høyere utdanning, eller er som en fortsettelse av videregående opplæring? Når man alltid blir fortalt hva man skal gjøre, gjerne fra uke til uke, hvor blir det tid til å reflektere over eget arbeid, samt ta ansvar for egen utdanning? Planen er at det skal avholdes flere slike debattseminar i løpet av studieåret, med temaer som yrkesstolthet og skikkethetsvurdering. Det var en gang en ungeskare, Som skulle lære seg å kunnskapen bevare, De ble strekt hit og dit, I et evig læreplanslit, Og til slutt kunne de ingenting besvare. Kvaliteten har blitt dokument, Alle satt og var spent, Vi må utdannes mer, Gi mestring til fler Slik at lærerne blir kompetent. Nå må barnas lesing skjerpes, Og nye planer skal verpes. Vi må få kvalitet, Det er det alle vet, Det må skje før skolen vår herpes! Nytt lokallagsstyre ved Universitetet i Stavanger (UiS) Av Elisabth Søndenå, lokallagsleder ved UiS Ved Universitetet i Stavanger har vi gått fra å være et enmannsfortak i fjor til nå å være et velfungerende lokallag med fire styremedlemmer. UiS fikk besøk av leder Philip og AU-medlem Ida Marie i begynnelsen av september til å hjelpe med rekruttering og verving. Dette viste seg som veldig vellykket, og vi fikk flere aktive nye medlemmer. Ikke lenge etter hadde vi et konstitueringsmøte hvor undertegnede ble valgt inn som leder, Roy Huun som nestleder, Linda Haukelid som LS-representant og Frode Lund som styremedlem. Vi arbeider nå med å arrangere en praksisdebatt på UiS, som vi håper vil engasjere mange studenter, og forhåpentligvis føre til enda flere aktive lokallagsmedlemmer. 22 under utdanning

23 Fagdag på HiST Tekst og foto: Turid Haugen Torsdag 9. oktober arrangerte Pedagogstudentene HiST fagdag i samarbeid med Nevropedagogisk senter i Trondheim. Temaet var noe vi selv synes vi kan altfor lite om, nemlig ulike diagnoser hos barn og unge. Hovedvekt var på ADHD, men det ble også fokusert på tourettes syndrom, asperger syndrom, tvangslidelser (OCD) og lærevansker i forbindelse med dette. Vi fikk lære om kjennetegn og symptomer og litt om behandling. Dette er noe vi som lærerstudenter kommer til å ha meget god nytte av når vi kommer ut i jobb. 125 oppmøtte viser at dette er et tema som savnes i lærerutdanningen. Foredragsholder var Erik Wammer- Pettersen som er ansatt ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) på Tiller. Han brukte sin lange erfaring fra barne- og ungdomspsykiatrien til å gi oss nye perspektiv på utfordringer vi kommer til å møte i vår hverdag som lærere. I tillegg til at vi lærte teoretisk om diagnosene, fikk vi en praktisk vinkling der vi fikk ta del i de erfaringene som foredragsholder hadde gjort seg. Vi fikk også konkrete tips til hvordan vi kan tilpasse skolehverdagen til det beste for elev, medelever og lærere. Etter å ha å fått et faglig innblikk i diagnoser sitter vi igjen med en oppfatning av at kun én dag med dette temaet som rommer så mye, er altfor lite. Det store antallet studenter som var til stede forteller oss at det er mange som savner temaet i lærerutdanningen et tema vi garantert møter på som lærere. Utfordringen i å tilrettelegge skolehverdagen til det beste for både elever og lærere berører med andre ord ikke bare spesialpedagogen, men alle lærere i skolen. Problemer i forbindelse med diagnoser kan nok ofte ha sammenheng med fordommer og liten evne til å sette i gang tiltak grunnet lærerens manglende kompetanse. Min påstand er at mange triste elevskjebner kunne vært unngått dersom lærerne hadde en høyere kompetanse på området. Derfor burde diagnoser vært en mye større del av pedagogikkfaget de to første årene på lærerskolen. Det bør ikke være avhengig av den enkelte skolens studentengasjement om temaet blir grundig behandlet! De faste foreleserne på en skole kan ikke inneha en like stor kompetanse som fagpersoner utenfor skolen med spisskompetanse. Vår erfaring etter fagdagen er at det å benytte ressurspersoner fra nærmiljøet er en god måte å sikre at det faglige nivået hos foreleser er høyt nok. Det at foreleser har arbeidserfaring innenfor temaet gjør at studentene kan få få et lærerikt innblikk i den faktiske situasjonen og konkrete tips til hvordan man som lærer kan møte en elev med diagnoser. Vårt inntrykk er også at en person som jobber med dette til daglig i mye større grad evner å nyansere hvordan de ulike diagnosene arter seg. Dette fordi man gjennom jobben ser at en diagnose kan gi forskjellige utslag hos ulike elever. Til slutt vil PS HiST oppfordre til at dette i framtiden skal bli mye større del av pedagogikkfaget. Takk for en utrolig lærerik dag! under utdanning

24 Pedagogstudenten ønsker God Jul og Godt nytt år! Under høstleiren og land styre møtet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag ble det valgt ny LISTEN-representant: Ida Sandholtbråten er valgt som ny LISTENrepresentant. Hun er 23 år og studerer tredje året på allmennlærerstudiet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Flyttet? Husk å melde adresseendring til kontoret! Ring, send e-post eller fyll ut skjema på nettsidene våre. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo. Tlf Faks ps@utdanningsforbundet.no