Forskningsprosjekter basert på HUNT-data

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskningsprosjekter basert på HUNT-data"

Transkript

1 Forskningsprosjekter basert på HUNT-data Data fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag kan brukes i forskningsprosjekter som er ledet fra en institusjon med forskningskompetanse, avbefalt av Regional komité for medisinsk forskningsetikk og godkjent av Datatilsynet. Det skal inngås en avtale mellom HUNT forskningssenter og prosjektleder/ansvarlig institusjon. Denne lista viser hvilke prosjekter som bruker eller har brukt data fra HUNT (sist oppdatert mai 2013). Nr. 660 Tittel: Sedentary time and cardiorespiratory fitness: association with cardiovascular risk factor clustering and incidence of myocardial infarction: the HUNT study Beskrivelse: Institusjon: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, DMF, NTNU Prosjektleder: Ulrik Wisløff Avtale inngått: Saksnr.: 2013/4905 Nr. 659 Tittel: Søvnproblemer og gastoøsofagale reflukssykdommer: er assosiasjonen toveis? Beskrivelse: Gasroøosofageal reflukssykdom (GØRS) er en vanlig tilstand og rammer opptil 20 % av den voksne befolkningen i vestlige populasjoner. GØRS skyldes tilbakestrøm av mageinnhold til spiserøret. Dette forårsaker symptomer og komplikasjoner. Halsbrann og sure oppstøt er karakteristiske symptomer på sykdommen. Søvnproblemer er også et vanlig helseproblem i den vestlige verden, og om lag en tredjedel av den voksene befolkningen er anslått å lide av søvnproblemer. Tidigere studier har vist at søvnproblemer og GØRS-symtomer er relatert, og det har blitt antydet at det er et toveisforhold mellom disse. Ingen studier har studert årsaksmekanismen mellom disse forholdene, og dette ønsker vi nå å gjøre. Målet med denne studien er å studere det antatte toveisforholdet ved å utføre en stor prospektiv longitudinell studie basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Institusjon: Karolinska Institutet Prosjektleder: Jesper Lagergren Stipendiat: Anna Lindam Avtale inngått: Saksnr.: 2013/3771 Nr. 658 Tittel: Political decisions on determinants research area Beskrivelse: Det er usikkert hvordan helsedata fra befolkningen kan brukes for å beregne hvilken effekt ulike folkehelsetiltak kan ha, og hvordan dette kan brukes i praktisk folkehelsearbeid. Når politikere og andre beslutningstakere får presentert resultater fra befolkningsundersøkelser, synes de ofte at det er vanskelig å omsette slike data i politiske vedtak og praktisk folkehelsetiltak. En årsak kan være at det er utfordrende å se hvilken effekt de ulike tiltakene kan få. Det er i Norge lagt liten vekt på å utvikle metoder for å predikere effekten av politiske vedtak og praktisk folkehelsetiltak, eventuelt effekten av

2 at det ikke blir gjort noen vedtak. Mange har pekt på at dersom en kan bruke helsedata for å estimere effekten av folkehelsetiltak, vil det gi et bedre grunnlag for beslutningstakerne. I dette prosjektet vil vi ved hjelp av empiriske helsedata estimere hvor stor effekt en kan vente seg av politiske beslutninger mot sentrale folkehelseproblemer, og når en kan vente effekten. Prosjektleder: Erik R. Sund Avtale inngått: Saksnr.: 2013/4898 Nr. 657 Tittel: Arterial stiffening provides sufficient explanation for primary hypertension Beskrivelse: Institusjon: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, DMF, NTNU Prosjektleder: Stig Omholt Avtale inngått: Saksnr.: 2013/4901 Nr. 656 Tittel: Livskvalitet og søvnproblemer i et livsløpsperspektiv: En studie basert på data fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT 3) Beskrivelse: Søvnproblemer er utbredt blant voksne og representerer en belastning både for enkeltmennesket og for samfunnet, ved at det er relatert til lavere livskvalitet, risiko for depresjoner og økt bruk av helsetjenester. Kvinners overgangsalder synes å representere en sårbar fase. Hensikten med denne studien er å estimere forekomst av søvnproblemer i ulike aldersgrupper, og i hvilken grad det er forskjeller mellom menn og kvinner. Vi ønsker også å undersøke i hvilken grad livskvalitet representerer en utfordring hos kvinner ved å estimere i hvilken grad overgangsplager er relatert til søvnproblemer, livsstil, angst, depresjon og livskvalitet, kontrollert for sosiodemografiske faktorer, bidiagnoser og medisinering. Datamaterialet hentes fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3). Institusjon: Høgskolen i Oslo og Akershus Prosjektleder: Randi Andenæs Avtale inngått: Saksnr.: 2013/4406 Nr. 655 Tittel: Metabolsk syndrom, antall risikofaktorer, kardiovaskulær mortalitet: the HUNT study Beskrivelse: Institusjon: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, DMF, NTNU Prosjektleder: Ulrik Wisløff Avtale inngått: Saksnr.: 2013/4155 Nr. 654 Tittel: Betydning av migrene og utbredte muskel- og skjelettplager for mortalitet: En prospektiv populasjonsbasert studie. Data fra HUNT 2 og Dødsårsaksregisteret Beskrivelse: Forekomst av utbredte muskel- og skjelettplager og migrene i befolkning er henholdsvis 20% og 13%, der begge tilstander har stor innvirking på livskvalitet og samfunnsøkonomi. Få studier har vurdert om disse tilstander medfører økt dødelighet i

3 forhold til øvrige befolkning. Noen studier har indikert at kroniske utbredte muskelsmerter gir økt dødelighet på grunn av henholdsvis kreft og kardiovaskulær sykdom. På tilsvarende vis har flere studier konkludert med økt kardiovaskulær dødelighet ved migrene med aura, men flere studier er etterlyst. Den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2) ble utført for over 15 år siden i perioden , og inneholdt data om både muskel- og skjelettplager og migrene med henholdsvis og deltakere. Om lag 20% av disse er døde i løpet av de påfølgende 15 år. Gjennom kobling av data fra HUNT 2 med dødsårsaksregistret kan man vurdere om henholdsvis utbredte muskel- og skjelettplager og migrene gir økt dødelighet i forhold resten av befolkningen. Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Knut Hagen Forskerlinjestudent: Anders Åsberg Avtale inngått: Saksnr.: 2013/4705 Nr. 653 Tittel: Psychosocial work factors and mental health in Norwegian farmers during three decades Beskrivelse: Det norske landbruket har gjennomgått store strukturelle endringer de siste årene, noe som kan ha hatt innflytelse på psykososiale arbeidsforhold og psykisk helse hos bønder. Tidligere studier har gitt motstridende svar på spørsmålet om bønders psykiske helse skiller seg fra den psykiske helsen til andre yrkesgrupper. Blant de mer enn personene som har deltatt i de tre HUNT-undersøkelsene er en cohort på 8811 "bønder og skogbrukere" i HUNT1, en yrkesgruppe som kan følges helt fra HUNT1 til HUNT3. Dette gir en unik mulighet til longitudinelt å følge arbeidsmiljø og psykisk helse i denne gruppen. Personnummer vil bli brukt for å kombinere HUNT-data med data fra FD-trygd og utdanningsregisteret i SSB (NUDB). Forskningsresultatene kan benyttes til å forstå sammenhenger mellom arbeidsmiljøforhold og helse, og å utforme et mer målrettet forebyggende psykisk helsevern for bønder og andre yrkesgrupper, både i næringen og i helsevesenet. Prosjektleder: Steinar Krokstad Stipendiat: Magnhild Torske Avtale inngått: Saksnr.: 2013/3926 Nr. 652 Tittel: Er det forskjell i helse og funksjonsnivå mellom kvinner og menn etter hjerneslag? En kartleggingsstudie baser på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndleag (HUNT 3) Beskrivelse: Årlig rammes omkring personer av hjerneslag i Norge. Omkring en tredjedel av disse får varige funksjonshemminger som påvirker dagliglivets aktiviteter (Helsedirektoratet, 2010). Hjerneslag er den vanligste årsaken til funksjonshemming hos eldre nasjonalt og internasjonalt (Ellekjær & Selmer, 2007; Turtzo & McCullough, 2008). Anslagsvis lever det personer med gjennomgått hjerneslag i Norge i dag med ulike grad av funksjonsnivå (Ellekjær & Selmer, 2007). Studier viser at kvinner har dårligere funksjonsnivå etter hjerneslag enn menn ( Gall et al., 2012; Kim et al., 2010; Turtzo & McCullough, 2008). I tillegg blir kvinner oftere enn menn avhengig av hjelp til daglige aktiviteter og gjøremål i høyere grad enn menn

4 (Appelros et al., 2010; Kim et al., 2010). Denne studien er en kartleggingsstudie, der hensikten er å beskrive eventuelle kjønnsforskjeller i helse, funksjonsnivå og behov for hjelp etter hjerneslag og belyse disse i et kjønnsperspektiv. For å bevare problemstillingen og forskningsspørsmålene vil deskriptiv statistikk, korrelasjonsanalyse og regresjonsanalyse benyttes. Institusjon: Høgskolen i Oslo og Akershus Prosjektleder: Randi Andenæs Student: Line Todal Avtale inngått: Saksnr.: 2013/4152 Nr. 651 Tittel: Hvilken sammenheng er det mellom kvinnelige sykepleiere/spesialsykepleieres psykososiale arbeidsmiljø og deres psykiske helse? Beskrivelse: Hensikten med prosjektet er å belyse om kvinnelige sykepleieres/ spesialsykepleieres psykiske helse påvirkes av det psykososiale arbeidsmiljøet de befinner seg i.en rapport utarbeidet av statens arbeidsmiljøinstitutt om psykososialt arbeidsmiljø, basert på tall fra Levekårsundersøkelsen (LKU) 2006 fra SSB, mener man at bekrefter at dette er et aktuelt tema for sykepleiere i arbeid i helsetjenesten. Rapporten tok for seg det psykososiale arbeidsmiljøet blant yrkesaktive i Norge slik arbeidstakeren rapporterer det. De presenterer tall som viser at sykepleiere er den gruppen arbeidstakere som rapporterer om et særlig belastende psykososialt arbeidsmiljø (Eiken, Grimsrud, Sterud, Aasnæss, 2008). Levekårsundersøkelsen for 2009 bekrefter disse tallene. I STAMIs Faktabok 2011 som bygger på tall fra LKU 2009, påpekes det at sykepleiere rapporterer om store belastninger i sitt psykososiale arbeidsmiljø ved lav opplevd kontroll over egen arbeidssituasjon, høye krav og rollekonflikter. Institusjon: Høgskolen i Oslo og Akershus Prosjektleder: Randi Andenæs Student: Trine Myklebust Avtale inngått: Saksnr.: 2013/3339 Nr. 650 Tittel: Søvnkvalitet og depressive symptom blant kvinner og menn med atrieflimmer Beskrivelse: Pasienter med atrieflimmer (AF) er en pasientgruppe i sterk vekst og rammer både kvinner og menn. Bred forskning viser en tydelig sammenheng mellom søvnapné (pustestopp under søvn) og AF, og det antas at sammenhengen har en direkte patofysiologisk forbindelse. Til tross for denne klare sammenhengen finnes det svært lite forskning på søvnkvalitet hos pasienter med AF. Denne studien ønsker derfor å kartlegge søvnkvaliteten hos kvinner og menn med AF, og i tillegg se søvnkvaliteten i sammenheng med depressive symptomer. Søvnforstyrrelser og depresjon forekommer ofte samtidig, og de få studiene som har kartlagt depresjon blant AF-pasienter viser til at omlag en av tre opplever angst og depresjon. Et viktig mål med studien er å bidra til økt kunnskap om kvinner og hjertesykdom og kjønn vil derfor være en viktig variabel. Institusjon: Høgskolen i Oslo og Akershus Prosjektleder: Randi Andenæs Student: Monnica Bukkøy Kjetland Avtale inngått:

5 Saksnr.: 2013/2520 Nr. 649 Tittel: Fysisk aktivitet og livskvalitet hos personer med hjertesykdom Beskrivelse: Hjerte-karsykdommer er den hyppigste årsaken til dødsfall i Norge. Imidlertid er symptomer og kliniske funn på hjertesykdom ofte annerledes hos kvinner enn menn. Fysisk aktivitet har vist seg å øke livskvaliteten hos personer med hjertesykdom. Studier viser at hjertesyke menn er mer i fysisk aktivitet enn hjertesyke kvinner, og at i livskvaliteten er høyest hos menn i denne pasientgruppen. Det er påvist sterk sammenheng mellom inaktivitet og psykologiske faktorer hos hjertesyke. Hensikten med studien er å undersøke sammenhenger mellom livskvalitet, fysisk aktivitet og angst og depresjon hos personer med hjertesykdom. Data fra HUNT 3 vil analyseres for å undersøke mulige forskjeller mellom kvinner og menn med hjertesykdom. Vi vurderer også å sammenligne funnene med en matchet kontrollgruppe av friske respondenter i HUNT3 materialet. Resultatene kan danne grunnlag for videreutvikling av fremtidige tiltak rettet mot den aktuelle pasientgruppen. Datamaterialet vil kobles med variablene utdanning og inntekt fra SSB. Institusjon: Høgskolen i Oslo og Akershus Prosjektleder: Randi Andenæs Student: Marte Nyløvold Avtale inngått: Saksnr.: 2013/3097 Nr. 648 Tittel: Langtids psykiatriske og somatiske følger etter fredsbevarende FN-tjeneste Beskrivelse: Økende antall unge soldater er rekruttert til fredsbevarende tjeneste. Korttids studier indikerer at utenlands fredsbevarende tjeneste fører til betydelig psykisk påkjenning, men lite er kjent om langtidsfølger. Et viktig problem er komorbiditet, spesielt relatert til PTSD og stemningslidelser. En har intervjuet FN-veteraner fra UNIFIL I og II som har tjenestegjort i Libanon i 1978/1979 og som nå er bosatt i Aust- og Vest-Agder og Telemark. En undersøker psykiatriske og somatiske følger 30 år etter tjenesten. Fenomenologiske forskjeller og likheter mellom PTSD og stemningslidelser blir undersøkt. Cross-sectional studie, semi-strukturerte intervjuer og clinical ratings skjemaer samt blodprøver er brukt. Studien vil føre til ny informasjon om langtids følger etter fredsbevarende tjeneste og forhold mellom PTSD og stemningslidelser. Slike data er viktige for optimal planlegging av profylaktiske intervensjoner og behandling i fremtiden. Institusjon: Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus Prosjektleder: Ulrik F. Malt Stipendiat: Asja Zvizdic Avtale inngått: Saksnr.: 2013/2641 Nr. 647 Tittel: Is removal of one ovary associated with age at menopause? Beskrivelse: Fjerning av et ovarium (unilateral ooforektomi, UO) er et vanlig gynekologisk inngrep. Siden ovariene er lager for egganlegg, follikler, vil UO medføre en betydelig reduksjon av dette lageret. UO kan derfor medføre at kvinner kanskje kommer i

6 tidlig overgangsalder, menopause. Dette er imidlertid knapt studert. En rekke andre forhold er kjent å påvirke tidspunkt for når en kvinne går i overgangsalderen: antall svangerskap, bruk av P-piller, etnisitet, røyking, utdanningsnivå, ekteskapelig status, yrkesforhold og hjerte-/karsykdom påvirker tidspunktet for menopause i forskjellig retning. Tidlig menopause gir økt risiko for osteoporose, nedsatte kognitive funksjoner, demens og hjerte-/karsykdom. Vi ønsker å bruke data fra HUNT- II til å studere om UO er en uavhengig risikofaktor for å komme tidlig i menopause. HUNT-II inneholder opplysninger om kvinner har fått fjernet ett ovarium og en rekke andre faktorer som er av betydning for når kvinner går i menopause. Institusjon:Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus Prosjektleder: Tom Gunnar Tanbo Stipendiat: Pawel Wilkosz Avtale inngått: Saksnr.: 2013/2690 Nr. 646 Tittel: One-carbon metabolism biomarker and lung cancer risk Beskrivelse: Lungekreft (LC) er den mest letale kreftform og har 5 års overlevelse på kun 85%. Tobakksrøyk er viktigste årsak, men andelen pga. andre mekanismer øker med avtagende røyking i befolkningen. Med dagens relativt lave røykeandel i vestlige land er allikevel LC årsak til 11.4% av kreftrelaterte dødsfall. Det er derfor viktig å påvise andre faktorer som kan modifisere risiko for LC. Aldri-røykere har ca 1 % risiko for å få LC, studier av andre faktorer enn tobakk, krever derfor samarbeid mellom populasjonsbaserte studier. For denne studien er det etablert et samarbeid mellom 22 cohorter, dette inkluderer tilfeller med LC med 5100 aldri- eller eksrøykere. Studier har indikert sammenheng mellom lave nivå av biomarkører for én-karbon metabolisme (OCM) (vit B6, metionin, folat) og økt LC-risiko. Innsamlede data og blodprøver før utvikling av LC muliggjør avklaring av betydning av slike biomarkører og gener assosiert til disse for sykdomsutvikling. Resultatene kan ha betydning for screening av LC. Prosjektleder: Arnulf Langhammer Avtale inngått: Saksnr.: 2012/14834 Nr. 645 Tittel: Is high body mass index (BMI) associated with a benefit in survivals in women with endometrial cancer? Beskrivelse: Livmorkreft (endometriekreft) er den hyppigste gynekologiske kreftsykdommen. Om lag 750 nye tilfeller diagnostiseres årlig i Norge (2010). Fedme øker risikoen for å få livmorkreft men betydningen for overlevelse er mye mindre godt studert. Formålet med studien er å studere hvilken betydning kroppsmasseindeks (BMI) har for overlevelsen etter diagnosen livmorkreft. Studien er en befolkningsbasert studie av kvinner som er inkludert i HUNT 1 og 2 og som fikk diagnose livmorkreft mellom 1984 og I studien skal vi justere for alder, tumor stadium og differenseringsgrad, histologisk type, røyking og diabetes. Institusjon: Kvinneklinikken, Akerhus universitetssykehus Prosjektleder: Kristina Lindemann Avtale inngått:

7 Saksnr.: 2013/1542 Nr. 644 Tittel: Insomni og risiko for kreft og dødsfall relater til ulykker Beskrivelse: Forskning som har blitt utført siste tiåret viser at dårlig søvn og søvnlidelser har en rekke ugunstige helseeffekter. I Norge jobber opptil 20 % av de yrkesaktive skift eller turnusarbeid, og både skift- og nattarbeid har en negativ innvirkning både på døgnrytme og søvnkvalitet. Insomni ansees som den vanligste søvnlidelsen i befolkningen, og er definert som en subjektiv opplevelse av å ha problemer med innsoving, for tidlig oppvåkning om morgenen og/ eller dårlig søvnkvalitet. Foreløpig har kun få store befolkningsstudier undersøkt sammenhengen mellom insomni og skiftarbeid og risiko for ugunstige helseeffekter som kreftsykdom og dødsfall på grunn av ulykker. Hensikten med prosjektet er å studere den prospektive sammenhengen mellom insomni og skiftarbeid og framtidige negative helsekonsekvenser som henholdsvis risiko for kreftsykdom og død forårsaket av ulykker. Prosjektleder: Lars Erik Laugsand Avtale inngått: Saksnr.: 2013/2032 Nr. 643 Tittel: Healthy obese project (HOP) Beskrivelse: Studier av komplekse sykdommer er utfordrende fordi de forårsakes av et stort antall små, ofte additive effekter. Dette krever tilgjengelighet av store epidemiologiske datasett, med korresponderende molekylær informasjon. BioSHaRE-EU består av et konsortium av ledende internasjonale forskergrupper hvor målet er å utvikle/ benytte metoder for å harmonisere/standardisere data fra europeiske biobanker og biomedisinske studier. Dette krever at: 1) deltagere må være omfattende vurdert ikke bare genotypisk, men også fenotypisk hvor noen vurderinger er gjort longitudinelt, 2) målingskvaliteten må være høy, 3) sammenslåing av harmonisert/standardisert data fra mange studier vil være påkrevd for å oppfylle styrkekravet. «Healthy Obese project» (HOP) er et Bio-Share-EU flaggskipprosjekt hvor leveransene benyttes i et forskningsprosjekt. Prosjektets mål er å studere fenomenet «healthy obese» (definert som metabolsk normale, tross fedme) som har en antatt lav prevalens, og bedre kunnskap og karakterisering av denne gruppen med viktighet for klinisk praksis og medisinsk forskning. For harmonisering av data skal det benyttes software kalt «Opal» hvor hver partner i prosjektet har data på egen server koblet til en felles server hvor avidentifiserte og harmoniserte data kan hentes ut. Prosjektleder: Kirsti Kvaløy Avtale inngått: Saksnr.: 2012/9668 Nr. 642 Tittel: Cancer rehabilitation content and effects Beskrivelse: Prosjektet består av to nært knyttede studier som vil gi oss kunnskap om innhold og effekter av kreftrehabilitering. Per i dag er det fortsatt manglende informasjon på dette feltet. Studie A er en tverrsnittsundersøkelse som vil gi oss kunnskap om hvem som deltar på ukeskurs på Montebello-senteret (MBS) og hvilke preferanser de har i

8 forhold til hva kreftrehabiliteringen bør inneholde. Deltakerne på utvalgte kurs i perioden september 2011 til desember 2012 (n= ) vil motta spørreskjema ved ankomst. Målet i studie A er å kartlegge demografiske, medisinske og helsemessige karakteristika av deltakerne og sammenligne dette med den generelle befolkningen (HUNT), samt å innhente informasjon om preferanser for innholdet i kreftrehabiliteringen. Studie B er en pre-post studie hvor effekten av MBS-kursene på selvrapporterte helseparametre skal undersøkes. Deltakere på diagnosekursene bryst-, prostata-, mage- og tarmkreft (n=200) og deres pårørende vil, i tillegg til å motta skjema ved ankomst, få tilsendt et oppfølgingsskjema tre måneder etter. Institusjon: Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus Prosjektledere: Jon Håvard Loge, Lene Thorsen Avtale inngått: Saksnr.: 2013/1548 Nr. 641 Tittel: Støy og helse i marinen Beskrivelse: Det overordnede mål for prosjektet er å øke HMS-kompetansen i Sjøforsvaret innen temaet støy og helse. Sjøforsvaret ønsker med prosjektet å utvikle et system for måling og risikovurdering av støyforhold på Sjøforsvarets fartøyer, kartlegge årsaksforhold og på bakgrunn av dette foreslå tiltak for å forhindre støyrelatert helseskade. Målet er å lage et bedre arbeidsmiljø på fartøyene, og å oppfylle krav i Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip. Vi ønsker å benytte Hørselsundersøkelsen i HUNT som sammenligningsgruppe for våre data. Institusjon: Universitetet i Bergen Prosjektleder: Bente Elisabeth Moen Stipendiat: Kaja Irgens-Hansen Avtale inngått: Saksnr.: 2013/286 Nr. 640 Tittel: Blir BMI og overvekt moderert avivisse atferd hos jenter med tidlig seksuell modning? Beskrivelse: Sammenhengen mellom tidlig seksuell modning og vektøkning er godt etablert, spesielt hos jenter. Økt vekt hos jenter i barndommen er forbundet med tidlig pubertet, og de med tidlig pubertet har også økt risiko for vektøkning som ungdommer og unge voksne. Det finnes mindre forskning om hvilke faktorer som medierer vektøkning hos jenter med tidlig pubertet. Prosjektets målsetning er å studere hyppigheten av visse adferd som er forbundet med vektøkning, og deres assosiasjon med økt vekt, hos jenter med tidlig seksuell modning sammenliknet med jenter som modnes normalt eller senere. Adferdene og holdningene som skal studeres er aktiv slanking, overspising, selvbilde, og mengde fysisk aktivitet. Dette blir studert hos to utvalg, en fra HUNT-undersøkelsen og en fra Growing Up Today Study i USA. Prosjektleder: Turid Lingaas Holmen Student: Knut Mork Skagen Avtale inngått: Saksnr.: 2012/17820 Nr. 639

9 Tittel: The association between hearing thresholds and self-reported hearing in a genral population sample: Results from the HUNT study Beskrivelse: Rentone- og taleaudiometri blir ansett som «gullstandarden» ved diagnostisering av nedsatt hørsel. Store folkehelseundersøkelser anvender gjerne selvrapportert informasjon om hørselen for å estimere prevalensen av hørselstap i befolkningen. Tidligere og mindre undersøkelser har vist at enkeltspørsmål og selvrapporteringsskjema ad hørselstap korrelerer moderat med rentoneaudiometri. Formålet med studien er å sammenligne selvrapportert hørsel i Helseundersøkelse i Nord- Trøndelag (HUNT2) og Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag (NTHLS), med audiometriske målinger, ut fra alder og kjønn. Det vil også bli sett på om sosioøkonomiske faktorer som utdanning og yrke samt selvrapportert helse kan påvirke validiteten på resultatene av selvrapportert hørsel. Prosjektleder: Anne Sofie Helvik Student: Vibeke Bang-Larssen Avtale inngått: Saksnr.: 2012/15592 Nr. 638 Tittel: Physical activity and risk of metabolic syndrome: longitudinal data fromt he HUNT study Beskrivelse: Metabolsk syndrom kan defineres som en samling av risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom, og involverer faktorer som fedme, høyt blodtrykk, og forhøyet kolesterolnivå i blodet. Metabolsk syndrom er i seg selv en viktig risikofaktor for hjerteog karsykdom og diabetes. Studier f a Helseundersøkelsen i Nord-T røndelag har blant annet vist en klar sammenheng mellom metabolsk syndrom og dødelighet av hjerte/karsykdom. Det v l derfor være viktig med kunnskap om faktorer som kan være forebyggende for utviklingen av metabolsk syndrom. I det foreslåtte prosj ektet vil vi benytte data fra ca personer som har deltatt i HUNT 2 og HUNT 3 til å prospektivt studere om fysisk aktivitet er relatert til risiko for å utvikle metabolsk syndrom. Institusjon: Institutt for bevegelsesvitenskap, SVT, NTNU Prosjektleder: Tom Ivar Lund Nilsen Student: Marie Jeanette Bye Avtale inngått: Saksnr.: 2013/224 Nr. 637 Tittel: High sensitivity troponin I in the general population: A HUNT 1 sub study Beskrivelse: Troponin I og T er musealproteiner som finner både i skjelettmuskel og hjertemuskel. Måling av hjertetroponin utføres i dag rutinemessig hos pasienter med mistanke om hjerteinfarkt, og økning i troponinverdier er et hovedkriterium for å stille diagnosen hjerteinfarkt. Inntil nylig har troponin som hovedregel ikke vært målbart hos pasienter uten hjerteinfarkt, og i befolkningsstudier har mindre enn 1% hatt målbare verdier. I løpet av de siste år har det imidlertid blitt utviklet nye, følsomme, såkalte høysensitive målemetoder for troponin I og T. Med disse metodene vil langt flere i befolkningen ha målbare verdier. Målet med denne studien er å finne ut om det finnes en sammenheng mellom troponin I og risiko for død og hjerteinfarkt i den generelle befolkning og om troponin I målt med den høysensitive metoden kan gi

10 tilleggsinformasjon til vanlige risikofaktorer som alder, kjønn, røyking, kolesterol, blodtrykk og diabetes. Institusjon: Universitetet i Oslo Prosjektleder: Torbjørn Omland Avtale inngått: Saksnr.: 2012/621 Nr. 636 Tittel: Morbidity and mortality among visually impaired Norwegians. The HUNT study Beskrivelse: Det finnes lite forskning relatert til synshemmede og Helse i Norge. Forekomst av personer med synshemming er usikkert. Det anslås at det finnes ca 1000 blinde, og at antallet sterkt synshemmede kan være ca i Norge. Antallet vil sannsynligvis øke med antall eldre i landet, og med økning av personer med diabetes type 2. Synsnedsettelse kan medføre begrensing i mobilitet, deltakelse i fysisk aktivitet og i sosial samvær. Flere rapporter viser til ensomhet og psykiske helseproblemer blant synshemmede. Personer med alvorlig synstap er oftere arbeidsledige og flere lever på trygd enn normalt seende. Begrenset deltakelse i samfunnet, og med større behov for hjelp fra andre kan gi økt forekomts av ulike helseproblemer og gi en økt risiko for tidligere død. Formålet med studien er å utvikle mer kunnskap om sykelighet og dødelighet blant synshemmede i Norge. Institusjon: Institutt for bevegelsesvitenskap, SVT, DMF Prosjektleder: Liv Berit Augestad Stipendiat: Audun Brunes Forsker: William Dana Flanders Avtale inngått: Saksnr. 2012/15932 Nr. 635 Tittel: Helicobacter pylori, fedme og allergiske sykdommer er det en sammenheng? Beskrivelse: Kronisk infeksjon med Helicobacter pylori (H. pylori) eller magesårsbakterier ser ut til å være beskyttende mot astma, høysnue og atopiske sykdommer i små studier. Fedme er ansett som en viktig risikofaktor for astma og andre allergiske sykdommer, men om det er en sammenheng mellom H. pylori, fedme og de allergiske sykdommene er derimot ukjent. I denne studien ønsker vi å undersøke sammenhengen mellom H. pylori, fedme og allergiske sykdommer. Vi vil bruke data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) for å studere dette. I HUNT har tilstedeværelsen av H. pylori blant tilfeldig utvalgte individer blitt undersøkt gjennom blodprøver. Disse individene vil utgjøre studiepopulasjonen, og deres risiko for allergiske sykdommer vil undersøkes på bakgrunn av fedme og H. pylori-status. Prosjektleder: Kristian Hveem Avtale inngått: Saksnr. 2012/15912 Nr. 634 Tittel: Latent autoimmune diabetes in adults and the risk of myocardial infarction. Results of 11 year follow-up of the HUNT study Beskrivelse: Institusjon: Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, DMF, NTNU

11 Prosjektleder: Valdemar Grill Forsker: Sofia Carlsson Avtale inngått: Saksnr. 2012/15973 Nr. 633 Tittel: Hvordan skape helsefremmende nærmiljø? Beskrivelse: Helsefremming kan beskrives som prosessen som setter individer og grupper i stand til å ta vare på og fremme sin egen helse. Salutogenese, et ledende konsept i helsefremming, fokuserer på «hva som gjør oss friske», og hvordan dette påvirkes av samspillet mellom individet og omgivelsene. Helsefremmende tiltak burde dermed foregå i en rekke hverdagsarenaer, inkludert nærmiljø. Det overordnede målet for prosjektet er å identifisere helsefremmende faktorer i nærmiljø, og formulere strategier på hvordan nærmiljø kan bli mer helsefremmende gjennom fysiske og strukturelle/organisatoriske tilpasninger. I tråd med en salutogen tilnærming fokuseres det på hvilke «generelle motstandressurser» som burde finnes i et nærmiljø for at det kan oppfattes som helsefremmende. Videre skal det undersøkes hvordan nærmiljø kan bidra til, og tilrettelegge for de «meningsfulle livshendelsene» som setter individet i stand til å kjenne igjen og bruke helserelaterte ressurser i omgivelsene. Institusjon: Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, SVT, NTNU Prosjektleder: Monica Lillefjell Stipendiat: Ruca Elisa Katrin Maass Avtale inngått: Saksnr. 2012/13195 Nr. 632 Tittel: Cytokiner som systemiske autofagi-regulatorer i kreft-kakeksi Beskrivelse: I dette prosjektet tester vi vår hypotese som sier at 1) alvorlig avmagring i kreftpasienter (kreft kakeksi) skyldes systemisk økt lysosomal degradering av intracellulære komponenter i normale celler i kroppen. 2) Den systemisk økte lysosomale degraderingen skyldes signalforbindelser/cytokiner som skilles ut fra kreftcellene og som virker både lokalt i tumoren og systemisk. Vi har analysert mer enn 200 serumprøver fra kreftpasienter fra Norge, Skottland og Sveits. Vi finner at en stor andel av disse serumprøvene har en biologisk aktivitet som stimulerer lysosomal degradering. Imidlertid må vi nå sammenligne disse dataene med friske kontroller. Institusjon: Høgskolen i Sør-Trøndelag Prosjektleder: Geir Bjørkøy Avtale inngått: Saksnr. 2012/14832 Nr. 631 Tittel: Healthy and educated: Exploring the reciprocal relationship between educational attainment and mental health Beskrivelse: Det har vært en økning i frafall fra videregående utdanning i Norge. I lys av dette ønsker vi å undersøke hvordan det går med ungdom som faller fra, eller velger bort videregående utdanning. Ved å koble HUNT data med FD-trygd og NUDB (nasjonal utdanningsdatabase) ønsker vi å undersøke hvorvidt mangel på gjennomført videregående skolegang gir økt risiko for å utvikle psykiske lidelser som angst, depresjon og alkoholavhengighet. Dårligere tilknytning til arbeidslivet i form av arbeidsledighet og

12 uføretrygd er også vanlig i denne gruppen. Resultatene av denne studien vil kunne frembringe ny kunnskap om sammenhengen mellom frafall fra utdanning og senere konsekvenser som nevnt ovenfor. Slik kunnskap vil eventuelt kunne bidra til å forebygge disse uheldige endepunktene. Institusjon: Nasjonalt folkehelseinstitutt Prosjektleder: Arnstein Mykletun Forsker: Ole Melkevik Avtale inngått: Saksnr. 2012/11630 Nr. 630 Tittel: Forekomst av hjerte-kar sykdom ved normaltrykkshydrocephalus Beskrivelse: Tilstanden normaltrykkshydrocephalus (NPH) innebærer utvikling av demens i kombinasjon med andre symptomer så som ustø gange og urin inkontinens, og kan være den underliggende årsak til demens hos et ukjent antall demens pasienter. Det er ikke kjent hva som forårsaker NPH. En hypotese er at NPH er uttrykk for en vaskulær sykdom, dels begrunnet i at det synes å være høy forekomst av hjerte-kar sykdom i denne pasientgruppen. Nevrovaskulær-Hydrocephalus Kvalitetsregister ved nevrokirurgisk avdeling, OUS Rikshospitalet, inneholder informasjon om nettopp hjerte-karsykdom hos denne pasientgruppen. For nærmere å belyse forekomsten av hjerte-kar sykdom hos pasienter med NPH, planlegger vi å hente ut informasjon fra Kvalitetsregisteret om antall pasienter med voksen hydrocephalus som også har hjerte-kar sykdom, og se det opp mot tilsvarende tall fra HUNT-3 studien ved NTNU. Målet er å undersøke om hjerte-kar sykdom forekommer hyppigere hos NPH pasienter enn i en alders og kjønns matchet populasjon. Institusjon: Klinikk for kirurgi og nevrofag, OUS-Rikshospitalet Prosjektleder: Per Kristian Eide Avtale inngått: Saksnr. 2012/7320 Nr. 629 Tittel: Health and unemployment: The selection hypothesis Beskrivelse: Det finnes en del forskning som har undersøkt hvordan det å bli arbeidsledig påvirker individets helse. Mye av forskningen som foreligger på dette temaet er basert på tverrsnittsdata og begrensede utvalg. Det er i mindre grad forsket på hvordan fysisk og psykisk helse i seg selv kan påvirke sannsynligheten for å bli arbeidsledig (seleksjonshypotesen). I denne studien ønsker vi å undersøke seleksjonshypotesen nærmere. Ved å koble informasjon om fysisk og psykisk helse hos de ca deltakerne i HUNT 2 ( ) som var registrert som arbeidstakere på deltakingstidspunktet, med informasjon om arbeidsledighet (FD-trygd) i perioden fram til 2009 kan vi ved hjelp av overlevelsesanalyser identifisere i hvilken grad helseproblemer predikerer framtidig arbeidsledighet. Psykiske helseplager er målt ved hjelp av det validerte instrumentet "Hospital Anxiety and Depression Scale" (HADS). Somatiske helsemål er luftveisplager, hjerte-karsykdommer, diabetes, stoffskiftesykdom, muskel/skjelett-plager, somatiske symptomer fra ulike organer og livsstilsrelaterte variabler. Studien pågår i tidsrommet Prosjektleder: Johan Håkon Bjørngaard

13 Stipendiat: Silje L. Kaspersen Avtale inngått: Saksnr. 2012/14650 Nr. 628 Tittel: Pre-eclampsi and genetics. Genome-wide scan Beskrivelse: Kort beskrevet er prosjektet vår deltakelse i de to største preeklampsi (PE)- relaterte GWAS-studiene i verden: 1) Samarbeidet med Eric Moses hvor replikasjon av GWAS-funn gjenstår. 2) Samarbeid med Linda Morgan; først med HUNT-kohorten (kvinner m/u PE) som replikasjonskohort for GWAS-funn i WTCCC3-prosjektet. Dette er nå videre inkludert i EU-prosjektet InterPregGen hvor vi også skal delta som replikasjonskohort for GWAS-funn i en stor meta-analyse relatert til PE og hjertekarsykdom. Totalt sett handler prosjektet om GWAS-analyse og replikasjon av GWAS-funn (ved SNP analyse) for å avdekke underliggende genetiske risikofaktorer for PE, samt relasjonen mellom PE og utvikling av hjertekarsykdom hos kvinner. Både metodemessige og etiske aspekter ved alle deler av prosjektet er sammenlignbare og alle deler av prosjektet er REK-godkjent Institusjon: Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Rigmor Austgulen Forsker: Ann-Charlotte Iversen Avtale inngått: Saksnr. 2012/14854 Nr. 627 Tittel: Forekomst og sykdomsbelastning av angst og depresjon ved kreft Beskrivelse: Røros Rehabillitering har avsluttet en åpen pilotstudie om gjennomførbarhet og effekter avkreforehabilitering. I korthet fant vi at både nysyke og kronisk syke opplever ubehag knyttet til kreftbehandlingen, og at de opplever bedring etter rehabilitering som vedvarer ved 6 mnd oppfølging. Pilotprosjektet har selvselektert deltakelse, og majoriteten er høyt utdannede kvinner med brystkreft. I dette prosjektet vil vi analysere data fra pilotprosjektet på angst og depresjon opp mot data fra HUNT 3 for å se nærmere på forekomst og alvorlighet av angst og depresjon hos kreftoverlevere. Videre vil vi sammenlikne resultatene med forekomst og alvorlighet av angst og depresjon i en kreftfri populasjon. Resultater fra studien kan gi indikasjoner for planlegging og organisering av oppfølging av kreftoverlevere for angst og depresjon. Institusjon: Røros Rehabilitering Prosjektleder: Line Oldervold Avtale inngått: Saksnr. 2012/14139 Nr. 626 Tittel: Prospektiv sammenheng mellom biologiske markører og selvskadeatferd i befolkning-sundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) Beskrivelse: Prosjektet vil undersøke to biologiske parametre som prediktorer for selvskade (med og uten suicidal intensjon) i en generell befolkning; lipider (total kolesterol, HDL og triglycerider) og thyreiodeamarkører (T4, TSH og antitpo). Det er gjort få studier på dette feltet, og det som er gjort er hovedsakelig tverrsnittsstudier. Vi vil

14 bruke materiale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2 og 3) og sammenholde dette med Dødsårsaksregisteret og innleggelser på grunn av suicidalitet / selvskading i sykehus i Nord-Trøndelag (Levanger og Namsos). Tidsaspektet vil være de første fem årene etter blodprøvetaking i HUNT. Institusjon: Helse Møre og Romsdal Prosjektleder: John Olav Roaldset Stipendiat: Wibeke Stuen Leira Avtale inngått: Saksnr. 2012/13177 Nr. 625 Tittel: Sammenheng mellom depresjon/angst og demens/friske eldre. Prospektiv studie basert på data fra HUNT 2 og HUNT 3, vellykket aldrende og Helse og hykommelsesprosjekt i Nord-Trøndelag Beskrivelse: Med lengre levealder og økende alderssammensetning av befolkningen forventes en økning av forekomst av både demens og depresjon. Disse sykdommene fører til mye lidelse og nedsatt funksjon og livskvalitet til de som rammes, og har store konsekvenser for pårørende, helsevesen og samfunn. Kunnskapen om årsaker og risikofaktorer for kognitiv svikt og demens er ufullstendig. Sammenhengen mellom depresjon / angst og kognitiv svikt er tidligere lite kartlagt. Særlig mangler fagfeltet data fra store befolkningsstudier der både depresjon / angst og demens er studert over tid. Det er fortsatt uklart om depresjon / angst er risikofaktorer for utvikling av demens. Denne studien vil studere disse sammenhengende basert på: 1. Depresjon og angst målt i HUNT 2 og HUNT3, 2. Demensregister i Nord- Trøndelag og 3. Kognitivt friske eldre fra HUNT 3 populasjonen. Deltakerne i den tredje helseundersøkelsen har gjennom sitt samtykke åpnet for muligheten til å koble data innhentet ved HUNT-undersøkelsen med et nyetablert demensregister. Symptomer på depresjon og angst er målt med Hospital Anxiety and Depression scale (HADS) både ved HUNT 2 og HUNT 3. Det er dermed nå mulig å gjennomføre en prospektiv studie der baseline er selvrapporter depresjon / angst status kartlagt ved HUNT 2, og endepunkt er 1. demensdiagnose definert gjennom et demensregister i Nord-Trøndelag og 2. kognitivt friske eldre. På samme måte kan endring av depresjon / angst fra HUNT 2 til HUNT 3 være baseline og demens / kognitivt friske eldre være endepunkt. Institusjon: Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos Prosjektleder: Eystein Stordal Avtale inngått: Saksnr. 2011/8315 Nr. 624 Tittel: Helsekonsekvenser av sosial isolasjon Beskrivelse: Ensomhet og sosial isolasjon kan ha alvorlige følger for mennesker. Menneskers selvbilde og identitet er avhengig av respons fra andre. Behovet for å ha noen å dele gleder og sorger med oppleves som stort. Det er flere årsaker til at folk kan bli ensomme, det kan skyldes personlighetsfaktorer, psykiske og fysiske sykdommer, utseende, atferd (rus, kriminalitet), dårlig økonomi, arbeidsløshet og andre sosiale forhold. Ensomhet kan ramme helsa og individers helseoppfatning, føre til psykisk sykdom,

15 smerteplager og nedsatt livskvalitet. Dette prosjektet vil undersøke hva som karakteriserer de som er ensomme i dagens samfunn ved hjelp av data fra ungdom og voksne i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3), hvor bor de, hvilke aldersgrupper som er mest utsatt og om det er kjønnsforskjeller. I tillegg vil det undersøkes hvilken effekt ensomhet og sosial isolasjon har på helseutvikling i løpet av en 10-årspersiode blant voksne med data fra HUNT2 ( ) og HUNT3 ( ) ved å måle selvopplevd helse, psykiske symptomer, smerteplager og livskvalitet. Prosjektleder: Steinar Krokstad Studenter: Vilde Fossum Havnelid, Silje Maria Gundersen Avtale inngått: Saksnr. 2012/11624 Nr. 623 Tittel: Telomere length and mortality Beskrivelse: En bedre forståelse av aldringsprosessen kan væretil hjelp for å forebygge aldersrelaterte sykdommer og prematur død. Telomerer er potensielle markører for biologisk alder og assosiert med den fysiske aldringsprosessen. Telomerene finnes på enden av kromosomet, og blir gradvis kortere for hver celledeling. Telomerlengden er vedlikeholdt i kjønnsceller ved hjelp av et høyt nivå av enzymet telomerase. I mer differensierte celler er derimot telomrenes funksjon begrenset, og telomerene forkortes gradvis inntil de er så korte at cellen går i apoptose. Dette kan igjen tenkes å være underliggende i progresjonen av sykdommer assosiert med aldring. Imidlertid er assosiasjonen mellom telomerlengde og kardiovaskulær mortalitet inkonsistent i den generelle befolkning, og også blant pasienter med kjent kardiovaskulær sykdom. Vi ønsker derfor å undersøke sammenhengen mellom telomerlengder i HUNT 2 og (kardiovaskulær) mortalitet, og spesiell ved på død av iskemisk hjertesykdom ved å bruke data fra HUNT og Dødsårsaksregisteret. Institusjon: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, DMF, NTNU Prosjektleder: Ulrik Wisløff Stipendiat: Ida Beate Øyen Østhus Avtale inngått: Saksnr. 2012/10407 Nr. 622 Tittel: Foreldres fysiske aktivitetsnivå og risiko for overvekt og fedme hos deres voksne barn Beskrivelse: Institusjon: Institutt for bevegelsesvitenskap, SVT, NTNU Prosjektleder: Tom Ivar Lund Nilsen Student: Tuva Brevik Avtale inngått: Saksnr. 2012/13020 Nr. 621 Tittel: Fysiske arbeidskrav og trening relatert til risiko for kroniske smerter i nakke/skuldre

16 Beskrivelse: Institusjon: Institutt for bevegelsesvitenskap, SVT, NTNU Prosjektleder: Tom Ivar Lund Nilsen Student: Eva Kristine Steen Avtale inngått: Saksnr. 2012/13022 Nr. 620 Tittel: Fysiske arbeidskrav og trening relatert til risiko for kroniske korsryggsmerter Beskrivelse: Institusjon: Institutt for bevegelsesvitenskap, SVT, NTNU Prosjektleder: Tom Ivar Lund Nilsen Student: Linn Storløkken Herbro Avtale inngått: Saksnr. 2012/13021 Nr. 619 Tittel: Visceral obesity, metabolic syndrome and risk of adenocarcinoma of the gastrointestinal tract Beskrivelse: Økt livvidde og det metabolske syndrom er mulige årsaker til økningen i forekomst og den mannlige dominansen ved kreft (adenokarsinom) i spiserøret og overgangen mellom spiserør og magesekk. Økt livvidde er vanligere hos menn enn kvinner, og dette kan forklare den mannlige dominansen. Det er også mulig at det er en sammenheng mellom økt livvidde og det metabolske syndrom. Det finnes ingen studier som kan bekrefte denne sammenhengen. Kreft (adenokarsinom) i tykk- og endetarm kan også være relatert til økt livvidde og det metabolske syndrom. Studier har vist at forhøyet kroppsmasseindeks, økt hofteomkrets, økt livvidde/hofte-ratio og diabetes mellitus type 2 er sterke risikofaktorer for kreft i tykk- og endetarm. På grunn av den lange oppfølgingstiden og alle dataene som er samlet inn i HUNT, ønsker vi å gjennomføre en studie hvor vi ser på sammenhengen mellom økt livvidde og det metabolske syndrom og risiko for å utvikle kreft (adenokarsinom) i mage- /tarmkanalen. Institusjon: Department of Molecular Medicine and Surgery, Karolinska Institutet Prosjektleder: Yunxia Lu Avtale inngått: Saksnr. 2012/12335 Nr. 618 Tittel: Effekt av livsstilsfaktorer som røyking, kaffe- og tekonsum på beinmineralhetthet (BMD) i en prospektiv studie Beskrivelse: Prosjektleder: Arnulf Langhammer Student: Kristin Bekkelund Oskal Avtale inngått: Saksnr. 2012/10864 Nr. 617 Tittel: Gastroesophageal reflux disease genom-wide association study (GERD GWAS)

17 Beskrivelse: Prosjektleder: Kristian Hveem Forsker: Eivind Ness-Jensen Avtale inngått: Saksnr. 2012/11468 Nr. 616 Tittel: Hørselstap i barndommen og senere i livet Beskrivelse: Institusjon: Nasjonalt folkehelseinstitutt Prosjektleder: Kristian Tambs Avtale inngått: Saksnr. 2012/9654 Nr. 615 Tittel: Generisk variasjon i G-protein-medierte signalveier ved preeklampsi og andre svangerskapskomplikasjoner Beskrivelse: Institusjon: Oslo universitetssykehus, Kvinne- og barneklinkken Prosjektleder: Annetine Staff Stipendiat: Anne Stine Kvehaugen Avtale inngått: Saksnr. 2012/10878 Nr. 614 Tittel: Prospektiv sammenheng mellom lipidmålinger og eksterne dødsårsaker (ulykker, mord, selvmord) i en befolkningsundersøkelse HUNT Beskrivelse: Institusjon: Voksenpsykiatrisk avd. Helse Møre og Romsdal Prosjektleder: John Olav Roaldset Avtale inngått: Saksnr. 2012/6311 Nr. 613 Tittel: Betydning av selvrapporterete psykiatriske symptomer på hjernestruktur Beskrivelse: Hovedmålet for prosjektene i Studier av hjernestruktur i HUNT MR kohorten; betydning av alder, kjønn, utdannelse, selvopplevd nedsatt hukommelse, genetiske faktorer, søvn, smerter og psykiatriske symptomer er å undersøke sammenheng mellom de nevte faktorer og ulike mål på hjernestruktur som tykkelse, areale av ulike hjenrevinninger, volum og form av dypre grå kjerner og diffusjonsegenskper i hvit substans. Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Asta K. Håberg Stipendiat: Jørgen Assar Mortensen Avtale inngått: Saksnr.: 2011/4349 Nr. 612 Tittel: Betydning av selvrapporterte kroniske smerter, søvnkvalitet, og depresjon på hjernestruktur

18 Beskrivelse: Hovedmålet for prosjektene i Studier av hjernestruktur i HUNT MR kohorten; betydning av alder, kjønn, utdannelse, selvopplevd nedsatt hukommelse, genetiske faktorer, søvn, smerter og psykiatriske symptomer er å undersøke sammenheng mellom de nevte faktorer og ulike mål på hjernestruktur som tykkelse, areale av ulike hjenrevinninger, volum og form av dypre grå kjerner og diffusjonsegenskper i hvit substans. Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Asta K. Håberg Stipendiat: Nicolas Elvemoen Avtale inngått: Saksnr.: 2011/4348 Nr. 611 Tittel: Populasjonsstudie av hippokampus og entorhinal korteks struktur og deres relasjon til hvit substans patologi, gener og selvrapportert hukommelse Beskrivelse: Hovedmålet for prosjektene i Studier av hjernestruktur i HUNT MR kohorten; betydning av alder, kjønn, utdannelse, selvopplevd nedsatt hukommelse, genetiske faktorer, søvn, smerter og psykiatriske symptomer er å undersøke sammenheng mellom de nevte faktorer og ulike mål på hjernestruktur som tykkelse, areale av ulike hjenrevinninger, volum og form av dypre grå kjerner og diffusjonsegenskper i hvit substans. Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Asta K. Håberg Post. doc. stipendiat: Hanne Lehn Avtale inngått: Saksnr.: 2011/4347 Nr. 610 Tittel: MR HUNT: genetiske effekter på grå og hvit substans struktur Beskrivelse: Hovedmålet for prosjektene i Studier av hjernestruktur i HUNT MR kohorten; betydning av alder, kjønn, utdannelse, selvopplevd nedsatt hukommelse, genetiske faktorer, søvn, smerter og psykiatriske symptomer er å undersøke sammenheng mellom de nevte faktorer og ulike mål på hjernestruktur som tykkelse, areale av ulike hjenrevinninger, volum og form av dypre grå kjerner og diffusjonsegenskper i hvit substans. Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Asta K. Håberg Stipendiat: Matt Huentelman Avtale inngått: Saksnr.: 2011/4346 Nr. 609 Tittel: MR HUNT: effekt av kjønn, alder og utdannelse på hjernestruktur Beskrivelse: Hovedmålet for prosjektene i Studier av hjernestruktur i HUNT MR kohorten; betydning av alder, kjønn, utdannelse, selvopplevd nedsatt hukommelse, genetiske faktorer, søvn, smerter og psykiatriske symptomer er å undersøke sammenheng mellom de nevte faktorer og ulike mål på hjernestruktur som tykkelse, areale av ulike hjenrevinninger, volum og form av dypre grå kjerner og diffusjonsegenskper i hvit substans.

19 Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Asta K. Håberg Forskerlinjestudent: Carl Pinzka Avtale inngått: Saksnr.: 2011/4321 Nr. 608 Tittel: Physical activity and depression in older women and men with ischaemic heart disease: No strain, no gain? Epidemiological studies from The Nord-Trøndelag Health Study (HUNT) Beskrivelse: Betydningen av depresjon som kardiovaskulær risikofaktor er nylig tatt inn i norske så vel som europeiske retningslinjer for vurdering av kardiovaskulær risiko. Mekanismene bak depresjon og utvikling av IHD er likevel ikke klare. Så langt har ikke medikamentell behandling av depresjon, hos hjertefriske så vel som hos hjertesyke, vist seg å redusere ischemisk sykdomsutvikling og for tidlig død. En mulig forklaring til dette kan være at depresjon fører til redusert fysisk aktivitet, som igjen bidrar til økning av kardiovaskulær risiko. I den norske Levekårsundersøkelsen fra 2008, viser mangel på mosjon å utgjøre en større risiko for psykiske plager og lidelser på befolkningsplan enn lav sosial støtte. Majoriteten av studer av fysisk aktivitet har samtidig vært rettet mot den yngre og yrkesaktive delen av befolkningen, noe som har ført til manglende kunnskap om direkte og indirekte effekter av fysisk aktivitet på helse og sykdomsutvikling hos eldre. Med utgangspunkt i data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag tar studien sikte på å framskaffe viktig kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, utvikling av depresjon samt overlevelse etter gjennomgått hjerteinfarkt blant eldre kvinner og menn. Institusjon: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, DMF, NTNU Prosjektleder: Linda Ernstsen Avtale inngått: Saksnr.: 2012/8469 Nr. 607 Tittel: Selvopplevd helse (SRH) i ungdomstiden som predictor for bio-psyko-sosiale helseforhold I voksenlivet (HUNT) Beskrivelse: Mange av helseutfordringene i det moderne samfunnet er preget av sviktende evne til mestring og tilpasning til hverdagens krav. Selv om tradisjonelle mål på folkehelse fortsatt viser en positiv tendens i Norge, så er andelen av befolkningen som har redusert funksjonsevne og mottar trygdeytelser økende, og særlig gir den økende andelen med mentale diagnoser grunn til bekymring. Den subjektive opplevelsen av egen helse (SRH) reflekter hos unge mennesker et vidt spekter av bio-psykososiale bakgrunnsvariabler og er også preget av stabilitet gjennom selve ungdomstiden. SRH er i voksenalderen vist å predikere både sykdom, død og forbruk av helsetjenester og trygdeytelser. Det er derfor av sentral betydning å kunne følge denne folkehelsevariabelen i perioden fra ungdomstiden og inn i voksenalderen, samt å eksplorere i hvilken grad den predikerer senere helseutfall og behov for offentlige tjenester i voksenalderen. Dette er mulig å gjøre gjennom anvendelse av de longitudinelle helseundersøkelsene i Nord-Trøndela Ung-HUNT/HUNT, og kombinere med nasjonale registerdata. Institusjon: Helse Førde HF Prosjektleder: Hans-Johan Breidablik

20 Avtale inngått: Saksnr.: 2012/6725 Nr. 606 Tittel: Meso-Lung Project: Translational studies of asbestosinduced human mesothelioma and lung cancer Beskrivelse: Lungekreft og mesotheliom er asbest-relatert kreft, respektivt for ca. 20% og 80%. Fem-års overlevelse for alle stadier under ett er på 15% og nær 0% respektivt. Insidensen er økende, ca 125 millioner mennesker eksponeres for asbest idag og latenstiden fra asbest-eksposisjon til kreftutvikling er år. Tidlig diagnostikk med serum-markører vil kunne øke overlevelsen betraktelig. MicroRNA er en klasse ikkekodende RNA-molekyler, >900 hos mennesket, som hver regulerer RNA ekspresjonen post-translatorisk av opptil hundretalls gener. I denne gruppen molekyler, har man har funnet nye lovende biomarkører blant annet for kreft. Dette har blitt lite studert for lungekreft og mestheliom. Ved genomvid screening av microrna i serum i HUNT biobank hos de som serere fikk disse sykdommene, med tilsvarende friske kontroller, vil man lete etter spesifikke og sensitive markører for tidlig diagnostikk. Klinikere, molekylærmedisinere og bioinformatikere vil samarbeide om dette prosjektet. Institusjon: Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Oluf Dimitri Røe Avtale inngått: Saksnr.: 2012/5548 Nr. 605 Tittel: Migraine and other recurrent headaches during adolescence Beskrivelse: Migrene er anslått å være en av de mest kostbare av alle nevrologiske lidelser og rammer vel 15% av den voksne befolkningen. Utvikling av migrene er bestemt av både genetiske og miljømessige faktorer. Migrene kan starte i tidlig barndom, men forekomsten er økende gjennom hele ungdomstiden og forekomsten øker spesielt blant jenter i puberteten. Dette antas å være betinget i hormonelle faktorer. Tidlig debut av pubertet antas å være av betydning for både utvikling av migrene, men er også relatert til en rekke andre sykdommer og plager. Det er således et komplekst samspill mellom fysiologiske og psykologiske endringer samt ulike miljømessige faktorer som må tas i betraktning når man vurderer årsak og virkning med hensyn til migrene. Hovedmålet med denne prospektive studien, basert på data fra HUNT, er å identifisere risikofaktorer eller gunstige prognostiske faktorer som kan være av betydning for utvikling av primære hodepine lidelser i ung voksen alder. Institusjon: Institutt for klinisk medisin, Oslo universitetssykehus Prosjektleder: John-Anker Zwart Avtale inngått: Saksnr.: 2011/13008 Nr. 604 Tittel: Reseptbelagt opioidforbruk: en koblingsstudie mellom Reseptregisteret og HUNT 3 Beskrivelse: Det er ikke kjent hvor stor andel av befolkningen som har et problematisk bruk av potensielt avhengighetsskapende medisiner som i Norge utgjør opioider, benzodiazepiner og hypnotika. I USA har studier vist at opioider er det vanligste misbrukte reseptbelagte medikamentet. En nøyaktig oversikt over bruk og misbruk

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...

Detaljer

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Psykisk helse og kognitiv funksjon Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste.

Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste. Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste. Steinar Krokstad HUNT forskningssenter ISM, NTNU Demografiutfordringen SSB Demografiske

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down e, Prader-Willi e and Williams e Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnsoer Redusert helse og levealder

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Seneffekter etter kreft

Seneffekter etter kreft Seneffekter etter kreft 28.5. 2019 Cecilie E Kiserud Tall fra Kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose De største gruppene av langtidsoverlevere:

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

SUBJEKTIV HELSE OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ I NORSK SIVIL LUFTFART

SUBJEKTIV HELSE OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ I NORSK SIVIL LUFTFART SUBJEKTIV HELSE OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ I NORSK SIVIL LUFTFART Mastergradsoppgave ved Universitetet i miljø- og biovitenskap - Mona Linge Tønnessen Veileder: Camilla Martha Ihlebæk Formålet med studien

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning 7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

in the petroleum industry:

in the petroleum industry: Working hours, health, and safety in the petroleum industry: A longitudinal prospective study among offshore and onshore petroleum workers in Norway Arbeidstid 1. Varighet 2. Tid på døgnet 3. Skiftrotasjon

Detaljer

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet NORDISK TOPPMØTE om psykisk helse Oslo - Mandag 27. februar 2017 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Hvorfor sliter unge psykisk? Hvordan kan vi forebygge psykiske plager og fremme god

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Kjennskap til egen diagnose helsemessige konsekvenser?

Kjennskap til egen diagnose helsemessige konsekvenser? Kjennskap til egen diagnose helsemessige konsekvenser? (Diagnostic labelling and implications for health a population-based study) PhD-prosjekt Stipendiat: Pål Jørgensen Veiledere: Siri Forsmo, Arnulf

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Stig A. Slørdahl Dekanus Det medisinske fakultet 1.6.21 HUNT forskningssenter, DMF, NTNU Norske helsetrender

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

Kjønn og mental helse - Pubmed

Kjønn og mental helse - Pubmed Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni»

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni» Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet «Internett-behandling for insomni» Bakgrunn og hensikt Har du søvnvansker? Da er dette en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie for å prøve

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Konferanse Aldring Omsorg - Samfunn Oslo, 30. november 2009 Britt Slagsvold, forskningsleder NOVA NorLAG Bygge opp en bred database for å studere

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv 1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

Innhold. Forord til andre utgave 11

Innhold. Forord til andre utgave 11 Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC) 1 Umiddelbar vedlikeholdsbehandling med pemetrexed versus observasjon etterfulgt av andrelinjes behandling med pemetrexed ved progresjon av avansert ikke-småcellet lungekreft en nasjonal fase III studie

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5. Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT

Detaljer

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post: Layout og produksjon: Fangst design, Steinkjer HUNT forskningssenter HUNT forskningssenter er en del av Det medisinske fakultet, NTNU. HUNT forskningssenter gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016 Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er

Detaljer

Aldring, sykelighet og dødelighet i LAR Hva kan gjøres?

Aldring, sykelighet og dødelighet i LAR Hva kan gjøres? Aldring, sykelighet og dødelighet i LAR Hva kan gjøres? 11. Nasjonale LAR-konferanse Oslo 20. oktober 2016 Ivar Skeie Spesialist i rus- og avhengighetsmedisin og allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet/SERAF

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Helseskader ved aktiv og passiv røyking

Helseskader ved aktiv og passiv røyking Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Omfang NTNU ST. Olavs Hospital HUNT HIST HINT Levanger og Namsos

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer