HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Ordførers kontor Kl 11:45 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 78/12 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 79/12 PS 80/12 PS 81/12 PS 82/12 Søknad til Næringsfondet fra Torkil Båtvik ENK Søknad til Næringsfondet fra Hitrafisken AS Kjøp av bolig Hitrahallen AL - økonomisk ramme utbygging PS 83/12 Revidert budsjett økonomiplan PS 84/12 PS 85/12 PS 86/12 PS 87/12 Kommunal planstrategi - Utlegging til offentlig ettersyn Avtaler med MiST avd 70 Kystmuseet vedr. Ægirsalen, turistinformasjonen, bygdebok og kino Eaholmen nærmiljøanlegg - søknad om tilskudd Hitra næringsforening - SUN - endelig oppgjør PS 88/12 Tjenestesamarbeid Orkdalsregionen - skatteinnkrevning PS 89/12 Mobiltelefondekning i Hitra kommune - Beredskapsmessige utfordringer PS 90/12 3A - Tilskudd til festivaler og lokale spel 2012 PS 91/12 Møteplan for 2. halvår 2012 PS 92/12 Søknad om finansiering av utstyr til fiskebåt PS 93/12 Tjenestesamarbeid Orkdalsregionen - kostnadsfordeling PS 94/12 TrønderEnergi AS - forkjøpsrett B-aksjer, frafall av forkjøpsrett. PS 95/12 1A og B - Tilskudd til idrettsformål 2012 RS 8/12 Referatsaker Søknad om startlån (delegert sak nr. 22/12D, 23/12D, 24/12D, 29/12D og 30/12D) RS 9/12 Mottak av flyktninger. Statusrapport våren 2012

4 PS 78/12 Godkjenning av protokoll fra møte den

5 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: 243 Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Ole Sundnes Dato: Søknad til Næringsfondet fra Torkil Båtvik ENK Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Innstilling: 1 Torkil Båtvik, 7243 Kvenvær innvilges tilskudd med inntil kr ,- fra Næringsfondet til dekning av utstyr i forbindelse med anskaffelse av fiskebåt av typen Starfish 30 fot, under forutsetning av at lånesøknad i bank blir innvilget. 2 Tilskuddet er gyldig til 1. juli Utbetaling av tilskudd skjer mot framlagt regnskap med dokumentasjon. Tilskuddet utbetales i forhold til netto fakturabeløp. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Ole Sundnes Kultur- og næringssjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

6 Side 2 av 2 Bakgrunn for søknaden Torkil Båtvik søkte 1. juni 2012 om tilskudd fra Næringsfondet på kr av en total kostnadsramme på kr i forbindelse med anskaffelse av fartøy for krabbefiske og fritt fiske på ikke kvotebelagte arter i området Hitra/Frøya. Krabben skal leveres til Hitra Mat AS. Båtvik har erfaring fra krabbefiske sammen med sin far og fra fiske i Lofoten som del av undervisningen på Frøya videregående skole. Saksopplysninger Båtvik har søkt om registrering Fiskerimanntallet under Hitra på Plan B med anledning til å fiske på felleskvote. En regner med at søknaden blir innvilget. Han vil primært fiske krabbe, torsk og breiflabb. Hitra Mat AS har problemer med råstofftilgang og ønsker flere kystfiskere som satser på krabbefiske. Båtvik søker lån i Sparebank1med kausjonist og regner med at lånesøknaden går i orden. Budsjettet er realistisk i forhold til hva andre fiskere har som inntekter og utgifter. Den totale investeringen er ikke for høy i forhold til antatte inntekter. Budsjett Inntekter Krabbe Torsk og andre fiskeslag Totalt Utgifter Drivstoff Agn Vedlikehold Forsikring Finans Regnskap pluss Diverse Utgifter/Overskudd Investering Båt (brukt) Gear Netto investering Utstyr Teiner Garnhaler (brukt) Juksemaskin (ny) Garn Sikkerhetsutstyr Flåte Drakt Sum utstyr Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Side 3 av 3 Sum investering Finansiering Tilskudd kommune Lån bank (Sparebank 1) Vurdering Det har ikke vært vanlig å gi støtt til innkjøp av fiskefartøy fra det kommunale næringsfondet men det er tidligere i år gitt tilskudd til sikkerhetsutstyr og i år også til annet utstyr. Det er viktig at det legges til rette for yngre fiskere på Hitra og da spesielt for å bedre råstofftilgangen for Hitramat, Hitrafisken mottak og andre. I følge KDR sine retningslinjer kapittel 551, post 60, Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling, delegert til kommunene, kan kommune i Sone IV, dvs. Hitra med flere, gi en støtteintensistet for investering på 35 % for små bedrifter. Torkil Båtvik ENK klassifiseres selvsagt som små bedrift i følge ESAs retningslinjer. Det er i samsvar med dette regelverket anledning til å gi støtte til investeringer. I følge disse retningslinjene kunne kommunen ha gitt et tilskudd på 35 % av kr , som er kr Det omsøkte beløp på kr er langt lavere. Innstilling Basert på ovenstående saksopplysninger og vurdering fremmer rådmannen positiv innstilling til søknaden, og anbefaler et støttebeløp på inntil kr Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Ole Sundnes Dato: Søknad til Næringsfondet fra Hitrafisken AS Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Innstilling: 1 Hitrafisken AS, 7241 Ansnes, innvilges tilskudd med inntil kr ,- fra Næringsfondet i Hitra kommune for dekning av reklamekostnader i forbindelse med salg av fisk fra kjølebil. 2 Tilskuddet er gyldig til 1. juli Utbetaling av tilskudd skjer mot framlagt regnskap med dokumentasjon. Tilskuddet utbetales i forhold til netto fakturabeløp. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Ole Sundnes Kultur- og næringssjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

9 Side 2 av 2 Bakgrunn for søknaden John Vidar Samdahl søkte 16. april 2012 om tilskudd til Hitrafisken AS fra Næringsfondet i Hitra kommune for dekning reklameutgifter inkludert opprettelse av hjemmeside ved salg av fisk fra kjølebil. Saksopplysninger HitraFisken AS har kjøpt kjølebil til kr og vil selge lokal sjømat fra eget anlegg på Kuøya samt også produkter fra Go Mat Frøya, HitraMat og HitraLaks. Det geografiske området som vil bli dekket er Hitra, Frøya, Meldal og innover til Trondheim. Det kan også være aktuelt å betjene Kvikne og Oppdal. De vil også satse på turistene som er i øyregionen store deler av året. Bedriften opplyser videre at det er viktig å kunne tilby fersk sjømat lokalt, både med tanke på at Hitrafisken AS får bedre betalt og at sjømat blir letter tilgjengelig her på Hitra og i nabokommunene. Vurdering I følge KDR sine retningslinjer kapittel 551, post 60, Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling, delegert til kommunene, kan kommune i Sone IV, dvs. Hitra med flere, gi en støtteintensistet for investering på 35 % for små bedrifter. Hitrafisken AS klassifiseres som små bedrift i følge ESAs retningslinjer. Det er i samsvar med dette regelverket anledning til å gi støtte til investeringer inkludert reklamekostnader. I følge disse retningslinjene kunne kommunen ha gitt et tilskudd på 35 % av den totale kostnaden for reklame og anskaffelse av kjølebil, til sammen på kr Det omsøkte støttebeløpet på kr er vel innenfor rammen av dette. Innstilling Basert på ovenstående saksopplysninger og vurdering fremmer rådmannen positiv innstilling til søknaden, og anbefaler et støttebeløp på inntil kr Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

10 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Kjøp av bolig Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: 1. Hitra formannskap setter en økonomisk ramme for kjøp av bolig inkl. renovering til kr Kostnadene finansieres ved lånemidler. Eventuelle tilskudd fra Husbanken går til fradrag i lånesummen. 3. Saken går som melding til kommunestyret, og tas med i revideringen av budsjettet. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

11 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Hitra kommune har og har hatt flere utfordringer når det gjelder botilbud til brukere, vanskeligstilte og flyktninger. Disse utfordringene er møtt gjennom kjøp av leiligheter i Fillan. Imidlertid viser det seg at leilighet ikke alltid gir det botilbudet som er mest egnet til alle. Brukerbehovet er svært ulikt, og det er nå oppstått en situasjon som gjør at det er nødvendig å finne andre egnede botilbud. Helse- og omsorgskomiteen er orientert i egen sak som er unntatt offentlighet i ekstraordinært møte , hvor komiteen fattet slikt vedtak: «Helse- og omsorgskomiteen tar informasjon knytta til iverksetting av utvidet tjenestetilbud til bruker i pleie- og omsorgstjenestene i Hitra kommune til orientering. Komiteen tiltrer framlagt behov for å anskaffe egnet bolig knytta til iverksetting/videreføring av tiltaket.» Saksopplysninger For å kunne imøtekomme det konkrete behov er det ønske om å anskaffe/kjøpe bolig i Fillanområdet. I den forbindelse ønsker vi å få stilt til disposisjon en økonomisk ramme som gir mulighet for å kunne kjøpe bolig dersom en slik mulighet oppstår. Det har vært konkrete samtaler om aktuelle boliger, men det foreligger ingen avtaler. Det er her ikke snakk om kjøp av bolig i høyere prisklasse, tvert imot er en billigere bolig vel egnet. Utover dette er det vanskelig å gi opplysninger da det ikke foreligger konkrete tilbud eller dokumenter. Behovet oppleves av ansatte og brukere som svært nødvendig og derfor fremmes saken på denne måten. Vurdering Kommunestyret har gjennom flere år signalisert vilje til å legge til rette for botilbud til personer som ikke kan/har mulighet til å kjøpe/leie bolig i det åpne markedet. Vedtatt boligprogram sier noe om hvordan kommunen skal legge til rette for boligutvikling for hele befolkningen. Hitra kommunes deltagelse i prosjektet «Økt boligetablering i distriktene» vil være et viktig løft i så måte, og det er spennende å utvikle botilbudene på Hitra ytterligere. Kommunestyrets vedtak om å avsette 3,6 mill. kr. til utvikling boligprogram forsterker tidligere vedtak. Den aktuelle situasjonen må imidlertid løses innen kort tid, for å finne løsning på en akutt situasjon. Rådmannen mener at en økonomisk ramme på 1,5 mill. kr. vil gi mulighet for å løse det behovet som ligger til grunn for denne saken. I den økonomiske rammen ligger både kjøp og noe renovering. Fordelingen mellom kjøp og renovering er umulig å si noe om på nåværende tidspunkt. Finansiering bør skje gjennom lån. Det vil være aktuelt å søke Husbanken om tilskudd til utleiebolig, men det er vanskelig å tallfeste tilskuddet som en del av finansieringen, da det ikke er vanlig å få tilskudd til en boenhet. Vi har vært i kontakt med Husbanken, og de sier at søknad må fremmes, med gode begrunnelser. Dette vil bli gjort så fort kjøp er på gang. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

12 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: 223 Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Hitrahallen AL - økonomisk ramme utbygging Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: 1. Hitra kommunestyre vedtar at årlige tilskudd til Hitrahallen AL økes i forhold til en økonomisk ramme på 15 mill. kr. 2. Den økonomiske rammen forutsettes finansiert med låneopptak, med kommunal garanti. 3. Økte årlige tilskudd innarbeides i budsjett fra 2013 og finansieres ut fra de muligheter som da foreligger. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass.rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

13 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Hitrahallen AL har gjennom flere år arbeidet med planer om utbygging for å kunne legge til rette for flere treningsmuligheter, for å gjøre den mer attraktiv for brukerne og øke bostedsattraktiviteten i kommunen. Det har vært lagt fram skisser og beregninger, men det foreligger ikke endelige planer som danner grunnlag for endelige økonomiske beregninger. Utbyggingsprosjektet vil neppe bli gjennomført før i Selv om det ikke foreligger økonomisk grunnlag fra utbygger ønsker Hitra kommune å fastsette sine økonomiske rammer for prosjektet. Saksopplysninger Hitrahallen er et andelslag, hvor Hitra kommune er en av de største eierne. I gjeldende avtale mellom Hitrahallen AL og Hitra kommune heter det i formålet: «Idrettsdelen av Hitra Helsetun og eksisterende idrettshall er en sentral møteplass for idretten på Hitra. Utvikling av aktivitet og tilbud på denne møteplassen skjer i et samarbeide mellom hallen, frivillige organisasjoner og det offentlige.» Hitra kommune har gjennom alle år ytet tilskudd til drift av hallen, som nå beløper seg til kr pr. år. Dessuten har kommunen gitt garanti for opprinnelig lån, og høsten 2011 garanti for lån som Hitrahallen tok opp til forprosjektering av utbyggingen. Dette innebærer reduksjon i rentekostnader opp mot 1 pst. I 2011 vedtak kommunestyret å gi Hitrahallen tilskudd til oppgradering av hallen, nytt golv m.v., som beløp seg til 1,1 mill. kr. En andel av denne kostnaden vil bli «refundert» gjennom spillemidler rundt Kommunestyret vedtok i november 2010 å stille 15 mill. kr. til Hitrahallens disposisjon til finansiering av utbyggingen. Finansieringen ble i opprinnelig budsjett gjort ved bruk av lånemidler. I og med at Hitra kommune her ikke er eier, kan kommunen ikke finansiere sin medvirkning gjennom bruk av lån. Det vil derfor være naturlig at Hitra kommunes økonomiske bidrag skjer ved garanti for lån og årlige tilskudd som tilnærmelsesvis dekker den garantisum som settes. Det utgjør ca. kr pr. år. Renten bør bindes for å hindre at utgiftene blir vesentlig høyere. Avdragstid er satt til 40 år. I dette ligger at økte driftsutgifter som en følge av utbyggingen dekkes av økte inntekter. Vurdering Behovet for å utvikle Hitrahallen og gi bedre tilbud til Hitras innbyggere i en tid da folkehelseperspektivet er satt i fokus, er uten tvil riktig og viktig. Denne utbyggingen er et flott tillegg til utbyggingen av livsstil- og folkehelsesenteret i Helsetunet. Prosjektene utfyller hverandre og gir Hitras befolkning unike muligheter til å ivareta egen helse på mange måter. Nærhet til kunstgressbanen og tilbudene der, gjør tilbudene og mulighetene helt unike. Selv om forhandlingene ikke er sluttført og ny driftsavtale ikke er inngått synes det riktig å sette en økonomisk ramme for Hitra kommunes forpliktelser overfor Hitrahallen AL. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

14 Side 3 av 3 Hitra kommune har gjennom alle år erkjent og tatt sitt ansvar for driften av Hitrahallen AL. Denne erkjennelsen styrkes ytterligere gjennom denne saken. Slik de økonomiske rammene nå settes, får Hitrahallen AL mulighet til å drive sin virksomhet med muligheter til å skaffe seg overskudd, som de kan bruke ut fra egne ønsker og behov. Dette er en gest fra Hitra kommune for å vise at innsats og kreativitet kan gi muligheter. Utfordringen for kommunen er å finne dekning for økt tilskudd i den størrelsesorden det her er snakk om. Økt tilskudd til Hitrahallen kan ikke dekkes innen rammene for kultur og næring, og det vil være vanskelig å finne dekning innen driftsbudsjettets rammer. Det vil derfor være nødvendig å finne annen finansiering. Første året må det trolig skje ved bruk av disposisjonsfond. Imidlertid vil det ikke være mulig å fortsette finansieringen slik. Derfor vil økt eiendomsskatt kunne være en finansieringskilde. Dette vil være i tråd med kommunestyrets vedtak om at økt eiendomsskatt ikke skal brukes i driftsbudsjettet. Ut fra de betraktninger som er gitt fremmer rådmannen en økonomisk ramme på 15 mill. kr. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

15 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 150 Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Revidert budsjett økonomiplan Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret Vedlegg: 1 Revidert budsjett økonomiplan Innstilling: 1. Hitra kommunestyre vedtar revidert budsjett 2012 slik det er fremlagt. 2. Endringer i driftsbudsjett vedtas slik det fremgår av budsjettskjema 1 C og 1 D. Økte rammer fremkommer slik: Frie inntekter (Skatt + inntektsutjevning) økes med kr ,- Eiendomsskatt reduseres kr ,- Totale merinntekter kr ,- som avsettes til disposisjonsfond - kr ,- 3. Endringer i investeringsbudsjett vedtas slik det fremgår av budsjettskjema 2 A og detaljert investeringsbudsjett. Lånerammen for 2012 settes til kr ,-. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

16 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Revidering av årets budsjett er en del av årshjulet og legges frem for politisk behandling i siste kommunestyret før sommerferien. Grunnlaget for revideringen er revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem 15. mai Rådmannen viser også til kommunestyrets vedtak ved behandlingen av økonomirapport for 1. tertial 2012 sak 057/12, hvor det ble fattet slikt vedtak: 1. Hitra kommunestyre tar økonomisk rapport pr. 1. tertial 2012 til orientering. 2. Rapporten danner grunnlag for revidering av budsjett 2012/økonomiplan Saksopplysninger Revideringen for 2012 er lagt opp på samme måte som tidligere år. Rammeområdene har beregninger av nye behov/uforutsette utgifter, ut fra at det har oppstått nye forhold i løpet av året som ikke var hensyntatt ved behandlingen av budsjettet. Rammeområdene arbeider fortløpende for å tilpasse driften til de rammer som er lagt, det er fokus på økonomi, og det gjøres stadig tiltak for å redusere kostnader. Revideringen legges fram i samlet dokument, og det er foretatt en oppdeling i rammeområdene. Samtidig er det nødvendig å se sammenhengen mellom de ulike områder helheten det er de totale rammer som er avgjørende for hvordan fordelingen skal være. Vanskeligheten er å se helheten, fordi innen de ulike rammeområder er det lover og forskrifter som regulerer driften og som dermed påvirker organisasjonen, og ikke minst medfører økte utgifter. Innen andre rammeområder er lovkravene ikke så tydelige, men oppgavene er likevel knyttet til krav og forventninger. Ut fra en totalvurdering har rådmannen innstilt på ikke å bruke de frie merinntektene for 2012 til å gi økte rammer til rammeområdene, selv om det har oppstått nye behov eller det synes nødvendig med styrking ut over det som er lagt i budsjett. Det er ingen tvil om at rammene gir utfordringer, men samtidig skal det være mulig å forholde seg til disse uten at det må skje drastiske endringer. Rådmannen har derfor valgt å ikke komme med forslag til tiltak i denne omgang, men har satt i gang prosessen med å tilpasse driften til framtidige rammer, slik at det legges fram et budsjett i balanse for 2013 og resten av planperioden. Det er mange nye investeringer, som en følge av stor aktivitet. De nye prosjektene er finansiert med lånemidler, og bruk av fond/momskompensasjon, en forholdsvis høy egenfinansiering er meget positivt. For øvrig vises til kommentarene i budsjettdokumentet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

17 når du vil HITRA KOMMUNE - når du vil Rådmannens forslag

18 Innhold Innhold Regjeringens politikk for kommunesektoren Norsk kommunesektor i urolige økonomiske tider Ansvarlighet og resultater Fornying og innovasjon i kommunesektoren Saman om en betre kommune Samhandlingsreformen Åpenhet i kommunene Styring og samspill Det økonomiske opplegget for Endringer i det økonomiske opplegget for Hitra kommune hovedlinjer Hitra kommunes økonomiske rammebetingelser Fornying og innovasjon Åpenhet Styring og samspill Nærværsarbeid Befolkningsutvikling Virkningene av Regjeringens opplegg for 2013 for Hitra Virkningene av Regjeringens opplegg for 2012 for Hitra Budsjett 2012 konsekvenser Økonomiplan Utfordringene kan oppsummeres slik: Hovedoversikt økonomiplan Drift Rammeområdenes kommentarer til driftsbudsjettet 2012 økonomiplanen Rammeområde Rammeområde Rammeområde Rammeområde Rammeområde Rammeområdene oppsummert: Investeringer Endringer i forhold til vedtatt økonomiplan investeringer Vedlegg skjema og tabeller...29 Revidering budsjett/økonomiplan Side 2

19 Budsjettskjema 1 A Budsjettforutsetninger - inntekter i bevilgningsbudsjettet Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Rev. Revidert Skatt på inntekt og formue Inntektsutjevning Innbyggertilskudd Samhandlingsreformen Utgiftsutjevning Overgangsordning Saker utenfor overgangsordning Distriktsskjønn Ordinært skjønn Søknadsskjønn Inntektsgarantitilskudd (Ingar) Selskapsskatt Tiltakspakken Økt innbyggertilskudd Kompensasjon merverdiavgift Ressurskrevende brukere Sum skatt og rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd 3) Refusjoner/interne overføringer SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte 4) Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Avdrag lån næringslivet Refusjoner forskuddtering FINANSUTGIFTER NETTO Til dekn. tidl. års merforbruk Til fri disponibel avsetning Til ubundne avsetninger Bruk tidl. års regnsk.mess. mindreforb Bruk av ubundne avsetninger Dekning tidl. Års underskudd Bruk av likvditetsreserve AVSETNINGER NETTO Overført til investeringsbudsjett Kalkulatoriske renter Kalkulatoriske avskrivninger TIL FORDELING DRIFT Regnskapsmessig mindreforbruk Revidering budsjett/økonomiplan Side 3

20 Rullering budsjett 2012/økonomiplan Rullering av budsjettet/økonomiplanen er en del av årshjulet, med hovedvekt på økonomiplanleggingen, og rådmannen legger med dette fram et revidert budsjett og økonomiplan for perioden Dokumentet årsbudsjett 2012/økonomiplan som ble behandlet av kommunestyret og økonomisk rapportering pr. 1. tertial er utgangspunktet for ny behandling av økonomiplanen. De forutsetninger og nøkkeltall som fremkommer i vedtatt økonomiplan kommenteres ikke i særlig grad. Dette dokumentet har lagt til grunn regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett og de momenter som er kommet i tillegg i løpet av Regjeringens politikk for kommunesektoren 1.1 Norsk kommunesektor i urolige økonomiske tider I nasjonalbudsjettet for 2012 la regjeringen fram tilstanden og de samlede utsikter for norsk økonomi kommende år. Disse legger grunnlaget for utviklingen av kommunesektorens rammevilkår. Med dagens regelverk for utjevning av inntektene kommunene imellom, har Hitra kommune svært få muligheter til selv å påvirke sine frie inntekter. Hovedlinjene i regjeringens politikk for kommunesektoren fremkommer nedenfor. Norske kommuner står i en særstilling sammenliknet med kommuner i de fleste europeiske land. Kontrasten til andre land i Europa er stor. Mange land sliter med voksende offentlig gjeld, store kutt i offentlige budsjetter og lav økonomisk vekst. I euroområdet er hver tiende arbeidstaker uten arbeid og de unge er spesielt hardt rammet. I aldersgruppen år er hver femte arbeidstaker uten arbeid, og i noen land er ledigheten enda høyere. Dette er et stort problem, både for dem som rammes og for de landene det gjelder. Mange unge investerer i utdanning, men opplever at samfunnet ikke har bruk for deres kompetanse. Arbeidsledighet, spesielt blant ungdom, har store menneskelige og sosiale kostnader. Arbeidsledighet er sløsing med ressurser. Det kan også føre til sosial uro og mistillit til samfunnet. Norge har klart seg godt gjennom det sterke internasjonale tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen. Vi har høy aktivitet i økonomien, lav arbeidsledighet og overskudd på statsbudsjettet. Flere forhold har bidratt til dette. Høy aktivitet i petroleumsvirksomheten har hatt positive ringvirkninger på fastlandet. Lave renter, høy vekst i inntektene til personer og familier og utsikter til ytterligere oppgang i petroleumsinvesteringene, kan tilsi at veksten vil holde seg oppe framover. Norge er ikke påvirket av utvikling ute, vi er et lite land med tette økonomiske bånd til resten av verden. Norsk økonomi kan påvirkes på flere måter. Mens resten av norsk økonomi går godt, sliter flere tradisjonelle eksportnæringer. Når veksten hos våre handelspartnere går ned, kan etterspørselen etter varer og tjenester fra norske eksportvirksomheter redusere. Det vil bety lavere aktivitet i Norge. Revidering budsjett/økonomiplan Side 4

21 Langvarig vekst i Kina og andre framvoksende økonomier har bidratt til å løfte oljeprisen til et høyt nivå. Dersom den økonomiske utviklingen i Asia og andre vekstområder får en knekk, kan prisen på råolje falle. Dette kan slå ut i lavere etterspørsel fra oljevirksomheten. Selv om Norge ikke kan skjerme seg mot krisen i internasjonal økonomi, kan vi forberede oss på virkningene. Det viktigste er god styring i egen økonomi. I gode tider må vi bygge opp reserver som kan benyttes til å dempe nedturer i økonomien. Hensynet til eksportbedriftene er særlig viktig. Arbeidsledigheten kan øke i deler av norsk økonomi og i kommuner med mye eksportrettet virksomhet. Derfor er det viktig å føre en budsjettpolitikk som støtter opp om under pengepolitikken og bidrar til en stabil utvikling i norsk økonomi. De foreslåtte inntektsrammene legger til rette for at kommunesektoren kan bygge ut tjenestetilbudet i takt med befolkningsveksten. I tillegg vil det være rom til ytterligere utbygging av tjenestene utover det som kreves for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Det er befolkningsvekst i 313 av landets 429 kommuner og alle fylker opplevde økning i innbyggertallet i Befolkningsvekst bidrar først og fremst til en positiv utvikling. Kommuner med sterk vekst i folketallet kan likevel ha utfordringer knyttet til utbygging av tjenestetilbud og infrastruktur. Kommuner som opplever fraflytting, har en utfordring med fallende inntekter og en infrastruktur som ikke er tilpasset færre innbyggere. Flere innbyggere og etterspørsel fra innbyggere om utbygging av kvalitative gode tjenester setter krav til kommunene. Lokale prioriteringer, omstillinger og god økonomistyring er fortsatt nødvendig. 1.2 Ansvarlighet og resultater Kommunene forvalter en stor del av fellesskapets ressurser. For å sikre innbyggerne høy grad av velferd og fortsatt oppslutning om det kommunale selvstyret, må kommunene yte tjenester av god kvalitet. Til tross for de siste års styrking av kommuneøkonomien vil mange kommune fortsatt oppleve inntektsrammene som knappe. Den sterke inntektsveksten har ført til en kraftig utbygging av tjenestene. I noen kommuner har aktivitetsveksten vært sterkere enn inntektsveksten, og da vil økonomien fremdeles oppleves som stram. God økonomistyring er avgjørende for at den enkelte kommune over tid kan yte et godt og stabilt tjenestetilbud. En sunn økonomi gir økt politisk handlingsrom og bedre kontroll over ressursbruken, og gjør det lettere å tilpasse ressursene når rammevilkårene endres. Netto driftsresultat, som er hovedindikatoren for økonomisk balanse, bør over tid ligge på om lag 3 pst. I 2011 utgjorde netto driftsresultat i kommunene som helhet 2,5 pst. Gjeldsnivået har økt kraftig de senere årene. Den viktigste årsaken er høyt investeringsnivå og lånefinansiering knyttet til dette. Et lavt rentenivå gjør gjelden lettere å bære, men gjeldsoppbyggingen gjør samtidig kommunenes økonomi mer sårbar for framtidige renteøkninger. Samtidig belaster ikke alle gjeld økonomien. Deler av gjelden knytter seg til tjenester som finansieres gjennom gebyrer fra innbyggerne, først og fremst innen tekniske tjenester. Videre knytter noe seg til rentekompensasjonsordningene for skole, institusjoner og kirker, samt startlån og øvrige utlån til næringsliv etc. Staten skal gi kommunene gode og forutsigbare rammebetingelser, men kommunene har selv ansvaret for den økonomiske balansen og den løpende driften og investeringene. En rekke samfunnstrender påvirker behovet for tjenester. Demografisk utvikling, endring i bosettingsmønster, teknologisk utvikling og den private velstandsutviklingen vil ha stor betydning for sammensetningen og nivået på tjenestene. Revidering budsjett/økonomiplan Side 5

22 Sunn økonomiforvaltning krever et godt samarbeid mellom de folkevalgte og administrasjonen. Kommunens utgifter er et resultat av politiske og administrative avgjørelser, og budsjettdisiplinen må forankres på alle nivå. God økonomistyring forutsetter at det tas stilling til avvik fra budsjettet på et tidlig tidspunkt, både administrativt og politisk. 1.3 Fornying og innovasjon i kommunesektoren Endringer i befolkningssammensetning, innbyggertall og innbyggernes forventninger stiller krav til omstilling og fornying. I stortingsmelding «Utdanning for velferd» er behovet for arbeidskraft i pleie- og omsorgstjenestene anslått å øke med årsverk frem mot 2030 og årsverk fram mot I tillegg kommer den generell befolkningsveksten som blant annet krever flere plasser i skole og barnehage og legger press på den kommunale infrastrukturen. Arbeidskraften er, og vil være, en knapp ressurs i kommunesektoren. Kommunene må ta ansvar for å ta i bruk nye løsninger og foreta nødvendig omstilling. For å bygge kultur for fornying trenger kommunene ledere som dyrker de gode ideene og gir de ansatte rom til å tenke nytt. Bruk av ny teknologi og IKT vil kunne lette arbeidet på visse områder, men det må letes etter organisatoriske og faglige modeller som på best mulig måte kan møte fremtidens utfordringer. Regjeringen tar sikte på å utarbeide en strategi for innovasjon i kommunesektoren våren Utviklingsprogrammet «Saman om ein betre kommune» vil være en viktig arena for dette arbeidet. 1.4 Saman om en betre kommune De ansatte er kommunenes viktigste ressurs. Kompetente og motiverte ansatte gir gode tjenester til innbyggerne. Det er avgjørende at kommunene jobber for å redusere sykefraværet og bruken av deltidsstillinger samtidig som de jobber med kompetanseutvikling. Arbeid med rekruttering, omdømme og arbeidsmiljø bidrar til å gjøre kommunene til et attraktivt arbeidssted slik at flere unge velger kommunene som sin arbeidsplass. Hovedaktiviteten i programmet «Saman om ein betre kommune» foregår lokalt, mens det sentrale samarbeidet skal bidra til å utvikle lokalt initierte prosjekter og tiltak. Kommunene som tas opp i programmet får bistand både gjennom arbeidet i nettverk med andre kommuner, og gjennom kompetansetilførsel fra de beste fagmiljøene på området. 1.5 Samhandlingsreformen Gjennom samhandlingsreformen har kommunene fått et utvidet ansvar for og større innflytelse over det samlede helsetilbudet til innbyggerne. Fra 2010 ble det innført kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten, i tillegg til at kommunene fikk finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter fra første dag. Målet med reformen er at alle innbyggere skal ha et helhetlig og sammenhengende helsetilbud av høy kvalitet som er tilpasset den enkeltes behov. De økonomiske virkemidlene gir kommunene anledning til å utvikle sitt eget tjenestetilbud for å sikre en best mulig arbeidsfordeling og et godt pasientforløp. Samtidig legger det til rette for å velge bærekraftige, kreative og kostnadseffektive løsninger. Alle helseregioner har inngått avtaler med kommunene om hvordan samhandling mellom kommuner og sykehus skal foregå. Det arbeides med ny samarbeidsavtale mellom KS og sentrale helsemyndigheter om gjennomføring av reformen. Reformen vil bli fulgt nøye opp bl.a. gjennom bredt anlagte evalueringstiltak. Revidering budsjett/økonomiplan Side 6

23 1.6 Åpenhet i kommunene Regjeringen ønsker en kommunesektor som bygger på tillit, deltakelse og fellesskap. Åpenhet om politiske beslutningsprosesser er avgjørende for å sikre dette. I løpet av de sisten årene har Stortinget vedtatt endringer i kommunelovens regler om møteoffentlighet. Reglene om når kommunale folkevalgte organer kan vedta å lukke møter er skjerpet inn. Reglene er også blitt tydeligere og enklere å praktisere. Dette er viktig for å sikre åpne og gjennomsiktige prosesser i behandlingen av lokalpolitiske saker. Det er også vedtatt nye habilitetsregler for folkevalgte og ansatte i kommunene, som også er styremedlemmer eller lignende i offentlig heleide selskaper. Disse reglene skal sørge for at det er åpenhet og klarhet når det gjelder hvilke interesser den folkevalgte eller ansatte ivaretar i en gitt situasjon. 1.7 Styring og samspill I meldingen «Stat og kommune - styring og samspill» ble prinsippet om juridisk og økonomisk rammestyring stadfestet. Den statlige styringen av kommuner skal baseres på juridisk og økonomisk rammestyring, veiledning og dialog. Rammestyringsprinsippet har ligget til for den statlige styringen siden For regjeringen er det viktig at den samlede statlige styringen ikke må svekke fordelene kommunene har som arenaer for demokrati, prioriteringer og tilpasning, og hvordan dette virker som en drivkraft i fornyelsen av offentlig sektor. Det vil derfor arbeides videre med utviklingen av prosesser og prosedyrer i staten som bidrar til god etterlevning av rammestyringsprinsippene. Kommunen forvalter mer enn en tredjedel av statsbudsjettet og derfor er det viktig at staten legger til rette for effektiv ressursbruk. Spesielt vil dette være viktig i lys av den demografiske utviklingen og framtidige pensjonsforpliktelser. Kommunene har nærhet og kjennskap til innbyggernes behov og kan derfor se utfordringene på ulike områder i sammenheng. Gjennom rammefinansiering kan kommunene prioritere tilgjengelige ressurser til de områdene der de gir størst nytte. Mange velferdstjenester er komplekse der tilbudet må tilpasses individuelt. Hvis summen av den statlige styringen blir for detaljert og stram, kan dette svekke muligheten til å se ulike tjenester i sammenheng, gjøre det vanskelig med individuell tilpasning og hindre effektiv bruk av ressursene. Målsettingen er et bedre samarbeid mellom stat og kommuner om kvalitetsutvikling, effektivisering og kompetansehevning. Slike tiltak vil være mer målrettet enn øremerking og detaljert regelstyring. I dette samspillet er det viktig at staten har en tilbyderrolle, og at kommuner med utviklingsbehov melder seg på. Kommunene har en viktig rolle som samfunnsutvikler, å være en aktiv samfunnsutvikler innebærer et mangesidig arbeid for å utvikle næringslivet og skape gode levekår for befolkningen i videste forstand. I denne rollen som samfunnsutvikler, skal de statlige føringene være avgrenset og den lokale friheten stor. Den enkelte kommune må jobbe sammen med frivillige organisasjoner, næringsliv og regionale statsetater for å få til gode resultater. 1.8 Det økonomiske opplegget for 2013 Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter legges opp til mellom 5 1/4 og 6 mrd. kr i Av dette utgjør de frie inntektene en økning på mellom 4 3/4 og 5 mrd kr, som er en realvekst på om lag 1,7 pst. Inntektsveksten i 2012 må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen. Beregninger indikerer merutgifter i kommunesektoren på om lag 3,5 mrd kroner, hvorav 3,1 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten av frie inntekter. Inntektsveksten for 2012 som varsles i kommuneproposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett Det innebærer at regjeringen nå varsler et nivå i kommunesektorens inntekter i Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i Revidering budsjett/økonomiplan Side 7

24 2012 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil inntektsveksten for 2012 som nå varsles kunne bli endret. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2012 er oppjustert med 2,3 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i Nasjonalbudsjettet Veksten i kommunesektorens inntekter i 2013 er regnet fra det oppjusterte inntektsnivået som nå legges til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Statsbudsjettet i oktober vil gi en ytterligere konkretisering av inntektsrammene og oppgavene for På vanlig måte legges det opp til at skatteøret for 2013 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet Skatteøren fastsettes bl.a. på grunnlag av gjeldende målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunens samlede inntekter. Staten vil innenfor rammen av konsultasjonsordningen ha dialog med kommunesektoren om det økonomiske opplegget for Hittil i år har partene blant annet drøftet kommunesektorens økonomiske situasjon og økonomiske konsekvenser i 2013 knyttet til demografiske endringer. I tilknytning til framleggelsen av statsbudsjettet for 2013 vil partene drøfte prioriteringer av kommunesektorens oppgaver innenfor den foreslåtte inntektsrammen. Det forventes økt pensjonspremie i 2012 som en følge av at beregningsrenten for ny pensjonsopptjening i livsforsikring er satt til maksimalt 2,5 pst. I tillegg peker departementet på at den finansielle uroen i 2011 ga svakere resultater i pensjonsordningene, og dermed en reduksjon i overskuddet som tilbakeføres til kommunene. 1.9 Endringer i det økonomiske opplegget for 2012 Det er enkelte mindre anslagsjusteringer i revidert nasjonalbudsjett. Realveksten i de samlede inntekter anslås nå til 5,1 milliarder kroner, mot 4 mrd. kroner i nasjonalbudsjettet høsten Nivået på de frie inntektene er endret fra 2,7 mrd. kroner til 3,5 mrd. kroner. Den samlede kostnadsveksten i 2011 (deflatoren) endret fra 3,25 pst. til 3 pst. Etter at nasjonalbudsjettet ble lagt fram har det kommet informasjon som har betydning for kommunesektorens i 2012: o Reduksjon som følge av lavere renteforutsetninger for renteavhengige tilskuddsposter 0,3 mrd. kroner o Skjønnstilskudd eksremværet «Dagmar» - økt skjønnsramme 145 mill. kr. o Utvidelse av investeringsrammen for rentekompensasjon ved istandsetting kirker 300 mill. kr. o Kompensasjon økt barnehageetterspørsel ved omlegging av kontantstøtteordningen 122 mill. kr. o Lønnsveksten i 2012 i norsk økonomi anslås nå til 3,75 pst. mot 4 pst. i nasjonalbudsjettet. o Rammen for lønnsoppgjøret i kommunesektoren er ennå ikke avklart. o Skatteanslaget er oppjustert 2,3 mrd kroner. 2. Hitra kommune hovedlinjer Regjeringens mål om en god og effektiv offentlig sektor med felles velferdsordninger er nødvendige forutsetninger for å sikre likeverdige tjenester til våre innbyggere. Hitra kommune har og vil få ytterligere krav som velferdsleverandør. De økonomiske rammebetingelsene vil ikke øke tilstrekkelig til å dekke økte krav, derfor er det effektivitet og helhetstenkning i videste forstand som må være bærebjelken i hele vår tjenesteyting. I all planlegging må det legges vekt på at det hele tiden skjer endringer og disse må vi hensynta så godt som mulig. Kvalitet er et nøkkelord i alle sammenhenger. Kompetanse må få enda mer fokus, for Revidering budsjett/økonomiplan Side 8

25 skal organisasjonen Hitra kommune være i stand til å ivareta sin rolle og funksjon, samt utvikle og dyktiggjøre seg, må det skje med bakgrunn i kompetanse og kvalitet. Kommunens arbeidsgiverrolle må også få et bredere fokus, det handler både om å ivareta arbeidstakerne, men også om å stille krav og være tydelige overfor ansatte. 2.1 Hitra kommunes økonomiske rammebetingelser Statens overføringer til kommunene er hovedinntekten som danner grunnlaget for det velferdstilbudet som kan ytes i den enkelte kommune. Hitra kommune har lagt og legger de gitte inntektsrammene til grunn for sine budsjetter /økonomiplaner. Ut fra disse fordeles rammene til tjenesteområdene, basert på meldte behov og ønsker. Behov/ønsker er høyere enn inntektene, både ut fra at aktivitetsnivået er svært høyt og at vi ikke er flinke nok til å ta signalene om at inntektsrammene ikke vil øke nok til å møte kravene i velferdstilbudene. Samtidig som overføringene ikke er helt forutsigbare, og at det er flere forhold som påvirker inntektene enn det som signaliseres gjennom statsbudsjett og revideringen av dette. Statens ønske om rammefinansiering har vært bærende i mange år, og dette er ønskelig også fra vår side. Samtidig så er det et paradoks at ordninger med særtilskudd medfører økt fokus og opprustning av enkelte områder. Når særtilskuddet så skal innarbeides i rammefinansieringen er all erfaring at det medfører mindreinntekter. Innlemmingen av barnehagetilskuddet er et godt eksempel, og det blir spennende å se hvordan samhandlingsreformens innlemming i rammetilskuddet slår ut i årene som kommer. Utviklingen av de frie inntektene fremkommer i følgende tabell: Årlig økning skatt/rammetilskudd Rammetilskudd Skatt Rammetilsk/skatt Økningen fra 2010 til 2011 påvirkes av at barnehagetilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet, dette tilskuddet utgjorde ca. 15 mill. kr. Utviklingen innen lønn og sosiale utgifter har vært slik: Årlig økning lønn og sosiale utgifter Lønn Pensjon Arb.g.avg Lønn/sos.utg Tabellen viser de reelle tall, men kan ikke stilles opp mot hverandre, fordi lønnsutviklingen også er ut fra ønskede prioriteringer. Lønnsoppgjøret i 2010 utgjorde bortimot 6,5 mill. kr., mens det for 2011 utgjorde opp mot 5 mill. kr. Inntektsoversikten viser at de årlige overføringer er meget variable. Økning av arbeidsgiveravgift fra 2003 påvirker både denne og dermed rammetilskuddet. Fra 2007 ble arbeidsgiveravgiften igjen redusert til 5,1 pst., noe den har vært siden. Samtidig viser inntektsoversikten at det var store økninger i 2006 og 2009, mens de øvrige årene har langt lavere økning enn at det dekker reell lønnsutvikling. Konsekvensen av det blir at driften må reduseres for å dekke årlige merkostnader. Dette vil trolig også bli resultatet for budsjettet for Revidering budsjett/økonomiplan Side 9

26 Netto driftsresultat 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % Prosent 0,0 % -5,0 % -10,0 % -15,0 % -20,0 % -25,0 % Hitra 16,4 % 14,4 % 0,6 % -18,8 % 13,0 % 4,9 % 4,5 % Frøya 7,4 % 8,3 % 1,8 % -11,8 % 9,2 % 6,6 % 5,6 % Hemne 5,0 % 8,7 % 4,1 % 1,8 % -1,6 % 4,0 % 1,7 % Kommunegruppe 2 3,1 % 5,3 % 0,8 % -0,9 % 3,5 % 3,3 % 2,0 % Sør-Trøndelag 4,6 % 6,4 % 1,6 % -2,9 % 4,4 % 3,9 % 3,0 % Gj.snitt landet u/ Oslo 3,5 % 5,2 % 1,9 % -0,8 % 2,7 % 2,3 % 1,8 % Hitra kommunes økonomi må kunne sies å ha vært bra gjennom flere år. Måleparameteret netto driftsresultat har vært positivt i mange år, og etter negativt resultat i 2008, ble resultatet kjempebra igjen i 2009, og tilfredsstillende i 2010 og Netto driftsresultat gir indikasjon på at kommunen har nok midler til å dekke sine forpliktelser, hvilket tilsier en god økonomistyring. Rentefondet sikrer stabilitet i driften, og denne oppbyggingen innebærer at netto driftsresultat ikke har så stor betydning for Hitra kommune som kommuner som ikke har denne sikkerheten. Brutto driftsresultat var negativt i 2005 og 2006, men har siden vært positivt, hele 7,4 pst. i 2009, og 3,4 pst. i 2010 og 5,5 pst. i Resultatet i 2011 er bedre enn i 2010, og må sies å være tilfredsstilende. Brutto driftsresultat viser at det er mer inntekter i driften enn utgifter, hvilket er en god indikator for det økonomiske resultatet. Renter og avdrag dekkes ikke med brutto driftsresultat alene, men renteinntekter og utbytte, samt bruk av fond dekker disse utgiftene på en god måte. Fra 2009 har momskompensasjon på investeringer delvis blitt brukt som egenkapital til finansiering av investeringer. For 2012 er det budsjettert bruk av egenkapital til finansiering av investeringer, først og fremst ved bruk momskompensasjon, men også gjennom bruk av kapital- og disposisjonsfond. Totalt utgjør egenkapitalen etter revideringen mill. kr. Bruk av momskompensasjon til investeringer som egenkapital, er i tråd med de intensjoner som ligger om at all momskompensasjon av investeringer skal brukes som egenkapital fra Fondsbeholdningen økte også i 2011, gjennom oppbygging av rentefond, frie fond og gjennom disponeringen av overskuddet, som la grunnlag for vedlikeholdsfond, boligprogram og flere andre tiltak innen ulike former for fritid. Styrking av netto driftsresultat bør skje i årene fremover, og det er nødvendig å ta enda mer bevisste standpunkt til egenfinansiering av investeringer. Investeringsnivået er svært høyt, og ytterligere økninger vil medføre enda høyere lånegjeld. Rentenivået er fremdeles gunstig, og målsettingen om å bygge opp rentefond til å tåle 2 pst. økning på rentenivået lagt i budsjett over 2 år ble nådd i For å møte fremtidig renteoppgang er det i løpet av høst 2010/vår 2011 foretatt binding av renter, samt at VAR-sektorens lån er knyttet mot renteavtale, som innebærer at renteutgiftene på VAR-sektoren dekkes med tilsvarende inntekter. Bindingstiden var 3 år slik at forfall blir noe sammenfallende. Dette arbeides det med å finne løsninger på. Revidering budsjett/økonomiplan Side 10

27 2.2 Fornying og innovasjon I revidert statsbudsjett henvises det spesielt til fornying og omstilling i kommunene, hvor utviklingsprogrammet «Saman om ein betre kommune» er et viktig element. Hitra kommune har gjennom aktiv bruk av IKT innført bruk av teknologiske hjelpemidler også innen tjenesteytingen. Dette blir enda viktigere i årene framover, og prosjektet om bestilling av varer fra lokale butikker er et riktig skritt i denne retningen. I tillegg er bruk av ulike programmer innen pleie og omsorg for å ha tilgjengelig informasjon i alle sammenhenger viktige steg, det samme gjelder innen oppvekst, hvor det er tatt i bruk programvare som samler alle opplysninger og kommunikasjoner mellom lærere, foreldre og øvrige mottakere av nødvendige opplysninger. Innen IKT er derfor Hitra godt i gang, omstilling og fornying for øvrig er en del av hverdagen. Forberedelse og gjennomføring i forbindelse med samhandlingsreformen er gode beviser på at Hitra ønsker å være i forkant og tilpasse seg de omstillinger som skjer. Utfordringene er å finne balansegangen i de løsninger vi velger for å sikre bærekraft i forhold til kreativitet og kostnadseffektivitet. 2.3 Åpenhet Åpenhet og meroffentlighet har vært vårt ønske i mange år, for å sikre innbyggernes innsyn og gjennomsiktighet i alle prosesser. Kontrollutvalget har vedtatt åpne møter, faktisk før loven ble endret. Habilitet er satt på dagsorden, og vil bli en viktig del av gjennomgangen av kommunens eierinteresser i ulike selskap. 2.4 Styring og samspill Rammestyring ut fra både et juridisk og økonomisk aspekt er riktig og viktig. Likevel kan dette oppleves som et paradoks i forhold til de tilsyn og gjennomganger som staten foretar, spesielt innen de enkelte tjenesteområder. Slike tilsyn krever en kjempestor innsats på forhånd som medfører ressursbruk ut over hva som kanskje kan forventes. Dersom disse tilsynene kan utøves innen prosedyrer som er mindre arbeidskrevende, men mer et samspill mellom partene, vil det trolig gi bedre resultater. Prioriteringer lokalt er utfordrende, det å effektivisere tjenestene for å kunne bruke ressursene best mulig krever en helhetstenking som kan være vanskelig. Det å se sammenhengen mellom de ulike tjenestene og rollene er kanskje det vi sliter mest med. Kompetanseutvikling er satt på dagsorden gjennom den kompetanseplanen som er utarbeidet innen helse og omsorg. Kompetanseplan skal nå lages for resten av organisasjonen. Det arbeidet vil resultere i en oversikt over hvordan satsningen må være for å kunne kvalitetsutvikle og effektivisere tjenesteytingen. Samfunnsutviklingen må skje i et nærmere samarbeid mellom aktørene næringsliv, frivillighet, fylkesnivå og kommunen. Dette legger grunnlaget for samspillet som må til for at hittersamfunnet skal bli godt for alle. Revidering budsjett/økonomiplan Side 11

28 2.5 Nærværsarbeid Hitra kommune har gjennom mange år hatt fokus på nærværsarbeid, det å se den enkelte arbeidstaker som yter sitt beste er noe av det viktigste vi gjør for at organisasjonen skal fungere optimalt. Det handler om å se og bli sett, følelsen av at den enkelte er viktig og en del av en helhet. Samtidig er det viktig å ha fokus på sykefraværet som vi ønsker skal være så lavt som mulig. Rådmannen sa i årsrapporten at målet er å ha et sykefravær på 9 pst. i Sykefraværet har vært slik de siste årene: Totalt Egenmeldte - % 0,7 % 0,9 % 0,9 % 1,1 % 1,2 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,3 % Sykemeldte dgr. 0,9 % 0,7 % 0,8 % 0,7 % 0,8 % 0,8 % 0,9 % 1,3 % 1,3 % Sykemeldte dgr. 1,6 % 1,3 % 1,7 % 1,3 % 1,4 % 1,6 % 1,2 % 3,9 % 3,7 % Sykemeldte -over 56 dgr. 10,0 % 8,3 % 8,0 % 8,3 % 5,5 % 4,9 % 7,2 % 3,1 % 4,8 % Totalt fravær - % 13,3 % 11,2 % 11,4 % 11,3 % 8,8 % 8,4 % 10,5 % 9,4 % 11,1 % Det er viktig å ha fokus på at langtidsfraværet viste nedgang i 2007 og 2008, med en oppgang i 2009, for så å gå ned igjen i 2010, med litt økning i Økningen i 2010 i gruppen dager fortsatte i 2011, og forsterker langtidsfraværet. Korttidsfraværet ligger på nasjonalt nivå. Økningen i sykefraværet fra 2008 til 2009 må ses i lys av nedbemanningsprosessen som ble gjennomført, uten at det er kartlagt hvordan denne prosessen har slått ut. Utviklingen i 2011 hadde et sterkt fokus, og det ble iverksatt mange tiltak for å redusere fravær i alle grupper. Samtidig er det viktig å ha fokus på de som er stabile arbeidstakere og som alltid er tilstede, de er bærebjelken i virksomheten. Arbeidsgiverrollens betydning kan derfor ikke overdrives. Utvikling i sykefraværet i 2012 viser en viss nedgang i mars og april, men det er store variasjoner mellom enhetene. Fravær er sammensatte forhold, det er ikke mulighet for å sette likhetstegn mellom økt fravær og dårlig nærvær/ledelse. Imidlertid er fokus på dette viktig i forhold til å holde fraværet på så lavt nivå som mulig. Kvalitetskommuneprogrammet har hatt fokus særlig innen pleie- og omsorg, og oppvekstsektoren har gjennom kommunedelplan oppvekst satt fokus på kvalitet i oppvekstsektoren. Relasjonen mellom dette arbeidet og sykefravær er viktig og kan kanskje synliggjøres enda bedre. Egenkontroll er en del av hverdagen, og det skjer i nesten alle sammenhenger. Kommunal- og regionaldepartementets 85 tilrådninger for styrkt eigenkontroll i kommunane er i denne sammenhengen viktig. Mye er ivaretatt, men her kan mer gjøres og ikke minst må bevisstheten styrkes. Aktørene er mange, det er spesielt fokus på kontrollutvalg, rådmann, revisor, kommunestyret, kommunen som eier, fylkesmannen, KS, forskningsmiljø og staten. Tilrådningene har tre hovedmålsettinger: o Styrkning av internkontrollen til rådmannen, dvs. i organisasjonen o God forståelse av rollene og godt samspill mellom aktørene i egenkontrollen, som består av kommunestyret, kontrollutvalget, administrasjonssjefen og revisor o Høy kompetanse som revisor og sekretariatet som bør sikres. Styrking av internkontrollen til rådmannen inneholder mange aspekter og det er nå satt fokus på mange av disse for å ha mer bevissthet og for å sikre at kontrollene fungerer som de skal. Eierstrategi er vedtatt av kommunestyret, som legger grunnlaget for eierskapsmeldingen, som skal utarbeides av et utvalg, som skal legge denne fram for kommunestyret i høsten Etikk er også en viktig del av ledelse, styring og egenkontroll. Etiske retningslinjer er derfor satt på dagsorden og gjennomgått i ledergruppa. Retningslinjene vil bli revidert noe og lagt fram for poltisk behandling innen rimelig tid. Revidering budsjett/økonomiplan Side 12

29 Hitra kommunen har satset på klima og miljø i mange år, spesielt på klima gjennom tilrettelegging for bruk av vannbåren varme i alle utbygningsprosjekt i Fillan sentrum. I tillegg er det foretatt etterisolasjon i flere bygg, ikke minst Fillan skole og rådhuset. Tiltakene i rådhuset ble det søkt tilskudd til, som ble innvilget med til sammen 0,5 mill. kr. Bevisstheten i forhold til miljø er også søkt ivaretatt gjennom ulike planer og utviklingsprosjekter. Her kan nok mer gjøres og ikke minst i forhold til innbyggerne. Interkommunalt samarbeid er og har vært et sterkt ønske i Hitra kommune. Samarbeid foregår i mange sammenhenger og på ulike måter. Nye samarbeidsmuligheter er under utredning, her kan nevnes samhandlingsreformen, som må ses i sammenheng med det samarbeidet i Orkdalsregionen som er initiert gjennom samarbeidskomiteen. I tillegg er vi en del av Kysten er klar. For å møte samhandlingsreformen er det engasjert egen prosjektleder, et bevisst valg på at vi ønsker å være i forkant, og at vi mener at vi har grunnlag for å være en viktig aktør i denne reformen. Ut fra det som her er sagt synes det riktig å si at Hitra kommune driver et bevisst og omfattende utviklingsarbeid i tråd med Regjerningens intensjoner. 2.3 Befolkningsutvikling Befolkningen har økt ganske jevnt de siste årene, og synes å fortsette i Økningen 1. kvartal var 8 personer, som er langt lavere enn i Det blir derfor meget interessant å følge utviklingen videre i året. Ut fra behovet for arbeidskraft bør økningen fortsette de kommende år Befolkningsutvikling Befolkningsøkningen har påvirkning på rammetilskuddet først og fremst i forhold til innbyggertilskuddet. Veksten er ikke beregnet, og prognosemodellen har ikke lagt inn økning i rammetilskuddet kommende år, slik det var i revidert i 2011, som var basert på veksten fra 2009 til Tallet ble halvert siden rev. nasjonalbudsjett for Dette viser at det er vanskelig å forholde seg veksttilskuddet, som fungerer slik at dersom befolkningen går ned så mistes tilskuddet. Det er derfor anbefalt at kommunene behandler denne veksten som et ekstraordinert tilskudd, og ikke legger det inn i økonomiplanen. Befolkningsutviklingen er meget interessant i alle sammenhenger, vår vekst har vært større enn de aller fleste kommunene. Dette betyr økte inntekter til kommunen og en berikelse for hittersamfunnet. Samtidig gir det utfordringer ikke minst i forhold til språk og forståelse av vår samfunnskultur. Revidering budsjett/økonomiplan Side 13

30 Befolkningsvekst i prosent 3,00 % 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % -0,50 % -1,00 % -1,50 % -2,00 % Hitra -1,59 % -0,10 % 0,17 % 2,58 % 0,31 % 2,68 % 1,97 % 1,36 % Sør-Trøndelag 0,85 % 1,04 % 1,25 % 1,49 % 1,32 % 1,33 % 1,21 % 1,12 % Den fremtidige befolkningsutviklingen er i henhold til SSB`s framskrivninger, som er lagt til grunn i våre dokumenter, er slik: år år år år år år år Sum Virkningene av Regjeringens opplegg for 2013 for Hitra Veksten i de frie inntektene avklares ikke før i statsbudsjettet, men er anslått til å ligge på mellom 4,75 og 5 milliarder kroner. Veksten utgjør om lag 1,5 pst. Omregnet til Hitratall vil dette utgjøre en økning i størrelsesorden 4,5 mill. kr. Tallet fremkommer ikke i prognosemodellen som er lagt til grunn i våre oversikter. Øvrig vekst i inntektene er egne inntekter dvs. egenbetalinger, som må justeres opp i forhold til deflatoren (den kommunale lønns- og prisstigningen). For barnehagebetalingen er det heller ikke for 2013 gitt signaler om at det vil bli aktuelt, maksprisen på kr pr. mnd. står fast. Lønnsveksten i 2012 vil påvirke er et mellomoppgjørsår, og det er all grunn til å forvente at lønnsoppgjøret i 2013 vil bli høyere enn i 2011, som også var et mellomoppgjørsår. Omregnet i kroner blir det store beløp. Lønnsoppgjørene er store utfordringer i den årlige budsjettbehandlingen. Det er avgjørende å avsette store nok reserver til å møte de lønnsøkninger som vi vet kommer. Lønnsreservene er lagt på en akseptabelt nivå, 6,9 mill. kr. i Virkningene av Regjeringens opplegg for 2012 for Hitra Regjeringens endring i skatteanslag innebærer en reduksjon i skatteinntektene med mill. kr. Inntektsutjevningen økes med mill. kr. Total økning er mill. kr. Justering av rammetilskudd utgjør 0,116 mill. kr. Revidering budsjett/økonomiplan Side 14

31 Andre generelle tilskudd er også for 2012 budsjettert noe høyt i og med at disse tilskuddene beregnes i forhold til gjennomsnittlig årlig rente i Husbanken. Usikkerheten ligger i forhold til økt rentekompensasjon ifb med skolebygg som vil øke noe i forhold til Inntekten endres derfor ikke. Renteinntektene holdes på budsjettert nivå, økningen i renter påvirker i liten grad. Renteutgiftene blir noe lavere enn budsjettert, uten at det er mulig å beregne disse eksakt på nåværende tidspunkt. Mindreforbruk må ses opp mot avsetning til rentefond, jfr. finansreglement. Lønnsveksten i 2012 blir høyere enn forutsatt i statsbudsjettet. KS har beregnet årslønnsveksten fra 2009 til ,7 pst., men det foreligger ingen beregninger på nåværende tidspunkt om årslønnsveksten fra 2010 til Denne lønnsveksten blir trolig enda større. Med en lønnsmasse på ca. 155 mill. kr. utgjør årslønnsveksten ca. 7,5 mill. kr. Veksten vil ikke være mulig å beregne før vi har foretatt budsjettjusteringer i forhold til eksakte beregninger. Lønnsoppgjøret dekkes innen de reserver som er tilgjengelig. Årslønnsveksten fra 2009 til 2010 er av Kommunenes Sentralforbund beregnet til ca. 3,7 pst. Lønnsveksten i kommunal sektor i 2011 er beregnet til 3,9 pst., som er 0,65 pst. høyere enn forventet. Denne veksten utgjør 6,5 mill. kr., inkl. sosiale utgifter. En liten del av denne veksten er lagt i budsjettet, avsatte reservene vil være tilstrekkelig. Årslønnsveksten for 2010 er ennå ikke beregnet av KS fordi lønnsoppgjøret i skrivende stund ikke er ferdig. 2.6 Budsjett 2012 konsekvenser I budsjettet for 2012 foreslås følgende endringer: Inntektssiden Budsjettskjema 1 c Skatt inntekt og formue reduksjon i hht revidert nasjonalbudsjett kr Netto inntektsutjevning økning i hht. revidert nasjonalbudsjett kr Tilpasninger rammetilskudd kr Eiendomsskatt reduserte overføring fra Aure kommune kr Total økning skatt og rammetilskudd kr Ved avleggelse av tertialrapport var det påpekt at det er store utfordringer å holde de økonomiske rammene, og dette skulle vurderes nærmere ved revideringen av budsjettet. Rådmannen har med bakgrunn i dette foretatt en total gjennomgang på alle rammeområder, og det er ingen tvil om at det er utfordringer, ikke minst ut fra endringer i løpet av året, samtidig som et høyt sykefravær påvirker spesielt innen oppvekst og pleie og omsorg. Fast lønn synes nå å være under kontroll. Variabel lønn er fremdeles en utfordring, både innen RO 2 og 3, sykefravær er en hovedårsak, korttidsfravær, innleie av ekstrahjelp innen barneavlastning og overtid påvirker også. Flere innleggelser på korttidsavdelingen har medført økt variabel lønn. Utviklingen og behovet er nærmere beskrevet under det enkelte område. Ut fra en totalvurdering av situasjonen vil rådmannen foreslå at merinntektene i frie inntekter brukes til avsetning til disposisjonsfond, for å kunne møte de utfordringene som det ikke er mulig å tilpasse innen gitte rammer. Det gjelder ikke minst innen barnehager, sett i lys av det vedtaket kommunestyret fattet i sitt møte : «Hitra kommunestyre har som utgangspunkt en målsetting om å dekke størst mulig av både eksisterende og ny etterspørsel etter barnehageplasser, uavhengig av såkalt lovhjemlet rett eller ikke. Derfor bes rådmannen, allerede i forbindelse med revidering av budsjett i juni, om å innarbeide økonomiske rammer og planlegge tiltak som muliggjør tilstrekkelig utvidelse av Revidering budsjett/økonomiplan Side 15

32 barnehageplasser allerede kommende høst. Slik utvidelse må gjerne skje ved etablering og utprøving av et tilbud om friluftsbarnehage i Fillan.» Vedtaket ble lagt fram for oppvekstkomiteen i møte til drøfting, sammen med de øvrige vedtakene som ble fattet for oppvekstsektoren i samme kommunestyremøte. Oppvekstkomiteen ble i samme møte orientert om rådmannens forslag til revidert budsjett. Oppvekstkomiteen vedtok å ta saken til orientering. Prosjektet Eaholmen nærmiljøanlegg legger grunnlaget for en eventuell etablering av friluftsbarnehage i Fillan. Etablering av friluftsbarnehage må vurderes sammen med de øvrige barnehagetiltakene, ut fra det reelle behovet sett opp mot økte kostnader. Nærmiljøanlegget skal være et område hvor hele befolkningen kan ferdes, slik det har vært ønske om gjennom mange år. Rådmannen trenger litt mer tid til å avklare kostnadene for økt barnehagetilbud, derfor avsettes merinntektene til fond, for å sikre at midler er tilgjengelige. Utfordringen i dette er at rammene for 2013 i utgangspunktet ikke gir rom for videreføring av den merinntekten som vi får for Derfor er det fra rådmannens side satt i gang arbeid med å finne tiltak som kan settes i verk for å bringe aktivitetsnivået ned på aktuelt nivå, og ikke minst styrke nærværsarbeidet for å minske sykefraværet. 2.7 Økonomiplan Vedtatt økonomiplan viser at rammene for 2013 er på nesten samme nivå i 2012, det samme gjelder for 2014 og Lønnsoppgjørene spiser opp eventuelle økte inntekter, og mer enn det. Årets lønnsoppgjør vil ha årseffekt i 2012 på minst 7,5 mill. kr. Velferdstilbudene forventes å opprettholdes og helst økes, men fordi lønnsveksten ikke kompenseres er det en utfordring å opprettholde tjenestetilbudet på det nivået som har vært. Oppgaven blir å tilpasse nivået slik at det tilbudet som gis er kvalitativt godt nok. Kvalitet må settes foran kvantitet, velferdstjenestene skal være ut fra brukernes behov, men ressursene må prioriteres i sterkere grad. Mulige andre inntektsøkninger finnes i svært liten grad. Det kan være mulig å hente inn midler til prosjekter og lignende, men årlige nye faste inntekter finnes ikke. Det å dekke opp eventuelle økte utgifter med tilleggbevilgninger i 2012 vil i utgangspunktet forverre situasjonen i 2013 og årene fremover. Det å dekke merutgifter som påløper i 2012 innen de rammer som er satt for 2012 er den beste løsningen. Denne utviklingen må vi i utgangspunktet leve med, og det er derfor nødvendig å foreta justeringer som tilpasser driften til de inntekter som kommunen har. 2.8 Utfordringene kan oppsummeres slik: Statens rammer til kommunene har vært strammet inn gjennom flere år. Rammene for 2012 og 2013 er meget stramme hvilket er i tråd med Regjerningens målsettinger. Hensikten er klar, det skal foretas løpende fornyelse/effektivisering, kommunen skal være i forkant for å påvirke sin situasjon, helhetstenking er stikkordet. Utfordringen er at vi skal gi gode og kvalitative tjenester til våre innbyggere tilpasset deres behov. Hitra har bred erfaring med omfattende omstillinger, og hele organisasjonen er positiv og aktiv til dette. Likevel må det skje noe i forhold til å tilpasse oss framtiden. Revideringen av kommuneplanen vil i så måte være nyttig og nødvendig. Det å se alle sammenhenger, ikke la deler av organisasjonen være seg selv nok, men at alle må bidra til felles Revidering budsjett/økonomiplan Side 16

33 løsninger. Det er både evne og vilje til samarbeid, og til å finne løsninger, det er vist gjennom alle år. Arbeidsmiljøundersøkelsen som ble foretatt i april 2010 viser litt bedre resultater enn den gjorde i 2007, det forteller også at ansatte takler utrolig mye, selv om vi også ser at det er forskjeller mellom enhetene som nok skyldes litt ulik konsekvenser av nedbemanning m.v. Ny arbeidsmiljøundersøkelse vil blir gjennomført høsten Ressursene i driftsbudsjettet til Hitra ligger i stor grad innenfor rammeområde 2 og 3. Rammeområde 4 og til dels 1 er mer konsekvens av valg knytta til øvrig tjenesteyting. Likevel er det viktig å se sammenhengen mellom alle rammeområdene, for rammeområde 1 og 4 er en del av Hitra kommunes tjenesteyting. Sentralt i denne står servicetorget som er kommunens dør mot befolkningen. Denne døren skal være åpen og publikum skal bli mottatt og få hjelp på en god måte. Servicetorgets betydning blir mer og mer aktualisert, ikke minst ved at statlige oppgaver legges til større og større enheter. Dermed må lokale servicetorg kunne veilede/ha kunnskap innen stadig nye fagområder for at Hitras innbyggere skal få bistand. I tillegg vil regelstyrt saksbehandling stille sterke krav til kompetanse. I dette ligger et økt press og forventninger, som på den annen side frigjør fagavdelingene for henvendelser og mas. Revidering budsjett/økonomiplan Side 17

34 3 Hovedoversikt økonomiplan Drift Nedenfor vises driftsrammene for økonomiplan Rammetilskuddet for 2012 er i henhold til signalene fra Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett. Økonomisk oversikt drift Kommunestyrets vedtak R R.2009 R.2010 R.2011 B.2012 Rev Lønnsreserver/-vekst Politisk virksomhet Administrasjonen Kultur/kirke Oppvekst Helse og omsorg Samhandlingsreformen Drift/PLM/brann Avskrivninger Sum rammeområdene Skatt på inntekt/formue Selskapsskatt Netto inntektsutjevning Eiendomsskatt Rammetilskudd Kompensasjon mva. invest Komp. ress.krev.brukere Andre frie midler Refusjoner/andre interne overføringer Sum frie disp. inntekt Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instr Refusjon forskuddtering veg Sum eksterne finansinnt Renteutgifter/låneomkost Avdrag på lån Avdrag lån nær.liv Sum ekst. finansutg Res. ekst. finanstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne avstn Bruk tidl.års mindref Bruk likviditetsreseve Sum bruk av avsetn Overført til invest.budsj Dekning av tidl. års unders Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmess. mindreforbruk Revidering budsjett/økonomiplan Side 18

35 Skatt og rammetilskudd Skatteinntekt og rammetilskudd for 2012 er oppført i samsvar med tallene i framlagt revidert nasjonalbudsjett og kommuneøkonomiproposisjonen for Skatteinntektene (skatt + inntektsutjevning) er økt med mill. kr. fra opprinnelig budsjett i Rammetilskuddet er økt med 0,166 mill. kr. Andre generelle tilskott Her er det ikke gjort endringer, rentenivået i 2012 påvirker budsjettet med litt mindre inntekter, men økt rentekompensasjon til skolebygg og refusjon utlån forventes å dekke inn dette. Eiendomsskatt Eiendomsskatten er redusert med 0,5 mill. kr. ut fra at overføringene fra Aure kommunene for 2011 ble lavere enn forutsatt. Dette ble først kjent ved slutten av februar i år. Eventuell merinntekt eiendomsskatt vil ikke bli lagt som inntekt i driften, men avsatt til disposisjonsfond/investeringsformål i hht. kommunestyrets vedtak i budsjettet for Renteinntekter/utbytte Renteinntekter forventes å bli på budsjettert nivå, kanskje litt høyere. Utbytte fra TrønderEnergi AS er på samme nivå som i Inntekten må vurderes i budsjettet for 2013, ut fra usikkerhet om nivå på utbytte de kommende år. Renter og avdrag Rentenivået er fremdeles lav, lånene har nå et rentenivå på 3,2 pst. for flytende rente, og 3,78 pst. for fast rente. Renteutgiftene totalt for året vil bli litt lavere enn budsjettert, eventuelt mindreforbruk avsettes til rentefond ved årsavslutningen, jfr. handlingsregelen i finansreglementet. Avdrag menes å være i forhold til beregnede minimumsavdrag for 2012, mens avdrag må økes for 2013 ut fra økt investeringstakt. Fond Avsetninger til fond ble ved budsjettbehandlingen 2012 satt til 0,850 mill. kr, som gjelder eiendomsskatt. Fondsavsetning økes nå med 0,905 mill. kr. for å sikre midler til eventuell utvidet barnehagedrift ev. andre nødvendige tiltak. Oppsummering I revidert budsjett/økonomiplan er økning i skatt endret ut fra Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Økte frie inntekter er lagt som reduksjon av eiendomsskatt og avsetning disposisjonsfond. Rammene for 2012 og 2013 er beregnet ut fra prognosemodellen, mens resten av perioden ikke er beregnet, ut fra at Regjeringens forslag er svært usikre. Ved budsjettbehandlingen til høsten vil rammene bli eksakte, og det er all grunn til å ta innover seg at rammene vil trolig bli lavere enn behovene som områdene har. Deler av lønnsøkningen må også de kommende årene dekkes innen gjeldende rammer. Den økonomiplanen som ble vedtatt i desember synliggjorde de ufordringer vi står overfor. For å møte utfordringene må kommunens virksomhet tenke strategisk og nytt, for å forholde oss til de rammer som økonomien setter. Inntektsrammene setter grensene for hvor mye som kan brukes til drift, og ut fra dette må det besluttes hvordan tjenestetilbudene skal være på de ulike områder. Kvalitet, kompetanse og service er stikkord, hvordan kan vi få bedre kvalitet på tjenestetilbud, utvikle vår kompetanse, yte god service, samtidig som driftsrammene reduseres? - Hva kjennetegner kvalitet? - Hva er god nok kvalitet? - Hvordan utvikle og skaffe god nok kompetanse innen alle tjenesteområdene? - Hva er god service? - Hvordan yter vi service? - Hvordan blir vi en servicekommune? Revidering budsjett/økonomiplan Side 19

36 Omdømme er også et begrep som hører til i denne sammenhengen. Dette er fremdeles utfordringene også for 2012 og årene fremover. Overnevnte tema vil bli behørlig diskutert og løsninger skissert. 3.1 Rammeområdenes kommentarer til driftsbudsjettet 2012 økonomiplanen Rammeområde 1 Aktivitetsnivået på dette rammeområdet er som kjent et speilbilde av aktivitetsnivået innen de øvrige rammeområdene, det gjelder både innen IKT, personal, økonomi og servicetorget. Aktivitetsnivået i Hitra kommune er uten tvil stort, de mange utbyggingsprosjektene, planer og utredninger påvirker hverdagen til de ansatte i sterk grad. Revisjonen påpekte også i år at aktivitetsnivået er høyt, det samme poengteres også av fylkeskommunen og fylkesmannen. I tillegg påpekte revisjonen at årsverkressursen innen spesielt økonomifunksjonen er lavere enn i sammenlignbare kommuner. Rammeområdet er i stadig endring, ikke minst for å utnytte tilgjengelige dataprogrammer, både for å forenkle, men også for å lette arbeidsdagen, og bruke mer tid på internkontroll. Rådmannens ansvar for internkontroll er svært spesifikk i forhold til økonomi i videste betydning. Bevisstgjøring av muligheter og vilje til å ta i bruk både det som finnes, men også anskaffe nye programmer, er stor. Innen personal er det en utfordring å være à jour, det er et konstant press i forhold til ledige stillinger, da det er forholdsvis stort skifte i stillinger, både internt og eksternt. Arbeidet rundt dette er krevende og med strenge frister. Det medgår mye tid i denne sammenhengen, og intervjuer er både tidkrevende og utfordrende. Det er derfor foretatt innleie og etter hvert utlysning av stilling for å forsterke ressursene. Politisk sekretariat er skilt ut fra servicetorget, og dette synes å være en riktig måte å organisere dette arbeidet på. Servicetorgets øvrige oppgaver blir stadig påvirket av endringer i organisasjonen for øvrig. Regelstyrt saksbehandling er nå under etablering, for å få samlet denne typen oppgaver for å minske presset på fagområdene. IKT er utbygd på en svært god måte i vår kommune, og driftsutgiftene er lave, sammenlignet med andre kommuner. Derfor vil det være nødvendig å gjennomgå dette området svært nøye før vi legger denne tjenesten inn i et samarbeidsområde hvor våre IKT-tjenester kan bli nedgraderte. De øvrige kommunene vil måtte bruke mange år på å komme på vårt nivå, og dette må vi betale for. Samarbeidsprosjektene i Orkdalsregionen gjelder flere av områdene innen stabsfunksjonene. Tettere samarbeid både gjennom vedtatte strukturer og faglig samarbeid hilses velkommen og er nødvendig for å opprettholde/videreutvikle kompetanse og minske sårbarhet. Samtidig er det viktig å skjønne vår egenart og at avstander påvirker nærhet og vanskeliggjør tett oppfølging. Regionen Hitra og Frøya er uten tvil i en særstilling, og det burde vært lagt enda mer vekt på hva regionen kan gjøre sammen. De økonomiske rammene er fremdeles stramme, likevel er alle svært tilfredse med å være tilbake i nye og trivelige lokaler. Kantinedrift er en positiv ressurs for fellesskapet, og det er ingen tvil om at rådhusets ansatte føler sterkere samhørighet, noe som skaper større trivsel og innsikt i hverandres gjøremål. Revidering budsjett/økonomiplan Side 20

37 Samtidig er det stort ønske om å yte og være aktiv, både for å få unna arbeidsoppgaver men også for å finne løsninger og være proaktiv. Nyttiggjøring av programvare, ta i bruk nye programmer og forenkle er stikkord som preger hverdagen for de ansatte Rammeområde 2 Budsjettet for 2011 for RO 2 Oppvekst ble fastsatt i kommunestyret, med tilhørende vedtak om detaljbudsjett i Oppvekstkomiteen. Rådmannen har identifisert endrede behov innenfor sektoren, som ikke var en del av forutsetningene i budsjettvedtaket for Oversikt over endringer for rammeområde 2 framkommer slik: Tall i hele 1000 kr. Nr. Tiltak / avvik BU 2012 Øk. Plan Deling av 2 trinn på mellomtrinnet (brakkeløsning) 90,0 190,0 2 Utvidet avdeling 1 Strand barnehage 140,0 315,0 3 Utvidet avdeling 2 Strand barnehage 140,0 315,0 SUM 370,0 820,0 1. Deling av 2 trinn på mellomtrinnet ved Fillan skole - brakkeløsning Fillan skole har nå etablert brakkeløsning ved skolen. Det er besluttet at 2 årstrinn ved skolen skal deles i to fra kommende skoleår. Dette utløser en tilleggsressurs på 10 t/u / 38,5 % stilling. Kostnadene for høsten er på ca. kr ,-. Disse gruppene har tidligere hatt storgruppeundervisning i 5 t/u. Dette lar seg ikke gjøre når gruppen ikke lenger er i samme klasserom, uten en større investering i pulter og stoler. 2. Utvidelse av avdeling 1 Strand barnehage 3. Utvidelse av avdeling 2 Strand barnehage Det vises til saksframlegg K-sak 59/12 Mulig utvidelse ved Strand oppvekstsenters barnehage Ved Strand oppvekstsenters barnehage er det bygningsmessig kapasitet (se over) til å ta inn flere barn, men dette krever bemanningsøkning. Barnehagen er i dag bemannet for drift med ordinære avdelinger, plasser. Gjennom utvidelse av småbarnsavdelinga fra 9 til 13 småbarnsplasser og mellomavdelinga fra 18 til 24 storbarnsplasser, med bemanningsøkning 5 dager pr. uke kan de 8 barna på ventelista for høsten 2012 få plass. Dette har en økonomisk konsekvens med økte lønnskostnader på kr ,- inkl. sosiale utgifter og økte inntekter på kr ,-, netto kr ,- for høsten Dersom utvidelsene skal gjennomføres må arbeidene med å etablere skjermet utesoveplass / vognstall ved barnehagen prioriteres. Økningen vil i all hovedsak være småbarnsplasser, og det er ikke rom å sove i inne i barnehagen. Investeringskostnadene er beregnet til ca. kr ,-. I grove trekk kan en si at den mulige kapasitetsøkningen ved Strand oppvekstsenter løser utfordringene med de som står på ventelister pr. dato. Dette sett opp mot korrigeringer som følge av mulige permisjoner og oppsigelser av plass(er). Utvidelsene vil ikke gi rom for tilleggskapasitet knyttet til beredskapsplasser og mulige søkere fra dags dato og utover sommeren / høsten Revidering budsjett/økonomiplan Side 21

38 Konsekvenser / Konklusjon Dersom de økte behovene skissert over skal kunne dekkes innenfor gitte rammer må dette føre til at ressurser må hentes fra ordinære undervisning. Dette fører til at undervisningen må organiseres i større grupper, noe som ikke er gjennomførbart ved Fillan skole av plasshensyn, og i tillegg vil føre til avvik ved et evt. tilsyn. Kommunen organiserer allerede, som kjent, undervisningen ved flere trinn i store grupper. Rådmannen har drøftet utfordringene med Oppvekstkomiteen i forbindelse med avlagt tertialrapport og i siste møte. Komiteens medlemmer er kjent med utfordringene. Brukerundersøkelser for å måle brukertilfredshet for våre tjenester vil bli gjennomført for barnehage og SFO i høst. Dette både for å tilpasse våre tjenester til brukernes behov, og for å fylle de krav som bl.a. kommunebarometeret stiller i forhold til sine målinger. Brukerundersøkelser er tillagt stor vekt i denne sammenhengen. Konsekvenser i planperioden Rådmannen ser med både glede og litt bekymring på utviklingen med flere barn i skole og barnehage. Det må sies å være positivt med økning i både barnehager og skoler, men det gir oss kortsiktige utfordringer. Arbeidet med barnehage- og skolebruksplanen er igangsatt, og vedtak vil bli fattet i løpet av høsten. Vi vil med den skaffe oss oversikt over både de lang- og kortsiktige utfordringene innenfor området Rammeområde 3 Rammebudsjett for Hitra kommunestyre ble vedtatt i Hitra kommunestyre i desember, detaljbudsjett i helse og omsorgskomiteen 16. januar Rammene for helse og omsorgstjenestene har gjennomgått en ressursmessig tilpasning i perioden , og ligger nå i ressursinnsats pr innbygger nær det som brukes i snitt på landsplan. Fremtidig befolkningsutvikling alternativ middels framtidig vekst, som er lagt til grunn i våre beregninger, jfr. side 13 foran i dokumentet. Befolkningsutviklingen på Hitra viser en stor økning i gruppen yngre eldre i perioden fram mot 2020, dette sammen med de nye oppgavene kommunen får knytta til lokal oppfølging av samhandlingsreformen vil være sentrale utfordringer for helse og omsorg i et tiårs perspektiv. Et annet område som blir viktig for kommunen å møte med god innsikt og kvalitet er de nye utfordringene kommunen over tid har fått / får som følge av at antallet yngre brukere med betydelig behov for offentlige helse og omsorgstjenester øker sterkt de nærmeste årene. I vedtatt budsjett for helse og omsorg for 2012 er det fokusert mellom annet på følgende: - Videreutvikle kommunens pleie og omsorgstjenester i tråd med prioriterte strategier, mål og tiltak i strategisk omsorgsplan , med fokus på følgende: Aktivitet og sosiale treffsteder. Korttidsopphold i Hitra sykehjem. Hjemmetjenester med fokus på kvalitet og dimensjonering. Helhetlige pasientforløp, koordinerte tjenestetilbud til den enkelte. Kvalitet i tjenestetilbud til yngre funksjonshemmede. - Fokus på forebyggende og helsefremmende tiltak. - Iverksette tiltak for å møte kommunens utfordringer knytta til samhandlingsreformen. - Kompetanseheving gjennom rekruttering og internopplæring. Revidering budsjett/økonomiplan Side 22

39 Aktiviteten på rammeområdet første halvår har vært innretta mot å nå mål/delmål innenfor disse prioriterte områdene. 1) Det blir startet opp dagtilbud for demente på DalPro i juni. 2) Det er foretatt innkjøp og for øvrig gjort tilpasninger for at Hitra kommune kan ta hjem alle ferdigbehandlede pasienter samt gi faglig godt tilbud lokalt til de som skal ha - ved enheten. 3) Fra 1. februar ble arbeidstidsordningen i hjemmetjenestene lagt om, dette kan ha medvirket til økt fokus på kvalitet og innhold i denne deltjenesten. Samhandlingsreformen ble startet iverksatt gir kommunen nye faglige og ressursmessige utfordringer. Kommunen skal framover løse dagens tjenesteoppgaver innenfor stort sett uendrede rammer samtidig som det skal fokuseres på forebyggende og helsefremmende arbeid. Hitra kommune har mellom annet opprioriterte aktivitetstilbud og et nytt livsstil og folkehelsesenter som sine hovedbidrag. Satsing på nye tiltak medfører behov for tilsvarende å prioritere ned noe av tidligere tilbud / aktiviteter. De første kommunetallene for bruk av sykehustjenester viser et forbruk på Hitra pr 1. mai som er høyere enn det vi får fra Staten til å dekke kommunal andel. Dette kan ha sammenheng med en stor vekst også nasjonalt i bruk av sykehustjenester. Hvis økningen ikke blir kompensert fra sentralt hold, vil en slik økning gi utfordringer ressursmessig lokalt på Hitra. Det er gjennomført en plan og utviklingsprosess vinter og vår 2011/2012 innenfor helse og omsorgsområdet for å kartlegge status samt foreslå innretning og profil på de kommunale helse og omsorgstjenestene Lokale- og interkommunale arbeidsområder Arbeidslinje Avtaler Prosedyrer/ rutiner Kvalitetslosen Internkontroll IKT Styringslinje, SLG,HOK,KST Koordineringsgruppe Kommunalsjef Harald Hatle Enhetsledere Ester Aune /Ann Merete Østmark Kommuneoverlege Leif Johan Langdahl Tillitsvalgte NSF/ Fagforbundet Prosjektleder Heidi Taraldsen NAV Elin Reppe Dalpro AS Terje Hårstad Frivilligsentralen Eldbjørg Broholm Kultur- Omar Pleym Plan Monica Jensø Oppvekst Kjell-Roar Sæther Saksbehandling rettssikkerhet Bruker medvirkning Delrapportene fra gjennomførte prosesser legges fram for fagkomiteen i juni, et samordnet strategiforslag til prioriteringer og innretning på kommunens helse og omsorgstjenester framover legges frem for politisk behandling i august. I det korte tidsperspektivet er daglig drift innenfor rammeområdet i 2012 påvirket av mellom annet: - Betydelig ressursøkning i gruppen ressurskrevende brukere - Kommunale egenandeler knytta til høyt sykefravær Revidering budsjett/økonomiplan Side 23

40 Totalt sett er ressursøkning knytta til ressurskrevende brukere innenfor kommunens pleie og omsorgsbudsjett økt i størrelsesorden 4 millioner kroner i Staten kompenserer 85 % av kostnader ut over kr ,- til ressurskrevende brukere / tjenester. Med nye brukere og betydelig økt ressursbruk hos andre, gir dette en netto kostnadseffekt for Hitra kommune inneværende år på over 1 million kroner på helse og omsorgsbudsjettet. Sist høst (2011) ble minus innleie, dvs. at det ikke leies inn ved korttidsfravær, opphevet i somatisk bofellesskap i Hitra Helsetun (bomiljø 3). Erfaringene fra dette gjorde at det også ble opphevet minus innleie også for Hitra sykehjem. Dette gir nye kostnader på kort sikt, men fortsatt er det håp for at dette skal gi redusert fravær over tid. Administrasjonen vil evaluere endrede innleieregler for å se om den nye praksisen for Hitra sykehjem skal videreføres også andre halvår Det er så langt i året brukt betydelig tid og ressurs på eget nærværsprosjekt innenfor helse og omsorgsområdet. Av tiltak inngår: - Alternative arbeidstidsordninger for å redusere uønsket deltid Arbeidet godt i gang, iverksette nytt system for turnus m.m. fra og med Arbeidsmiljøkartlegging gjennomført, oppfølging 2. halvår. Arbeidet med brukerundersøkelser påbegynt. HMS og internkontrollarbeid prioritert. Rammeområdet har noe overforbruk 1. halvår og da hovedsakelig knytta til lønn, slik som rapportert i tertialrapport for 1. tertial. Årsakene er i hovedsak knytta til ressurskrevende tjenester og høyt sykefravær. Det vil bli iverksatt tiltak 2. halvår for redusere dette underskuddet mest mulig. Brukerundersøkelser igangsettes i høst for korttidsavdelingen, for å måle brukertilfredshet for våre tjenester. Dette både for å tilpasse våre tjenester og for å fylle de krav som bl.a. kommunebarometeret stiller i forhold til sine målinger Rammeområde 4 1) Bygg og eiendom Strømkostnadene synes å være under kontroll, forbruket hittil i år er pr. budsjett, det er svært positivt. Det er en utfordring å få vedlikeholdsmidlene til å strekke til. Bruk av fondsmidler med kr ,-, er et godt bidrag i forhold til løpende vedlikehold i året. Avsetninger i forbindelse med regnskapet 2011 kr styrker mulighetene for et løft innen vedlikehold. 2) VAR - sektor Utbyggingen på Dolmøya er nå godt i gang og ferdigstilles i ) Veger og uteområder Budsjetterte midler til vintervedlikehold er brukt opp, og øvrige midler er også brukt. Det er derfor grunn til å tro at forbruket på årsbasis blir høyere enn budsjettert. Forbruk høsten 2012 vil avgjøre hvor stort merforbruket blir. Asfaltering av kommunale veger skjer i den utstrekning det finnes midler. 4) Brann og feiing Ingen vesentlige behov eller endringer. Revidering budsjett/økonomiplan Side 24

41 5) Plan Inntektssiden synes å være under kontroll ut fra inntektene så langt i året. Det er økende pågang i forhold til byggesaker, hvilket er positivt og viser at det er økt byggeaktivitet. 6) Investeringer Det vises til eget kapittel om investeringer. Planavdelingen påvirkes i sterk grad av hittersamfunnets generelle aktivitet, alle store prosjekter som FV 714, utbyggingen/planleggingen på Jøstenøya, utbyggingen over Dolmsundet, videre utbygging vindparken på Eldsfjellet og alle investeringsprosjektene som kommunen har ansvaret for. Driftsavdelingen har ansvaret for de aller fleste av kommunens investeringsprosjekter. Prosjektene skal både planlegges, gjennomføres og holdes innen gitte økonomiske rammer. Med den investeringstakten som det er lagt opp til er det viktig å være klar over at det kan påvirke kostnadsnivået på i alle fall de større prosjektene. Dette ikke minst ut fra at det er stor byggeaktivitet i regionen som er kostnadsdrivende Rammeområde 5 Rammeområdet har stor aktivitet, det er store forventninger til ferdigstillelse av kulturbygget, som vil samle områdets tjenester. De ulike tjenestene har deltatt i utformingen av bygget, og har vært både konstruktive og nyskapende. Kulturskolen har mål om 200 elever neste år, et mål som hittersamfunnet både er stolt og glad over. Det er svært gode tilbakemeldinger fra foreldrene på elevenes musikalske fremgang, senest sist uke ved kulturskolens avslutning på Gammelsætra på Fjellværøya. Økonomiske rammer er stramme og noe mer utfordrende enn tidligere år, det vil derfor kreve stor kreativitet å holde de gitte rammer. Næringsarbeidet er mer synlig og konkret enn på mange år. Stor innsats og mange aktiviteter vil gi resultater etter hvert Rammeområdene oppsummert: Rammeområdenes rammer er uendret fra opprinnelig budsjett. Alle rammeområdene har utfordringer med å holde rammene, det gjelder særlig rammeområdene 2 og 3, men også 4. RO 2 og 3 har sine utfordringer først og fremst innen variabel lønn, mens RO 4 ikke har tilstrekkelige midler til den løpende drift av eiendomsmassen. Ut fra det faktum at revidert nasjonalbudsjett ikke gir signaler om økte inntektsrammer ut over det som var forventet i gjeldende økonomiplan, er det nødvendig og ikke øke rammene i årets budsjett. Det vil gjøre budsjettarbeidet for 2013 litt enklere. Det vises til kommentarer fra de enkelte rammeområder.. Revidering budsjett/økonomiplan Side 25

42 3 Investeringer Investeringene i økonomiplanperioden er til sammen 140 mill. kr., som hovedsakelig finansieres med lån. For 2012 utgjør investeringene vel 88 mill. kr. Egenkapitalen for 2012 utgjør 25,2 mill. kr, som er momskompensasjon og bruk av kapitalfond/ disposisjonsfond, hvilket er meget positivt. 3.1 Endringer i forhold til vedtatt økonomiplan investeringer Rådmannen velger å foreta en gjennomgang av investeringene ut fra at det er nyttig å ta en total gjennomgang av alle prosjekter, selv om det i tillegg fremmes enkeltsaker for nye prosjekter. Finansieringen av enkeltsakene tas med i denne sammenhengen også. Dessuten er det nødvendig å vurdere nye tiltak mot allerede vedtatte tiltak. IKT-utstyr Opprinnelig budsjett er p.t. overskredet med vel kr Overforbruket skyldes i hovedsak 2 ting som ikke var planlagt gjennomført i år. Det ene tiltaket er i forhold til backup/sikkerhetskopiering; vi har i alle år brukt tape som media for backup. Taperobot og taper slites ved bruk. Ofte med det resultatet at kvaliteten på backup blir dårlig. At backupen av og til er ufullstendig er i utgangspunktet ingen stor krise, men når dette skjer ofte blir situasjonen straks mer kritisk. Vi legger tilbake en del data i løpet av en måned og det er viktig å ha riktige versjon av filene som legges tilbake til behandling. I forbindelse med ombyggingen av Rådhuset ble det mye betongstøv i kjelleren, og dette det ble akutt behov for å gjøre noe i forhold til backup. Vi har nå kjøpte en moderne backupløsning som kopiere data til disk i stedet for til tape. Dette er en mye sikrere og raskere løsning en den gamle. Planen var å vente til 2013 med dette, men slik situasjonen ble vurdert måtte det tiltaket gjøres umiddelbart. Det andre tiltaket er knyttet til nødstrøm. UPS-ene i kjelleren var nyoverhalte og i god stand før renoveringen av Rådhuset startet. Det var nylig utført service iht. vedlikeholdsprogram på begge UPS-ene, og var ikke forberedt hvor omfattende renoveringen ble i kjelleren. Under renoveringen fikk vi akutt spenningsfall på begge UPS-ene, om batterikapasiteten ble redusert til ca. 20%. Straks betongarbeidet opphørte og rommet ble rengjort, ble det bestilt ny service med batteribytte. I tillegg til disse to tingene har vi behov for en utvidelse av økonomisystemet Agresso. Utvidelsen består av budsjettmodul, oppsett og klargjøring av denne. De totale kostnadene er ikke helt klare siden modulen må tilpasses vår eksisterende løsning og konfigurering av Agresso. Innfasing av den nye IP telefoniløsningen er i utgangspunktet fullført, men for å ta ut alle gevinstene må vi flytte resterende tjenester fra det gamle telefonsystemet over til den nye plattformen. Dette er nødvendig for å kunne si opp alle avtaler og stenge ned den gamle løsningen. Det er kun legekontoret og Trio (sentralbordet) som benytter den gamle løsningen nå. Rådhuset renovering Renoveringen av Rådhuset er ferdigstilt. Påbyggingen for å gi plass til skatt Midt-Norge er i rute og ferdigstilles innen Renoveringen/påbyggingen ble vedtatt og derigjennom finansiert i I og med at gjennomføringen ikke skjer før i 2012, må prosjektet tas med nå for at det skal være vedtak for både utgifter og inntekter i Vedtatte rammer er mill. kr. Ved utgangen av 2011 var det brukt mill. kr. Ubrukte midler mill. kr. Behov 2012 ferdigstillelse mill. kr. Manglende finansiering mill. kr. Renoveringen av rådhuset er gjennomført, kostnadene er beregnet til 34,5 mill. kr., som er 3 mill. kr. mer enn forutsatt. Dette skyldes prisstigning på ca. 1,8 mill. kr. og ligningskontorets økte arealbehov. Revidering budsjett/økonomiplan Side 26

43 Tilbygget var kostnadsberegnet til 4,6 mill. kr. Finansieringen kan ikke gjennomføres fullt ut som forutsatt, da det ikke kan beregnes momskompensasjon på den delen av tilbygget som skal leies ut. Kostnadene finansieres ved løpende husleie ut fra leieavtale for 10 år. Strand oppvekstsenter renovering Revidert bevilgning er ut fra de rammer som ble satt i budsjettene for , fratrukket brukte midler, som da utgjør mill. kr. Prosjektet er fordelt over 2012 og 2012 ut fra realistisk gjennomføringstid. Prosjektet er på anbud, med anbudsfrist 15. juni. Endelige tall vil derfor ikke foreligge før revideringen. Skoler og barnehager uteområder Opprinnelig bevilgning var mill. kr. Resterende er litt mindre enn det som her foreslås 0,350 mill. kr. Foreslått beløp er for å ferdigstille de prosjektene slik at de blir så gode som mulig, det meste blir benyttet til Barman, både asfaltering og ny innkjøring. Livsstil- og folkehelsesenter Forbruk 2012 er redusert for å være i samsvar med reelt forbruk. Prosjektet er forskjøvet i tid som følge av mange større byggeprosjekt og dermed utfordringene med økte byggekostnader. Forprosjekteringen ferdigstilles i Rammene for utbyggingen er usikre, det er mellom annet nå sannsynlig at prosjektet vil kunne innehold fysioterapilokaler for utleie til lokal privatpraktiserende fysioterapeut. Videre vil det sannsynligvis bli foreslått å legge inn i prosjektet noen bygningsmessige tilpasninger i lokale for hjemmetjenestene og seremonirom. Dette vil øke brutto investering for prosjektet. Endelig utbygging av livsstil- og folkehelselokaler m.m. vil bli fremmet som egen sak når det er gjennomført anbudsinnhenting i oktober d.å. Hitra helsetun Meldingsløftet, nytt varslingsanlegg og intermediæravdeling er lagt inn med de beløp som var opprinnelig bevilget i 2011, men som ikke ble brukt. Behovet for midlene er ikke endret, og det disse brukes i løpet av Øytun tilbygg/inventar Ut fra økt brukerbehov er det nødvendig å foreta tilpasninger ved barneavlastningen, for å kunne gi et fullverdig botilbud. Tilbygget blir opp mot 50 m2, og vil innehold bad/toalett. Tekniske hjelpemidler krever stor plass, og medfører uforholdsmessig høye kostnader. Utbyggingen anslås til 1,5 mill. kr. Prosjektet vil kostnadsberegnes og kommenteres ved gjennomgangen av prosjektene i desember. Inventar var bevilget i opprinnelig budsjett med kr , kjøp av bil er tilleggsbevilget i 2012 med kr Dolm parkering/vannkilde Prosjektene ble noe mer omfattende enn forutsatt av ulike årsaker. Finansiering av årets forbruk er derfor nødvendig. Prosjektene er nå gjennomført. Kjøp av utleiebolig Vises til egen sak. Kjøpet er nå under effektuering, avklaringer med selger pågår. Kjøpesum enda ikke fastsatt. Infrastruktur veg Vikaholmen Prosjektet hadde en ramme på 13,548 mill. kr. Ubrukte midler utgjør 0,750 mill. kr. Beløp lagt inn i revidert er for å ferdigstille molo samt prosjektledelse. Revidering budsjett/økonomiplan Side 27

44 Boligprogram Her er satt inn det beløpet som ble avsatt til disposisjonsfond til formålet. Hele beløpet blir ikke benyttet i Reduksjon av bevilgning blir foretatt i desember. Prosjektleder vil bli engasjert for å kunne få gjennomført et boligprogram ut fra behov og muligheter, i samarbeid med Husbanken gjennom prosjektet «Økt boligetablering i distriktene». Neverlia Prosjektet`s ramme ble i 2011 satt til 2,223 mill. kr. Ubrukte midler utgjør 2,009 mill. kr. Det er sannsynlig at kjøpet kan gjennomføres i 2012, derfor settes beløpet inn i revidert budsjett. Boligfelt del IV utbygging Utbygging av boligfeltet ble vedtatt i 2011, men ble ikke iverksatt før i Beløpet er i henhold til vedtaket. Prosjektet vil bli ferdigstilt i løpet av høsten Hestvika havn Det er i 2012 utbetalt 1,6 mill. kr. til kjøp av tomter. Dette er en del av de avtaler som ble vedtatt i k.sak 02/08 Grunneieravtaler i forbindelse med gjennomføringen av reguleringsplan for Hestvika/ Børøya. Dermed er alle avtaler gjennomført og utbetalt i henhold til denne saka. Finansiering var lånemidler og refusjon fra Lerøy MidNor AS. Jøstenøya planlegging/utvikling Bevilget beløp for 2012 er delt på to ansvar av praktiske grunner. Kostnader infrastruktur er ikke beregnet eksakt, det vil bli fremmet egen sak når videre utbygging er avklart. Utgifter Kysthavn utgiftsføres Vassverksutbygging - Dolmøy Prosjektet fikk i 2011 en kostnadsramme på 15 mill. kr. Prosjektet er nå under utarbeidelse og vil bli ferdigstilt i Kommunale veier Det er lagt inn 0,250 mill. kr. mer enn i opprinnelig budsjett for at det kan rustes opp vil mer av kommunale veier. Tidligere års rammer ble brukt opp i Lervågen renovering/omlegging industriområde Deler av prosjektet blir gjennomført i 2012 i samband med utbyggingen av miljøstasjonen. Endringer i prosjektene fremkommer i egen oppstilling og i oversikt investeringer, hvor også finansiering fremgår. Sluttkommentarer: Investeringsrammen er svært høy, rundt 88 mill. kr., og viser at det er svært mange prosjekter på gang. Flere store prosjekter er skjøvet fram i tid, ikke minst ut fra det faktum at det er stor byggeaktivitet i regionen. Dette medfører at det er få anbydere på prosjektene, og dermed høye kostnader. Samtidig er det greit å få gjort unna en del mindre prosjekter, slik at ansvarlige kan konsentrere seg om de prosjektene som krever mest tid og oppfølging. Revidering budsjett/økonomiplan Side 28

45 5. Vedlegg skjema og tabeller Budsjettskjema 1 A Budsjettforutsetninger - inntekter i bevilgningsbudsjettet Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Rev. Revidert Skatt på inntekt og formue Inntektsutjevning Innbyggertilskudd Samhandlingsreformen Utgiftsutjevning Overgangsordning Saker utenfor overgangsordning Distriktsskjønn Ordinært skjønn Søknadsskjønn Inntektsgarantitilskudd (Ingar) Selskapsskatt Tiltakspakken Økt innbyggertilskudd Kompensasjon merverdiavgift Ressurskrevende brukere Sum skatt og rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd 3) Refusjoner/interne overføringer SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte 4) Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Avdrag lån næringslivet Refusjoner forskuddtering FINANSUTGIFTER NETTO Til dekn. tidl. års merforbruk Til fri disponibel avsetning Til ubundne avsetninger Bruk tidl. års regnsk.mess. mindreforb Bruk av ubundne avsetninger Dekning tidl. Års underskudd Bruk av likvditetsreserve AVSETNINGER NETTO Overført til investeringsbudsjett Kalkulatoriske renter Kalkulatoriske avskrivninger TIL FORDELING DRIFT Regnskapsmessig mindreforbruk Revidering budsjett/økonomiplan Side 29

46 BUDSJETTSKJEMA 1 B - TIL FORDELING DRIFT Budsjett 2012 Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Rev. budsj. Revidert Til fordeling fra skjema 1791C Reserver Netto driftsramme Pol.virksomhet Netto driftsramme Administrasjonen Netto driftsramme Kultur/kirker Netto driftsramme Oppvekst Netto driftsramme Helse/omsorg Netto driftsramme Samhandlingsreformen Drift/PLM/Brann Netto driftsramme Avskrivninger Mopost kalk.renter Kalk. avskrivninger Til fordeling drift Revidering budsjett/økonomiplan Side 30

47 Revidert budsjett Regnsk. Regnsk.Regnsk. Regn. Budsj. Rev. Øk.plan Øk.plan Øk.plan AnsvarBenevnelse Investeringskostn. grunnsk Komp.tilskudd renter/avdrag Eldreboliger Helsetunet Skoler og barnehager Bokollektiv Sum Note 4 Regnsk. Regnsk.Regnsk. Regn. Budsj. Rev. Øk.plan Øk.plan Øk.plan AnsvarBenevnelse Avkastning langs. plass Trønder-energi utbytte Renter konsernkonto Renter startlån Kortsiktig plasserte midler Div. utlån Sum Note 5 NOTER TIL BUDSJETTSKJEMA 1 C Budsjett 2012/Økonomiplan Generelle statstilskudd Forventet utbytte/rente Avsetning/bruk fond Regnsk. Regnsk.Regnsk. Regn. Budsj. Rev. Øk.plan Øk.plan Øk.plan AnsvarBenevnelse Eiendomsskatt-avsetn Bufferfond - bruk Bufferfond - avsetning Rentefond Disposisjonsfond Sum Revidering budsjett/økonomiplan Side 31

48 Budsjettskjema 1 - C - Inntekter i bevilgningsbudsjettet Økonomiplan Regnsk. Regn. Regn. Regn. Budsjet Rev. Rev. Øk.plan Øk.plan Øk.plan Revidert Herav skatt på inntekt/formue Netto inntektsutjevning Innbyggertilskudd Samhandlingsreformen *) Utgiftsutjevning Overgangsordn Saker utenfor overgangsordning Distriktsskjønn Veksttilskudd Ordinært skjønn Søknadsskjønn/kriseskjønn Systemoml.ny kostnadsnøkkel Inntektsgarantitilskudd (Ingar) Selskapsskatt Tiltakspakken Økt innb.tilskudd Sum skatt/rammetilskudd Momskomp. investeringer Ressurskrevende brukere Sum frie inntekter Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Refusjoner/interne overføringer SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner,finansutgifter Avdrag på innlån til egne formål Avdrag lån - næringslivet Refusjoner forskuddtering veg FINANSUTGIFTER NETTO

49 Regnsk. Regn. Regn. Regn. Budsjett Rev. Rev. Øk.plan Øk.plan Øk.plan Revidert Til fri disponibel avsetning Til bundne avsetninger Bruk av fri disponibel avsetning Bruk av tidl. års overskudd Dekn. tidl. års underskudd Bruk av likviditetsreserve FONDSBRUK NETTO Til fin. utgifter ført opp i inv.budsj Kalkulatoriske renter Kalkulatoriske avskrivninger TIL FORDELING DRIFT Regnsk.mess.mindreforbruk Til fordeling drift Revidering budsjett/økonomiplan Side 33

50 BUDSJETTSKJEMA 1 D - TIL FORDELING DRIFT Økonomiplanperioden Regn. Regn. Regn. Budsjett Rev. Rammer Rammer Rammer Revidert Til fordeling fra skjema 1 C Reserver Netto driftsramme Politisk virkirksomhet Netto driftsramme Administrasjon Netto driftsramme Kultur/kirke Netto driftsramme Oppvekst Netto driftsramme Helse og omsorg Netto driftsramme Samhandlingsreformen Drift, PLM og brann Netto driftsramme Avskrivninger/kalk. renter Motpost kalk. renter Motpost avskrivinger Til fordeling drift - sum Revidering budsjett/økonomiplan Side 34

51 Budsjettskjema 2 A - Investeringer 2012 Revidert Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Rev Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Avdrag på lån Ekstraordinære avdrag Avsetninger fond Kjøp av aksjer Overkurs KLP-egenkapitalkrav Renteutgifter Dekket tidligere års udekket Overføring NY RV 714/andre Overføring Kirkelig fellesråd Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Bruk av ubrukte lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Salg av aksjer Opphør likviditetsreseve Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Revidering budsjett/økonomiplan Side 35

52 Budsjettskjema 2 B Investeringsbudsjett Regnskap Regnsk. Regnskap Regnskap Budsjett Rev. Øk.plan Øk.plan Øk.plan Kommunestyrets vedtak Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Avdrag på lån Ekstraordinære avdrag Avsetninger Kjøp av aksjer Overkurs KLP-egenkapitalkrav Overføring Kirkelig Fellesråd Dekket tidligere års udekket Overføring NY RV Overføring Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Bruk av ubrukte lånemidler Inntekter salg anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag utlån/refusjoner Andre inntekter Salg av aksjer Opphør av likviditetsreseve Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Revidering budsjett/økonomiplan Side 36

53 INVESTERINGER Revidert Ansvar PROSJEKT Bevilget Rev. Lån Moms E.kap. Bevilg. Lån Moms E.kap Bevilg. Lån Moms Bevilg. Lån Moms 1221 IKT-utstyr og programvare Tjenestebiler Rådhuset renovering/tilbygg Kulturbygg Sum pol.virksomhet/adm IT i skolen Fillan skole-scene-gym.sal -tilr.legg Fillan skole - brakkerigg Strand oppvekstsenter - renovering Skoler/barnehager uteomr Friluftsbarnehage Fillan barnehage - småbarnsavdeling Sum oppvekst Livsstil- og folkehelse Meldingsløftet Helsetunet - nytt varslingsanlegg Ambulanselokaler for utleie Helsetunet - carport/bil Øytun -enkel påbygging/inventar Intermediæravdeling Sum helse og omsorg Ægir -havbruksmuseum Kirker Dolm - parkering/vannkilde Sum kultur og kirke Kjøp av utleiebolig Infrastruktur - vei Vikaholmen Boligprogram Neverlia Landbase Redningsselskapet Boligfelt del IV - utbygging Utearealer skole/bhg. - Aurn Næringsareal - tilrettelegging Hestvika havn Revidering budsjett/økonomiplan Side 37

54 Revidert Ansvar PROSJEKT Bevilget Rev. Lån Moms E.kap. Bevilg. Lån Moms E.kap Bevilg. Lån Moms Bevilg. Lån Moms 4408 Jøstenøya - planlegging/utredning Jøstenøya - infrastruktur Gårdskart Renovering kommunale bygg Lagringsplass - kjøp av grunn Vassverksutbygging Badstuvik -slamavsk./adkomst Lervågen - renov./oml./industriom Lervågen -nytt avvanningspunkt Sandstad hurtigbåtterminal Værstasjon-met Kommunale veier Infrastrukturtiltak Fillan Flomsikring Vikan boligfelt Trafikks.tiltak G/S-underg. FV Sum drift, PLM og brann SUM Investeringer - totalt SUM Lån SUM Momskompensasjon SUM Egenkapital Revidering budsjett/økonomiplan Side 38

55 Prosjektregnskap pr Prosj. Bevilget Ny bevilgn. Forbruk Igjen av nr. Prosjekt Formål pr bevilgn. Kommentarer 6319 IT-investeringer Jfr. Kommentarer i dokumentet 6701 Tjenestebiler Kjøp av tidligere leasingbil, ut fra lønnsomhet Rådhuset renov./varmesentral Jfr. Kommentarer i dokumentet Sum rammeområde Kulturbygg Igangsatt, framdrift iht plan. Ferdig årsskiftet. Ikke midler til fasade i budsjett, lekkasjer i fasade/ vinduer er avdekket IT i skolen Jfr. Kommentarer i dokumentet 6700 Fillan skole - scene gym.sal/tilr Gjennomføres i skoleferien Fillan skole - brakkerigg På plass. Små utbedringer av leverandør før formell overtakelse. Ventilasjonsarb. pågår. Skolen vil vente til skolestart med å ta i bruk Strand oppvekstsenter -renov Anbudsfrist Arbeider tas i ht prioriteringsliste så langt rammen rekker. Få interesserte anbydere. xxxx Skoler/barnehager uteområder Gjenstående arbeider ved Barman (plenarealer og finish) tas i barnehagens 6645 Friluftsbarnehage Avklaring i forhold til nærmiljøanlegg. Sum rammeområde ferie Livsstil- og folkehelse Prosjektering igangsatt. Mulig anbudsutlysning førjulsvinter Meldingsløftet Jfr. Kommentarer i dokumentet 6673 Helsetunet - nytt varslingsanlegg Jfr. Kommentarer i dokumentet 6701 Helsetunet - carport Jfr. Kommentarer i dokumentet 6680 Øytun - enkel utbygging/inventar Jfr. Kommentarer i dokumentet 6649 Intermediæravdeling Jfr. Kommentarer i dokumentet Revidering budsjett/økonomiplan Side 39

56 Revidering budsjett/økonomiplan Side 40

57 Prosj. Bevilget Ny bevilgn. Forbruk Igjen av nr. Prosjekt Formål pr bevilgn. Kommentarer 6706 Ambulanselokaler for utleie Tas som egen kontrakt og utlysning i forkant av livsstilsenter-prosjektet. Sum rammeområde Kjøp av utleiebolig Jfr. Egen sak Infrastruktur - vei Vikaholmen Jfr. Kommentarer i dokumentet xxxx Boligprogram Jfr. Kommentarer i dokumentet Neverlia Jfr. Kommentarer i dokumentet 6707 Landbase Redningsselskapet Boligfelt del IV - Utbygging Under opparbeidelse. Ferdigstillelse juli Tiltak Aurn Teknisk anlegg for utskifting av vann igangsatt. Omkobling kloakk, prosess med oppsittere pågår fremdeles Næringsareal - tilrettelegging Hestvika havn Jfr. Kommentarer i dokumentetn 6622 Jøsnøya - planlegging Jfr. Kommentarer i dokumentetn 6678 Jøstenøya - infrastruktur Prosjektering for 1 tomt igangsatt. Vann, avløp, strøm, veg, opparbeidelse industritomt. Mulig anbudskonkurranse til høsten Jordbruk - gårdskart Prosjektet gjennomført Lagrinsplass - kjøp av grunn xxxx Renovering xxxx Vassverksutbygging Etappe 3 Dolmøy igangsatt, ny hovedledning Dolmøy. Dette er siste del og ferdigstilles sept Avløp og rensing Planlagt oppstart prosjektering i oktober (Badstuvik) xxxx Lervågen renseanlegg Ny vann og avløpsledning lagt gjennom Hamos-tomta. Videreføres gjennom Fillan industriområde når dette er Revidering budsjett/økonomiplan Side 41

58 Prosj. Opprinnelig Ny bevilgn. Forbruk Igjen av nr. Prosjekt Formål pr bevilgn. Kommentarer 6693 Værstasjon regulert/ skal opparbeides Sandstad hurtigbåtterminal Jfr. Kommentarer i dokumentetn 6668 Kommunale veger Jfr. Kommentarer i dokumentetn xxxx Trafikksikkerhetstiltak Jfr. Kommentarer i dokumentetn 6605 Hitra sentrumspark Ferdigstilt. Skulptur var siste del. Sum rammeområde Dolm - parkering/restaurering Ferdigstilt 6432 Ægir - havbruksmuseum Synliggjøring av vilje til etablering Kirker Overføres høst Totale investeringer Revidering budsjett/økonomiplan Side 42

59

60 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Marit Aune Dato: Kommunal planstrategi - Utlegging til offentlig ettersyn Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Vedlegg: 1 Kommunal planstrategi 2 Vedleggshefte Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 10-1 vedtar Hitra kommune å gjøre forslag til planstrategi for Hitra kommune offentlig kjent. Det bes om synspunkter på foreslåtte planstrategi med frist 14.august. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

61 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Ny plan- og bygningslov 10-1, har gitt kommunene et nytt verktøy. Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien utarbeides for å sikre at kommunen har oppdaterte og aktuelle planer, og for å sikre at beslutningstakerne så tidlig som mulig blir kjent med plansituasjonen i kommunen. Kommunestyret kan dermed ta en diskusjon om strategiske spørsmål for kommunen og regionen, og planoppgavene tidlig i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Hensikten med en planstrategi er å bidra til en bedre prioritering av kommunens plan- og utredningsoppgaver, og en bedre samordning mellom de ulike planene som kommunens fagmiljøer/sektorer utarbeider. Planstrategien skal bl.a ta stilling til om og evt. når kommuneplanens samfunnsdel og/ eller arealdel skal rulleres i perioden. Saksopplysninger I en kommune finnes flere plantyper. Plantypene omfatter kommuneplan, økonomi og handlingsplan, kommunedelplaner og fag- og temaplaner. Figuren under viser de ulike plantypene som finnes i en kommune og innholdet i de ulike nivåene. Kommuneplanen «Utviklingsmål og satsingsområder» Kommunedelplan «Utdyping av kommuneplanen» Fag- og temaplaner «Konkretisering av kommuneplanen» Handlingsdel med økonomiplan «Prioritering og tildeling av ressurser» Visjon Satsingsområder Prioriteringer arealbruk Tema Areal for en del av kommunen Hovedmål og delmål for sektor/ tema Tiltak Oppfølging av satsningsområder i KP Prioriteringer i sektorene Fordeling av driftsbudsjett og investeringer For å bidra til et best mulig tjenestetilbud er det viktig at plantypene griper inn i hverandre og spiller på lag. De langsiktige mål og strategier i kommuneplanen må gripe inn i både økonomiog handlingsplan, og være premissleverandør for sektor- og temaplanene. Plansystemet, med den langsiktige og overordnede kommuneplanen og de mer kortsiktige planene representert med handlingsplaner og økonomi- og handlingsplanen, må fungere godt sammen. Dette krever bevissthet rundt ulike planers hensikt og funksjon. Kommunens plansystem er nærmere beskrevet i rådmannens forslag til planstrategi Kommunal planstrategi kan bidra til bedre kommunal planlegging gjennom: Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver Bedre samarbeid om planoppgaver på tvers av kommune- og fylkesgrenser Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

62 Side 3 av 3 Det er viktig å påpeke at en kommunal planstrategi er ikke en plan i seg selv. Rådmannens forslag til planstrategi Planarbeid i kommunestyreperioden» gir en beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer innenfor alle kommunens ansvarsområder. En viktig drivkraft er befolkningsveksten. Gode arbeidsplasser samt innvandring førte i 2011 til en kraftigere befolkningsvekst enn prognosene varslet tidligere dette gjelder for hele landet, men også noe overraskende for Hitra. Veksten genererer økt bruk av de kommunale tjenestene, men også kapasitetsutfordringer innenfor barnehage og skole. For å opprettholde tjenestetilbudet må derfor denne veksten følges nøye. Stor aktivitet i regionen medfører også økt interesse for kommunens arealressurser det være seg til bolig- og/eller næringsutvikling. Dette er nærmere beskrevet i rådmannens forslag til kommunal planstrategi. Med bakgrunn i utviklingstrekk og utfordringer har rådmannen foreslått hvilke planoppgaver som bør prioriteres i kommunestyreperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. I henhold til loven bør kommunen legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Med dette som utgangspunkt anbefaler rådmannen at forslag til planstrategi gjøres offentlig kjent før formannskapet tar endelig stilling til rådmannens forslag og oversendes kommunestyret for videre behandling. Vurdering Rådmannen anbefaler at dokumentet Planarbeid i kommunestyreperioden» med vedlegg gjøres offentlig kjent, og at kommunen inviterer nabokommuner, regionale myndigheter og befolkningen til å komme med synspunkter på forslaget. Det foreslås videre at frist for synspunkter settes til 14. august. Rådmannen anbefaler videre at teknisk komité og helse- og oppvekstkomitéen gjøres kjent med foreslåtte planstrategi, og hensikten med den, gjennom orienteringer i komiteene den 2. og 7. juli. Formannskapet får planstrategien til behandling igjen i sitt første møte etter sommerferien, før kommunestyret tar endelig stilling i første påfølgende møte. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

63 Planarbeid i kommunestyreperioden Planstrategi for Hitra kommune

64 Innhold 1 Innledning s Formålet med kommunal planstrategi 2 Kommunens plansystem s Planstatus og planevaluering 3 Nasjonale forventninger og regionale føringer s 8 4 Utviklingstrekk og sentrale utfordringer for Hitra kommune s Befolkningsutvikling 4.2 Verdiskaping og næringsutvikling 4.3 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 4.4 Samferdsel og infrastruktur 4.5 Klima og energi 4.6 Areal og natur 4.7 Kommuneorganisasjon 5 Vurdering av planbehovet i kommunestyreperioden s 16 Vedlegg - i eget hefte Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 2

65 1 Innledning 1.1 Formålet med kommunal planstrategi Begrepet planstrategi er nytt i den nye planloven fra Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Planstrategien skal vise hvilke utviklingstrekk og utfordringer kommunesamfunnet står ovenfor og avgjøre hvilke planoppgaver som skal tas opp i perioden. Planstrategien skal synliggjøre sektorenes interesser og behov og gi kommunen et redskap for å kunne se oppgaver på tvers av sektorer. Planstrategien skal kunne bidra til en bedre samordning mellom de ulike planene i kommunen og formålet er å legge til rette for en positiv utvikling av kommunesamfunnet. Dokumentet er arbeidet frem av strategisk ledergruppe (SLG) og kommunens planleggere med Formannskapet som styringsgruppe. 2 Kommunens plansystem Figuren nedenfor viser planstrukturen i Hitra kommune: Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 3

66 Det er ulike lover som hjemler ulike planer. En del planer er kommunen pålagt å ha. De mest sentrale er økonomiplanen som er hjemlet i Kommunelovens 44, og planstrategi og kommuneplan med handlingsdel som er hjemlet i plan- og bygningslovens 10-1 og I tillegg hjemler ulike sektorlover planer samtidig som det er et selvstendig planbehov i de ulike virksomhetene. Den mest sentrale planen er kommuneplanen. Her pekes retningen på forvaltningen ut gjennom mål og strategier. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Det skal utarbeides kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommunedelplanene skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet kan illustreres slik figuren under viser. Kommuneplanen Kommunedelplan Fag- og temaplaner «Utviklingsmål og satsingsområder» «Utdyping av kommuneplanen» «Konkretisering av kommuneplanen» Handlingsdel med økonomiplan «Prioritering og tildeling av ressurser» Visjon Satsingsområder Prioriteringer arealbruk Tema Areal for en del av kommunen Hovedmål og delmål for sektor/ tema Tiltak Oppfølging av satsningsområder i KP Prioriteringer i sektorene Fordeling av driftsbudsjett og investeringer Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet 2.1 Planstatus og planevaluering Eksisterende planstruktur for Hitra kommune Figur 5 i vedleggsheftet viser planer av overordnet karakter som er vedtatt i Hitra kommune. Planene er behandlet etter prosesskravene i den lov de er styrt av. Når planstrukturen visualiseres blir det tydelig at eksisterende planverk er delt inn i sektorer. Denne sektorinndelingen strider mot den tverrfaglige jobbingen som kommunen ønsker å ha som utgangspunkt for alle kommunale tjenester. Denne tverrfagligheten er også nødvendig ut fra lover som har overordnet karakter, slik som Folkehelseloven. Ut fra dette innføres det under kommuneplanens samfunnsdel og arealdel kommunedelplan (KDP) Barn, KDP Voksne, KDP Eldre og KDP Samfunn. Det skal i det videre arbeidet med planer for Hitra kommune utarbeides en struktur og en layout som er lik for alle planene som utarbeides. Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 4

67 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel er den tekstlige delen av kommuneplanen som trekker opp mål og strategier. Planen følges opp/ konkretiseres ytterligere gjennom kommunedelplaner, fag- og sektorplaner. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt Planen er delt inn i tre hoveddeler: Hitra i dag Hitra i framtida trender Mål og retningslinjer Formålet med evalueringen er å fastslå om man skal rullere eksisterende plan / endre deler av planen, eller lage en ny samfunnsplan. Sentrale utfordringer og erfaringer knyttet til eksisterende plan: Planen er den første samfunnsplanen kommunen har lagd. Kommunen hadde ingen erfaring med å lage samfunnsplan. Dette førte til, sett i etterkant, at dokumentet ble relativt omfattende. Politisk- og administrativt eierskap til planen ble svekket som følge av at planen ble vedtatt av et kommunestyre som gikk av i samme møte, og som følge av store endringer i kommunens administrative ledelse (eierskap i nytt kommunestyre, skifte av rådmann osv.) Rekkefølgen i planprosessene ble noe tilfeldig, i og med at prosessene med utarbeiding av næringsplanen lå i forkant av prosessene omkring samfunnsplanen. Planen som sentralt overordnet styringsdokument har ikke i tilstrekkelig grad vært utgangspunkt for kommunens løpende prioriteringer. Dette kan skyldes planens struktur med både strategiske mål og tiltak. Kommunen har ikke i tilstrekkelig grad klart å koble planen sammen med arbeidet med økonomi-, handlings- og virksomhetsplaner. Spesielt gjelder dette prosessene knyttet til omstilling av organisasjonen i Planen ble for detaljert til å kunne bli fleksibel i forhold til planens tidshorisont, - 12 år. Planen er basert på en annen befolkningsanalyse en det som ble realitetene i perioden, særlig knyttet til befolkningsvekst kontra befolkningsreduksjon. Planen er ikke balansert i forhold til kommunens hovedoppgaver som organisasjon (tjenesteyting- / produksjon). Særlig gjelder dette helse- og sosialområdet. Årsaken til dette er at man var opptatt av at innspillene i prosessene i stor grad skulle farge planen. Evaluering våren 2012 i regi av Sentio Kommunen har gjennomført en undersøkelse knyttet til innbyggernes opplevelse av planen. Følgende oppsummering ble gjort etter denne: «Oppsummert er det særlig rom for forbedringer i forhold til Hitras ambisjoner om kulturell verdiskapning og regional tenking og utvikling hvor alle skårene ligger rundt 60 eller lavere. De beste skårene gis på hovedmål 4 som omhandler Hitras mål om livskvalitet for alle. Generelt kan en si at ansatte, lag/ foreninger og Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 5

68 samarbeidspartnere på Oppvekst gir de beste skårene i undersøkelsen, mens befolkningen gir noe lavere skårer. Fritidsboligeierne gir de laveste skårene på nesten samtlige områder.» Det konkluderes at det behov for å utforme ny samfunnsplan ut fra Hitras nåværende utviklingssituasjon. Kommuneplanens arealdel Arbeidet med siste rullering av kommuneplanens arealdel ble igangsatt i De siste meklingene ble avsluttet i 2011 og planen ble egengodkjent av kommunestyret i sak 29/ Planen trekker opp hovedtrekkene i arealbruken frem mot Og peker på flere viktige plan- og utredningsoppgaver som kommunen står ovenfor i årene fremover. Kommuneplanens arealdel i sin helhet kan sees her: I arealdelen er lagt inn en del nye grep slik som plan for småbåthavner og hensynsområder for spesielt viktig naturområde. For å få nok erfaring som kommune for å bygge videre på disse grepene, er det viktig at arealdelen får være gjeldende i en periode før man foretar endringer. Det er gjennom saksbehandlingen avdekket punkter som må vurderes ved neste rullering: Arealplanens forbedringspunkter: Mangler planbeskrivelse som tydelig setter fokus på hvilke planmessige disposisjoner man har gjort. Vanskelig lesbarhet i kartet ved ulike LNF-områder da skravuren er lik. Behov for presisering. Et utbyggingsområde er falt ut av plankartet uten grunn gjennom behandlingen. Noen utbyggingsområder i plankartet er ikke presist nok avgrenset. Dette fremkommer i utbyggingsområder som har vanskelig adkomst, og avgrensninger som ikke er utformet ut fra terrengets beskaffenhet. Disse avklaringene kan tas igjennom den påfølgende detaljplanleggingen, men det ville gitt et mer reelt bilde på utbyggingsmulighetene dersom avgrensningen i arealplanen er mer konkret. Det bør i en rullering vurderes om det kan gis åpning for at eksisterende boliger (som benyttes som bolig) innen for LNF-område kan få behandlet tilbygg, uthus, garasje o.l. uten dispensasjon, men gjennom vanlig byggesaksbehandling. Dette kan gjøres ved å innta en bestemmelse i arealdelen. Det bør i en rullering vurderes om det kan gis åpning for at mindre tilbygg bak eksisterende bygninger (bort fra sjøen) i 100-meters beltet kan behandles uten dispensasjon, men gjennom vanlig byggesaksbehandling så lenge total størrelse på bygget ikke overskrider 120 m 2, tilbygget ikke innebærer terrenginngrep og at tiltaket ikke privatiserer området i større grad. Det bør i en rullering gjøres en grundigere vurdering i forhold til behov for fremtidige masseuttak. I dag blir disse behandlet etter innspill fra grunneiere og gjennom konsekvensutredning. Dette gir en situasjon som medfører at det er liten styring på hvor de nye masseuttakene kommer og om disse plasseringene streng tatt er de beste. Arealplanen regnes som ny ut fra ferdigstillelsestidspunktet, men arbeidet med den har pågått over flere år og ut fra dette kan det stilles spørsmål om det vil være hensiktsmessig å påbegynne prosess med ny arealdel i inneværende kommunestyreperiode. Ut fra kapasiteten til kommunen foreslås det å behandle planprogram for ny arealdel før Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 6

69 Det er av betydning at kommunen får på plass en rekke utredninger i begynnelsen av rulleringen (før innspillsperioden) av arealdelen. Følgende utredninger som må være på plass før en ny rullering av arealplanen: Utredning av behov og plassering av masseuttak Utredning av pågående og fremtidige samferdselsprosjekter Utredning av areal spesielt godt egnet til friluftsliv klassifisering etter tilgjengelighet og mulighet for tilrettelegging. Utredning av plassering av sjøtilknyttede næringsanlegg Utredning av ubebygde fritidsboligtomter Utredning av hvor mange boliger brukes som fritidsboliger i tettstedsområdene på Hitra Stedsanalyse for Fillan med omegn Stedsanalyse for Kvenvær med omegn Stedsanalyse for Hestvika med omegn Stedsanalyse for Knarrlagsund med omegn Sektor- og temaplaner, kommunedelplaner Det gis en statusoversikt over planer og utredninger som er utarbeidet i kommunen og hvor det er behov for nye i figur 11 i vedleggsheftet. Planene har blitt utarbeidet som følge av politiske prioriteringer, behov i virksomhetene, lovpålegg, anmodning fra sentrale myndigheter, og tilskudd tilknyttet spesielle fagområder der det er krav om plan for utløsning av midler. Det foreligger ikke noe politisk vedtak på hvilke politiske områder det ønskes kommunedelplaner for. Som nevnt over foreslås det nye kommunedelplaner for fire områder KDP Barn, KDP Voksne, KDP Eldre og KDP Samfunn. Reguleringsplaner Det er to typer reguleringsplaner; områdereguleringer og detaljreguleringer. Områderegulering er en planform som kommunene selv har ansvaret for å utarbeide, eller dekke kostnadene dersom deler av arbeidet overlates til private. Detaljreguleringer kan i helhet utarbeides av private, mens kommunen vedtar detaljreguleringen. Kommunen har de siste to årene behandlet flere private reguleringsplaner og en rekke endringer av reguleringsplaner. Kommunen utarbeider bare unntaksvis reguleringsplaner selv, f.eks. plan for Jøstenøya, og plan for Hestvika. Det er behov for flere reguleringsplaner i kommunal regi som f.eks. detaljregulering av gang- og sykkelveier, regulering av næringsarealer og regulering av flere områder for boliger. I planstrategien legges det opp til at man gjennomfører følgende reguleringsplaner: Reguleringsplan for Fillan Sentrum (er igangsatt) Reguleringsplan for Kuøya (er igangsatt) Reguleringsplan for næringsområde i Fillan (er igangsatt) Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 7

70 Revidering av reguleringsplan for Kalvøya og deler av Jøstenøya Revidering av Jøstenøya Industriområde Reguleringsplan for næringsområde Dolmsundet Detaljregulering gang- og sykkelveg Økonomi- og handlingsplan Økonomi- og handlingsplanen bidrar blant annet til at det settes av nødvendige midler til oppfølging av kommuneplanen. Den prioriterer også ikke økonomiske tiltak. Felles for alle de andre planene er at tiltakene definert i dem, både økonomiske og ikke-økonomiske, må finne veien inn i økonomi- og handlingsplanen for å kunne realiseres. Det er derfor viktig at det årlige arbeidet med økonomi- og handlingsplanen har god kobling opp mot tiltaksdelene i de ulike tema- og sektorplanene, se også figur 3 i vedleggsheftet. 3 Nasjonale føringer og regionale utfordringer 3.1 Nasjonale forventninger De nasjonale forventningene ble framlagt i pressemelding De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som blant annet må være grunnlaget for kommunens arbeid med strategier for planleggingen. Det er statlige forventninger om: at kommunene tar konkrete hensyn til klimautfordringene i planleggingen at kommunene har en aktiv rolle i transportplanlegging, bidrar til å hindre nedbygging av verdifulle landbruks-, natur- og friluftsområder, sentraliserer og legger til rette for kollektivtransport, tar vare på grønnstruktur at areal og transportplanlegging samordnes at planlegging bidrar til næringsutvikling som involverer flere sektorer og bransjer i samspill med offentlige virksomheter og tjenester. For flere sektorer er det nødvendig med planlegging på tvers av kommune- og fylkesgrenser. at planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø-, og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene inngår i planleggingen. Naturmangfoldlovens bestemmelser om bærekraftig bruk legges til grunn for planlegging som berører naturmangfold. At kommunen følger opp vannforvaltningsplaner i sin planlegging. At kommunen vurderer arealbruken i strandsonen langs sjø og langs vassdrag. at kommunen har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på den. Planlegging skal styrke faktorer som bidrar til positiv folkehelse og svekke forhold som kan ha negative helsevirkninger. Friluftslivets arealbehov ivaretas i planleggingen. Det skal tas hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørges for involvering i planprosessene. Planlegging skal bidra til universell utforming av Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 8

71 omgivelser og bygninger. Forurensning, støy, radon, eller ulykkesrisiko skal forebygges ved planlegging av bebyggelse og infrastruktur. De nasjonale forventningene kan sees i sin helhet her: Det er av kommunens oppfatning at man har fokus på de områdene som det er forventning til fra statens side. 3.2 Regionale føringer og planer (regional planstrategi) Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Regional planstrategi for Sør-Trøndelag ble fremlagt som høringsutkast høst 2011 med høringsfrist 20. januar Flere planprosesser involverer også Nord-Trøndelag fylke. Prioriterte områder for begge trøndelagsfylkene er: Klima som utfordring og mulighet Energi produksjon og anvendelse Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser En attraktiv region for næringsutvikling og bosetning. Regionale myndigheter mener klimahensyn vil måtte implementeres innen de fleste sektorer og politikkområder. En felles regional transportplan er under utarbeidelse. Sør Trøndelag har en klima- og energiplan som skal rulleres. Enøk potensialet i produksjonsbedrifter i Trøndelag er utredet, og skal følges opp med tiltak. Alternative energikilder, samordning av produksjon. Det vil bli utarbeidet en felles FoU strategi for Trøndelag. Vedtatte strategier i landbruksmelding og marin strategiplan rulleres og følges opp med handlingsplaner. Regionen har et felles ansvar som vannregionmyndighet. Strategisk reiselivsplan og kulturnæringsplan for Trøndelag følges opp med handlingsplaner. Eventuelle føringer i Regional klimaplan og transportplan må innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Orkdalsregionen Orkdalsregionen med 10 kommuner driver også et samarbeid som gjennom «prosjektet for tjenestesamarbeid» tar sikte på å utvikle et mye tettere samarbeid mellom kommunene. Hovedmålet er at Orkdalsregionen skal utvikle seg til en strategisk samarbeidsallianse med tjenestesamarbeid, utviklingsoppgaver og interessepolitisk samarbeid. Prosjektet vil vare ut Arbeidet kan ha betydning for utforming av kommuneplanens samfunnsdel, og dette må vurderes i oppstartsfasen. Kommunen arbeider også sammen med 12 andre kommuner om samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SiO), resultatene av arbeidet må tas inn i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 9

72 Etter 4 års perioden og ved revidering av kommunal planstrategi kan kommunen vurdere om det også er behov for flere interkommunale planer eller eventuelt samarbeid om felles planstrategi med andre kommuner. Kystkommunesamarbeid - Interkommunalt plansamarbeid «Kysten er klar» er et samarbeidsprosjekt mellom 11 kommuner på trøndelagskysten. Dette omfatter kommunene Ørland, Bjugn, Åfjord, Osen, Roan, Rissa, Agdenes, Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord. Ambisjonen til Kysten er klar er å være den mest spennende kystregionen i Europa basert på de ressurser, fortrinn og kvaliteter som regionen har. Kysten er klar har tre hovedsatsingsområder: Omdømmebygging og gode bolysttiltak Kompetanseutvikling Helhetlig arealforvaltning Det arbeides med en interkommunal kystsoneplan for kommunene og når planforslaget er klart må dette saksbehandles på vanlig måte og vedtas av kommunestyret i Hitra kommune for å bli juridisk gjeldende. Hitra deltar i Orkdalsregionen, og denne gruppen ser på muligheten for samarbeid innenfor flere virksomhetsområder i kommunene. Dette arbeidet er påbegynt og forventes avsluttet innen Det er også flere samarbeidsprosjekter med Frøya innen helse- og omsorgssektoren. Nabokommuner og sektormyndigheter Nabokommuner grensende mot Hitra uavhengig av hvilken region de er tilknyttet er kontaktet for eventuelle innspill og behov for planer. Det samme er gjort opp mot sektormyndighetene. Det er ikke mottatt innspill i arbeidet med utarbeidelse av planstrategien fra nabokommuner. Det er innkommet innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag hvor følgende påpekes: «Når det gjelder Hitra vil vi spesielt framheve følgende: Det er viktig at kommunen i sitt planarbeid legger til grunn et langsiktig økonomisk perspektiv, slik at en oppnår et handlingsrom og en økonomisk bærekraft som gjør kommunen i stand til å justere tjenestetilbudet i takt med framtidige behov og etterspørsel, det være seg som følge av endringer i for eksempel demografi eller kompetansebehov. Det er også viktig, utfra utfordringene, å ha et samlet og overordnet bilde av hvilke krav som stilles til omstilling og om dette krever at oppgaveløsningen styrkes i egen kommune og/eller at samarbeid med nabokommunene må styrkes. Utfordring kommunal tjenesteyting Med stor arbeidsinnvandring til kommunen, bør integrering i lokalsamfunnet og undervisning i norsk språk og samfunnsliv ha høy prioritet. Skole- og barnehagesektoren antas å måtte ta et særlig ansvar. Utfordring arealbruk Langsiktige og klare grenser mellom utbyggingsområder og viktige jord- og skogbruksområder bør avklares og kulturlandskapshensynet må vektlegges. Det bør tas hensyn til skogens betydning i klimasammenheng. Særlig viktig er det å ta vare på yngre og veksterlig skog. Når det gjelder vurdering av utbyggingsbehov (eksempelvis for fritidsbebyggelse) bør det tas utgangspunkt i status: Hva er allerede godkjent i eksisterende reguleringsplaner og gjeldende kommuneplanens arealdel, hva er forventet etterspørsel i kommende planperiode? Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 10

73 Vedr. klima og energi kan kommunen gi signaler om ønsker/muligheter for produksjon av fornybar energi. Generell infrastruktur (større samferdselsprosjekt m.v) vil også kunne være tema. Fylkesmannen vil for øvrig vise til Fylkesmannens kommunebilde for Hitra som ble utarbeidet i forbindelse med kommunebesøket hos dere , som gir et bilde av utfordringer og muligheter som vi ser at kommunen har. Dialogen og oppfølgingspunktene som kommune/fylkesmann ble enig om, ble sendt over i eget oversendelsesbrev av » Det vurderes at kommunal planstrategi svarer så langt det er mulig på disse spørsmålene, og det påpekes at flere av temaene som er listet opp i uttalelsen vil være tema for det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og forarbeidene til arealdelen. 4 Utviklingstrekk og sentrale utfordringer for Hitra kommune 4.1 Befolkningsutvikling Befolkningssammensetning, levekår og bosettingsmønster er indikatorer som påvirker utgiftsbehovet til kommunen. Disse temaene er retningsgivende for hvilke mål og fokusområder kommunen setter i kommuneplanen. Statistisk sentralbyrå (SSB) har oversikter som viser hvordan befolkningsutviklingen har vært gjennom årene for Hitra. Fra 1973 til 1987 lå innbyggertallet i Hitra stabilt på omkring 4400 innbyggere før det sank til 4000 i Det er først de siste frem årene at befolkningsutviklingen har snudd og i perioden 2008 til 2012 har netto innflytting ligget på innbyggere, se figur 6 i vedleggsheftet. SSB har også gjort beregninger av folkemengden fram mot Framskrivningen er illustrert i figur 7 i vedleggsheftet. SSB sine prognoser viser at Hitra samlet vil ha ca flere innbyggere i 2035 enn i Hovedtyngden av befolkningen vil ligge innenfor år, andelen mellom synker noe, mens andelen øker. Det er ellers en jevn stigning innen de andre gruppene bortsett fra gruppen 0-5 år som holder seg stabil. Ved utgangen av 2011 hadde Hitra kommune 4399 innbyggere, som er en økning på 59 personer fra I 2010 var økningen i folketallet 84, som utgjorde 2,0 prosent. Veksten skyldes arbeidsinnvandring, netto 127 personer, mens det var fødselsunderskudd og fraflytting av innenlandske personer. Figur 8 i vedleggsheftet viser utvikling i antall innbyggere fra Tiltak for fortsatt økning i folketallet i årene fremover er en utfordring som krever stor innsats. Det bør settes fokus på i tillegg til å ha utenlands innvandring, å øke den innenlandske tilflyttingen. Spesielt for innenlandsk tilflytting, er godt omdømme og markedsføring av våre styrker, avgjørende. Følgende punkter er av betydning for å styrke og opprettholde flyttestrømmen: At vi har et godt fungerende bo- og arbeidstilbud At vi har god tilgang på ledige boligtomter, tilgang på leiligheter Legge til rette for arbeid for ektefelle/ samboer Godt utviklet sentrum med godt handelstilbud Et godt kollektivtilbud tilpasset behovet Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 11

74 At vi har ledige næringsarealer At vi har et rikt lag- og organisasjonsliv At vi har et allsidig kulturtilbud Bosettingsmønsteret på Hitra og utviklingen i dette er vist figur 8 i vedleggsheftet. Figuren viser fortsatt økning av befolkningen i sentrum, samt befolkningsvekst i Fjellværøy og Barman krets. Strand krets har igjen vekst, selv om kretsen påvirkes av fraflytting på strekning Balsnes - Forsnes. Nedgangen i Kvenvær kan synes å ha flatet ut. Det vil ut fra dette være naturlig å opprettholde grendesentrene og finne gode utviklingsstimulerende tiltak for i disse områdene, samtidig som man fortsetter å utvikle Fillan som sentrum. Etableringen av havn på Jøstenøya, vil kreve en gjennomgang av aksen Sandstad Hestvika for å sørge for tilgang på nok boligareal for en eventuell tilflytting. Det foreslås at man gjennomfører arbeid med en kommunedelplan på denne strekningen for å få en god nok og helhetlig forståelse mulighetene innenfor dette området. 4.2 Verdiskaping og næringsutvikling Hitra er en vekstkommune med god næringsutvikling og befolkningsutvikling. Totalt er det 188 aktive bedrifter i Hitra kommune i 2009 en økning fra 94 aktive bedrifter i Verdiskapingen på Hitra er variert, men hovedtyngden av næringsaktiviteten er rettet inn mot oppdrettsnæringen. Lerøy Midnor AS og Marine Harvest AS er de mest sentrale næringsaktørene og dominerer bildet. Vest Sandblåsing sin konkurs medførte at kommunen mistet 68 millioner i verdiskaping fra Disse negative resultatene veies noe opp av at flere selskaper øker sin verdiskaping i perioden med flere millioner. De tre største er Elvemo og Hjertås Bygg (opp 6,4 millioner), BERGE REDERI AS (opp 6,2 millioner) og Hitramat AS (opp 6 millioner). Det er også stor aktivitet innenfor reiselivsnæringen på Hitra. Dette er en sammensatt næring i stadig endring. Reisende legger stadig mer vekt på aktiviteter og opplevelser og mindre vekt på bestemte reisemål, samtidig som de stiller større krav til reiseopplevelsene. Dette medfører at reiselivsnæringen blant annet må ha fokus på nytenking og produktutvikling, pris og kvalitet og tilpasning til kundens ønsker. Oppdrettsindustrien er altså bærebjelken i kommunens næringsliv. Oppdrettsnæringen bærer preg av store bedrifter, og disse har hovedkontor utenfor kommunen. I tillegg er næringene sårbare for eventuelle endringer i klima og marked. Næringslivet bærer preg av hjørnesteinsbedrifter, og kommunens planer må arbeide for at man har løsninger dersom store bedrifter flyttes ut. Hitra kommune har flere sysselsatte i primærnæringene (landbruk, fiske og oppdrett) og sekundærnæringene (videreforedling, industri og anlegg) og færre i tertiærnæringene (offentlig og privat tjenesteyting) enn gjennomsnittet for Sør-Trøndelag og Norge som helhet. I Hitra kommune hadde 9,2 % sysselsatte i primærnæringene i fjerde kvartal 2010, mot henholdsvis 5,9 % i Trøndelag og 2,4 % i landet. 36,9 % var sysselsatt i sekundærnæringene mot 18 % i Trøndelag og 19,6 % i landet. 53,9 % var sysselsatt i tertiærnæringene mot 76 % i Trøndelag og 77,9 % i landet. (Kilde SSB) Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 12

75 Arbeidsledigheten er på samme nivå i 2011 som i årene 2007 og Pr. september 2011 er tallene 24 for menn og 15 for kvinner, og utgjør 1,8 % av arbeidstokken. Dette ligger under landsgjennomsnittet på 3,2 %. Utviklingen i arbeidsledigheten er også fremstilt i figur 9 i vedleggsheftet. 4.3 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Hovedtrekk i kommunens folkehelse Fra tredde lov om folkehelsearbeid i kraft. Den nye folkehelseloven har som mål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Den nye loven inneholder fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet. Utjevne sosiale forskjeller, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var prinsippet og medvirkning. Folkehelseloven stiller krav om at kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen. Oversikten skal inngå som grunnlag for drøfting av folkehelseutfordringene i kommunen, og skal munne ut i folkehelsetiltak. Det er fremlagt folkehelseprofil for kommunen i Denne legges til grunn for videre arbeid med utfordringer opp mot kommuneplanen. Hovedtrekkene i kommunens folkehelse listes opp under. Folkehelseprofilen finnes i sin helhet her: Hovedtrekk i kommunens folkehelse All statistikk er basert på kommunegrenser i Temaområdene er valgt ut i fra et forebyggingspotensial, det gjelder også området helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens alders og kjønnssammensetning. Om befolkningen Det har vært befolkningsvekst i kommunen i Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Levekår Miljø Skole Færre personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet forøvrig. Arbeidsledigheten er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andel uføretrygdede under 45 år er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultat mhp E. coli, i prosent av befolkning tilknyttet rapportpliktig vannverk, ser ut til å være lavere enn ellers i landet. Kan skyldes manglende rapportering. Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Trivsel blant 10.-klassinger er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Tallgrunnlaget for mestringsnivå i lesing er utilstrekkelig for statistisk testing. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 13

76 Levevaner Røyking i kommunen er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse. Helse og sykdom Færre personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Hjerte- og karsykdom, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være høyere enn ellers i landet (30-74 år). Kommunen må i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel utarbeide et utfordringsdokument som viser folkehelseutfordringene i Hitra. Dette må knyttes direkte opp mot samfunnsdelen. 4.4 Samferdsel og infrastruktur Det er investert i flere utbyggingsprosjekter i kommunen over tid som f.eks. Jøstenøya og Hestvika havn, Kuøya og Fillan Sentrum. Dette har medført at hovedplan for vannforsyning må revideres. Det er også igangsatt reguleringsarbeid på flere strekninger for gang- og sykkelveier. Hitra kommune bør se på muligheten for etablering av Kystriksvegen. Dette for å binde sammen kommunene langs kysten på en bedre måte enn i dag. Dersom en transportkommunikasjon kommer på plass mellom Hemne, Hitra og Ørland, vil dette styrke hele regionen. Denne transportkommunikasjonen kan løses ved: Ferje Hestvika Ørland Ferje Laksåvika Tjeldbergodden Dersom dette skal realiseres må det skje gjennom et felles løft fra både Hitra og nabokommunene. Det arbeides også for å få økt hurtigbåttilbudet med flere avganger slik at det kan være lettere å pendle til arbeidsplasser utenfor kommunen. I tillegg er det et mål at mer av biltrafikken kan erstattes av ekspressbusser. Dette kan løses ved oppstillingsplasser for biler i sentrale trafikknutepunkt og ekspressbuss derfra i rutetrafikk. 4.5 Klima og energi Energi- og klimaplan for Hitra kommune ble vedtatt i Planen gjør rede for utfordringer kommunen står ovenfor og har inneholder 6 tiltak rettet mot transport og arealplanlegging, ny fornybar energi, kommunens virksomhet som byggeier og aktør, landbruk, havbruk og husholdninger. For fullt innsyn i tiltakene henvises det til planen i sin helhet. I planen står det Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 14

77 at det skal foretas en årlig prioritering av tiltaksdelen i planen. Det skal også utarbeides en handlingsplan på en slik måte at de prioriterte tiltakene i energi- og klimaplanen fullt ut innarbeides i kommunens øvrige handlingsplaner. 4.6 Areal og natur Kommunens arealplaner, det være seg kommuneplanens arealdel som dekker hele kommunen eller reguleringsplaner som dekker et avgrensa område, er bindende for arealbruken i kommunen. Annen arealbruk kan bare skje ved at det fremmes grunngitt søknad om dispensasjon, som behandles i planutvalget i henhold til plan og bygningslovens kapittel 19. Slike søknader må ofte gjennom en tid og arbeidskrevende prosess. Hitra kommune har mottatt og behandlet 73 søknader om dispensasjoner i perioden De fleste av disse gjelder bygge og delingsforbudet i strandsonen og i landbruks, natur og friluftsområder (LNF) i kommuneplanens arealdel. Figur 10 i vedleggsheftet viser områdene dispensasjonene dekker. Flere av dispensasjonene omhandler tilbygg til eksisterende boliger innen LNF, og det bør i en rullering vurderes om det kan gis åpning for at eksisterende boliger (som benyttes som bolig) innen for LNF-område kan få behandlet tilbygg, uthus, garasje o.l. uten dispensasjon, men gjennom vanlig byggesaksbehandling. Dette kan gjøres ved å innta en bestemmelse i arealdelen. Den andre hovedgruppen dispensasjoner er tilbygg til eksisterende bygg innen 100-meters beltet. Det bør i en rullering vurderes om det kan gis åpning for at mindre tilbygg bak eksisterende bygninger (bort fra sjøen) i 100-meters beltet kan behandles uten dispensasjon, men gjennom vanlig byggesaksbehandling så lenge total størrelse på bygg ikke overskrider 120 m 2, tilbygget ikke innebærer terrenginngrep og at tiltaket ikke privatiserer området i større grad. Det vises for øvrig til vurdering av arealplanen under kapittel 2.1 Det vil være av betydning opp mot en ny rullering av arealplanen å få en bedre forståelse av hvor verdifullt landbruks- og skogbruksareal ligger på Hitra. Det foreslås at en slik utredning gjøres i perioden som forarbeid til neste rullering til arealplanen. Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann. Forvaltningsplan for alle vannområdene i Trøndelag skal vedtas i 2015, og har planperiode på Hitra er en del av vannregion Trøndelag sammen med andre kommuner i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker, samt deler av Nordland, Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal fylker. 4.7 Kommuneorganisasjon Hitra kommune har i dag ca. 350 ansatte. Alle kommunens ledd har fokus på god service og tjenesteproduksjon med god kvalitet. Hitra kommunes økonomisk situasjon viser et bruttobudsjett for 2012 på ca. 290 mill. kroner og en beregnet lånegjeld per på ca. 470 mill. kroner. Den økonomiske situasjon for Hitra kommune blir fortsatt stram. Selv om det budsjettet er lagt fram i balanse for 2012, vil det være utfordringer å nå rammene i årene fremover. Enda mer helhetstenking og gode og kreative ideer er viktige og nødvendige for å møte utfordringene og finne løsningene. Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 15

78 En av de største utfordringene i kommunens tjenesteproduksjon i årene framover er å ta vare på et økende antall pleietrengende innenfor en stadig strammere økonomisk ramme. Dette stiller store krav til effektiv organisering av helse og omsorgstjenesten og nytenkning innenfor teknologi og arbeidsmetoder. Overnevnte faktorer er en stor del av bakteppet for at kommunen velger å gå over til en mer tverrfaglig modell i sine planer med inndeling i kommunedelplaner for barn, voksne, eldre og samfunn. En annen utfordring for organisasjonen er at Hitra kommune i dag har 72 ansatte i aldersgruppen over 62 år. I løpet av planperioden vil ytterligere 37 ansatte i Hitra kommune fylle 62 år, og dermed ha muligheten til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP). I deler av kommuneorganisasjonen er man derfor på vei inn i et generasjonsskifte i arbeidsstokken. Det vil være en utfordring å sikre at flere av kommunens arbeidstakere fortsetter i arbeidslivet etter fylte 62 år. Samtidig står en overfor store utfordringer med hensyn til rekruttering av kompetanse til kommunen. Det er stor konkurranse om kvalifisert personell innen mange yrkesgrupper, noe som medfører at disse velger arbeidsplasser etter lønn, gode bomiljø, fritidstilbud, barnehageplass og andre velferdstilbud. Det er derfor en stor og felles utfordring for kommunen og private bedrifter i Hitra å være attraktiv og konkurransedyktig i arbeidsmarkedet. Det foreslås på bakgrunn av dette at man utarbeider utredning av rekrutteringsbehov for Hitra kommune og på bakgrunn av dette plan for å beholde og rekruttere arbeidstakere i Hitra kommune. 5 Vurdering av planbehovet i kommunestyreperioden Plankapasiteten innenfor plan- og bygningsområdet er i dag innrettet mot plansaksbehandling dvs. at kommunen mottar og behandler planforslag som utarbeides av private. Kommunen har i dag liten kapasitet til selv å utarbeide områdereguleringer, temaplaner og kommunale detaljreguleringer. Det er likevel et behov for at dette prioriteres, og ut fra kapasitet må følgende planer og utredninger gjennomføres. Følgende forslag til planarbeid i kommunestyreperioden foreslås, på bakgrunn av de utviklingstrekk og utfordringer som Hitra kommune har. Overordnede planer: Rullering av kommuneplanens samfunnsdel Ny kommunedelplan for barn Ny kommunedelplan for voksne Ny kommunedelplan for eldre Ny kommunedelplan for samfunnsutvikling Ny kommunedelplan Sandstad Hestvika med KU Planprogram for kommuneplanens arealdel Forslag til større reguleringsplaner (områdereguleringer) i kommunal regi som prioriteres i perioden : Reguleringsplan for Industriområde Fillan Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 16

79 Reguleringsplan for Kuøya Reguleringsplan for Fillan sentrum Reguleringsplan for næringsområde Dolmsundet Detaljregulering gang- og sykkelveger på Hitra Forslag til temaplaner som prioriteres i perioden : Hoved plan for vannforsyning Hovedplan for avløp Rullering av trafikksikkerhetsplan Handlingsdel for energi- og klimaplan Handlingsdel for boligprogrammet Hovedplan for drift og vedlikehold av kommunale bygg Rekrutteringsplan for Hitra kommune Forslag til utredninger opp mot forestående planarbeid som prioriteres i perioden : Stedsanalyse for Fillan med omegn Stedsanalyse for Kvenvær med omegn Stedsanalyse for Hestvika med omegn Stedsanalyse for Knarrlagsund med omegn Utredning av rekrutteringsbehov for Hitra kommune. Utredning av kommunal bygningsmasse Utredning av ubebygde fritidsboligtomter Utredning av behov og plassering av masseuttak Utredning av areal spesielt godt egnet til friluftsliv klassifisering etter tilgjengelighet og mulighet for tilrettelegging. Utredning av spesielt viktig landbruks- og skogbruksareal på Hitra Utredning av boliger brukes som fritidsboliger i tettstedsområdene på Hitra Næringslivsanalyse Fullstendig liste over gjeldende planer og nye planer samt utredninger finnes i figur 11 i vedleggsheftet. Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 17

80 Vedlegg Planstrategi for Hitra Kommune

81 Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet Kommuneplanen «Utviklingsmål og satsingsområder» Kommunedelplan «Utdyping av kommuneplanen» Fag- og temaplaner «Konkretisering av kommuneplanen» Handlingsdel med økonomiplan «Prioritering og tildeling av ressurser» Visjon Satsingsområder Prioriteringer arealbruk Tema Areal for en del av kommunen Hovedmål og delmål for sektor/ tema Tiltak Oppfølging av satsningsområder i KP Prioriteringer i sektorene Fordeling av driftsbudsjett og investeringer Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 2

82 Figur 3. Årshjulet for Hitra kommune Kommuneplan for Hitra kommune Samfunns- og Arealdel Detaljbudsjett vedtas Handlingsplan med tilhørende økonomiplan januar Virksomhetsplan ferdigstilles på enhetene Årshjul i Hitra kommune Medarbeidersamtaler hele 1. halvår Årsbudsjett (som grunnlag for enhetenes virksomhetsplanlegging kommende år) Tertialrapport 2. tertial 1. oktober Medarbeiderundersøkelse i 3. kvartal 1. april Årsregnskap avlegges Årsregnskap inkl. årsberetning og Årsmelding (-er) Oppstart budsjettprosess 1. juli Tertialrapport 1. tertial Rullering av øk. plan ifm. Revidert nasjonalbudsjett Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 3

83 Figur 4. Oversikt over Hitra kommunes overordnede planer Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 4

84 Figur 5. Forslag til struktur kommunedelplaner med handlingsdel Figur 6. Beregninger av folkemengden frem mot år år år år år år år Sum Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 5

85 Antall Figur 7. Aldersgruppenes fordeling i Hitras folkemengde 2008, 2011, 2025 og Figuren viser alternativ MMMM. Det vil si befolkningsutviklingen i Hitra kommune ved middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands flytting og middels nettoinnvandring. Aldersgruppenes andel av befolkningen 2008, 2011, 2025 og år 6-15 år år år år år 80 år + Aldersgrupper Figur 7. Befolkningsutvikling i antall innbyggere fra Befolkningsutvikling Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 6

86 Figur 8. Bosettingsmønster pr Krets Fillan krets Barman krets Fjellværøy krets Strand krets Kvenvær krets Uoppgitt bosted Sum Figur 9. Utvikling i arbeidsledigheten på Hitra i perioden Menn Kvinner Totalt Figur 10. Dispensasjonssøknader Bygge- og delingsforbud 100 m Bygge- og delingsforbud LNF Krav ihht. plankart Krav ihht. planbestemmelser Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 7

87 Figur 11. Planoversikt ST= sektor/ temaplan: Plan innenfor et eller flere fagområder eller sektorer i kommunen. Dette omfatter planer innenfor barnehagesektoren, skole eller helse, eks. energi- og klimaplan, pleie- og omsorgsplan. G= Plan med geografisk avgrenset område: Dette kan være områdeplan (større områder) eller detaljreguleringer (mindre avgrensede områder), eks. delplan for Dolmsundet K= kommunedelplan: Plan av overordnet karakter. Kan være både geografisk, tematisk eller gjelde en sektor. Denne plantypen har vært på ekstern høring. KDP?= temaet kan vurderes innarbeidet i kommunedelplan for barn, voksne eller eldre. Plan (og utredninger) Plantype Hjemlet i lov Vedtak fattet av og tidspunkt Sektorovergripende planer og strategier Kommuneplanens samfunnsdel 2025 Kommuneplanens arealdel Økonomi- og handlingsplan Overordnet plan for samfunnssikkerhet/ Beredskapsplan Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Behov for rullering evt. ny (x=rullering, NY eller KDP? merkes relevant år) PBL Kommunestyret 2007 NY G PBL Kommunestyret X 2011 ST Kommunelov Kommunestyret X X X X årlig ST Sivilbeskyttelse X sloven 14 og 15 Utredning Forskrift om X kommunal beredskap ST Kommunestyret X X X Energi- og klimaplan (handlingsdel) KDP Barn K Kommunestyret NY KDP Voksne K Kommunestyret NY KDP Eldre K Kommunestyret NY KDP Samfunn K Kommunestyret NY Helserelaterte planer og utredninger Kommunale omsorgstjenester strategisk plan for perioden STK X KDP? Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 8

88 Plan for folkehelseutfordringer Plan for psykisk helsetjeneste Strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgstjenestene Overordnet smittevernplan i Hitra kommune Barnehage- og skolerelaterte planer og utredninger Kommunedelplan oppvekst kvalitet i oppvekstsektoren Barnehage- og skolebruksplan (prosess- og fremdriftsplan) Kommunen som barnehagemyndighet Barnehageutredning, ST Folkehelseloven Kommunestyret X ST ST ST Lov om vern mot smittsomme sykdommer Kommunestyret STK X KDP? ST ST Utredning kapasitet og behov Skolebehovsutredning Utredning X Kultur og næringsrelaterte planer og utredninger Strategisk utviklingsplan for næring ST Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 9 X KDP? Idrettsplanen ST KDP? Næringslivsanalyse Utredning NY Areal og teknisk relaterte planer og utredninger Hovedplan for vannforsyning ST Hovedplan for avløp ST X Forvaltningsplan for vann, ST X EUs vanndirektiv Trafikksikkerhetsplan ST X Boligprogrammet STK Handlingsdel for STK Kommunestyret X X X boligprogrammet Energi og klimaplan STK Kommunestyret Handlingsdel for energi- og STK Kommunestyret X X X klimaplan Konsekvensutredning Utredning PBL Kommunestyret X Sandstad-Hestvika Områdeplan/ KDP G PBL Kommunestyret KDP Sandstad - Hestvika Reguleringsplan for Fillan Sentrum G PBL Kommunestyret X X

89 Reguleringsplan for Kuøya G PBL Kommunestyret X Reguleringsplan for G PBL Kommunestyret X næringsområde i Fillan Reguleringsplan for G PBL Kommunestyret X næringsområde Dolmsundet Detaljregulering gang- og G PBL Kommunestyret X X sykkelveier Stedsanalyse Fillan Utredning PBL Kommunestyret X Stedsanalyse Knarrlagsund Utredning PBL Kommunestyret X Stedsanalyse Hestvika Utredning PBL Kommunestyret X Stedsanalyse Kvenvær Utredning PBL Kommunestyret X Utredning av kommunal Utredning X bygningsmasse Utredning av ubebygde Utredning X fritidsboligtomter Utredning av behov og Utredning X plassering av masseuttak Utredning av areal spesielt Utredning X godt egnet til friluftsliv klassifisering etter tilgjengelighet og mulighet for tilrettelegging. Utredning av spesielt viktig Utredning X landbruks- og skogbruksareal på Hitra Utredning av boliger Utredning X brukes som fritidsboliger i tettstedsområdene på Hitra Næringslivsanalyse X Andre planer og utredninger IKT-plan Informasjons og kommunikasjonsplan Utredning av X rekrutteringsbehov for Hitra kommune Rekrutteringsplan for Hitra X kommune Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 10

90 HITRA KOMMUNE Kultur Arkiv: Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Omar Pleym Dato: Avtaler med MiST avd 70 Kystmuseet vedr. Ægirsalen, turistinformasjonen, bygdebok og kino Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret Vedlegg: 1 Bygdebok - gammel avtale 2 Turistinformasjonen - gammel avtale 3 Ægirsalen - gammel avtale 4 Kinoavtalen - gammel avtale Innstilling: 1. Hitra kommune godkjenner følgende avtaler mellom MiST avd 70 Kystmuseet og Hitra kommune som framstilt i saken: a) Disponering og bruk av Ægirsalen b) Drift og utvikling av Hitra turistkontor c) Videreføring av arbeidet med bygdebok for Hitra d) Billettsalg og betjent skranke for Hitra kino 2. Avtalene gjøres gjeldende f.o.m Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Omar Pleym Enhetsleder kultur Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

91 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Kommunestyrets SAK PS 125/10 Evaluering av avtaler med Kystmuseet. Saksopplysninger Kort historikk: Evalueringsutvalget fikk i mandat å framforhandle nye avtaler mellom kommunen og MiST avd 70 Kystmuseet (heretter kalt bare Kystmuseet ) i kommunestyrets SAK 125/10. Evalueringsutvalget bestod av varaordfører som leder av utvalget, leder i oppvekstkomiteen, leder i helse- og omsorgskomiteen og opposisjonsleder. Rådmannen hadde sekretærfunksjon for utvalget. Målet var at nye avtaler skulle være ferdigforhandlet fram til sommeren 2011, og iverksettes f.o.m Hitra kommune har følgende 5 avtaler med Kystmuseet: 1. Vertskommuneavtalen 2. Disponering og bruk av Ægirsalen 3. Drift og utvikling av Hitra turistkontor 4. Videreføring av arbeidet med bygdebok for Hitra 5. Billettsalg og betjent skranke for Hitra kino Evalueringsutvalget forhandlet i Fase 1 av forhandlingene fram ny «Vertskommuneavtale» som ble vedtatt i Kommunestyre under SAK 65/11 (28. juni 2011). Forhandlingene ble så stilt i bero pga. valget høsten Etter valget høsten 2011 ble det av Formannskapet i SAK 125/11 oppnevnt nytt evalueringsutvalg. Da ble det vedtatt at Rådmannen skulle foreta sluttforhandlingene. Rådmannen oppnevnte da et forhandlingsutvalg (en administrativ gruppe) bestående av Edel Myhren (forhandlingsleder), Ole Sundnes og Omar Pleym. Disse har så i Fase 2 (våren 2012) foretatt sluttforhandling av de 4 resterende avtalene. Avtalene legges nå fram for godkjenning. Metodikk: Alle de 4 resterende avtalene legges fram i samme sak Ny avtaletekst er lagt inn i saksframlegget, med gammel avtale som vedlegg Alle avtalene kommenteres under vurderingen Forslag til nye avtaler: 1. Disponering og bruk av Ægirsalen Avtale Om disponering og bruk av Ægirsalen Det vises til avtale mellom MiST avd 70 Kystmuseet i Sør-Trøndelag og vertskommunen Hitra. I avtalens Del 3 åpnes det for inngåelse av særavtaler for spesielle områder. Denne avtalen er å betrakte som en særavtale. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

92 Side 3 av 3 1. Avtaleparter Parter i denne avtalen er Hitra kommune og MiST avd 70 Kystmuseet i Sør-Trøndelag. 2. Hva avtalen gjelder Avtalen gjelder Hitra kommunes disponering og bruk av: Ægirsalen med sidescene, tilstøtende garderobe og adkomst Møterom i 1. etg. For den kommunale kinoen gjelder egen særavtale og omfattes ikke av denne avtalen. 3. Avtalens formål a) Avtalen skal tjene til å dekke kommunes bruk av Ægirsalen og Møterom i 1. etg. b) I tillegg skal avtalen gi frivillige lokale lag og foreninger mulighet til fri leie av de samme lokalene. Ved å sikre tilgangen til Ægirsalen, vil Hitra kommune som tidligere sørge for lokaler, utstyr og kompetanse som vil bidra til stimulering og utvikling av det lokale kulturlivet. Dette gjelder for alle alders- og befolkningsgrupper, og all lovlig organisasjons- og kulturvirksomhet. 4. Booking og bruk av Ægirsalen 4.1 Booking Det er Kystmuseet som selv står for all programmering av møterom og Ægirsalen. En oversikt over når lokalene er booket/ledig finnes på Kystmuseets hjemmeside. Kommunen booker all sin bruk ved å sende epost til post@kystmuseet.no, og alle bestillinger av leie vil bli lagt inn i denne oversikten fortløpende. 4.2 Kommunens behov Kommunens behov er på 1200 t pr. år til kino, kulturskole og øvrig kommunal bruk. Kystmuseet sender månedlige rapporter om forbrukte timer innenfor hver av de 3 nevnte områdene. 4.3 Lag og foreninger Lokale frivillige lag og foreninger gis fri leie av Ægirsalen innenfor en tidsramme på 500 t pr. år. Tilbudet omfatter arrangementer, møter og øvinger. For booking av lokale frivillige lag og foreninger gjelder følgende: Booking av Ægirsalen skjer direkte hos Kystmuseet Booking av faste avtaler over et helt skoleår kan ikke skje før kommunen har lagt inn sine faste avtaler for skoleåret Ved all booking på kommunens avtale må frivillige lag og foreninger gi fra seg bruk av salen dersom kommunen v/kulturenheten ber om det Kystmuseet skal ved booking av lokale frivillige lag og foreninger på kommunens avtale opplyse om kommunens fortrinnsrett til lokalene. Kystmuseet sender månedlige rapporter om lokale frivillige lag og foreningers bruk av Ægirsalen i h.h.t. pkt. 4.3 i denne avtalen. 5. Utstyr 5.1 Utstyrslister Hitra kommune kan plassere utstyr i Ægirsalen til bruk for kommunens drift. Alt utstyr som skal plasseres i Ægirsalen gjøres etter avtale med Kystmuseet. Det føres utstyrslister om eierskap og status på utstyret 1 gang pr. år. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

93 Side 4 av Bruk av utstyret Utstyret som i h.h.t. utstyrsliste (pkt. 5.1) plasseres i Ægirsalen kan brukes fritt av begge parter. 5.3 Kinoutstyret For kinoutstyret plassert på kinomaskinistrommet gjelder egne avtaler som behandles i kinoavtalen. 6. Økonomi 6.1 Leieutgifter For leie av Ægirsalen i flg. pkt og 4.3 betaler Hitra kommune kr (eks. mva) pr år. Beløpet indeksreguleres første gang 1. januar 2013 med utgangspunkt i 1. januar Faktura Hitra kommune overfører beløpet ved 4 kvartalsvise avdrag. 7. Varighet 7.1 Iverksettelse Nyordningen gjelder f.o.m. 1. august Oppsigelse Denne avtalen gjelder til en av partene sier den opp. Avtalen har en gjensidig oppsigelsesfrist på ett år, og den må sies opp skriftlig. 2. Drift og utvikling av Hitra Turistkontor Avtale Om drift og utvikling av Hitra turistkontor Det vises til avtale mellom MiST avd 70 Kystmuseet i Sør-Trøndelag og vertskommunen Hitra. I avtalens Del 3 åpnes det for inngåelse av særavtaler for spesielle områder. Denne avtalen er å betrakte som en særavtale. 1. Avtaleparter Parter i denne avtalen er Hitra kommune og MiST avd 70 Kystmuseet i Sør-Trøndelag 2. Bakgrunn Til grunn for denne avtalen legges del 3 i inngått avtale mellom Hitra kommune og MiST avd 70 Kystmuseet i Sør-Trøndelag hvor det i pkt. 3.1 står: Ut over de faste, årlige arbeidsoppgavene som omfattes av avtalens del 1 og 2, skal Hitra kommune, når kommunen ønsker det, kunne få utført oppdrag av museet innenfor museets kompetanseområder. 3. Mål Målet med denne avtalen er å sikre varig drift av helårig turistkontor og turistinformasjon i sommerhalvåret for Hitra. 4. MiST avd 70 Kystmuseets forpliktelser: a. MiST avd 70 Kystmuseet i Sør-Trøndelag forplikter seg gjennom denne avtalen å stille nødvendig kompetanse og personalressurser til rådighet for å oppfylle vertskapsfunksjonen for turister, besøkende og tilreisende på vegne av Hitra kommune og reiselivsnæringa på Hitra. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

94 Side 5 av 5 b. MiST avd 70 Kystmuseet forplikter seg til å oppfylle de kvalitetskrav til autorisasjon som stilles fra Innovasjon Norge (Norges Turistråd) for helårige turistkontorer i Norge. c. MiST avd 70 Kystmuseet skal stille gode og velegnede fasiliteter til rådighet for Hitra turistkontor. d. MiST avd 70 Kystmuseet skal sørge for drift og utvikling av Hitra turistkontor i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 086/ Økonomi For å drive Hitra turistkontor i samsvar med denne avtalen, yter Hitra kommune et årlig vederlag til MiST avd 70 Kystmuseet i Sør-Trøndelag på NKR Beløpet utbetales kvartalsvis. 6. Varighet Denne avtalen gjelder til en av partene sier den opp. Avtalen har en gjensidig oppsigelsesfrist på ett år, og den må sies opp skriftlig. 7. Særavtale Avtalen prolongeres for Videreføring av arbeidet med bygdebok for Hitra Avtale Om videreføring av arbeidet med bygdebok for Hitra Det vises til avtale mellom MiST avd 70 Kystmuseet i Sør-Trøndelag og vertskommunen Hitra. I avtalens Del 3 åpnes det for inngåelse av særavtaler for spesielle områder. Denne avtalen er å betrakte som en særavtale. 1. Avtaleparter Parter i denne avtalen er Hitra kommune og MiST avd 70 Kystmuseet i Sør-Trøndelag. 2. Hva avtalen gjelder Målet med denne avtalen er å sørge for at det videre arbeidet med bygdebok for Hitra blir organisert, gjennomført og ferdigstilt i henhold til de planer og rammer for dette arbeidet som Hitra kommune til enhver tid setter opp. 3. Kystmuseets forpliktelser a. Kystmuseet i Sør-Trøndelag forplikter seg gjennom denne avtalen å organisere bygdebokarbeidet og stille nødvendig kompetanse og personalressurser til rådighet for å oppfylle denne avtalens mål og gjeldende plan. b. Kystmuseet forplikter seg til å oppfylle de kvalitetskrav som er nødvendig for å oppnå et best mulig resultat. c. Kystmuseet skal sørge for at bygdebokarbeidet på Hitra skal organiseres slik at prosessen skaper aktivitet og engasjement blant hitterværingene, først og fremst i et nært samarbeid med Hitra historielag. 4. Rammer for arbeidet Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

95 Side 6 av 6 Bygdebøkene på i alt 6 bind skal i sin helhet være ferdigstilt i Bøkene utgis forløpende etter hvert som de blir ferdige. Første bok skal være klar til trykking innen 2014, og deretter ferdigstilles de øvrige bind med ca. 1-2 års mellomrom med siste bind i Økonomi a. For å videreføre dette arbeidet, yter Hitra kommune kr i årlig fast vederlag til MiST avd 70 Kystmuseet i Sør-Trøndelag, med siste utbetaling i Beløpet utbetales kvartalsvis. b. Hitra kommune avgjør i forbindelse med ferdigstillelse av hvert bind evt. utgivelsesdato, opplag og utgivelsesform. c. Kystmuseet utarbeider innen 1. november 2012 en total oversikt over alle kostnadene med å få skrevet og gitt ut bygdebøkene for Hitra. Avtalen tas opp på nytt når totalkostnadene er fastlagt. 6. Varighet og oppsigelse Denne avtalen gjelder til en av partene sier den opp. Avtalen har en gjensidig oppsigelsesfrist på ett år, og den må sies opp skriftlig. 4. Billettsalg og betjent skranke for kinoen Avtale Om billettsalg og betjent skranke for Hitra kino Det vises til avtale mellom MiST avd 70 Kystmuseet i Sør-Trøndelag og vertskommunen Hitra. I avtalens Del 3 åpnes det for inngåelse av særavtaler for spesielle områder. Denne avtalen er å betrakte som en særavtale. 1. Avtaleparter Parter i denne avtalen er Hitra kommune og MiST avd 70 Kystmuseet i Sør-Trøndelag. 2. Hva avtalen gjelder Målet med avtalen er: å organisere billettbestillinger, billettsalg og betjent skranke for Hitra kino klargjøre oppgaver og forpliktelser i forbindelse med bruk av Ægirsalen som visningssted for Hitra kino 3. Kjøp av tjenester Hitra kino kjøper tjenester hos Kystmuseet i Sør-Trøndelag som omfatter følgende: o Bestilling og forhåndssalg av kinobilletter o Betjent skranke/kasse søndager fra kl og torsdager fra kl o Betjent skranke/kasse ved avtalte kinoforestillinger på andre tidspunkt Det forutsettes at forhånds- og skrankesalg fungerer på en slik måte at salen blir utnyttet på en best mulig måte. Kystmuseet kan drive eget kiosksalg i forbindelse med Hitra kinos forestillinger. Billettsalg må imidlertid foregå uavhengig av Kystmuseets eget kiosksalg, slik at det ikke oppstår forsinkelser i visning av filmer. 4. Forpliktelser for avtalepartene Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

96 Side 7 av 7 Det er Kystmuseets ansvar å utføre det avtalte arbeidet på best mulige måte innen de gitte rammer. Hitra kino forplikter seg til å følge lukke- og sikkerhetsrutinene som er gitt av Kystmuseet. Det utarbeides egen oppgavefordelingsliste mellom personalet på Hitra kino og personalet på Kystmuseet. Denne ligger som eget vedlegg til avtalen. 5. Andre avtaler a) Skilting og promotering Det settes opp godt synlig skilt på Kystmuseet for Hitra kino. b) Kinomaskinistrommet Det settes av kontorplass i kinomaskinistrommet eller tilstøtende rom for kinomaskinistene. Rommet må kunne brukes hele uken til pakking og sending av film, samt klargjøring av ukens filmer. Kinoutstyret plassert i kinomaskinistrommet kan ikke brukes av Kystmuseet uten etter avtale med Hitra kommune. 6. Økonomi a) Ad pkt.3: Hitra kino kjøper tjenesten av Kystmuseet i Sør-Trøndelag og betaler kr (eks. mva) for dette. Beløpet indeksreguleres første gang 1. januar 2013 med utgangspunkt i 1. januar b) Inntektene fra kiosksalget tilfaller i sin helhet Kystmuseet. c) Leie av Ægirsalen for visning av film beregnes som 4,5 t pr. forestilling. d) Kystmuseet overfører kinoens billettinntekter til Hitra Kommune, med grunnlag i mottatt faktura hver mnd. e) Hitra kommune overfører avtalt beløp for kjøp av tjenester 2 ganger pr. år (januar og juli). Alle beregninger gjøres på grunnlag av innrapporterte tall til Film&Kinos rapport server. 7. Endringer Ønsker en av partene andre endringer i avtalen, fremmes dette ønsket skriftlig overfor den annen part. Forhandlinger skal da igangsettes innen en måned etter at ønsket er fremmet. 8. Varighet og oppsigelse Denne avtalen gjelder til en av partene sier den opp. Avtalen har en gjensidig oppsigelsesfrist på ett år, og den må sies opp skriftlig. VEDLEGG: Oppgavefordeling mellom Hitra kino og Kystmuseet a) Kystmuseet Kystmuseet har ansvar for følgende i forbindelse med visning av film: Rydding av toaletter mellom forestillingene Lukke dørene til kinosalen når filmen starter Klargjøre salen, noe som bl.a. innebærer o Salen må være ryddet o Stolene må være kjørt fram o Lydanlegget klargjort for kino o Evt. lyskastere tatt ned av riggen slik at de ikke er i veien for visningen o Lerret kjørt ned Det er Kystmuseets oppgave å ha stor nok bemanning slik at kinoen kan starte i rett tid. Salen skal være oppvarmet så lenge det vises kino der. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

97 Side 8 av 8 b) Hitra kino Hitra kino har ansvar for følgende i forbindelse med visning av film: Følge de forpliktelser som er nedfelt i kinoavtalen Følge arbeidsbeskrivelsen for kinomaskinister Kinomaskinistene skal når en forestilling går mot slutten gå ned i foajeen for å åpne dører og ta imot publikum som skal ut. Etter at publikum har forlatt lokalene skal maskinisten stenge dørene. Kinomaskinisten skal bl.a. ta seg av følgende: Rydding av salen mellom forestillingene. Kystmuseet stiller med utstyr for rydding, dvs. koster etc. Assistere Kystmuseets personale med kiosksalg/salg av billetter når det er behov for det, og det ikke er kinotekniske oppgaver som må gjøres Skiftning av plakat i vinduet på Kystmuseet Vurdering 1. Disponering og bruk av Ægirsalen Avtalen ivaretar i større grad enn tidligere kommunens behov for bruk av lokalene. Den skiller også klart mellom det som er kommunens egen bruk, og det som er lokale frivillige lag og foreningers bruk. Det har også vært viktig å tydeliggjøre kommunens fortrinnsrett på lokalene innenfor den rammen som kommunen kjøper. Avtalen har en økonomisk ramme som tidligere, noe som er viktig for fortsatt å kunne beholde Ægirsalen som kulturhus. Avtalen innebærer noen flere timer totalt for kommunen; ny avtale er på 1700 t mot gammel avtale på 1534 t. 2. Drift og utvikling av Hitra Turistkontor Det foreslås at avtalen prolongeres for I løpet av 2012 tas det sikte på å se på muligheten for å videreutvikle turistinformasjonen evt. i samarbeid med Biblioteket og/eller Hitra Turistservice. 3. Videreføring av arbeidet med bygdebok for Hitra I den nye avtaleteksten er det tatt inn en tidsavgrensning. Det er ønskelig at alle bygdebøkene er ferdige i For å klare dette vil Kystmuseet måtte se på hvilke kostnader dette totalt vil medføre. Avtalen tas opp på nytt når kostnadene er klarlagt. Det fremmes da ny sak på evt. tilleggskostnader for å få ferdigstilt bygdebøkene innen tidsrammen. 4. Billettsalg og betjent skranke for kinoen Tidligere avtale vedr. kinoen ble av ukjente grunner ikke ferdigbehandlet. Det nye forslaget til avtale er justert opp til dagens drift og inneholder også en tilleggsavtale om funksjonsfordeling mellom Kystmuseets og kinoens ansatte. Det har vært viktig for kommunen å få med at kiosksalget ikke må være til hinder for salg av billetter og således skape forsinkelser når filmen skal starte. Økonomisk er avtalen ikke vesentlig dyrere enn tidligere avtale, da den også innebærer en ekstra visningsdag. Kinoen kan da fortsatt vises film 2 dager pr. uke som den har gjort siste året. Rådmannen slutter seg til forhandlingsutvalgets framforhandlede forslag, og anbefaler avtalene slik de foreligger i dokumentet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

98 HITRA KOMMUNE AVTALE om videreføring av arbeidet med bygdebokkdr Higet I I 1. Avtaleparter Parter i denne avtalen er Hitra kommune og Stiftelsen Kystmuseet i Sør-Trøndelag. 2. Bakgrunn Til grunn for denne avtalen legges del 111 i inngått avtale mellom Hitra kommune og Kystmuseet i Sør-Trøndelag av 5.januar 2001, hvor det i pkt.12 står: Ut over de faste, årlige arbeidsoppgavene som omfattes av avtalens del II, skal Hitra kommune, når den ønsker det, kunne kjøpe kompetanse fra Kystmuseet i Sør- Trøndelag for å få utført arbeidsoppgaver eller prosjekt. Dette dreier seg om ulike typer tjenester der kystmuseet sitter med spesiell kompetanse. Aktuelle tjenester kan her være: - arbeid med bygdabok 3. Mål Målet med denne avtalen er å sørge for at det videre arbeidet med bygdebok for Hitra blir organisert, gjennomført og ferdigstilt i henhold til de planer og rammer for dette arbeidet som Hitra kommune til enhver tid setter opp. 4. Kystmuseets forpliktelser a. Kystmuseet i Sør-Trøndelag forplikter seg gjennom denne avtalen å organisere bygdebokarbeidet og stille nødvendig kompetanse og personalressurser til rådighet for å oppfylle denne avtalens mål og gjeldende plan. b. Kystmuseet forplikter seg til å oppfylle de kvalitetskrav som er nødvendig for å oppnå et best mulig resultat. c. Kystmuseet skal sørge for at bygdebokarbeidet på Hitra skal organiseres slik at prosessen skaper aktivitet og engasjement blant hitterværingene, først og fremst i et nært samarbeid med Hitra historielag. 5. Økonomi For å gjennomføre dette arbeidet, yter Hitra kommune et årlig vederlag til Kystmuseet i Sør-Trøndelag. Beløpets størrelse fastsettes i Hitra kommunes økonomiplan for hvert år og utbetales kvartalsvis. 6. Varighet Denne avtalen gjelder til oppdraget er sluttført eller til at en av partene sier den opp. Avtalen har en gjensidig oppsigelsesfrist på ett år, og den må sies opp skriftlig.

99 AVTALE om drift og utvikling av Hitra turistkontor 1. Avtaleparter Parter i denne avtalen er Hitra kommune og Stiftelsen Kystmuseet i Sør~ Trøndelag. 2. Bakgrunn Til grunn for denne avtalen legges del III i inngått avtale mellom Hitra kommune og Kystmuseet i Sør~Trøndelag av 5.januar 2001, hvor det i pkt. 13 står: " Det opprettes avtale mellom bl.a. Hitra kommune og Kystmuseet om drift av helårig turistkontor og turistinformasjon i sommerhalvåretfra og med 2001". 3. Mål Målet med denne avtalen er å sikre varig drift av helårig turistkontor og turistinformasjon i sommerhalvåret for Hitra. 4. Kystmuseets forpliktelser a. Kystmuseet i Sør~Trøndelag forplikter seg gjennom denne avtalen å stille nødvendig kompetanse og personalressurser til rådighet for å oppfylle vertskapsfunksjonen for turister, besøkende og tilreisende på vegne av Hitra kommune og reiselivsnæringa på Hitra. b. Kystmuseet forplikter seg til å oppfylle de kvalitetskrav til autorisasjon som stilles fra Innovasjon Norge (Norges Turistråd) for helårige turistkontorer i Norge. c. Kystmuseet skal stille gode og velegnede fasiliteter til rådighet for Hitra turistkontor. d. Kystmuseet skal sørge for drift og utvikling av Hitra turistkontor i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 086/ Økonomi a. For å drive Hitra turistkontor i samsvar med denne avtalen, yter Hitra kommune et årlig vederlag til Kysmuseet i Sør~Trøndelag på nkr Beløpet utbetales kvartalsvis. 6. Varighet Denne avtalen gjelder til en av partene sier den opp. Avtalen har en gjensidig oppsigelsesfrist på ett år, og den må sies opp skriftlig. Hitra,... /L.e.1... p. 7 Kystmuseet i Sør~Trøndelag... 0.~... ~;r.t@.... ' :;,{)' Kyst::- ~~---o KwilbDusee1: i Sør-~~~ 11f~-- N.7240 Htt:ti1' Faksl<f

100

101

102 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Eaholmen nærmiljøanlegg søknad om tilskudd Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret Vedlegg: 1 Tegninger Eaholmen nærmiljøanlegg 2 Utvikling av Aurn - Eaholmen fritidspark Innstilling: 1. Hitra kommunestyre er meget positiv til å gi økonomisk støtte til utbygging av Eaholmen nærmiljøanlegg. 2. Hitra idrettslag, anleggsgruppa, er eier av anlegget, og ansvarlig for prosjektet. 3. Økonomisk støtte til det totale prosjektet bevilges med kr Finansiering skjer ved bruk av disposisjonsfond Prosjektet forutsettes prioritert for spillemidler til nærmiljøanlegg. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

103 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Prosjektgruppa for Eaholmen nærmiljøanlegg har i søker om midler til utbygging av Eaholmen nærmiljøanlegg. Fillan skole, Fillan barnehage og andre interessenter har i mange år snakket om og ønsket seg et anlegg tilrettelagt for aktivitet ved og på sjø i Fillan. Med bakgrunn i denne interessen vedtok Hitra idrettslag (HIL) på sitt årsmøte i 2011 å ta ansvaret for utbygging av et sjørelatert nærmiljøanlegg i Aurn. På denne bakgrunn er det etablert en prosjektgruppe som består av Hitra IL v/bror Blichfeldt Fillan skole v/ann Mari Blichfeldt Fillan barnehage v/toril Fjeldvær og Janne Haltland Hitra videregående skole v/espen Arntsberg Hitra kommune v/jørgen Olsen Fillan grendalag v/jan Egil Handberg FYSAK v/marit Olsen Aurn borettslag v/aksel Sandhaugen Grunneierne v/johan Harald Lervåg og Torbjørn Glørstad Redningsselskapet får referat fra prosjektgruppa, samt orienteres om prosjektet. I forbindelse med utredning om bygging av tursti fra GammelFillan til Vikan/Oldervika var også Aurn planlagt som rekreasjonsområde. Kommunestyret har bevilget midler til opprydding/utvikling av området flere ganger, sist i budsjettet for 2012 med kr Saksopplysninger Prosjektgruppa har gjennomført idedugnad om innholdet i nærmiljøanlegget, som ble samordnet og oversendt arkitekt for uttegning. Nærmiljøanlegget er planlagt innenfor strandsonen og i et LNF-område. Det må derfor søkes dispensasjon fra strandloven og fra arealplanen før prosjektene kan igangsettes. Planene er presentert for planavdelinga og Fylkesmannens miljøavdeling har vært på befaring. Søknadsprosess igangsettes i disse dager. Tegningene viser omfanget av nærmiljøanlegget. Anlegget omfatter følgende: - Aktivitetsbygg med varmestue 30 m2, overdekket uteareal 45 m2, utvendige plattinger, utepeis, lagringsbod for skole og barnehage, stellerom med mulldo Grunnflate ca. 91 m2 - Naust for lagring av 2 robåter, 2 kajakker, 2 kanoer, redningsvester + annet utstyr - 2 flytebrygger med landganger - Badestrender, i Aurtjønna og ved sjøen - Fjellskrent tilrettelagt for klatring - Gangbro over utløp fra Aurtjønna - Sleperampe for småbåter mellom Aurtjønna og sjøen - Bålplass og utkikkspost med sittebenker - Stier tilpasset rullestolbrukere rundt Aurtjønna og stier rundt om bålplass/utkikkspost m.v. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

104 Side 3 av 3 Nærmiljøanlegget er kostnadsberegnet til totalt 1,2 mill. kr. fordelt slik: Byggetrinn 1: Aktivitetshuset kr Byggetrinn 2: Naust og pirer kr Byggetrinn 3: Veier, stier, bro og belysning kr Ut fra de retningslinjer som finnes for spillemidler til nærmiljøanlegg skal det være mulig å oppnå 0,6 mill. kr. i spillemidler, fordelt på de 3 byggetrinnene. Hvert byggetrinn kan ha en maks kostnad på kr I tillegg ligger selvsagt mange dugnadstimer. Arbeidet med aktivitetshuset, naustet og pirene vil i stor grad bli utført på dugnad. Bygging av veier, stier og belysning må skje ved innleie av maskiner og fagpersonell. Området eies av Torbjørn Glørstad og Johan Harald Lervåg, og grunneierne er villige til å inngå 20-årig leieavtale for det aktuelle området. Dette er en forutsetning for å være berettiget til spillemidler. Hitra kommune tar ansvar for opprydding av kloakkforholdene i området og sikre vannkvaliteten i Aurtjønna, som har vært utilfredsstillende i mange år. Dette er en forutsetning for at området kan tas i bruk som nærmiljøanlegg. Vurdering Eaholmen/Aurn er et unikt område som egner seg som frilufts- og aktivitetsarena for hele befolkningen. Området har vært mye brukt av både Fillan barnehage og Fillan skole gjennom årene. Områdets beliggenhet er svært gunstig ut fra avstander og de muligheter det gir. Som nærmiljøanlegg vil området bli tilrettelagt slik at barnehage og skole kan benytte området på en mye bedre måte enn hittil. Fillan barnehage gir uttrykk for at de trafikale forholdene til/fra Aurn er tilfredsstillende, de må krysse FV 714 en gang, resten av turen er på vei med liten trafikk. Prosjektet gjør det mulig å få til en friluftsbarnehage, som har vært et ønske i flere år. Beliggenheten gir barna mange muligheter som opplevelses- og læringsarena, som er unik, jfr. uttalelsen fra Fillan barnehage. Kommunestyret har uttrykt og vist sin vilje til friluftsbarnehage ved å bevilge midler i investeringsbudsjettet med 0,5 mill. kr. i Midlene ble ikke benyttet i Redningsselskapets nærhet og deres ønske om å bidra med en Elias-båt i Aurn-området er også et viktig moment for å få et unikt nærmiljøanlegg midt i Fillan sentrum. Det er meget positivt at Hitra idrettslag ønsker å være ansvarlig for utbyggingen/utviklingen av Eaholmenområdet. Frivillighetens deltagelse/samspill med det offentlige er uten tvil både riktig og viktig. Staten påpeker nå i alle sammenhenger at dette samspillet må settes på dagsorden igjen. I og med at Hitra idrettslag skal stå for utbyggingen av nærmiljøanlegget må Hitra kommune yte tilskudd til utbyggingen, som da ikke kan finansieres ved bruk av lånemidler. Tilskudd for hele prosjektet ytes under ett, slik at utbygger kjenner sine økonomiske rammer. Prosjektet følges både gjennom kontinuerlig kontakt og deltagelse, og gjennom idrettslagets søknader om spillemidler. Søknadene forutsettes prioritert i kommunens prioriteringer av nærmiljøanlegg. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

105

106

107

108

109

110 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: U00 Saksmappe: 2011/900-7 Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Hitra næringsforening - SUN - endelig oppgjør Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Vedlegg: Beregning er økonomiske oppgjør. Innstilling: Saken fremmes uten innstilling. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Assisterende rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

111 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Strategisk næringsplan ble vedtatt som en del av Hitra kommunes næringsplan i Næringsplanen inneholdt en rekke tiltak og finansiering av disse. Hitra næringsforening hadde ansvaret for gjennomføringen av tiltakene, og Hitra kommunene var økonomisk ansvarlig for sin del av tiltakene, jfr. SUN. Hitra kommune har dekket sin del av tiltakene ut fra påløpte kostnader. Spørsmålet er om Hitra kommune skal dekke en forholdsmessig andel manglende inntekter fra andre. Saksopplysninger Hitra næringsforening hadde som gjennomfører ansvaret for regnskapsføringene av tiltakene. Hitra kommune har betalt sin del av tiltakene ut fra budsjett for årene 2007 og 2008, og ut fra regnskapene for 2009 og Det er oppstått en differanse mellom budsjetterte inntekter og regnskapsførte inntekter. I budsjettene er forutsatt inntekter fra andre med totalt kr for de tiltakene som er gjennomført, merkevare/profil/ markedskommunikasjon, vertskap/guiding og lokal mattradisjon. Reelle inntekter er kr Overføringene fra Hitra kommune for årene 2007 og 2008 var kr , ut fra oppsatt budsjett. Overføringene for 2009 og 2010 var kr , basert på de endelige regnskapstallene for prosjektene. I dette ligger at inntektene fra andre er i forhold til reelle tall, men Hitra kommunes andel er ut fra det vår andel skulle være ut fra budsjett. Dersom vi hensyntar manglende inntekter fra andre og fordeler disse mellom Hitra næringsforening og Hitra kommune ut fra opprinnelig fordeling, så blir summen kr Prosjektet min første jobb ble ikke gjennomført. Som en følge av dette ble prosjektet Sommerjobb for ungdom startet opp sommeren Kommunestyret fattet i k.sak 72/10 slikt vedtak: «Hitra kommunestyre stiller seg svært positivt til søknad om tilskudd til sommerjobber for ungdommer år, og bevilger inntil kr til prosjektet. 2. Tiltaket utgiftsføres på ansvar Tilskuddet finansieres ved bruk av disposisjonsfond , slik at overføring av SUN-midler for 2010 reduseres minimum med samme beløp.» Kostnadene for 2010 var kr , kostnadene for 2001 og 2012 er over 0,5 mill. kr. Vurdering Da oppgjøret for 2009/2010 ble foretatt så valgte rådmannen og ikke dekke inn kommunens «andel» av manglende inntekter ut fra tanke om at prosjektene burde ha vært justert, og at Hitra kommune som bidragsyter burde ha vært informert. Dette handler om å forholde seg til realiteter. Hitra kommune har dekket alle utgiftene til administrering av prosjektene. Hitra næringsforening fikk i årene overført til sammen 1 mill. kr. til gjennomføring av tiltakene. I tillegg har Hitra kommune brukt mill. kr. til SUN-tiltakene bredbåndutbygging og tilskudd Destinasjon Trøndelagskysten. Disse midlene er utbetalt direkte fra Hitra kommune. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

112 Side 3 av 3 Hitra kommune har derfor brukt mye midler til ulike SUN-tiltak. Rådmannen ønsker en avklaring på om Hitra kommune skal være med å dekke sin forholdsmessige andel av manglende inntekter. Summen utgjør kr Da er ikke hensyntatt vedtaket i k-sak 72/10 om å trekke kr til SUN-overføringer som en følge av at Hitra kommune tok det fulle ansvaret for prosjektet Min første jobb, ved å gjennomføre Sommerjobb for ungdom i Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

113 SUN-TILTAK Merkevare/Profil + Markedskommunikasjon Kostnader Andel pst. HK % HNF % Andre % Total ramme i handlingsprogram - lagt til grunn for vedtak i kst % Prosjektets kostnader iflg. HNF oppsett Hitra kommunes andel av utgiftene % Hitra kommune - innbetalt for 2007/ Rest å betale prosjekt merkevare/profil + Markedskommunikasjon Vertskap/guiding HK % HNF % Andre % Total ramme i handlingsprogram - lagt til grunn for vedtak i kst % Prosjektets kostnader iflg. HNF oppsett Hitra kommunes andel av utgiftene % Hitra kommune - innbetalt for 2007/ Rest å betale prosjekt vertskap/guiding Lokal mattradisjon HK % HNF % Andre % Total ramme i handlingsprogram - lagt til grunn for vedtak i kst % Prosjektets kostnader iflg. HNF oppsett Prosjektets inntekter Prosjektets netto kostnader Hitra kommunes andel av utgiftene % Hitra kommune - innbetalt for 2007/ Rest å betale prosjekt lokal mattradisjon Oppgjør fra Hitra kommune - totalt - ut fra budsjett - forbruk K.sak 72/ Sommerjobb for ungdom: Tilskuddet finansieres ved bruk av disposisjonsfond , slik at overføring av SUN-midler for 2010 reduseres minimum med samme beløp.

114 SUN-TILTAK Merkevare/Profil + Markedskommunikasjon Kostnader Andel pst. HK % HNF % Andre % Total ramme i handlingsprogram - lagt til grunn for vedtak i kst % Prosjektets kostnader iflg. HNF oppsett Hitra kommunes andel av utgiftene ut fra forbruk % Hitra kommune - innbetalt for 2007/ Rest å betale prosjekt merkevare/profil + Markedskommunikasjon Vertskap/guiding HK % HNF % Andre % Total ramme i handlingsprogram - lagt til grunn for vedtak i kst % Prosjektets kostnader iflg. HNF oppsett Hitra kommunes andel av utgiftene % Hitra kommune - innbetalt for 2007/ Rest å betale prosjekt vertskap/guiding Lokal mattradisjon HK % HNF % Andre % Total ramme i handlingsprogram - lagt til grunn for vedtak i kst % Prosjektets netto kostnader iflg. HNF oppsett Hitra kommunes andel av utgiftene % Hitra kommune - innbetalt for 2007/ Rest å betale prosjekt lokal mattradisjon Rest Hitra kommune - total - ut fra forbruk/manglende fin Innbetalt til Hitra næringsforening - oppgjør SUN Hitra kommune gjennomført sommerjobb ungdom i 2010, Kostnader for årene 2011 og sommerjobb SUN opprinnelig - Hitra kommunes andel Markedsføring Lokal mattradisjon Min første jobb Totalt Min første jobb ikke gjennomført Hitra kommunes andel Innbetalt for 2007/ Rest å innbetale i hht opprinnelig plan

115 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Tjenestesamarbeid Orkdalsregionen - skatteinnkrevning Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret Vedlegg: 1 Delprosjektrapport - skatteinnkrevning Innstilling: 1. Skatteinnkreving Hitra kommune slutter seg til styringsgruppas vurdering om at rapporten fra delprosjektgruppa er et godt utgangspunkt for å etablere felles skatteinnkrevertjeneste for Orkdalsregionen. Hitra kommune forplikter seg til å gå med i en slik tjeneste med sikte på full oppstart fra Hitra kommune er enig i at arbeidsgiverkontroll og innkreving av legalpantekrav hører inn som en naturlig del av ei framtidig felles innkrevingstjeneste, men slutter seg til anbefalingene om å innlemme disse oppgavene som seinere trinn. Hitra kommune slutter seg til styringsgruppas vurdering om at det ikke er hensiktsmessig at tjenesten også skal ha kompetanse og kapasitet til å bistå kommunene i prosesser knytta til eiendomsskatt. Hitra kommune slutter seg til forslaget om å be Orkdal ta på seg oppgavene som vertskommune, med ei avdeling på Hitra. Alle medarbeidere i tjenesten skal være ansatt i den samme vertskommunen. Hitra kommune er enig i at det ikke er grunnlag for å opprette noe eget folkevalgt styringsorgan for samarbeidet på dette fagområdet. Overordna plan- og budsjettstyring ivaretas av regionrådet, mens administrative rutiner beskrives i vertskommuneavtalen. Det kan være aktuelt på et seinere tidspunkt å legge folkevalgt styring av en felles skatteinnkrevertjeneste inn som en deloppgave for et folkevalgt styringsorgan som også har andre oppgaver. Hitra kommune forutsetter at styringsgruppa (med bistand fra rådmannskollegiet) utarbeider forslag til en administrativ vertskommuneavtale, som seinere må vedtas av alle kommunestyrene utarbeider forslag til retningslinjer og eventuelle avtaler for ansattes skifte av arbeidsgiver og oppmøtested, som også kan benyttes for samarbeid på andre fagområder Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

116 Side 2 av 2 organiserer og finansierer et iverksettingsprosjekt med tydelig ledelsesansvar og deltakelse fra vertskommunen, deltakerkommunene og tillitsvalgte. 2. Generelt Hitra kommune slutter seg til at helheten for oppgavefordeling i regionen blir vurdert på overordna nivå i tjenestesamarbeidet, seinest på styringsgruppemøtet i juli Prinsipper for fordeling av framtidige kostnader i fellestjenestene behandles som en egen sak i kommunestyret, etter innstilling fra styringsgruppa. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

117 Side 3 av 3 Saksopplysninger Ni av kommunene i Orkdalsregionen Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun og Snillfjord deltar i et prosjekt for utvikling av framtidig tjenestesamarbeid og tilhørende folkevalgt styring av interkommunalt samarbeid. Grunnlaget for prosjektarbeidet er ei felles intensjonserklæring som ble vedtatt i alle ni kommunestyrer i 2010, og som bl.a. sier at: Etter kommunevalget i 2011 skal det med utgangspunkt i at medlemskommunene skal bestå som egne kommuner - være etablert et helhetlig og forpliktende samarbeid om administrative støttefunksjoner, kompetansekrevende tjenester og plan- og utviklingsoppgaver som best kan løses gjennom samarbeid i Orkdalsregionen. Styringsgruppa består av ordførere og rådmenn i de ni prosjektkommunene. Under sitt møte på Frøya vedtok styringsgruppa enstemmig ei felles innstilling om barnevernsvakt og skatteinnkreving, som sendes til kommunene, med tilråding om at kommunestyrene før sommeren 2012 fatter likelydende vedtak. De to delprosjektgruppene for barnevernsvakt og skatteinnkreving har lagt fram sine innstillinger innen fristen , som rådmannskollegiet satte høsten Det vedlagte notatet Tjenestesamarbeid iverksetting for barnevernsvakt og skatteinnkreving oppsummerer de viktigste elementene i de to innstillingene og skisserer hvordan framtidig samarbeid på de to fagområdene kan innpasses i et helhetlig opplegg for tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. For å gjøre innholdet i rapportene fra de to delprosjektgruppene lett tilgjengelig, har en valgt å ta de viktigste punktene med i det vedlagte notatet. Slik kan en få brukbar oversikt uten å lese de to rapportene veldig nøye. Sammendrag fra delprosjektgruppas rapport - skatteinnkreving Her følger delprosjektgruppas sammendrag: Skatteinnkreving er ett av 5 delprosjekter i Tjenestesamarbeidsprosjektet for Orkdalsregionen. Gruppa har bestått av representanter fra hver av kommunene i Orkdalsregionen, med unntak av Rennebu, samt to tillitsvalgte. Gruppas mandat har vært å danne grunnlag for felles skatteoppkrever fra Dette er et ambisiøst mål, og gruppa anser som tidligste oppstartstidspunkt for et felles skatteoppkreverkontor. Noen kommuner er dessuten bundet av avtaler i eksisterende samarbeid, og de vilkår for oppsigelse som ligger i disse. Samarbeid om skatteoppkreverfunksjonen vil gjøre tjenesten robust til å møte utfordringer som ferieavvikling, kompetanseutvikling og arbeidsmarked. Skatteoppkreveren har også ansvar for arbeidsgiverkontroll, og mange av kommunene deltar i dag i et felles kontrollmiljø utenfor regionen. Det finnes kompetanse i regionen, og gruppa anbefaler å se på mulighetene til å videreutvikle dette. Flere skatteoppkrevere/ kemnere har også kompetanse på innkreving av kommunale krav og legalpantekrav (kommunale avgifter og eiendomsskatt), og gruppa mener det er naturlig å vurdere om dette er oppgaver som skal følge med til et felles kontor. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

118 Side 4 av 4 Rådmannskollegiets vurderinger - skatteinnkreving Rådmannskollegiet i Orkdalsregionen har gjort følgende vurderinger om skatteinnkreving: Rådmannskollegiet ser rapporten som et godt utgangspunkt for å etablere felles skatteinnkrevertjeneste og går inn for å etablere en slik tjeneste med virkning fra Rådmannskollegiet mener at arbeidsgiverkontroll og innkreving av legalpantekrav hører inn som en naturlig del av ei framtidig felles innkrevingstjeneste, men har kommet til at det trolig er mest hensiktsmessig å innlemme disse som seinere trinn. Det kan reises spørsmål ved om tjenesten som i utgangspunktet skal foreta innkreving, også bør ha kompetanse og kapasitet til å bistå kommunene i prosesser knytta til eiendomsskatt. Det er delte meninger om dette i rådmannskollegiet. Det er mulig å tenke seg et opplegg for at enkeltkommuner kan kjøpe tilleggstjenester etter behov. Men mange kommuner som har kompetanse på eiendomsskatt uten at denne er knytta til skatteinnkrevertjenesten, er skeptiske til å legge slike oppgaver inn i en interkommunal tjeneste. Gruppa foreslår Orkdal som vertskommune, med ei avdeling på Hitra. Alle skal være ansatt i den samme vertskommunen. En må avklare om Orkdal er villig til å ta på seg oppgaven. Helheten for oppgavefordeling i regionen må vurderes på overordna nivå i tjenestesamarbeidet. Det må utarbeides en administrativ vertskommuneavtale, for det er neppe grunnlag for noe eget folkevalgt styringsorgan på dette fagområdet. Rutiner for overordna plan- og budsjettstyring på administrativt nivå må da eventuelt inngå i vertskommuneavtalen, eller kanskje legges til regionrådet. En må ta stilling til om ansatte som får lang arbeidsreise som følge av omorganiseringa, kan gis kompensasjon for dette. Dette gjelder også på andre fagområder. Det er mulig å organisere et iverksettingsprosjekt med den samme gruppa og en valgt vertskommune i spissen. Det bør velges en tydelig leder for iverksettinga. En må sørge for god involvering av tillitsvalgte. En framdriftsplan må avklare bl.a. når en formell avtale må være vedtatt av kommunestyrene og når en skal rekruttere leder og anna personell. Videre må en finne ut eksakt hvilke avklaringer som må skje med mer sentrale myndigheter, og så gjennomføre disse. Dessuten er det behov for å avklare særskilt holdningene i Skaun, som har to års oppsigelsefrist på sin nåværende samarbeidsavtale med Melhus og Midtre Gauldal. Rådmannskollegiets vurdering her følger saken ved behandling i ordfører-au og styringsgruppa og kan seinere være grunnlag for utarbeidelse av et felles saksframlegg som sendes til kommunestyrene. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

119 Hemne Tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen Delprosjektrapport skatteinnkreving 1 Sammendrag Skatteinnkreving er ett av 5 delprosjekter i Tjenestesamarbeidsprosjektet for Orkdalsregionen. Gruppa har bestått av representanter fra hver av kommunene i Orkdalsregionen, med unntak av Rennebu, samt to tillitsvalgte. Gruppas mandat har vært å danne grunnlag for felles skatteoppkrever fra Dette er et ambisiøst mål, og gruppa anser som tidligste oppstartstidspunkt for et felles skatteoppkreverkontor. Noen kommuner er dessuten bundet av avtaler i eksisterende samarbeid, og de vilkår for oppsigelse som ligger i disse. Samarbeid om skatteoppkreverfunksjonen vil gjøre tjenesten robust til å møte utfordringer som ferieavvikling, kompetanseutvikling og arbeidsmarked. Skatteoppkreveren har også ansvar for arbeidsgiverkontroll, og mange av kommunene deltar i dag i et felles kontrollmiljø utenfor regionen. Det finnes kompetanse i regionen, og gruppa anbefaler å se på mulighetene til å videreutvikle dette. Flere skatteoppkrevere/ kemnere har også kompetanse på innkreving av kommunale krav og legalpantekrav (kommunale avgifter og eiendomsskatt), og gruppe mener det er naturlig å vurdere om dette er oppgaver som skal følge med til et felles kontor.

120 Tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. Rapport fra delprosjektgruppe skatteinnkreving Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn Mandat Oppnevning Forutsetninger Arbeidsprosessen Dagens situasjon i regionen Erfaringer fra andre interkommunale samarbeid på fagområdet Forslag til konkret plan for felles tjeneste Avgrensing av hvilke oppgaver/ tjenester som skal utøves felles og hva kommunene fortsatt skal gjøre hver for seg Dimensjonering, personalbehov, behov for kontorplass Innbemanning Organisering Lokalisering Arbeidstid og oppmøtested for ansatte Arbeidsoppgaver Sentralbord og kommunikasjon Bruk av programvare Øvrige IKT-løsninger, innfasing av disse, forholdet til felles IKT-tjeneste Driftsbudsjett Nødvendige investeringer Andre økonomiske konsekvenser Forslag til plan for iverksetting Tidsplan Evt. trinnvis iverksetting Mulige overgangsordninger Delegering av myndighet, juridiske samarbeidsavtaler mellom kommunene Eventuelle behov for avtaler med andre offentlige myndigheter Vurdering av behovet for folkevalgt styring på fagområdet Dato: Side 2 av 11

121 Tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. Rapport fra delprosjektgruppe skatteinnkreving 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Bakgrunn er kommunestyrene i Orkdalsregionens vedtak om utredning av tjenestesamarbeid, med skatteinnkreving utpekt som et av 5 hovedprosjekt. 2.2 Mandat Legge grunnlag for å etablere en felles skatteinnkrevingstjeneste fra Utrede hvilke oppgaver som kan løses sammen, og hva som må løses i egen kommune. Arbeidsgiverkontrollen er også en del av prosjektet. Prosjektrapport legges fram innen Oppnevning Hver kommune i Orkdalsregionen er bedt om å nominere personer til hver delprosjektgruppe. Gruppa består av de personer som kommunene har pekt ut, forsterket med 2 tillitsvalgte fra arbeidstakerorganisasjonene: Gruppemedlemmer: Geir Ove Storstein (Agdenes), Wenche Snildalsli Vuttudal (Hemne), Hege Akseth (Hitra), Eva Solli (Orkdal), Else Einum (Meldal) tom , Ola Haugen (Meldal) fom , Harry Figenschau (Rindal), Knut Nygård (Skaun) og Reidar Samskott (Snillfjord), Torbjørn Måsøval (Tillitsvalgt) tom , Ann Kathrin Silset (Tillitsvalgt) fom og Bente Fagerli (Tillitsvalgt). Wenche Snildalsli Vuttudal fra Hemne kommune ble valgt som gruppas leder. 2.4 Forutsetninger Kommunestyrene er oppdragsgivere. Det er oppnevnt en styringsgruppe for hovedprosjektet. Til grunn for arbeidet i gruppa ligger forprosjektrapport fra april 2011 for forprosjektgruppe skatteinnkreving. 3 Arbeidsprosessen Gruppa har hatt møter en gang per måned. Ut over dette har kommunikasjon gått på e-post og/ eller telefon ut over dette. Dato: Side 3 av 11

122 Tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. Rapport fra delprosjektgruppe skatteinnkreving 4 Dagens situasjon i regionen Skaun har felles skatteoppkreverkontor med Melhus og Midtre Gauldal med Melhus som vertskommune. Hitra og Frøya har felles skatteoppkreverkontor med Hitra som vertskommune. Orkdal, Agdenes og Rindal har felles skatteoppkreverkontor med Orkdal som vertskommune. Meldal, Hemne og Snillfjord har egne skatteoppkreverkontor. Arbeidsgiverkontrollen Med unntak av Frøya, Hitra, Snillfjord og Rindal er kommunene tilknyttet Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag i Malvik. Rindal er i ferd med å bli tilknyttet arbeidsgiverkontrollen ved Nordmøre Kemnerkontor i Kristiansund. Frøya og Hitra har felles kontrollenhet på Hitra, mens Snillfjord utfører denne oppgaven selv. Bemanning ved kontorene TOTAL antall årsverk Agdenes/ Orkdal/ Rindal antall årsverk antall årsverk antall årsverk antall årsverk antall årsverk antall årsverk Hitra/ Frøya Meldal Rindal Skaun Snillfjord Hemne Skatteoppkreverfunksjonen 11,55 3,7 1,5 2,65 1,5 1,5 0,7 Herav arbeidsgiverkontroll 1,59 0,7 0,14 0,6 0,05 0,1 Andre oppgaver som løses ved skatteoppkrever-/ kemnerkontorene Snillfjord: Fakturering og innkreving av kommunale krav, bostøtte. Meldal og Hemne: Tvangsinnfordring av pengekrav. Skaun, Agdenes, Rindal, Frøya er i et samarbeid om skatteoppkreverfunksjonen i dag, mens myndigheten til innfordring av pengekrav og legalpantekrav 1 ligger hos den enkelte kommune. Skatteoppkrever har særnamskompetanse 2 for skattekrav og for kommunal eiendomsskatt og avgift. Dette betyr at skatteoppkrever kan avholde utleggsforretninger og nedlegge utleggstrekk for disse. Dersom kommunene skiller innkreving av skatt og legalpantekrav, mister man muligheten til å nedlegge utleggstrekk for legalpantekravene og må forholde seg til å begjære tvangssalg som innfordringsmiddel også for relativt små beløp. Dato: Side 4 av 11

123 Tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. Rapport fra delprosjektgruppe skatteinnkreving Flere av kommunene har i dag organisert seg slik at skatteoppkrever har ansvaret for all innfordring, både skattekrav, legalpantekrav og annen fakturering; barnehage, husleie m.v. Man bør i et samarbeid om skatteinnkrevingstjenesten også vurdere om det er hensiktsmessig med et samarbeid om andre kommunale krav enn bare skatt eller om kommunene bør bygge opp et eget innkrevingsmiljø for det som blir igjen eventuelt forskjellige løsninger etter hva den enkelte kommune ønsker. Man må i så fall utrede nærmere distinksjonene mellom egeninkasso/fremmedinkasso. Rindal, Skaun og Frøya kjøper innfordringstjeneste av eksterne inkassofirma. 1 Kommunal eiendomsskatt og avgift er sikret ved legalpant i den angjeldende eiendom heretter kalt legalpantekrav. 2 Fra skatteoppkreverinstruksen: 4-2 Særnamskompetanse 1. Skatteoppkreveren avholder forretning for utleggspant når han eller hun er bemyndiget 2. Skatteoppkrever som ikke har slik kompetanse eller som velger å ikke benytte denne, må fremme begjæring om utlegg overfor den ordinære namsmannen. 3. Må utleggsforretning avholdes i annen kommune, kan skatteoppkreveren under henvisning til gjeldende bistandsordning rette anmodning til skatteoppkreveren i vedkommende kommune. Denne plikter å yte bistand etter de retningslinjene som gjelder for ordningen. Instruksens bestemmelser vedrørende egne krav gjelder tilsvarende for de kravene skatteoppkreveren får til behandling under bistandsordningen. 5 Erfaringer fra andre interkommunale samarbeid på fagområdet Bente Fagerli deltok på studieturen til Nord-Trøndelag. Gruppa har innhentet rapporter og avtaler fra andre interkommunale samarbeidsløsninger om skatteoppkreverfunksjonen. Gruppedeltakerne som i dag deltar i interkommunalt samarbeid rapporterer om godt samarbeid og gode erfaringer, spesielt med tanke på: redusert sårbarhet, spesielt med tanke på ferieavvikling kompetent og effektiv tjeneste motivasjon - ønske fra skatteoppkrever om tjenestesamarbeid bedre spisskompetanse flere like saker faglig miljø rekruttering Dato: Side 5 av 11

124 Tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. Rapport fra delprosjektgruppe skatteinnkreving 6 Forslag til konkret plan for felles tjeneste Fordeler ved samarbeid: - Kompetanse på kontor vidt fagfelt, oppgaveløsning ved kompliserte saker. - Opplæring av nyansatte i hele regionen. - Personellmessig fravær, ferie, kurs og annet. - Samlokalisering med skattekontor (ligning) gir muligheter for bedre samarbeid og mer effektiv oppgaveløsning. - Rekruttering. Mulige utfordringer: - Geografiske avstander. - Beholde dagens kompetanse. - Redusert lokalt arbeidstilbud. - Administrasjon. Forprosjektrapporten pekte på 3 mulige samarbeidsløsninger. Gruppa har vurdert samtlige, og mener at vertskommuneløsning med ett avdelingskontor er mest hensiktsmessig. Vertskommunesløsning er valgt der det foreligger samarbeid i regionen i dag, og er også mest vanlig i andre regioner. I en vertskommuneløsning har én kommune ansvaret for tjenesteproduksjonen. Samtlige medarbeidere er ansatt og har sitt arbeid i vertskommunen. Dette innebærer at både faglig, personellmessig og administrativt ansvar er lagt til vertskommunen. Vertskommunen blir en utfører, mens deltakerkommunene blir en bestiller av tjenesten. Omfanget, kvaliteten og betalingen for tjenestene reguleres i avtaler. 6.1 Avgrensing av hvilke oppgaver/ tjenester som skal utøves felles og hva kommunene fortsatt skal gjøre hver for seg Er felles skatteoppkreverkontor kan ivareta alle oppgaver som ligger i skatteoppkreverfunksjonen ihht skatteoppkreverinstruksen. Særnamskompetansen i utleggssaker tilligger skatteoppkrever. Kommunestyrene kan delegere anmeldelsesmyndighet til skatteoppkrever, jf 5 i trekkanmeldelsesintruksen. 6.2 Dimensjonering, personalbehov, behov for kontorplass Ved å tilby alle ansatte plass i ny organisasjon, vil en del arbeidsplasser være igjen i egen/ gammel organisasjon. Gruppa antar at det ikke er samsvar mellom dagens 11,55 (0,7 av disse er arbeidsgiverkontroll Snillfjord, Hitra/ Frøya) årsverk på området i hver kommune i dag og behovet i en felles enhet. Dato: Side 6 av 11

125 Tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. Rapport fra delprosjektgruppe skatteinnkreving Hvorvidt innkreving av legalpantekrav og arbeidsgiverkontroll vil bli tillagt det nye kontoret vil ha betydning for bemanningsbehovet. Gruppa antar med bakgrunn i erfaring fra etablerte samarbeidsløsninger at det er mulig å besørge kontoret med 7-8 årsverk, men at det kan være naturlig at alle ansatte får mulighet til å flytte over til det nye kontoret. Bemanningsreduksjon vil da følge som naturlig avgang og ikke ønske om overflytting. Arbeidsgiverkontroll. Dagens løsninger fungerer godt i kommunene i dag. Gruppa anser dette som tilfredsstillende, og ønsker ikke å fremme forslag om endring av dagens løsning. Gruppa vil likevel bemerke at det i dag er kompetanse i regionen, og det er naturlig å se også denne delen av skatteoppkrevervirksomheten i et tjenestesamarbeid. Dette må da evt. følge som et naturlig trinn 2 når et samarbeid er etablert. Andre oppgaver. Inndrivelse av legalpantekrav (kommunale avgifter og eiendomsskatt) er også vurdert som en oppgave som kan legges til en felles tjeneste. 6.3 Innbemanning Gruppa viser til nedsatt gruppe: Kompetansenettverk for personal. Lederstilling lyses ut, for øvrig vil stillingene i stor grad bli besatt av ansatte i kommunene. 6.4 Organisering For å utnytte mulighetene som ligger i en felles skatteoppkreverfunksjon er samlokalisering et viktig moment. Gruppas utgangspunkt er organisering med ett hovedkontor, men det er behov for minst ett avdelingskontor med hensyn til geografisk utstrekning. Felles skatteoppkrever for tjenesten. 6.5 Lokalisering Avstand må tillegges vekt. Regionen er vidstrakt, og lokalisering av kontor vil ha betydning både for den enkelte skatteyter og for tilgang til arbeidskraft. Med tanke på vanskeligstilte skattebetalere og utenlandske arbeidstakere er det en fordel med kontakt mellom skatteoppkreverkontor og skattekontor da det erfaringsmessig er en del misforståelser ang. kontorenes oppgavefordeling. I tillegg er det praktisk ift oppgaveløsning både mellom skatteoppkreverne og skattekontorene, og for skatteyterne. Flere skatteoppkrevere har innfordring av både skatt og kommunale krav og avgifter. Det er en fordel å se kravene i sammenheng. Dato: Side 7 av 11

126 Tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. Rapport fra delprosjektgruppe skatteinnkreving Gruppa har vurdert momentene ovenfor og mener det er naturlig å organisere skatteoppkreverkontor i nærhet til skattekontor. Etter siste omorganisering vil dette si hovedkontor i Orkdal, med avdelingskontor på Hitra. Med en slik lokalisering er også hensynet til reiseavstand vurdert. Gruppa har bare vurdert skatteoppkreverfunksjonen i denne sammenheng, iht. mandatet vi er gitt. Øvrig oppgaveløsning i den enkelte kommune er ikke en del av dette. 6.6 Arbeidstid og oppmøtested for ansatte Gruppa har ikke kompetanse til å uttale seg om dette, men det kan synes naturlig at ansatte som får lang arbeidsreise som følge av omorganiseringa, kan vurderes å gis kompensasjon for dette. 6.7 Arbeidsoppgaver Fra skatteoppkreverinstruksens 1-1 Virkeområde Denne instruksen gjelder for utførelsen av de oppgavene den kommunale skatteoppkreveren er pålagt i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) og i forskrifter, instrukser og retningslinjer fastsatt med hjemmel i loven. 1-2 Skatteoppkreverens ansvar 1. Skatteoppkreveren er ansvarlig for at oppgavene som følger av 1-1 utføres på forsvarlig måte og til rett tid. 2. Skatteoppkreveren skal arbeide for å oppnå de målene og kravene som fastsettes i styringsdialogen med overordnet faglig myndighet. 5-1 Arbeidsgiverkontrollen Etter skattebetalingsloven 47 nr. 1 er skatteoppkrever pålagt å kontrollere at arbeidsgiver etterlever sine plikter etter ligningsloven, skattebetalingsloven og folketrygdloven og forskrifter gitt med hjemmel i disse lovene. Organisering av arbeidsgiverkontrollen er omtalt i pkt 6.2. Utøvelse av særnamskompetanse ift innkreving av legalpantekrav (pkt 6.2). Dato: Side 8 av 11

127 Tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. Rapport fra delprosjektgruppe skatteinnkreving 6.8 Sentralbord og kommunikasjon Løses av vertskommune. Dersom det er teknisk mulig, ser gruppa at det kan være en fordel å kunne sette over direkte til skatteoppkreverkontoret. Det er også ønskelig at skjema etc kan utleveres i den enkelte kommune. En stor del av skatteytermassen henter dessuten informasjon og skjema via enten kommunens/ skatteoppkreverens nettsider, skatteetatens nettsider og Altinn. 6.9 Bruk av programvare SOFIE (fagsystem skatt) er innført for alle landets kommuner Søkesystemer i infodatabaser knyttet til skatteinnfordring og lignende. Støttefunksjoner besørges av vertskommunen. For dekning av utgifter knyttet til drift av kontoret, se pkt Øvrige IKT-løsninger, innfasing av disse, forholdet til felles IKT-tjeneste Det er innført felles fagsystem skatt for hele landet, og en samlokalisering krever samordning i fagsystemet. Noe ressurs til forberedelse til overgang må påregnes i den enkelte kommune, men dette har ikke påvirkning for IKT-tjenesten. Ut over dette er det ikke behov for spesialtilpasset programvare, ut over vanlig office. Arkivsystem: SOFIE er ikke godkjent arkivsystem, og de ulike kommunene har løst dette forskjellig. Elektronisk arkiv vil effektivere arbeidet, og gjøre det lettere med koordinering av avdelinger. Innfordring av legalpantekrav vil effektiviseres ved en felles IKT-løsning med samme fagsystem innen fakturering/ regnskap Driftsbudsjett Avhenger av oppgaveløsningen og dimensjonering jf pkt 6.2 og 6.7. Det utarbeides retningslinjer for deltakerkommunenes forholdsvise andel av utgiftene. Gruppa er kjent med at det arbeides for en kostnadsnøkkel for fordeling innad i Orkdalsregionen. Dato: Side 9 av 11

128 Tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. Rapport fra delprosjektgruppe skatteinnkreving 6.12 Nødvendige investeringer Kontorlokaler forutsettes besørget av vertskommunen lokalisert nær skattekontor. I tillegg kommer utgifter til kontorplasser og kommunikasjon. Ses i sammenheng med pkt Andre økonomiske konsekvenser Redusert lønnskostnad som følge av tilpasning til oppgaveløsning og antatt stordriftsfordeler ved samlokalisering. Kompensasjon som følge av endret kontorsted (reiseavstand) anbefales kompensert i en overgangsperiode Forslag til plan for iverksetting 6.15 Tidsplan Rapport ferdigstilles innen eller 1.7. er hensiktsmessige datoer for oppstart av fellestjeneste. Tidligst mulige dato er Oppsigelsestid for inngåtte samarbeidsavtaler setter også begrensninger for framdrift for enkelte kommuner (se pkt. 4 om dagens situasjon) Evt. trinnvis iverksetting Oppstart for kommuner som ikke er bundet av andre avtaler. Det er ikke ønskelig fra gruppas side med trinnvis iverksetting, men tar inn over seg at det er en mulighet. Når det gjelder arbeidsgiverkontroll, se pkt Mulige overgangsordninger Gruppa finner dette lite hensiktsmessig. Ferdigstillelse av skatterapporter fra foregående periode løses av den enkelte deltakerkommune. Dato: Side 10 av 11

129 Tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. Rapport fra delprosjektgruppe skatteinnkreving 6.18 Delegering av myndighet, juridiske samarbeidsavtaler mellom kommunene Det utarbeides samarbeidsavtale mellom deltakerkommunene. Gruppa anbefaler at de samarbeidsavtalene som eksisterer på skatteoppkreverområdet i regionen i dag danner grunnlag for videre avtaler Eventuelle behov for avtaler med andre offentlige myndigheter Felles skatteoppkrever må godkjennes av Skatteetaten. Eget organisasjonsnummer for fellestjenesten. Søkes SSB. 7 Vurdering av behovet for folkevalgt styring på fagområdet Det er ikke gitt føringer fra oppdragsgiver. Området er sterkt regelstyrt, og gruppa synes det er lite hensiktsmessig med politisk styring, da det er lite som kan påvirkes av den enkelte kommune. Det er heller ikke vanlig hos andre felles skatteoppkreverkontor. Gruppa ser at det kan være behov for en administrativ styringsgruppe som vedtar budsjett og dimensjonering av tjenesten. Samarbeidsavtale ligger til grunn. Faglig kontroll av skatteoppkreverne utføres av Regional kontrollenhet, Skatt Midt-Norge. Arbeidsgiveransvar vil ligge hos vertskommune. Dato: Side 11 av 11

130 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Dag Robert Bjørshol/ Kjell Roar Sæther Dato: Mobiltelefondekning i Hitra kommune - Beredskapsmessige utfordringer Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret Vedlegg: Innstilling: Hitra kommune er svært godt fornøyd med at det nå etableres en ny mobilmast i Gauklia som vil øke dekningsgraden på strekningen Sandstad Fillan. Hitra kommune vil i tillegg fokusere på følgende utfordringer og ber om at disse prioriteres snarest mulig for økt dekningsgrad via fysisk utførelse 1. Dekningsgraden på strekningen Fillan Barmanfjord Melandsjø Dolmøy (Fv 714) 2. Dekningsgraden på store deler av Fjellværøya, særlig på strekningen Nordbotn Fjellvær Akset. 3. Dekningsgraden på strekningen Straum Helgebostad Kvenvær Andersskog Forsnes Laksåvik. (Fv 713) 4. Dekningsgraden på strekningen Storvågen Utset Ulværet Tranvikan. Vedtaket begrunnes i både beredskaps-/ nærings- og befolkningsmessige behov men med spesiell vektlegging i allment sikkerhetsbehov innenfor kommunens land- og sjøareal. Hitra kommune har i tillegg fått en del innspill fra eldre hjemmeboende personer som opplever utrygghet i sin hverdag da fasttelefoninettet periodevis ikke fungere i henhold til intensjonen. Dette forringer livskvalitet og kan utløse behov for tidlig flytting fra hjemstedet for enkelte. Fullt utbygd mobilnett kan være et tiltak som i stor grad imøtekommer eldres behov for følt trygghet på sitt hjemsted. Saken oversendes fylkesmannens beredskapsavdeling for praktisk oppfølging. Det bes om tilbakemelding av oppfølgingen fra embete. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

131 Side 2 av 2 Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunesjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

132 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Ordfører har, på bakgrunn av drøftinger politisk, bedt rådmannen om å fremme en sak knyttet til manglende mobildekning over store deler av Hitra. Saken ansees å ha særlig betydning knyttet til kommunens beredskapsmessige situasjon i forhold til uønskede hendelser i kommunen. I kommunens overordnede ROS-analyse framstilles dette slik: Bortfall av elektronisk kommunikasjon (Data) Brudd på telefoni fast telefon Brudd på telefoni mobil Brudd på nødsamband Ekstremvær / Linjebrudd, Feil på mast (Fillheia Kopparen Fonna Ramnfjellet osv.) Sabotasje, strømstans. Svikt i med. utstyr, begrenset betalingsform Bortfall av databaser, informasjonskanaler. Fare for liv og helse Farlig Katastrofalt Sannsynlig Mindre sannsynlig Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Sannsynlighetsreduserende tiltak Internkontroll hos eier. (Test / øvelser) Tilsyn og kontroll fra myndighet. Konsekvensreduserende tiltak Alternative føringsveier (Redundanse) for å unngå bortfall av kommunikasjon Merknad Vurderes kritisk ift. både liv og helse og næringliv. Risiko framkommer når man sammenstiller sannsynlighet og konsekvens: Sannsynlighet x Konsekvens = RISIKO Figuren under viser graden av risiko når sannsynlighet og konsekvens for en uønsket hendelse sammenstilles. Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Som vi ser har kommunen vurdert brudd på telefoniløsninger som «Ikke akseptabelt» i ROSanalysen av Saksopplysninger Kommunen har kontinuerlig jobbet med å finne løsninger knyttet til manglende dekning på mobilsambandet i kommunen. Følgende dekningskart ligger ute på telefonileverandørenes nettsider (Man kan i tillegg se antall sendere på nettstedet Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

133 Side 4 av 4 Dekningskart Telenor Kilde: Dekningskart NetCom Kilde: Som en ser av kartene er det utfordringer med dekningen hovedsakelig midt inne på øya, på vestsida i område Kvenvær Laksåvik, på deler av Fjellværøya, ved Straumfjorden, i Barmanfjorden, på strekningen Fillan Sandstad, på Utset og på deler av Dolmøya. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

134 Det vil bli etablert ny mobilmast i område Gauklia mellom Fillan og Sandstad. Dette vil gi slik dekning i området: Vi ser at dekningen på strekningen Tranvikkrysset Fellesbeita blir betydelig forbedret. Tilskuddsordninger Det er gitt tilskudd etter samme mal som for utbygging av bredbånd. Det kan gis tilskudd opptil 50 % av prosjektets kostnad. Følgende er angitt på STFK sine nettsider: Fylkeskommunens oppgave når det gjelder mobiltelefoni er todelt. Vi kartlegger problemområder mht dekning og videre innsats for å bedre dekningen. Vi tar imot meldinger om hvor det ikke finnes dekning, eller er dårlig dekning. Disse områdene vil bli kontrollert av fylkeskommune, samt drøftet med Netcom og Telenor. Fylkeskommunen tar rollen som koordinator, pådriver og partner ift den prioriterte utbyggingen. Dette gjennomføres fortløpende i perioden Kartlegging av manglende dekning er en viktig oppgave i så måte. Forbedring av kapasitet er også tema. Sør-Trøndelag Fylkeskommune har kartlagt mye allerede, men er fremdeles interessert i tilbakemeldinger om manglende dekning. Det planlegges med nye prosjekter for perioden Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Side 5 av 5