Revidert budsjett økonomiplan Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revidert budsjett 2012 - økonomiplan 2013-2015. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet 2011-2015 19.06.2012 83/12 Kommunestyret 2011-2015"

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 150 Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Revidert budsjett økonomiplan Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret Vedlegg: 1 Revidert budsjett økonomiplan Innstilling: 1. Hitra kommunestyre vedtar revidert budsjett 2012 slik det er fremlagt. 2. Endringer i driftsbudsjett vedtas slik det fremgår av budsjettskjema 1 C og 1 D. Økte rammer fremkommer slik: Frie inntekter (Skatt + inntektsutjevning) økes med kr ,- Eiendomsskatt reduseres kr ,- Totale merinntekter kr ,- som avsettes til disposisjonsfond - kr ,- 3. Endringer i investeringsbudsjett vedtas slik det fremgår av budsjettskjema 2 A og detaljert investeringsbudsjett. Lånerammen for 2012 settes til kr ,-. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

2 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Revidering av årets budsjett er en del av årshjulet og legges frem for politisk behandling i siste kommunestyret før sommerferien. Grunnlaget for revideringen er revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem 15. mai Rådmannen viser også til kommunestyrets vedtak ved behandlingen av økonomirapport for 1. tertial 2012 sak 057/12, hvor det ble fattet slikt vedtak: 1. Hitra kommunestyre tar økonomisk rapport pr. 1. tertial 2012 til orientering. 2. Rapporten danner grunnlag for revidering av budsjett 2012/økonomiplan Saksopplysninger Revideringen for 2012 er lagt opp på samme måte som tidligere år. Rammeområdene har beregninger av nye behov/uforutsette utgifter, ut fra at det har oppstått nye forhold i løpet av året som ikke var hensyntatt ved behandlingen av budsjettet. Rammeområdene arbeider fortløpende for å tilpasse driften til de rammer som er lagt, det er fokus på økonomi, og det gjøres stadig tiltak for å redusere kostnader. Revideringen legges fram i samlet dokument, og det er foretatt en oppdeling i rammeområdene. Samtidig er det nødvendig å se sammenhengen mellom de ulike områder helheten det er de totale rammer som er avgjørende for hvordan fordelingen skal være. Vanskeligheten er å se helheten, fordi innen de ulike rammeområder er det lover og forskrifter som regulerer driften og som dermed påvirker organisasjonen, og ikke minst medfører økte utgifter. Innen andre rammeområder er lovkravene ikke så tydelige, men oppgavene er likevel knyttet til krav og forventninger. Ut fra en totalvurdering har rådmannen innstilt på ikke å bruke de frie merinntektene for 2012 til å gi økte rammer til rammeområdene, selv om det har oppstått nye behov eller det synes nødvendig med styrking ut over det som er lagt i budsjett. Det er ingen tvil om at rammene gir utfordringer, men samtidig skal det være mulig å forholde seg til disse uten at det må skje drastiske endringer. Rådmannen har derfor valgt å ikke komme med forslag til tiltak i denne omgang, men har satt i gang prosessen med å tilpasse driften til framtidige rammer, slik at det legges fram et budsjett i balanse for 2013 og resten av planperioden. Det er mange nye investeringer, som en følge av stor aktivitet. De nye prosjektene er finansiert med lånemidler, og bruk av fond/momskompensasjon, en forholdsvis høy egenfinansiering er meget positivt. For øvrig vises til kommentarene i budsjettdokumentet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

3 når du vil HITRA KOMMUNE - når du vil Rådmannens forslag

4 Innhold Innhold Regjeringens politikk for kommunesektoren Norsk kommunesektor i urolige økonomiske tider Ansvarlighet og resultater Fornying og innovasjon i kommunesektoren Saman om en betre kommune Samhandlingsreformen Åpenhet i kommunene Styring og samspill Det økonomiske opplegget for Endringer i det økonomiske opplegget for Hitra kommune hovedlinjer Hitra kommunes økonomiske rammebetingelser Fornying og innovasjon Åpenhet Styring og samspill Nærværsarbeid Befolkningsutvikling Virkningene av Regjeringens opplegg for 2013 for Hitra Virkningene av Regjeringens opplegg for 2012 for Hitra Budsjett 2012 konsekvenser Økonomiplan Utfordringene kan oppsummeres slik: Hovedoversikt økonomiplan Drift Rammeområdenes kommentarer til driftsbudsjettet 2012 økonomiplanen Rammeområde Rammeområde Rammeområde Rammeområde Rammeområde Rammeområdene oppsummert: Investeringer Endringer i forhold til vedtatt økonomiplan investeringer Vedlegg skjema og tabeller...29 Revidering budsjett/økonomiplan Side 2

5 Budsjettskjema 1 A Budsjettforutsetninger - inntekter i bevilgningsbudsjettet Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Rev. Revidert Skatt på inntekt og formue Inntektsutjevning Innbyggertilskudd Samhandlingsreformen Utgiftsutjevning Overgangsordning Saker utenfor overgangsordning Distriktsskjønn Ordinært skjønn Søknadsskjønn Inntektsgarantitilskudd (Ingar) Selskapsskatt Tiltakspakken Økt innbyggertilskudd Kompensasjon merverdiavgift Ressurskrevende brukere Sum skatt og rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd 3) Refusjoner/interne overføringer SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte 4) Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andr Avdrag på lån Avdrag lån næringslivet Refusjoner forskuddtering FINANSUTGIFTER NETTO Til dekn. tidl. års merforbruk Til fri disponibel avsetning Til ubundne avsetninger Bruk tidl. års regnsk.mess. mindre Bruk av ubundne avsetninger Dekning tidl. Års underskudd Bruk av likvditetsreserve AVSETNINGER NETTO Overført til investeringsbudsjett Kalkulatoriske renter Kalkulatoriske avskrivninger TIL FORDELING DRIFT Regnskapsmessig mindreforbruk Revidering budsjett/økonomiplan Side 3

6 Rullering budsjett 2012/økonomiplan Rullering av budsjettet/økonomiplanen er en del av årshjulet, med hovedvekt på økonomiplanleggingen, og rådmannen legger med dette fram et revidert budsjett og økonomiplan for perioden Dokumentet årsbudsjett 2012/økonomiplan som ble behandlet av kommunestyret og økonomisk rapportering pr. 1. tertial er utgangspunktet for ny behandling av økonomiplanen. De forutsetninger og nøkkeltall som fremkommer i vedtatt økonomiplan kommenteres ikke i særlig grad. Dette dokumentet har lagt til grunn regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett og de momenter som er kommet i tillegg i løpet av Regjeringens politikk for kommunesektoren 1.1 Norsk kommunesektor i urolige økonomiske tider I nasjonalbudsjettet for 2012 la regjeringen fram tilstanden og de samlede utsikter for norsk økonomi kommende år. Disse legger grunnlaget for utviklingen av kommunesektorens rammevilkår. Med dagens regelverk for utjevning av inntektene kommunene imellom, har Hitra kommune svært få muligheter til selv å påvirke sine frie inntekter. Hovedlinjene i regjeringens politikk for kommunesektoren fremkommer nedenfor. Norske kommuner står i en særstilling sammenliknet med kommuner i de fleste europeiske land. Kontrasten til andre land i Europa er stor. Mange land sliter med voksende offentlig gjeld, store kutt i offentlige budsjetter og lav økonomisk vekst. I euroområdet er hver tiende arbeidstaker uten arbeid og de unge er spesielt hardt rammet. I aldersgruppen år er hver femte arbeidstaker uten arbeid, og i noen land er ledigheten enda høyere. Dette er et stort problem, både for dem som rammes og for de landene det gjelder. Mange unge investerer i utdanning, men opplever at samfunnet ikke har bruk for deres kompetanse. Arbeidsledighet, spesielt blant ungdom, har store menneskelige og sosiale kostnader. Arbeidsledighet er sløsing med ressurser. Det kan også føre til sosial uro og mistillit til samfunnet. Norge har klart seg godt gjennom det sterke internasjonale tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen. Vi har høy aktivitet i økonomien, lav arbeidsledighet og overskudd på statsbudsjettet. Flere forhold har bidratt til dette. Høy aktivitet i petroleumsvirksomheten har hatt positive ringvirkninger på fastlandet. Lave renter, høy vekst i inntektene til personer og familier og utsikter til ytterligere oppgang i petroleumsinvesteringene, kan tilsi at veksten vil holde seg oppe framover. Norge er ikke påvirket av utvikling ute, vi er et lite land med tette økonomiske bånd til resten av verden. Norsk økonomi kan påvirkes på flere måter. Mens resten av norsk økonomi går godt, sliter flere tradisjonelle eksportnæringer. Når veksten hos våre handelspartnere går ned, kan etterspørselen etter varer og tjenester fra norske eksportvirksomheter redusere. Det vil bety lavere aktivitet i Norge. Revidering budsjett/økonomiplan Side 4

7 Langvarig vekst i Kina og andre framvoksende økonomier har bidratt til å løfte oljeprisen til et høyt nivå. Dersom den økonomiske utviklingen i Asia og andre vekstområder får en knekk, kan prisen på råolje falle. Dette kan slå ut i lavere etterspørsel fra oljevirksomheten. Selv om Norge ikke kan skjerme seg mot krisen i internasjonal økonomi, kan vi forberede oss på virkningene. Det viktigste er god styring i egen økonomi. I gode tider må vi bygge opp reserver som kan benyttes til å dempe nedturer i økonomien. Hensynet til eksportbedriftene er særlig viktig. Arbeidsledigheten kan øke i deler av norsk økonomi og i kommuner med mye eksportrettet virksomhet. Derfor er det viktig å føre en budsjettpolitikk som støtter opp om under pengepolitikken og bidrar til en stabil utvikling i norsk økonomi. De foreslåtte inntektsrammene legger til rette for at kommunesektoren kan bygge ut tjenestetilbudet i takt med befolkningsveksten. I tillegg vil det være rom til ytterligere utbygging av tjenestene utover det som kreves for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Det er befolkningsvekst i 313 av landets 429 kommuner og alle fylker opplevde økning i innbyggertallet i Befolkningsvekst bidrar først og fremst til en positiv utvikling. Kommuner med sterk vekst i folketallet kan likevel ha utfordringer knyttet til utbygging av tjenestetilbud og infrastruktur. Kommuner som opplever fraflytting, har en utfordring med fallende inntekter og en infrastruktur som ikke er tilpasset færre innbyggere. Flere innbyggere og etterspørsel fra innbyggere om utbygging av kvalitative gode tjenester setter krav til kommunene. Lokale prioriteringer, omstillinger og god økonomistyring er fortsatt nødvendig. 1.2 Ansvarlighet og resultater Kommunene forvalter en stor del av fellesskapets ressurser. For å sikre innbyggerne høy grad av velferd og fortsatt oppslutning om det kommunale selvstyret, må kommunene yte tjenester av god kvalitet. Til tross for de siste års styrking av kommuneøkonomien vil mange kommune fortsatt oppleve inntektsrammene som knappe. Den sterke inntektsveksten har ført til en kraftig utbygging av tjenestene. I noen kommuner har aktivitetsveksten vært sterkere enn inntektsveksten, og da vil økonomien fremdeles oppleves som stram. God økonomistyring er avgjørende for at den enkelte kommune over tid kan yte et godt og stabilt tjenestetilbud. En sunn økonomi gir økt politisk handlingsrom og bedre kontroll over ressursbruken, og gjør det lettere å tilpasse ressursene når rammevilkårene endres. Netto driftsresultat, som er hovedindikatoren for økonomisk balanse, bør over tid ligge på om lag 3 pst. I 2011 utgjorde netto driftsresultat i kommunene som helhet 2,5 pst. Gjeldsnivået har økt kraftig de senere årene. Den viktigste årsaken er høyt investeringsnivå og lånefinansiering knyttet til dette. Et lavt rentenivå gjør gjelden lettere å bære, men gjeldsoppbyggingen gjør samtidig kommunenes økonomi mer sårbar for framtidige renteøkninger. Samtidig belaster ikke alle gjeld økonomien. Deler av gjelden knytter seg til tjenester som finansieres gjennom gebyrer fra innbyggerne, først og fremst innen tekniske tjenester. Videre knytter noe seg til rentekompensasjonsordningene for skole, institusjoner og kirker, samt startlån og øvrige utlån til næringsliv etc. Staten skal gi kommunene gode og forutsigbare rammebetingelser, men kommunene har selv ansvaret for den økonomiske balansen og den løpende driften og investeringene. En rekke samfunnstrender påvirker behovet for tjenester. Demografisk utvikling, endring i bosettingsmønster, teknologisk utvikling og den private velstandsutviklingen vil ha stor betydning for sammensetningen og nivået på tjenestene. Revidering budsjett/økonomiplan Side 5

8 Sunn økonomiforvaltning krever et godt samarbeid mellom de folkevalgte og administrasjonen. Kommunens utgifter er et resultat av politiske og administrative avgjørelser, og budsjettdisiplinen må forankres på alle nivå. God økonomistyring forutsetter at det tas stilling til avvik fra budsjettet på et tidlig tidspunkt, både administrativt og politisk. 1.3 Fornying og innovasjon i kommunesektoren Endringer i befolkningssammensetning, innbyggertall og innbyggernes forventninger stiller krav til omstilling og fornying. I stortingsmelding «Utdanning for velferd» er behovet for arbeidskraft i pleie- og omsorgstjenestene anslått å øke med årsverk frem mot 2030 og årsverk fram mot I tillegg kommer den generell befolkningsveksten som blant annet krever flere plasser i skole og barnehage og legger press på den kommunale infrastrukturen. Arbeidskraften er, og vil være, en knapp ressurs i kommunesektoren. Kommunene må ta ansvar for å ta i bruk nye løsninger og foreta nødvendig omstilling. For å bygge kultur for fornying trenger kommunene ledere som dyrker de gode ideene og gir de ansatte rom til å tenke nytt. Bruk av ny teknologi og IKT vil kunne lette arbeidet på visse områder, men det må letes etter organisatoriske og faglige modeller som på best mulig måte kan møte fremtidens utfordringer. Regjeringen tar sikte på å utarbeide en strategi for innovasjon i kommunesektoren våren Utviklingsprogrammet «Saman om ein betre kommune» vil være en viktig arena for dette arbeidet. 1.4 Saman om en betre kommune De ansatte er kommunenes viktigste ressurs. Kompetente og motiverte ansatte gir gode tjenester til innbyggerne. Det er avgjørende at kommunene jobber for å redusere sykefraværet og bruken av deltidsstillinger samtidig som de jobber med kompetanseutvikling. Arbeid med rekruttering, omdømme og arbeidsmiljø bidrar til å gjøre kommunene til et attraktivt arbeidssted slik at flere unge velger kommunene som sin arbeidsplass. Hovedaktiviteten i programmet «Saman om ein betre kommune» foregår lokalt, mens det sentrale samarbeidet skal bidra til å utvikle lokalt initierte prosjekter og tiltak. Kommunene som tas opp i programmet får bistand både gjennom arbeidet i nettverk med andre kommuner, og gjennom kompetansetilførsel fra de beste fagmiljøene på området. 1.5 Samhandlingsreformen Gjennom samhandlingsreformen har kommunene fått et utvidet ansvar for og større innflytelse over det samlede helsetilbudet til innbyggerne. Fra 2010 ble det innført kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten, i tillegg til at kommunene fikk finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter fra første dag. Målet med reformen er at alle innbyggere skal ha et helhetlig og sammenhengende helsetilbud av høy kvalitet som er tilpasset den enkeltes behov. De økonomiske virkemidlene gir kommunene anledning til å utvikle sitt eget tjenestetilbud for å sikre en best mulig arbeidsfordeling og et godt pasientforløp. Samtidig legger det til rette for å velge bærekraftige, kreative og kostnadseffektive løsninger. Alle helseregioner har inngått avtaler med kommunene om hvordan samhandling mellom kommuner og sykehus skal foregå. Det arbeides med ny samarbeidsavtale mellom KS og sentrale helsemyndigheter om gjennomføring av reformen. Reformen vil bli fulgt nøye opp bl.a. gjennom bredt anlagte evalueringstiltak. Revidering budsjett/økonomiplan Side 6

9 1.6 Åpenhet i kommunene Regjeringen ønsker en kommunesektor som bygger på tillit, deltakelse og fellesskap. Åpenhet om politiske beslutningsprosesser er avgjørende for å sikre dette. I løpet av de sisten årene har Stortinget vedtatt endringer i kommunelovens regler om møteoffentlighet. Reglene om når kommunale folkevalgte organer kan vedta å lukke møter er skjerpet inn. Reglene er også blitt tydeligere og enklere å praktisere. Dette er viktig for å sikre åpne og gjennomsiktige prosesser i behandlingen av lokalpolitiske saker. Det er også vedtatt nye habilitetsregler for folkevalgte og ansatte i kommunene, som også er styremedlemmer eller lignende i offentlig heleide selskaper. Disse reglene skal sørge for at det er åpenhet og klarhet når det gjelder hvilke interesser den folkevalgte eller ansatte ivaretar i en gitt situasjon. 1.7 Styring og samspill I meldingen «Stat og kommune - styring og samspill» ble prinsippet om juridisk og økonomisk rammestyring stadfestet. Den statlige styringen av kommuner skal baseres på juridisk og økonomisk rammestyring, veiledning og dialog. Rammestyringsprinsippet har ligget til for den statlige styringen siden For regjeringen er det viktig at den samlede statlige styringen ikke må svekke fordelene kommunene har som arenaer for demokrati, prioriteringer og tilpasning, og hvordan dette virker som en drivkraft i fornyelsen av offentlig sektor. Det vil derfor arbeides videre med utviklingen av prosesser og prosedyrer i staten som bidrar til god etterlevning av rammestyringsprinsippene. Kommunen forvalter mer enn en tredjedel av statsbudsjettet og derfor er det viktig at staten legger til rette for effektiv ressursbruk. Spesielt vil dette være viktig i lys av den demografiske utviklingen og framtidige pensjonsforpliktelser. Kommunene har nærhet og kjennskap til innbyggernes behov og kan derfor se utfordringene på ulike områder i sammenheng. Gjennom rammefinansiering kan kommunene prioritere tilgjengelige ressurser til de områdene der de gir størst nytte. Mange velferdstjenester er komplekse der tilbudet må tilpasses individuelt. Hvis summen av den statlige styringen blir for detaljert og stram, kan dette svekke muligheten til å se ulike tjenester i sammenheng, gjøre det vanskelig med individuell tilpasning og hindre effektiv bruk av ressursene. Målsettingen er et bedre samarbeid mellom stat og kommuner om kvalitetsutvikling, effektivisering og kompetansehevning. Slike tiltak vil være mer målrettet enn øremerking og detaljert regelstyring. I dette samspillet er det viktig at staten har en tilbyderrolle, og at kommuner med utviklingsbehov melder seg på. Kommunene har en viktig rolle som samfunnsutvikler, å være en aktiv samfunnsutvikler innebærer et mangesidig arbeid for å utvikle næringslivet og skape gode levekår for befolkningen i videste forstand. I denne rollen som samfunnsutvikler, skal de statlige føringene være avgrenset og den lokale friheten stor. Den enkelte kommune må jobbe sammen med frivillige organisasjoner, næringsliv og regionale statsetater for å få til gode resultater. 1.8 Det økonomiske opplegget for 2013 Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter legges opp til mellom 5 1/4 og 6 mrd. kr i Av dette utgjør de frie inntektene en økning på mellom 4 3/4 og 5 mrd kr, som er en realvekst på om lag 1,7 pst. Inntektsveksten i 2012 må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen. Beregninger indikerer merutgifter i kommunesektoren på om lag 3,5 mrd kroner, hvorav 3,1 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten av frie inntekter. Inntektsveksten for 2012 som varsles i kommuneproposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett Det innebærer at regjeringen nå varsler et nivå i kommunesektorens inntekter i Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i Revidering budsjett/økonomiplan Side 7

10 2012 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil inntektsveksten for 2012 som nå varsles kunne bli endret. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2012 er oppjustert med 2,3 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i Nasjonalbudsjettet Veksten i kommunesektorens inntekter i 2013 er regnet fra det oppjusterte inntektsnivået som nå legges til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Statsbudsjettet i oktober vil gi en ytterligere konkretisering av inntektsrammene og oppgavene for På vanlig måte legges det opp til at skatteøret for 2013 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet Skatteøren fastsettes bl.a. på grunnlag av gjeldende målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunens samlede inntekter. Staten vil innenfor rammen av konsultasjonsordningen ha dialog med kommunesektoren om det økonomiske opplegget for Hittil i år har partene blant annet drøftet kommunesektorens økonomiske situasjon og økonomiske konsekvenser i 2013 knyttet til demografiske endringer. I tilknytning til framleggelsen av statsbudsjettet for 2013 vil partene drøfte prioriteringer av kommunesektorens oppgaver innenfor den foreslåtte inntektsrammen. Det forventes økt pensjonspremie i 2012 som en følge av at beregningsrenten for ny pensjonsopptjening i livsforsikring er satt til maksimalt 2,5 pst. I tillegg peker departementet på at den finansielle uroen i 2011 ga svakere resultater i pensjonsordningene, og dermed en reduksjon i overskuddet som tilbakeføres til kommunene. 1.9 Endringer i det økonomiske opplegget for 2012 Det er enkelte mindre anslagsjusteringer i revidert nasjonalbudsjett. Realveksten i de samlede inntekter anslås nå til 5,1 milliarder kroner, mot 4 mrd. kroner i nasjonalbudsjettet høsten Nivået på de frie inntektene er endret fra 2,7 mrd. kroner til 3,5 mrd. kroner. Den samlede kostnadsveksten i 2011 (deflatoren) endret fra 3,25 pst. til 3 pst. Etter at nasjonalbudsjettet ble lagt fram har det kommet informasjon som har betydning for kommunesektorens i 2012: o Reduksjon som følge av lavere renteforutsetninger for renteavhengige tilskuddsposter 0,3 mrd. kroner o Skjønnstilskudd eksremværet «Dagmar» - økt skjønnsramme 145 mill. kr. o Utvidelse av investeringsrammen for rentekompensasjon ved istandsetting kirker 300 mill. kr. o Kompensasjon økt barnehageetterspørsel ved omlegging av kontantstøtteordningen 122 mill. kr. o Lønnsveksten i 2012 i norsk økonomi anslås nå til 3,75 pst. mot 4 pst. i nasjonalbudsjettet. o Rammen for lønnsoppgjøret i kommunesektoren er ennå ikke avklart. o Skatteanslaget er oppjustert 2,3 mrd kroner. 2. Hitra kommune hovedlinjer Regjeringens mål om en god og effektiv offentlig sektor med felles velferdsordninger er nødvendige forutsetninger for å sikre likeverdige tjenester til våre innbyggere. Hitra kommune har og vil få ytterligere krav som velferdsleverandør. De økonomiske rammebetingelsene vil ikke øke tilstrekkelig til å dekke økte krav, derfor er det effektivitet og helhetstenkning i videste forstand som må være bærebjelken i hele vår tjenesteyting. I all planlegging må det legges vekt på at det hele tiden skjer endringer og disse må vi hensynta så godt som mulig. Kvalitet er et nøkkelord i alle sammenhenger. Kompetanse må få enda mer fokus, for Revidering budsjett/økonomiplan Side 8

11 skal organisasjonen Hitra kommune være i stand til å ivareta sin rolle og funksjon, samt utvikle og dyktiggjøre seg, må det skje med bakgrunn i kompetanse og kvalitet. Kommunens arbeidsgiverrolle må også få et bredere fokus, det handler både om å ivareta arbeidstakerne, men også om å stille krav og være tydelige overfor ansatte. 2.1 Hitra kommunes økonomiske rammebetingelser Statens overføringer til kommunene er hovedinntekten som danner grunnlaget for det velferdstilbudet som kan ytes i den enkelte kommune. Hitra kommune har lagt og legger de gitte inntektsrammene til grunn for sine budsjetter /økonomiplaner. Ut fra disse fordeles rammene til tjenesteområdene, basert på meldte behov og ønsker. Behov/ønsker er høyere enn inntektene, både ut fra at aktivitetsnivået er svært høyt og at vi ikke er flinke nok til å ta signalene om at inntektsrammene ikke vil øke nok til å møte kravene i velferdstilbudene. Samtidig som overføringene ikke er helt forutsigbare, og at det er flere forhold som påvirker inntektene enn det som signaliseres gjennom statsbudsjett og revideringen av dette. Statens ønske om rammefinansiering har vært bærende i mange år, og dette er ønskelig også fra vår side. Samtidig så er det et paradoks at ordninger med særtilskudd medfører økt fokus og opprustning av enkelte områder. Når særtilskuddet så skal innarbeides i rammefinansieringen er all erfaring at det medfører mindreinntekter. Innlemmingen av barnehagetilskuddet er et godt eksempel, og det blir spennende å se hvordan samhandlingsreformens innlemming i rammetilskuddet slår ut i årene som kommer. Utviklingen av de frie inntektene fremkommer i følgende tabell: Årlig økning skatt/rammetilskudd Rammetilskudd Skatt Rammetilsk/skatt Økningen fra 2010 til 2011 påvirkes av at barnehagetilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet, dette tilskuddet utgjorde ca. 15 mill. kr. Utviklingen innen lønn og sosiale utgifter har vært slik: Årlig økning lønn og sosiale utgifter Lønn Pensjon Arb.g.avg Lønn/sos.utg Tabellen viser de reelle tall, men kan ikke stilles opp mot hverandre, fordi lønnsutviklingen også er ut fra ønskede prioriteringer. Lønnsoppgjøret i 2010 utgjorde bortimot 6,5 mill. kr., mens det for 2011 utgjorde opp mot 5 mill. kr. Inntektsoversikten viser at de årlige overføringer er meget variable. Økning av arbeidsgiveravgift fra 2003 påvirker både denne og dermed rammetilskuddet. Fra 2007 ble arbeidsgiveravgiften igjen redusert til 5,1 pst., noe den har vært siden. Samtidig viser inntektsoversikten at det var store økninger i 2006 og 2009, mens de øvrige årene har langt lavere økning enn at det dekker reell lønnsutvikling. Konsekvensen av det blir at driften må reduseres for å dekke årlige merkostnader. Dette vil trolig også bli resultatet for budsjettet for Revidering budsjett/økonomiplan Side 9

12 Netto driftsresultat 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % Prosent 0,0 % -5,0 % -10,0 % -15,0 % -20,0 % -25,0 % Hitra 16,4 % 14,4 % 0,6 % -18,8 % 13,0 % 4,9 % 4,5 % Frøya 7,4 % 8,3 % 1,8 % -11,8 % 9,2 % 6,6 % 5,6 % Hemne 5,0 % 8,7 % 4,1 % 1,8 % -1,6 % 4,0 % 1,7 % Kommunegruppe 2 3,1 % 5,3 % 0,8 % -0,9 % 3,5 % 3,3 % 2,0 % Sør-Trøndelag 4,6 % 6,4 % 1,6 % -2,9 % 4,4 % 3,9 % 3,0 % Gj.snitt landet u/ Oslo 3,5 % 5,2 % 1,9 % -0,8 % 2,7 % 2,3 % 1,8 % Hitra kommunes økonomi må kunne sies å ha vært bra gjennom flere år. Måleparameteret netto driftsresultat har vært positivt i mange år, og etter negativt resultat i 2008, ble resultatet kjempebra igjen i 2009, og tilfredsstillende i 2010 og Netto driftsresultat gir indikasjon på at kommunen har nok midler til å dekke sine forpliktelser, hvilket tilsier en god økonomistyring. Rentefondet sikrer stabilitet i driften, og denne oppbyggingen innebærer at netto driftsresultat ikke har så stor betydning for Hitra kommune som kommuner som ikke har denne sikkerheten. Brutto driftsresultat var negativt i 2005 og 2006, men har siden vært positivt, hele 7,4 pst. i 2009, og 3,4 pst. i 2010 og 5,5 pst. i Resultatet i 2011 er bedre enn i 2010, og må sies å være tilfredsstilende. Brutto driftsresultat viser at det er mer inntekter i driften enn utgifter, hvilket er en god indikator for det økonomiske resultatet. Renter og avdrag dekkes ikke med brutto driftsresultat alene, men renteinntekter og utbytte, samt bruk av fond dekker disse utgiftene på en god måte. Fra 2009 har momskompensasjon på investeringer delvis blitt brukt som egenkapital til finansiering av investeringer. For 2012 er det budsjettert bruk av egenkapital til finansiering av investeringer, først og fremst ved bruk momskompensasjon, men også gjennom bruk av kapital- og disposisjonsfond. Totalt utgjør egenkapitalen etter revideringen mill. kr. Bruk av momskompensasjon til investeringer som egenkapital, er i tråd med de intensjoner som ligger om at all momskompensasjon av investeringer skal brukes som egenkapital fra Fondsbeholdningen økte også i 2011, gjennom oppbygging av rentefond, frie fond og gjennom disponeringen av overskuddet, som la grunnlag for vedlikeholdsfond, boligprogram og flere andre tiltak innen ulike former for fritid. Styrking av netto driftsresultat bør skje i årene fremover, og det er nødvendig å ta enda mer bevisste standpunkt til egenfinansiering av investeringer. Investeringsnivået er svært høyt, og ytterligere økninger vil medføre enda høyere lånegjeld. Rentenivået er fremdeles gunstig, og målsettingen om å bygge opp rentefond til å tåle 2 pst. økning på rentenivået lagt i budsjett over 2 år ble nådd i For å møte fremtidig renteoppgang er det i løpet av høst 2010/vår 2011 foretatt binding av renter, samt at VAR-sektorens lån er knyttet mot renteavtale, som innebærer at renteutgiftene på VAR-sektoren dekkes med tilsvarende inntekter. Bindingstiden var 3 år slik at forfall blir noe sammenfallende. Dette arbeides det med å finne løsninger på. Revidering budsjett/økonomiplan Side 10

13 2.2 Fornying og innovasjon I revidert statsbudsjett henvises det spesielt til fornying og omstilling i kommunene, hvor utviklingsprogrammet «Saman om ein betre kommune» er et viktig element. Hitra kommune har gjennom aktiv bruk av IKT innført bruk av teknologiske hjelpemidler også innen tjenesteytingen. Dette blir enda viktigere i årene framover, og prosjektet om bestilling av varer fra lokale butikker er et riktig skritt i denne retningen. I tillegg er bruk av ulike programmer innen pleie og omsorg for å ha tilgjengelig informasjon i alle sammenhenger viktige steg, det samme gjelder innen oppvekst, hvor det er tatt i bruk programvare som samler alle opplysninger og kommunikasjoner mellom lærere, foreldre og øvrige mottakere av nødvendige opplysninger. Innen IKT er derfor Hitra godt i gang, omstilling og fornying for øvrig er en del av hverdagen. Forberedelse og gjennomføring i forbindelse med samhandlingsreformen er gode beviser på at Hitra ønsker å være i forkant og tilpasse seg de omstillinger som skjer. Utfordringene er å finne balansegangen i de løsninger vi velger for å sikre bærekraft i forhold til kreativitet og kostnadseffektivitet. 2.3 Åpenhet Åpenhet og meroffentlighet har vært vårt ønske i mange år, for å sikre innbyggernes innsyn og gjennomsiktighet i alle prosesser. Kontrollutvalget har vedtatt åpne møter, faktisk før loven ble endret. Habilitet er satt på dagsorden, og vil bli en viktig del av gjennomgangen av kommunens eierinteresser i ulike selskap. 2.4 Styring og samspill Rammestyring ut fra både et juridisk og økonomisk aspekt er riktig og viktig. Likevel kan dette oppleves som et paradoks i forhold til de tilsyn og gjennomganger som staten foretar, spesielt innen de enkelte tjenesteområder. Slike tilsyn krever en kjempestor innsats på forhånd som medfører ressursbruk ut over hva som kanskje kan forventes. Dersom disse tilsynene kan utøves innen prosedyrer som er mindre arbeidskrevende, men mer et samspill mellom partene, vil det trolig gi bedre resultater. Prioriteringer lokalt er utfordrende, det å effektivisere tjenestene for å kunne bruke ressursene best mulig krever en helhetstenking som kan være vanskelig. Det å se sammenhengen mellom de ulike tjenestene og rollene er kanskje det vi sliter mest med. Kompetanseutvikling er satt på dagsorden gjennom den kompetanseplanen som er utarbeidet innen helse og omsorg. Kompetanseplan skal nå lages for resten av organisasjonen. Det arbeidet vil resultere i en oversikt over hvordan satsningen må være for å kunne kvalitetsutvikle og effektivisere tjenesteytingen. Samfunnsutviklingen må skje i et nærmere samarbeid mellom aktørene næringsliv, frivillighet, fylkesnivå og kommunen. Dette legger grunnlaget for samspillet som må til for at hittersamfunnet skal bli godt for alle. Revidering budsjett/økonomiplan Side 11

14 2.5 Nærværsarbeid Hitra kommune har gjennom mange år hatt fokus på nærværsarbeid, det å se den enkelte arbeidstaker som yter sitt beste er noe av det viktigste vi gjør for at organisasjonen skal fungere optimalt. Det handler om å se og bli sett, følelsen av at den enkelte er viktig og en del av en helhet. Samtidig er det viktig å ha fokus på sykefraværet som vi ønsker skal være så lavt som mulig. Rådmannen sa i årsrapporten at målet er å ha et sykefravær på 9 pst. i Sykefraværet har vært slik de siste årene: Totalt Egenmeldte - % 0,7 % 0,9 % 0,9 % 1,1 % 1,2 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,3 % Sykemeldte dgr. 0,9 % 0,7 % 0,8 % 0,7 % 0,8 % 0,8 % 0,9 % 1,3 % 1,3 % Sykemeldte dgr. 1,6 % 1,3 % 1,7 % 1,3 % 1,4 % 1,6 % 1,2 % 3,9 % 3,7 % Sykemeldte -over 56 dgr. 10,0 % 8,3 % 8,0 % 8,3 % 5,5 % 4,9 % 7,2 % 3,1 % 4,8 % Totalt fravær - % 13,3 % 11,2 % 11,4 % 11,3 % 8,8 % 8,4 % 10,5 % 9,4 % 11,1 % Det er viktig å ha fokus på at langtidsfraværet viste nedgang i 2007 og 2008, med en oppgang i 2009, for så å gå ned igjen i 2010, med litt økning i Økningen i 2010 i gruppen dager fortsatte i 2011, og forsterker langtidsfraværet. Korttidsfraværet ligger på nasjonalt nivå. Økningen i sykefraværet fra 2008 til 2009 må ses i lys av nedbemanningsprosessen som ble gjennomført, uten at det er kartlagt hvordan denne prosessen har slått ut. Utviklingen i 2011 hadde et sterkt fokus, og det ble iverksatt mange tiltak for å redusere fravær i alle grupper. Samtidig er det viktig å ha fokus på de som er stabile arbeidstakere og som alltid er tilstede, de er bærebjelken i virksomheten. Arbeidsgiverrollens betydning kan derfor ikke overdrives. Utvikling i sykefraværet i 2012 viser en viss nedgang i mars og april, men det er store variasjoner mellom enhetene. Fravær er sammensatte forhold, det er ikke mulighet for å sette likhetstegn mellom økt fravær og dårlig nærvær/ledelse. Imidlertid er fokus på dette viktig i forhold til å holde fraværet på så lavt nivå som mulig. Kvalitetskommuneprogrammet har hatt fokus særlig innen pleie- og omsorg, og oppvekstsektoren har gjennom kommunedelplan oppvekst satt fokus på kvalitet i oppvekstsektoren. Relasjonen mellom dette arbeidet og sykefravær er viktig og kan kanskje synliggjøres enda bedre. Egenkontroll er en del av hverdagen, og det skjer i nesten alle sammenhenger. Kommunal- og regionaldepartementets 85 tilrådninger for styrkt eigenkontroll i kommunane er i denne sammenhengen viktig. Mye er ivaretatt, men her kan mer gjøres og ikke minst må bevisstheten styrkes. Aktørene er mange, det er spesielt fokus på kontrollutvalg, rådmann, revisor, kommunestyret, kommunen som eier, fylkesmannen, KS, forskningsmiljø og staten. Tilrådningene har tre hovedmålsettinger: o Styrkning av internkontrollen til rådmannen, dvs. i organisasjonen o God forståelse av rollene og godt samspill mellom aktørene i egenkontrollen, som består av kommunestyret, kontrollutvalget, administrasjonssjefen og revisor o Høy kompetanse som revisor og sekretariatet som bør sikres. Styrking av internkontrollen til rådmannen inneholder mange aspekter og det er nå satt fokus på mange av disse for å ha mer bevissthet og for å sikre at kontrollene fungerer som de skal. Eierstrategi er vedtatt av kommunestyret, som legger grunnlaget for eierskapsmeldingen, som skal utarbeides av et utvalg, som skal legge denne fram for kommunestyret i høsten Etikk er også en viktig del av ledelse, styring og egenkontroll. Etiske retningslinjer er derfor satt på dagsorden og gjennomgått i ledergruppa. Retningslinjene vil bli revidert noe og lagt fram for poltisk behandling innen rimelig tid. Revidering budsjett/økonomiplan Side 12

15 Hitra kommunen har satset på klima og miljø i mange år, spesielt på klima gjennom tilrettelegging for bruk av vannbåren varme i alle utbygningsprosjekt i Fillan sentrum. I tillegg er det foretatt etterisolasjon i flere bygg, ikke minst Fillan skole og rådhuset. Tiltakene i rådhuset ble det søkt tilskudd til, som ble innvilget med til sammen 0,5 mill. kr. Bevisstheten i forhold til miljø er også søkt ivaretatt gjennom ulike planer og utviklingsprosjekter. Her kan nok mer gjøres og ikke minst i forhold til innbyggerne. Interkommunalt samarbeid er og har vært et sterkt ønske i Hitra kommune. Samarbeid foregår i mange sammenhenger og på ulike måter. Nye samarbeidsmuligheter er under utredning, her kan nevnes samhandlingsreformen, som må ses i sammenheng med det samarbeidet i Orkdalsregionen som er initiert gjennom samarbeidskomiteen. I tillegg er vi en del av Kysten er klar. For å møte samhandlingsreformen er det engasjert egen prosjektleder, et bevisst valg på at vi ønsker å være i forkant, og at vi mener at vi har grunnlag for å være en viktig aktør i denne reformen. Ut fra det som her er sagt synes det riktig å si at Hitra kommune driver et bevisst og omfattende utviklingsarbeid i tråd med Regjerningens intensjoner. 2.3 Befolkningsutvikling Befolkningen har økt ganske jevnt de siste årene, og synes å fortsette i Økningen 1. kvartal var 8 personer, som er langt lavere enn i Det blir derfor meget interessant å følge utviklingen videre i året. Ut fra behovet for arbeidskraft bør økningen fortsette de kommende år Befolkningsutvikling Befolkningsøkningen har påvirkning på rammetilskuddet først og fremst i forhold til innbyggertilskuddet. Veksten er ikke beregnet, og prognosemodellen har ikke lagt inn økning i rammetilskuddet kommende år, slik det var i revidert i 2011, som var basert på veksten fra 2009 til Tallet ble halvert siden rev. nasjonalbudsjett for Dette viser at det er vanskelig å forholde seg veksttilskuddet, som fungerer slik at dersom befolkningen går ned så mistes tilskuddet. Det er derfor anbefalt at kommunene behandler denne veksten som et ekstraordinert tilskudd, og ikke legger det inn i økonomiplanen. Befolkningsutviklingen er meget interessant i alle sammenhenger, vår vekst har vært større enn de aller fleste kommunene. Dette betyr økte inntekter til kommunen og en berikelse for hittersamfunnet. Samtidig gir det utfordringer ikke minst i forhold til språk og forståelse av vår samfunnskultur. Revidering budsjett/økonomiplan Side 13

16 Befolkningsvekst i prosent 3,00 % 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % -0,50 % -1,00 % -1,50 % -2,00 % Hitra -1,59 % -0,10 % 0,17 % 2,58 % 0,31 % 2,68 % 1,97 % 1,36 % Sør-Trøndelag 0,85 % 1,04 % 1,25 % 1,49 % 1,32 % 1,33 % 1,21 % 1,12 % Den fremtidige befolkningsutviklingen er i henhold til SSB`s framskrivninger, som er lagt til grunn i våre dokumenter, er slik: år år år år år år år Sum Virkningene av Regjeringens opplegg for 2013 for Hitra Veksten i de frie inntektene avklares ikke før i statsbudsjettet, men er anslått til å ligge på mellom 4,75 og 5 milliarder kroner. Veksten utgjør om lag 1,5 pst. Omregnet til Hitratall vil dette utgjøre en økning i størrelsesorden 4,5 mill. kr. Tallet fremkommer ikke i prognosemodellen som er lagt til grunn i våre oversikter. Øvrig vekst i inntektene er egne inntekter dvs. egenbetalinger, som må justeres opp i forhold til deflatoren (den kommunale lønns- og prisstigningen). For barnehagebetalingen er det heller ikke for 2013 gitt signaler om at det vil bli aktuelt, maksprisen på kr pr. mnd. står fast. Lønnsveksten i 2012 vil påvirke er et mellomoppgjørsår, og det er all grunn til å forvente at lønnsoppgjøret i 2013 vil bli høyere enn i 2011, som også var et mellomoppgjørsår. Omregnet i kroner blir det store beløp. Lønnsoppgjørene er store utfordringer i den årlige budsjettbehandlingen. Det er avgjørende å avsette store nok reserver til å møte de lønnsøkninger som vi vet kommer. Lønnsreservene er lagt på en akseptabelt nivå, 6,9 mill. kr. i Virkningene av Regjeringens opplegg for 2012 for Hitra Regjeringens endring i skatteanslag innebærer en reduksjon i skatteinntektene med mill. kr. Inntektsutjevningen økes med mill. kr. Total økning er mill. kr. Justering av rammetilskudd utgjør 0,116 mill. kr. Revidering budsjett/økonomiplan Side 14

17 Andre generelle tilskudd er også for 2012 budsjettert noe høyt i og med at disse tilskuddene beregnes i forhold til gjennomsnittlig årlig rente i Husbanken. Usikkerheten ligger i forhold til økt rentekompensasjon ifb med skolebygg som vil øke noe i forhold til Inntekten endres derfor ikke. Renteinntektene holdes på budsjettert nivå, økningen i renter påvirker i liten grad. Renteutgiftene blir noe lavere enn budsjettert, uten at det er mulig å beregne disse eksakt på nåværende tidspunkt. Mindreforbruk må ses opp mot avsetning til rentefond, jfr. finansreglement. Lønnsveksten i 2012 blir høyere enn forutsatt i statsbudsjettet. KS har beregnet årslønnsveksten fra 2009 til ,7 pst., men det foreligger ingen beregninger på nåværende tidspunkt om årslønnsveksten fra 2010 til Denne lønnsveksten blir trolig enda større. Med en lønnsmasse på ca. 155 mill. kr. utgjør årslønnsveksten ca. 7,5 mill. kr. Veksten vil ikke være mulig å beregne før vi har foretatt budsjettjusteringer i forhold til eksakte beregninger. Lønnsoppgjøret dekkes innen de reserver som er tilgjengelig. Årslønnsveksten fra 2009 til 2010 er av Kommunenes Sentralforbund beregnet til ca. 3,7 pst. Lønnsveksten i kommunal sektor i 2011 er beregnet til 3,9 pst., som er 0,65 pst. høyere enn forventet. Denne veksten utgjør 6,5 mill. kr., inkl. sosiale utgifter. En liten del av denne veksten er lagt i budsjettet, avsatte reservene vil være tilstrekkelig. Årslønnsveksten for 2010 er ennå ikke beregnet av KS fordi lønnsoppgjøret i skrivende stund ikke er ferdig. 2.6 Budsjett 2012 konsekvenser I budsjettet for 2012 foreslås følgende endringer: Inntektssiden Budsjettskjema 1 c Skatt inntekt og formue reduksjon i hht revidert nasjonalbudsjett kr Netto inntektsutjevning økning i hht. revidert nasjonalbudsjett kr Tilpasninger rammetilskudd kr Eiendomsskatt reduserte overføring fra Aure kommune kr Total økning skatt og rammetilskudd kr Ved avleggelse av tertialrapport var det påpekt at det er store utfordringer å holde de økonomiske rammene, og dette skulle vurderes nærmere ved revideringen av budsjettet. Rådmannen har med bakgrunn i dette foretatt en total gjennomgang på alle rammeområder, og det er ingen tvil om at det er utfordringer, ikke minst ut fra endringer i løpet av året, samtidig som et høyt sykefravær påvirker spesielt innen oppvekst og pleie og omsorg. Fast lønn synes nå å være under kontroll. Variabel lønn er fremdeles en utfordring, både innen RO 2 og 3, sykefravær er en hovedårsak, korttidsfravær, innleie av ekstrahjelp innen barneavlastning og overtid påvirker også. Flere innleggelser på korttidsavdelingen har medført økt variabel lønn. Utviklingen og behovet er nærmere beskrevet under det enkelte område. Ut fra en totalvurdering av situasjonen vil rådmannen foreslå at merinntektene i frie inntekter brukes til avsetning til disposisjonsfond, for å kunne møte de utfordringene som det ikke er mulig å tilpasse innen gitte rammer. Det gjelder ikke minst innen barnehager, sett i lys av det vedtaket kommunestyret fattet i sitt møte : «Hitra kommunestyre har som utgangspunkt en målsetting om å dekke størst mulig av både eksisterende og ny etterspørsel etter barnehageplasser, uavhengig av såkalt lovhjemlet rett eller ikke. Derfor bes rådmannen, allerede i forbindelse med revidering av budsjett i juni, om å innarbeide økonomiske rammer og planlegge tiltak som muliggjør tilstrekkelig utvidelse av Revidering budsjett/økonomiplan Side 15

18 barnehageplasser allerede kommende høst. Slik utvidelse må gjerne skje ved etablering og utprøving av et tilbud om friluftsbarnehage i Fillan.» Vedtaket ble lagt fram for oppvekstkomiteen i møte til drøfting, sammen med de øvrige vedtakene som ble fattet for oppvekstsektoren i samme kommunestyremøte. Oppvekstkomiteen ble i samme møte orientert om rådmannens forslag til revidert budsjett. Oppvekstkomiteen vedtok å ta saken til orientering. Prosjektet Eaholmen nærmiljøanlegg legger grunnlaget for en eventuell etablering av friluftsbarnehage i Fillan. Etablering av friluftsbarnehage må vurderes sammen med de øvrige barnehagetiltakene, ut fra det reelle behovet sett opp mot økte kostnader. Nærmiljøanlegget skal være et område hvor hele befolkningen kan ferdes, slik det har vært ønske om gjennom mange år. Rådmannen trenger litt mer tid til å avklare kostnadene for økt barnehagetilbud, derfor avsettes merinntektene til fond, for å sikre at midler er tilgjengelige. Utfordringen i dette er at rammene for 2013 i utgangspunktet ikke gir rom for videreføring av den merinntekten som vi får for Derfor er det fra rådmannens side satt i gang arbeid med å finne tiltak som kan settes i verk for å bringe aktivitetsnivået ned på aktuelt nivå, og ikke minst styrke nærværsarbeidet for å minske sykefraværet. 2.7 Økonomiplan Vedtatt økonomiplan viser at rammene for 2013 er på nesten samme nivå i 2012, det samme gjelder for 2014 og Lønnsoppgjørene spiser opp eventuelle økte inntekter, og mer enn det. Årets lønnsoppgjør vil ha årseffekt i 2012 på minst 7,5 mill. kr. Velferdstilbudene forventes å opprettholdes og helst økes, men fordi lønnsveksten ikke kompenseres er det en utfordring å opprettholde tjenestetilbudet på det nivået som har vært. Oppgaven blir å tilpasse nivået slik at det tilbudet som gis er kvalitativt godt nok. Kvalitet må settes foran kvantitet, velferdstjenestene skal være ut fra brukernes behov, men ressursene må prioriteres i sterkere grad. Mulige andre inntektsøkninger finnes i svært liten grad. Det kan være mulig å hente inn midler til prosjekter og lignende, men årlige nye faste inntekter finnes ikke. Det å dekke opp eventuelle økte utgifter med tilleggbevilgninger i 2012 vil i utgangspunktet forverre situasjonen i 2013 og årene fremover. Det å dekke merutgifter som påløper i 2012 innen de rammer som er satt for 2012 er den beste løsningen. Denne utviklingen må vi i utgangspunktet leve med, og det er derfor nødvendig å foreta justeringer som tilpasser driften til de inntekter som kommunen har. 2.8 Utfordringene kan oppsummeres slik: Statens rammer til kommunene har vært strammet inn gjennom flere år. Rammene for 2012 og 2013 er meget stramme hvilket er i tråd med Regjerningens målsettinger. Hensikten er klar, det skal foretas løpende fornyelse/effektivisering, kommunen skal være i forkant for å påvirke sin situasjon, helhetstenking er stikkordet. Utfordringen er at vi skal gi gode og kvalitative tjenester til våre innbyggere tilpasset deres behov. Hitra har bred erfaring med omfattende omstillinger, og hele organisasjonen er positiv og aktiv til dette. Likevel må det skje noe i forhold til å tilpasse oss framtiden. Revideringen av kommuneplanen vil i så måte være nyttig og nødvendig. Det å se alle sammenhenger, ikke la deler av organisasjonen være seg selv nok, men at alle må bidra til felles Revidering budsjett/økonomiplan Side 16

19 løsninger. Det er både evne og vilje til samarbeid, og til å finne løsninger, det er vist gjennom alle år. Arbeidsmiljøundersøkelsen som ble foretatt i april 2010 viser litt bedre resultater enn den gjorde i 2007, det forteller også at ansatte takler utrolig mye, selv om vi også ser at det er forskjeller mellom enhetene som nok skyldes litt ulik konsekvenser av nedbemanning m.v. Ny arbeidsmiljøundersøkelse vil blir gjennomført høsten Ressursene i driftsbudsjettet til Hitra ligger i stor grad innenfor rammeområde 2 og 3. Rammeområde 4 og til dels 1 er mer konsekvens av valg knytta til øvrig tjenesteyting. Likevel er det viktig å se sammenhengen mellom alle rammeområdene, for rammeområde 1 og 4 er en del av Hitra kommunes tjenesteyting. Sentralt i denne står servicetorget som er kommunens dør mot befolkningen. Denne døren skal være åpen og publikum skal bli mottatt og få hjelp på en god måte. Servicetorgets betydning blir mer og mer aktualisert, ikke minst ved at statlige oppgaver legges til større og større enheter. Dermed må lokale servicetorg kunne veilede/ha kunnskap innen stadig nye fagområder for at Hitras innbyggere skal få bistand. I tillegg vil regelstyrt saksbehandling stille sterke krav til kompetanse. I dette ligger et økt press og forventninger, som på den annen side frigjør fagavdelingene for henvendelser og mas. Revidering budsjett/økonomiplan Side 17

20 3 Hovedoversikt økonomiplan Drift Nedenfor vises driftsrammene for økonomiplan Rammetilskuddet for 2012 er i henhold til signalene fra Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett. Økonomisk oversikt drift Kommunestyrets vedtak R R.2009 R.2010 R.2011 B.2012 Rev Lønnsreserver/-vekst Politisk virksomhet Administrasjonen Kultur/kirke Oppvekst Helse og omsorg Samhandlingsreformen Drift/PLM/brann Avskrivninger Sum rammeområdene Skatt på inntekt/formue Selskapsskatt Netto inntektsutjevning Eiendomsskatt Rammetilskudd Kompensasjon mva. invest Komp. ress.krev.brukere Andre frie midler Refusjoner/andre interne overfø Sum frie disp. inntekt Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instr Refusjon forskuddtering veg Sum eksterne finansinnt Renteutgifter/låneomkost Avdrag på lån Avdrag lån nær.liv Sum ekst. finansutg Res. ekst. finanstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne avstn Bruk tidl.års mindref Bruk likviditetsreseve Sum bruk av avsetn Overført til invest.budsj Dekning av tidl. års unders Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmess. mindreforbruk Revidering budsjett/økonomiplan Side 18

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet 2011-2015. Fillan den: 12.06.2012. Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet 2011-2015

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet 2011-2015. Fillan den: 12.06.2012. Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet 2011-2015 HITRA KOMMUNE Fillan den: 12.06.2012 Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet 2011-2015 Innkalling til møte i Formannskapet 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Ordførers

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen. Fillan den: 16.6.2011. Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen. Fillan den: 16.6.2011. Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen HITRA KOMMUNE Fillan den: 16.6.2011 Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen Medlemmene kalles med dette inn til møte i Frivilligsentralen

Detaljer

Kl. 18:00 Hele kommunestyret forflytter seg til Hitra Helsetun for å delta i allsang.

Kl. 18:00 Hele kommunestyret forflytter seg til Hitra Helsetun for å delta i allsang. HITRA KOMMUNE Fillan den: 20.06.2012 Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyret 2011-2015 Innkalling til møte i Kommunestyret 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Kommunestyresalen

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Rådmannen. Budsjett 2013 - Handlingsprogram 2013-2016. Vedlegg: Budsjett 2013 Handlingsprogram 2013 2016

HITRA KOMMUNE. Rådmannen. Budsjett 2013 - Handlingsprogram 2013-2016. Vedlegg: Budsjett 2013 Handlingsprogram 2013 2016 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2012/2204-3 Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: 03.11.2012 Budsjett 2013 - Handlingsprogram 2013-2016 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/6788-1 Saksbehandler: Per G. Holthe Saksframlegg Budsjettsaldering 1. halvår 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.06.2013 Tid: 13:30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

HITRA KOMMUNE - når du vil

HITRA KOMMUNE - når du vil HITRA KOMMUNE - når du vil Vedtatt av Hitra kommunestyre, sak 80/16 den 22.06.2016 1 1. Revidering budsjett 2016/økonomiplan 2017-2019. Rullering av budsjettet/økonomiplanen er en del av årshjulet, med

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 Regjeringen satser på lokal velferd Oppvekst, helse, pleie og omsorg Samlede inntekter over 300 mrd. kr Reell inntektsvekst 28,6 mrd. kr fra og med

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

Budsjettjustering 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Budsjettjustering 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/8656-1 Saksbehandler: Sonja Høkholm Budsjettjustering 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Tertialrapporten viser et regnskapsmessig merforbruk på 12,9 mill.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Tertialrapporten viser et regnskapsmessig merforbruk på 12,9 mill. Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/1780-3 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Budsjettkontroll 2. tertial 2015 Saksdokumenter (ikke vedlagt) Budsjett

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Handlingsplan med økonomiplan

Handlingsplan med økonomiplan Saksframlegg Arkivnr. 151 Saksnr. 2008/2208-7 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd Utvalg for helse og omsorg Utvalg for næring, plan og miljø Utvalg for oppvekst og kultur Arbeidsmiljøutvalget Formannskapet

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Saksmappe: 2015/7912-1 Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Regnskapsrapport 2. tertial 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.03.2009 Tid: 1000 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Tilleggssakliste

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/3922-1 Dato: 05.02.08 HØRINGSUTTALELSE: FORSLAG OM MIDLERTIDIG ENDRING I BALANSEKRAVET - ENDRET REGNSKAPSFØRING AV MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

ØKONOMIRAPPORTERING JULI 2015 MED BUDSJETTJUSTERING

ØKONOMIRAPPORTERING JULI 2015 MED BUDSJETTJUSTERING ØKONOMIRAPPORTERING JULI 2015 MED BUDSJETTJUSTERING Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Svein Viktor Ellingbø Arkivsaknr.: 2015/5626-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene Ås kommune Økonomiavdelingen Notat Til Formannskapet; Hovedutvalg for helse og sosial; Hovedutvalg for oppvekst og kultur; Hovedutvalg for teknikk og miljø; AMU Arbeidsmiljøutvalget; Ås eldreråd og Kommunalt

Detaljer

Rammebetingelser og prosess

Rammebetingelser og prosess Rammebetingelser og prosess Foran økonomiplanarbeidet 2008-2011 Dialogseminar Åre -14.3.2007 Rådmann Ola Stene 1 2006 var et unormalt godt år 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0 1988 1989 1990 1991 1992 1993

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2016/1486-9749/2016 Saksbehandler: Gunn Vesterheim Arkivkode: 151 Saksframlegg Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 - Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2014

Kommuneproposisjonen 2014 Kommuneproposisjonen 2014 Prop. 146 S (2012-2013) tirsdag 7. mai 2013 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 Veien videre Helhetlig styring og langsiktig planlegging Orden

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Hvordan bruke de økonomiske verktøyene?

Hvordan bruke de økonomiske verktøyene? Kommuneøkonomi Hvordan bruke de økonomiske verktøyene? Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap og årsberetning Finansforvaltning Årsberetningen og årsregnskapet er to av de viktigste hjelpemidlene dere har

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 26.04.2016 Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Lønn- og regnskapsavdelingen Saksmappe: 2016/6655-5 Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 med eiendomsskattevedtak 2017 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 02.02.2016 2015/7184/SIHO/331.1 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. seniorrådgivar Sissel Hol, 71 25 84 49 Vår ref. Rauma kommune Vollan 8

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Leidulf Skarbø Referanse LESK/2012/741-4/145 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret Handlingsplan for 2013-2016 Vedlegg

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen Berg kommune Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 20.11.2012 Tid: 12.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen

Detaljer

God skatteinngang i 2016 KLP

God skatteinngang i 2016 KLP God skatteinngang i KLP Skatt og rammetilskudd januar april Skatteveksten i Nasjonalbudsjettet er anslått til 6,0 % (des. 2015) Januar Regnskap Januar Januar Avvik Endring 15-16 Endring landet Skatt 71

Detaljer

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Lørenskog kommune PUBLISERT: 30. MAI 2016 ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Tema for presentasjonen Kort info om kommunen / nøkkeltall Kommunens

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Arkivsaksnr.: 14/1667-2 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet. ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer