Den iscenesatte indeks

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den iscenesatte indeks"

Transkript

1 Abstract The article focuses on an advertisement for Tine Jarlsberg cheese observed in the Dagbladet magazine. Semiotic analysis indicates that there are several aspects connected with the indexical sign that are staged in all advertisements. The analysis was triggered by the play with the indexical sign. However, since the magazine also contains press photographs, the genre of photography is compared and discussed in relation to advertisement photography. The analysis focuses on the reflexivity of the creators of the index in both genres. One important argument is that the indexical relation in the advertisement photograph is loosened, while that of the press photograph is fortified. Thus, the conclusion of the analysis is that the practice of the advertisement photographer is free and expanding due to sophisticated digital techniques, while that of the photojournalist is bound due to the same techniques and values of the journalistic institution. Keywords photography semiotics advertisement press photo Erling Sivertsen Den iscenesatte indeks Når jeg sitter med Magasinet Dagbladet legger ved avisen hver lørdag i hendene, starter jeg ofte med å bla gjennom det. Denne handlingen deler jeg med mange andre lesere. Min interesse for artiklene varierer med tempoet jeg blar i, og fra tid til annen ser jeg mer og mer på bildene og blir mindre engasjert av artiklene. Mens jeg blar, glir ofte bildene over i hverandre. Bildene jeg utfordres av og blir fascinert av, er ofte bildene i annonsene. Utfordringen en får fra bildene vil ikke nødvendigvis være den samme for alle lesere. Den er i høy grad avhengig av tid, interesse og den bildekompetansen man har tilegnet seg. I løpet av 2002 stoppet jeg ofte opp ved en rekke annonser fra Tine og Jarlsberg ost som Magasinet formidlet. De var skreddersydd for dette ukebladets lesere, fordi de ble formidlet bare her. Annonsene har gitt meg utfordringer fordi de spiller på indeksikalitet, slik den blir definert i semiotikken. Det fremste kjennetegnet til fotografier som tegn er nettopp at de er ikoniske indekser. Fotografier kan også, enten fotografen eller bildemakeren er seg det bevisst eller ei, handle om det indeksikalske. Slik kan fotografier formidle en refleksjon over indekser på samme vis som de kan formidle en refleksjon over det å fotografere (Sivertsen 1996). På den ene siden kan indeksen være iscenesatt. Det er det typiske for reklamefotografiet. På den annen side kan den kun være dokumentert. Det er det typiske for pressefotografiet. Dette førte til artikkelens første spørsmål: Medfører spillet med og iscenesetting av en indeks at den genuine indeksikaliteten i fotografier blir problematisert (og undergravd) i disse reklamefotografiene? En annen utfordring annonsene har gitt meg, er spillet med visuelle paradokser. Alle har det til felles at de utfordrer universitetsforlaget norsk medietidsskrift årg. 11 nr

2 min og din persepsjon på mange vis. Dette er en lang tradisjon i bildekunsten. Den går lenger tilbake enn til M.C. Escher og Oscar Reutersvärd, og lenger enn til Pieter Brueghel og William Hogarth. Denne tradisjonen går minst tusen år tilbake i tid. Det leder til artikkelens andre spørsmål: Medfører spillet med paradokser også at den genuine indeksikaliteten blir problematisert (og undergravd) i de foreliggende reklamefotografiene? Siden Magasinet hver uke er dominert av to typer fotografier, reklamefotografier og pressefotografier, vil jeg innlemme pressefotografiet i artikkelen og stille dette opp mot reklamefotografiet for å kunne argumentere for at reklameinstitusjonen og nyhetsinstitusjonen hegner om ulike verdier og betrakter dem med ulike forventninger. Leserne møter også disse fotografiene med blandete forventninger: Noen møter reklamefotografier og pressefotografier med like forventninger og skiller ikke mellom de to. De forventer at begge dokumenterer noe som er skjedd fordi de begge er fotografier. Andre møter reklamefotografier og pressefotografier med ulike forventninger og skiller klart mellom dem. Forholdet til reklamefotografier er avslappet fordi de er reklamefotografier, mens disse leserne forventer at pressefotografier dokumenterer og beviser noe som er skjedd. Atter andre møter reklamefotografier og pressefotografier med de samme forventninger. Disse betrakter begge typer fotografier som bilder som kan bli brukt til å si noe sant eller usant med. Hvordan leserne fordeler seg på de ulike gruppene, kan jeg ikke si noe om i denne artikkelen. Det er heller ikke målet for artikkelen. Likevel er det grunn til å anta at de to første gruppene utgjør flest lesere, mens den siste gruppen er minst. De to første gruppene utgjør et kulturelt etterslep i forhold til den siste gruppen, som betrakter alle bilder som like; de er representasjoner, og om det er fotografier, tegninger eller malerier er ett fett. Reklamefotografiene fra Tine-annonsene oppstår dels fordi sofistikert digitalteknikk har åpnet nye og utfordrende avenyer for reklamefotografiet, og dels fordi leserne er blitt mer sofistikerte og reklamefotografene vil gi dem større utfordringer. Reklamefotografens refleksjon over indeksen og paradokset er uttrykk for dette. Reklamefotografiet er på offensiven i forhold til digitalteknikken. Den sofistikerte digitalteknikken representerer også en utfordring for pressefoto- norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2 [ 147 ]

3 grafiet, og fotojournalistene forsøker derfor å konsolidere stillingen snarere enn å begi seg inn på nye avenyer. Fotojournalistenes refleksjon over indekser i pressefotografiet er ikke uttrykk for det samme som i reklamefotografiet. Jeg vil argumentere for at det er uttrykk for en gardering fra fotojournalistene, og at pressefotografiet er på defensiven i forhold til reklame og digitalteknikken. Jeg stiller derfor i forlengelsen av analysen og drøftingen av reklamefotografiene det tredje spørsmålet i artikkelen: Fører fotojournalistenes dokumentasjon av og refleksjon over indekser til å bekrefte det genuint indeksikalske i disse fotografiene, og til å opprettholde og knesette skillet mellom reklamefotografier og pressefotografier? Dermed er det klart for et sceneskifte. Teppet går ned for denne scenen som har beskrevet mitt første møte med, og min første opplevelse av reklameannonsene fra Magasinet, samt de spørsmål jeg stiller i artikkelen. Tegn, fotografi og betydning Det åpenbare målet med annonsene er å selge en norsk ost, og virkemidlet er regisserte fotografier for å oppnå en bestemt iscenesetting. Det jeg skal fokusere på er ikke det åpenbare i fotografiene, heller ikke den åpenbare handlingen de skal framkalle hos leserne, men den skjulte refleksjonen over det indeksikalske aspektet fra reklamemakerne i alle bildene annonseserien består av (Illustrasjon 1). For det indeksikalske aspektet handler om noe som er skjedd, om et kausalforhold som er en nøkkel til disse iscenesatte reklamefotografiene. Det er sjelden en finner det indeksikalske konstruert og problematisert på samme vis i annonser for norske merkevarer. Det handler om å få det til å se ut som om det er en relasjon mellom der-og-da og her-og-nå i disse reklamefotografiene. Fotografier i annonser handler ofte om et indeksikalsk forhold. Men ofte blir indeksen iscenesatt med mer uinteressante grep enn i Tine-annonsene. Begrepet indeksikalitet trenger en ytterligere forklaring og forankring. Det er en del av en generell tegnteori, og først skal det forankres i denne, dernest i fotografisemiotikken. Dette aspektet ved fotografier har vært viktig i den semiotiske diskursen om fotografier de siste 40 årene, og det stammer fra semiotikeren Charles Saunders Peirce som levde, tenkte og [ 148 ] norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2

4 Illustrasjon 1. Våren og sommeren 2002 trykket Magasinet en serie annonser for Tine og Jarlsberg ost. Disse to annonsene er hentet fra serien laget av Leo Burnett, og spiller alle på indekser. arbeidet i USA for hundre år siden. Begrepet er hentet fra hans generelle teori om tegns forhold til referenter, og er ikke direkte knyttet til fotografiet i samme grad som i denne artikkelen. For Peirce er alt tegn så lenge det har en betydning for oss. Men for hans samtidige, europeeren Ferdinand de Saussure, var anliggendet hvordan tegn, først og fremst i verbalspråket, får betydning for oss. Mye av diskursen om fotografier har sin opprinnelse i disse ulike oppfatningene av tegn og hvordan betydning oppstår. Peirce [1931] (1994) delte tegnene inn i tre kategorier, bestemt av hvilket logisk forhold det var mellom tegnet det som forestiller, og det som blir forestilt av tegnet referenten. Disse logiske forholdene munner ut i en betydning i en intrepretant. Peirces tre kategorier danner et fundament i semiotikken. Hvis tegnforbindelsene var tilfeldige og konvensjonelle, kalte han det symboler. Vi må ha lært en viss kode for å forstå betydningen, slik som verbalspråk, trafikklys og logoer. Om tegnforbindelsen er grunnlagt på likhet, kalte han det ikoner. Vi skjønner betydningen fordi de likner, slik som visuelle tegn som tegning, maleri, fotografi med en vekt på realisme. Og om tegnforbindelsen er en kausal forbindelse, og et årsak-virkningsforhold er til stede, kalte han det for en indeks. Det peker på noe som har skjedd. Bremsesporene politiet ser etter når de etterforsker en bilulykke, er indekser. Spor i forbindelse med forbrytelser er også det. Røyken folk alarmerer brannvesenet om er en indeks, fordi det viser til en brann. Utslettene leger ser etter med skjerpet oppmerksomhet, er en indeks for en rekke sykdommer. Det er ikke uvanlig å dokumentere disse indeksene med et fotografi. Og ikke minst røntgenbildene som blir gransket for å fastslå om det foreligger et brudd i en fot, er en indeks. Peirce argumenterte for at tegnforbindelsen i et fotografi dels er ikonisk og dels indeksikal, fordi kamera skaper et ontologisk bånd mellom den fotografiske representasjonen og referenten, og fordi den fotokjemiske prosessen skaper en indeksikal forbindelse mellom fotografiet og dets referent. Dette er også en argumentasjon en kan finne hos Erwin Panofsky, Sigfried Kracauer og Andre Bazin, fordi de definerte fotografiet som analogisk og motivert (Stam 1992: 11). Imidlertid har en rekke andre også grunnet på fotografiets grunnleggende tegnrelasjon, og dette har preget fotografisemiotikkens historie (Sonesson 1989; 1992; Sivertsen 1993). Amerikaneren Peirce la premissene, men disse er blitt angrepet fra europeisk hold i flere faser med argumenter inspirert av Saussure: Hva er egentlig norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2 [ 149 ]

5 den grunnleggende tegnrelasjon i fotografiet? Er den ikonisk, grunnlagt på likhet, slik Roland Barthes [1961] (1991) forutsatte, konvensjonell, kulturelt bestemt, slik Umberto Eco (1971) hevdet, eller indeksikalsk grunnlagt på avtrykket som er Philippe Dubois (1983) påstand? Fotografisemiotikken kan dermed deles inn i tre faser som viser til forsøk på å redusere fotografiet nettopp til ikon, siden til et symbol og endelig til en indeks (Sonesson 1992: 267ff). I første fase, tidlig i 1960-årene, ble en hverdagsoppfatning representert av Roland Barthes [1961] (1991). Han mente at fotografiet mer enn andre tegn likner på hva det forestiller: et budskap fri for koder. Andre fase ble innledet med en radikal kulturkritikk på tallet, anført av Nelson Goodman (1968) og Umberto Eco (1971), der prosjektet var å påvise at bildet, inklusiv fotografi, og uansett hvilket diskursivt rom det var en del av, er et konvensjonelt tegn. Det kunne bare tolkes gjennom å kjenne til koder: et budskap bundet av koder. Når denne posisjonen blir inntatt, er konsekvensen at fotografiets ikoniske og indeksikalske aspekter blir avvist. På 80-tallet, i tredje fase, relanserte Philippe Dubois (1983) og Jean-Marie Schaeffer (1987) ideen om at fotografiet kan reduseres til en indeks. Det er først og fremst et avtrykk. Kamera har på et tidspunkt befunnet seg i nærheten av det som blir av bildet og bevarer et avtrykk av hva det forestiller: et budskap bundet av avtrykket. Dubois argumentasjon ender i indeksikalsk reduksjonisme, mens Schaeffer er mer nyansert og hevder i tråd med Peirce at fotografiet både har indeksikalske og ikoniske trekk, hvor det ene eller det andre kan dominere. Alle indekser må ha et ikonisk aspekt. Ikke minst i pressefotografiet er den indeksikalske relasjonen underordnet den ikoniske. Pressefotografiets fremste mål er å dokumentere for eksempel Jan Simonsen med en fotografisk illustrasjon; først i neste omgang blir det interessant å fastslå hvor han var. Det er ved det indeksikalske at fotografiet blir knyttet til virkeligheten gjennom en representasjon. Schaeffer understreket at fotografiet ikke er et intendert avgitt tegn, fordi det er skapt uten menneskelig innvirkning, rent mekanisk, såfremt et kamera er til stede. Riktignok var fotografiapparatet en konstruksjon han la mindre vekt på. Han la mer vekt på at konvensjonene ligger i plassering av kamera, i valg av linser og filter, i innstilling og i interessen for å ta et foto. Og selvsagt kan fotografier bli beskåret, retusjert og forvrengt. Alle disse valgene bidrar til å påvirke oppfatningene av fotografiet, enten det er et reklamefotografi eller et pressefotografi. [ 150 ] norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2

6 Søren Kjørup satte fotografiet inn i et talehandlingsperspektiv (Kjørup 1979; 1980), og understreker fortsatt at brukerne tilfører fotografiet mening gjennom ulike typer forankring (Kjørup 1989; 1993). Fotografiets vesen er først og fremst et språk, og Kjørup er på linje med lingvisten Saussure, selv om han knapt var opptatt av fotografier. Søren Kjørup tilhører de som betrakter fotografiet som et konvensjonelt tegn. Ikke uventet avviser han fortsatt fotografiets ikoniske karakter, liksom dets indeksikalske karakter, og fastholder at fotografiet som tegn i likhet med verbalspråket og med andre visuelle uttrykk har en konvensjonell relasjon til det det handler om. Denne relasjonen overskygger andre relasjoner. Det refererer kun til og spiller sammen med andre konvensjonelle tegn. Betydningen er helt og holdent kulturelt bestemt. Denne argumentasjonen og slutningen kan være rimelig dersom fotografiene som danner utgangspunktet er skapt i kreative kontekster, som reklame eller bildekunst. Hvis utgangspunktet for denne slutning er fotografiet plassert i et journalistisk diskursivt rom, kort sagt underlagt en journalistisk produksjonsmåte, verdier og normer, er ikke slutningen så rimelig. Pressefotografiet kan liksom dokumentarfotografiet vinkles, bearbeides, beskjæres og skifte farge som en kameleon alt etter hvilken forankring det gis. Om det var en kameleon som også ble fotografert, er den der like fullt. Kameleonen yter motstand. Den var der der-og-da, og blir representert her-og-nå. Pressefotografiet er en ytring og en påstand. Det er en påstand nyhetsinstitusjonen garanterer for, legitimerer ved å stille seg bak, slik at folk kan ha tillit til fotografiet og dets indeksikalitet. Det defineres som en ytring forskjellig fra verbalspråkets ytringer, og med større bevisbyrde. Reklamefotografiet er også en ytring og en påstand, men reklameinstitusjonen garanterer ikke for dets indeksikalitet. Schaeffers (1987) argumentasjon og vektlegging er interessant. For det første fordi han tar høyde for aspekter som påvirker hvordan fotografiet blir oppfattet og blir brukt i det diskursive rom pressen danner, uten at han avviser fotografiet som et indeksikalsk tegn. Han konkluderer med at fotografiet er en ikonisk indeks. For det andre tar han høyde for referanseproblematikken, der forhold i verden setter grenser for versjoner, teorier og fotografier. Schaeffer kommer faktisk Kjørup i møte ved å understreke at valget av hva som skal bli karakterisert, ligger hos fotografen og hos brukerne av fotografiet. Göran Sonessons (1989) systematiske og eklektiske framstilling av fotografisemiotikken oppfatter jeg som en tilslut- norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2 [ 151 ]

7 ning til en indeksikalsk forståelse av fotografiet. Den er utvilsomt det mest omfattende fotografisemiotiske arbeidet som foreligger i Skandinavia. Sonesson konkluderer med at selv om denne teorien om fotografiet er mest utviklet, er den selvsagt ikke den endelige. Det vil og skal fortsatt finnes mange konkurrerende forståelser av fotografiets ontologi og epistemologi. Med andre ord er fotografiet kjennetegnet av å være en ikonisk indeks, der det indeksikalske overskygger det ikoniske. Indeksen i fotografiet er kjennetegnet av å være basert på en årsak-virkningsrelasjon, og dermed av en nærhetsrelasjon. Det er konstituert først og fremst på en indeksikalsk tegnrelasjon som gjør det forskjellig fra tegninger, malerier og det som kjennetegner syntetiske fotografier (Sonesson 1989: 38) eller det jeg har betegnet som hyperfotografier (Sivertsen 1993). Denne forskjellen er fanget opp i den treffende formuleringen til Bernhard Shaw: I would willingly exchange every single painting of Christ for one snapshot. Fotografiet er under press fra digitalteknikken, men også fra andre hold (Mitchell 1992; Lister 1995; Ingemann 1996; Fetveit 1999; Taylor 2000). I dokumentarfotografiet er den indeksikalske relasjonen tydeligere, sammenlignet med reklamefotografiet. Den grunnleggende forutsetning for dokumentarfotografiet er for det første å representere virkeligheten, for det andre å bevise noe i kraft av det ontologiske båndet mellom fotografiet og det som blir representert, og for det tredje å fremme en påstand om virkeligheten. Når dokumentarfotografiet representerer noe som en illustrasjon dominerer det ikoniske, og når det representerer noe som et bevis, legges det indeksikalske på vektskålen. Dokumentarfotografiet fremmer en påstand om at kameleonen var der og at den byttet farge avhengig av kontekst, for å bruke et begrep fra forrige avsnitt. Pressefotografiet er fortsatt nær beslektet med dokumentarfotografiet, men i dag er pressefotografiet mangfoldig og omfatter også fotografier som fortjener det samme kritiske blikk reklamefotografiet kan bli til del (Sivertsen 2002). Men nyhetsinstitusjonen garanterer for pressefotografiets indeksikalitet, og utstyrer det og påstanden det fremmer med en institusjonell tillitsgaranti ingen andre institusjoner verken kan eller vil utstyre andre fotografiske sjangere med. Dette argumentet er på linje med Arild Fetveits (1999: 792) argumentasjon for at tilliten til fotografiet ikke lenger kan bli knyttet til teknologien bak fotografiet, men må bli knyttet til institusjonen [ 152 ] norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2

8 bak fotografiet. Dette fordi mulighetene til å framstille fotografiske bilder fri for den indeksikalske relasjon, det jeg har kalt hyperfotografi, er blitt stadig mer utbredt og har skapt en forvirring. Det er også på linje med John Taylors (2000) argumentasjon for at dets autentisitet som dokument er avhengig av en utenforliggende autoritet. Brudd på denne institusjonelle tillitsgarantien eller den forpliktende kontrakten kan gi harde negative reaksjoner mot fotojournalisten. For det første kan disse komme fra Pressens Faglige Utvalg (PFU) ved at bruddene blir rapportert eller PFU reagerer på eget initiativ. For det andre kan de komme fra kolleger rundt i redaksjonene. Og for det tredje kan de komme fra leserne. For reklamefotografen er situasjonen en annen; denne blir ofte oppmuntret til å bryte normer, også de nyhetsinstitusjonen hegner om. Reklamefotografiet trekker veksler på fotografiets ubestemmelige fascinasjonskraft og skal få noen til å kjøpe et produkt eller en tjeneste. Da handler det ikke om fotografier med en intakt relasjon mellom der-og-da og her-og-nå. Det handler vel så ofte om det som kunne-havært. Reklamefotografiet skal selge et produkt, punktum. Dette formålet gir reklamefotografen et stort handlingsrom. Naboskapets betydning Tidlig på 60-tallet ble det hevdet at reklamefotografiet ikke kan bli oppfattet isolert fra sitt naboskap (Barthes [1964] 1994). Dette var nytt, og artikkelens analyse av en triviell annonse er blitt en klassiker. Tidligere var tendensen å overfokusere på fotografiet og overse naboskapet av verbaltekster. Dette rammet forståelsen av forbrukersamfunnets annonser. Naboskapet spilte en nøkkelrolle for fortolkningen av det. Naboskapet forankrer fotografiet, og gir pekepinner om hvilken rolle det spiller når et argument blir skapt. Det påpeker hovedsaken i fotografiet. Relasjonen viser hvordan naboskapet tilfører nye dimensjoner og ny mening. Fra tid til annen kan fotografiet tilføre verbaltekster noe, og forankre teksten. Det komplementære forholdet der fotografi og verbaltekst bytter på informasjonsformidling, kalte Barthes for avløsning. Verbalteksten sier noe som ikke framgår av fotografiet. Den samme rolle som verbaltekster spiller i forankringen av og tolkningen av fotografier, spiller musikken i reklamefilm, kinofilm og i tv-programmer. Musikken forankrer bilder og norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2 [ 153 ]

9 dialog, og den inngår i et komplementært forhold til bildene, slik Peter Larsen (1998) har redegjort for. Med stadig mer krevende forbrukere har reklamemakere forsøkt å gjøre seg mindre avhengig av naboskapet, det blir mindre støtte å finne i naboskapet når fotografier i reklameannonser skal bli tolket. Salgsargumentet bygger mer og mer på fotografiet og dets egenart som kommunikasjonsmiddel, og mindre og mindre på verbaltekster. Reklamefotografiet prøver å slippe unna naboskapet. En forklaring kan være i økende grad mer sofistikerte og blaserte lesere. En annen forklaring er stadig mer drevne reklamefotografer med «benettonsk» iscenesetting (Skretting 1993). En tredje forklaring er at bak reklamefotografier ligger det mye tid, bak et pressefotografi ligger det begrenset tid. Den samme utviklingen har derfor ikke funnet sted for pressefotografiet. Pressefotografiet er snarere blitt mer avhengig av sitt naboskap enn mindre. Avismakere formulerer bildetekster, titler og ingresser med tanke på å gjøre pressefotografiet mest mulig entydig, og med det begrense tolkningen til leserne. Reklamefotografiet og indeksen Den teoretiske rammen som nå er etablert, skal legges til grunn for analysen av en annonse fra en annonseserie for Jarlsberg ost. I annonsene er det flest menn i samme situasjon, men i noen av annonsene ser vi kvinner i en liknende iscenesatt situasjon. Alle er kledd i ulike t-skjorter med forskjellig trykk og med ulikt tilberedt ost på et fat foran seg. Annonsen i fokus kan kort beskrives slik: Bildet viser en ung mann ved et bord, og det eneste som vises er munnen og haken. Resten av ansiktet er borte. Han sitter ved bordet og ser på et halvt rundstykke med gulost delt i to som ligger på et fat. På brystet hans ser vi en rød sirkel med et bilde av en person en samurai som løfter et sverd. Dette kan oppfattes som et blikkfang i annonsen. Nederst er det et bilde av en stor Jarlsberg ost med følgende slagord: «verdensberømt smak» (Illustrasjon 2). Nede til høyre er Tine-logoen plassert. De sparsommelige verbaltekstene forankrer fotografiet og utgjør naboskapet som skal styre tolkningen av fotografiet. Tekstene forteller leseren at dette er en Jarlsberg ost og at smaken er kjent over hele verden. Øverst til høyre i annonsen blir reklamebyrået Leo Burnett identifisert, samt den krediterte fotografen, Ole Musken. [ 154 ] norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2

10 Illustrasjon 2. En av annonsene for Tine Jarlsberg ost som i sin helhet er trykket i Dagbladets Magasinet i løpet av norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2 [ 155 ]

11 For øvrig har Musken/Folio Agent (2002) gjort flere fotografiske arbeider for Tine Jarlsberg ost, men da i en annen gate og myntet på andre grupper enn fotografiene jeg fokuserer på. De sentrale elementene i annonsen er satt sammen i en iscenesatt komposisjon, det fins gjentakelser og det fins en form. Annonsen har to synsvinkler. Den ene er rett fram med den røde sirkelen der samuraien svinger sverdet som blikkfang, og den andre er fugleperspektivet med maten som blikkfang. Da har vi beveget oss over til det hovedpersonen er opptatt av. De to vinklene utelukker ikke hverandre. De binder snarere annonsen sammen. For å kunne tolke bildet på t-skjorta, trengs det en kulturell kompetanse som omfatter kjennskap til japanske kulturelle koder samuraien er en del av. Og for å forstå at det er en ost som ligger på fatet, trengs det en tilsvarende kompetanse som omfatter norske kulturelle koder. Reklamebyråets aktører kunne sendt en takk til M.C. Escher, Oscar Reutersvärd og flere tidligere bildekunstnere som har skapt så mange paradokser som likner på det i den analyserte annonsen. I disse paradoksene blir umulige figurer utforsket, og lek med sentralperspektivet og vår persepsjon er det fremste formålet. Alle har det til felles at de utfordrer fascinasjonen av å tolke det todimensjonale som noe tredimensjonalt. Men igjen truer dette aspektet den genuine indeksen i fotografiet og vitner om at annonsene tilsynelatende er fotografiske, mens de egentlig er hyperfotografier. Innenfor motefotografi går de under betegnelsen «umulige bilder» (Sanders, Poynter og Derrick 2000). For fotografen og reklameinstitusjonens aktører handler det om å skape fotografiske drømmebilder fotografiske bilder av det som kunne-ha-vært blir formidlet til leserne. Den samme iscenesettingen av indekser med variasjoner over paradokser fins også i resten av annonsene i serien fotografen og teamet fra reklamebyrået har laget (Illustrasjon 3). Figurene på t-skjortene til guttene og jentene er årsaken til det som er skjedd med osten og rundstykkene som ligger foran dem, og denne scenen er formidlet med et fotografi. I en av annonsene har flammene på t-skjorta smeltet osten på rundstykkene på fatet, i neste har kjærlighetsengelen på t-skjorta skutt piler i ostestykkene på fatet, så har DJen på t-skjorta brukt osten som en del av musikken, golfspilleren på t-skjorta har slått golfballen til et hull i osten, og en snowboardkjører på t-skjorta har nettopp foretatt en manøver på osten. De iscene- [ 156 ] norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2

12 Illustrasjon 3. Faksimilen viser alle de ulike annonsene fra serien produsert av reklamebyrået Leo Burnett, fotografert av Per Musken på oppdrag for Tine og publisert i Dagbladets Magasinet i satte fotografiene i annonsene skal først og fremst fange oppmerksomheten til de blaserte ungdommene som annonsene henvender seg til. Guttene og jentene i annonsene tjener som identifikasjonsfigurer for disse ved at de spiller på deres kulturelle kompetanse og på etablerte populærkulturelle koder fra ungdomskulturen de er en del av. norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2 [ 157 ]

13 De iscenesatte indeksene spiller en nøkkelrolle i annonsene, de er en del av spillet reklamebyrået Leo Burnett legger opp til og er med på å true den genuine fotografiske indeksikaliteten i reklamefotografiet. Den fotografiet handler om, blir undergravd av den fotografiet bygger på. Den ene indeksen sparker beina under den andre. I reklamefotografier representerer ikke dette noe problem, fordi reklameinstitusjonen verken vil, kan eller skal gi den samme institusjonelle tillitsgaranti til fotografiene som nyhetsinstitusjonen. Den legitimerer de fotografier den formidler hver dag. Nyhetsinstitusjonen krever at formidling av hyperfotografier med et fravær av indeksikalitet, og som kan undergrave den, skal bli merket, mens reklameinstitusjonens mål er å merke folk med annonsene. De to blikkfangene, den røde sirkelen med samuraien og sverdet og det halve rundstykket delt i to, står i et iscenesatt kausalt forhold til hverandre. Samuraien i den røde sirkelen løfter sverdet og igjen på tallerkenen ligger rundstykket kløyvd i to. Bildeelement en er årsak til at bildeelement to ser ut som det gjør. Denne tolkningen forutsetter at vi ser annonsen som et tidsforløp, med en fortidstilstand som forteller at dette allerede har skjedd. Dersom sverdet hadde blitt svingt i retning av rundstykket, ville det igjen kløyvd rundstykket på akkurat samme sted. At sirkelen er en gjentatt form i annonsen, er påfallende. Trykket, tallerkenen, osten og rundstykket er alle sirkulære i formen, men det er mindre interessant i denne sammenheng. Samuraien i tegneserien kommuniserer en bevegelse. Hvis vi ser på handlingen denne karakteren utfører eller har utført, kopler man automatisk dette over til det delte rundstykket på tallerkenen. På måten de to bitene ligger, blir det skapt et umiddelbart inntrykk av at det var denne handlingen som førte til delingen. Og at det nettopp har skjedd. Forholdet mellom sverdet som er hevet og rundstykkebitene på tallerkenen virker nærmest kausalt, altså at det spiller på årsak/virkning. Hvis man ser det slik, er det et indeksikalsk forhold i annonsen, og man trekker en indeksikalsk slutning når man ser dette. Samtidig er dette problematisk, fordi leseren her har å gjøre med to forskjellige virkeligheter. Erfaringer vi har, tilsier at dette ikke er fysisk mulig. Fotografiet dokumenterer det autentiske i situasjonen, mens handlingen samuraien i tegneserien utfører, blir oppfattet som fiksjon. Det er tilfeldig at figuren har hevet sverd, samtidig som det ser ut som om rundstykket akkurat er blitt delt [ 158 ] norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2

14 i to. Dette blir knyttet sammen av leserne på samme vis som i tegneserier. Annonsen formidler således et spill og en effekt. Effekten man oppnår ved å kople elementer sammen på denne måten, likner også et paradoks. Situasjonen ved respatexbordet er en konstruert situasjon en kunne-ha-vært-situasjon og peker ikke på en indeks i den virkelige verden, men situasjonen peker på og leker med forholdet mellom årsak og virkning og dermed med indeksen. Ved å blande inn klare fiksjonselementer kan dette øke publikums oppmerksomhet. Underliggjøringen indeksen og paradokset kan skape, kan bidra til å fange oppmerksomheten til blaserte lesere. Pressefotografiet og indeksen Refleksjonen over det indeksikalske er ikke bare noe man finner i reklamefotografier, man finner det også i pressefotografier. Det gjelder også pressefotografiene Magasinet bringer. Men jeg argumenterer for at i pressefotografiet truer ikke den indeksen fotografiet kan handle om, den indeksen fotografiet bygger på. Pressefotografier formidler et informasjonsinnhold, og med dette innholdet blir det fremmet en påstand om virkeligheten. Pressefotografier kan forsyne leserne med det samme refleksjonsgrunnlaget som i reklamefotografier, og enten det er meningen til pressefotofotografen eller ikke, blir dette en del av den kritiske leserens refleksjoner. Et pressefotografi fra fotografen Robert S. Eiks kamera skapte dette refleksjonsgrunnlaget. Det ble publisert i Dagbladet, og kåret til Årets bilde i 1998 med tittelen Engel i snøen (Karlsen 1999). Illustrasjon 4 viser en avisside med et fotografi som viser avtrykket av en skikkelse i snøen i en park i Oslo. Avtrykket var det siste sporet etter et menneske. En narkoman et overdoseoffer hadde endt sitt liv der. Den siste varmen hadde smeltet snøen før ambulansemannskapet fraktet ham bort. Fotografen så dette, fotografert det og dokumenterte det. Dette fotografiet av denne indeksen som kroppen til den narkomane har etterlatt avtrykket av en kropp som et spor i snøen åpner for en refleksjon over at dette fotografiet også handler om en indeks fra leserne av Dagbladets side. Hvor mange lesere som besitter en kompetanse som gjør at de kan slutte fra sporet i snøen til en indeks, er usikkert. Hos mange lesere vil dette poenget sannsynligvis gå hus forbi, hos norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2 [ 159 ]

15 Illustrasjon 4. Fotografiets indeksikalitet blir understreket av fotojournalister. Pressefotografiet med bildeteksten Engel i snøen fra Dagbladet er tatt av Robert S. Eik og viser avtrykket av et overdoseoffer. Seinere ble det kåret til Årets bilde 98. andre vil det åpne for nettopp den beskrevne refleksjonen. Likedan er det usikkert om fotografen kan slutte fra sporet til det semiotiske begrepet indeks. Her er det ikke tale om en iscenesetting av det slaget som er presentert og drøftet tidligere, men det er tale om en dokumentasjon av og et bevis for [ 160 ] norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2

16 noe som har skjedd der-og-da presentert her-og-nå med et fotografi som nyhetsinstitusjonen garanterer for. Fotografiet Engel i snøen er en indeks i dobbel forstand. For det første fordi fotografiet er indeksikalsk i sin relasjon til referenten, og for det andre fordi selve referenten er en indeks. Med andre ord handler dette fotografiet om en indeks, og dermed kan det tolkes som en refleksjon over det indeksikalske fordi fotografen med fotografiet peker så tydelig på en indeks. Det er her en tydelig parallell til fotografier av fotografer i arbeid, som også kan defineres som refleksive fotografier (Sivertsen 1996). Pressefotografiene i tilknytning til bilulykker har også elementer som avdekker indekser. De viser gjerne et bremsespor. Bremsesporene kan vise til en front-mot-front-kollisjon, eller bremsesporene kan gå rett mot kaikanten. Slik viser disse fotografiene hva som er skjedd, samtidig som de handler om en hverdagslig indeks. Igjen en dokumentasjon av noe som har skjedd der-og-da her-og-nå. Også denne typen pressefotografier kan bli oppfattet som en refleksjon over indeksen, selv om det neppe er semiotisk teori som opptar fotojournalisten på vei fra en ulykke til den neste, eller på vei til et nytt oppdrag. Et blikk for skygger som også er en indeks for en person, for eksempel, er også utbredt i avisene. Disse fotografiene som dokumenterer et spill med skygger blir ofte brukt i samband med artikler. De blir også av uvisse grunner utvalgt av fotografer og sendt til Årets bilde. Nesten hvert eneste år blir pressefotografier bygget opp omkring skygger nominert av pressefotografene, og fra tid til annen vinner de førstepremie. I 1992 vant Helge Mikalsen, VG, førstepremie med portrettet av en engasjert Thorbjørn Berntsen på talerstolen i Folkets Hus i Oslo. Fotografiet viste også en svær skygge på veggen bak den portretterte. Denne hangen til å spille på skygger i fotografier er drøftet av flere, blant andre av Bruno Ingemann (1997). En utvelgelse av fotografier, slik at de for eksempel kan bli innsendt til en konkurranse som Årets Bilde, i regi av Pressefotografenes klubb, er en anledning som kan utløse en ettertanke hos fotojournalisten. På samme måte som Engel i snøen har framkalt en ettertanke hos meg, kan den melde seg også hos fotojournalisten bak fotografiet. I forbindelse med utvalget blir fotojournalisten tvunget til å tenke over om fotografiet skal brukes i en annen kontekst enn den det vanligvis blir brukt i, for eksempel en utstilling eller konkurranse. norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2 [ 161 ]

17 Det er ingen grunn til å trekke refleksjonen over det indeksikalske for langt. Pressefotografier kan i en rekke sammenhenger også peke på en indeks uten at dette er et tegn på refleksjon over det indeksikalske i pressefotografier liksom reklamefotografier kan peke på en indeks uten at meningen har vært å stimulere ettertanken. Imidlertid er yngre pressefotografer med høgskole- og universitetsutdanning kjent med begreper, teorier og tolkningsmåter knyttet til bildeanalyse i langt større grad enn de eldre. Dette åpner for ettertanke i de baner denne artikkelen drøfter. Men siden pressefotografier blir produsert under et større tidspress enn reklamefotografier, kan det lukke for de ettertanker artikkelen har handlet om hos fotojournalistene. Avslutning Utgangspunktet i den første scenen var en fascinasjon over en annonse for en norsk merkevare. Annonsen var en del av en serie som spilte på indeksikalitet. Den gjennomgående iscenesettingen av indekser i alle annonsene bidro også til at aktører fra reklamebyrået konstruerte et visuelt paradoks. I artikkelen er det argumentert for at både iscenesettingen av en indeks og konstruksjonen av et paradoks førte til at den genuine indeksen i fotografiet ble truet. Slik representerer den en forståelse av fotografi som vektlegger det indeksikalske. Skillet mellom reklameinstitusjonen og nyhetsinstitusjonen ble brukt i argumentasjonen for å vise at den indeksikalske tegnrelasjonen ikke blir garantert av førstnevnte institusjon, mens for sistnevnte er denne garantien et være eller ikke være. I reklamefotografiet blir ikke relasjonen mellom der-og-da og her-og-nå vektlagt. Her dominerer snarere erstatningen kunne-ha-vært. For reklamefotografiet selger drømmer. For pressefotografiet er relasjonen mellom der-og-da og her-og-nå helt grunnleggende og altoverskyggende. Å bearbeide fotografier slik at de viser noe som kunne-ha-vært, er utelukket. Fotografier som handler om en indeks er overrepresentert i reklamen og underrepresentert i pressen. Mens indeksene i reklamefotografiet søker å stå på egne bein og forsøker å frigjøre seg fra naboskapet, krever indeksene i pressefotografiet ofte en forklaring og et naboskap for å bli forstått. Det er argumentert for at ny teknikk har brakt reklamefotografiet på offensiven, mens den har brakt pressefotografiet på defensiven. For mens reklamefotografene har fått utvidet handlingsrommet med ny digital tek- [ 162 ] norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2

18 nikk, er handlingsrommet blitt mindre for fotojournalistene. Teknikken har gjort reklamefotografene dristigere. Fotojournalistene er blitt forsiktigere, fordi leserne forventer at fotojournalistene ikke tøyer fotografiets indeksikalitet på samme vis som reklamefotografene. Dermed blir denne forsiktigheten en gardering som demonstrerer hvor grensene går for hva som kan gjøres med pressefotografiet etter at det er blitt til. Erling Sivertsen, førsteamanuensis Avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda, Postboks 500, 6101 Volda e-post: Litteratur Barthes, Roland [1961] (1991): «The Photographic Message.» I: The Responsibilities of Forms. Critical Essays on Music, Art and Representation. Berkeley: University of California Press. Barthes, Roland [1964] (1994): «Bildets retorikk.» I: I tegnets tid: utvalgte artikler og essays. Utvalg, oversettelse og innledning av Knut Stene-Johansen. Oslo: Pax forlag. Dubois, Philippe (1983): L acte photographique. Paris & Bruxelles: Natham/Labor. Eco, Umberto (1971): Den frånvarande strukturen. Lund: Cavefors. Falletta, Nicholas (1985): The Paradoxicon: A collection of contradictory challenges, problematical puzzles and impossible illustrations. Wellingborough: Turnstone Press. Fetveit, Arild (1999): «Reality TV in the digital era: a paradox in visual culture?» Media, Culture & Society Vol. 21: London: Sage Publications. Folio Agent (2002): Ole Musken portfolio. Sist besøkt Goodman, Nelson (1968): Languages of Art. London: Oxford University Press. Ingemann, Bruno (1996): Fotografiet under pres: mellem realisme og konstruktion. Roskilde: Roskilde Universitetsforlag. Ingemann, Bruno (1997): Fotografiet i skyggen. Oplevelsens politik. Paper fremlagt på Den 13. Nordiske konference for massekommunikations forskning, Jyväskylä august. Karlsen, Bjørn I. (1999): Årets bilde: de beste pressebilder fra Fredrikstad: Institutt for Journalistikk. Kjørup, Søren (1979): «Iconic Codes and Pictorial Speech Acts.» I: Dines Johansen, Jørgen & Morten Nøjgaard (ed): Danish Semiotics. Orbis Litteratum Supplement no 4. Copenhagen: Munksgaard. norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2 [ 163 ]

19 Kjørup, Søren (1980): «Billedkommunikation». I: Fausing, Bent og Peter Larsen (red.): Visuel kommunikation I. København: Forlaget Medusa. Kjørup, Søren (1989): Forankring. Paper til Den IX. Nordiska Konferensen för masskommunikations forskning, Borgholm, Öland august. Kjørup, Søren (1993): «Billedmanipulation og den indeksikalske teori om fotografiet». I: Gripsrud, Jostein (red.): Mediegleder. Et festskrift til Peter Larsen. Oslo: Ad Notam. Larsen, Peter (1998): «Filmmusikkens narrativitet.» Norsk medietidsskrift nr 1. Oslo: Novus Forlag. Lister, Martin (red.) (1995): The Photographic Image in Digital Culture. London: Routledge. Mitchell, William J. (1992): The Reconfigured Eye. Visual Truth in the Post-Photographic Era. Chicago: University of Chicago Press. Peirce, Charles Saunders [1931] (1994): Semiotik og pragmatisme. Udvalg og forord ved Anne Marie Dinesen og Frederik Stjernfelt. København: Gyldendal. Sanders, Mark, Phil Poynter og Robin Derrick (2000): The impossible image: Fashion photography in the digital age. London: Phaidon Press. Schaeffer, Jean-Marie (1987): L image précaire. Paris: Seuil. Sivertsen, Erling (1993): Fra Khrusjtsjovs sko til Märtha Louises hatter. Foto, pressefoto, hyperfoto og indeksikalitet. Paper til Den XI Nordiske konferanse i massekommunikasjons forskning, Trondheim august. Sivertsen, Erling (1996): «The Reflexive Press Photography.» The Nordicom Review No 1: Sivertsen, Erling (2002): Stemmer teller, avgjør kamera? Et aspekt ved den fotografiske representasjonen av politikere i presse, fjernsyn og ukeblad gjennom 25 år. Notat nr. 3. Volda: Høgskulen i Volda. Skretting, Kathrine (1993): «Å selje genserar med naud genialt eller usmakeleg?» Syn og segn 99, 1: Sonesson, Göran (1989): Semiotics of Photography: On tracing the index. Report 4 from the project: Pictorial meanings in the society of information. Lund: Lund University. kultsem/pdf/rapport4.pdf Sonesson, Göran (1992): Bildbetydelser. Inledning till bildsemiotiken som vetenskap. Lund: Studentlitteratur. Stam, Robert (1992): Reflexivity in film and literature. From Don Quixote to Jean-Luc Godard. New York: Columbia University Press. Taylor, John (2000): «Problems in Photojournalism: realism, the nature of news and the humanitarian narrative.» Journalism Studies Vol. 1 No 1: [ 164 ] norsk medietidsskrift 2004 årg. 11 nr. 2

Den iscenesatte indeks

Den iscenesatte indeks Abstract The article focuses on an advertisement for Tine Jarlsberg cheese observed in the Dagbladet magazine. Semiotic analysis indicates that there are several aspects connected with the indexical sign

Detaljer

Notat 22/2003. Erling Sivertsen. I en tynn tråd. Noen tanker om det autentiske fotografiet

Notat 22/2003. Erling Sivertsen. I en tynn tråd. Noen tanker om det autentiske fotografiet Notat 22/2003 Erling Sivertsen I en tynn tråd Noen tanker om det autentiske fotografiet Høgskulen i Volda Møreforsking Volda 2003 Forfattar Ansvarleg utgjevar Sats ISSN Distribusjon Erling Sivertsen Høgskulen

Detaljer

Ett fotografi, mange beskjeder

Ett fotografi, mange beskjeder Notat 21/2003 Erling Sivertsen Ett fotografi, mange beskjeder Høgskulen i Volda Møreforsking Volda 2003 Forfattar Ansvarleg utgjevar Sats ISSN Distribusjon Erling Sivertsen Høgskulen i Volda Erling Sivertsen

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Analyse av en sammensatt tekst Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Forberedelse før skrivingen begynner Begynn med å se/lese teksten og

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s.

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s. Arbeidskrav 2B I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av Pepsi sitt bildet for Halloween, basert på bildeanalyse. (Se vedlegg 1) Analysen er basert på et tidligere gruppearbeid hvor vi skulle analysere

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*: Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk inal adobe cut cs3 til nå... den daglige tegningen webside indesign indesign komposisjon dreamweaverflash typografi label photoshop Z steampunk Z logo film bridge masse som struktur typografi: Typografi

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Med pensel &Teknologi

Med pensel &Teknologi Med pensel &Teknologi Førstelektor Inger Marie Søyland, Institutt for estetiske fag. 2014 Et kunstnerisk utviklingsarbeid Hvordan kan jeg fornye min egen kunstneriske praksis innen maleri? HVORDAN ANGRIPE

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

PFU-SAK 269/11. Nettavisen digi.no publiserte fredag 30. september 2011 et oppslag med tittelen «Fritt fram for snikerne». Videre:

PFU-SAK 269/11. Nettavisen digi.no publiserte fredag 30. september 2011 et oppslag med tittelen «Fritt fram for snikerne». Videre: PFU-SAK 269/11 KLAGER: Ruter v/ informasjonssjef Gry Isberg ADRESSE: Postboks 1030 Sentrum TELEFON/TELEFAX: 46409304 REDAKSJON: Digi.no PUBLISERINGSDATO 30. 09.2011 (kl. 12.01) STOFFOMRÅDE: Næringsliv/samferdsel

Detaljer

Semiotisk analyse av Facebook

Semiotisk analyse av Facebook av Facebook Jeg har i denne oppgaven valgt å gjøre en semiotisk analyse av det sosiale nettstedet Facebook som opprinnelig ble laget for universitetsstudenter og ansatte i USA. Facebook er et sosialt verktøy

Detaljer

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer.

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer. AVISSJANGRER Nyhetsartikkelen forteller om en aktuell hendelse og består av tittel, ingress og brødtekst. Den skal gi svar på hva, hvem, hvor, når, hvordan og hvorfor, ofte allerede i ingressen. En notis

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Slik får du O-stoff inn i lokalavisa

Slik får du O-stoff inn i lokalavisa Slik får du O-stoff inn i lokalavisa Lokal- og distriktsavisene er o-idrettens arena. Med litt innsats kan du gjøre klubben og aktiviteten synlig i lokalmiljøet. Her finner du noen velmente råd og tips.

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Trinn: 7.klasse Tidsramme: 6 skoletimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

PFU-SAK NR. 361AB/14

PFU-SAK NR. 361AB/14 PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad

Detaljer

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier Juni 2014 Innhold Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier... 1 1. Formål og virkeområde... 3 2. Hovedpunkter

Detaljer

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn.

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Er designerens rolle i dagens mediesamfunn avgjørende for det visuelle språket som formidles i mer og større grad gjennom tv, internett

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Oppgave 1: Bildeanalyse

Oppgave 1: Bildeanalyse Oppgave 1: Bildeanalyse Digital Medieproduksjon 2011 Identitet er noe som skiller en person til en annen. Selv om alle mennesker er forskjellige, blir man alltid delt inn i grupper påvirket av mange faktorer

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Reportasjefotografen Rodsjenko

Reportasjefotografen Rodsjenko Reportasjefotografen Rodsjenko Fra Tupitsyn, The Soviet Photograph, Yale University Press, 1996 [tilt] # 2 2011 Fo to Side 1 I 1928 og et par år framover skaper Aleksandr Rodsjenko et nytt uttrykk for

Detaljer

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland.

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Dette utdraget er hentet fra lærerheftets innledning, i tillegg til den det pedagogiske arbeidet i tilknytning

Detaljer

Fotografiet har en avtrykks- og en uttrykksside

Fotografiet har en avtrykks- og en uttrykksside Fotografiet har en avtrykks- og en uttrykksside INNLEDNING Når vi tenker på et fotografi, tenker vi gjerne at det gjenspeiler virkeligheten. Det er en dokumentasjon på det som skjer nøyaktig når bildet

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK

PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK LUCAS BLALOCK - ASSISTED CAMERA Peder Lund 16. november, 2013-12. januar, 2014 Arve Rød, Kunstkritikk, desember 2013 Er fotografiet dødt? Det er kanskje en

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 PRESSEMELDING Oslo Soli 48 min Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 Magne Rygh MALERI OG GRAFIKK Dimitri Koutsomytis FOTO Janniche Dyrø URBANE REFLEKSJONER Eva Fagerli Sæthren MALERI OG

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe

Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser

Detaljer

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Akademisk skriving. 18. september 2008 ragnhild.tronstad@media.uio.no

Akademisk skriving. 18. september 2008 ragnhild.tronstad@media.uio.no Akademisk skriving 18. september 2008 ragnhild.tronstad@media.uio.no Prosjektbeskrivelsen Arbeidstittel Tema, begrunnelse, faglig plassering (1,5 side) Problemstilling (0,5 side) Teoretiske perspektiver

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Sandefjordskolen. bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa

Sandefjordskolen. bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34- UKE 37 Tema: Lesestrategier/studieteknikk bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

ERLING SIVERTSEN MEDIERTE ARGUMENTER AVISINNLEGG OG KRONIKKER FRA OG MED 1992 TIL OG MED 2001

ERLING SIVERTSEN MEDIERTE ARGUMENTER AVISINNLEGG OG KRONIKKER FRA OG MED 1992 TIL OG MED 2001 ERLING SIVERTSEN MEDIERTE ARGUMENTER AVISINNLEGG OG KRONIKKER FRA OG MED 1992 TIL OG MED 2001 AVDELING FOR MEDIEFAG HØGSKULEN I VOLDA 2002 erling sivertsen INNHOLD INDEKSER, INGEN KUNST... 1 TORDENSKIOLDS

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale.

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale. Kunsten å få andre til å lytte Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ikke kunsten å tale. Indirekte og direkte kommunikasjon hvordan du fremstår, hva du sier og måten du sier det på. Det første er

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

99 U 4480. AnneJCrogstad Image i topp-politikken. Visuelle og retoriske virkemidler i kvinners og menns politiske kommunikasjon

99 U 4480. AnneJCrogstad Image i topp-politikken. Visuelle og retoriske virkemidler i kvinners og menns politiske kommunikasjon 99 U 4480 AnneJCrogstad Image i topp-politikken Visuelle og retoriske virkemidler i kvinners og menns politiske kommunikasjon Institutt for samfunnsforskning Oslo 1997 Innhold Illustrasjoner 7 Liste over

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Sannsynlighetsbegrepet

Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

vs. Elbil i norske nyheter (1959-2014): Stop Shop 2012 Et forbrukerdrevet initiativs rolle i utviklingen mot et bærekraftg samfunn.

vs. Elbil i norske nyheter (1959-2014): Stop Shop 2012 Et forbrukerdrevet initiativs rolle i utviklingen mot et bærekraftg samfunn. Kjøpestopp versus elbil: En ideologisk kamp på bekostning av miljø? --------------------------------------------------------- Presentasjon ved lanseringen av boken Forbruk og det grønne skiftet, Litteraturhuset,

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Hva er helse? Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri. Truls Eskelund. Levering: Lørdag 27.10. kl 09.00.

Hva er helse? Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri. Truls Eskelund. Levering: Lørdag 27.10. kl 09.00. Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri Truls Eskelund Hva er helse? Aldri har folk vært så opptatt av helse som nå. Flere alternative retninger vokser fram, samtidig som stadig flere bruker

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

polarheltbilder 1888 1928

polarheltbilder 1888 1928 Norske polarheltbilder 1888 1928 Anders Beer Wilse, fra album Roald Amundsen, Svartskog, 7.3.1909. Norske polarfare brukte fotografi for å dokumentere, dramatisere og formidle opplevelsene i isen. Med

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret)

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: fylles ut av eksamenskontoret FAGKODE: fylles ut av eksamenskontoret VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) LOKALT GITT EKSAMEN EKSAMENSDELEN FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) Fagnavn Fagkode Norsk NOR1206 Forberedelsesdager

Detaljer

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye?

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? NOTAT Til: Landsstyret Dato: 09.10.2012 Saksnummer: 12-533 Rekruttering strategi 2012 Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? Antallet medlemmer i NJ økte jevn og trutt frem til 2009. Man så opplevde

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer