Klart vi kan? Om å skape god sakprosa

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Klart vi kan? Om å skape god sakprosa"

Frida Holmen
8 år siden
Visninger:

1 Klart vi kan? Om å skape god sakprosa i en travel byråkrathverdag Kunnskapsdepartementet, Johan L. Tønnesson, professor i sakprosa, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo

Kunnskapsdepartementet, 27.9.2010 Johan L.

3 Plan for de neste 75 minuttene 1. Klar, ferdig, språk? (kort) 2. Språkvett er også nettvett: Eksempel (langt): En tilfeldig fars byråkratiske odyssé 3. Noen poenger om språk og kommunikasjon eller To vrange forestillinger om språk og fire modeller for kommunikasjon 4. Eksempel (veldig kort): Kjerneverdier (UDI) 5. Eksempel (temmelig kort): Når departementet vil profilere og kommunisere (AID) 6. Tønnessons kommunikasjonskompass

Noen poenger om språk og kommunikasjon eller To vrange forestillinger om språk og fire modeller for

4 1. Klar, ferdig, språk? Hadde det bare vært så enkelt, ville dere for lengst vært supre sakprosaforfattere alle sammen Enhver tekst er sammensatt : Ord og tegnsetting er bare litt av teksten Konteksten og teksten går hånd i hånd

5 2. Språk- og sakprosavett er også nettvett: En tilfeldig fars byråkratiske odyssé: «Hvordan beregner man poeng for en som «Hvordan beregner man poeng for en som har gått ut videregående skole, og hvilke poengsummer kreves for opptak på ulike universiteter og høgskoler?»

«Hvordan beregner man poeng for en som har gått ut videregående

14 ?

19 Her kommer dummedummedummedum. Her kommer dummedummedummedum. Wawa, jeje, slik går refrenget her.

26 Ja, morn, jeg skulle få Samordna opptak. - [3 sek.] I Kunnskapsdepartementet? - Ja, jeg regner med det. - [15 sek.] Du, der er det henvist til Universitetet i Oslo, UIO. Du kan få nummeret. - Ja, gjerne Takk.

27 Samordna opptak. - Ja, god dag, dette er Johan Tønnesson. Jeg lurer på hvor på nettet man kan finne opplysninger om hvordan man beregner poeng for en som har gått ut videregående skole og om hvilke poengsummer som kreves for opptak på ulike universiteter og høgskoler. - Da må du gå inn på den nettsida samordna opptak dott no. Der står det i alle fall hvor mye som krevdes på det forrige opptaket. - Fint. Står det der også hvordan man beregner poengene? - Nei, det er jo bare å legge sammen alle karakterene og dele på antall karakterer og gange med ti. - Er det ikke noe med tilleggspoeng også? - Jo, det er tilleggspoeng for alder og mye forskjellig, det kommer an på hva du har gjort her i livet, det vet du. - Samordna opptak dott no? - Ja. - Tusen takk.

35 Og dermed var vår Odyssevs nesten hjemme på Ithaka

36 3. Noen poenger om språk og kommunikasjon Språk verbalspråk (skriftlig og muntlig) språk i tekst, altså andre tegnsystemer: typografi, bilder, kroppsspråk Kommunikasjon Ja, det kommer, men først litt særskilt om to vrange forestillinger om skriftspråk

37 Vi bør skrive like enkelt som vi snakker. Eller? Nei, vi snakker ikke enkelt, og i samtale taler vi faktisk sammen Den der, skjønner, lissom, hæ?, Pånmåte, manror, frikkelikåtklepse Nei, skriftspråket har særskilte muligheter for presisjon, bl.a. gjennom fortetting av informasjon skriftspråket har særskilte muligheter for presisjon, bl.a. gjennom fortetting av informasjon (11-12 ord) Når vi skriver, kan vi bli mer presise enn når vi snakker, for eksempel ved at vi presser det vi har å si tettere sammen (25 ord)

38 Men er ikke det muntlig pregede skriftspråket likevel et ideal? Jo, ofte hvis det betyr at teksten har en klar stemme, eller klare stemmer Forfatternærvær: Jeg/vi vil slå fast at vs. Det er grunn til å slå fast at Leserkontakt: Du starter med å klikke på ikonet øverst til venstre Spørsmål-/svarstruktur Nei, skriftspråket må heller dra veksler på sine særegne ressurser Eks. Punktmerking, spalteinndeling, faguttrykk, sammensetninger og nominaliseringer

39 Nominalisering = Substantivsjuke? «4) BLI IKKE SMITTET AV SUBSTANTIVSJUKEN Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler - når du like gjerne kan skrive: Kari høster (inn) epler.» Finn Erik Vinjes 4. språkvettregel

40 Nominalisering sjukt og overflødig? «Hva gjør nominaliseringene for oss? [De gjør det mulig] å bygge ut informasjonen innenfor setningsgrensen [og] å snakke om fenomener i tekster og [de er] en ressurs for å skape fagterminologi» Fra Eva Maagerø: «Om å lese på setningsnivået», i Eva Maagerø og Elisabeth Seip Tønnessen: Å lese i alle fag, Oslo: Universitetsforlaget 2006, s. 77

41 Noen poenger om språk og kommunikasjon Språk verbalspråk (skriftlig og muntlig) språk i tekst, altså andre tegnsystemer: typografi, bilder, kroppsspråk Kommunikasjon Språk og andre tegnsystemer som ytringer fra noen til noen Modeller: Lineær modell Sirkelmodell Kaosmodell Meningsskapingsmodell

42 Lineær modell (rørmodell) Sender budskap mottaker Eller denne: Sender budskap mottaker respons/effekt monologisk vekt på senders intensjon klar kontrakt mellom sender og mottaker

43 Sirkelmodell (dialogisk modell) Sender budskap mottaker budskap (korrigering) mottaker (tidligere sender) osv. dialogisk, spørsmål-/svar-struktur vekt på de kommuniserendes intensjoner klar kontrakt mellom sender og mottaker

44 Kaosmodell (feedbackmodell) Ikke (fokus på) intensjoner Ikke (fokus på ev.) spilleregler Man snakker forbi hverandre, bekrefter hverandre og lignende Kan få tekstens ikke-intenderte handlinger fram i lyset Modellen er god å tenke med hvis vi skal få øye på maktforhold i kommunikasjonsprosessen

45 Meningsskapingsmodell (autopoiesismodell) Forutsetter forforståelse hos deltakerne Ingen egentlig kommunikasjon uten at det skapes mening i de kommuniserende Husk (selvsagt, men viktigst av alt): Alle mottakere/kommunikasjonspartnere har ikke samme forforståelse

46 Kommunikasjon: Lineær, sirkel, kaos, meningsskaping

47 4. Eksempel med vekt på tekst i kontekst: Kjerneverdier (UDI)

50 5. Eksempel: Når Departementet vil profilere sjefen og kommunisere (NHD) 50

51 Too much of a good man? (Retorisk: For mye etos-bygging?) 51

52 52

53 6. Tønnessons kommunikasjonskompass (til veggoppslag for travle byråkrater som vil skrive gode, sammensatte tekster)

54 Hva er mine formål? Hvem er jeg? Hvem er leserne? Hva er lesernes formål?

55 Et enda bedre råd: Varier mellom korte og lengre setninger! OK, da, noen Johan-kjepphester: Også komma er en fantastisk oppfinnelse! Glemte regler: Etter innledende leddsetninger og mellom to helsetninger. Språket, så klart! En spade hører faktisk til kategorien arbeidsredskaper! Flere kjepphester: overfor /ovenfor ifølge i forhold til fokus ennå / enda

56 Hva er mine formål? Hvem er jeg? Fine Hvem er leserne? Hva er lesernes formål?

Like dokumenter

Kommunikasjon hva er problemet?

Kommunikasjon hva er problemet? Partnerforum, 26.11.2009 Johan L. Tønnesson, professor i sakprosa, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Arbeidslivets prosa! Plan for de