Høring - forslag til ny arbeidsskadeforsikring - organisering og yrkessykdommer - og høring til yrkessykdomsutvalgets innstilling NOU 2008:11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring - forslag til ny arbeidsskadeforsikring - organisering og yrkessykdommer - og høring til yrkessykdomsutvalgets innstilling NOU 2008:11"

Transkript

1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Yvonne E. Frøen Vår dato: Vår ref: Deres ref.: Medlemsnr.: Høring - forslag til ny arbeidsskadeforsikring - organisering og yrkessykdommer - og høring til yrkessykdomsutvalgets innstilling NOU 2008:11 Norsk Sykepleierforbund (NSF) viser til høringsnotat datert Vi vil med dette knytte kommentarer til forslag til ny arbeidsskadeforsikring og forslag til endringer i yrkessykdomslisten i hht NOU 2008:11. Vi begynner med sistnevnte, men understreker at det ikke er noe skarpt skille mellom høringene som må leses samlet. Yrkessykdommer - NOU 2008:11 Innledningsvis vil vi vise til at yrkessykdomslisten ikke i vesentlig grad har vært revidert de siste 50 år. Ekspertutvalget er gitt urimelig kort tid på dette viktige og meget omfattende arbeidet som vi har ventet på i en årrekke. Det finner vi uheldig og NSF har tidligere påpekt dette. NSF er kritiske til at fysiske og psykiske belastningslidelser generelt fortsatt ikke er foreslått tatt inn i yrkessykdomslisten. Vi ber om at disse lidelsene tas inn. Likestilling Det er et stort likestillingsproblem at belastningslidelser fortsatt ikke omfattes av yrkessykdomslisten. Situasjonen i dag er at ni av ti som får godkjent yrkessykdom er menn. Samtidig vet vi at det er flest kvinner som blir uføretrygdet. Det er dessverre symptomatisk at de fem-seks belastningslidelsene som er foreslått tatt inn i yrkessykdomslisten er lidelser som typisk rammer menn. Ekspertgruppens innstilling bygger på STAMIs rapport om muskel-skjelettlidelser fra november Rapporten ramser opp hvilke yrkesgrupper som er berørt: elektrikere, slaktere, sveisere, bygningsarbeidere, snekkere og lignende. NSF mener at også de store kvinnedominerte yrkesgruppene skal få rett til kompensasjon ved yrkesskade påført gjennom arbeidet. Yrkesrelaterte belastningslidelser finnes på mange områder av yrkeslivet og rammer både kvinner og menn. Ved å utelukke belastningslidelser utestenges imidlertid yrker hvor kvinner er overrepresentert. Tolibugt. 22 Telefon: wvww.sykepleierforbundet.no Fakturaadresse: Postboks 456 Telefaks: Bankgiro: Postboks Oslo E-post: postsykepleier orbundet.no Org,nr,: NO MVA 7435 Trondheim

2 2 Yrkessykdomslisten gjenspeiler arbeidslivet slik det fremsto for flere titalls år siden. Menn var i langt høyere grad yrkesaktive enn kvinner, og arbeidet i industrien var tyngre og sto for mange skader og sykdommer. Foreliggende forslag endrer ikke dette i vesentlig grad. Det har imidlertid skjedd store endringer i arbeidslivet de siste 50 årene. Andelen kvinner i arbeidslivet har steget vesentlig, og i dag foregår mye av det tunge arbeidet i kvinnedominerte yrker som helse- og omsorgsyrkene. Ved typiske kvinnearbeidsplasser er det ofte lite ressurser, tidspress og for få arbeidstakere i forhold til det arbeid som skal utføres. I helseomsorgen foretar arbeidstakerne tunge løft daglig. Normalt utføres løftene alene og uten hjelpemidler. Det er ikke nok ressurser til at flere kan jobbe sammen og det er for få tilgjengelige hjelpemidler. Når man endelig har i gangsatt arbeid med revisjon av hvilke sykdommer som godkjennes som yrkessykdom, er det vesentlig at man får inn fysiske og psykiske belastningslidelser generelt. Dette medfører ingen "sykeliggjøring" av arbeidstakergrupper, men en rettmessig kompensasjon for arbeidstakere som er skadet i jobben. Departementet bør etter vår oppfatning i langt større grad tilstrebe et mer kjønnsnøytralt regelverk. Muskel-skjelettlidelser skal i følge forslaget ikke lenger være uttrykkelig unntatt fra dekning. Sikkerhetsventilen som departementet tenker seg skal åpne for dekning av muskel-skjelettlidelser er imidlertid så snever at muligheten blir teoretisk. Realiteten er som før: muskel-skjelettlidelser faller utenfor. Et skritt i riktig retning er imidlertid departementets forslag om å gi rett til erstatning for akutte skader ved løft av personer. Vi kommer tilbake til dette i et eget punkt under våre kommentarer til ny arbeidsskadeforsikring. Nærmere om fysiske belastningslidelser Vi finner det nødvendig å knytte særskilte kommentarer til den nevnte STAMI - rapporten, da det medisinske ekspertutvalget i hovedsak baserer sine vurderinger vedrørende belastningslidelser på denne. Det er positivt at ekspertutvalget foreslår at man tar inn skuldertendinitt, lateral epikondylitt, tendovaginitt og peritendinitt i underarmen eller håndledd, karpaltunnelsyndrom samt slimposebetennelse i albue og kne. Dette er imidlertid altfor snevert. Det er uheldig å stille krav om konkrete diagnoser slik ekspertutvalget i stor grad foreslår. Det utestenger mange med reelle lidelser som mest sannsynlig skyldes yrkespåvirkning. Særlig ved belastningslidelser må listen beskrive tilstander som dekker faktisk lidelse/sykdom. Definerte diagnoser med krav til spesifikk eksponeringstid, passer ikke ved belastningslidelser. Selv om nakke- og rygglidelser er vanlige i befolkningen generelt kan de ikke av den grunn unntas i sin helhet. Slike lidelser må omfattes av yrkessykdomslisten; den konkrete årsaksvurderingen vil avdekke hvorvidt skaden mest sannsynlig skyldes aldersforandringer eller for eksempel tungt arbeid gjennom mange år.

3 3 Vi deler ikke bekymringen for en "epidemi" av søknader dersom man åpner for å dekke belastningslidelser. Et forhøyet antall søknader må man imidlertid påregne når listen utvides. I en overgangsperiode vil det muligens være et misforhold mellom antall søkere og de som har mulighet til å få godkjent sykdommen. Dette vil imidlertid raskt stabiliseres gjennom praksis. God informasjon i forbindelse med endringene vil kunne forebygge søknader som ikke vil kunne føre frem. Til tross for at utvalget legger forslaget til ny yrkessykdomsliste nært opp til den danske modellen, er alle nakke- og rygglidelser holdt utenfor, i motsetning til situasjonen i Danmark. Det fremgår også av NOU 2008:11 at en rekke europeiske land åpner for godkjenning av nakke- og/eller rygglidelser, enten generelt eller for angitte diagnoser. Også hofteleddsartrose godkjennes i flere land. Vi mener utvalget har lagt for strenge kriterier til grunn ved vurderingen av hva som er vitenskaplig dokumentert. Når land som Danmark, Sverige, Frankrike og Tyskland har funnet at den medisinske dokumentasjonen for å konstatere årsakssammenheng mellom yrkesbelastninger og nakkerygglidelser er god nok, bør dette også legges til grunn i Norge. Nærmere om psykiske belastningslidelser Dagens regelverk dekker PTSD (post traumatisk stressyndrom) og psykoser som arbeidstaker får som følge av arbeidsulykke/fysisk skade. Enkelthendelser som har utgjort en psykisk påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid, kan også godkjennes som yrkessykdom. I enkelte yrker som for eksempel i politiet eller for militært personell er det likevel vanskelig å få godkjent at en enkelthendelse utgjør en påkjenning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Det er eksempelvis sedvanlig/påregnelig for ambulansepersonell og politi å måtte håndtere folk som har begått selvmord eller hjelpe til ved alvorlige bilulykker. Militært og sivilt personell, eksempelvis sykepleiere i internasjonale operasjoner, må påregne å møte sultrammede, døde, lemlestede osv. Det er vanskelig for arbeidstakere i slike yrker å nå frem med krav om å få godkjent yrkessykdom som følge av enkelthendelser. Det er urimelig at psykiske belastningslidelser som kommer etter gjentatte påkjenninger over tid ikke er omfattet av dagens regelverk. Selv om hver enkelt hendelse ikke er tilstrekkelig for å få psykisk skade vil summen av gjentatte påkjenninger, kunne forårsake psykiske problemer. Dette har særlig kommet frem i forbindelse med militært personell. Også sykepleiere, politifolk, lærere, osv. kan bli påført psykiske belastningslidelser. Det er positivt at PTSD foreslås tatt inn i listen. Det er imidlertid for snevert når det kreves at situasjonen som har utløst skaden har vært eksepsjonelt truende eller av katastrofeliknende natur. Det er også uheldig at psykiske belastningsskader uten klart tidsavgrensede traumer fortsatt faller utenfor. Andre diagnoser, som psykose og depresjon, er ikke omfattet av listen. Det medfører at den som etter år med gjentatte, store psykiske belastninger utvikler

4 4 psykiske problemer, fortsatt ikke kan få godkjent dette som yrkessykdom. NSF finner dette urimelig. Vi finner det således uakseptabelt at psykiske belastningslidelser generelt ikke er foreslått tatt inn i yrkessykdoms listen. Skiftfturnusarbeid - brystkreft Det foreligger dokumentasjon for at skift/turnusarbeid bl.a. kan medføre magetarmproblemer, forplantningsskader, forhøyet risiko for abort og brystkreft. Ekspertutvalget er bl.a. blitt forelagt "Tåler vi turnus- Erfaringer og anbefalinger om turnus og helse" skrevet av arbeidsmedisiner Magnar Kleiven. NSF er særlig kritisk til at utvalget ikke anerkjenner sammenhengen mellom brystkreft og turnus/nattarbeid. Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) har klassifisert turnus-/nattarbeid som kreftfremkallende (okt 2007). Det skulle være hevet over tvil at det er en sammenheng mellom turnus/nattarbeid og risiko for å utvikle brystkreft. Vi viser også til at Danmark allerede for to år siden åpnet for å godkjenne brystkreft etter langvarig nattarbeid. (Arbeidsskadestyrelsen har valgt en grense på nattarbeid minimum en gang i uken i 20 år, som tilstrekkelig eksponering). NSF ber om at nattarbeid/turnus tas inn i yrkessykdomslisten som godkjent eksponering for arbeidsrelatert brystkreft. Skader på barn Det er positivt at skader på barn som skyldes mors arbeid foreslås inntatt på listen. Også skader som skyldes fars arbeid bør tas inn. Vi savner også rett til yrkesskadeerstatning for foreldre når barnet dør før eller under fødselen grunnet skade påført gjennom foreldrenes arbeid. Strukturelle problemer Det fremlagte forslaget spesifiserer hvilke sykdomstilstander som dekkes i langt større grad enn ved gjeldende liste. Når ekspertutvalget har valgt å bygge sin innstilling på den danske modellen med et detaljert listesystem fremfor et åpent system som f eks det svenske medfører det flere utfordringer: Listen blir mer statisk, slik at den ikke i samme grad som i dag fanger opp ny kunnskap om yrkesrelasjon eller nye sykdommer som utvikler seg. Ved ny kunnskap må listen revideres. Revisjon av en forskrift er et omstendelig arbeid som tar tid. Vi viser her til at "vesentlige" endringer må sendes på høring. Aktuelle sykdomstilstander vil være så mangeartede at vi må regne med at noen sykdommer som burde vært med faller utenfor. Sykdomstilstander som i dag godkjennes, kan falle utenfor. En innskrenkning av sykdomstilstander som man per i dag godkjenner kan

5 5 ikke aksepteres. Eksempelvis nevner vi asbestrelatert tarmkreft og løsemiddelskade uten objektive funn. Krav til eksponering er til dels gitt som uttømmende oppramsinger. Det er uheldig fordi det ikke er mulig å ha full oversikt over mangfoldet av stoffer og kombinasjonseffekter av disse som kan medføre sykdom. Disse strukturelle problemene forstår vi er forsøkt løst ved at det skal nedsettes et permanent arbeidssykdomsutvalg som bl.a. skal vurdere behovet for revidering av yrkessykdomslisten. Vi vil med det forhåpentlig unngå at det går tiår mellom hver gang listen blir revidert. Vi tror imidlertid ikke at dette utvalget vil kunne oppveie behovet for en mer fleksibel yrkessykdomsliste. Det viktigste tiltaket departementet kan gjøre for å motvirke de strukturelle ulempene ved det detaljerte listesystemet er å innføre en vid sikkerhetsventil. NSF har gjennom referansegruppen til ekspertutvalget tidligere krevd at det under hvert hovedpunkt i listen tillegges en "sikkerhetsventil" som fanger opp andre sykdomstilstander innen samme kategori. Vi registrerer at dette er gjort under punkt H 7 "Andre smittsomme sykdommer av tilsvarende natur og alvorlighetsgrad" Vi mener det bør tas inn tilsvarende bestemmelse under hvert hovedpunkt. Den generelle sikkerhetsventilen som er foreslått er etter vår vurdering for snever. En sikkerhetsventil knyttet til hvert enkelt punkt vil signalisere at denne er ment å benyttes etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Det er vesentlig at terskelen for anvendelsen av sikkerhetsventilen ikke blir så høy som forslaget legger opp til. Ekspertutvalget har understreket at det er en forutsetning for valget av den danske modellens detaljerte listesystem at det samtidig innføres et "sikkerhetsnett". Betegnelsen er i følge ekspertutvalget benyttet for å understreke behovet for en videre bestemmelse enn dagens "sikkerhetsventil" som all erfaring viser er lite benyttet. Det er uheldig når departementet velger å se bort fra denne forutsetningen fra ekspertutvalget. Se også nedenfor under punkt 6. Forslag til ny arbeidsskadeforsikring - organisering og yrkessykdommer NSF er kritisk til at departementet har videreført forslaget om å innføre en ny arbeidsskadeenhet. NSF var i høring av negativ til å innføre et nytt system. Det vises til denne høringen i sin helhet. Vi har ikke endret syn på dette. Vi mener det ikke er behov for å opprette et nytt forvaltningsorgan når vi per i dag har et system som stort sett fungerer godt gjennom NAV. Riktignok har NAV for tiden store restanser og andre organisatoriske problemer knyttet til NAVreformen, men dette forutsettes å være forbigående. En bedre løsning enn å omorganisere hele yrkesskadeområdet vil være å gjøre trygdens vedtak bindende for forsikringsselskapene, slik det forholder seg med de tariffavtalte yrkesskadedekningene. Dette ville innebære administrativ og praktisk forenkling på yrkesskadeområdet. Man ville unngå dagens problemer

6 6 med at forsikringsselskapene ikke nødvendigvis følger trygdens vedtak. Det ville også styrke den ordinære saksbehandlingen i NAV som er ment å stå for en helhetlige oppfølgingen av trygdede. Alt medisinsk materiale som innhentes i skade-/sykdomssaken for eksempel spesialisterklæringer, vil da også nødvendigvis kunne belyse de øvrige rettighetene skadelidte har etter folketrygdloven. Som tidligere påpekt medfører departementets forslag i realiteten at skadelidte må forholde seg til tre aktører: NAV (bl.a. for alle vedtak om rehabilitering, attføring og uføreytelser), Forsikringsselskapet (for førstehåndsbehandling av krav om yrkesskadeerstatning etter loven, småkrav etter loven, yrkesskadeerstatning etter tariffavtalen, samt behandling av krav under andre forsikringer som utløses av yrkesskaden Arbeidsskadeenheten (for yrkesskadeerstatning etter loven) Forslaget innebærer overgang fra et tosporet til et tresporet system, stikk i strid med intensjonen om forenkling og effektivisering på yrkesskadeområdet. Det er en klar forutsetning for NSF at ytelsesnivået ikke går ned ved en eventuell overgang til nytt system. Det innebærer bl.a. at skadelidte må kompenseres for de særlige ytelser som de i dag har i folketrygdloven og som vil falle bort dersom særbestemmelsene for yrkesskader tas ut av folketrygdloven. Det må også kompenseres for at folketrygden dersom særreglene for yrkesskader tas ut av folketrygdloven, ikke lenger vil hjemle uføreytelser ved arbeidsuførhet under 50 %. Nedenfor knytter vi kommentarer til referansepunkter i departementets høringsnotat Med hensyn til sammensetningen i styret for arbeidsskadeenheten mener NSF det bør være en representant fra skadelidtsiden for hver representant fra arbeidsgiversiden, samt en fra skadelidtsiden for hver representant fra forsikringssiden. Det er viktig at det skapes likevekt i styrkeforholdet mellom partene i styret. Arbeidsgiver- og forsikringssiden vil i stor grad ha sammenfallende interesser, ofte i motstrid til skadelidtes interesser Vi er enig i at det kreves høy juridisk og medisinsk kompetanse i enheten både for å sikre effektivitet og kvalitet (rettsikkerhet), men også for å få tilstrekkelig troverdighet blant brukerne. I motsatt fall vil det øke antall konflikter og 15 Det er en selvfølge at saksbehandlingen er gratis for skadelidte. Vi er skeptiske til at det innføres egenandel for arbeidsgiver for hver skadehendelse som meldes til enheten. Det er allerede i dag et problem med underrapportering av

7 7 yrkesskader og innføringen av egenandel vil ventelig gjøre dette problemet større. Det vil også kunne øke konfliktnivået på arbeidsplassen, og skadelidte med mindre skader vil kanskje kvie seg for å melde fra om skaden Departementet foreslår at forsikringsselskapet skal få "mindre" saker oversendt fra enheten og at enheten skal behandle mer "komplekse" saker. Forslaget omfatter så vidt vi forstår kun utgiftsdekning i forbindelse med medisinsk behandling samt tingskader. Vi er bekymret for at en del saker vil bli forsinket og utsatt for dobbeltbehandling ved at skader som i utgangspunktet ser små ut, viser seg å være større og mer komplekse. Oversendelse til enheten for videre behandling vil nødvendigvis medføre dobbeltarbeid og forsinkelser. Hvis denne løsningen likevel blir valgt er det positivt at skadelidte kan velge at enheten også skal behandle spørsmål om utgiftsdekning og lignende. NSF er i mot at forsikringsselskapene skal ha adgang til å anke enhetens vedtak inn for Trygderetten og ha adgang til å ta ut stevning for lagmannsretten. Skadelidte får da to motparter i tvistesaker. Det er helt uakseptabelt. Forsikringsselskapet må være bundet av arbeidsskadeenhetens vedtak. tilfeller der det er tegnet personalforsikring som gir bedre dekning enn etter loven, bør skadelidte slippe å forholde seg både til forsikringsselskapet og til arbeidsskadeenheten. Det bør åpnes for at forsikringsselskapene forestår fullstendig oppgjør og i etterkant søker regress fra arbeidsskadeenheten Vi støtter departementets vurdering om ikke å innføre forskjellige regler avhengig av bedriftens størrelse, med hensyn til om saken skal behandles i arbeidsskadeenheten eller i forsikringsselskapet. Behandlingen må være lik for alle uansett om man er ansatt i en liten eller stor bedrift Det er positivt at arbeidsgiver pålegges en plikt til å melde alle skader og yrkessykdommer til enheten, uavhengig av skaden eller sykdommens omfang. Skal denne bestemmelsen håndheves på en tilfredsstillende måte er det etter vår vurdering en forutsetning at arbeidsgiver ikke må betale en egenandel (foreslått til 5% av G dvs over 3500 kroner).det er også helt nødvendig at skadelidte får en tilsvarende rett til å melde skaden selv der arbeidsgiver ikke gjør det Yrkesskadesaker strekker seg ofte over flere år og det er derfor nødvendig for skadelidte at det åpnes for utbetaling av akontobeløp. Pasientskadeloven er etter vår vurdering for snever på dette området. Vilkår om at "kravet er uomtvistet eller det av andre grunner er ubetenkelid' er altfor strengt. Forsikringsselskapene har etter gjeldende regelverk en plikt til å utbetale forskudd fra det tidspunkt det er på det rene at selskapet i hvert fall skal betale

8 8 en del av det beløp som kreves, jf fal Dette praktiseres liberalt av forsikringsselskapene slik at de i en viss grad utbetaler akonto allerede før det er sikkert at sykdommen vil bli godkjent som yrkessykdom, og før erstatningsbeløpet er klarlagt. Akonto utbetales når det er sannsynlig at skadelidte vil få et økonomisk tap. Det kan ta for lang tid før et krav er "uomtvistet eller av andre grunner ubetenkelig" , NSF er enig i at det er behov for bedre statistisk materiale vedrørende yrkesskader og yrkessykdommer. Det vil gi bedre grunnlag for mer målrettet forebyggelse. Det er positivt at ansvaret for utarbeidelse av statistikk legges til en etat. Vi støtter videreføring av risikoavhengig premie, men som nevnt ovenfor mener vi det er uheldig av hensyn til skadelidte dersom det innføres en egenandel for arbeidsgiver ved hver meldte yrkesskade Vi er positive til at det opprettes et permanent rådgivende arbeidssykdomsutvalg der partene er representer for å vedlikeholde regelverket Vi støtter forslaget om at det utarbeides lister med spesialister skadelidte kan velge mellom etter den danske modellen En eventuell ny organisering av yrkesskadeområdet vil medføre minst like stort behov for juridisk bistand. Det er derfor nødvendig at ordningen med dekning av rimelige og nødvendige advokatutgifter videreføres Departementet slår fast at lovforslaget ikke er til hinder for at partene inngår tariffavtaler som gir bedre rettigheter enn det som vil følge av loven. Det fremstår som selvsagt. Tariffavtalene på KS -området, Spekter, Oslo kommune samt i praksis også Statens tariffavtale og enkelte andre tariffavtaler, forutsetter trygdevedtak for å utløse rettigheter. Erstatning for inntektstap etter tariffavtalene (opptil 15 G) utbetales når trygden har godkjent skaden og fastslått uføregrad knyttet til yrkesskaden. For mange skadelidte betyr denne ordningen at erstatningsutbetalingen etter tariffavtalen utbetales før eventuell erstatning etter loven. Vi er bekymret for at saksbehandlingstiden før vedtak om godkjenning m.v. vil bli lengre ved innføring av et nytt forvaltningsorgan. Dersom departementet åpner for at forsikringsselskapene under saksbehandlingen etter ny arbeidsskadeforsikringslov skal ha anledning til å anke arbeidsskadeenhetens vedtak (som kan tenkes å erstatte trygdens vedtak i tariffavtalene), vil også det skape problemer i forhold til tariffavtalene. Se punkt

9 9 Det er uheldig at de tariffestede rettighetene kan bli satt under press, med departementets forslag. Ved en eventuell omlegging av yrkesskadelovgivningen må det presiseres at forslaget ikke endrer de tariffavtalte yrkesskaderettighetene Vi støtter videreføring av dagens ordning med melding fra Kreftregisteret ved mulig yrkesrelatert kreft til Arbeids- og velferdsdirektoratet. 4.1 NSF støtter forslaget om å la Trygderetten være ankeinstans for en eventuell arbeidsskadeenhet. Trygderetten innehar den nødvendige kompetanse, effektivitet, integritet og legitimitet. Ikke minst er det naturlig å legge ankeinstansen der det allerede er et eksisterende og velfungerende fagmiljø Vi er uenige i at forsikringsselskapene skal ha rett til å anke arbeidsskadeenhetens vedtak til Trygderetten. I dag har ikke forsikringsselskapene anledning til å anke trygdens vedtak. På tariffavtalenes område er de også bundet av trygdens vedtak, noe som fungerer godt i praksis og som gjør at oppgjør etter tariffavtalene i hovedsak er problemfrie. Vi gjentar vårt forslag om at trygdens vedtak gjøres bindende for selskapene også under yrkesskadeforsikringsloven. Vi fastholder at dette er det ene enkle tiltaket som skal til for å forenkle og effektivisere behandlingen av yrkesskadesaker etter yrkesskadeforsikringsloven. Det er ikke behov for en ny arbeidsskadeordning utover dette Det er viktig at Trygderetten kan prøve alle sider av saken. Vi er enige i at rettens kjennelser skal grunngis fullt ut Trygderetten kan i dag gå utover partenes påstander hvis det er til gunst for den ankende part. Det er viktig at denne bestemmelsen videreføres der skadelidte er den ankende part. Det motsatte ville være en innskjerpning av gjeldende regelverk til ugunst for skadelidte NSF er i mot at arbeidsskadeenheten skal ha anledning til å anlegge søksmål for overprøving av Trygderettens kjennelse. Praksis i dag er at NAV aldri påstevner Trygderettens kjennelser. Dette bør videreføres for ikke å svekke skadelidtes rettstilling. NSF er imot at forsikringsselskapene skal ha anledning til å innlede søksmål. Søksmålsfristen må utvides. Seks måneder er ikke tilstrekkelig når det er behov for å innhente ny spesialisterklæring eller behov for arbeidsutprøving.

10 Dersom departementet likevel åpner for at forsikringsselskapene skal kunne ta ut søksmål, er det en rettsikkerhetsgaranti at skadelidte får dekket sine utgifter. Utgangspunktet er at skadelidte har fått medhold i Trygderetten, og at selskapet ikke aksepterer dette. Vi er enige i at skadelidte må få dekket sine utgifter i tilfelle arbeidsskadeenheten får rett til å anlegge søksmål. Yrkessykdommer Vi viser til ovenstående høringsuttalelse til yrkessykdomsutvalgets innstilling NOU 2008:1, heretter kalt yrkessykdomshøringen. 6 og 9 Vi viser til yrkessykdomshøringen punkt "Generelt om listens karakter", siste avsnitt. Departementets forslag til sikkerhetsventil er ikke tilfredsstillende. Sikkerhetsventilen som foreslås gjelder kun yrkessykdommer. Det er en vesentlig innskrenkning i forhold til dagens regelverk som også omfatter skader, jf yforsl. 11 bokstav c. Dette er senest slått fast av Høyesterett i dom 27. november NSF kan ikke akseptere at forslaget til nytt regelverk innskrenker skadelidtes rettigheter og vi ber derfor departementet revidere forslaget om ny sikkerhetsventil. Vi er også i mot forslaget om at det ikke lenger skal være tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng. Sykdommen må etter lovforslaget klart skyldes arbeidets "særlige art'. I høringsbrevet er det presisert slik: "Kravet innebærer at påvirkningen bør være spesielt belastende, ekstraordinær eller atypisk og medføre en særlig risiko for sykdom i det konkrete tilfellet - en risiko som går utover den normale risikoen i vedkommende yrke." Det må etter vår vurdering være tilstrekkelig at arbeidstaker sannsynliggjør at hun er blitt syk eller skadet grunnet arbeidet. Forslaget harmonerer dårlig med formålet om å sikre at en arbeidstaker som blir skadet eller syk får erstatning der det er sannsynlig at yrkeseksponering er årsak til skade- eller sykdomsutviklingen. Sikkerhetsventil slik departementet foreslår den virker også mot intensjonen om forebygging. Departementets intensjon om at nakke- og rygglidelser vil kunne bli godkjent under dette punktet er urealistisk med en så snever sikkerhetsventil. Som nevnt ovenfor finner vi det uheldig at departementet velger å se bort fra ekspertutvalgets klare forutsetning om at dagens sikkerhetsventil måtte erstattes av et videre "sikkerhetsnett". NSF vil også bemerke at det blir feil kun å vektlegge den "seneste" medisinske dokumentasjonen når man skal vurdere om en sykdom kan godkjennes som yrkessykdom, jf B fjerde ledd bokstav a. Det avgjørende må være at medisinsk dokumentasjon støtter sammenhengen.

11 11 7 Departementet fremholder at ekspertutvalgets valg av kriterier for å ta opp nye sykdommer på yrkessykdomslisten i hovedsak bygger på det danske systemet. Etter vår vurdering har ekspertutvalget lagt til grunn strengere kriterier. De seks kriteriene det danske systemet stiller er følgende: 1. "En biologisk naturlig og logisk forklaring på sygdommen 2. En påvirkning, der må have en karakter og et omfang, der gjør sygdommen sandsynlig 3. En sammenhæng mellem påvirkning og sygdom, eksempelvis at øget påvirkning giver øget sværhedsgrad af sygdommen 4. Undersøgelser om utbredelser i befolkningen, der bekræfter en sammenheæng 5. Overbevisende rapportering af tilfælde, der er konstatert ved lægeundersøkelse 6. En betydelig overhyppighed af sygdommen blant personer, der er udsat for denne påvirkning i forhold til personer, der ikke er udsat." Kriteriene det norske ekspertutvalget har fremsatt er som følger: "En definert sykdom som er basert på klare diagnostiske kriterier og - opptrer etter spesifikke eksponeringsforhold i arbeid, - har en høyere forekomst blant eksponerte enn blant ueksponerte - der det ut fra anerkjent vitenskapelige kriterier er dokumentert en årsakssammenheng mellom eksponering og sykdom. "(merk.våre understrekninger) Som vi har påpekt i yrkessykdomshøringen er krav til klare diagnostiske kriterier og krav til spesifikke eksponeringsforhold ikke egnet. Sykdomstilstander som ikke er klart "definert" bør også kunne gi rett til erstatning når det foreligger årsakssammenheng. 8 Forslaget til årsaks- og bevisregler for sykdommer som står på yrkessykdomslisten medfører en uakseptabel innskjerpning overfor skadelidte. Departementet legger bevisreglene nært opp til dagens folketrygdlov Imidlertid er den skjerpede bevisbyrden i yforsl 11 annet ledd tatt vekk. Det har vært uenighet om rekkevidden av yforsl. 11 annet ledd. Det er likevel uomtvistet at 11 annet ledd i hvert fall gjelder for 13-4 andre ledd bokstav d. Når det anføres at annen sykdom eller påvirkning er årsak til plagene, må selskapet i dag bevise at det åpenbart ikke er en yrkessykdom. Denne bestemmelsen må videreføres. Det er også en svekkelse av skadelidtes situasjon at departementet foreslår at det skal stilles krav til adekvans. På trygderettens område har det i praksis ikke vært et slikt krav.

12 12 9 Se punkt 6 ovenfor. 10 NSF støtter forslaget om å opprette et permanent rådgivende arbeidssykdomsutvalg med representanter fra partene i arbeidslivet. Når oppgavene som er tiltenkt utvalget er revisjon og initiering av forskning, er det viktig at utvalget tilføres tilstrekkelig ressurser. Det er særlig viktig at utvalget igangsetter prosjekter i typiske kvinneyrker. Det medisinske ekspertutvalget har påpekt den åpenbare mangelen på slik forskning. Det bør derfor øremerkes midler til dette. Arbeidssykdomsutvalget skal også behandle enkeltsaker under "sikkerhetsventilen". Departementet foreslår at "arbeidsskadeenheten skal ta stilling til hvilke saker arbeidssykdomsutvalget skal prøve etter sikkerhetsventilen. Der enheten finner at sykdommen ikke fyller vilkårene etter sikkerhetsventilen, treffer enheten vedtak." Etter vår vurdering bør alle saker som fremmes under sikkerhetsventilen behandles av arbeidssykdomsutvalget. Subsidiært bør arbeidsskadeenheten kun fatte vedtak der det er helt åpenbart at kravet ikke kan komme inn under sikkerhetsventilen. Vedtaket må selvsagt kunne påklages på vanlig måte. Akutte løfteskader NSF slutter seg til departementets forslag vedrørende plutselige løfteskader i A. NSF har lenge påpekt urimeligheten ved problemene sykepleiere og annet helsepersonell har med å få godkjent skader de blir påført i forbindelse med løft av pasienter. Løft og stell av mennesker utgjør en større utfordring enn andre tunge løft idet pleieren aldri i detalj kan planlegge og ha full kontroll over løftet. Mange pleiere blir skadet i forsøk på å unngå at pasienten blir skadet. Ved løft av gjenstander kan man i verste fall slippe taket dersom løftet blir for tungt. I helsetjenesten er det ikke mulig. Løftet må gjennomføres på en skånsom måte og pasientens verdighet må alltid ivaretas. Tilleggsmomenter kan være at pasienten er koblet til medisinsk utstyr som det må tas hensyn til, eksempelvis hjerte- lungemaskiner, pasienten kan også ha store skader. Det kan således være liten tvil om at løft av mennesker generelt er langt vanskeligere enn løft av gjenstander. Eksisterende regelverk har i praksis vanskeliggjort dekning av arbeidsskader der det ikke har vært ulykkesmoment, også i tilfeller der det ikke har vært tvil om at selve løftet er årsak til skaden. Det er derfor gledelig at departementet foreslår en bestemmelse som uttrykkelig fastslår at skader som forårsakes av løft av personer skal regnes som ulykkesskade og gi rett til yrkesskadeerstatning. Lovendringen vil bedre likestillingsprofilen på yrkesskadeerstatningsområdet. NSF viser til at ni av ti sykepleiere er kvinner. Et overveldende flertall av andre helsearbeidere er også kvinner.

13 13 Vi har imidlertid enkelte betenkeligheter med hensyn til ordlyden til lovforslaget. Det bør presiseres at ikke bare løft i ordets snevre forstand skal omfattes. Det er like vanlig at pleieren skades i forbindelse med at hun støtter eller holder en ustø pasient, eller mens pasienten bæres. Disse tilfellene må også omfattes av lovendringen. Videre bør ikke skadetypen avgrensens i ordlyden. Også andre skader enn skade i "muskler, sener, ledd og nerver" kan oppstå ved løft av personer, eksempelvis vevsskader. Det er viktig at det ikke kreves objektive funn da det er vanlig at objektive funn ikke kan påvises. Høyesterett har i dom av 27. november 2008 slått fast at også akutte skader som oppstår uten at det foreligger noe ulykkesmoment, men der tilfellet ligger nært opp til situasjonen i 11 bokstav a, kan omfattes av yrkesskadedekning. Akutte løfteskader både av personer og gjenstander kan således gi rett til yrkesskadeerstatning etter gjeldende rett. Dommen overf lødiggjør imidlertid ikke behovet for en egen bestemmelse om plutselige løfteskader. Yforsl. 11 bokstav c er en "sikkerhetsventil" som er lite benyttet i praksis. For skadelidte har det vist seg vanskelig å få godkjent skade eller sykdom etter denne bestemmelsen, selv om dommen klart vil gjøre det enklere for skadelidte. Vi er imidlertid kjent med at forsikringsselskapene avslår krav som fremmes under henvisning til den nye Høyesterettsdommen. Dersom ny arbeidsskadeordning ikke blir vedtatt mener vi det er viktig at den foreslåtte bestemmelsen om løfteskader tas inn i eksisterende regelverk. Oppsummering NSF mener fysiske og psykiske belastningslidelser bør gi rett til yrkesskadeerstatning NSF støtter ikke departementets forslag om ny arbeidsskadeordning NSF foreslår i stedet at trygdens vedtak skal gjøres bindende for forsikringsselskapet, med Trygderetten som ankeinstans Vi støtter forslaget om dekning ved akutte skader som oppstår ved løft av personer Med vennlig hilsen Lisbeth Normann Forbundsleder Harald Jesnes Forhandlingssjef

Vår dato Vår referanse 11.03.2009 2005/00071. Høring - forslag til ny fremtidig arbeidsskadeforsikring m.m.

Vår dato Vår referanse 11.03.2009 2005/00071. Høring - forslag til ny fremtidig arbeidsskadeforsikring m.m. Cl Unio Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARFEME MOTTATT 25 MAR2009 Vår saksbehandler: Kopi til Jon Olav Bjergene Vår dato Vår referanse 11.03.2009

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

NOU 2004:3 ARBEIDSSKADEFORSIKRING - HØRING

NOU 2004:3 ARBEIDSSKADEFORSIKRING - HØRING LO Folkets Hus HER Deres ref: Sak / arkiv: Dato: 04/01013-002 665.21 13.05.2004 Saksbehandler: Are Solli NOU 2004:3 ARBEIDSSKADEFORSIKRING - HØRING EL & IT forbundet har mottatt ovennevnte høring med tilhørende

Detaljer

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon:

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon: Yrkesskadedekning Dagens situasjon: Rettigheter i: Folketrygdlovens kapittel 13 Menerstatning Gratis medisinsk behandling/medikamenter Særregler ved beregning av uførepensjon Lov om yrkesskadeforsikring

Detaljer

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet Innledning Brannmenn og kreft Formålet med ys dekning Regelverket og vilkårene for yrkesskade Status forskning/norske arbeidsmedisinske

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1956-2-SIG 200806007-/BHT 12.03.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1956-2-SIG 200806007-/BHT 12.03.2009 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Simen Fremmergård Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1956-2-SIG 200806007-/BHT 12.03.2009 HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL NY FREMTIDIG ARBEIDSSKADEFORSIKRING

Detaljer

Høringssvar - Forslag til ny fremtidig arbeidsskadeforsikring - organisering og yrkessykdommer

Høringssvar - Forslag til ny fremtidig arbeidsskadeforsikring - organisering og yrkessykdommer Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO ~PSYKOLOG ~FORENING Oslo, 12. mars 2009 Vår ref: 383/3900109 AH/hs Deres ref: 200806007-/BHT Høringssvar - Forslag til ny fremtidig arbeidsskadeforsikring

Detaljer

Ny lov om arbeidsskadeforsikring

Ny lov om arbeidsskadeforsikring NFT 1/2004 Ny lov om arbeidsskadeforsikring av Asbjørn Kjønstad Asbjørn Kjønstad Ved kongelig resolusjon 29. juni 2001 ble det oppnevnt et utvalg til å utrede hvordan yrkesskadesystemet burde organiseres

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE Om tinnitus er en selvstendig lidelse konstateringstidspunkt YFL 21, jfr. 5 og 11. Forsikrede (f. 1950, sveiser) ble

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Person

Forsikringsklagenemnda Person Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN-2009-371 14.12.2009 Gjensidige Forsikring Yrkesskade KOLS trygdevedtak i 2001, mén 35-44 % - økt til 65-74 % i 2008 meldt 22.1.08 YFL 15. Forsikrede (mekaniker,

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo ,, 0104 dvs Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Nina-Merete Kristiansen Vår dato: 12.1 2.2012 Vår ref: 332769 Deres ret.: Medlemsnr.: Høring:

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE Bindende dekningstilsagn under yrkesskadeforsikringen - avt.l. 36 og 39. Forsikrede (f. 1979) fikk kort tid etter avtjening av førstegangstjeneste

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N ( H E R U N D E R B E T Y D N I N G E N A V R Ø Y K I N G ) & D E L V I S G O D K J E N N E L S E A V Y R

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Frokostseminar 26. februar 2009. Yrkessykdomsutvalgets forslag til sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom

Frokostseminar 26. februar 2009. Yrkessykdomsutvalgets forslag til sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom Frokostseminar 26. februar 2009 Yrkessykdomsutvalgets forslag til sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom NOU 2008:11 Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital Bør sykdommer

Detaljer

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade:

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: 1 Juridisk avdeling 06.11.12 Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: Vedlagte opplysningsskjema må fylles ut i alle yrkesskadesaker. Det er viktig at alle spørsmål besvares så

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02053-A, (sak nr. 2008/1099), sivil sak, anke over dom, (advokat Elisabeth S. Grannes) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02053-A, (sak nr. 2008/1099), sivil sak, anke over dom, (advokat Elisabeth S. Grannes) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02053-A, (sak nr. 2008/1099), sivil sak, anke over dom, If Skadeforsikring NUF (advokat Truls Nygård til prøve) mot A (advokat Elisabeth

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Vår ref.: Dato: 10/1535-46- 10.07.2012 Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A henvendte seg til ombudet første gang den 30. august 2010 og opprettet klagesak den 9. september 2010.

Detaljer

Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene

Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene Kurs yrkesskader og yrkessykdommer, Trondheim 5-6 november Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene Jens Mykland, NAV Sentralt Yrkessykdomskontor (Yrkessykdomskontoret)

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner VEDTAK Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 Klagesak

Detaljer

Ny viktig dom: Helseplager etter WAD-skademekanisme(Whiplash) er IKKE en muskeleller skjelettsykdom eller annen degenerativ lidelse.

Ny viktig dom: Helseplager etter WAD-skademekanisme(Whiplash) er IKKE en muskeleller skjelettsykdom eller annen degenerativ lidelse. Ny viktig dom: Helseplager etter WAD-skademekanisme(Whiplash) er IKKE en muskeleller skjelettsykdom eller annen degenerativ lidelse. Det er ofte vanskelig for oss jurister å forklare seg på en måte som

Detaljer

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Stortinget v/forsvarskomiteen Vår ref: 242/2009/NVIO/VF Tidl ref: OT.prp. nr. 67 (2008-2009) OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for

Detaljer

Skadet på jobb? Syk av jobben?

Skadet på jobb? Syk av jobben? Skadet på jobb? Syk av jobben? SKADET PÅ JOBB? SYK AV JOBBEN? FOTO: ERIK M. SUNDT Denne brosjyren gir en kort innføring i hvilke rettigheter du har og hvordan du skal forholde deg hvis du blir skadet i

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 14/4391- Vår ref.: 14/10075-7 Saksbehandler: Elisabeth Olafsen Dato: 08.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag til ny

Detaljer

Personalforsikringer for

Personalforsikringer for Oslo kommune Personalforsikringer for ansatte i Oslo kommune av 01.10.2011 Gjelder fra 01.01.2014 Erstatter tidligere brosjyre av 01.10.2011 Det gjøres oppmerksom på at det er de til enhver tid gjeldende

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

Høring av endringer i pasientskadeloven og enkelte andre lover og foprskrifter - omorganisering i sentral helseforvaltning

Høring av endringer i pasientskadeloven og enkelte andre lover og foprskrifter - omorganisering i sentral helseforvaltning HELSE 0 VEST i'!\/iut T,,r».j'f } l 3 L';; 5*! '20:? I Helse- og omsorgsdepartementet ~53 Postboks 8011 Dep D58; ;k_.m,,;m_,. f 00300510 r ~ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2015/1957-11729/2015

Detaljer

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned: Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2009. Avløser forsikringsvilkår fra 1. oktober 2006. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege

Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege Yrkesskadedekning Særfordeler ut over vanlige stønadsbestemmelser Regulert i egne lovverk Yrkesskade Yrkesskadeforsikringsloven Folketrygdloven

Detaljer

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring.

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring. LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD Lov om yrkesskadeforsikring. Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjoner. 1. Lovens virkeområde. 2. Definisjoner. Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring.

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE Årsakssammenheng akuttsymptomer ikke journalført. Forsikrede (f. 1963) pådro seg skade 6.7.01 etter at han snublet og falt under

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE

YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE Er du ansatt i stat eller kommune og er yrkesskadet, vil du kunne ha krav på erstatning under Hovedtariffavtalene (HTA) i henholdsvis stat og kommune. En slik

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

1. Vedr. forslag om droftingsplikt med tillitsvalgte om bruk av deltidsstillinger

1. Vedr. forslag om droftingsplikt med tillitsvalgte om bruk av deltidsstillinger Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Ingrid Tordis Enoksen Vår dato: 16.01.2013 Vår ref: 336602 Deres ref.: Medlemsnr.: Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2011-214 19.5.2011 Gjensidige Forsikring Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Emfysem/KOLS - forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden?

Detaljer

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd.

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Oslo, 03. mars 2014 Deres ref.: 14/448 Vår ref.: AL Høringssvar fra : Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

Forslag om ny bestemmelse som gir trygdeetaten adgang til å varsle forsikringsnæringen om urettmessige utbetalinger

Forslag om ny bestemmelse som gir trygdeetaten adgang til å varsle forsikringsnæringen om urettmessige utbetalinger Sak 16/06 vedlegg 1 15.03.06 SAKSNOTAT Rapport om lovendringsforslag Forslag om ny bestemmelse som gir trygdeetaten adgang til å varsle forsikringsnæringen om urettmessige utbetalinger Foreslått lovtekst:

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Se vedlagt høringsliste Deres ref Vår ref Dato 12/5170-20.12.2012 Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Høringssvar - forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i barnevernloven

Høringssvar - forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i barnevernloven Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Sendes kun på epost postmottak@bld.dep.no Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: - HBORING F47 &13.12.2014 S14/4665 L64627/14

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT

Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Endringer i blåreseptforskriften stønad til spesielt utstyr og forbruksmateriell etter individuell søknad 7. oktober 2013 1 Høringsnotatets hovedinnhold Helse-

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Uttalelse i sak 07/16 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en henvendelse fra A den 13. mars 2007. I

Detaljer

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Systemvariasjon, avhengig av: Yrkesskade Yrkessykdom Ytelse behandling uførhet menerstatning Lokale

Detaljer

Veiledning til de tillitsvalgte i departementene: Yrkesskadedekning og andre former for erstatning etter terrorangrepet 22.

Veiledning til de tillitsvalgte i departementene: Yrkesskadedekning og andre former for erstatning etter terrorangrepet 22. Veiledning til de tillitsvalgte i departementene: Yrkesskadedekning og andre former for erstatning etter terrorangrepet 22. juli 2011 I tillegg til yrkesskadedekning kan ansatte og etterlatte etter bombeangrepet

Detaljer

Norsk Manuellterapeutforening

Norsk Manuellterapeutforening Norsk Manuellterapeutforening Helse og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: 200704383 /LF Vår ref.: pcl Dato: 05.09.2008 Vedr. høring Forslag til forskrift om pasientskadelovens

Detaljer

VEDTAK. v/advokat Yvonne E. Frøen

VEDTAK. v/advokat Yvonne E. Frøen Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat

Detaljer

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Pasientskadeloven har 01.01.2009 trådt i kraft også for pasienter som behandles i privat del av helsevesenet. Dette utdraget av loven inneholder

Detaljer

Personalforsikring. Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB Fast ansatte~~vf0000~~1~427501###

Personalforsikring. Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB Fast ansatte~~vf0000~~1~427501### NORCONSULT AS Trondheim, 28. november 2014 Forsikringsbevis for ansatte i NORCONSULT AS Avtalenummer: Gruppe: PV04315 Fast ansatte Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14 Personforsikringer Agenda Gjennomgang av forsikringene Melde skader - hvilke skader skal meldes - hvordan melde skader 2 Hvilke forsikringer? Gruppelivsforsikring.

Detaljer

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / // ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref :Vår ref 11/12990 Saksb A. Magnussen Dato: Høring Anerkjennelse av farskap

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE

INFORMASJONSBROSJYRE INFORMASJONSBROSJYRE kkkkkkkkkkk Til ansatte i Helse Midt-Norge Yrkesskadeforsikring etter Lov om yrkesskadeforsikring Yrkesskadeforsikring etter overenskomsten med Spekter Gruppelivsforsikring Fritidsulykkesforsikring

Detaljer

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 14/2614 Oslo, 9. oktober 2014 Vår ref: Tore Berg/ 14-22205 Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02149-A, (sak nr. 2009/460), sivil sak, anke over dom,

NORGES HØYESTERETT. Den 13. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02149-A, (sak nr. 2009/460), sivil sak, anke over dom, NORGES HØYESTERETT Den 13. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02149-A, (sak nr. 2009/460), sivil sak, anke over dom, A (advokat Geir Jøsendal) mot Gjensidige Forsikring BA (advokat Bård Iversen)

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Trude Hagen Vår dato: 16.01.2013 Vår rei: 335447 Deres re!.: 2012041 00/ATG Høringssvar - endringer i pasient- og brukerrettighetsioven

Detaljer

Høring - Forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker. høringsbrev av 8.10.2014 vedrørende ovennevnte høring.

Høring - Forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker. høringsbrev av 8.10.2014 vedrørende ovennevnte høring. Advokatforeningen Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Også sendt pr. e-post: ostmottak bld.de.no Deres ref.: Dok. nr.: 186730 Saksbehandler: Trude Molvik 04.12.2014

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2016-233 8.6.2016 Gjensidige Forsikring ASA Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Krystallsyke (BPPV) årsakssammenheng yfl. 11 første ledd bokstav

Detaljer

Yrkesskadeforsikring

Yrkesskadeforsikring Yrkesskadeforsikring Forståelsen av yrkesskadeforsikringslovens 11 første ledd bokstav c Kandidatnr: 179219 Leveringsfrist: 10.des.2009 Til sammen 11089 ord Veileder: Gudrun Holgersen 10.12.2009 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: 12/01084-21/EOL Vår ref.: 2012/4266-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Trude Johannessen, 77 62 76 69 Dato: 09.04.2013 Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt

Detaljer

STATENS WIP PENSJONSKASSE

STATENS WIP PENSJONSKASSE STATENS WIP PENSJONSKASSE Arbeids- og sosialdepartementet Vår dato 26.05.2014 POSTBOKS 8019 DEP Vår referanse 14/012894-2 0030 OSLO Deres dato Deres referanse 14/910 Utkast til forskrifteri forbindelse

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til høringsbrev av 18.07.08 vedrørende forslag til endringer i gjeldsordningsloven.

Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til høringsbrev av 18.07.08 vedrørende forslag til endringer i gjeldsordningsloven. Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Oslo, 30.10.08 HØRING FORSLAG TIL ENDRINGER I GJELDSORDNINGSLOVEN Deres referanse: 200803042 - /PGUFJS Juridisk rådgivning for kvinner,

Detaljer

TRR-2012-2124. Trygderetten Kjennelse DATO: 2013-03-15. DOKNR/PUBLISERT: TRR-2012-2124 STIKKORD: Uførepensjon arbeidsavklaring. Ftrl 12-5.

TRR-2012-2124. Trygderetten Kjennelse DATO: 2013-03-15. DOKNR/PUBLISERT: TRR-2012-2124 STIKKORD: Uførepensjon arbeidsavklaring. Ftrl 12-5. TRR-2012-2124 INSTANS: DATO: 2013-03-15 Trygderetten Kjennelse DOKNR/PUBLISERT: TRR-2012-2124 STIKKORD: Uførepensjon arbeidsavklaring. Ftrl 12-5. SAMMENDRAG: SAKSGANG: Ankenr: 12/02124 PARTER: FORFATTER:

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Øystein Hindrum, juridisk

Detaljer

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Hedda Remen Tove Stangnes Jorunn Matre Estensen Kjell Bjørndalen Tom Fossmark

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Hedda Remen Tove Stangnes Jorunn Matre Estensen Kjell Bjørndalen Tom Fossmark ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 7. oktober 2014 Saksnr.: 7/2014 Lnr.: 42/2014 Dommere: Jakob Wahl Marit B. Frogner Hedda Remen Tove Stangnes Jorunn Matre Estensen Kjell Bjørndalen Tom Fossmark Saken gjelder:

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i forskrift om elektronisk kommunikasjon ved innsending av erklæringer og uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten

Høring - Forslag til endringer i forskrift om elektronisk kommunikasjon ved innsending av erklæringer og uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten Arbeids- og sosialdepartementet Høring - Forslag til endringer i forskrift om elektronisk kommunikasjon ved innsending av erklæringer og uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten 1. Innledning Fra 1. januar

Detaljer

Arbeidsdepartementet NORSK SYKEPLEIERFORBUND. Vår saksbehandler Marit Gjerdalen Vâr dato: 17.09.2014 Vår rei.: 482234 (201 4_00565) Deres rei.

Arbeidsdepartementet NORSK SYKEPLEIERFORBUND. Vår saksbehandler Marit Gjerdalen Vâr dato: 17.09.2014 Vår rei.: 482234 (201 4_00565) Deres rei. Arbeidsdepartementet Vår saksbehandler Marit Gjerdalen Vâr dato: 17.09.2014 Vår rei.: 482234 (201 4_00565) Deres rei.: Medlemsnr.: Horingssvar: Høring - minstegrense for rett til medlemskap i Statens pensjonskasse,

Detaljer

Informasjon om personforsikringer for ansatte i Midtre Gauldal kommune

Informasjon om personforsikringer for ansatte i Midtre Gauldal kommune Informasjon om personforsikringer for ansatte i Midtre Gauldal kommune September 2015 Risk. Reinsurance. Human Resources. Innholdsfortegnelse Forord 3 Kontaktinfo 4 Melding av skade 4 Ord og uttrykk 5

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 15. Kapittel 2 Kort oversikt over regelverket... 31. Kapittel 3 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader...

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 15. Kapittel 2 Kort oversikt over regelverket... 31. Kapittel 3 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader... Innhold Kapittel 1 Innledning... 15 1.1 Introduksjon til temaet... 15 1.2 Nærmere om opplegget for fremstillingen... 16 1.3 Folketrygdlovens formål og system... 18 1.3.1 Formål... 18 1.3.2 Folketrygdlovens

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer