NOU 2004:3 ARBEIDSSKADEFORSIKRING - HØRING

Transkript

1 LO Folkets Hus HER Deres ref: Sak / arkiv: Dato: 04/ Saksbehandler: Are Solli NOU 2004:3 ARBEIDSSKADEFORSIKRING - HØRING EL & IT forbundet har mottatt ovennevnte høring med tilhørende rundskriv fra LO, og har særlig sett på de punktene som LO påpeker i rundskrivet i tillegg til alle forslagene i kapittel 1 i NOUen. EL & IT Forbundet har hele tiden hatt høy fokus på yrkesskadeerstatninger og regelverket rundt dette. Vi har gjennom alle de yrkesskadesakene vi har, og har hatt, til behandling sett at det er et stort behov for å endre på innretningen og omfanget av regelverket som omhandler yrkesskadeerstatning. Det at det nå kan bli en bestemmelse om meldeplikt for arbeidsgiver også til forsikringsselskapet, vil være en viktig og riktig endring. Vi hadde håpet at man gjennom det nedsatte utvalget fullt ut skulle få anledning til å rydde opp i regelverket og fjerne mange av de urimeligheter og unntak som det er i dagens regelverk. Vi tenker for eksempel på forsikring ved reise til og fra jobb, det at belastningslidelser i Norge ikke er omfattet av regelverket, det at de tre vilkårene i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden må være oppfylt. Vi har tidligere påpekt usikkerheten rundt om man er forsikret eller ikke når man utfører sitt verv som tillitsvalgt eller verneombud. Er dette å utføre verv i arbeidsgivers regi eller faller det utenfor. Vi har også i den senere tid sett flere og flere eksempler på psykiske belastninger/påkjenninger som fører til uførhet, men som det er vanskelig å få godkjent som yrkessykdom/skade. Eksempel på dette er mobbing og trakkassering i arbeidslivet, som etter folketrygdloven ikke regnes som yrkesskade. Vi ser dessverre i mandatet at utvalget ikke skal vurdere å foreslå materielle endringer i regelverket for yrkesskader. Kontoradresse: Telefon: Bankgiro: E post: Internett: EL & IT Forbundet firmapost@elogit.no Youngsgt. 11c Telefaks: Organisasjonsnr.: E post til saksbehandler: Tlf. saksbehandler: 0181 Oslo MVA are.solli@elogit.no

2 Vi har også sett og erfart at det med dagens regelverk ikke er uvanlig i en sak at saksbehandlingstiden kan ta 5-7 år før endelig avgjørelse og at det i saken foreligger både 3 og 4 spesialisterklæringer. Vi ser også stadig vekk problemet med at forsikringsselskapene ikke er bundet av trygdens vedtak, verken på om det er en yrkesskade eller nivået på uførhetsgraden. Dette er en praktisering som er uholdbar, både for den enkelte som er blitt skadet og for samfunnet som helhet. Det er fryktelig frustrerende for klienten å oppleve at man får godkjent en yrkesskade i trygdesystemet, men avslag i forsikringsselskapet. Det neste er at man er uenig i nivået på uførhetsgraden både medisinsk og yrkesmedisinsk, noe som fører til at klienten må gjennom 2 til 3, og kanskje flere spesialistundersøkelser, blir til slutt utmattet av systemet og gir opp. Dette koster samfunnet enorme summer og er ikke en god utnyttelse av helsetjenestene i Norge. Vi må derfor si at vi ønsker velkommen en eventuell ny ordning hvor forsikringsselskapene blir forpliktet til å følge trygdens vedtak. Med det så sier vi også at vi er enig i Atle S. Johansen hoveddissens i pkt på side 27 og 28. Og i pkt på side 181 flg. Vi vil også berømme Atle S. Johansen for å ha tatt de dissenser han har gjort. EL & IT Forbundet er sterkt imot at det skal bli en arbeidsskadeforsikring som administreres helt og holdent av forsikringsselskapene. Det er nettopp forsikringsselskapenes praktisering av regelverket som er hovedproblemet med dagens ordning. Å overføre hele ansvaret til forsikringsselskapene gjennom den nye loven vil være å totalprivatisere hele yrkesskadeordningen i Norge og la bukken passe havresekken. Dette vil ikke føre til enklere og raskere saksbehandling eller en mer rettferdig ordning. Så til LOs subsidiære dissens i pkt side 351 flg. Vi støtter mindretallets forslag om at Trygderetten skal være klageinstans i den nye arbeidsskadeforsikringen. Dette er forutsatt at forslaget om en videreføring med to ordninger, men hvor forsikringsselskapene er pliktet til å følge trygdens vedtak ikke blir vedtatt. (subsidiært) Da vil det være Trygderetten overfor trygdesystemet og det vanlige rettsapparatet overfor selskapene. Vi er enig i at det må være en egen avdeling i Trygderetten som skal avgjøre klagesaker etter den nye arbeidsskadeforsikringen. Det er nødvendig for at vi skal få spesialister på området, en best mulig kompetanse og erfaringsgrunnlag i klageinstansen, samt at det vil bli et stort og faglig miljø på området. Vi merker oss også pkt 14.5 på side 352 flg. Forslag om at klageinstansen overtar saksbehandlingen når to år er gått. Vi er ikke enig i at man skal si bestemt to år, men for å gjøre saksbehandlingen i selskapet raskere og for å motvirke eventuell trenering av erstatningsoppgjørene, bør det vurderes å regelfeste en mulighet til å be klageinstansen om å overta behandlingen av saken. Det vil legge et press på selskapene til å få avsluttet saken innen rimelig tid, og vil gi klienten et pressmiddel overfor selskapene, noe som i dag mangler helt. Vi støtter også mindretallets forslag side 452 når det gjelder bestemmelse om arbeidssykdommer. Vi er i mot en tekst som gjør at det blir skadelidte som har bevisbyrden og skal bevise at den skadelige påvirkningen har skjedd på arbeidsplassen.

3 Vi støtter en uendret videreføring av nåværende lovtekst i den nye loven, alternativt støtter vi mindretallets forslag på side 453 skader og sykdommer som omfattes av forskriften.. og punktene a, b, og c. Vi støtter også mindretallets forslag når det gjelder forholdet rundt forståelsen av sikkerhetsventilen side 237. Vi kan ikke støtte et forslag som vil føre til at skadelidte må anlegge flere søksmål direkte mot arbeidsgiver. Et hovedformål med yrkesskadeforsikringsloven var jo nettopp å hindre konflikter vedrørende yrkesskader mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. EL & IT Forbundet går inn for at nåværende ordlyd videreføres uendret. Så har vi merket oss dissensen på side 322 i spørsmålet om det bør kunne gjøres unntak fra den obligatoriske forsikringsdekningen og det tenkes her på tariffmessige unntak. Først må det sies at det ikke bør være tvil om at vi som parter i arbeidslivet står fritt til å forhandle fram det vi måtte ønske innen hvilket som helst område, forutsetningen er selvfølgelig at dette ikke svekker gjeldende lovverk og at det sikrer tilsvarende eller bedre ordning enn loven. Et eksempel på dette er at man i en del tariffavtaler har fått inne bestemmelser om forsikring på reise til og fra jobb. Så lenge dette ikke er omfattet av lovene har partene i arbeidslivet funnet ut at her er behov for bestemmelser i tariffavtalen for å ha nødvendig dekning for våre medlemmer. Et annet eksempel er at tariffavtalene ikke har bestemmelser om avkortning pga medvirkning. Vi støtter mindretallet i at det må være organisasjoner med innstillingsrett etter arbeidstvistloven som kan foreta den type tariffavtalte unntak, altså forbedringer. Vi er sterkt i mot at en ny lov om arbeidsskadeforsikring skal gripe inn og begrense vår avtalefrihet! Det foreslås også på side 327 å innføre såkalte sviksbestemmelser i forsikringsavtaleloven. Vi er selvsagt enig i at det må være bestemmelser i loven som fører til nedsatt erstatning hvis det er åpenbart at det er snakk om bevisst svik. Men å gå så langt som flertallet gjør å si at skadelidte bør miste retten til all erstatning på grunn av sviket dersom vilkårene ellers er oppfylt, er å trekke det for langt. Vi mener det må være bestemmelser om avkortning etter alvorlighetens grad i sviket. Vi mener også at det må være balanse i kontraktsforholdet mellom partene i forsikringsoppgjøret og det må bety at et svik fra forsikringsgivers side også må føre til at selskapet pålegges å utbetale full erstatning uten nærmere rettslig prøving av kravet til årsakssammenheng og de øvrige vilkår. Det vil bety at det er like mye svik i at skadelidte krever eks 50 % mer enn han har krav på, som at selskapet tilbyr 50 % eller mindre av det han har krav på. Det siste er noe vi for øvrig ser i ganske mange tilfeller. Særmerknaden om dissens i forhold til utmålingsbestemmelsene på side 277 støtter vi fullt ut, dette er noe som må utredes nærmere slik at ikke en ny lov fører til et lavere erstatningsnivå for arbeidstakerne enn det som er tilfelle i dag. På side 402 er det tatt inn spørsmål om egenandel for arbeidsgiver.

4 EL & IT Forbundet er i mot å innføre en slik egenandel. Vi mener det er naivt å tro at dette vil ha en forebyggende effekt og føre til mer fokus på å registrere skader. Vi frykter at dette vil føre til et ytterligere press fra arbeidsgiver til ikke å melde fra om skader, da det påfører arbeidsgiver en egenandel. Vi har allerede en mengde eksempler på tilfeller hvor skader ikke er meldt fordi det fører til negativ fokusering på HMS-regnskapet til bedriften og kan føre til høyere forsikringspremier for bedriften. Det ser også ut til at det med dette foreslås at ordningen med fritak fra egenandel i folketrygden ved yrkesskade blir fjernet, og at dette blir lagt over på arbeidsgiver i stedet. Det er en endring vi er i mot og vi mener nåværende ordning må videreføres i den nye loven. Det kan gjennom en yrkesskadesak bli ganske mange legebesøk og da kan kravet om egenandeler overfor arbeidsgiver i seg selv skape konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, noe som dagens lovverk på området er innrettet for å forhindre. Så noen få kommentarer til kap 20 og selve utkastet til lov om arbeidsskadeforsikring. Vårt primære standpunkt er å opprettholde to ordninger, men hvor forsikringsselskapene er forpliktet til å følge trygdens vedtak. Vårt subsidiære standpunkt er en ny ordning som det her foreslås, men med de merknadene vi har kommentert tidligere. Vi kommenterer kun noen få paragrafer da vi har kommentert de viktigste områdene over. 3-1 a) Vi ser at det igjen foreslås en definisjon av arbeidstaker til å være enhver som arbeider eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste. Er vervet som klubbleder eller verneombud og tillitsvalgt i arbeidsgivers tjeneste? Det står jo spesifisert at ombudsmann i offentlig virksomhet regnes som arbeidstaker, ombudsmann omfatter valgte tillitsmenn i stat og kommune, men det er ingen presisering at det også gjelder ombudsmenn/tillitsvalgte i privat sektor. 4-4 melding av arbeidsskader Vi er positive til endringen om at melding til arbeidsgiver skal likestilles med melding til forsikringsgiver. 5-1 Aktivitet, sted og tid Vi ser igjen at det foreslås å videreføre bestemmelsen om i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden Dette er en bestemmelse vi nå hadde håpet skulle bli forandret ved en ny lov. Vi har flere høyesterettsdommer som viser hvor uheldig denne formuleringen er. Her burde det vært en tilsvarende tekst som i YFL 11 c 2. ledd. Det at man ikke er yrkesskadedekket ved reise til og fra jobb er også en stor svakhet med dagens lov og blir dessverre foreslått videreført i den nye loven. 5-3 Arbeidssykdommer som likestilles med ulykkesskade Vi er negative til at det nå skal være skadelidte som må sannsynliggjøre at han eller hun har en sykdom som er forenlig med sykdom som omfattes av forskriften. Her burde det vært en tilsvarende tekst som i YFL 11 c 2. ledd. I den nye lov om arbeidsskadeforsikring så burde det vært på tide at belastningslidelser og psykiske lidelser som skyldes påvirkning over tid ble likestilt med ulykkesskade.

5 6-9 Tingskader Dette er et fornuftig forslag men det bør ikke ha en maks grense på 5 % av G, det utgjør ikke mer enn ca 2600,- og det dekker ikke engang et par briller. Skal det være noe grense så bør det minimum være 20 % av G. 7-5 Forsikringsselskapets veiledningsplikt Vi stiller oss undrende til formuleringen omfanget av veiledningen må likevel tilpasses det enkelte forsikringsselskaps situasjon Hva ligger det egentlig av innhold i denne formuleringen? 8-7 Arbeidsskadeforsikringsnemndas sekretariat Nemndas sekretariat blir gitt fullmakt til å treffe avgjørelse på vegne av nemnda, Her må det være et eget regelverk som presiserer hvilke fullmakter dette sekretariatet kan ha. Det siste punktet vi vil kommentere er refusjonsordningen omtalt på side 155 flg og pkt Vi ser at det er dissens i utvalget og her støtter vi flertallet som går inn for en reduksjon i refusjonsordningen fra 120 % til 40 %. Men dette bør være i en overgangsperiode, slik at man etter f. eks 3 år kan se på statistikken over folketrygdens utgifter ved yrkesskader og eventuelt justere denne satsen. Med vennlig hilsen EL & IT Forbundet Tore Gulbrandsen Nestleder Are Solli Forbundssekretær Kopi til: AU