Prosedyrer for legevakttjenesten Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)

Transkript

1 Prosedyrer for legevakttjenesten Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS) Utgave: Prosedyrene er lagret på «Region felles/nglms/legevakten» og «NGLMS.no/Legevakt/Prosedyrer». Prosedyrer for legevaktsleger Prosedyrer for legevaktsleger og helsepersonell legevakttjenesten Prosedyrer for helsepersonell legevakttjenesten Administrative prosedyrer

2 2 INNHOLD INNLEDNING... 3 PROSEDYRER FOR LEGEVAKTSLEGER... 4 Avtale om deltakelse i legevaktstjenesten krav før oppstart... 4 Skjema: Avtale om deltakelse i legevakttjenesten i Nord-Gudbrandsdal... 5 Oppmøte, tilstedeværelse og avslutning... 6 Skjema: Spesifikasjon av lønn fra Skjema: Avlønning sekundærvakt... 9 Arbeidstøy, utstyr, bilbruk og hvilerom Bytte av vakt Fritak fra plikt til deltakelse i legevakt Utrykning Skjema: Bruk av drosje etter utrykning med ambulanse Prioritering av pasienter i ambulanse Henvisninger: Røntgen Otta og DPS Lillehammer Innleggelse KAD plasser NGLMS Samarbeid med pleie- og omsorgstjenesten PROSEDYRER FOR LEGER OG HELSEPERSONELL LEGEVAKTTJENESTEN Avvik, uønskede hendelser og klager Skjema: Melding av avvik og uønskede hendelser Prøvetaking og undersøkelser Smittevern ved legevakttjenesten Stikkskader på legevakt Håndtering av sinne, vold og trusler Meldinger til barnevernet Skjema: Bekymringsmelding til barneverntenesta Melding til nødetater og Mattilsyn Oppfølging ved mistanke om fysisk mishandling av barn og unge Fysisk mishandling barn og unge symptomer og tegn Håndtering av kriser, ulykker og katastrofer Dokumentasjon PROSEDYRER FOR HELSEPERSONELL LEGEVAKTTJENESTE Oppstart, tilstedeværelse og avslutning Sjekkliste: Helsepersonell på vakt hverdager Sjekkliste: Helsepersonell på vakt helger og «røde dager» Fronsvakten ADMINISTRATIVE PROSEDYRER Kompetansekrav helsepersonell legevaktsentral og alarnsentralen Skjema: Sjekkliste nyansatt helsepersonell Forebygging og håndtering av vold og trusler om vold Medikamenter Liste: Medikamenter på legevakt Vaktfordeling inkludert håndtering av akutt fravær/sykdom Justering av lønn Oppgjør for ledsagelse av pasient i Sykehuset Innlandets ambulanse Brev og skjema fra Sykehuset Innlandet: Oppgjør ledsagelse pasient i ambulanse... 56

3 3 Innledning Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS) er et samarbeid mellom kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk og Sykehuset Innlandet HF (SI). Det regionale samarbeidet omfatter Legevakttjenesten (legevaktsvarsling, alarmsentral og legevakt) Jordmorvakt Intermediære og KAD senger En rekke polikliniske spesialisthelsetjenester bl.a. dermatolog, gynekolog og røntgen Koordinator i samfunnsmedisin Formålet med prosedyrene er å sikre en god legevakttjeneste for innbyggerne i kommunene preget av høy faglig kvalitet, sikkerhet, kunnskapsbasert praksis og enhetlig behandling. De er basert på og erstatter «legevakthåndboka». Prosedyrene for legevakttjenesten er utarbeidet av avdelingsleder legevakttjeneste og legekontor, overlege NGLMS og koordinator i samfunnsmedisin, heretter kalt «IKutvalg legevakttjeneste». Alle prosedyrene legges frem i kvalitetsutvalget NGLMS før endelig godkjenning. Kommuneoverlegene (som er medlemmer i kvalitetsutvalget) har ansvar for å drøfte prosedyrer i egen kommune ved behov. Prosedyrer som får administrative eller økonomiske konsekvenser for deltakerkommunene, skal legges frem for drøfting i 6K helse. 6K helse vurderer om de kan ta en beslutning (ref. mandat for 6K helse ) eller om saken skal løftes til Rådmannsutvalget. Deltaker i 6K helse er ansvarlig for videre forankring i egen kommune. Prosedyrene skal brukes av alt helsepersonell (merket med rødt eller grønt) på legevakten, legevaktsleger (merket med blått eller grønt) og administrasjon (merket med rødt). Der det er hensiktsmessig, beskrives administrativ oppfølging direkte i prosedyrer for leger og/eller helsepersonell. Når det gjelder det generelle lovgrunnlaget, vises det til vedlegg i IK for legevakttjenesten. Aktuelle referanser er nevnt i de enkelte prosedyrene. I de prosedyrene der det refereres til ansettelseskommune, er det den kommunen der legen er fastlege det henvises til. Reiseavstand i km til Otta sentrum frå Dombås (Dovre): 46 Hjerkinn (Dovre): 78 Krossbu (Lom): 107 Bjorli (Lesja): 102 Lesja tettstad: 62 Gjendesheim (Vågå): 92 Vågåmo: 31 Bismo (Skjåk): 78 Grotli (Skjåk): 120 Lillehammer: 119

4 Prosedyrer for legevaktsleger Avtale om deltakelse i legevaktstjenesten krav før oppstart Forfatter: IK-utvalg legevakttjeneste Drøftet i kvalitetsutvalg: / Godkjent av: Overlege NGLMS Dato: Revidert: Neste revisjon: Mai 2017/ Overlege NGLMS Alle leger som skal delta i legevakttjenesten i Nord-Gudbrandsdal, må ha tilstrekkelig kompetanse i forhold til: IK og prosedyrer for legevakttjenesten Aktuelt beredskapsplanverk (overordnet beredskapsplan, plan for helsemessig og sosial beredskap, plan for psykososial oppfølging ved kriser, katastrofer og ulykker og smittevernplanverk i regionen) Geografiske forhold Samarbeidspartnere f.eks. aktuelle helseinstitusjoner, henvisningsinstanser, AMK, ambulanse, sengeavdelingen NGLMS, kommuner som deltar i legevaktsordningen Innhold i medisinsk indeks WinMed 3 Nødnett/radio Betalings- og takstsystemet, reseptforskrivningsregler og sykemeldingsregler Norsk språk skriftlig og muntlig -språkforståelse Alle leger som deltar fast i legevakttjenesten i Nord-Gudbrandsdal og som ikke ivaretar kompetansekrav beskrevet i 7 i akuttmedisinforskriften, forplikter seg til i samarbeid med ansettelseskommunen å gjennomføre utdanning slik at kravene for selvstendig vakt innfris på sikt. (Dersom legen ikke har førerkort, er det den kommunen som har ansettelsesforhold til fastlegen som har ansvar for å dekke ev. merkostnader.) Leger som deltar i legevakttjenesten må før første selvstendige vakt: Ansettelseskommunen har ansvar for å sikre at nyansatte - inkludert turnuslegene - er med erfaren lege på en til tre vakter. Sørge for at krav beskrevet i denne prosedyre med vedlegg er ivaretatt. Fylle ut, skrive under og levere skjema «Avtale om deltakelse i legevakttjeneste i Nord- Gudbrandsdal» til overlege NGLMS. Vedlegg Skjema: «Avtale om deltakelse i legevakttjeneste i Nord-Gudbrandsdal» Prosedyrer for legevaktsleger

5 Skjema: Avtale om deltakelse i legevakttjenesten i Nord-Gudbrandsdal 5 Navn: Kommune: Organisasjonsnummer: KRAV JA NEI Undertegnede har gyldig autorisasjon. Undertegnede tilfredsstiller krav i akuttmedisinforskriften til å ha legevakt alene. Hvis nei, har avtalt utdanningsløp med ansettelseskommune for å kunne tilfredsstille kravene. Undertegnede har lest IK og prosedyrer for legevakttjenesten og forplikter seg til å arbeide i henhold til disse dokumentene. Undertegnede har lest aktuelt beredskapsplanverk - overordnet beredskapsplan, plan for helsemessig og sosial beredskap og plan for psykososial oppfølging ved kriser, katastrofer og ulykker og smittevernplanverk for Sel kommune. Undertegnede har gjort seg kjent med geografiske forhold og samarbeidspartnere (aktuelle helseinstitusjoner, henvisningsinstanser, AMK, ambulanse, sengeavdelingen NGLMS, kommuner som deltar i legevaktsordningen). Undertegnede kjenner innholdet i Medisinsk Indeks. Undertegnede behersker WinMed 3 «allmenn legevakt» inkludert lønnskjøring. (Ansvar for opplæring) Undertegnede er kjent med betalings- og takstsystemet, reseptforskrivningsregler og sykemeldingsregler. Undertegnede har gjennomført opplæring i nødnett. Undertegnede har tilfredsstillende språk (norsk). (Ansvar for dokumentasjon: ansettelseskommune) Undertegnede har deltatt på minst en vakt med erfaren lege - fått omvisning i lokalene, orientering om kontor og utstyrsfasiliteter og legevaktbil på Otta. Superbruker i ansettelseskommune har lagt inn all nødvendig informasjon i legevaktdatabasen og sørget for at den nyansatte har fått brukernavn og passord på WinMed 3 «Allmenn legevakt». Skattekort skal være tilgjengelig elektronisk for Sel kommune. PKI-kort (Regning til Helfo, elektronisk sykemelding) er i orden. Undertegnede ønsker å stå på vaktpoollisten. Dato: Underskrift: Prosedyrer for legevaktsleger

6 6 Oppmøte, tilstedeværelse og avslutning Forfatter: IK-utvalg legevakttjeneste Drøftet i kvalitetsutvalg: / / Godkjent av: Overlege NGLMS Dato: Revidert: Neste revisjon: Mai 2017/ Overlege NGLMS PRIMÆRVAKT Generelt Oppmøte Samme lege kan ta max tre vakter i uken. De skal ikke være sammenhengende med mindre det er avspasert på dagtid hverdager. Det skal ikke tas sammenhengende vakter i helger/høytider. Ved akutt sykdom den dagen de har vakt, skal vaktlegene varsle legevaktsentralen snarest. Hvis sykdom inntreffer i ordinær arbeidstid, skal nærmeste leder (ansettelseskommunen for fastlege) varsles (ref. administrativ prosedyre «Vaktfordeling inkludert håndtering av fravær/sykdom» for videre håndtering) Ved sykdom som årsak til «frafall» fra vakt, skal lønnsskjema for aktuell vakt fylles ut med påskrift om sykdom. Skjemaet legges i hylla til overlege NGLMS. Fungerer som bakvakt for turnuskandidat med sekundærvakt Primærvakten skal møte opp i vaktlokalene ved LVNG senest kl på hverdagsvakter og kl på helg-/helligdagsvakter. Nøkkelkort, utstyrskoffert med otoskop, oftalmoskop, BT-apparat, stetoskop, reflekshammer og pulsoxymeter og radio hentes på legevaktsentralen og signeres for ved ankomst. Ved oppmøte skal primærvakten orientere seg på sengeavdelingen ved å se på tavlen hvor mange ledige KAD-plasser det er. Tilstedeværelse Det er aktiv tilstedevakt. Helt korte ærend ut av vaktlokalene for å handle f.eks. mat kan skje under rolige perioder. Hjelpepersonell skal da informeres, og legen må være tilgjengelig på helseradio og mobiltelefon. Tidspunkt for matpause for både lege og hjelpepersonell vil variere avhengig av pasientpågang og hastegrad. Besøk til nærmeste kafé for varm mat kan skje i rolige perioder. I de tilfelle der vaktlegen velger å rykke ut til akutthendelser eller reiser i sykebesøk under vakten, skal han/hun være tilgjengelig på nødnett. Fakturer medisiner og utstyr på regningskort til pasient. (Veiledning på pult legevaktslege) Avslutning Ev. utfylte avviksskjema legges i hyllen til overlege NGLMS. Fyll ut spesifikasjon av lønn og ev. faktura for visitt på sengeavdelingen og legg i hylle til overlege NGLMS. Skjema står i «Lønnskjemaperm» på legevaktkontoret. Fyll ev. ut reiseregningsskjema ved utrykning ved bruk av annen bil enn kommunebil (gjelder bare leger som har fått godkjenning i forkant av helsemessige årsaker av overlege NGLMS) Ved undersøkelser etter henvendelse fra politiet, bruk «lønnsskjema» som de har med. (Godtgjøring i henhold til salærforskriften er pr kr. 925 pr. påbegynt time.) Sjekk at alle på timelista er avsluttet. Send regning til Helfo. Nøkkelkort, radio og utstyrskoffert leveres på legevaktsentralen og signeres for. Forlat ikke vakten før påtroppende lege er på plass. Prosedyrer for legevaktsleger

7 7 SEKUNDÆRVAKT Kan oppholde seg i hele Nord-Gudbrandsdal, men må melde fra til legevaktsentralen dersom han/hun ikke oppholder seg i nærheten av hjemmet. Skal bære radio og mobiltelefon og sjekke at utstyret fungerer ved vaktstart Skal ha bil og medisinsk utstyr raskt tilgjengelig Fungerer som bakvakt for turnuskandidater og leger som ikke er godkjent etter ny akuttmedisinforskrift. Sistnevnte først når ny akuttforskrift er gjeldende. Ev. utfylte avviksskjema legges i hyllen eller sendes til overlege NGLMS. Fungerer som sekundærvakt for turnuskandidat i primærvakt. Vedlegg Skjemaer: Spesifikasjon av lønn Skjema for avlønning sekundærvakt. Prosedyrer for legevaktsleger

8 Skjema: Spesifikasjon av lønn fra Lege: E-post: Adr: Konto nr: Personnr: Vakttid (dato og klokkeslett): TYPER LØNN OG GODTGJØRELSE TIMER/ANTALL (TIME)SATS BELØP X POST Beredskapslønn hverdag Beredskapslønn hverdag + bakvakt turnuslege Beredskapslønn helg Beredskapslønn helg + bakvakt turnuslege Beredskapslønn høytid Beredskapslønn høytid + bakvakt turnuslege _ Beredskapslønn KAD Tilstedeplikt under beredskap Lønn natt ikke spesialist Spesialist Ekstra lønnstillegg helg - fredag - lørdag - søndag Reise til vakt (hver påbegynt halvtime over 30 minutter hver vei) - Vågå, Dovre -Skjåk, Lom, Lesja Sum lønn _ Sett kryss for godtgjørelse som kreves Km-godtgjørelse 4, SUM Fakturering ved visitt på sengeavdeling NGLMS Korttidsplasser og intermediære plasser: Takst 2ak og de vanlige tilleggstakster. Kryss av «ingen refusjon». KAD plasser: For spesialist 518 kr/ for ikke spesialist 405 kr pr påbegynt halve time. Beløpet settes som T-takst. Tilleggstakster kan ikke brukes. Begge fakturaene adresseres til Sel kommune. Legges faktura i hylle til overlege NGLMS. Merknader: Underskrift: Attestert (Overlege NGLMS): Anvist (virksomhetsleder NGLMS): : Prosedyrer for legevaktsleger

9 9 Skjema: Avlønning sekundærvakt Kommune: Navn: F.nr.: Bankkonto: DATO TIMER HVERDAGER TIMER HELG TIMER HELLIGDAGER BOMTUR, UTRYKNING TIL OTTA LEGEKONTOR ELLER BISTAND TIL TURNUSLEGE Sum timer Timesats (fra 1/1 2016) 110 uten bakvakt for turnuslege 185 inkl bakvakt for turnuslege 152 uten bakvakt for turnuslege 252 inkl bakvakt for turnuslege 175 uten bakvakt for turnuslege 290 inkl bakvakt for turnuslege For spesialist 518 kr/ for ikke spesialist 405 kr pr påbegynt halve time Sum beløp Totalsum Budsjettkonto: (tilkommer a-avg, ikke pensjon) Underskrift: Attestert (Overlege NGLMS): Anvist (virksomhetsleder NGLMS): Prosedyrer for legevaktsleger

10 10 Arbeidstøy, utstyr, bilbruk og hvilerom Forfatter: IK-utvalg legevakttjeneste Drøftet i kvalitetsutvalg: / / Godkjent av: Overlege NGLMS Dato: Revidert: Neste revisjon: Mai 2017/ Overlege NGLMS Arbeidstøy Vaktleger oppfordres til å benytte arbeidstøy ved NGLMS. Legevakten sørger for helårsjakke og hjelm. Øvrige klær og skotøy har den enkelte lege ansvar for å stille med bl.a. med tanke på utrykning. Utstyr Legen benytter egen legekoffert WinMed PKI-kort (ev. legge inn nødvendig info i programmet) Medikamenter - Det henvises til liste på medisinskapet på lab for legevakt, ref. administrativ prosedyre «Medikamenter med vedlegg medikamentliste» - Skal innbetales til Sel kommune - Oppgjør skjer til betalingsautomat som håndterer kontanter, kort og giro - Bruk av A-preparater skal føres i egen perm i medisinskapet Prøvetaking og undersøkelser Dette er beskrevet i egen prosedyre felles for legevaktsleger og helsepersonell: «Prøvetaking og undersøkelser» Bilbruk Legevaktbil med motorvarmer og GPS står i under tak forside NGLMS. Hvis legen ikke har førerkort, kan drosje benyttes til sykebesøk (Legen må selv kvittere eller betale for denne og sende kvittering med begrunnelse til overlegen.) Bruk av drosje til og fra legevakt (må avtales i forkant i ansettelseskommune (som ev. dekker kostnader). Kostnader ved bruk av egen bil eller bil med sjåfør på sekundærvakt dekkes av egen ansettelseskommune bruk av sjåfør må avtales med ansettelseskommune i forkant. Hvilerom Det er eget hvilerommet med TV, kjøleskap, kokemulighet. Legene må selv legge på og ta av sengetøy og holde orden på rommet. Prosedyrer for legevaktsleger

11 11 Bytte av vakt Forfatter: IK-utvalg legevakttjeneste Drøftet i kvalitetsutvalg: / / Godkjent av: Overlege NGLMS Dato: Revidert: Neste revisjon: Mai 2017/ Overlege NGLMS Bytte av vakt skjer elektronisk via legevakt.no for alle legene bortsett fra turnuslegene. Turnuslegene har ikke adgang til å bytte vakt på legevakt.no for å sikre at det ikke kommer to turnusleger på vakt samtidig. Turnuslegene kan bytte vakt ved å sende en skriftlig forespørsel til vaktansvarlig pia.nilsson.tofthagen@sel.kommune.no med kopi til overlege NGLMS ved legevakta i Nord-Gudbrandsdal, betina.brandt-moller@nglms.no vakta eller faxes ( ). Vakten er først byttet når både turnuslege og lege som har byttet med, mottar bekreftelse fra legevakten. Fritak fra plikt til deltakelse i legevakt Forfatter: IK-utvalg legevakttjeneste Drøftet i kvalitetsutvalg: / / Godkjent av: Overlege NGLMS Dato: Revidert: Neste revisjon:: Mai 2017/ Overlege NGLMS RETT TIL FRITAK FRA PLIKT TIL DELTAKELSE I LEGEVAKT Ref. fastlegeforskriften 13 Kommunen kan frita fastlegen fra plikt til legevaktdeltakelse når legen av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. I denne vurderingen tas det særlig hensyn til lege over 55 år. Fastlegen har rett til fritak til legevaktdeltakelse når legen: er over 60 år er gravid i de tre siste måneder av svangerskapet eller når graviditeten er til hinder for deltakelse ammer barn som er under ett år Leger som har rett til fritak og ønsker det, må sende melding til overlege NGLMS om mulig seks måneder før iverksettelse. Det vises forøvrig til samarbeidsavtale mellom kommune i Nord-Gudbrandsdal og legevakt. Lege som ønsker fritak (utover de som har rett til fritak), sender skriftlig anmodning til kommunalsjef H/O i Sel kommune. Ved søknad pga av helsemessige årsaker, må legeerklæring legges ved. Administrativ oppfølging: Saken behandles i henhold til forvaltningsloven. Kommunalsjef H/O i Sel kommune foretar en skjønnsmessig vurdering i samarbeid med overlege NGLMS og beslutter om fritak skal innvilges. Kommunalsjefen i Sel skal rådføre seg med ledelse i kommunen der legen er fastlege, før endelig beslutning tas. Kommunens beslutning er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2b. OPPSIGELSE FRA ANSETTELSESFORHOLD PÅ LEGEVAKT Oppsigelse skjer i henhold til overordnede rutiner i Sel kommune. Prosedyrer for legevaktsleger

12 12 Utrykning Forfatter: IK-utvalg legevakttjeneste Drøftet i kvalitetsutvalg: / / Godkjent av: Overlege NGLMS Dato: Revidert: Neste revisjon: Sept.2016/ Overlege NGLMS Generelt Etter vurdering og forespørsel fra primærvakten, f.eks. ved lang ventetid på legevakten og stor arbeidsbelastning (f.eks. jul og påske), skal sekundærvakten reise til NGLMS og bistå. Ved rød respons Utalarmering fra AMK går til radioene i den kommune hvor hendelsen er samt legevaktssentralen og primærvaktens radio på legevakten. Kun radio til primærvakt, sekundærvakt og legevaktsentralen skal være på. Primærvakten skal gå i TG, ta en beslutning om sekundærvakten skal utalarmeres og da i TG informere legevaktsentralen at sekundærvakten skal utalarmeres. Vurderingen om sekundærvakten skal utalarmeres skal baseres på geografiske hensyn, hensyn til andre kritiske pasienter og arbeidsbelastning. Sekundærvakten skal vurdere om det er indikasjon for utrykning på selvstendig grunnlag. Legevaktsentralen har ansvar for å følge opp - utalarmere sekundærvakten og gi den informasjon som er kommet samt om TG. Ved hendelser hvor sekundærvakt blir utalarmert mhp vurdering av hendelse, skal primærvakten bli i TG inntil sekundærvakten er kommet inn i TG. Primærvakt gir rask informasjon til sekundærvakt om hendelse. Dersom primærvakten rykker ut, skal han/hun vurdere om sekundærvakten skal kalles inn til NGLMS (eksempelvis ved mer enn 1 times ventetid på legevakten eller fravær i forbindelse med utrykning over 2 timer). Legen som tar oppdraget bekrefter i TG at vedkommende tar ansvar for vurdering av om der skal rykkes ut eller ikke. Legen der har ansvaret for oppdraget blir i TG uansett om vedkommende rykker ut eller ikke - frem til pasienten er avklaret og der er lagt plan for pasienten. Legen der ikke tar oppdraget melder i TG at vedkommende går ut av TG. Legevaktsentralen skal også gå i TG utdelt fra AMK. Registrer på skjema «rød respons» om lege rykker ut eller ikke i evalueringsperioden i 2016/2017. Ved mindre tidskritiske hendelser Primærvakten skal vurdere behov for utrykning og involvere sekundærvakten hvis behov. Eksempler på aktuelle hendelser: Hvis transport til Legevakta innebærer urimelig belastning for pasienten Dødsfall *: - Uventet - Når politiet ønsker det - Ved ventet hjemme når familien ber om det * Ved dødsfall i institusjon med kjølerom har sykepleier på institusjonen ansvar for å varsle tilsynslege i ordinær arbeidstid. Ved dødsfall i institusjon uten tilgang på kjølerom (Skjåk) skal legevaktslege syne liket innen 24 timer dersom dette tidsaspektet til at den kommunale tjenesten kan håndtere. Prosedyrer for legevaktsleger

13 13 Generelt ved utrykning Ved risiko for truende adferd, skal legen ta kontakt med politiet før utrykning. Bruk av legevaktbil og drosje Legevaktbil NGLMS er parkert utenfor senteret). Nøkler ligger i resepsjonen på Otta legekontor. Noter km og oppdrag i bok i hanskerom. Legevaktbil fra egen kommune kan brukes i stedet for legevaktbil NGLMS dersom sekundærvakten ikke trenger denne. Vaktlegene kan ta drosje tilbake etter oppdrag der legen har sittet på med ambulanse ut og ambulansen ikke skal tilbake til utgangspunktet.. Be drosje sende regning til Sel kommune ved/ overlege NGLMS. Fyll ut skjema «Bruk av drosje etter utrykning med ambulanse» og legg det i hylla til overlege NGLMS etter endt vakt. Prosedyrer for legevaktsleger

14 Skjema: Bruk av drosje etter utrykning med ambulanse Skjemaet skal brukes når vaktlegen har rykket ut med ambulanse og må ta drosje tilbake. 14 Navn: Dato for utrykning: Kort beskrivelse av hvorfor det var behov for å ta drosje Underskrift: Prosedyrer for legevaktsleger

15 15 Prioritering av pasienter i ambulanse Forfatter: IK-utvalg legevakttjeneste Drøftet i kvalitetsutvalg: Godkjent av: Overlege NGLMS Dato: Revidert: Neste revisjon: Sept. 2016/ Overlege NGLMS Generelt Legevaktslege skal prioriteres pasienter i ambulanse (første kontakt) før alle andre pasienter med unntak av pasienter plassert i A. (Sentralt for frigjøring av ambulansen.) Som et ledd i kvalitetsarbeidet på legevakten, kan ambulansen gi tilbakemelding til overlege NGLMS ved ventetid over 15 minutter før første kontakt mellom pasient og legevaktslege. Henvisninger: Røntgen Otta og DPS Lillehammer Forfatter: IK-utvalg legevakttjeneste Drøftet i kvalitetsutvalg: Godkjent av: Overlege NGLMS Dato: Revidert: Neste revisjon: Sept. 2016/ Overlege NGLMS Aktivitet / beskrivelse Henvisning røntgen Otta Ved ønske om røntgen på Otta første hverdag etter vakt, skal henvisningen legges i hylle til «Røntgen» i resepsjonen på Otta legekontor med telefonnummer til pasient. Opplys pasienten om at han/hun vil bli oppringt første hverdag mellom kl og Henvisning DPS Lillehammer Ved ønske om psykiatrisk vurdering av akutteam første hverdag etter vakt Ta kontakt med døgnenheten DPS Lillehammer tlf. nr og gi opplysninger om henvisningsårsak, personalia og telefonnr. Skriv henvisning som pasienten tar med seg til poliklinikken. Opplys pasienten om at han/hun vil bli oppringt første hverdag og få time på poliklinikken (Otta) samme dag. I tilfeller der det er overveiende sannsynlig at pasienten har behov for innleggelse i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, skal pasienten henvises direkte til Reinsvoll. Prosedyrer for legevaktsleger

16 16 Innleggelse KAD plasser NGLMS Forfatter: IK-utvalg legevakttjeneste Drøftet i kvalitetsutvalg: / Godkjent av: Overlege NGLMS Dato: Revidert: Neste revisjon: Sept. 2016/ Overlege NGLMS Aktivitet/beskrivelse Denne prosedyren gjelder frem til forslag til prosedyre for sengeavdelingen er sendt til høring og drøftet i kvalitetsutvalg. Det er tre øremerkede KAD senger på NGLMS. Opphold på KAD plass er max 72 timer. Ved behov for lengere innleggelse overføres pasienten til annet type opphold. Innleggelse og henvisning Innleggelse KAD plass avgjøres av: - Primærvakt når legevakt er betjent. Sekundærvakt skal drøfte saken med primærvakt som avgjør om pasienten kan legges inn på KAD seng. Innleggende lege skal skrive henvisning som skal omfatte (Mal skal utarbeides) - Navn, fødselsnummer, adresse, telefon, navn og telefon til nærmeste pårørende - Innleggelsesårsak/aktuell sykdom - Tidligere sykdommer - Kartlegging i forhold til smitterisiko - Medikamenter - Resultat av utførte undersøkelser - Plan for behandling frem til første hverdag Henvisning skal følge med pasienten eller leveres sengeavdeling før innleggelse. Dersom innleggende lege har legevakt på Otta, skal han/hun sørge for at pasienten blir fulgt til ansvarlig sykepleier av helsepersonell. Legevaktslege har ansvar for pasienten i vakttid. Utenom vakttid, har tilsynslegen ansvaret. Innleggelse er bare aktuelt ved tilstander hvor observasjon og behandling på dette nivået i kommunehelsetjenesten vurderes som trygt av vaktlege og tilsynslegen, det er lite sannsynlig at sykehusinnleggelse blir nødvendig og om nødvendig etter konferanse med relevant sykehusspesialist. Innleggelse kan være aktuelt hvis hjemmeobservasjon/-behandling anses uegnet grunnet avstand til legevakt, utilfredsstillende tilsyn eller der behandlingen blir for krevende hjemme. Ansvarlig lege må til enhver tid vurdere behov for overføring til sykehus. Aktuelle laboratorieprøver vurderes tatt ved innleggelse Standardprøver (tas lokalt): hb, lpk, tpk, crp, glukose, urinstiks, EKG, surstoffmetning Eventuelle prøver (tas lokalt): D-dimer, Troponin Prøver som sendes sykehuslaboratoriet Prosedyrer for legevaktsleger

17 17 Inklusjonskriterier og eksempler på diagnoser / tilstander Pasienter som ellers ville blitt innlagt i sykehus Akutt forverring av definerte, kjente tilstander Uavklarte tilstander der fare for akutt forverring vurderes som liten Kjent funksjonssvikt hos eldre pasienter Voksne > 18 år Infeksjoner (pneumoni, urinveisinfeksjon, hudinfeksjon, gastroenteritt) KOLS med forverring som ikke krever overvåkning med blodgass eller mekanisk ventilasjonsstøtte. Dehydrering ved interkurrent sykdom, for eksempel infeksjoner eller sterk svangerskapskvalme Smerteproblematikk (kjent årsak, fall med stabile frakturer) Behandling av høy INR uten tegn til pågående livstruende blødning Diaré eller obstipasjon Brystsmerter, KOLS og magesmerter Denne listen er ikke uttømmende og spekter av diagnoser og tilstander vil være avhengig av lokale forutsetninger. Eksklusjonskriterier Hovedproblem rusmisbruk eller psykisk lidelse Akutt funksjonssvikt og delir/forvirringstilstander hos eldre med uavklart årsak Gravide med svangerskapskomplikasjoner Ved ekstraordinære situasjoner i forhold til bemanning og arbeidsbelastning, kan ansvarlig sykepleier avgjøre at pasienter ikke kan legges inn. I slike situasjoner skal ansvarlig sykepleier dokumentere hendelsen på «Skjema: Avvisning sengeavdelingen». Skjemaet skal legges i hylla til avdelingsleder ved avslutning av vakten. Avdelingsleder og virksomhetsleder skal drøfte og følge opp alle avvisningssaker i fellesskap og sørge for at de legges frem i kvalitetsutvalget fortløpende på lik linje med klager og avvik. Prosedyrer for legevaktsleger

18 18 Samarbeid med pleie- og omsorgstjenesten Forfatter: IK-utvalg legevakttjeneste Drøftet i kvalitetsutvalg: / Godkjent av: Overlege NGLMS Dato: Revidert: Neste revisjon: Sept. 2016/ Overlege NGLMS Det forventes at følgende undersøkelser kan utføres i sykehjem eller av hjemmesykepleie ved henvendelse til legevakt: Undersøkelser Undersøkelser som kan forventes å bli gjort i sykehjem og av hjemmesykepleier dersom det tas kontakt fra disse tjenestene med legevakt vedr. pasient / bruker Anamnese og observasjoner Puls Blodtrykk Temperatur CRP (bare sykehjem) Urinstiks (bare sykehjem) Pulsoksimeter (hvis tilgjengelig) Medisinutlevering fra sykehjem (for å spare pasienter for lang reise) Vaktlege kan ta kontakt med sykehjem for å høre om de har medisiner (ref. liste under) og kan levere dem direkte til pårørende, pasient eller hjemmesykepleien hvis de har oppdrag hos bruker Trimetoprim (blærekatar) Selexid Paracet (smerter) Ibux (smerter) Antihistaminer Kloramfenikol øyedråper Annet, etter streng vurdering av vaktlegen A og B preparater skal ikke leveres ut - med unntak av etter forespørsel fra hjemmesykepleien, som kjenner pasienten. NB: Utleveringen skal dekke behovet inntil legekontor/apotek kan oppsøkes Prosedyrer for legevaktsleger

19 Prosedyrer for leger og helsepersonell legevakttjenesten Avvik, uønskede hendelser og klager Forfatter: IK-utvalg legevakttjeneste Drøftet i kvalitetsutvalg: / Godkjent av: Avdelingsleder Dato: Revidert: Neste revisjon: Sept / Avdelingsleder Aktivitet / beskrivelse Det henvises til IK legevakttjenesten for beskrivelse av oppfølging av avvik, uønskede hendelser og klager. Denne prosedyren omfatter en beskrivelse av meldeplikten for leger, helsepersonell og deltakerkommuner. Helsepersonell og andre ansatte har rett og plikt til å melde om kritikkverdige forhold som kan ha betydning for pasientsikkerhet og forsvarlig yrkesutøvelse. Melding må være forsvarlig og i første omgang skje tjenestevei. (Jf. Arbeidsmiljøloven 2-4 og Helsepersonelloven 17. Med forhold menes svikt og mangler i forhold til tiltak, rutiner, teknisk utstyr og organisering av tjenesten. Forhold kan også være mangel på helsepersonell, mangel på kvalifisert personell og personell som ikke innretter seg etter egne kvalifikasjoner eller virksomhetens rutiner. Avvik og uønskede hendelser Med avvik og uønskede hendelser menes: brudd på lover, forskrifter, prosedyrer og retningslinjer skader på mennesker, miljø, bygg eller materiell risiko, farlige situasjoner eller nestenulykker inkludert vold og trusler Vaktlegene melder avvik på systemnivå på skjema «Melding av avvik og uønskede hendelser» etter aktuell vakt. Skjemaet legges i posthylle til avdelingsleder. De øvrige ansatte bruker kvalitetslosen for melding av avvik og uønskede hendelser med unntak av melding av avvik til deltakerkommunene. I sistnevnte situasjon brukes overnevnte skjema. (Deltakerkommunene melder avvik på samme skjema som vaktlegene. Skjemaet sendes til avdelingsleder legevakt og håndteres i henhold til interne rutiner. Virksomhetsleder gir tilbakemelding til kommunens deltaker i 6K helse om hvordan saken blir håndtert. ) Klage på helsepersonell Der det gis uttrykk for misnøye med ansatt på legevakt eller legevaktslege / bakvakt, er det å betrakte som en klage på helsepersonell og skal behandles i henhold til lov og forskrift. Den som mottar klagen skal sørge for at det etableres kontakt med virksomhetsleder. Vedlegg Skjema: «Melding av avvik og uønskede hendelser» Prosedyrer for legevaktsleger og helsepersonell legevakttjenesten

20 Skjema: Melding av avvik og uønskede hendelser Skjemaet skal brukes av 20 Legevaktsleger: Fylles ut etter endt vakt der hendelsen fant sted Deltakerkommuner: Sendes så raskt som mulig til berørt avdelingsleder. Meldingen håndteres i henhold til interne rutiner på NGLMS. Virksomhetsleder gir tilbakemelding til kommunens deltaker i 6K helse om hvordan saken blir håndtert. Alle ansatte på NGLMS ved avvik i deltakerkommunene: Sendes til kommunalsjef i aktuell kommune (som sørger for sørger for videre oppfølging og gir tilbakemelding til virksomhetsleder NGLMS om håndtering) Navn (den som melder avviket): Dato for hendelse: BESKRIVELSE AV HENDELSEN KONSEKVENS AV HENDELSEN FORSLAG TIL FORBEDRING Signatur: Dato / sted: Prosedyrer for legevaktsleger og helsepersonell legevakttjenesten

21 21 Prøvetaking og undersøkelser Forfatter: IK-utvalg legevakttjeneste Drøftet i kvalitetsutvalg: / Godkjent av: Avdelingsleder Dato: Revidert: Neste revisjon: Sept.2016 / Overlege NGLMS Aktivitet / beskrivelse Prøver som kan tas på legevakta Crp (tørrkjemi, egnet på barn) Urinstiks Svangerskapstest Monospot StrepA Blodsukker D-dimer INR Hb EKG (bruk alltid LP12, hvorfra EKG kan sendes elektronisk) Undersøkelser / behandling som kan ytes på legevakten Forstøverbehandling Surstoff (surstoff i vegguttak) Legge venflon, sette medikament i venflon; IM, subcutant og rectalt. Sutur/sårbehandling; bandasjering inkl. elastisk bind/tape Legge inn uretrakateter AHLR og bruk av defibrillator Gipsing Blærescanning (plassert på sengeavdelingen)dersom sykepleier på sengeavdelingen har tid og kompetanse eller vaktlegen selv har kompetanse Prosedyrer for legevaktsleger og helsepersonell legevakttjenesten

22 22 Smittevern ved legevakttjenesten Forfatter: IK-utvalg legevakttjeneste Drøftet i kvalitetsutvalg: Godkjent av: Avdelingsleder Dato: Revidert: Neste revisjon: Sept.2016 / Overlege NGLMS Aktivitet / beskrivelse BASALE SMITTEVERNRUTINER Ved kontakt med alle pasienter: Utfør håndhygiene Ved kontakt med pasienter der det er risiko for å komme i kontakt med kroppsvæsker, ikke-intakt hud eller slimhinner: Vurder de andre basale rutinene i tillegg til håndhygiene Ved kontakt med pasienter med kjente eller mistenkte smittestoff: Vurder forsterkede smitteverntiltak i tillegg til basale rutiner God håndhygiene Hånddesinfeksjon med alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel er førstevalg som metode. Unntaket er når hendene er synlig tilskitnet; da benyttes håndvask. Bruk håndvask med vanlig såpe og vann når hendene er synlig tilskitnet og tørk deretter med engangshåndklær. Håndhygiene utføres før rene og etter urene arbeidssituasjoner/prosedyrer, slik som: - før og etter fysisk kontakt med pasienter - mellom uren og ren kontakt hos samme pasient - mellom forskjellige prosedyrer på samme pasient - etter kontakt med forurensede gjenstander og utstyr - før håndtering av rent utstyr - før legemiddelhåndtering - før håndtering og servering av mat - etter at hansker er tatt av Ringer og armbåndsur hindrer god håndhygiene og skal ikke brukes i arbeidstiden Negler skal være korte og uten neglelakk Kunstige negler er ikke tillatt Hostehygiene Vurder om den som hoster og nyser skal bruke munnbind. Pasientplassering Hvis mulig, vurder om det er behov for å isolere pasienten fra andre pasienter på legevakten. Hansker Bruk hansker ved kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud og forurensede gjenstander, utstyr og overflater og ved sår eller eksem på hendene. Sår dekkes med vanntett plaster. Hansker skal tas av ved avbrudd i en arbeidssituasjon (eks. ta telefonen, hente utstyr etc.) Prosedyrer for legevaktsleger og helsepersonell legevakttjenesten

23 23 Kirurgisk munnbind og åndedrettsvern Bruk kirurgisk munnbind for å beskytte nese og munn for eksempel ved nærkontakt med pasienter som hoster eller nyser. Munnbindet skal dekke både nese og munn. Fest det så det blir minst mulig lekkasje langs kantene. Et munnbind blir forurenset under bruk av smittestoffer i luften og fra bærerens nese og svelg. Bruk det bare én gang og kast det umiddelbart etter bruk. Fjern munnbind etter at du har tatt av hansker og utført håndhygiene. Utfør håndhygiene på nytt straks munnbindet er tatt av. Kirurgisk munnbind skal brukes også for å forhindre smitteoverføring fra den som bærer munnbindet, for eksempel ved mindre inngrep. Åndedrettsvern er ikke en del av de basale rutinene, men brukes ved isolering for enkelte sykdommer som smitter via luft. Beskyttelse av øyne Ved fare for sprut, bruk øyebeskyttelse eller visir for å beskytte slimhinnene i øynene. Fjern øyebeskyttelse eller visir etter å ha fjernet hansker og utført håndhygiene. Festebånd og brillestang er vanligvis ikke tilsølt og kan berøres med bare hender. Beskyttelsesfrakk Ved fare for sprut, bruk beskyttelsesfrakk i tillegg til arbeidstøy. Ved store mengder søl brukes vannbestandig frakk. Tilsølt frakk fjernes straks den aktuelle arbeidsoppgaven er avsluttet, og håndhygiene gjennomføres etterpå. Er arbeidsdrakten blitt fuktig, skiftes også den. Samme frakk skal ikke brukes til mer enn én pasient (pasientbundet). Ved bruk av flergangs beskyttelsesfrakk byttes denne hvis den blir synlig tilsølt, og minst én gang per døgn. Håndtering av pasientnært utstyr Brukt utstyr som er forurenset med kroppsvæsker eller som på annen måte kan være forurenset med smittestoffer, håndteres slik at det ikke kommer i kontakt med hud eller slimhinner, tøy eller annet utstyr. Alt utstyr som skal brukes om igjen, må være omhyggelig rengjort og desinfisert eller sterilisert, før det brukes til andre pasienter. Ansvar: Sykepleier på vakt Engangsutstyr skal ikke brukes om igjen og kastes etter gjeldende rutiner. Renhold og desinfeksjon Ved søl av kroppsvæsker på inventar, berøringspunkter og flater, fjernes dette, og området desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel. Ansvar: Sykepleier på vakt Vanlig renhold utføres i tråd med virksomhetens renholdsplan. Avfallshåndtering Smittefarlig avfall skal håndteres på en forsvarlig måte. Smittefarlig avfall skal emballeres på en slik måte at det egner seg for lagring og transport uten at det medfører smittefare. Emballasje og merking skal være i henhold til kravene for emballering av infeksjonsfremmende stoffer. Ansvar: Sykepleier på vakt Håndtering av tekstiler Tekstiler som er forurenset med kroppsvæsker må håndteres, emballeres og transporteres som smittetøy, og på en slik måte at det ikke kommer i direkte eller indirekte kontakt med hud, slimhinner eller personalets arbeidstøy. Synlig tilskitnet arbeidstøy byttes straks. Prosedyrer for legevaktsleger og helsepersonell legevakttjenesten

24 24 SMITTEVERN: MRSA Risikogrupper MRSA MRSA i samme husstand eller hos nærkontakter obs asylmottak. Alle som i løpet av de siste 12 månedene har vært utenfor Norden og har vært innlagt eller arbeidet i helseinstitusjon, eller har fått omfattende undersøkelse/behandling i helsetjeneste, eller har hatt pasientrettet arbeid i og utenfor helseinstitusjoner eller oppholdt seg i barnehjem og flyktningleir med økt risiko for MRSA. Alle som i løpet av de siste 12 månedene har oppholdt seg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden, og i tillegg har risikofaktorer som sårinfeksjon, kronisk hudlidelse, eksem, brannskade, operasjonssår eller medisinsk utstyr gjennom hud/slimhinne. Tiltak for å hindre spredning av MRSA Helsepersonell som har første kontakt med pasienten, skal kartlegge om pasienten tilhører en risikogruppe Hvis pasienten tilhører en risikogruppe: Ved samtale brukes ikke beskyttelsesutstyr Beskyttelsesutstyr som hansker og munnbind brukes ved direkte hudkontakt med bruker Smittefrakk anses vanligvis ikke som nødvendig, men kan være aktuelt ved forhold som øker smittefaren, som f eks pasienter med utbredt hudsykdom eller pågående luftveisinfeksjon Hvis pasienten skal henvises til sykehuset eller bruke ambulanse, varsles det om at pasienten er i risikogruppen Det skal utføres hånddesinfeksjon før og etter hver kontakt selv om hansker er brukt Brukte sprøyter og kanyler kastes i gule avfallsbokser Avfall som bleier, vattpinner, bomullsdotter kastes i vanlig søppelpose inne på kontoret og lukkes før det kastes. Legges i dobbel emballasje (plastpose) Desinfisere ting som MRSA-bærer har berørt/vært i kontakt med (dørhåndtak, armlener, stol, leker, vekt, stellepute, matte, instrumenter, målebånd, undersøkelsesbenk mm) Det foretas vanlig rengjøring av det øvrige lokalet SMITTEVERN VRE Det skal orienteres om følgende ved innleggelse av pasienter på sykehus (med tanke på undersøkelse for VRE): Har pasienten vært innlagt på helseinstitusjon utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneden Har pasienten vært innlagt på norsk eller nordisk helseinstitusjon med pågående VRE-utbrudd Spredning av VRE gjennom å etterleve basale smittevernrutiner. Kilde: Smittevern, FHI Prosedyrer for legevaktsleger og helsepersonell legevakttjenesten

25 25 SMITTEVERN: ESBL-HOLDIGE BAKTERIER Det finnes i dag ingen oversikt over hvilke pasientgrupper som har større risiko for å være bærer av multiresistente gramnegative stavbakterier eller ESBL-holdige bakterier enn andre ved innleggelser i norske helseinstitusjoner. Smitter via direkte og indirekte kontakt og fekal-oral smitte, via hender på grunn av mangelfull håndhygiene og dårlig rengjort utstyr og felles kontaktpunkt. Tiltak for å hindre spredning av ESBL Det anbefales ingen spesielle tiltak eller restriksjoner utenfor helseinstitusjoner for pasienter som er bærere av multiresistente gramnegative stavbakterier eller ESBL-holdige bakterier, men ved innleggelse og behandling bør pasienten eller innleggende lege gjøre helseinstitusjonen oppmerksom på det. Ved mistanke eller kunnskap om bærertilstand uten økt risiko for spredning: Utsyr og berøringspunkter desinfiseres. Tøy forurenset med kroppsvæsker håndteres som smittetøy Plastforkle brukes ved undersøkelse Ved mistanke eller kunnskap om bærertilstand og økt risiko for spredning: Gul smittefrakk med lange ermer og hansker brukes ved undersøkelse Utstyr og berøringspunkter desinfiseres Avfall som inneholder infeksiøst materiale kastes som risikoavfall Tekstiler håndteres som smittetøy Ved renhold skal det brukes smittefrakk og hansker. Rengjøringsutstyr skal ikke brukes videre i lokalene. Prosedyrer for legevaktsleger og helsepersonell legevakttjenesten

26 26 Stikkskader på legevakt Forfatter: IK-utvalg legevakttjeneste Drøftet i kvalitetsutvalg: Godkjent av: Avdelingsleder Dato: Revidert: Neste revisjon: Sept.2016 / Overlege NGLMS Aktivitet / beskrivelse Dersom den eksponerte ikke er kjent immun etter vaksinasjon eller tidligere sykdom og kilden er kjent HBsAg positiv eller man ved en risikovurdering ikke kan utelukke at kilden er smitteførende, skal følgende prosedyre følges: Så raskt som mulig (innen timer) startes hepatitt B-vaksinasjon. Vaksinasjonen utføres som hurtigvaksinasjon (0, 1, 2 og 12 måneder) med hepatitt B- vaksine. Regimet for posteksponeringsprofylakse avhenger av den eksponertes vaksinasjonsstatus og evt. resultat av tidligere hepatitt B-antistoffprøver (se tabell). Etter fullført vaksinasjon anbefales måling av anti- HBs for å vurdere eventuelt behov for ytterligere vaksinedoser. Antistoffundersøkelse tatt flere måneder eller år etter siste vaksinedose vil ikke kunne si noe sikkert om de eksponerte har beskyttelse eller ikke og har derfor liten verdi. I tilfeller hvor kilden for eksponeringen er kjent smittebærer for hepatitt B-viruset gis dersom det er gått mindre enn 48 timer etter eksponering i tillegg spesifikt immunglobulin mot hepatitt B (HBIG). Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare vaksine. HBIG i tillegg til vaksinasjon bør vurderes i de sjeldne tilfeller når kildens hepatitt B-status er ukjent og hvor personen som er blitt eksponert er en kjent ikke-responder etter tidlige vaksinasjon. Dersom hepatitt B-status for den som tidligere har benyttet kanylen er ukjent, bør det gjøres en risikovurdering for å avgjøre om HBIG skal benyttes samtidig med hurtigvaksinasjon. HBIG brukes bare når det kan sannsynliggjøres at kilden er en hepatitt B-smitteførende person. Så tidlig som mulig - helst innenfor 48 timer - etter eksponeringen tas prøver av den eksponerte med henblikk på hiv, hepatitt B (HBsAg og anti-hbc) og hepatitt C (nullprøve). 3 og 6 måneder etter eksponering tas nye prøver for å se om vedkommende likevel er smittet. Oppfølging mer enn 6 måneder anses ikke nødvendig. Negativ hivtest etter 3 måneder gir meget høy sannsynlighet for at den eksponerte ikke har blitt hivsmittet og ytterligere hiv-kontroller kan sløyfes. Utgifter til hepatitt B-vaksine og spesifikt immunglobulin brukt som posteksponeringsprofylakse dekkes av folketrygden. Preparatene rekvireres fra og utleveres av Folkehelseinstituttet som foretar en nærmere vurdering av om indikasjonen i det enkelte tilfelle er i samsvar med denne paragrafen. Rekvisisjonen skrives på en blå resept eller eget ark. Vaksine bestilles fra Folkehelseinstituttets vaksineforsyning telefaks eller ved øyeblikkelig hjelp i arbeidstiden tlf Utenfor arbeidstid kan vaksine bestilles som øyeblikkelig hjelp fra Vitusapotek Jernbanetorget tlf Dersom det er kjent at kilden, dvs. den som har brukt sprøyten tidligere, er hivsmittet kan det være aktuelt å gi antiviral medikamentell posteksponeringsprofylakse (PEP) mot hiv. Rask henvisning til infeksjonsmedisiner eller pediater med erfaring i hivbehandling er derfor nødvendig! Det finnes ingen spesifikk posteksponeringsprofylakse mot hepatitt C. Stikkskaden og oppfølging bør dokumenteres og melding om hendelsen skal rapporteres i HMSsystemet. Legevaktslegens ansvar: Oppfølging av stikkskader hos helsepersonell og bakvakter i den akutte fase. Sekundærvaktens ansvar: Oppfølging av stikkskader hos legevaktslege i den akutte fase ved behov. Den eksponerte har ansvar for videre oppfølging hos egen lege/fastlege. Prosedyrer for legevaktsleger og helsepersonell legevakttjenesten

27 27 Tabell: Hepatitt B-tiltak etter stikkskadeeksponering hvor kilden er kjent HBsAg positiv eller hvor kildens hepatitt B status er ukjent Vaksinasjonsstatus hos den eksponerte AntiHBs målt en måned etter avsluttet vaksinasjon Tiltak om kilden er sikker HBsAg-positiv Tiltak om kildens HBsAg-status er ukjent Ikke vaksinert - Fått 1 dose - Straks HBIG og full hurtigvaksinasjon (0, 1, 2 og 12 mnd) Straks HBIG og full hurtigvaksinasjon (0, 1, 2 og 12 mnd) Straks full hurtigvaksinasjon (0, 1,2 og 12 mnd) Straks full hurtigvaksinasjon (0, 1,2 og 12 mnd) Fått 2 doser - Straks HBIG og en dose vaksine Straks en dose vaksine Fått 3 eller flere doser Ukjent Straks HBIG og en dose vaksine Straks en dose vaksine Fått 3 eller flere doser < 10 IU/I Straks HBIG og en dose vaksine Straks en dose vaksine Fått 3 eller flere doser > 10 IU/I og < 100 IU/I Straks en dose vaksine Straks en dose vaksine Fått 3 eller flere doser > 100 IU/I Ingen tiltak Ingen tiltak Prosedyrer for legevaktsleger og helsepersonell legevakttjenesten

28 28 Håndtering av sinne, vold og trusler Forfatter: IK-utvalg legevakttjeneste Drøftet i kvalitetsutvalg: Godkjent av: Avdelingsleder Dato: Revidert: Neste revisjon: Sept.2016 / Avdelingsleder Aktivitet / beskrivelse Tilkall hjelp fra kolleger og bruk alarmknapp (nødnettradio) hvis mulig. Foreta risikovurdering av situasjon Virker personen ruspåvirket? Har personen et usedvanlig høyt stressnivå? Har personen (hvis kjent) et annet kroppsspråk enn vanlig? Reagerer personen voldsomt når det stilles krav? Bruk konfliktdempende kommunikasjon og adferd Det vil si at uansett om det er aggressivitet, angst eller sorg som dominerer hos tredjepart, forsøk å forstå og respektere den andres budskap. Bruk jeg-setninger Ha rolig stemmeføring, opptre rolig Lytt mer enn å prate, vær observant Vær konkret, forklar tydelig hva som er mulig, og hva som ikke kan la seg gjøre - bruk et enkelt språk Fokuser på nåtid og fremtid Gå på sak, ikke person Vær aktiv og hjelpsom Unngå å være dominerende eller underkastende. Hold en passende avstand Tenk på vedkommendes selvbilde og opplevelse av kontroll over situasjonen. Ta deg god tid og ikke gjør noe overilt Unngå følgende forhold som kan øke konflikten Bruk av du-setninger Heve stemmen eller rope Avbryte, kommandoer og sette krav Bebreide Snakke abstrakt Fokusere på fortiden Gå på person, ikke sak Legevakttjenesten har prosedyrer/rutiner for melding av uønskede hendelser (ref. prosedyre «Avvik, uønskede hendelser og klager» og IK legevakttjenesten), prosedyre for oppfølging av de som har vært utsatt for hendelser (ref. prosedyre «Forebygging og håndtering av vold og trusler om vold» og overordnede rutiner for melding av yrkesskader i Sel kommune. Prosedyrer for legevaktsleger og helsepersonell legevakttjenesten

29 29 Meldinger til barnevernet Forfatter: IK-utvalg legevakttjeneste Drøftet i kvalitetsutvalg: Godkjent av: Avdelingsleder Dato: Revidert: Neste revisjon: Sept.2016 / Overlege NGLMS Aktivitet / beskrivelse Formålet er å ivareta opplysningsplikt til barnevernstjenesten når det er mistanke om eller kjennskap til at barn utsettes for overgrep eller lever under skadelige omstendigheter. I tillegg er formålet å sikre at barnevernet blir kontaktet dersom foreldres helsetilstand gjør at de ikke kan ivareta omsorgen for barna, f.eks. i forbindelse med en sykehusinnleggelse. Dersom det er viktig å oppnå kontakt umiddelbart, ta kontakt med politiet på Lillehammer (02800) eller bekymringstelefon (116111) slik at de kan ta kontakt med ansatte i barneverntjenesten. Målgruppe for melding: Barn 0-18 år. (Opptil 20 år for ungdom som allerede er under barnevernstiltak) I henhold til 33 i helsepersonelloven skal den som yter helsehjelp i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal helsepersonell gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når ett barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker. Legevaktslege vurderer om opplysninger til barnevern skal gjennomgås med foreldre i forkant. Ved mistanke om vold og overgrep skal ikke foreldrene informeres i forkant. Opplysningsplikten inntrer for helsepersonell ved legevaktstjenesten bl.a. ved: Symptomer og tegn på at barnet blir utsatt for vold eller andre overgrep Skade eller sykdom hos barn der foreldre ikke sørger for nødvendig undersøkelse eller behandling Foreldres manglende dekning av funksjonshemmedes og spesielt hjelpetrengende barns særlig behov for behandling eller opplæring Alvorlige mangler i den daglige omsorg av barnet Omsorgssvikt, for eksempel i forbindelse med foreldres rusmisbruk eller psykiske lidelser eller der mor eller far utsettes for vold Kjennskap til forberedelse eller inngåelse av tvangsekteskap Kjennskap til forberedelse til kjønnslemlestelse der avvergelsesplikten ikke inntrer Varsling til politiet i forbindelse med avvergelsesplikten (egen prosedyre) Pålegg fra barnevernet (kun relevante opplysninger for saken) Bekymringsmelding til barnevernet sendes ut i fra en vurdering av totalsituasjonen. Bruk ev. skjema «Bekymringsmelding til barneverntenestea» Vedlegg Skjema: Bekymringsmelding til barneverntenesta Prosedyrer for legevaktsleger og helsepersonell legevakttjenesten