Omstillingsbehovet i meløy En analyse av situasjonen etter nedbemanningen av REC WAFER NORWAY AS Glomfjord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omstillingsbehovet i meløy En analyse av situasjonen etter nedbemanningen av REC WAFER NORWAY AS Glomfjord"

Transkript

1 Omstillingsbehovet i meløy En analyse av situasjonen etter nedbemanningen av REC WAFER NORWAY AS Glomfjord Foto: Glomfjord Industripark Mars 2012

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Innledning Bakgrunn Befolknings- og sysselsettingsutviklingen i Meløy Sysselsettingsutviklingen i Meløy Arbeidsplassutvikling i kommunen inn-/utpendling Yrkesdeltakelse og arbeidsledighet Befolkningsutviklingen i Meløy Alderssammensetningen i Meløy, Nordland og riket Utdanningsnivået i Meløy, Nordland og riket Levekår og kommunal økonomi Levekår Kommunal økonomi Oppsumm ering/sammendrag Direkte og indirekte virkninger av nedbemanningen ved REC Glomfjord Innledning Solcelleclusteret i Glomfjord Indirekte virkninger - Bruk av PANDA-modellen Basisalternativ dvs. ingen endringer ved REC Direkte virkninger Beregning av indirekte virkninger Glom fjordregionen Meløy kommune Direkte virkninger Indirekte virkninger Oppsummering direkte og indirekte virkninger for Glomfjordregionen

3 1. INNLEDNING Analysen skal angi konsekvensene av nedbemanningen ved REC Wafer Norway Glomfjord(REC). Analysen er todelt. Del I omhandler nåsituasjonen i Meløy og Glomfjord. I denne delen har vi valgt å ta utgangspunkt i en beskrivelse av næringsutviklingen i Meløy. Videre har vi analysert befolkningsutvikling, pendling, arbeidsmarkedssituasjonen, utdanningsnivå, kommunal økonomi og sentral levekårskomponenter. I del II analyseres de direkte og indirekte sysselsettingsmessige konsekvensene av nedbemanningen ved REC i Glomfjord. Alle beregninger er utført i et samarbeid med SINTEF, Teknologi og samfunn, Trondheim 2. BAKGRUNN Meløy kommune ligger ca. 120 km sør for Bodø, og kommunen er en del av Saltenregionen. Kommunens administrasjonssted er Ørnes, 18 km fra Glomfjord. Meløy omfatter et stort antall øyer, og har lang kystlinje som følge av store fjorder. Kommunen er utad først og fremst kjent for langvarig og omfattende industriproduksjon i Hydro Agri Glomfjord fra 2004 solgt ut av Norsk Hydro og børsnotert som eget selskap under Yara Norge. Det har her vært produsert gjødsel siden fabrikken ble etablert i Hydro Agri gjennomgikk på begynnelsen av 1990-tallet en omfattende omstillingsprosess og bedriftens egen ammoniakkfabrikk ble stoppet 1. februar 1994 og ca. 100 arbeidsplasser falt bort. Som en konsekvens av omstillingsprosessen ble Meløy Næringsutvikling AS etablert i 1992 med formål å bidra til etablering av ny industrivirksomhet og arbeidsplasser. I 1997 startet produksjonen av solcellewafer ved Scan Wafer opp. Dette var grunnlaget for det solcelleclusteret som ble etablert i Glomfjord og Norge. Meløy ligger i Salten, der Bodø er regionsenter. Det er ca 14 mil eller ca. 2 timer i bil fra Glomfjord til Bodø. Kommunen er bundet sammen med Fylkesveg 17 som går fra Saltstraumen til Trøndelag. Se Figur 1 og Figur 2. 3

4 Figur 1 Meløy kommune Figur 2 Glomfjordregionen. Kommunene Rødøy, Meløy, Gildeskål og Bodø 4

5 3. BEFOLKNINGS- OG SYSSELSETTINGSUTVIKLINGEN I MELØY I dette kapitlet vil vi gi en historisk oversikt over befolknings- og sysselsettingsutviklingen i Meløy kommune, utviklingen i arbeidsledighet, pendling til/fra kommunen og andel yrkesaktive i kommunen. 3.1 Sysselsettingsutviklingen i Meløy Fra 2001 til 2010 ble det etablert 354 nye arbeidsplasser, tilsvarende en vekst på 12,3 %. For Nordland var det i tilsvarende periode en vekst på 5,9 %. Dersom vi kun ser på årene 2008 til 2010, var utviklingen i Meløy mer positiv enn fylket, men veksten var tilnærmet konstant. Industrisysselsettingen gikk noe ned, men dog langt mindre enn fylkesgjennomsnittet. Tabell 1 viser at Meløy i denne perioden befestet sin posisjon som en viktig industrikommune i Nordland, og dette har vært viktig for den samlede sysselsettingsutviklingen i kommune i årene etter Hele veksten i industrisektoren skyldes det som har skjedd i Glomfjord knyttet til REC og andre bedrifter som er etablert som en følge av solcelleindustrien i Glomfjord. I 2010 var i overkant av 27 % av sysselsatte i kommunen ansatt innen industrien, mens tilsvarende andel for fylket var på i overkant av 9 %. Tabell 1 Sysselsettingsutvikling i Meløy og Nordland etter hovednæringer Endring i % Endring i % Meløy Nordland Primærnæringen ,9-8, ,2-7,5 Bergverk/industri ,5-2, ,2-8,5 Bygg/anlegg, k&v.f ,0-5, ,9 0,8 Privat tj. yting ,4 4, ,5 2,9 Offentlig tj. yting ,3 1, ,4-1,0 Uoppgitt Sum arbeidsplasser ,3 0, ,9-0,2 Tabell 1 viser også to andre ulike utviklingsløp i Meløy og Nordland. Bygg- og anleggssektoren i Meløy hadde en vesentlig mindre vekst i hele perioden enn for fylket som helhet. Dette skyldes i første rekke at industriutbyggingen i Glomfjord, har skjedd via selskaper som har vært leid inn fra andre kommuner i Nordland. Innenfor privat tjenesteyting har veksten vært vesentlig større enn i resten av Nordland. En sannsynlig forklaring på dette er at effekten av oppbyggingen av REC i Glomfjord, har stimulert til etablering av private servicebedrifter som utfører tjenester inn til de ulike bedriftene innenfor Glomfjord Industripark. 5

6 Tabell 2 viser en mer detaljert næringsgruppering av sysselsettingsutviklingen i Meløy. Ved siden av offentlig tjenesteyting (+153) nye arbeidsplasser, privat tjenesteyting (+142 nye arbeidsplasser), er det industrisektoren - produksjon av kjemiske råvarer - som i perioden 2001 til 2010 hadde den største sysselsettingsveksten med 165 arbeidsplasser. Den største negative utviklingen finner vi innenfor fiskeforedling/næringsmiddelindustri. Tabell 2 Næringsstrukturen i Meløy Endring Primærnæringer Bergverk Fiskefor./nær. m. prod Produksjon av kjemiske råvarer Maskinvareindustri Annen industri Kraft og vann/bygg og anlegg Varehendel/hotell og rest.drift Transport Post og tele Forretn.messig tj.yt m.m Privat tjenesteyting Kommunal tjenesteyting Statlig tjenesteyting Uoppgitt næring Sum sysselsatte Kilde: PANDA I årene var veksten i antall arbeidsplasser på 11. Industrisysselsettingen gikk ned med 21 arbeidsplasser, tiltross for at sektoren produksjon av kjemiske råvarer økte med 53 arbeidsplasser. Det er også i disse to årene at denne sektoren samt privat tjenesteyting som holder sysselsettingsnivået oppe. Likeledes ser vi at fiskeforedling/næringsmiddelindustri har en nedgang på 39 arbeidsplasser som i første rekke skyldes at Marin Harvest Norway la ned sitt lakseslakteri og flyttet produksjonen til Herøy kommune i Nordland. Anlegg på Halsa sør for Glomfjord ble overtatt av Cod Farmer. Anlegget ble bygd om til slakting av oppdrettstorsk men på grunn av brann og en vanskelig periode for torskeoppdrett ble ikke anlegget bygd opp igjen. 3.2 Arbeidsplassutvikling i kommunen inn-/utpendling Sysselsettingen i en kommune bestemmes av arbeidsarbeidsplasser i kommunen og hvordan pendlingen til/fra klarerer arbeidsmarkedet. 6

7 Tabell 3 Sammenhengen mellom arbeidsplassutvikling i kommunen og pendlingen til/fra Meløy Antall arbeidsplasser I Meløy Pendling fra Meløy Pendling til Meløy Netto utpendling Sysselsatte med bosted Meløy Tabellen viser at Meløy kommune i hele denne perioden har hatt netto utpendling til andre kommuner i fylket og andre deler av landet. Antall arbeidsplasser i kommunen har i denne perioden økt med 354 men antall sysselsatte med bosted Meløy kun økte med 155. De nye arbeidsplassene i kommunene er med andre ord blitt fylt opp ved at nettoutpendlingen er blitt redusert med 199 personer mens 155 er dekt opp via økt yrkesaktivitet i kommunen eller tilflytting av personer som har fått arbeid i Meløy. Klareringen via pendlingen har i denne perioden skjedd både ved økt innpendling til kommunen men også via redusert utpendling. Meløy kommune og det som i første rekke har skjedd i Glomfjord har vært et attraktivt arbeidsmarked for personer utenfor, selv om ikke alle de som har fått jobb i Meløy har valgt å flytte til kommunen permanent. I løpet av denne perioden har kommunen fått en bedre balanse mellom inn og utpendling. Tabell 4 Sysselsatte som pendler inn/ut av Meløy Sysselsatte som Sysselsatte som pendler inn i regionen pendler ut av regionen Netto pendling Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig adm. forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt

8 Den klart største gruppen som pendler inn til Meløy jobber innenfor industrien. Denne gruppen utgjør i underkant av 33 % av samtlige inn pendlere og har vært økende i disse tre årene. Deretter kommer innpendling til primærnæringene (konstant antall), transport/lagring (svak økning) og undervisning/helse- og sosialtjenester (svak nedgang). Når det gjelder utpendlingen er denne klart størst innenfor sektoren - bergverk/oljeutvinning. Tabellen viser at denne pendlingsgruppen har økt fra 100 i 2008 til 108 i 2010, samtidig som den samlede utpendlingen fra kommunen har gått ned. Utpendlingen har blitt mindre i de aller fleste andre næringene. Tabell 5 illustrerer pendlingsmatrisen for regionen. I gjeldende gruppering av kommuner etter bo- og arbeidsmarkedsregioner, finner vi at Meløy danner en egen bo- og arbeidsmarkedsregion, mens Gildeskål og Bodø i nord danner en region. Nabokommunen i sør Rødøy danner også en egen bo- og arbeidsmarkedsregion. Mye av årsakene til denne oppdelingen i mange små bo- og arbeidsmarkedsregioner i Nordland (i alt 26 av 44 kommuner), skyldes avstands- og kommunikasjonsproblemer. I tabell 5 har vi inkludert nabokommunene til Meløy samt Bodø i pendlingsmatrisen (2010) Tabell 5 Pendlingsmatrise 2010 Arb. kommune Bodø Gildeskål Meløy Rødøy Resten av Resten av I alt Bostedkom. Nordland landet Bodø Gildeskål Meløy * 3300 Rødøy Resten av Nordland Resten av landet I alt * Av disse pendler 97 personer til sokkelen sør for 62 g. N 87,7 % av de som bor i Meløy jobber i Meløy. Størst pendling til Meløy har Gildeskål (2,6 %), Rødøy (1,6 %) og Bod (1,5 %) mens andelen fra resten av Nordland og landet er på til sammen 4,7 %. Pendlingen fra Meløy er klart størst til resten av landet (6,7 %), mens pendlingen til Bodø utgjør 2,3 %, Gildeskål - 0,6 %, Rødøy 0,7 % og resten av fylket 2,1 %. Pendlingstallene viser at Meløy er en egen bo- og arbeidsmarkedsregion. Av geografiske årsaker er det vanskelig å dagpendle til andre kommuner. Pendlingstallene reflekterer ukependling eller lengre tids fravær mellom bosted og arbeidssted. 3.3 Yrkesdeltakelse og arbeidsledighet I tabellen nedenfor viser vi hvor stor andel av befolkningen som er sysselsatt. Prosenten blir da et uttrykk for hvor stor andel av befolkningen i alderen år som er i jobb. 8

9 Tabell 6 Yrkesfrekvenser. Sysselsatte per 4.kvartal i prosent, Aldersgruppen år. Alder Meløy år 66,4 % 67,8 % 70,7 % 72,0 % 68,8 % 69,1 % Nordland år 65,8 % 67,1 % 69,3 % 69,2 % 67,9 % 68,6 % I tabellen ser vi at andelen sysselsatte av befolkningen i Meløy økte fra 2005 til Deretter fikk vi en nedgang i 2009, for så å øke noe i 2009 og I perioden 2007 og 2008 fikk vi den høyest registrerte yrkesfrekvensen, mens som en naturlig følge av forrige finanskrise gikk andelen noe ned i Meløy kommune har i hele perioden en høyere yrkesfrekvens enn Nordland Januar Ferbuar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Figur 3. Utviklingen arbeidsledighet i Meløy jan feb Månedstall. Figuren ovenfor viser at arbeidsledigheten i Meløy har økt betraktelig siden sommeren Fra juli 2011 til oktober 2011 økte ledigheten fra 44 helt ledige til 171. Dette skyldes at REC Glomfjord permitterte de ansatte på REC Multi. I oktober ble fabrikken formelt vedtatt lagt ned, de ansatte ble deretter tatt inn i bedriften og mottak lønn i oppsigelsestiden. De oppsagte i REC som ikke har fått nytt arbeid, vil først bli registrert som helt ledig fra månedsskifte februar/mars Økningen i ledigheten fra 103 personer i desember 2011 til 152 personer ved utgangen av februar, skyldes ringvirkninger/permitteringer og redusert generelle aktivitet. Ved utgangen av februar hadde Meløy en arbeidsledighetsprosent på 4,6% 9

10 3.4 Befolkningsutviklingen i Meløy Tabell 7 viser befolkningsutviklingen i Meløy samt en inndeling etter endringsfaktorer som fødselsoverskudd, flytting Tabell 7 Befolkningsutviklingen i Meløy ved utgangen av året Totalbefolkning Født Døde Fødselsoverskudd Innflytting Utflytting Nettoflytting Kilde: SSB Meløy kommune nådde sitt høyeste folketall i 2002 med fra 2002 til 2007 var det en svak nedgang, mens folketallet har økt noe de siste årene. I og med at kommunen har hatt en positiv arbeidsplassutviklingen, ville vi normalt ha forventet en noe mer positiv befolkningsutvikling. Noe av dette kan forklares via økt innpendling og redusert utpendling, men trolig må det ha skjedd en utvidelse av arbeidsstyrken i kommunen, ved at personer utenfor arbeidsmarkedet er blitt sysselsatt. I tabell 6 ser vi at yrkesfrekvensen i Meløy har økt fra 66,4 % i 2005 til 72 % i 2008 Figur 4 viser befolkningsutviklingen i Meløy og Nordland. Vi ser her at Meløy har en noe dårligere utvikling enn hele fylket. Dette kan skyldes som vi tidligere har sett at endringer i pendlingen har vært en viktig faktor nå det gjelder og klarer arbeidsmarkedet i kommunen. 56 % av arbeidsplassene er fylt opp gjennom redusert nettoutpendling. 10

11 Befolkningsutviklingen i Meløy og Nordland 1995= Figur 4 Befolknings utviklingen i Meløy og Nordland = Alderssammensetningen i Meløy, Nordland og riket Meløy Nordland Tabell 8 Befolkningsutviklingen i Meløy etter aldersgrupper Totalbefolkning år år år år år år år år og over Kilde: Panda Tabell 8 viser befolkningen i absolutte tall i Meløy etter aldersgrupper, mens figur 5 Figur 5 viser den relative utviklingen innen hver aldersgruppe. Vi ser her at aldersgruppene år år, har en positiv utvikling. Derimot har aldersgruppen år fått en negativ utvikling fra 2007, og var i 2010 under nivået i

12 Befolkningsutviklingen i Meløy etter aldersgrupper 2000= år 6-15 år år år år år år 80 år og over Totalbefolkning Figur 5 Aldersstrukturen for Meløy sammenlignet med Nordland og Norge i =100 befolkningsstrukturen i Meløy, Nordland og Riket ,0 30,0 25,0 20,0 15,0 Meløy Nordland Riket 10,0 5,0 0,0 0-5 år 5-15 år år år år år år 80 år+ Figur 6. Alderssammensetningen i befolkningen i Meløy, Nordland og Norge 2011 Figur 6 viser at Meløy har en lavere andel av befolkningen i aldersgruppen år enn både fylket og riket. I aldersgruppen år er fordelingen mellom Meløy, fylket og Norge tilnærmet identisk. 12

13 3.6 Utdanningsnivået i Meløy, Nordland og riket Tabell 9 Utdanningsnivået i Meløy, Nordland og Norge Meløy Grunnskolenivå 48,3 43,7 38,6 Videregåendeskole-nivå 39,2 40,6 42,9 Universitets- og høgskolenivå kort 10,1 12,3 13,5 Universitets- og høgskolenivå lang 1,4 1,7 1,9 Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 0,9 1,8 3,1 Nordland Grunnskolenivå 40,7 37,6 34,4 Videregåendeskole-nivå 42,1 41,7 41,5 Universitets- og høgskolenivå kort 13,6 15,8 17,5 Universitets- og høgskolenivå lang 2,3 2,7 3,3 Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 1,3 2,1 3,3 Landet Grunnskolenivå 33,3 30,5 27,7 Videregåendeskole-nivå 43,4 42,2 40,2 Universitets- og høgskolenivå kort 16,7 18,6 19,9 Universitets- og høgskolenivå lang 4,6 5,4 6,3 Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 2,0 3,3 5,9 Tabellen viser utdanningsnivået i henholdsvis Meløy, Nordland og riket for årene 2000, 2005 og det mest fremtredende forskjellen mellom Meløy og Nordland, er den høye andel i Meløy som kun har grunnskole. Forskjellen er dog blitt mindre fra 2000 til Likeledes har Meløy en økende andel personer med fullført videregående skole mens tilsvarende andel i fylket har gått noe ned. En mulig årsak til dette er trolig at industrien i Glomfjord, har rekruttert mange fagarbeidere med utdanning på videregående skolenivå. Lærlingordningen har vært et viktig rekrutteringsløp. I figur 7 har vi illustrert situasjonen i 2010, hvor vi sammenlikner Meløy med Nordland og riket. 13

14 Utdanningsnivået i meløy, Nordland og Riket Meløy Nordland Landet 5 0 Kort Lang skole høskole høgskole Grunnskol Videregående Universittet og Universitet og Figur 7 Utdanningsnivået i Meløy, Nordland og riket Figur 7 viser en klar forskjell mellom Meløy og Nordland/riket. Andel med kun grunnskole er vesentlig høyere i Meløy enn fylket, mens de i 2010 hadde en noe høyere andel med videregående skole som høyeste utdanning. En viktig årsak til denne forskjellen er sannsynligvis at industrien i første rekke etterspørs personer med fagarbeiderstatus. Nødvendig spesialopplæring gis av bedriftene. 3.7 Levekår og kommunal økonomi Levekår Statistisk Sentralbyrå publiserte i 2007 sin siste Levekårsindeks. Vi har derfor valgt å benytte oss av tall fra Nasjonalt folkehelseinstitutt sin gjennomgang av kommunenes folkehelse. I tabellen nedenfor gjengis statistikken som relaterer seg til befolkning og levekår. Meløy er her sammenliknet med Nordland og Norge. For øvrig viser vi til vedlagt beskrivelse av Meløy - Folkehelseprofil

15 Tabell 11 Folkehelsebarometer for Meløy Norge =100 Indikator Meløy Nordland Fødte Befolkning i yrkesaktiv alder Befolkning over 80 år Befolkning over 80 år, framskrevet Forventet levealder, menn Forventet levealder, kvinner Grunnskole som høyeste utdanning Lavinntekt Inntektsulikhet, Gini Arbeidsledige Uføretrygdede (18-44 år) Kilde: Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2012 I undersøkelsen, blir følgende forhold omtalt om Meløy Om befolkningen Befolkningsstørrelsen i kommunen har endret seg lite i Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Levekår Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet forøvrig. Arbeidsledigheten er lavere enn landsgjennomsnittet. Andel uføretrygdede under 45 år er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet Kommunal økonomi Tabell 12 Finansielle nøkkeltall for Meløy. Reviderte tall pr Kilde Kostra Meløy Kommunegruppe Nordland Landet Brutto driftsresultat i prosent 5,8 1,3 2,4 1,1 av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent 4,2 1,8 2,2 2,1 av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av 154,7 193,5 196,8 177,3 brutto driftsinntekter Arbeidskapital i prosent av 20,2 21,2 21,7 21,6 brutto driftsinntekter Frie inntekter i kroner pr. innbygger Netto lånegjeld i kroner pr. innbygge

16 Oversikten viser at Meløy kommune har en velordnet økonomi. Indikatorene viser at kommunen gjennomgående kommer bedre ut enn fylkes- og landsgjennomsnittet. En viktig forklaring på dette er trolig at kommunen har en større andel frie inntekter pr. innbygger enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Meløy kommune har følgende kraftinntekter : Eiendomsskatt, konsesjonsavgift, gevinst konsesjonskraft og naturressursskatt ( inntektsutjevnes ) totalt kr. 107 millioner kroner. Dersom folketallet reduseres som en følge av reduksjon i arbeidsplasser i kommunen, har en vurdert at dette vil utgjøre ca. kr pr. utflytter i rammetilskuddet. En har da vurdert et gjennomsnittlig beløp av de ulike kriteriene. Dette vil si at en reduksjon i innbyggertallet på 100 personer vil medføre en reduksjon i rammetilskuddet på 5 millioner kroner. Konsekvensene totalt kan ikke fremkomme før en ser om en får nedgang i innbyggertallet og eventuelt hvor mange. Innbyggertallet var ikke redusert ved siste registrering Folketallet viste en økning på 7 personer fra forrige år. Det er først fra 1. mars at oppsigelsestiden går ut for de oppsagte. Dette gjør at offentliggjøringen av innbyggertallene i mai og august blir viktige. Tabell 13 Netto driftsutgifter på prioriterte tjenesteområder 2011 Meløy Kommunegruppe Nordland Landet Netto driftsutgifter per innbygger år - barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, pr innbygger 6-15 år. Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenester pr. innbygger Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgtjenesten pr. innbygger Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger år, barnevernstjenesten Kilde: Kostra Tabell 13 viser at Meløy kommune har et høyere netto driftsutgifter på mange viktige tjenesteområder. Pr. i dag har ikke Meløy kommune merket vesentlig nedgang i elevtallet i skolen, søkere til barnehageplass og SFO plass. Det er kommet signaler om at familier planlegger flytting, men først fra nytt barnehage- og skoleår. Denne oversikten vil vi da heller ikke ha før medio august. Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger Meløy Nordland Kilde: SSB 16

17 Oversikten viser at Meløy kommune har større utgifter til økonomisk sosial hjelp enn gjennomsnittet i fylket pr. innbygger. I den situasjonen som Meløy nå står overfor må vi forvente at disse utgiftene vil øke betydelig. Tap av arbeidsplasser i størrelsen % vil medføre økonomiske problemer for mange som har etablert seg i kommunen. Antall personer som kontakter NAV har økt vesentlig. Dette gjelder melding om å være arbeidssøker og behov for dagpenger. Likeledes er det økning i antall saker om behov for økonomisk sosialhjelp og gjeldsrådgiving. NAV statlig linje har økt bemanningen med tre stillinger og kommunen vurderer nå en økning på to stillinger for å gi god service og gode tjenester. 3.8 Oppsummering/sammendrag - Meløy kommune er en av Nordlands viktigste industrikommune. I 2010 var i overkant av 27% av de sysselsatte i kommunen ansatt innen industrien, mens tilsvarende andel for fylket var på i overkant av 9%. - Antall arbeidsplasser i kommunen har økt med 354 i perioden 2001 til Tilsvarer en vekst på 12,3%. Veksten i Nordland var i samme periode på 0,3%. - Meløy kommune har en gjennomgående høyere yrkesfrekvens enn fylkesgjennomsnittet. Arbeidsmarkedet i kommunen i perioden er klarert gjennom redusert netto utpendling ( 199 personer) og økt yrkesaktivitet/tilflytting (155 personer) - Dagpendlingsmulighetene for bosatte arbeidstakere i kommunen er sterkt begrenset på grunn av lang avstand til nærmeste tettsted. - Meløy kommune nådde sitt høyeste folketall i 2002 med fra 2002 til 2007 var det en svak nedgang, mens folketallet har økt noe de siste årene. - Aldersstrukturen i Meløy er relativ lik fylkesgjennomsnittet. Andelen år er lavere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. - Kommunen har en høyere andel personer over 80 år enn fylkes- og landsgjennomsnittet. - Kommunen har fortsatt en høyere andel av befolkningen over 16 år med grunnskole som høyeste utdanning enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Differansen er blitt mindre i perioden Andelen med videregående skole har økt, mens tilsvarende andel for fylket og landet har gått noe ned. - Meløy kommune har en god kommunal økonomi. En viktig årsak til dette er kommunens kraftinntekter. Kommunen bruker gjennomgående en større andel av sine inntekter på prioriterte tjenesteområder pr. innbygger en både fylkes- og landsgjennomsnittet. 17

18 4 DIREKTE OG INDIREKTE VIRKNINGER AV NEDBEMANNINGEN VED REC GLOMFJORD 4.1 Innledning I denne delen av analysen vil vi analysere konsekvensene av nedbemanningen av REC sin produksjon i Glomfjord. Analysen tar utgangspunkt i at REC Wafer Glomfjord fram til 2011 hadde to produksjonsanlegg i Glomfjord. I tillegg ble det i perioden fra 2005 til 2009 bygd opp flere ulike bedrifter som er/har vært direkte koblet opp til denne industrien. I kap 3.1 beskriver vi solcelleclusteret i Glomfjord. Bakgrunnen for at vi velger å ta utgangspunkt i solcelleclusteret som helhet, er at noen av de bedriftene (utenom REC) som inngår i dette clusteret, har veldig sterke bindinger eller avhengigheter til REC. En reduksjon/nedlegging av REC vil derfor ha kjente konsekvenser for disse. Deretter benyttes PANDA-modellen for å finne fram til de indirekte virkningene (produksjonog konsumvirkningene) av nedtrappingen som har skjedd ved REC og de tre andre bedriftene som inngår i clusteret. Det betyr at vi beregner produksjons- og konsumvirkninger som følge av redusert aktivitet både i REC og de tre øvrige bedriftene som inngår i solcelleclusteret. Bruk av PANDA-modellen betinger at det etableres en større geografisk region, hvor Meløy inngår og som i prinsippet skal reflektere en bo- og arbeidsmarkedsregion. Vi har valgt å etablere en felles region bestående av kommunene Rødøy, Meløy, Gildeskål og Bodø. Dette er en relativt stor region med lange pendler-avstander 1, men et ekstra argument for å benytte denne regionen er at Bodø er/har vært den kommunen i Nordland som har hatt størst leveranser til REC etter Meløy. 4.2 Solcelleclusteret i Glomfjord. REC er et hel integrert solenergi selskap med fabrikker i alle deler av verdikjeden. Selskapet er en av de største produsentene i verden av silisium og wafere til bruk i solcelleindustrien, og er en hurtigvoksende produsent av solceller og solecellepaneler. REC er også engasjert i installasjon av solcellesystem i utvalgte segment i markedet. REC har fabrikker i Norge, Singapore og USA. REC Wafer Norway AS er et heleid datterselskap av Renewable Energy Corporation ASA (REC), som produserer høykvalitets wafer som brukes i solceller og i solcellepaneler. REC Wafer Norway AS hadde fram til oktober 2011 to fabrikker i Glomfjord; REC Wafer Norway AS, Glomfjord Multi. Dette selskapet ble satt i drift i 1996 mens REC Wafer Norway AS, Glomfjord Mono, ble startet opp i Som en konsekvens av etableringen av REC i Glomfjord, ble det etablert en rekke nye bedrifter i Glomfjord Industripark som er direkte berørt av nedleggingen av REC Multi og 1 Denne regionen avviker fra den inndelingen av bo- og arbeidsmarkedsregioner som NIBR har etablert, hvor Meløy danner en egen region. Vi viser her til NIBR s definisjon av bo- og arbeidsmarkedsregioner. For øvrig viser vi til side 8, Tabell 5 med tilhørende tekst. 18

19 nedbemanningen ved REC Mono. To av disse bedriftene - Si Pro AS (etablert i des. 2005) renser og bearbeider avkappet fra silisumignotene som støpes i ovnene ved REC. Før 2005 ble dette et virksomhetsområde for Meløy BedriftsService. Scan Crucible AS (etablert i 2006 konkurs des. 2011), produserte kvartskrukker til bruk ved nedsmelting av silisium for trekking av monokrystallinske ignoter til bruk i solcelleindustrien. Den tredje bedriften er SIC Processing AS (etablert i Glomfjord i 2009). I tillegg til disse tre bedriftene inngår også SEMEK AS i solcelleclusteret. Tabell 11 Antall ansatte ved bedrifter som er direkte inne i solcelleclusteret i Glomfjord 1. januar Februar 2012 Endring februar 2012 REC Wafer Norway, Glomfjord Multi * 0*) REC Wafer Norway, Glomfjord Mono **) PQ Norge Silicates AS Si Pro AS ***) - 21 Scan Crucible AS ( konkurs des.2011) SIC-Processing AS I alt -solcelleclusteret Andre bedrifter - Glomfjord Industripark Sum sysselsatte i Glomfjord Industripark Kilde: Glomfjord Industripark *) 10 personer er sysselsatt fram til høsten demontering av maskiner og utstyr **) Antall sysselsatte etter permittering styrevedtak (gjelder fra ) ***) Ytterligere permittering av 13 personer fra 20. februar Indirekte virkninger - Bruk av PANDA-modellen PANDA 2 er en såkalt økonomisk-demografisk modell hvor den regionaløkonomiske utviklingen bestemmes i en modul, og den demografiske i en annen. I befolkningsmodulen er det dessuten integrerte moduler for hhv. arbeidsmarkedet og boligbygging. PANDA benyttes på en region av gangen, men regioninndelingen er fleksibel med utgangspunkt i kommunegrupper, slik at modellen kan benyttes for ulike regionavgrensninger (eks. bo- og arbeidsregioner, enkeltkommuner eller fylker). Det tilhørende datagrunnlaget etableres automatisk i PANDA. Selve beregningene i PANDA kan gjennomføres på ulike måter, 2 PANDA står for Plan- og Analysemodell for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked. PANDA er et økonomisk-demografisk modellsystem utviklet for bruk i regional analyse og overordnet planlegging i fylker og på lavere geografisk nivå ned til kommuner. Systemet er utviklet og driftes av SINTEF på oppdrag fra alle fylkeskommuner og Kommunal- og regionaldepartementet 19

20 avhengig av situasjonen og hvilke forutsetninger en ønsker å legge til grunn. En kan benytte bare den regionaløkonomiske modellen, bare befolkningsmodellen eller begge modellene samtidig. Den regionaløkonomiske modellen er en klassisk makroøkonomisk kryssløpsmodell (Input- Output) spesielt tilpasset det regionale nivået. Modellen beregner den regionale utviklingen fordelt på 50 næringer og styres av næringenes utvikling i eksogen etterspørsel (investeringer og offentlig konsum i regionen, samt eksport og leveranser til landet for øvrig). Referansebaner for utviklingen i disse variablene ligger inne i PANDA, basert på beregninger av nasjonale prognoser med MODAG-modellen i SSB. Slike referansebaner benyttes ofte som et utgangspunkt ved denne typen konsekvensanalyser, men en må da være klar over at referansen i stor grad reflekterer den nasjonale utviklingen i den enkelte næring. I tillegg er det i PANDA lagt opp en egen delmodul hvor en kan spesifisere eller designe egne aktiviteter, f.eks. knyttet til nyetableringer eller nedleggelse av virksomheter. Befolkningsmodellen består av en ren-demografisk delmodul for framskriving av befolkningen (aldring, døde). I tillegg er det moduler som kan behandle ulike flyttekomponenter som konsekvens enten av utviklingen på arbeidsmarkedet (inn og ut av regionen), eller som konsekvens av boligbygging (internflytting i regionen). Tilpasningen på arbeidsmarkedet for regionen beregnes i Panda via historiske fordelinger på hhv flytting, pendling og ledige. Disse forutsetningene kan overstyres av brukeren. Den interne tilpasningen på arbeidsmarkedet i kommunene (fordeling mellom pendlere og flyttere) bestemmes av gravitasjonsmodeller hvor avstanden mellom arbeidssted og bosted er sentral. I tillegg er det også mulig å simulere flytting og befolkningsutvikling basert direkte på siste periodes flyttetrender. Det er sammenhenger mellom de to hovedmodulene som gjør at den regionaløkonomiske utviklingen påvirker arbeidsmarkedet (bla forholdet mellom pendling og flytting) og dermed flytting og befolkning. Andre veien vil den demografiske utviklingen og utviklingen på arbeidsmarkedet påvirke personoverføringer (pensjoner, trygder, pendlelekkasjer mv), og endringer i disse inntektskomponentene vil så påvirke konsumetterspørsel og næringsutvikling i den regionaløkonomiske modulen. Det er mulig å bruke de to hovedmodulene hver for seg. Det gir mulighet for å rendyrke simuleringer hvor bare den økonomiske utviklingen tas hensyn til, eller bare den befolkningsmessige utviklingen med enkle flytteforutsetninger. Det aller meste av datagrunnlaget i PANDA kommer fra SSB. Det regionaløkonomiske datagrunnlaget stammer fra fylkesfordelt nasjonalregnskap (FNR), inntekts- og skattestatistikk og fra leverandørundersøkelser (handelsmønstre). På grunnlag av datagrunnlaget fra leverandørundersøkelsene og ulike indikatorer lages det i PANDA automatisk et tilpasset handelsmønster for næringslivet i den regionen man har definert. Dette datagrunnlaget er viktig for beregningen av regionale ringvirkninger.. Når en skal analysere virkninger knyttet til spesifikke bedrifter eller næringer, vil imidlertid det estimerte handelsmønsteret i PANDA kunne bli for generelt og upresist. Derfor suppleres det i slike tilfeller ofte med data fra de aktuelle bedriftenes leverandørreskontroer for å få et så presist bilde som mulig av den geografiske og næringsmessige fordelingen av underleveransene. Dette gjelder særlig når analysen går ned til det kommunale nivået. Slike data er også stilt til disposisjon fra REC-bedriftene. 20

21 I forbindelse med de foreliggende analysene av REC i Glomfjord er det bare den regionaløkonomiske modellen som er benyttet, sammen med noen enkle forutsetninger om pendling-flytting i forhold til beregning av konsumvirkninger. Aktivitetsmodulen er benyttet til å beskrive økonomiske faktorer knyttet til REC-bedriftene (inkl. underleverandører), og til å simulere virkningene av bestemte utviklingsforløp i disse bedriftene. På denne måten framkommer konsekvensene for resten av den regionale økonomien av den planlagte nedbemanningen ved REC Glomfjord. Modellen er benyttet både for Glomfjord-regionen og for Meløy kommune. Beregninger for regionen anses mest robust mht. til datagrunnlaget, og er derfor gjennomført først. Deretter er det gjennomført beregninger for Meløy kommune. I begge tilfellene er det lagt til grunn registrerte underleveranser fra leverandørreskontroene for det aktuelle geografiske området som grunnlag for beregning av produksjonsvirkninger (indirekte virkninger i det øvrige næringslivet). Konsumvirkningene følger også av modellberegningene, sammen med kjennskap til andelen av arbeidsstokken som bor i regionen eller i kommunen. For å få fram konsekvensene av nedbemanningen ved REC lages det først en referanseutvikling hvor en legger til grunn at dagens utvikling fortsetter, uten nedbemanning. Deretter gjennomføres det beregninger hvor forutsetninger knyttet til den aktuelle nedbemanningen legges på referansebanen, og vi få ren ny utvikling hvor dette er reflektert. Differansen mellom disse kjøringene gir da konsekvensen av nedbemanningen. Dette gjennomføres både for Glomfjord-regionen og for Meløy kommune. I de neste avsnittene beskrives først beregning av referansebanen eller basisalternativet, deretter beregning av de direkte og indirekte virkningene. 4.4 Basisalternativ dvs. ingen endringer ved REC. For å kunne beregne de direkte og indirekte virkningene av nedtrappingen av REC i Glomfjord, har vi ved hjelp av PANDA-modellen foretatt en beregning av referansealternativet. I beregningen har vi gjort følgende forutsetninger: Sysselsettingen ved REC ligger konstant i perioden fram til 2020 Sysselsettingen innen de øvrige næringene følger nasjonale trender 21

22 Tabell 12 Sysselsettingsframskriving, referansealternativ (kilde: Panda) Primærnæringer Industri og bergverksdrift Kraft og vannforsyning Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Uoppgitt 2 18 Sum Tabell 12 viser at under de gitte forutsetningene ville sysselsettingen i Meløy ha økt med vel 150 sysselsatte i perioden 2010 til Størst vekst finner vi innenfor offentlig forvaltning og annen tjenesteyting. I denne gruppen innegår kommunal og statlig tjenesteyting og privat tjenesteyting. Sysselsettingsendring personer - herav vekst i industrien 163 personer - andre næringer 428 personer Sysselsettingsendring framskriving personer - herav industri - 3 personer - andre næringer 154 personer Forskjellen mellom den faktiske utviklingen fra 2000 til 2010 og framskrivingen fra 2010 til 2020, illustrerer betydningen og virkningene i form av etablering av andre arbeidsplasser. Når denne vekstimpulsen forsvinner, blir også etableringen av andre arbeidsplasser mindre. 22

23 Sysselsatte etter næringsgruppe Jordbruk, skogbruk og fiske Industri og bergverksdrift Antall Kraft og vannforsyning Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Uoppgitt Figur 8 Historisk og framskrivning av sysselsettingen i Meløy etter næring 4.5 Direkte virkninger De direkte virkningene kommer i sin helhet ved redusert sysselsetting i Meløy. Disse tallene er hentet fra bedriftene/nav. Vi har valgt å gjennomføre analysen med to alternativer. I alternativ I tar vi utgangspunkt i situasjonen pr. 1. februar januar ble 65 ansatte ved REC Mono permittert for perioden fram til utgangen av mars d.å.. I alternativ II tar vi utgangspunkt i brev av 8 mars d.å., hvor REC Wafer Norway varsel mulig nedleggelse av REC Mono Glomfjord. I dette alternativet legger vi også inn en forutsetning om at de to mest berørte bedriftene Si Pro as og Sic Processing as vil bli lagt ned. Tabell 13 Antall ansatte ved bedrifter som er direkte inne i solcelleclusteret i Glomfjord 1. januar Endring REC Wafer Norway, Glomfjord Multi vedtatt * 0* nedlagt REC Wafer Norway, Glomfjord Mono ** PQ Norge Silicates AS Si Pro AS *** - 21 Scan Crucible AS ( konkurs des.2011) SIC-Processing AS I alt -solcelleclusteret Kilde: Glomfjord Industripark *) 10 personer er sysselsatt fram til høsten demontering av maskiner og utstyr **) Antall sysselsatte etter permittering styrevedtak (gjelder fra ) ***) Ytterligere permittering av 13 personer fra 20. februar

24 I alternativ I viser tabellen at de direkte sysselsettingsmessige virkningene for Meløy, gitt dagens permitteringer vil være på 397 personer. Pr. i dag er 10 personer sysselsatt og jobber med demontering av maskiner og utstyr. Fra høsten er dette oppdraget avsluttet. Disse personer er inkludert i antall personer som er direkte berørt av nedbemanningen ved REC til sammen 397 personer. I alternativ II om gi følgende: Sysselsettingsm essige virkninger alternativ I 397 personer Konsekvenser av full stans ved REC Mono 107 personer Konsekvenser ved full stans ved Si Pro as 14 personer Konsekvenser ved full stans ved Sic Processing as 23 personer Sum direkte virkning alternativ II 541 personer Oppsummering I alternativ I som innebærer 50 % produksjon ved REC Mono, vil de direkte virkningene for Meløy bli en reduksjon på 397 arbeidsplasser I alternativ II som innebærer full stans i produksjonen ved REC Mono og de to mest berørte bedriftene innenfor solcelleclusteret, vil virkningen for Meløy bli en reduksjon på 541 arbeidsplasser 4.6 Beregning av indirekte virkninger Ved hjelp av PANDA-modellen er det mulig å beregne de indirekte virkningene av en nedbemanning/nedlegging av REC. I tillegg er det gjennomført beregninger av tilsvarende virkninger om nedbemanning/nedlegging av de tre sentrale bedriftene som er direkte koblet opp mot REC Glomfjord Scan-Crucible AS(konkurs des. 2011), Si Pro AS og SIC Processing AS. Ringvirkningene er fordelt på henholdsvis produksjon og konsum. Produksjonsvirkningene følger som en direkte følge av redusert innkjøp mens konsumvirkningene kommer som en følge av redusert forbruk av de sysselsatte som blir direkte eller indirekte berørt av nedbemanningen/nedleggelsen av REC. Det er ikke gjennomført særskilte beregninger over konsekvensene for bosetting i Meløy som følge av redusert sysselsetting. Bosettingsberegningene i modellen er avhengig av hvordan arbeidsmarkedet forutsettes klarert. Det vil åpenbart ha forskjellige konsekvenser for bosettingen om de som blir arbeidsledig flytter eller om de velger å bli boende som pendlere eller om de velger å håpe på nye arbeidsplasser og dermed arbeidsledig i en overgangsperiode. Som det er vist til i andre analyser er det naturlig at mange velger å bli boende som pendlere eller arbeidsledige mens en på lengre sikt kan anta at reduksjon i arbeidsplasser gir sterkere negative utslag i folketallet. For å kartlegge de indirekte virkningene av nedbemanningen ved REC, har SINTEF fått tilgang på leverandørreskontroen for både REC Multi og REC Mono for Oversikten over leveranser til de to bedriftene er i tabell 13 fordelt på Meløy, Glomfjordregion (Rødøy, Gildeskål og Bodø), Nordland, andre fylker og importen. I tabellen har vi valgt å vise 24

25 summen av leveransene mens vi i PANDA-modellen har splittet disse tallene på henholdsvis Multi og Mono. Tabell 14 Innkjøp til REC 2010 Andel Andel * Glomfjordregion (Rødøy, Meløy, Gildeskål og Bodø) 6,3 3,2 - Herav Meløy 4,5 1,9 Resten av Nordland 1,1 1,1 Andre fylker 8,5 8,8 Import 84,1 86,9 I alt *) Andel innkjøp fratrukket leveransene fra Scan Crucible AS, Si Pro AS og SIC Processing AS I kolonne 2 viser fordelingen av de samlede innkjøpene til REC i 2010, mens vi i kolonne 3 har korrigerte for leveranser fra de bedriftene som vi i modellen behandler direkte. Det er kolonne 3 som danner basis for ringvirkningsanalysen av nedbemanningen ved REC Multi og Mono. I og med at vi trekker ut leveransene fra de andre bedriftene som inngår i solcelleclusteret, har vi også kjørt særskilte ringvirkningsberegninger for disse tre bedriftene. Tabellen viser at REC i 2010 kjøpte inn varer og tjenester fra Bodø for rundt 25 mill. kr. mens innkjøp fra resten av fylket var på vel 15 mill.kr. I ringvirkningsanalysen har vi første beregnet ringvirkningene for hele Glomfjordregionen. Glomfjordregionen omfatter her kommunene Rødøy, Meløy, Gildeskål og Bodø. I neste fase er ringvirkningene beregnet for Meløy kommune. Differansen mellom disse to beregningene viser således ringvirkningene for kommunene Rødøy, Gildeskål og Bodø. 4.7 Glomfjordregionen Regionen omfatter kommunene - Rødøy, Meløy, Gildeskål og Bodø. I tabell 15 har vi beregnet ringvirkningene for hele Glomfjordregionen. 43 % av ringvirkningene kommer via produksjon, mens konsumvirkningene utgjør 57 %. Det er viktig her å ha med seg at dette gjelder hele regionen inklusiv Meløy. Jamført med de beregninger som senere omhandler kun Meløy ser vi at en nedbemanning ved REC har store konsekvenser også for andre kommuner enn bare Meløy. I dette tilfelle gjelder dette Bodø. Vi har ikke gjort forsøk på å beregne ringvirkningene for hele Nordland, men i og med at REC kjøpte varer og tjen4ester fra resten av fylket for rundt 16 mill. kr i 2010, kan produksjonsvirkningene anslås å være på ca. 10 personer. Konsumvirkningene for resten av fylket ansees å være beskjeden. 25

26 Tabell 15 Ringvirkninger - produksjon og konsum i Glomfjordregionene alternativ I REC Multi REC Mono Scan Cricible as Nedlagt høsten 50 % (konkurs des. 11) Sum 2011 produksjon Si Pro as Sic Processing as Ringvirkning produksjon Ringvirkning konsum Direkte virkninger Sum sysselsettingseffekt Tabell 16 Ringvirkninger - produksjon og konsum i Glomfjordregionene alternativ II REC Multi REC Mono Scan Crucible AS Nedlagt høsten nedlegges (konkurs des. 11) Sum 2011 Si Pro AS SIC Processing AS (forutsettes avviklet) Ringvirkning produksjon Ringvirkning konsum Direkte virkninger Sum sysselsettingseffekt Oppsummering Tabell 15 og 16 illustrer konsekvensene av de to alternativene som er beregnet i konsekvensanalysen. For hele Glomfjordregionen, blir konsekvensene om REC Mono fortsetter med 50 % produksjon og 107 sysselsatte, at 498 arbeidsplasser vil gå tapt. De kommuner som merker dette vil være Meløy og Bodø. Ringvirkningen i dette alternativet vil bli på 101 personer. Dersom REC legger ned all produksjon i Meløy vil regionen miste 682 arbeidsplasser. I dette alternativet har vi forutsatt at både Si Pro AS og SIC Processing AS blir lagt ned. Vi kan vanskelig se at disse to bedriftene vil kunne finne alternative markeder for sine produkter. Dersom vi tar utgangspunkt i alt regionen har arbeidsplasser, vil de direkte og indirekte virkninger for regionen bli på 1,7 %. 4.8 Meløy kommune I dette avsnittet beregnes de indirekte virkninger av nedtrappingen ved Rec. Vi vil i dette avsnittet både se på beregninger fremkommet via PANDA-kjøringen, samtidig som vi analyserer resultatene fra spørreundersøkelsen som Nordland fylkeskommune og Meløy kommune gjennomførte i uke 5. Spørreundersøkelsen omfatter alle medlemsbedriftene i Meløy Næringsforening og andre bedrifter som Næringsforeningen hadde e-postadresse til. Til sammen fikk 84 bedrifter tilsendt spørreskjemaet via e-post. Innen den fastsatte svarfristen fikk vi tilbakemelding fra 36 bedrifter.. 26

27 4.8.1 Direkte virkninger Hele den direkte virkningen av nedbemanningen kommer i Meløy. På tilsvarende måte som for hele regionen er det sett på to alternativer. Alternativ I: REC Mono forutsetter med 50 % produksjon som i dag Alternativ II. REC legger ned all produksjon i Meløy. I dette alternativet forutsetter vi at også Si Pro AS og SIC Processing AS blir lagt ned. Direkte sysselsettingsvirkningene i Meløy I alternativ I vill 397 personer miste sitt arbeid. I alternativ II vil 541 personer bli uten arbeid Indirekte virkninger I tabell 17 gjengis de beregnede ringvirkningene for Meløy. Som det framgår av tabellen vil konsumvirkningene bli klart større enn produksjonsvirkningene. Det at de beregnede produksjonsvirkningene i det øvrige næringslivet ikke blir større, skyldes at vi har behandlet de indirekte virkningene for de tre bedriftene i solcelleclusteret direkte, utenom modellberegningene. Samtidig har vi gjennomført beregninger som viser ringvirkningene av redusert aktivitet ikke bare ved REC-bedriftene men også de tre andre bedriftene. I tillegg kunne vi ha behandlet SEMEK AS på tilsvarende måte men har valgt å la virkningene for denne bedriften komme ut som ringvirkning via REC Mono og Multi. Tabell 17 Ringvirkninger - produksjon og konsum i Meløy alternativ I REC Multi REC Mono Scan Crucible AS Nedlagt høsten 50 % (konkurs des. 11) Sum 2011 produksjon Si Pro AS SIC Processing AS Ringvirkning produksjon Ringvirkning konsum Direkte virkninger Sum sysselsettingseffekt Andel sysselsatte som faller bort 14,3% 27

28 Tabell 18 Ringvirkninger - produksjon og konsum i Meløy alternativ II REC Multi REC Mono Scan Crucible AS Nedlagt høsten nedlegges (konkurs des. 11) Sum 2011 Si Pro AS SIC Processing AS (forutsettes avviklet) Ringvirkning produksjon Ringvirkning konsum Direkte virkninger Sum sysselsettingseffekt Andel sysselsatte som faller bort 19,7 % Tabell 15 og 16 viser de direkte og indirekte virkningene av en nedbemanning/nedleggelse av Rec Glomfjord. Dersom REC velger å fortsette produksjon ved REC Mono (50 %), vil Meløy gjennom den omstillingsprosessen som er gjennomført fram til i dag miste 463 arbeidsplasser. Dette gir en samlet virkning på 14,3 %. I alternativ II som forutsetter full medlegging av solcelleindustrien i Meløy, vil de samlede virkningene bli på 19,7 %. I tabell 17 har vi fordelt virkningene etter næring. Tabell 19 Ringvirkninger fordelt på næring Alternativ I Alternativ II Produksjonsvirkningevirkningevirkningevirkninger Konsum- Produksjons- Konsum- Primærnæringen Bergverk/industri Bygg og anlegg Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Privat tjenesteyting Kommunal/statlig tjenesteyting I alt For å sikre og underbygge de data som PANDA-modellen angir, har vi i tillegg gjennomført en questbackundersøkelsen. En egen rapport følger som vedlegg 1. Denne viser at ringvirkningene via produksjon stemmer godt overens med PANDA-beregningene. Spørreundersøkelsen får en noe annen fordeling på næring, men forskjellen kan ikke anses for 28

29 å være vesentlig. Flere bedrifter kommenterer imidlertid at dersom REC legger ned sin produksjon i Glomfjord, vil dette få store konsekvenser for mange bedrifter. 4.9 Oppsummering direkte og indirekte virkninger for Glomfjordregionen I tabell har vi de samlede virkninger for Meløy med utgangspunkt i PANDA-modellens beregninger. Disse tallene viser at dersom Mono-fabrikken fortsetter med 50 % produksjon vil de direkte og indirekte virkningene for Meløy være på rundt 450 tapte arbeidsplasser. Selv om REC Glomfjord velger å opprettholde 50 % produksjon ved REC Mono, er det usikkert hvilke konsekvenser dette vil få for underleverandørene som inngår i solcelleclusteret. Et eksempel på det er at Si Pro AS har varslet ytterligere permitteringer fra 20 februar d.å.. Gjennomspørreundersøkelsen har vi fått viktig tilleggsinformasjon som det er vanskelig å beregne gjennom PANDA-modellen eller på annen måte kvantifiserer konsekvensene. Flere bedrifter gir uttrykk for at en sammenlikning mellom 2010 og 2011, både i forhold til omsetning og antall ansatte ikke gir et korrekt bilde av situasjonen for bedriften. De store endringene vil komme i Denne usikkerheten gjelder ikke minst i forhold til de bedriftene som er indirekte berørt via endringer i generell etterspørsel både via konsum og tjenester. I spørreundersøkelsen har vi også spurt bedriftene om bedriftene har funnet alternative markeder for omsetningssvikten som følge av nedbemanningen ved REC Glomfjord. Av de som har levert direkte til REC Glomfjord svarer kun 18,8 % at de har funnet alternative markeder. Dette er illustrert i figur 9 Figur 9 Har bedriften funnet nye alternative markeder bedrifter som er direkte berørt. Dersom vi ser på de som er indirekte berørt, dvs. har/har hatt leveranser til andre bedrifter enn REC innenfor solcelleclusteret, svarer 15 % har de har funnet alternative markeder, mens 40 % sier nei. 29

30 Figur 10 Har bedriften funnet nye alternative markeder bedrifter som er indirekte berørt Den tredje kategorien bedrifter som har besvart spørreundersøkelsen er bedrifter som kan inngå i de to tidligere kategoriene eller som kan bli berørt enten via redusert handel eller tjenester generelt. Her finner vi at kun 8 av 36 bedrifter ikke antar at de blir berørt av nedbemanningen ved REC. Dette er trolig i hovedsak mindre bedrifter som har et relativt fast markedsgrunnlag eller som er lokalisert på steder i kommunen som er/blir lite berørt av det som skjer i Glomfjord. Figur 11 Er din bedrift indirekte berørt i form av redusert handel eller tjenester generelt. Når en skal oppsummerer de direkte og indirekte virkningene av en nedbemanning ved REC i Glomfjord, viser spørreundersøkelsen at de langsiktige virkningene, både i form av reduserte leveranser men også konsumvirkningene, kan bli langt større enn det som framkommer gjennom bruk av PANDA-modellen. 30

31 Figur 12 illustrerer utviklingen fram til år Rød linje angir basisalternativet mens gul linje angir det som kan skje om REC Mono forutsetter med 50 % produksjonsutnyttelse. Modellen forutsetter at ringvirkningene får fullutslag i Statistikk Basis (Referanse) ALT 1 MONO 50 Figur 12 Faktisk sysselsettingsutvikling , samt framskriving

32 FOLKEHELSEPROFIL 2012 Meløy Hovedtrekk i kommunens folkehelse All statistikk er basert på kommunegrenser i Temaområdene er valgt ut i fra et forebyggingspotensial, det gjelder også området helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens aldersog kjønnssammensetning. Om befolkningen Befolkningsstørrelsen i kommunen har endret seg lite i Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Fra 1. januar 2012 trer lov om folkehelsearbeid i kraft. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvilke faktorer som kan påvirkes. Levekår Miljø Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet forøvrig. Arbeidsledigheten er lavere enn landsgjennomsnittet. Andel uføretrygdede under 45 år er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultater mhp. E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk, ser ut til å være høyere enn ellers i landet. Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Skole Trivsel blant 10.-klassinger er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Tallgrunnlaget for mestringsnivå i lesing er utilstrekkelig for statistisk testing. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helsestatistikk Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: Redaksjon: Geir Stene-Larsen (ansv. redaktør) Else-Karin Grøholt (fagredaktør) I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler Forsidefoto: Colourbox Bokmål Elektronisk distribusjon: Levevaner Røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse. Helse og sykdom Færre personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus. Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være høyere enn ellers i landet (30-74 år). Folkehelseprofil for 1837 Meløy, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2011:

33 Sosial ulikhet i helse De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Figur 1. Inntektsulikhet, 2009 Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. Figur 1 er et bilde på inntektsulikhet i kommunen i 2009 sammenlignet med landet. Inntektsulikhetsmålet (Ginikoeffisienten) som vises varierer mellom 0, som vil si at det ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at én person eier all inntekt eller formue i kommunen. Gini-koeffisienten blir sterkt påvirket av ekstremverdier, for eksempel hvis få personer har svært høy inntekt. Den må derfor tolkes med varsomhet. Arbeidsdeltakelse og sykefravær Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å komme tilbake til arbeidslivet igjen. Figur 2. Uføretrygdede under 45 år, Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte. Det er derfor viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og uførhet i lys av kunnskap om lokale forhold. Figur 2 viser andel uføretrygdede under 45 år i kommunen sammenlignet med landet (treårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden Dagens velferdsordninger gir den enkelte et viktig sikkerhetsnett, men det kan også være uheldig for helsa dersom man ikke lenger har et arbeid å gå til. Man mister blant annet det sosiale nettverket som man har på jobben. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Skolemiljø og utdanning Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen påvirker dermed mulighetene til å fullføre videregående utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi. Figur 3. Trivsel på skolen, 10. trinn, 2011 Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet. Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet. Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i barne- og ungdomsskolen kan sammen gi en bredere forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for å forebygge frafall i videregående skole. Figur 3 viser andel elever på 10. trinn som trives på skolen i Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her et femårig gjennomsnitt for perioden Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises. Folkehelseprofil for 1837 Meløy, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2011:

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord

Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord En spørreundersøkelse blant bedrifter i Meløy kommune i perioden 26. januar 2012 til 9. februar 2012 1 Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked)

Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked) Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked) Dette notatet gir en kort innføring i PANDA som modellsystem. For utfyllende beskrivelser av hele modellsystemet,

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Hva er Panda og hva kan det brukes til?

Hva er Panda og hva kan det brukes til? Hva er Panda og hva kan det brukes til? Niels Henning Gundersen (Oslo kommune/leder av Pandagruppen) Arne Stokka (SINTEF) Marte Bjørnsen (NIBR) Panda er Et analyse- og simuleringsverktøy til bruk i regional

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsdepartementets seminar om sykefravær 12. januar 2010 Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s sykefraværsstatistikk to datakilder Sykefraværsstatistikken

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Bilde: Kjøllefjord Samplan feltarbeid Deltagere: Ellen Foslie Arne Kringlen Sissel Landsnes Kristin Nordli Kjell Rennesund Trond Aarseth Anders Aasheim Demografi

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

FORFATTER(E) Håkon Hynne og Arne Stokka OPPDRAGSGIVER(E) Troms fylkeskommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Håkon Hynne og Arne Stokka OPPDRAGSGIVER(E) Troms fylkeskommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Industriell økonomi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Statistikk for Lommedalen sokn

Statistikk for Lommedalen sokn Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer