MELØY UTVIKLING KF INDEX MELØY 2018
|
|
- Dagny Våge
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MELØY UTVIKLING KF 1
2 INNHOLD Nyetableringer... side 3 Sysselsetting... side 4-9 -pendling -arbeidsledighet -sysselsetting i Industriparken -sysselsetting fordelt på næringer Bransjevis omsetning/driftsmarginer i aksjeselskaper... side -16 med post/forretningsadresse i Meløy. -samlet og fordelt på bransjer -sammensetning av aksjeselskaper i Salten, med omsetning over 75 MNOK -Detaljomsetning pr. innbygger Befolkningsutvikling... side Inntekt/Formue... side 23 Kilder: SSB og proff Forvaltning 2
3 6 22 Nyetableringer Meløy, AS og ENK Antall , 45,, 35,, 25,, 15,, 5,, Årlig gjennomsnittlig antall etableringer i Meløy 32,1 43, NYETABLERINGER Gjennomsnittlig årlig antall nyetablerte selskaper i Meløy (enkeltmannsforetak og aksjeselskaper) lå i perioden 6-12 på ca. 32 nyetableringer pr. år. I perioden var det årlige gjennomsnitt på 44 nyetableringer. I 17 har det årlige antallet vært i overkant av. Mange av disse nyetableringer har funnet sted innenfor reiseliv- og opplevelser. Årlige antall nyetableringer i Meløy er i perioden høyere i Meløy enn i Salten utenom Bodø. 12,, 8, 6, 4, 2,, Etableringsrate. Årlig gjennomsnittlig antall nyetablerte selskaper pr. innbygger mellom år 8, 11, Meløy Salten utenom Bodø 9,7 3
4 Utvikling i antall sysselsatte med arbeidssted i Meløy SYSSELSETTING Utviklingen i antall sysselsatte med arbeidssted i Meløy fra 8, viser en topp i og deretter en kraftig nedgang de neste to år hvoretter utviklingen har flatet ut og stabilisert seg, med en liten økning i 17.,7,68,66,64,62,6,58,56,54,52, 6 6% % % Sysselsetting i % avbefolkning mellom 15,68 og 74 år,65 Nordland,64 Sørfold,62 meløy,61 Saltdal,57 Beiarn,56 Fauske,55 Gildeskål Meløy år Gildeskål år Beiarn år Saltdal år Fauske år Sørfold år Nordland Pendling ut og inn av Meløy. Antall personer inn ut Pendling ut og inn i % av antall sysselsatte Nedgangen i sysselsettingen har et litt annet forløp enn nedgangen i befolkningen. Nedgangen i antall sysselsatte med arbeidssted Meløy skjedde raskt etter, mens befolkningsnedgangen skjøt fart fra De tre siste år har antall sysselsatte holdt seg relativt stabilt, mens befolkningsutviklingen har fortsatt i negativ retning. En forklaring kan være at antall ansatte i % av befolkningen i Meløy, har økt fra 63,6 % i 16 til til 64,6 % i 17, samtidig som arbeidsledigheten i Meløy er redusert. Antall pendlere inn til Meløy har også økt de to siste år. Antall pendlere inn til Meløy nådde et toppnivå i med 334 personer. % % % % Rødøy år 1837 Meløy år 1838 Gildeskål år 1839 Beiarn år 18 Saltdal år 1841 Fauske - Fuosko år Sammenlignet med andre Salten kommuner, er imidlertid pendlingsfrekvensen lavere i Meløy enn i de øvrige Salten kommuner. 4
5 1 Personer registrert helt arbeidsledige. Meløy SSB Arbeidsledigheten er redusert fra 189 personer i 12 til 54 personer ved utgangen av november 17. Bare i perioden 7- har antall personer registrert helt ledige, vært lavere. SYSSELSETTING FORDELT PÅ NÆRINGER Næringslivet er splittet opp i basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer, samt offentlig virksomhet. Basisnæringene omfatter primærnæringene jordbruk, fiske og oppdrett, samt industri og teknologiske tjenester. Besøksnæringene omfatter bransjer som butikkhandel, overnatting, servering og aktivitetsnæringer (opplevelser). Regionale næringer består av bransjer som bygg og anlegg, engroshandel, transport og regionalt baserte tjenester. 8 6, 35,, 25,, 15,, 5, Sysselsettingsutvikling i Meløy (8-17) antall personer Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Offentlig virksomhet % vis fordeling av næringer i Meløy ,9 37,6 29,2 29,4 Basisnæringer 16,7 18,5 Regionale næringer Besøksnæringer 14,7 Offentlig virksomhet 16,,
6 % vis fordeling av næringer i Nordland, 35, 34,5 37,, 25,, 15, 24,6 24,6 22,2 22,2 16,1 18,6, 5,, Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Offentlig virksomhet % vis fordeling av sysselsettingen i 17 Meløy og Nordland Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Offentlig virksomhet Meløy Nordland sysselsettingsutvikling Meløy (8-17) antall personer Primærnæringer Industri/Kraftforsyning Tekniske tjenester. IKT SYSSELSETTING FORDELT PÅ NÆRINGER Ikke overraskende har basisnæringene hatt en kraftig nedgang i sysselsetting fra, som i all hovedsak skyldes nedlegging av REC. De regionale næringer har hatt en stabil utvikling, mens sysselsettingen i offentlig virksomhet har vært økende. Når det gjelder besøksnæringene har det vært en klar nedgang fra et i utgangspunktet lavt nivå, sammenlignet med fylket som helhet. Besøksnæringene er preget av befolkningsutvikling, samtidig som de preges av en relativt stor handelslekkasje i kommunen. Etter den kraftige nedgangen i sysselsetting i industrien i har sysselsettingen innen industri stabilisert seg fra 12 med en økning de seneste år. 6
7 Sysselsetting Jordbruk og Fiskeri, Havbruk i Meløy (8-17) Antall personer Innenfor primærnæringen er sysselsettingen årlig redusert, hovedsakelig innenfor landbruket. 1 Jordbruk og tilhørende tjenester, jakt 3 Fiske, fangst og akvakultur Andel fiskere under 29 år, med fiske med fiske som hovedyrke ,7 17,6 13,1 Meløy Nordland 9 17 Når det gjelder fiskeri er utviklingen veldig positiv i Meløy med økning i sysselsetting og god rekruttering til yrket. Andel fiskere under 29 år er betydelig høyere i Meløy enn i fylket for øvrig. På fylkesnivå har det vært en kontinuerlig nedgang i antall fiskere med fiske som hovedyrke Nedgangen har funnet sted i 31 av fylkets kommuner Sysselsetting Kjemisk Industri Meløy (8-17) antall personer Sysselsettingen i kjemisk industri er betydelig redusert etter nedlegging av REC, men har vært økende fra
8 2 1 Sysselsetting detaljhandel i Meløy (8-17) antall personer En viktig bransje innenfor besøksnæringene er varehandel. Nedgangen i sysselsetting i besøksnæringene skyldes i hovedsak nedgangen i detaljvarehandelen i Meløy som er redusert fra 249 personer i 8 til 183 personer i 17. Det ser dog ut som om at utviklingen de tre siste år har stabilisert seg Sysselsetting i overnatting, servering i Meløy (8-17) antall personer Når det gjelder overnatting servering og opplevelser har det vært en positiv utvikling med en liten økning i antall sysselsatte fra 13 og frem til i dag. Selv om økningen er begrenset, kan aktiviteten på området og antall nyetableringer de senere år, ha skapt grunnlag for ytterligere vekst innenfor området i årene fremover. Sysselsetting Bygg og antall personer anlegg i Meløy (8-17) Når det gjelder bygg og anlegg og leverandørindustrien kan begge vise til en positiv utvikling de siste år Sysselsatte i leverandørindustrien i Meløy Antall personer
9 SYSSELSETTING I INDUSTRIPARKEN I GLOMFJORD I dag er det 443 ansatte i 14 selskaper inklusiv 31 lærlinger i Industriparken i Glomfjord med Yara fremdeles som den største arbeidsplass og det viktigste «lokomotiv» for virksomheten. I 199 var Norsk Hydro alene i Industriparken med 5 ansatte. Før konkursen i REC i /11 representerte REC og tilknyttede selskaper den største arbeidsplass i Industriparken med i overkant av 6 arbeidsplasser. Utviklingen i Industriparken og i selskapene som holder til der, fra ensidig fabrikksted til industripark med mangfold, er svært viktig og betydningsfull for utviklingen i Meløy. Alle selskaper har markedene utenfor Meløy, og er således i liten grad avhengig av lokal befolkningsutvikling og etterspørsel. Ensidigheten i virksomhetene er redusert betydelig fra 199 da Hydro var alene i parken til i dag hvor det er flere aktører som produserer varer og tjenester til ulike markeder. Kommuner som er avhengig av en stor bedrift er ofte mer sårbare enn andre kommuner. Den største bedriftens relative andelen av den samlede sysselsetting, kan dermed brukes som en indikator for sårbarhet, eller hjørnestensfaktoren. Denne faktoren er redusert for Meløy i løpet av de senere år. I tillegg til ovennevnte virksomheter i Industriparken, bidrar konsernbedrifter som Statkraft og Cargill på Halsa med sine avdelinger, vesentlig til sysselsetting og verdiskaping i Meløy Antall ansatte Industriparken, Glomfjord. August
10 OMSETNING, MARGI- NER I AKSJESELSKA- PER MED POST/FOR- RETNINGSADRESSE I MELØY Gjennom databasen til Proff forvaltning er det fremskaffet data som omsetning og driftsmarginer for aksjeselskaper med post/forretningsadresse i Meløy. Dataene omfatter således ikke konsernbedrifter med underavdelinger/virksomheter i Meløy. I Meløy har vi i dag 265 aksjeselskaper med post/forretningsadresse Meløy. Av disse selskaper har 3 selskaper ei omsetning over 75 MNOK. Det gjelder Meløy Energi AS, Sørheim konsernet på Halsa og Norwegian Crystals AS. Av disse har de to førstnevnte ei omsetning mellom 75-1 MNOK, mens sistnevnte ei omsetning mellom 2- MNOK. Figuren som viser selskaper i Salten fordelt etter størrelse på omsetning, viser at det er relativt få større lokalt eide selskaper eller «lokalt eide lokomotiver» i Meløy sammenlignet med øvrige Salten kommuner og hensyntatt størrelsen på kommunene. Av 31 selskaper med postadresse/forretningsadresse i Salten med ei omsetning over 75 MNOK finner vi 3 selskaper i Meløy. Vi ser også at mer enn 33% av selskapene i Salten med ei omsetning over 75 MNOK tilhører bransjen Havbruk. Meløy har i dag ingen selskaper innen Havbruk med postadresse/forretningsadresse Meløy, med ei omsetning over 75 MNOK , 5, 4, 3, 2, 1,, 4,9 4,6 3,2 3,2 Leverandørindustri. Andel av sysselsetting. Meløy og Nordland (8-17) 4,1 3,8 3,1 3,1 4, 4, 3,3 3,4 Aksjeselskaper med post, forretn. adresse lokalt, fordelt på omsetning. Saltenkommuner og Meløy. Antall selskaper Fauske Meløy Saltdal Beiarn Sørfold Rødøy Gildeskål Hamarøy Steigen 7-1 MNOK MNOK MNOK--- Totalt 4,3 3,6 4,1 4,1 4,3 3,4 3,4 3, Meløy Nordland
11 Fordeling av selskaper med lokal post,forretn. adresse) med omsetning over 75 MNOK, på næringer. Salten og Meløy Havbruk Energi Industri Transport Fiskeri Bygg anlegg Handel Salten Meløy Omsetningen i aksjeselskaper med post/forretningsadresse Meløy til sammen i overkant av 2 aksjeselskaper, har økt fra 1,23 milliarder kroner i til 1,7 milliarder kroner i 17. Dersom Norwegian Crystals AS holdes utenfor har omsetningen økt til 1,35 milliarder kroner. Omsetningen gikk noe ned i -11, stabiliserte seg frem til 13 og vært svakt stigende i perioden Omsetning i alle aksjeselskaper med post/forretn. adresse Meløy utenom REC -17. tall I NOK Oms. Inkl NC Oms.ekskl. NC De samlede resultater og den samlede lønnsomhet i eksisterende 265 aksjeselskaper i Meløy, utenom NC AS, målt med driftsmargin ( driftsresultat i % av omsetning) har hatt ei positiv ei positiv utvikling fra 15 og frem til og med 17, etter en betydelig nedgang i perioden Samlet driftsmargin var i 17 på %. Den er allikevel lavere enn for selskapene i Salten (utenom Bodø) sett under ett. Dette skyldes et betydelig innslag av havbruksbedrifter i de andre Saltenkommuner, med svært gode resultater de senere år. 11
12 Driftsmarginer (driftsresultat i % av omsetning) eksisterende aksjeselskaper i Meløy (7-17) ekskl. NC inkl. NC Omsetning fiskeri ( 24 aksjeselskaper) i Meløy. MNOK I Meløy er det fiskerinæringen som i største grad har bidratt til samlet omsetningsøkning og samlet vekst i driftsmargin Driftsmarginer( driftsresultat i % av omsetning) fiskeri i Meløy. 24 aksjeselskaper Omsetningen i 24 aksjeselskaper innen fiskeri har økt fra 119 MNOK i 14 til 2 MNOK i 17, med en driftsmargin på 37 %. I tillegg til omsetningen i ovennevnte aksjeselskaper har det vært en svært positiv utvikling i enkeltmannsforetak innenfor fiskeri, spesielt innenfor fiskerimiljøet på Reipå
13 Omsetning Bygg Anlegg, Meløy. Tall i MNOK , 16, 14, 12,, 8, 6, 4, 2,, -2, Driftsmargin (driftsresultat i % av omsetningen) aksjeselskaper med adresse Meløy. Bygg og Anlegg 16,31 16,25 11,11 8,71 5,25 3, , ,83 5,75 3,37,4 Omsetning i aksjeselskaper innenfor bygg-og anlegg har hatt en positiv utvikling fra 11 og frem til 17, mens driftsmarginen har vært synkende. Omsetningen i 21 aksjeselskaper innenfor industri har hatt en relativ flat utvikling, med unntak av NC AS som har bidratt til en kraftig økning i industriomsetningen I Meløy fra 13. Driftsmarginene i ovennevnte industribedrifter, ble betydelig redusert fra 11, etter år med svært høye marginer. Resultatutviklingen fra 14 har vært positiv men ligger femdeles på et lavt nivå. 6 Omsetning i 21 industribedrifter i Meløy, med og uten NC AS. Tall i MNOK Omsetning eks NC Total omsetning , Driftsmargin, 21 industribedrifter eks NC AS, i Meløy. (driftsresultat i % av omsetning).,,2 15,, 11,9 12,1 13,2,1 5,, -5, 2,5,9 1,3 2, ,2 -,7 13
14 Detaljomsetning i Meløy målt i løpende priser,. Tall i MNOK SSB tall Detaljomsetning pr. innbygger i Meløy og landet. Tall SSB i kr Meløy Landet Detaljomsetningen pr. innbygger i Meløy er lav, sammenlignet med andre kommuner i Nordland med et innbyggertall mellom - innbyggere, og i forhold til resten av landet. Fra 16 til 17 er både samlet detaljvareomsetning og omsetning pr. innbygger redusert målt i nominelle kroner. Detaljomsetningen i Meløy pr. innbygger er om lag kr..,- lavere enn i andre middels store Nordlandskommuner, som også kan være et uttrykk for handelslekkasje og dermed et potensiale som bør utnyttes. 8 6 Detaljomsetning pr.innbygger I 17. Meløy og 9 nordlandskommuner (- innb.) tall i NOK Meløy 9 kommuner i Nordland (- innb.) 14
15 9, 8, 7,5 Driftsresultat varehandel, 28 aksjeselskaper i Meløy. Tall i MNOK 8,1 7, 6, 5, 4, 3, 2, 6,1 4,3 5, 3,2 2, 2,6 3,8 3,1 1,, -1, 6, 5, ,2 4,9 Driftsmargin Varehandel (driftsresultat i % av omsetning) i Meløy. 28 aksjeselskaper. 4,6 4, 3, 2, 1, 3,2 1,9 2, 1,1,8 1, 1,3 1,, -1, ,1 17 Den relativt lave detaljomsetningen pr innbygger gir seg også utslag i resultatene innenfor varehandel. Gjennomgang av 28 aksjeselskaper innenfor varehandel viser synkende resultater og synkende driftsmarginer i bransjen. 15
16 Omsetning i 25 aksjeselskaper i Meløy overnatting,reiseliv,servering,opplevelsertall i MNOK Driftsmargin (Driftsresultat i % av omsetning) Overnatting,reiseliv, servering,opplevelser. 26 aksjeselskaper 6, 4, 2,, -2, -4, 3,8 2,2, , ,6-2,6-2,5-2,5-2,2-6, -8, -6,2-5,5 Omsetningen og aktiviteten innenfor overnatting, servering og reiseliv har hatt ei positiv utvikling de senere år, med flere nyetablerte bedrifter. Gjennomgang av 25 aksjeselskaper i Meløy viser ei omsetning på 43 MNOK i 17. Driftsmarginene er imidlertid enda svake. Noe av dette kan skyldes at en del selskaper er i en oppstartsfase. Med den aktivitet som har funnet sted de senere år, bør det være etablert et godt grunnlag for ei positiv styrking og utvikling av næringen, herunder lønnsomheten i næringen. 16
17 7 Befolkningsutvikling i Meløy Antall personer Meløy. Årlige endringer i befolkning. %,,, , -, -,6 -,8-1, -1, -1, -1,6 Befolkningen i Meløy økte fra år til 3 med 49 personer. Til tross for stor aktivitet og oppbygging av REC i Glomfjord frem mot 12 sank befolkningen med 88 personer fra til 3 til 12. Etter 12 og frem til er befolkningen i Meløy redusert med 311 personer. I denne periode ser vi en beskjeden oppgang 15, etterfulgt av en betydelig nedgang i
18 2, Indeksert befolkningsutvikling i Meløy og Salten utenom Bodø, 98, 96, 94, 92, 9, 88, Meløy Salten utenom Bodø,4,2, -,2 -,4 -,6 -,8-1, -1,2,2,3,2-1,1 -,2 -,7 -,8 -,6,3,2,1,, , , ,6 -,6 Meløy og Salten utenom Bodø. Årlige endringer i befolkning. % -,9 -,5 -,9 -,8 -,5,2 -,4-1,1 -,4 -,6 -,3,3,1 -,6,2 -,3-1,4-1,3-1,4-1,4-1,6 Meløy Salten utenombodø Utviklingen i Salten utenom Bodø, følger samme trend med nedgang i befolkningen, men med et noe annet forløp. Her ble befolkningen redusert relativt kraftig i perioden -8 men har etter 8 hatt ei relativ stabil utvikling. Endringer i befolkning kan deles opp i tre komponenter, netto innenlandsk flytting, netto innvandring og fødselsoverskudd. I figurene nedenfor er det illustrert hvordan disse komponenter har bidratt til befolkningsutviklingen i Meløy og i andre Salten kommuner 18
19 3 2 1 Innflytting/Utflytting Meløy Antall personer Innflytting Utflytting - Fødselsoverskudd/underskudd i Meløy Antall personer Fødselsoverskot Innvandring/Utvandring Meløy Antall personer Innvandring Utvandring Den viktigste faktoren bak utviklingen i Meløy er høy netto innenlandsk utflytting, som hadde en topp i 17. Periodevis høy netto innvandring har kompensert noe for det. Fødselsoverskuddet i Meløy har vært stabilt positivt med enkelte årlige unntak og således i flere år bidratt positivt til befolkningsutviklingen i Meløy. 19
20 % vise endringer i befolkning i 17, fordelt på enkeltelementer. -1,63-1,38 -,12 Meløy,37 -,7 -,24 Salten utenom Bodø -,,64-2, -1, -1, -,,, 1, fødselsoverskudd netto innvandring netto flytting Total endring Sammenlignet med andre Salten kommuner er netto innenlands utflytting i 17 betydelig høyere i Meløy mens netto innvandring er lavere i Meløy.
21 Flyttinger fra Meløy. Antall personer Sør Norge Nord Norge 8 Utflytting fra Meløy. Antall personer Bodø Salten utenm Bodø Aldersmessig fordeling av utflyttere fra Meløy. i % år år---- Hovedtyngden av flyttinger ut av Meløy skjedde til øvrige kommuner i Nord Norge. Dette har endret seg fra 7- da hovedtyngden var flyttinger til Sør Norge. Figurene viser også at flyttinger ut av Meløy til Nord-Norge, i hovedsak skjer til Bodø og andre Salten kommuner og at det er de yngste som flytter. 21
22 Fordeling av befolkning på aldersgrupper i Meløy. Antall personer år år 67år ---, 4,4 4,8 4,7 4,7 5,1 5,1 5,2 5,3 5,2 5,1 5,1 5, 5, 5,1 4,9 4,8 4,7 4,8 4,6 9,,8,5,2, 9,9 9,8 9,7 9,5 9,5 9,2 9,6 9,6 9,8,,7 11,5 11,9 12, 12,5 8, 17, 17,3 17,8 18,1 18,6 18,7 19,2 19,7,4 21,1 21, 21,1 21,1 21,8 21,8 7, 22, 22,1 22,6 23, 6,,,9,9,6,4,3,6,, 39,7 39,7,1,1 39,7 39,1, 39, 38,4 38,5 38,3 37,7,, Befolkningsutvikling i Meløy fordelt på aldersgrupper ,2 26, 26, 25,9 25,3 25, 24,9 24,4 24,, 23,5 22,9 22,9 22,9 22,6 22,1 21,9 21,5 21,1,8 Alderssammensetningen påvirkes av ovennevnte befolkningsmessige og demografiske endringer. Antall innbyggere i Meløy mellom -17 år er redusert fra 178 personer i til 1319 personer i 17, dvs. 461 peroner, mens antall over 67 år er økende., år år -66 år år 8-89 år 9 år og eldre Befolkningsfremskrivning Meløy. Antall innbyggere Hovedalternativ Uten flytting I figuren (t.v.) gjengis SSB befolknings framskrivning med og uten flytting, for Meløy frem mot -. Begge alternativer gir en redusert befolkningsmengde i Meløy frem mot -. Alternativet med flytting gir en betydelig reduksjon i befolkningen i Meløy frem mot -. 22
23 5 48 Inntekt etter skatt i 16. Median for alle husholdninger i Salten, unntatt Bodø, og hele landet. Tall i kr ,3 Nettoformue husholdninger. % vis fordeling Salten kommuner 49,8 34,3 45,6,5 19,9,, 49,4 49, 49,5,1 32,7 31,8 18,4 18,8 19,9 35,8 41,8 41, 37,9 22,5 21,1 Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Steigen Hamarøy under 2. kr kr over 1.. kr Medianinntekten for en innbygger er høy i Meløy og høyere enn i samtlige av de øvrige Salten kommuner unntatt Bodø. Medianinntekten er også høyere enn landsgjennomsnittet. Fordeling av formue på husholdninger viser også en høy andel av husholdninger med relativt høy formue, sammenlignet med andre Salten kommuner. Ovennevnte viser en relativ høy kjøpekraft blant innbyggerne i Meløy. Relativ høy kjøpekraft som danner grunnlag for etterspørsel, kombinert med dagens relativt lave detaljvareomsetning burde derfor utgjøre et betydelig potensiale for økt lokal omsetning av varer og tjenester. 23
24 FOTO OG LAYOUT: MEDIEHUSET MELØY AS 24
Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.
1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerDalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0
DetaljerNæringsanalyse Drangedal
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid
Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200
DetaljerNæringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø
Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Nome
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.
DetaljerNarvik 19. januar 2015
Narvik 19. januar 2015 Over snittet verdiskaping/krone På snittet lønnsvekst Svak omsetningsvekst Svak utvikling i filialer Svak driftsmargin Utfordringer med sysselsetting og befolkning + 0,9 % befolkning
DetaljerNæringsanalyse Skedsmo
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerBefolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting
150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd
DetaljerNæringsanalyse Innherred
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en
DetaljerRegional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Basis Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 71 907 70 850 71 107 71
DetaljerNæringsanalyse Larvik
Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi
DetaljerNæringsanalyse Lørenskog
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerNæringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø
Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,
DetaljerLofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerForord. 04. januar Knut Vareide
Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerLister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerFollo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE
DetaljerSTATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan
STATUSDEL Vedlegg til strategisk næringsplan 1 Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling... 4 1.1 Befolkningsutvikling 2000-2016... 4 1.2 Befolkningssammensetning...
DetaljerKristiansandregionen
Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har
DetaljerKort om forutsetninger for framskrivingene
Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerPå sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
DetaljerUtvalgt statistikk for Ullensaker kommune
Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser
DetaljerAsker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner
Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (60.106), Røyken (21.492), Hurum (9.413), Lier (25.731) og Bærum (122.348). Tallene i parentes er
DetaljerVedlegg: Statistikk om Drammen
Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i
DetaljerAttraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen
Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring
DetaljerEr Notodden attraktivt? Og for hvem?
Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall
DetaljerLeknes 4 februar 2015
Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet
DetaljerHvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?
Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste
DetaljerHva og hvordan gjør vi en region attraktiv!
Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)
DetaljerRegional analyse Trysil. Minirapport
Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91
DetaljerSuksesskommunen Lyngdal
Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerNome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
DetaljerUtviklingsanalyse Kragerø. BDO AS Harald Husabø
Utviklingsanalyse Kragerø BDO AS 03.12.2018 Harald Husabø Rapporten er utarbeida for oppdragsgivar basert på engasjementsbrev av 16. november 2018, og dekker berre dei føremål som med denne er avtalt.
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Bedrift i basisnæring Besøk Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå
DetaljerEr Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad
Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
DetaljerWaterhole Kongsberg 6. mai 2011
Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 30000 25000 Årlig vekst Folketall 3,0 2,5 2,0 20000 15000 1,5 1,0 10000 0,5 0,0 5000 0 2010 2007 2004 2001 1998 1995 1992 1989 1986 1983
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerStatus, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerSvolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten
Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten 242 289 Nordlendinger! Vågan, 4 av 10 Lofotinger bor i Vågan 314 flere siden 2009 1 av 2 nye i Lofoten i Vågan Nordland 7 293 flere siden 2009
DetaljerSteinar Aasnæss Styremøte Sparebank1 Ringerike Hadeland
Steinar Aasnæss Styremøte Sparebank1 Ringerike Hadeland 06.06.18 Vekstbarometer for Ringeriksregionen Årlig statusrapport Vekstbarometer.usn.no Optimismen preger Ringeriksregionen Næringslivslederne i
DetaljerHøyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell
Høyanger Om utviklingen i Høyanger 17. Desember 2012 Øren Hotell Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Høyanger? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?
DetaljerTranemo - en attraktiv kommune?
Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør
DetaljerLeknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy
Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerVågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene
Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerØkonomiske utsikter i ei omstillingstid. Assisterende banksjef Jørund Lillås
Økonomiske utsikter i ei omstillingstid Assisterende banksjef Jørund Lillås SpareBank 1 SMNs hovedkonklusjon: Positive utsikter for første gang siden 2013 Bedring Nøytral 2008 2009 2010 2011 2012 2013
DetaljerNæringstall fra
Næringstall fra 01.01.2018 Befolkning, sysselsatte, arbeidsplasser og pendling. Bedrifter, handel og verdiskaping ASKER KOMMUNE 2 3 Krabat AS Bedriften startet fordi en av gründerne hadde et funksjonshemmet
DetaljerHvordan skape attraktivitet i Ranaregionen
Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Straumen 2. juni 2016 Hva er attraktivitet? Utviklingstrekk og kjennetegn med kommunene Har kommunene vært attraktive? Hva er framtidsutsiktene? Hvordan skape
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen
Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen Førde 8. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og
DetaljerUtfordringer for Namdalen
Utfordringer for Namdalen Næringsutvikling og attraktivitet 21. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerStatus for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars
Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.
DetaljerAttraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?
Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9
DetaljerVedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk
2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i
DetaljerHalsa kommune En samfunnsanalyse
Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerMeløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015
Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerNotodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013
Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
Detaljer1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3
Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet
DetaljerStavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?
Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen
DetaljerSør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting
DetaljerRegional analyse Lister 2017
Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10
Detaljerutviklingstrekk. Telemarksforsking
Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000
DetaljerSandnessjøen 23. januar 2015
Sandnessjøen 23. januar 2015 Helgeland nr 2 fordi: Sterkest lønnsvekst Midt på treet vekst i næringslivet, Midt på treet driftsmargin Midt på treet befolkningsvekst Midt på treet vekst i sysselsettingen.
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerPorsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august
Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet
DetaljerFigur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.
Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993
DetaljerNæringsanalyse for Innherred 2005
Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerAttraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?
Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen
Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at
DetaljerAsker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner
Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)
Detaljer