Selvmordsforebygging i kommunen

Transkript

1 Selvmordsforebygging i kommunen Veiledende materiell for kommunene om forebygging Synøve Magnussen Wiig Spesialrådgiver, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

2 Selvskading og selvmord veiledende materiell for kommunene om forebygging Søkeord: Selvmord Selvskading

3 Risikofaktorer Psykisk lidelse Rus Tidligere selvmordsforsøk, antall og alvorlighet Selvmord i familien Brudd i viktige relasjoner Kjærestebrudd/dødsfall i familien Etter utskrivelse fra døgnavdeling Manglende nettverk Opplevd tap Fysisk helse, smertelidelse, Krenkelser, tap av verdighet/arbeidsledighet

4 Hvem er høyrisikopasientene? De som har øvd. Habituering. I følge Thomas Joiner: Why people die by suicide? (2005)

5 Thomas Joiners teori Legger vekt på: tidligere selvmordsforsøk og selvmord i familien som viktige risikofaktorer Jo flere selvmordsforsøk, desto større fare for at vedkommende skal dø i selvmord Retterstøl et al. (2002)

6 Problem: Det er likevel et mindretall av de som tar livet sitt som har tidligere selvmordsforsøk (20-40 %). Retterstøl et. al. (2002)

7 Forebyggende arbeid Indikative tiltak Rettes mot personer der risikofaktorer er tilstede Selektive tiltak Rettes mot risikogrupper Universelle tiltak Rettes mot hele befolkningen

8 Selvmord i Norge, 2017 Alder Menn Kvinner Totalt Totalt

9 2/3 av de som gjennomfører suicid er menn Bruker mer endelige og raske metoder. Bruker i mindre grad beskyttende faktorer: Dårligere til å ivareta sosiale relasjoner? Høyere terskel for å søke hjelp? Større tabu knyttet til å streve? Mehlum i Dagbladet, Magasinet

10 Kommunen og RPH teamene Nær halvparten av de som har tatt livet sitt har hatt kontakt med primærlege eller andre deler av helsetjenesten i året før de dør. Dere som jobber i kommunen har en unik mulig for -forebygging -behandling -livredding avdekke risikopasientene og henvise videre

11 Avgjøre: Når kan det være mer akutt? Risikofaktorer og spesielt tidligere selvmordsforsøk har hatt stort fokus. I dag er det også fokus på mer dynamiske variabler: «Intense affective states» a-ha: angst (panikk)- håpløshet - agitasjon Søvn. Drevet -desperat etter endring, skam Tunnelsyn»den eneste løsningen»

12 Avgjøre: Når kan det være mer akutt? Ved depressiv episode alvorlig og/eller tilbakevendende Høyt lidelsestrykk, manglende håp om bedring, ruminering stor skyld- og skamfølelse, alvorlig anhedoni Alvorlig selvskading Psykose, maniform tilstand (ukritisk) Plutselig funksjonsfall, isolering Planer om selvmord, Forberedelser, avskjedsbrev.

13 Dårlig magefølelse? Fortsatt usikker? Ring Akuttambulerende team ved ditt lokale DPS for en drøfting eller en second opinion. Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt. Henvis videre og «hold i» brukeren til brukeren er i nytt behandlingssystem.

14 Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt overfor kommunale tjenester (jf. lov om spesialisthelsetjenesten 6-3) (lovdata.no) og er en naturlig drøftings- og samarbeidspartpartner.

15 Hva kan de trenge når du ringer? Få kjennskap til din kartlegging Tanker, planer, metode, tidligere forsøk. Beskyttende faktorer? Relasjoner/nettverk, i arbeide/sykmeldt Funksjonsfall? Forsøkt behandlet i førstelinjetjenesten? Vite om: Stemningsleie? Traume eller psykosesymptomer? Sterk angst agitasjon? Søvn Høre din mening- du kjenner brukeren bedre! Ved henvisning fra fastlege: tilleggshenvisning? Kan du være med på førstegangssamtalen?

16 Take home message 2/3 av de som tar livet sitt er menn (20-30 og 40-60) mange av disse har aldri vært i spesialisthelsetjenesten flere har vært i kontakt med primærhelsetjenesten, ofte fastlege, året før de tok sitt eget liv, men ikke nødvendigvis uttrykt selvmordstanker. tiden rett etter utskrivelse fra innleggelse er høyrisikoperiode. ekstra innsats kreves Jobb i team! Samhandle med andre tjenester for å redusere belastningen.

17

18 Både bruker og hjelper kan ha redusert relasjonell kapasitet «Erik» Frykt for ikke å bli forstått. Frykt for unyttige råd. Hjelperen : Frykt for å gjøre «Erik» enda mer suicidal ved å fokusere på det vonde. Behov for å fikse fort. Frykten for å bli forstått som syk, bli sperret inne. Frykten for å røpe den «eneste» mulige løsning (og dermed bli hindret). Frykten for å bli «tatt» for dårlig arbeide, dårlige vurderinger i journal. Frykten for å ha skyld i et dødsfall ved ikke greie å hindre det.

19 Kasus 1: "Erik" 46 år Vennene er bekymret Samlivsbrudd Har gått ned i vekt, isolert seg Rastløs Det er noe med økonomien

20 Risikofaktor: Brudd i betydningsfulle relasjoner «Kjærlighetssorg er undervurdert. Flere tenker på å ta sitt eget liv». Om sommeren kommer langt flere enn vanlig til Psykiatrisk legevakt i Oslo med kjærlighetssorg. «Det tar vi på dypeste alvor», sier leder Ewa Ness. Aftenposten 2. august,

21 Risikofaktor: Brudd i behandling Dagen, uken og året etter utskrivelse Høy selvmordsrisiko Mind the gap!

22 Manglende tilhørighet (Joiner 2005) opplevelse av å være en byrde + manglende tilhørighet (isolasjon) de som er i stand til å gjennomføre selvmord Alvorlige forsøk eller død ved selvmord

23 Beskyttende faktor: Etablere tilhørighet : Å koble folk på igjen Ut av isolasjonen 23

24 Tilhørighet

25 Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

26 I samtalen (kartlegging) 1. Du er opptatt av å etablere en relasjon. Forsøke å koble på et «VI». Åpen om det du vet og det du kan bidra med. Gi håp om endring. Spørre direkte og med respekt om ev planer, metode, dato, tidligere forsøk, selvskading. Tåle å være på «dødssiden», høre om det smertefulle

27 2. Du kan utforske om det har skjedd noe siste tid som kan ha vært utløsende for selvmordstanker og planene. For eksempel: -kjærlighetsbrudd -økonomi Risikofaktorer: «bake disse inn i samtalen» for å forhindre for stor avstand.

28 3. Du kan vurdere hvordan "Erik" er i samtalen. Tilstanden hans. Angstpreget? Preget av håpløshet? Urolig? Irritabel? Drevet? Stemningsleie? Stelt, ustelt?

29 Noen intervensjoner Jobbe med selvmordsatferden, sikkerhetsplan Appen MinPlan Behandle selvmordstankene som et forandringsønske, ikke nødvendigvis et dødsønske (CAMS) «Jeg vil ikke dø, men jeg orker ikke lenger å ha det sånn som jeg har det» «Jeg holder ikke ut uroen inne i kroppen min». «Jeg har så mye angst at jeg bare vil vekk» «Jeg sover aldri og er helt desperat.

30 Noen intervensjoner Bistå i problemløsningen Kontakt med NAV? Sosionom? Konfliktløsning? Lage avtale med familievernkontor? Samarbeide med arbeidsgiver? Foreslå sosiale møtesteder, aktivitetsbok Behandle eventuelle underliggende psykiske helseproblemer Eksponeringsterapi (angst, PTSD) Behandling for depressiv episode. For pasienter med mer vedvarende suicidalitet. Henvise til: Dialektisk atferdsterapi (DBT-team) Mentaliseringsbasert terapi (MBT)

31 Etter selvmordet

32 Forebyggende arbeide Ta vare på de pårørende og ev. etterlatte. Hvordan kan det være for et barn å leve med en suicidal mamma eller pappa?

33 33 Aktuelle nettsider RVTS: NSSF: VIVAT nettside: E-læringskurs i selvmordsrisikovurdering: LEVE: Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

34 Til deg som har smarttelefon! Forsøk nå å finne materiellet ved å bruke for eksempel søkeord som: Veiledende materiell -selvskading selvmord (Det ligger på helsedirektoratets hjemmesider)