Sak 5.4 Vi utdannar Noreg - God utdanning og ein sterk profesjon

Transkript

1 Sak 5.4 Vi utdannar Noreg - God utdanning og ein sterk profesjon Brei og heilskapleg tilnærming til utdanning og vurdering Det er vi som utdannar Noreg. Vi bidreg til kompetanse og danning hos nye generasjonar, og formar samfunnet for framtida. Dette oppdraget er komplekst og krevjande, og det må vere eit heilskapleg blikk for born, unge og vaksne. Derfor må vi også ha ei brei og heilskapleg tilnærming til omgrepet «kvalitet i utdanning». Vurderingssystem og vurderingspraksis må gjenspegle dette. 1. løfte fram og forsvare samfunnmandatet slik det går fram av formålsparagrafane, overordna del av læreplanen og rammeplanen for barnehage. 2. styrkje arbeidet for eit heilskapleg læringssyn, der kvart fagfelt blir verdsett høgt og likeverdig. 3. styrkje arbeidet for at vurderingsordningar i barnehage og skule er i tråd med overordna føremål, og støttar under verdigrunnlaget slik dette blir uttrykt i rammeplanen for barnehagen og overordna del av læreplanen. 4. krevje at lærarar får tid og moglegheit til å forbetre vurderingskompetansen sin gjennom opplæring og lokalt profesjonsfagleg samarbeid. 5. arbeide for at kartleggingsprøver berre skal vere til internt bruk, og til utvikling av pedagogisk praksis. 6. krevje at lærarane har vilkår som gjer det mogleg å sjå det enkelte barnet og den enkelte eleven, og kunne legge til rette for at kvar og ein finn ein plass i fellesskapet. 7. styrkje arbeidet mot metodetvang, og for at lærarane har profesjonelt handlingsrom i yrkesutøvinga. 8. arbeide for at det blir tatt særleg omsyn til sårbare elevar ved utforming av skule- og barnehagebygg og organisatorisk tilrettelegging. Leiing og profesjonsfellesskapet Utdanningsforbundet meiner at lærarane og leiarane er ein del av det same profesjonsfellesskapet. Dei har same kunnskapsbasen og eit felles oppdrag, men ulike roller. 9. arbeide for at leiarar i skule og barnehage skal ha lærarutdanning, lærarerfaring og god leiingsfagleg kompetanse.

2 krevje at leiarar har rammer som gjer det mogleg med pedagogisk leiing og profesjonsfagleg skjønn. Laget rundt eleven Lærarane er nøkkelen til kvalitet i arbeidet med læring, utvikling og danning, men kan ikkje og skal ikkje løyse alle oppgåver åleine. Eit sterkt lag rundt elevane er nødvendig for å vareta dei ulike behova deira. 11. arbeide for krav om spesialpedagogisk kompetanse i personalet ved alle barnehagar og skular, som kjem i tillegg til grunnbemanning. 12. arbeide for at det blir utvikla organisasjon og system for barnehagar og skular som utløyser relevant støttande kompetanse, styrkingstiltak og bemanning i møte med utfordrande åtferd. 13. krevje at barnehagar og skular har rask tilgang til rettleiing og støtte frå kompetansemiljø på vald, rus, traume og psykisk helse. 14. krevje styrking av ressursar, bemanning og kompetanse i det faglege og administrative støttesystemet, helsetenesta og rådgjevingstenesta. 15. arbeide for ei fri og fagleg uavhengig PP-teneste som kan komme med tilrådingar til beste for born, unge og vaksne, og at tenesta skal ha kompetansekrav og bemanningsnorm. 16. skal arbeide for at kunnskap om vald, truslar og avvikande åtferd blir styrka i lærarutdanningane, og at det blir gitt tilbod om etterutdanning. Grunnutdanninga og kompetanseutvikling gjennom yrkesløpet Ei lærarutdanning av høg kvalitet må vere utgangspunktet og kvalifiseringa for yrket, men rom for fagleg utvikling i yrkeslivet er viktig både for kvaliteten i utdanningssystemet og for å behalde lærarar i yrket. 17. krevje at retten til vidareutdanning blir lovfesta. 18. krevje at lærarane skal ha rett til etterutdanning som er relevant for den faglege utviklinga deira. 19. arbeide for auka tilgang på relevante masterutdanningar for barnehagelærarane. 20. krevje at den tilbakeverkande krafta i kompetanseforskrifta blir reversert. 21. motarbeide spesifikke fagkrav i lærarutdanningane, og arbeide for å reversere firarkravet i matematikk. 2

3 arbeide aktivt mot lærarspesialistordninga. Etisk og forsvarleg praksis Lærarprofesjonen si etiske plattform er eit uttrykk for våre grunnleggande verdiar. Lojaliteten vår skal i første rekke vere hos born, elevar og studentar. Lærarane og leiarar har rett og plikt til å varsle når born, unge og vaksne ikkje får oppfylt retten sin til eit godt læringsmiljø eller når rammevilkåra skapar faglege og etisk uforsvarlege tilstander. 23. arbeide for å gjere lærarprofesjonen si etiske plattform kjent. 24. legge til rette for at profesjonsetiske perspektiv blir ein del av pedagogiske, didaktiske og faglege diskusjonar på arbeidsplassane. 25. legge til rette for at både lærarane og leiarane blir trygge på retten sin til å varsle om etisk uforsvarlege hendingar eller tilstander. 26. arbeide for at profesjonsetikk og etisk standard blir ein del av nasjonale leiarutdanningar. 27. utarbeide ein etisk plattform for administrasjonane og støttesystema til utdanningane. Læremiddel og digitale verktøy Ny teknologi har en naturleg plass i utdanningane og kan støtte opp under undervisning, leik og læring. Autonomien i lærarkollegiet er viktig for å sikre god pedagogisk bruk av ny teknologi. 29. krevje at lærarprofesjonen spelar ei sentral rolle i å velje ut, vidareutvikle og evaluere læremiddel. 30. krevje at lærarane får relevant etter- og vidareutdanning som styrkjer den digitale kompetansen. 31. krevje at arbeidsgjevar skal stille nødvendig digitalt utstyr til disposisjon slik at tilsette kan utføre og utvikle arbeidet sitt. 32. krevje at personvernet til lærarane og elevane ved bruk av digitale læremiddel, verktøy og system vert varetatt. Kvalifiserte lærarar Kvalifiserte lærarar i barnehage og skule er ein føresetnad for utdanning med høg kvalitet. Bruk av ukvalifiserte i lærarstillingar svekkjer profesjonen. 3

4 krevje at stillingskoden «lærar uten godkjent utdanning» vert fjerna og at lærartittelen blir ein verna tittel. 34. krevje endring i bruken av omgrepet lærarvikar. Ein lærarvikar er ein kvalifisert lærar som vikarierer for ein annan lærar. Ukvalifiserte er ikkje lærarar, og har tilsyn. 35. krevje endringar som gjer at arbeidsgjevar må bruke kvalifiserte lærarar som vikarar framfor å hente inn ufaglærte. 36. arbeide for å fjerne heimelen i opplæringslova for midlertidig tilsetjing av ukvalifiserte. 37. arbeide for å fjerne høvet til dispensasjon for kravet om barnehagelærarar i barnehagelova. Lærarutdanningane Lærarutdanningane er avgjerande for all anna utdanning. Ei god lærarutdanning skal bygge på forsking og utviklingsarbeid innanfor alle fag og kunnskapsområde. Pedagogikk og praksis må ha ein tydeleg plass i lærarutdanningane og danningsperspektivet og profesjonsetikken må stå sentralt. 38. arbeide for at minst halvparten av lærarutdannarane blir rekruttert frå praksisfeltet og sikrast gode rammer for vidare kvalifisering og forsking. 39. krevje langsiktig og solid basisfinansiering av lærarutdanningane. 40. arbeide for styrking av praksis i lærarutdanningane, samt tettare samarbeid mellom utdanningsinstitusjonane og praksis. 41. krevje lovfesta og fullfinansierte mentorordningar både i barnehage og skule. 42. arbeide mot sentralisering av lærarutdanningane, for å sikre rekruttering av lærarar til heile landet. 43. arbeide for å styrke pedagogikkfaget sin plass i lærarutdanningane. 44. krevje kategoriheving av barnehagelærerutdanninga. Vaksenopplæring Høg kvalitet i vaksenopplæringa er viktig både for den einskilde deltakaren, for at flest mogleg skal bli kvalifiserte til deltaking i arbeidslivet og det er viktig i eit integreringsperspektiv. 45. arbeide for kompetansekrav for lærarane i vaksenopplæringa. 4

5 arbeide for lovkrav om at vaksne som får undervisning etter introduksjonslova og opplæringslova, får lovfesta rett til kontaktlærar og rådgjeving på linje med elevar i ordinær undervisning. Organisering av skuledagen Born og unge har behov for fritid og tid utanom det institusjonaliserte livet. Ledig tid og kapasitet gir rom for kreativitet, initiativ og utfolding. Organiseringa av skulekvardagen skal ta utgangspunkt i pedagogiske og inkluderande omsyn, og ta høgde for elevane sine behov for kvile og variasjon. 47. arbeide for at eventuell bruk av lekser som metode skal vere ansvaret til lærarkollegiet, i dialog og samarbeid med med elevar og foreldre, og at det skal vere pedagogisk grunngjeve. 48. arbeide for at SFO skal være eit frivillig tilbod. 49. krevje kvalitetskrav i SFO, som støttar opp under verdiar og arbeid, og pedagogisk utdanning for tilsette i SFO. 50. arbeide for at praktiske estetiske fag får nødvendig rom og utstyr, plass på timeplanen, både som eigne fag, i tverrfaglege emne og som dimensjon i andre fag. 51. arbeide for å løfte fram behovet for kompetanse i praktiske og estetiske fag og emne. Framlegg til vedtak: 1. Punkt 1-51 blir sendt til Utdanningsforbundet sentralt, som innspel frå Hordaland, til vidare arbeid med dokumentet «Vi utdannar Noreg». 2. Punkt 1-51 blir tatt med i fylkesstyret sitt arbeid med handlingsplan for arbeidet i fylkeslaget. 5