Tjøme kommune. Møteinnkalling for Formannskapet. Side 1 av2. Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 18:00

Transkript

1 Tjøme kommune Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 18:00 Forfall meldes til Servicetorget på tlf Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Side 1 av2

2 Saksliste Sak nr. Sakstittel 018/15 Godkjenning av møtebok 019/15 Søknad om forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet for Tjøme og Nøtterøy kommune Side 2 av2

3 TJØME KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Styre, utvalg, komité m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet /15 LIJEN Avgjort av: Saksansv.: Linda Serina Jensen Arkiv: FE- Arkivsaknr 15/1610 Godkjenning av møtebok RÅDMANNENS INNSTILLING TIL VEDTAK: Møteboken godkjennes som den foreligger.

4 Tjøme kommune JournalpostID: 15/8162 Saksbehandler: Anne Larsen Johansson, telefon: Oppvekst og kultur Søknad om forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet for Tjøme og Nøtterøy kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Rådmannens innstilling 1. Nøtterøy og Tjøme barneverntjeneste søker om å delta i forsøket om ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune innenfor barnevernområdet. 2. Tjøme kommune vedtar forskriften som ligger til grunn for forsøksvirksomheten.

5 Side 2 av 4 Oppsummering: Regjeringen har et mål om et bedre barnevern, der flere barn får rett hjelp til rett tid. For å oppnå dette målet inviteres kommuner som ønsker større oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet til å søke om å bli med i forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Nøtterøy og Tjøme barneverntjeneste søker om deltagelse. Forutsetningen for deltakelse er at kommunen minimum på formannskapsnivå vedtar forskriften som hjemler forsøket. I og med at Nøtterøy kommune er vertskommune for barnverntjenesten på Tjøme, må vedtaket fattes politisk i begge kommunene. Trykte vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Søknad om deltagelse i forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet for Tjøme og Nøtterøy kommune - versjon Chr forslag-til-forsoksforskrift-med-merknader kunngjoring Utredning Innledning Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet lyser ut forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Målet er et bedre barnevern, der flere barn får rett hjelp til rett tid. Det vises til utfordringer som dagens barnevern står overfor, og antydes at noen av disse utfordringene skyldes organisering. Hensikten med forsøksordningen er å høste erfaring og kunnskap som kan bidra til gode endringsprosesser i den nasjonale strukturreformen for barneverntjenesten. Faktagrunnlag Nærhet og bred kjennskap til det enkelte barn er viktig for å kunne sørge for at barnet får rett tiltak til rett tid. Med økt ansvar vil kommunen være i stand til å se flere tjenester som skole, helse og barnevern i sammenheng. Det skaper gode forutsetninger for tidlig innsats, noe som kan bidra til bedre løsninger for barnet og familien og forebygge mer inngripende og kostbare tiltak som plassering utenfor hjemmet. Det faglige og økonomiske ansvaret for barnevernet er i dag delt mellom statlig og kommunalt nivå. Viktige faktorer som endres i forsøket er ansvar for tilgjengelig kapasitet i tiltaksapparatet, tiltaksvalg og finansiering. Dette er nærmere beskrevet i forslag til forskrift om økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. Områder som berøres er; Hjelpetiltak i hjemmet Sentre for foreldre og barn Fosterhjemstilbudet Omsorgsinstitusjoner Beredskapshjem og akuttinstitusjoner Kommunen må vedta den aktuelle forskriften lokalt. Planlagt oppstart for forsøket 1. april 2016, med en varighet på 4 år, eller til lovendringer om endrede ansvarsforhold settes i kraft i alle kommuner.

6 Side 3 av 4 Vurderinger Juridiske forhold og konsekvenser Barnevernloven ligger til grunn for arbeidet i barneverntjenesten, og vil også gjelde ved forsøksvirksomheten. Forsøksvirksomheten er videre regulert gjennom egen forskrift. Fylkesmannen vil i tillegg føre tilsyn med at forsøkskommunene utfører de oppgaver de er pålagt etter barnevernloven og etter forskrift for forsøksvirksomheten. Forsøksvirksomheten skal ikke medføre negative konsekvenser for barna. Økonomiske konsekvenser Kommunene kompenseres for økt ansvar gjennom en økning i rammetilskuddet. Det legges opp til finansiering etter samme prinsipp som en ser for seg i en fremtidig løsning. Den vil basere seg på at kommunene får tilført et beløp tilsvarende kostnadsreduksjonen i Bufetat ved bortfall/overføring av oppgavene. Det er kostnadsnøkkelen for barnevern i inntektssystemet som vil avgjøre hvor mye kommunen vil motta i tilskudd. I tillegg vil kommunen få noen midler til stimulering til økt bruk av hjemmebaserte tiltak, oppbygging av administrasjon og kompetanseheving. Vurdering av anbefalt løsning Som det framgår av søknaden vurderer rådmannen at barneverntjenesten Nøtterøy og Tjøme innehar den kompetanse som trengs for delta i forsøksvirksomheten. Det vil derfor være mulig å bygge kvalitativt gode løsninger, der en sikrer at formålet med forsøksvirksomheten nås. Mer ansvar til kommunen bidrar til økt handlingsrom og større mulighet til å se tjenestene i sammenheng. Det vil bidra til at tjenestene lettere finner gode løsninger for det enkelte barn, der kommunen selv rår over alle tiltakene som kan bidra til god oppvekst for barn og unge i sårbare situasjoner. Det er rådmannens oppfatning at overføring av oppgavene vil skape behov for å øke antall stillingshjemler i barnevernet. Dersom vedtak om deltakelse foreligger før rådmannens forslag budsjett- og økonomiplanen for kommende år legges fram i begynnelsen av november, vil dette bli innarbeidet i budsjettet. Kommer svar om deltakelse på et senere tidspunkt, vil endringene tas inn i 1.tertial For å ivareta de nye oppgavene vil rådmannen ikke legge opp til økning i rammene til barnevernet utover de mulighetene som følger av økt statlig kompensering.. Ut fra dette mener rådmannen at ordningen som skissers i forskriften og i informasjonen om forsøket er en riktig vei å gå for å kunne videreutvikle barnevernet. Et helhetlig barnevern, med ansvar for hele tiltakskjeden, vil kunne bidra til et bedre tjenestetilbud. Konklusjon Nøtterøy og Tjøme barneverntjeneste søker om å delta i forsøket om ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune innenfor barnevernområdet. Nøtterøy kommune vedtar forskriften som ligger til grunn for forsøksvirksomheten.

7 Side 4 av 4

8 Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne Akersgata 59, 0180 Oslo Dep Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Søknad om deltagelse i forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet for Tjøme og Nøtterøy kommune. Innledning Barneverntjenesten Nøtterøy og Tjøme søker med dette om å delta i forsøksordningen. Nøtterøy kommune er vertskommune for barneverntjenesten på Tjøme. Derfor søkes det på vegne av begge kommuner. Søknaden er behandlet og godkjent av formannskapene i begge kommunene. Sak og utskrift av protokollene ligger vedlagt. Søknaden inneholder ikke Kostra tall som er etterspurt i forhold til kriteriegrunnlaget for utvelgelse, eller halvårsrapporter som er en del av tilsynet Fylkesmannen fører innenfor tjenesteområdet. Dette går vi ut fra hentes direkte fra Fylkesmannen og Kostra basen. Det vurderes at barneverntjenesten Nøtterøy og Tjøme har nødvendig kompetanse, kvalifikasjoner, kapasitet og ressurser for å delta i forsøksordningen Tjenesten vil imidlertid styrke bemanning med ulik kompetanse dersom den blir valgt til forsøksordningen og gjennom det overtar oppgaver fra Bufetat. Det er lav turnover blant ansatte. Det er få avvik ved rapportering. Det har vært god styring og kontroll over tid, både faglig og økonomisk. Barneverntjenesten har god måloppnåelse med hensyn til sentrale krav i barnevernloven. Sammenslåingen av de to barneverntjenestene har fungert bra, der 2014 var et år der tjenesten arbeidet seg sammen. I dag framstår den enhetlig og samlende for barnevernarbeidet i de to kommunene. Kort om Nøtterøy og Tjøme barneverntjeneste Nøtterøy og Tjøme har til sammen ca innbyggere. Tjenestene ble slått sammen Nøtterøy ble vertskommune for Tjøme barneverntjeneste. Barneverntjenesten er organisert i Oppvekst- og kultursektoren, og er gjennom det også organisatorisk nært knyttet til barn unge satsingen i kommunene. Se vedlagt organisasjonskart. Barneverntjenesten har 22,4 stillinger. Fra nyttår er det planlagt å styrke tjenesten med en tiltaksstilling/familieveileder. Tjenesten består av tre team: Et barneteam med seks saksbehandlere og en leder som følger opp meldinger, undersøkelser og tiltak. Et ungdomsteam med fem saksbehandlere og en leder som har samme arbeidsoppgaver som barneteamet. Et omsorgsteam med fire og en halv saksbehandler og en leder som har ansvaret for barn under omsorg, tilsyn av barn plassert av andre kommuner og saksbehandling i forhold til enslige mindreårige asylsøkere.

9 I tillegg har barneverntjenesten en kontorfaglig, to tilsynsførere i 25 % stilling hver seg, en tiltakskonsulent, en kommuneadvokat tilknyttet tjenesten og en barnevernleder. Det er flere forhold som gjør at Nøtterøy og Tjøme barneverntjeneste er godt egnet til å inngå i forsøksordningen. I tillegg til lyst og god motivasjon til å gå inn i nye oppgaver, er følgende 4 forhold vurdert som utslagsgivende: 1. Kjennskap til og kunnskap om oppgavene som skal overtas Barnevernleder har vært ansatt i Bufetat i 10 år (frem til sept.2014) som rådgiver i fagteam, deretter som leder av fosterhjemtjenesten og de siste årene leder av både fagteam og fosterhjem. Leder for omsorgsteamet i barneverntjenesten har arbeidet i fosterhjemtjenesten i Bufetat Tønsberg i 12 år, med rekruttering, kursing og veiledning av fosterforeldre. Hun har ledet utallige PRIDE kurs, grunnkurs og videreopplæringskurs. Hun har også hatt ansvar for Trygg Base veiledningsgrupper. Hun har arbeidet med kvalitetssikring av beredskapshjem og oppfølging av hjemmene. Tjenesten har i tillegg en ansatt som har arbeidet i mobilt team og med familiehjem i Bufetat, og en som har arbeidet med akuttarbeid i Bufetat i mange år. Dessuten har tjenesten tre utdannede PRIDE ledere. På bakgrunn av dette har tjenesten god kjennskap til hva som kreves for kvalitetssikring og gjennomføring av de oppgavene det er signalisert skal overføres i forsøksordningen. 2 Kompetanse i barneverntjenesten Tjenesten har mange ansatte med videreutdanning. Flere har videreutdanning i «Tilknytning og samspill mellom barn og nære omsorgspersoner» fra Høyskolen i Telemark. Syv av saksbehandlerne har opplæring i barnesamtalen i regi av RVTS, en er klinisk miljøterapeut, og to Marte Meo terapeuter. En saksbehandler har i tillegg erfaring som familierådskoordinator fra tidligere. Teamlederne har svært lang erfaring i barnevernarbeid. Som mellomledere i tjenesten har de over tid arbeidet for god brukermedvirkning og alternativer til akuttplasseringer, omsorgsovertakelser og aktivisering av slekt og nettverk. Mange ansatte har lang erfaring fra barnevernarbeid, i tillegg til at det har vært liten turnover i tjenesten. Den framstår dermed som en stabil tjeneste med erfarne ansatte. 3. Betydningen av barnets familie og nære nettverk i arbeidet Barneverntjenesten Nøtterøy og Tjøme håndterer allerede de fleste av oppgavene på barnevernområdet selv. Det tiltaket som benyttes mest fra Bufetat er familieråd. For tjenesten er det et mål å finne løsninger i barnets familie og nære nettverk. Derfor er det fra Nøtterøy og Tjøme erfaringsmessig få søknader om fosterhjem eller institusjon som sendes Bufetat. Nøtterøy og Tjøme barneverntjeneste har hatt og har et særlig fokus på og opplæring av ansatte når det gjelder barn og familiers deltakelse og medvirkning i eget liv, jf bl.a forskrift fra Barns rettigheter og brukerperspektivet står sentralt i arbeidet. 4.Satsing på tverrfaglig forebyggende arbeid og utvikling av nye modeller

10 Kommunene har over tid arbeidet systematisk med forebyggende arbeid, både i barnehage/skole og i hjelpetjenestene. Både i kommunens planverk og gjennom prioriteringer i budsjett og økonomiplanen er tidlig intervensjon og bedre tverrfaglig samarbeid styrket. Dette er gjort for å legge grunnlaget for å bedre det tverrfaglige samarbeidet. Dette har vært nødvendig for å få til bedre samhandling og helhetstenking rundt satsinga på barn og unge. Fra og med ble barneverntjenesten, helsestasjonen og avlastningsenheten RMU organisatorisk flyttet fra helse- til oppvekstsektoren. Begrunnelsen var å knytte helse og opplæring tettere sammen. Det har ført til et mer helhetlig tjenestetilbud til målgruppa, raskere beslutninger og mer fleksibel ressursbruk. Ledergruppa i barn unge, som ledes av kommunaldirektøren og for øvrig består av tverrfaglig koordinator, tjenestelederne i hjelpetjenestene og kultursjefen, samt fagleder barnehage og skole, sørger for en overordnet og samkjørt ledelse av sektoren. Erfaringen viser at sektoren har fått en tydeligere profil. Det er nå enklere å ha samme retning i arbeidet og bli enige om strategiske valg for å nå målene. Gjennom omorganiseringen har også helseperspektivet i barns oppvekstsvilkår fått sterkere fokus. I Kommuneplanens samfunnsdel er dette presisert i samfunnsmålet under God oppvekst Nøtterøy kommune sikrer barn og unge en trygg og sunn oppvekst, som kvalifiserer alle til et godt voksenliv med deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Og med følgende veivalg Alle barn som vokser opp i Nøtterøy kommune opplever trygghet, mestring, utvikling og læring Nøtterøy har en bolig-, arbeidslivs-, sosial-, og integrasjonspolitikk som reduserer antall fattige barnefamilier. Nøtterøy kommune har en politikk mot barnefattigdom som kompenserer for problemer med å vokse opp med relativ økonomisk fattigdom. Oppvekstvilkårene bidrar til at ungdom fullfører sine utdanningsløp og kvalifiserer seg til arbeid. Arbeidet med barn og unge i Nøtterøy kommune bidrar til utjevning av sosiale helseforskjeller. Barn og unge i Nøtterøy kommune har god helse. Tjøme kommune skal i gang med kommuneplanens samfunnsdel med fokus på en helhetlig tenkning rundt barn og unges oppvekst. Et godt faglig og tverrfaglig samarbeid skal sikre tidlig, koordinert og helhetlig innsats for barn og unge. Forståelsen av dette er viktig. Det arbeides derfor for at mål og veivalg skal nås. Det krever samhandling på tvers av fagfelt, der praksis må være et tilpasset tjenestetilbud som fremmer vekst og utvikling hos hvert enkelt barn og ungdom. Sluttmålet er å stimulere barn og unge til å utvikle sin egen evne til å realisere seg selv og som kommer fellesskapet til gode. Barnehagene og skolene er nerven i oppvekstsektoren. Det er her alle barna er. Fra 2011 har sektoren jobbet etter Tiltakspyramiden, der både ressursbruk og generelt fokus rettes inn mot

11 det «grønne» området. Tenkinga ble først presentert og jobbet etter gjennom Kvalitetsplan for skole , for deretter å bli et bærende prinsipp også i Kvalitetsplanen for barnehagene Det betyr at også hjelpetjenestene jobber etter samme modell, noe som har ført til at det har vært både legitimt og enklere å bidra inn i det forebyggende arbeidet. Gjennom tidlig, samhandlende og tverrfaglig innsats, enten det er å nå små barn som trenger litt ekstra eller å være raskt på banen når ting avdekkes, er det vår erfaring at flere barn forblir i det «grønne» området. I seg selv er det et godt grunnlag for at flere når samfunnsmålet i kommuneplanen. Som en del av veibygginga mot den samhandlende og tverrfaglige tilnærmingen til de utfordringene virksomhetene møter har både Tjøme og Nøtterøy kommune vært aktivt deltakende i programmet God oppvekst , initiert av fylkesmannen i Vestfold, bl.a som medarrangør av årlige samlinger og som deltaker i styringsgruppa. Fra gjennomførte Nøtterøy i samarbeid med fylkeskommunen prosjektet Helsefremmende barnehage og skole. Se vedlagt sluttrapport-. Som det framgår av sluttrapporten har dette ført til et større fokus på sammenhengen mellom helse og læring., ikke bare i de barnehagene og skolene som var direkte involvert i prosjektet, men også i sektoren generelt. Dette igjen har økt forståelse for målsettingen og veivalgene i kommuneplanen, som i praksis har ført til større samhandling på tvers i sektoren. Nøtterøy kommune har i flere år satset på foreldreveiledningsprogrammet De utrolige årene. I samarbeid med universitetet i Tromsø har helsestasjonen i en årrekke arrangert kurs for foreldre. Nå er programmet utvidet og prøvd ut i en barnehage og en av skolene, også det med positive tilbakemeldinger. Det er vedtatt at programmet skal implementeres i flere av barnehagene. Fra og med ble det opprettet en stilling som tverrfaglig koordinator i sektoren. Stillingen er direkte underlagt kommunaldirektøren, og har på et overordna nivå oppgaven med å koordinere aktivitet og sørge for at samhandling skjer. I framveksten av det tverrfaglige arbeidet i sektoren har det vært en suksess, ikke minst ved å bidra til at barneverntjenesten er en viktig aktør også i det forebyggende arbeidet.

12 Utvikling nye tiltak: For å få enda bedre effekt av arbeidet på tvers av enheter og fagfelt er det vedtatt å etablere Familiens Hus våren Tidspunktet er valgt fordi det da er mulig å samlokalisere hjelpetjenestene og sentraladministrasjonen for barnehage og skole. Ved etablering av Familiens Hus vil stillingen som tverrfaglig koordinator utvides til også inneha lederfunksjonen for Familiens Hus. Innhold og organisering er presentert senere i søknaden. Parallelt med etableringen av Familiens Hus innføres også BTI-modellen Bedre Tverrfaglig Innsats. Modellen, som vil gi retning og praksis innenfor det forebyggende og tverrfaglige arbeidet, er beskrevet senere i søknaden Det er lav turnover blant ansatte. Det er få avvik ved rapportering. Det har vært god styring og kontroll over tid, både faglig og økonomisk. Barneverntjenesten har god måloppnåelse med hensyn til sentrale krav i barnevernloven. Sammenslåingen av de to barneverntjenestene har fungert bra, der 2014 var et år der tjenesten arbeidet seg sammen. I dag framstår den enhetlig og samlende for barnevernarbeidet i de to kommunene. Forankring Søknaden er forankret både administrativt og politisk. Rådmannen og kommunaldirektør for oppvekst og kultur i begge kommuner har deltatt i søkeprosessen. Ledergruppen for barn og unge i kommunene er også involvert og gitt sin tilslutning om å bli forsøkskommune for nytt barnevern.

13 Beskrivelse av kommunens administrative organisering av barnevernarbeidet Organisering av arbeidet knyttet til rekruttering, veiledning og opplæring av fosterforeldre Kommunene vurderer at dette området vil være det mest omfattende å overta hele ansvaret for. Bufetat har tilbudt kommunene denne tjenesten, uten at det har påført kommunene kostnader. Dette er en oppgave Nøtterøy og Tjøme barneverntjeneste har erfaring med, fordi flere ansatte har jobbet med oppgavene i Bufetat. Dermed har tjenesten kunnskap om hva som kreves av innsats, administrasjon og kvalitetssikring for å få dette til på en forsvarlig og god måte. Gjennom arbeidet med søknaden er det laget en foreløpig plan for å administrere rekruttering og veiledning og opplæring av fosterforeldre. Øremerke stillinger til arbeidet: Barneverntjenesten vil opprette en rekrutterings og veiledningsgruppe, som vil være direkte underlagt leder av omsorgsteamet. Økte driftsrammer for å gjennomføre forsøket, vil bl.a. bli brukt til å rekruttere personell til denne gruppa. Gruppa må samlet ha den kompetansen innenfor områdene som beskrives under. Rekruttering og kvalitetssikring av hjemmene: Kommunene anser rekrutteringsarbeidet som avgjørende for å lykkes med å få nok og gode fosterhjem. Derfor vil det bli avsatt ressurser til å drive en egen rekrutteringsgruppe. Rekrutteringsarbeidet må gjøres på flere arenaer og med flere tiltak. Tjenesten skal nå ulike grupper mennesker for å kunne rekruttere fosterhjem til barn i ulik alder og med ulike behov. Det vil være nødvendig å sette seg inn i forskning og empiriske undersøkelser. Den store landsomfattende fosterhjemsundersøkelsen fra 2010 som viser hvem som er fosterforeldre, hva som er deres motivasjon, og hva de mener er viktig i dette arbeidet, vil være en viktig rettesnor i rekrutteringsarbeidet. Informasjonsarbeid om det å være fosterforeldre må prioriteres. Kjennskap til organisering og innholdet i arbeidet er vesentlig for å øke andelen som ønsker å være fosterforeldre. Aktivitet ut til kommunenes befolkning i form av rekrutteringsaktiviteter (annonsering, stands, informasjonsmøter ut mot skoler/barnehager/kommunale tjenester/ frivillige organisasjoner og andre arbeidsplasser i kommunene o.a.) må intensiveres og utvikles. Det er nødvendig å utnytte kontaktflatene bedre enn i dag. Kontakt med frivillige organisasjoner, bruk av kommunens internett, mediekontakt, være synlige ute og andre rekrutteringsaktiviteter, vil være viktig og til tider avgjørende for å lykkes. I rekruttering av slekt og nettverksfosterhjem må det arbeides tett med familierådskoordinator. Våren 2016 etablerer kommunen Familiens Hus, der en planlagt stilling som familierådskoordinator vil ha en sentral plass. Det må etableres et system for å ta imot henvendelser og vedlikeholde en fosterhjemsbank. I samarbeid med kommunens IT avdeling vil det bli etablert et elektronisk henvendelsesregister. Fosterhjem må følges tett, både med generell støtte og veiledning og som gode eksempler for andre i en rekrutteringsprosess. Uten jevnlig oppfølging kan resultatet bli at gode fosterhjem avvikles, samtidig som rekruttering av nye også blir vanskelig. I arbeidet med rekruttering må det også lages rutiner for hvordan nye henvendelser skal følges opp, hvordan det raskt etableres avtaler om hjemmebesøk, i tillegg til å fastsette prosessen for

14 vurdering om en familie er aktuell som fosterforeldre. Deretter må det innhentes nødvendig dokumentasjon om familien. Det må lages et system for forberedende kurs for fosterforeldre/pridekurs. Dette kan også gjøres i samarbeid med omkringliggende kommuner. Normalt vil det være behov for 1-2 kurs pr år, avhengig av hvor mange som melder seg. Rekrutteringsgruppa skal bistå aktuell saksbehandler i valg av riktig familie til det aktuelle barnet, altså delta i matchingsarbeidet. Her har barnet og barnets foreldre en helt sentral rolle. Rekrutteringsgruppa skal også holde slekt og nettverkskurs til familier som allerede har mottatt barn. Det er viktig at de som drifter dette arbeidet blir skjermet, og ikke tar del i annen drift ved barnevernskontoret. Erfaring fra fosterhjemsarbeidet i Bufetat tilsier at dette arbeidet fort kan bli nedprioritert når andre oppgaver presser på. Rekruttering av fosterhjem skal prioriteres. Veiledning og opplæring av fosterforeldre: De to som ansettes til rekrutteringsarbeidet skal også holde kurs og veiledningsgrupper for fosterforeldre. Veiledningsgrupper kan også driftes av annet personale ved kontoret eller eventuelt ved hjelp av andre tjenester med nødvendig kompetanse i kommunen. Andre ansatte skal bidra på kursene når det kreves spesiell kompetanse. Tjenesten drifter allerede kurs i traumebevisst omsorg (TBO) for fosterforeldre etter opplæringsprogram fra RVTS sør. Fra høsten av vil det også starte veiledningsgrupper for fosterforeldre etter Trygg Base modellen/tbo kunnskap. Tjenesten har dermed allerede høstet erfaring med dette arbeidet. Veiledning er viktig for at fosterforeldre skal kunne møte barnet riktig, forstå barnet og få verktøy som kan være nyttige for dem i deres hverdag. Brudd i fosterhjem er dessverre utbredt, og det er nødvendig å arbeide tett på fosterforeldrene for å være i forkant. Nøtterøy og Tjøme barneverntjeneste har få utilsiktede flyttinger fra fosterhjem. Veiledning er ofte det som blir avgjørende for at fosterforeldre skal klare omsorgsoppgavene. Dette vil være et høyt prioritert område også i en forsøksordning. Organisering av arbeidet knyttet til hjelpetiltak i hjemmet Familiens Hus som overordnet modell: Nøtterøy kommune etablerer Familiens Hus fra og med våren 2015 som er et tverrfaglig kommunalt tilbud. Barnehage, skole og hjelpeinstansene (helsestasjonen, PPT, barneverntjenesten og avlastningsenhet barn unge) vil alle være aktører og bidra inn i Familiens Hus. Dette vil bidra til en annen organisering av tjenestene enn slik det er i dag. Ved å innrette tjenestene inn mot Familiens Hus, vil samhandlingen mellom tjenestene styrkes. Modellen Familiens Hus skal styrke det forebyggende arbeidet og er bygget på kunnskapsbaserte, brukermedvirkende og mestringsorienterte perspektiver. Kommunen vil kunne fange opp barn og faresignaler tidligere og styrke arbeidet med tidlig intervensjon. (se kapittel om kommunens forebyggende arbeid). Det er planlagt å ansette en Familierådskoordinator i Familiens Hus. Tanken er at denne skal benyttes av de ulike hjelpetjenestene. Det er tro på at dette kan bidra til at barn i enda større

15 grad blir medvirkende i livet sitt, og at flere barn og familier kan få dette tilbudet uten å måtte ha kontakt med barneverntjenesten. Familieråd vil kunne være et godt forebyggende barneverntiltak, som også kan gis og administreres av andre tjenester. Kommunen har etablert et ambulerende team, som først og fremst bidrar med veiledning til foreldre som trenger støtte og bistand for å mestre oppgaven som foreldre. Pr dato er teamet organisert i kommunens avlastningsenhet for barn og unge, men det vurderes å flytte teamet til Familiens Hus ved etablering av dette. Opprette eget tiltaksteam: Barneverntjenesten vil bygge opp et tiltaksteam bestående av tre tiltaks arbeidere med ulik kompetanse, der en av dem også har et koordineringsansvar for teamet. Vedkommende vil ha ansvar for fellesmøter tiltaksarbeidene imellom, organisering av henvendelser fra de andre teamene og annet. Teamet vil være underlagt barnevernleder. Barneverntjenesten vurderer at behovet for hjelpetiltak dekkes ved etablering av et slikt team, sammen med etablering av Familiens Hus med de tiltak som vil finnes der. Unntaket er MST, som beskrives i eget punkt. Barneverntjenesten benytter i dag få kompenserende hjelpetiltak. Tjenesten er opptatt av å gi riktig hjelp til riktig tid. Det er vesentlig å komme raskt inn og eventuelt iverksette hjelp i samarbeid med barnet og familiene. Målet er at barnet kan få best mulig hjelp hjemme. Det vil derfor bli satset på omsorgsendrende tiltak i barnets hjem. Barneverntjenesten ønsker å kunne tilby både kunnskapsbaserte- og evidensbaserte tiltak, slik at det er en «tiltaksvifte» å velge i. Tiltaksteamet vil jobbe tett med øvrig tjenesteapparat i Familiens Hus, slik at tjenesten sikrer en bred faglig vurdering. Barneverntjenesten har allerede en hjemmekonsulent/tiltaksarbeider i 80 % stilling som arbeider inn i familier med endringstiltak. I forsøket vil det være nødvendig å styrke denne delen av arbeidet. Det bør ansettes en familieveileder, som skal arbeide med omsorgsendrende tiltak. Vedkommende bør ha veilederkompetanse, familieterapeutkompetanse og annen relevant kompetanse, som f eks COS, (Circle of security) kunnskap i traumebevisst omsorg el. gjerne med PMTO kompetanse. Det bør i tillegg ansettes en miljøterapeut, som kan jobbe direkte inn i hjemmet når det er kriser, for å forebygge kriser, arbeide med barn og ungdom med ulike utfordringer. Omfanget av utvidelsene må vurderes mot økt ressurstildeling og andre behov forhold i forsøket. Barneverntjenesten benytter kompetansen til de to ansatte som er Marte Meo terapeuter og tjenesten har en sertifisert ICDP veileder som må benyttes. Dette er metoder som er vel egnede som hjelpetiltak for en del barn og familier. Barneverntjenesten vil fortsatt ha behov for MST fra Bufetat. Tjenesten benytter MST, men i et begrenset omfang. MST er et såpass spesialisert tiltak der de som skal jobbe som terapeuter trenger særlig oppfølging fra godt skolerte veiledere og Atferds senteret. Det er så langt vi kjenner til, ikke lagt ut til kommunene som et opplæringstilbud, slik det er gjort i forhold til PMTO. Barneverntjenesten vil fortsatt benytte tilbudet om foreldre-barn senter gjennom Bufetat for familier med behov for dette.

16 Organisering av arbeidet knyttet til omsorgsinstitusjoner Barneverntjenesten har ingen ungdom på omsorgsinstitusjoner per dato, og dette tiltaket benyttes sjelden. Tjenesten vil satse på fosterhjemsbaserte tiltak når barn og ungdom ikke kan bo hjemme. All forskning viser at det går bedre med barn som har bodd i fosterhjem enn på institusjon. Nøtterøy kommune har en avlastningsinstitusjon (RMU), som kommunen vil søke å få godkjent som barnevernsinstitusjon. Det vil bli gjennomført tiltak for å oppfylle de krav som skal til for å oppnå en slik godkjenning. Dette vil åpne opp mulighet for å opprette omsorgs- og akuttplasser i denne institusjonen. RMU har bistått barneverntjenesten i enkelte situasjoner tidligere, og det er allerede høstet mange og gode erfaringer for å finne gode løsninger sammen. Arbeidet med å få etablert omsorgsplasser vil gjøres av leder omsorgsteam i samarbeid med barnevernleder og leder for RMU. Kommuneadvokat vil bidra i forhold til lovgrunnlaget mv. Det må inngås et samarbeid med Bufetat og Fylkesmannen. Det er omsorgsteamet som vil ha ansvar for ungdom som er i behov av et slikt tilbud, både å administrere og følge opp tiltaket. Akutt tilbud alt selv, eller med bistand fra Bufetat? Nøtterøy og Tjøme barneverntjeneste vil etablere egne akuttiltak ved å bygge opp noen beredskapshjem, og noen akuttplasser i institusjon. Tiltakene vil være direkte underlagt leder av omsorgsteamet. For å kunne tilby forsvarlige tjenester til barn og unge i sårbare livssituasjoner, kreves det spesialisert kompetanse. Nøtterøy og Tjøme barneverntjeneste mener å inneha denne kompetansen, se innledningsvis, og vil ytterligere styrke denne ved å ansette egnede fagpersoner, som vil få nødvendig opplæring og veiledning. Ved å ha akuttplasser i egne kommuner kan barn og ungdom på kort varsel få et tilbud i sitt nærmiljø. De kan fortsette å bo i kjent miljø, gå i samme barnehage/skole og opprette kontakten med venner og familie. I tillegg kan kommunen lettere komme til med egnet hjelp via kommunens hjelpeapparat (for eksempel psykologhjelp). Slik situasjonen er nå, er det sjelden barna får bo i beredskapshjem i kommunen. Bufetats beredskapshjem kan ligge svært langt unna geografisk. Barneverntjenesten har over år hatt få akutt plasseringer. Noen få ganger i året kan det være behov, men disse plasseres sjelden i institusjon. Det vil være behov for akuttplasser, fortrinnsvis i egnede beredskapshjem. Generelt har barnverntjenesten den oppfatning at barn og ungdom som må ha et alternativt omsorgstilbud for en periode i en akutt og uavklart situasjon, skal få tilbud om plassering i familie, ikke institusjon. Derfor jobbes det etter tanken at beredskapshjem vil være best egnet for de fleste. Barneverntjenesten har allerede ett beredskapshjem som har vedvart i 15 år. Dette hjemmet tar imot ungdom. Hjemmet har plass til 2-3 ungdommer. De nye hjemmene må rekrutteres og kvalitetssikres av rekrutterings og veiledningsgruppen. Det må etableres en vaktordning slik at hjemmene har en kontaktperson når uforutsette situasjoner oppstår og de trenger veiledning. Beredskapshjemmene må få jevnlig veiledning, både individuelt og i gruppe.

17 Kommunene vil arbeide for å få godkjent egnede akuttplasser på institusjonen RMU, og bør ha 2 plasser tilgjengelig (se under omsorgsinstitusjoner). Dette gjøres først og fremst for å ha en beredskap og egen kontroll med tiltaket dersom beredskapshjem ikke er tilgjengelig eller forsvarlig, og akutt plassering i institusjon anses som nødvendig. Barneverntjenesten vil fortsette å benytte akutt familieråd og nettverkskartlegging for å løse akutte situasjoner i samarbeid med barnet, familien og barnets nære nettverk. Tilbudet vil være lett tilgjengelig når det ansettes familierådskoordinator. Barneverntjenesten har besluttet at familieråd skal prøves i alle akutte situasjoner. Barnet og familien skal alltid få dette tilbudet. Det er de som skal ta stilling om tilbudet ønskes, noe som betyr at barneverntjenesten ikke skal sette begrensninger. Tjenestens erfaringer med akutt familieråd er gode. Det er ofte noen som kan stille opp i akutt krise for barnet, slik at barnet kan fortsette å bo hjemme. Alternativt kan et akutt familieråd bidra til at barnet kan flytte til kjente mennesker for en periode eller som en mer permanent løsning. Dette vil alltid være et førstevalg, såfremt det vurderes til barnets beste. Barnes synspunkter blir i slike situasjoner vektlagt. Beskrivelse av barns medvirkning Som nevnt i innledningen er barns medvirkning integrert i barneverntjenestens arbeid. Forskrift om barns medvirkning som trådte i kraft den 1. juni 2014 og endringer i Grunnloven fra mai 2014 om barns rett til å bli hørt, har bidratt til endringer i praksis i tjenesten Barneverntjenesten har over år hatt fokus på barns medvirkning og barn har blitt snakket med i alle undersøkelses-, tiltaks- og omsorgssaker, med unntak av noen ytterst få. Det er imidlertid ønske om å bedre dette ytterligere, noe det allerede arbeides med. Barneverntjenestens kompetanseutviklingsplan for året 2015 har i all hovedsak omhandlet barns medvirkning og brukermedvirkning. Følgende metoder/programmer har vært satset på og vil fortsatt satses på fremover. Familieråd Nøtterøy og Tjøme barneverntjeneste er av de kommuner i Vestfold som over flere år har benyttet familieråd mest. Familieråd er en kunnskapsbasert arbeidsmåte for å involvere brukere. Familieråd benyttes for å sikre at barn involveres i saker som gjelder dem selv og at familien benyttes som ressurs til å finne løsninger. Barnet er delaktig i hele prosessen og det får være med på å bestemme viktige ting i sitt familieråd. Barneverntjenesten benytter familieråd i «ordinære» situasjoner, i akuttsituasjoner, når det skal fremskaffes fosterhjem for barnet og i etterverns spørsmål. Det tilbys i tillegg oppfølgende familieråd, nettopp for å følge prosessen, for å gi barnet og familien ytterlige muligheter for medvirkning i hele sakens forløp. 5 i forskriften presiserer at barns medvirkning er en prosess som må utøves i hele sakens forløp i barnevernet. Noen barn har hatt opptil åtte familieråd. Mitt Liv Barneverntjenesten ble i 2015 invitert med i prosjektet Mitt Liv med barnevernproffene, og har vært en del av programmet. Gjennom samlinger sammen med Mitt Liv agentene er tjenesten introdusert for deres verdier og barnesyn. Det har ført til en forståelse for det ungdommen i Mitt Liv sier er vesentlig og effektfullt. De har bl.a. liten tro på akuttplasseringer, de opplevde liten medvirkning og et barnevern som ofte tok foreldrenes forklaringer på alvor og ikke barnets. Ungdommen i mitt liv ønsker et barnevern som ser dem bedre, og som møter dem med bedre

18 forståelse og varme. Mellom samlingene er det arbeidet internt med konkrete problemstillinger. Det har ført til en vridning av praksis. Nå snakkes det mer med barna og ungdommene, ungdommene høres før foreldrene og andre samarbeidspartnere. Språkbruken er blitt mer bevisst. KOR Hele tjenesten har fått opplæring i Kor med psykolog Birgit Walla fra Stange kommune sammen med de andre tjenestene i barn og unge. Barneverntjenesten har nedsatt en egen «superbrukergruppe» på fire ansatte som har dette som særansvarsområde. De får veiledning av Nøtterøy kommunes kommunepsykolog. Tjenesten skal på studietur til Stange kommune, for å høste erfaringer derifra. De har brukt KOR over tid. KOR er et verktøy som skal gi brukeren bedre tjenester. Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) er per 2009 et av de mest systematiske og best dokumenterte samtaleredskapene vi kjenner til. KOR er systematisk brukermedvirkning på individ nivå. KOR er i tillegg et egnet hjelpemiddel til å fremme brukermedvirkning hos barn og unge. Barns medvirkning i saksgangen Den nye forskriften er gjennomgått og det er drøftet hvordan den skal implementeres på en god måte. Barnet blir alltid snakket med i alle ledd i barnevernssaken og ofte flere ganger i undersøkelsessaker. Barns syn fremkommer og blir vektlagt. For å komme frem til hva som er barnets beste må barn høres- jf barnekonvensjonens bestemmelser. Mange av saksbehandlerne har gjennomført opplæringen i Barnesamtalen i regi av RVTS. Fra 2016 vil flere ansatte i tjenesten få anledning til å delta i denne opplæringen. Som den eneste barneverntjenesten i Vestfold, har kontoret to veiledere som bistår i opplæringen. Barnets medvirkning skal dokumenteres Det er lagd rutiner for hvordan barns medvirkning og syn skal gjennomføres og dokumenteres. I alle vedtak skal det fremkomme hva barnet selv mener og hva det er blitt hørt om før vedtak fattes. I all saksgang skal barnets syn, hvordan det er tatt med i prosessen og hva som blir vektlagt i vurderingene, fremkomme. Dette arbeidet er kvalitetssikret gjennom kommunen og tjenestens internkontrollsystem. Beskrivelse av kommunens forebyggende og tverretatlige arbeid på barnevernområdet BTI Modellen Nøtterøy kommune er i gang med å implementere en samarbeidsmodell (BTI modellen) i arbeidet med barn/unge og familier det er knyttet bekymring til. Modellen er en overordnet og gir retning og praksis innenfor det forebyggende og tverrfaglige arbeidet. Den sikrer bedre tverrfaglig innsats (BTI) gjennom samarbeid, helhetlig og koordinert innsats overfor barn/unge og familier det er knyttet bekymringer til, uten at det blir oppfølgingsbrudd. Barneverntjenesten er en naturlig og viktig del av denne modellen. Modellen er utviklet i Danmark av Socialstyrelsen i samarbeid med en rekke kommuner, regioner og organisasjoner. Den er tilpasset norske forhold. Modellen involverer barnet/ungdommen og foresatte, barnehager, skoler, helsestasjon og skolehelsetjeneste, PPT, avlastning (RMU), barneverntjenesten, tjenestekontor, psykisk helse og andre aktuelle samarbeidsparter. Den sikrer tidlig inngripen i saker det er knyttet bekymring til. Prosessen er kvalitetssikret med gode rutinebeskrivelser, brukermedvirkning, tydelig ansvarsfordeling og tverrfaglighet, i tillegg til at den legger opp til at tiltak evalueres..

19 Modellen er prøvd ut i noen få pilotkommuner i Norge, og er nå frigitt av Helsedirektoratet til implementering i andre kommuner. Nøtterøy har valgt å bruke modellen fra og med høsten Kommunen samarbeider tett med Borgestadklinikken, kompetansesenteret for rus og psykiatri region sør, i implementeringsprosessen. I tillegg er RVTS og R-Bup involvert i prosjektet og yter bistand ved behov. Dette bidrar til høyt faglig fokus, og all mulighet for å lykkes med prosessen. Ønskes mer informasjon om modellen eller implementeringsprosessen kan prosjektleder Hilde N Forsmo, hilde.forsmo@notteroy.kommune.no kontaktes. Familiens Hus I tillegg til innføring av samarbeidsmodell har kommunen besluttet å etablere Familiens Hus fra og med våren Dette betyr at alle hjelpetjenestene (inklusiv barneverntjenesten) overfor barn/unge og foresatte samlokaliseres. Det er en målsetting at brukerne skal oppleve en dør inn til tjenester for barn og unge, som er lett tilgjengelige og har kvalitativt gode lavterskeltilbud. Familiens Hus skal ha en tydelig helsefremmende og forebyggende funksjon. Familiene skal møte en helhetlig og familiestøttende tjeneste i et og samme hus. Arbeidet i Familiens hus skal fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familie, samt styrke barn og unges oppvekstsvilkår. Barneverntjenesten barnehagene Barneverntjenesten har etablert faste rutiner for samarbeid med barnehagene. Rutinen er nedfelt i kommunens kvalitetssikringssystem. Rutinen beskriver arbeidsprosessen i saker der barnehagen bekymrer seg for barn/familier. Alle ansatte i barneteamet i barneverntjenesten møter styrerne fra alle barnehagene sammen med fagleder og ansvarlig barnehagemyndighet minimum 2 ganger i året. Hensikten er å videreutvikle samarbeidet, bygge ned barrierer som hindrer barnehagene å ta kontakt med barneverntjenesten, bygge gode samarbeidsrelasjoner og skape en felles kultur for arbeidet mot barn og unge i kommunen. Barneverntjenesten deltar også på personalmøter i barnehagene ved behov, og er særlig opptatt av å være lett tilgjengelig for drøftinger. Barneverntjenesten skole Barneverntjenesten besøker alle 5. og 8. klasser med informasjon om tjenesten og viser filmen Sara og Alex, utgitt av Bufetat, som en del av kommunikasjonsstrategien «Et åpnere barnevern». På denne måten får barna kjennskap til barneverntjenesten. Tjenesten deltar på forebyggende informasjonskvelder der foreldrene er invitert i 8. og 10. trinn, tema alkohol, rus. Tjenesten deltar på personalmøter ved behov. Barneverntjenesten har holdt kurs for personale på ungdomsskolene i Traumebevisst omsorg. Tiltakskjeden Kommunene har en etablert tiltakskjede tilknyttet ungdomsskolene. Tiltakskjeden er tverrfaglig sammensatt av rektor, sosiallærer, helsesøster, PPt rådgiver, leder av fritidshuset og barneverntjenesten. Tiltakskjeden drøfter ungdom det er knyttet bekymring til eller et ungdomsmiljø det er knyttet bekymring til. Kommunene vil videreutvikle tiltaket fordi dette har en god forebyggende effekt. Andre hjelpeinstanser kan bidra uten at barneverntjenesten arbeider i forhold til ungdommen. Barneverntjenesten vurderer at tiltaket har en særlig forebyggende effekt, og at tiltaket har hatt betydning i forhold til å finne rett tiltak til ungdommen, vurdert etter

20 atferds eller akutt kriteriene. Barneverntjenesten har gjennom år hatt svært få ungdommer på institusjon. Annet Som en del av den utadrettede virksomheten, deltar barneverntjenesten så ofte som mulig på arenaer som angår barn og unge. Ved deltakelse i for eksempel tverrfaglige team, i arbeidsgruppe for SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak), koordinerende enhet, SO team (seksuelle overgrep) og styrer- og rektormøter, gis det mulighet for samhandling på tvers også i forbyggende arbeid. Samtidig signaliserer det også et barnevern som ønsker en stor og åpen kontaktflate som en del av sitt arbeid. Evaluering Kommunen er opptatt av evaluering av alle tiltak som iverksettes. Dette for å sikre at tiltak har ønsket effekt, og åpne for justeringer underveis. Evaluering blir derfor en naturlig del underveis og ved avslutning av i prosjektet. Med det som bakgrunn, vil det bli utarbeidet en egen evalueringsplan. Kommunen har god erfaring med egenevaluering. Da benyttes som regel personer med nødvendig evalueringskompetanse i kommunen, som går inn i den enkelte tjeneste på bestilling og evaluerer tiltak. I dette tilfelle, der forsøket anses som å være omfattende, vil det bli vurdert om evaluering av forsøket skal gjennomføres som en systemrevisjon. I så tilfelle vil både underveis og sluttevalueringen bli gjennomført av eksterne aktører. Tabellen under viser en foreløpig og grov oversikt over hvordan evalueringen kan gjennomføres. Tiltak Status År 1 År 2 År 3 År 4 Egenvurdering Vår 2016 Historisk utvikling Statistisk analyse Intervju brukere Egenvurdering Høst 2017 Vurdering nye rutiner Statistisk analyse Intervju brukere Systemrevisjon Høst 2018 Ekstern aktør Egenvurdering Høst 2019 Oppfølging og evaluering av tiltak etter revisjon 2017 Systemrevisjon Ekstern aktør

21 For øvrig vil kommunene delta aktivt i det evalueringsprogrammet som bli initiert og gjennomført fra oppdragsgiverne. Plan for arbeidet Organisering Hvis kommunen blir plukket ut til å være forsøkskommune, er det naturlig å etablere forsøket som et prosjekt ledet av en styringsgruppe. Det etableres en prosjektgruppe, som ledes av barnevernlederen. Gruppa bør om mulig sikre deltakelse fra brukere. Prosjektleder vil rapportere til en styringsgruppe v/leder. Styringsgruppen vil etter planen bli ledet av kommunaldirektøren for oppvekst- og kultur i Nøtterøy og med deltakelse av kommunaldirektøren for samme område i Tjøme kommune. Det vil også bli vurdert om styringsgruppa skal ha eksterne deltakere. Innhold For å sikre fremdrift, fokus og kontinuerlig evaluering av tiltak som iverksettes, deles prosjektet i ulike faser. Tabellen under viser en foreløpig og overordnet oversikt over dette. Fase 1 Forberedelse Fase 2 Identifisere behov/muligheter Fase 3 Utvikle og implementere tiltak Fase 4 Evaluere og forbedre plan FASER 1. Forberedelse 2. Identifisere behov og muligheter AKTIVITETER 1. Søke barne- og likestillings dep om deltagelse. 2. Utvikle prosjektplan 3. Forankring 4. Etablere styringsgruppe 5. Etablere prosjektgruppe 6. Informasjons innhenting 1. Behov for å styrke tjenesten med personell 2. Bygge hjelpetiltak i hjemmet 3. Overta faglig og økonomisk ansvar for fosterhjemstilbudet 4. Beredskapshjem bygges 5. Akuttinstitusjon i kommunen 3. Utvikle og Implementere tiltak 4. Evaluere og forbedre

22 OPPSUMMERING Kommunene har et ønske om å prøve ut ordningen. Det er både administrativt og politisk en tro på at det det vil føre til en positiv utvikling av barnevernet i kommunene. Det vil skape mulighet for en større helhet og sammenheng i tjenestetilbudet, der kommunen selv har hånd om et bredere spekter av tiltak. Det kan bidra til at sårbare barn og unge kan få en god oppvekst. Nøtterøy og Tjøme kommune oppfatter seg kompetente til å gjennomføre oppgaven og forsøket på en god måte. Kommunene er vant til å stå i omstilling, og har ved flere anledninger deltatt i eksterne prosjekter. Utviklingen innenfor oppvekstområdet, med et bredt og forpliktende tverrfaglig tjenestetilbud, vil også kunne bidra til at oppgavene som blir overført blir løst på en god og forsvarlig måte. Ønskes ytterligere informasjon fra kommunene, kan dere ta kontakt Ida Steinrem, leder barnevernet, tlf ida.steinrem@notteroy.kommune.no Anne L. Johansson, kommunalsjef Tjøme, tlf alj@tjome.kommune.no Christian Thaulow, kom.dir. Nøtterøy, tlf christian.thaulow@notteroy.kommune.no Med hilsen Christian Thaulow kommunaldirektør Vedlegg 1. Organisasjonskart NK 2. Organisasjonskart oppvekst og kultur 3. Organisasjonskart barneverntjenesten 4. Samarbeidsavtale for barnevernstjenesten (L)(509361) 5. Sluttrapport Helsefremmende barnehage og skole

23 Forslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Vedtatt av x kommunestyre den x 2015 med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av nr. 87. Stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet den xx 2015, med hjemmel i 5 i lov om forsøk i offentlig forvaltning av nr. 87, jf. Kgl. res. x. 1 Formål Formålet med forsøket er å innhente erfaringer og kunnskap om konsekvenser av økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevern. Forsøket skal bidra til at barn og unges behov for nødvendig hjelp og omsorg til rett tid skal dekkes på en mest mulig effektiv måte, og legge til rette for økt vekt på forebygging. 2 Forholdet til barnevernloven Lov om barneverntjenester (barnevernloven) 17. juli 1992 nr. 100 gjelder så langt den passer og med de unntak, endringer, presiseringer eller tilføyelser som framkommer av denne forskriften. 3 Kommunens ansvar for hjelpetiltak i hjemmet X kommune har i forsøket det helhetlige ansvaret for hjelpetiltak i hjemmet etter barnevernloven. 4 Kommunens oppgaver og ansvar på fosterhjemsområdet De plikter, oppgaver og den kompetanse som etter barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav a, b og c skal ivaretas av Barne-, ungdoms- og familieetaten på fosterhjemsområdet, skal i forsøket ivaretas av X kommune. Forsøkskommunens ansvar gjelder barn kommunen har ansvar for å yte tjenester og tiltak til etter barnevernloven kap. 8. De plikter, oppgaver og den kompetanse som etter forskrift 18. desember 2003 nr om fosterhjem 2 skal ivaretas av Barne-, ungdoms- og familieetaten, skal i forsøket ivaretas av X kommune. 5 Kommunens oppgaver og ansvar ved plassering av barn på institusjon Barne-, ungdoms- og familieetatens plikter og oppgaver etter barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav a, gjelder i forsøket med følgende presisering ved plassering av barn på institusjon: Ved plasseringer etter barnevernloven 4-4 fjerde ledd, 4-8 annet ledd og 4-12 skal X kommune velge institusjonsplass for barnet. Kommunen skal velge en institusjonsplass som ivaretar barnets behov for forsvarlig omsorg. Ved plasseringer etter barnevernloven 4-24 og 4-26 skal Barne-, ungdoms- og familieetaten gi kommunen mulighet til å velge mellom tilgjengelige plasser som oppfyller de faglige krav Barne-, ungdoms- og familieetaten stiller til institusjonsplasseringen. Barne-, ungdoms- og familieetatens oppgaver og ansvar etter barnevernloven 5-1 jf. 5-8 gjelder i forsøket. 6 Akuttplasseringer De plikter, oppgaver og den kompetanse som etter barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav a, b og c skal ivaretas av Barne-, ungdoms- og familieetaten, gjelder med følgende presisering ved plasseringer etter barnevernloven 4-6 første og annet ledd og 4-25 annet ledd:

24 Barne-, ungdoms- og familieetaten skal gi X kommune mulighet til å velge mellom tilgjengelige plasser som oppfyller de faglige krav Barne-, ungdoms- og familieetaten stiller til plasseringen. Forskriften 4 og 5 annet ledd gjelder ikke ved slike plasseringer. 7 Tiltaksplan Barne-, ungdoms- og familietatens plikter og oppgaver etter barnevernloven 4-28 tredje ledd, skal i forsøket ivaretas av X kommune. 8 Inntak i og utskriving fra institusjoner Barnevernloven 5-4 første og annet ledd erstattes med følgende: Barne-, ungdoms- og familieetaten skal gi regler om hvordan inntak og utskriving fra statlige institusjoner skal besluttes i forsøket. Barne-, ungdoms- og familieetaten kan motsette seg inntak i en statlig institusjon dersom institusjonen ikke kan ivareta barnets behov for forsvarlig omsorg og behandling. Tilsvarende gjelder inntak i privat institusjon som Bufetat har avtale med. 9 Økonomisk ansvar for tiltak utenfor hjemmet Barnevernloven 9-4 første ledd første punktum gjelder med følgende presisering: Ved bruk av institusjon og sentre for foreldre og barn plikter X kommune å betale utgiftene etter denne forskriften 11. Det økonomiske ansvaret som etter barnevernloven 9-4 første ledd annet punktum ligger til Barne-, ungdoms- og familieetaten, skal i forsøksperioden ivaretas av X kommune. 10 Kommunens økonomiske ansvar ved bruk av institusjoner mv. Barnevernloven 9-5 gjelder i forsøket, med følgende presisering av første punktum: Ved bruk av institusjon og sentre for foreldre og barn i forsøket, skal X kommune betale utgiftene til tiltaksplassen. Egenbetalingen fastsettes av departementet. Departementet kan fastsette lavere egenbetaling for institusjonsplasser som Barne-, ungdoms- og familieetaten tilbyr kommunen etter barnevernloven 4-24, 4-25 og Kommunens egenbetaling etter forskrift 26. november 2003 nr om Barne-, ungdoms- og familieetatens rett til å kreve egenbetaling fra kommunen for opphold på institusjon (egenbetalingsforskriften) 3, skal i forsøket omfatte utgiftene til institusjonsplassen. Det kan fastsettes lavere egenbetaling for institusjonsplasser som Barne-, ungdoms- og familieetaten tilbyr kommunen etter barnevernloven 4-24, 4-25 og Egenbetaling fra barnet til dekning av oppholdsutgifter Den egenbetaling X kommune kan kreve etter forskrift 21. desember 1992 nr om barneverntjenestens adgang til å kreve egenbetaling fra barnet til dekning av oppholdsutgifter 1, omfatter i forsøket utgifter som nevnt i denne forskriften Unntak fra forsøket Forsøket omfatter ikke barneverntiltak til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Forsøket omfatter heller ikke plasseringer etter barnevernloven 4-29 jf Evaluering X kommune skal foreta en egenevaluering av forsøket. Departementet vil i tillegg foreta en egen følgeevaluering. 14 Tilsyn Fylkesmannen skal føre tilsyn med at X kommune i forsøksperioden utfører de oppgaver den er

25 pålagt etter barnevernloven og forskriftene for forsøksvirksomheten. 15 Ikrafttreden og varighet Denne forskriften trer i kraft Xx 2016, og gjelder senest til 31.desember Merknader til de enkelte paragrafer i forskrift til forsøk med økt kommunalt ansvar for barnevernoppgaver i x kommune: Merknad til 1 Formål Det overordnede målet for forsøk med endret oppgave- og ansvarsfordeling er et bedre barnevern der flere utsatte barn og familier får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Økt valgfrihet gjennom økt oppgave- og finansieringsansvar til kommunene er et hovedelement i forsøket. Målet er at økt kommunalt ansvar blant annet skal bidra til et bedre tilpasset tjenestetilbud for utsatte barn og familier samt sterkere vekt på forebygging og tidlig innsats. Merknad til 2 Forholdet til barnevernloven Barnevernlovens regler gjelder for forsøkskommunene sammen med forsøksforskriften, herunder alle oppgaver forsøkskommunene har ansvaret for. Dette innebærer blant annet at forsøkskommunene skal ivareta forsvarlighetskravet i barnevernloven 1-4. Barns rett til medvirkning skal ivaretas og vurderinger av hva som vil være barnets beste skal tillegges avgjørende vekt ved vurdering av aktuelle tiltak, jf. barnevernloven 4-1. Merknad til 3 Kommunens ansvar for hjelpetiltak i hjemmet Kommunen har allerede i dag et helhetlig faglig og økonomisk ansvar for hjelpetiltak i hjemmet. Bufetat tilbyr i dag evidensbaserte hjelpetiltak til kommunene mot en fastsatt egenandel. Forsøkskommunens helhetlige ansvar omfatter også ansvaret for at barn som har behov for det, tilbys denne type spesialiserte tiltak, enten ved at kommunen bygger opp egne tiltak eller ved å kjøpe tiltak fra andre aktører. Forsøkskommunen skal likevel kunne kjøpe evidensbaserte hjelpetiltak av Bufetat, mot full pris. Tilsvarende gjelder familierådstjenester. Forsøkskommunene kan ikke få dekket utgifter til hjelpetiltak gjennom dagens refusjonsordning for utgifter til kommunale hjelpetiltak som er å anse som et alternativ til plassering utenfor hjemmet. Forsøkskommunen gis fullt finansieringsansvar og kan tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Merknad til 4 Kommunens oppgaver og ansvar på fosterhjemsområdet Endringen av ansvaret for plikter, oppgaver og kompetanse som følger av barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav a, b og c i forsøket innbærer for det første at forsøkskommunen skal ha ansvaret for å finne frem til et egnet fosterhjem til barn med behov for dette og ansvaret for å rekruttere fosterhjemmet. Forsøkskommunen overtar dermed ansvaret for å sørge for at det til enhver tid er et tilgjengelig fosterhjemstilbud for barn i forskjellig alder og med forskjellig behov. Reglene om ansvarsfordeling mellom kommuner i barnevernloven kap. 8 gjelder tilsvarende i forsøket. Forsøkskommunen kan finne fosterhjem i barnets familie og nære nettverk eller gjennom rekruttering av andre fosterhjem. Forsøkskommunen kan videre henvende seg til Bufetat og anmode om fosterhjem. Bufetat har ikke plikt til å tilby fosterhjem til forsøkskommunene. Bufetat kan imidlertid etter en konkret vurdering tilby fosterhjem til forsøkskommunen. Bufetat må i denne vurderingen blant annet legge vekt på om Bufetat samtidig kan oppfylle sin plikt til å bistå kommuner som ikke er med i forsøket. Ved kjøp av statlige familiehjem eller fosterhjem tilknyttet private aktører gjennom Bufetat, må forsøkskommunen betale full pris. Forsøkskommunen har videre ansvaret for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og veiledning. I dag benytter Bufetat PRIDE som er et opplæringsprogram som gir potensielle fosterforeldre mulighet til å vurdere om det å være fosterhjem er noe for dem, samt Bufetat

26 mulighet til å vurdere om fosterforeldre er egnet som fosterforeldre. Bufetat tilbyr videre ulike generelle kurs til fosterforeldre som har barn plassert hos seg. Forsøkskommunene vil ha ansvaret for tilsvarende opplærings- og kurstilbud for fosterhjem de selv rekrutterer. Forsøkskommunen kan mot full pris inngå avtale om å kjøpe Bufetats opplærings- og kurstilbud og eventuelt andre forsterkningstjenester. For akuttplasseringer i beredskapshjem vises til forskriften 6 med merknader. Bruk av fosterhjem med særlige forutsetninger jf. barnevernloven 4-27, følger reglene for plasseringer etter barnevernloven 4-24 og 4-26, se forskriften 5 og 10. Merknad til 5 Kommunens oppgaver og ansvar ved plassering av barn på institusjon Institusjonsplasseringer etter barnevernloven 4-4, 4-8 annet ledd og 4-12 Forsøkskommunen har ansvar for å velge en forsvarlig institusjonsplass til barnet i tråd med barnets behov. Forsøkskommunen velger selv institusjonsplass for det enkelte barnet, uavhengig av om institusjonen er privat eller statlig. Forsøkskommunene har imidlertid ikke ansvar for at det finnes et tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert institusjonstilbud. Dette ansvaret ivaretas fortsatt av Bufetat i samsvar med barnevernloven 5-1 jf 5-8. En forsøkskommune som har behov for institusjonsplass kan derfor henvende seg til Bufetat som skal bistå med å gi oversikt over det samlede godkjente institusjonstilbudet og gi råd og veiledning knyttet til hva den enkelte institusjon kan tilby og dennes mulighet til å ivareta det enkelte barn. Forsøkskommunen kan velge mellom tilgjengelige statlige plasser eller private plasser som inngår i Bufetats avtaleportefølje. Dersom forsøkskommunen ønsker en privat plass, kan forsøkskommunen benytte Bufetats fremforhandlede kontrakter. Bufetats avtaler kan forutsette at både Bufetat og forsøkskommunen inngår kontrakt med institusjonen samt at forsøkskommunen betaler for institusjonsplassen via Bufetat. Det er forsøkskommunen som har ansvar for at barnet får en forsvarlig institusjonsplass i tråd med barnets behov. Dette innebærer et ansvar både for at barnet plasseres i en institusjon som er riktig for barnet ut fra hvilken målgruppe institusjonen ivaretar og for at institusjonsplassen om nødvendig forsterkes i samsvar med barnets behov. Forsøkskommunen vil derfor også ha ansvar for forsvarlig utredning av barnets behov som grunnlag for å vurdere hvilken institusjonsplass og eventuelle tilpasninger/forsterkninger barnet har behov for. Forskriften er ikke til hinder for at forsøkskommunen foretar egne kjøp av private institusjonsplasser utenfor Bufetats avtaler. I slike tilfeller skal forsøkskommunen inngå avtale med og betale direkte til den private institusjonen. Forsøkskommunen kan også etablere egne institusjoner som må godkjennes etter reglene i barnevernloven 5-8. Forsøkskommunen forutsettes å inngå intensjonsavtaler med Bufetat om forventet etterspørsel etter institusjonsplasser fra Bufetat. Forsøkskommunen skal også orientere Bufetat dersom det inngås avtaler direkte med privat institusjon. Plasseringer etter barnevernloven 4-24 og 4-26 (atferdsplasseringer) For barn som skal plasseres etter barnevernloven 4-24 eller 4-26 (atferdsplasseringer) kan forsøkskommunen be om bistand fra Bufetat. I samsvar med barnevernlovens ordinære regler har Bufetat ansvaret for at institusjonsplassen som tilbys er forsvarlig tilpasset barnets behov. Bufetat vil derfor, på samme måte som for plasseringer fra kommuner utenfor forsøket, ha ansvar for å foreta nødvendig utfyllende kartlegging av barnet som grunnlag for riktig institusjonsplassering. Slik kartlegging vil ligge til grunn for at barnet plasseres i institusjon med riktig målgruppe og for øvrig tilpasses barnets behov. Bufetat skal gi forsøkskommunen mulighet til å velge mellom tilgjengelige plasser som oppfyller de faglige krav Bufetat stiller til plasseringen. Det følger av barnevernloven 4-24 siste ledd at fylkesnemnda bare kan fatte vedtak dersom institusjonen faglig og materielt er i stand til å tilby barnet tilfredsstillende hjelp ut fra formålet med plasseringen.

27 Merknad til 6 Akuttplasseringer Forsøkskommunen skal som i dag kunne anmode Bufetat om bistand ved akuttplasseringer. Bufetat har plikt til å tilby plass i akuttinstitusjon eller beredskapshjem til barn forsøkskommunen har ansvar for. Forsøkskommunen skal i samsvar med fosterhjemsforskriften 4, før henvendelsen til Bufetat, ha vurdert muligheten for akuttplassering i barnets familie eller nære nettverk. Det er kommunen som godkjenner beredskapshjem til det enkelte barn jf. fosterhjemsforskriften 5. Barne-, ungdoms- og familieetaten skal gi kommunen mulighet til å velge mellom tilgjengelige akuttiltak som oppfyller de faglige krav Barne-, ungdoms- og familieetaten stiller til plasseringen. Forsøkskommunen kan kjøpe kompetanseutviklingstjenester av Bufetat i forbindelse med akuttplasseringer og -tiltak. Merknad til 8 Inntak i institusjoner I forsøket er det kommunen som velger institusjonsplass med de begrensninger som følger av forskriften 5 tredje ledd (atferdsplasseringer) og 6 (akuttplasseringer). Bufetat har i dag utarbeidet retningslinjer for inntak og utskriving fra statlige institusjoner (lokalt nivå i Bufetat). Disse reglene må tilpasses forsøket. Dersom forsøkskommunen ønsker en plass i en statlig institusjon som faglig sett ikke kan ivareta barnets behov for forsvarlig omsorg og behandling, skal Bufetat motsette seg inntak i institusjonen. Bufetat kan av tilsvarende faglige grunner motsette seg at forsøkskommunene benytter Bufetats avtaler med private institusjoner. Merknad til 9 Økonomisk ansvar for tiltak utenfor hjemmet og 10 Kommunens økonomiske ansvar ved bruk av institusjoner. Fosterhjem I forsøket opphører Bufetats betalingsansvar for kommunens utgifter til fosterhjem. Det innebærer at dagens refusjonsordning for forsterkning av fosterhjem opphører slik at forsøkskommunen betaler alle utgiftene til fosterhjemmet. Forsøkskommunen skal også betale full pris ved bruk av statlige fosterhjem eller fosterhjem tilknyttet private aktører. Det vil videre bli fastsatt priser for fosterhjemstjenester som Bufetat kan tilby forsøkskommunene. Dette gjelder for eksempel utgifter til rekruttering, PRIDE-kurs, gruppeveiledningstjenester og eventuelt andre forsterkningstjenester. Se nedenfor om kommunens betalingsansvar ved akuttplasseringer i beredskapshjem. Institusjon og sentre for foreldre og barn. Forsøkskommunen skal dekke alle utgiftene ved kjøp av plasser i institusjon og sentre for foreldre og barn. Prisen ved bruk av statlige plasser vil fastsettes av Bufetat og kan differensieres etter ulike institusjonstyper. Prisen ved bruk av privat institusjon som Bufetat har avtale med, baserer seg på avtaleprisen. Kommunens betaling av utgifter til institusjon og sentre for foreldre og barn går i utgangspunktet via Bufetat. Dersom forsøkskommunen foretar egne kjøp av private institusjonsplasser uavhengig av Bufetat, vil forsøkskommunen inngå avtale med og betale direkte til den private aktøren. Det vil bli fastsatt lavere egenbetaling for institusjonsplasseringer etter barnevernloven 4-24, 4-25 og Egenbetalingen vil utgjøre om lag halvparten av utgiftene til tiltaksplassen og kan differensieres etter institusjonstyper. Den lavere egenbetalingen gjelder kun ved institusjonsplasseringer som Bufetat tilbyr kommunen. Akuttplasseringer Kommunens betalingsansvar ved akuttplasseringer følger de samme betalingsreglene som gjelder ved plasseringer i fosterhjem og institusjon. Det betyr at forsøkskommunen betaler full pris ved plasseringer i beredskapshjem og akuttinstitusjoner, med unntak av plasseringer etter

28 barnevernloven 4-25 som er akuttplasseringer etter atferdsbestemmelsene. For akuttplasseringer etter barnevernloven 4-25 vil det i forsøket bli fastsatt en kommunal egenbetaling etter samme prinsipp som for atferdsplasseringer etter 4-24 og Merknad til 12 Unntak fra forsøket Staten dekker i dag 80 prosent av utgiftene til kommunale barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger jf. rundskriv Q-05/2015. Videre er dagens satser for kommunal egenbetaling for institusjonsplasser redusert for denne gruppen. Barneverntiltak for enslige mindreårige og asylsøkere, herunder refusjonsordningen, omfattes ikke av forsøket. Forsøkskommunen skal dermed betale det samme som kommuner utenfor forsøket for barneverntiltak til denne gruppen. Det samme gjelder plasseringer av barn som står i fare for å bli utnyttet til menneskehandel (barnevernloven 4-29 jf. 4-30). Merknad til 13 Evaluering Forsøkskommunen skal foreta en egenevaluering av forsøket. Departementet vil i tillegg foreta en egen evaluering av forsøket, og forsøkskommunen må derfor være forberedt på å bidra slik at evaluator får de nødvendige opplysninger, data osv. Merknad til 15 Ikrafttredelse Forsøket gjelder både for eksisterende tiltak og tiltak som vedtas etter at forsøket har trådt i kraft. Dagens refusjonsordning for fosterhjem bortfaller. For barn som er plassert i fosterhjem skal derfor kommunen fra og med ikrafttredelsestidspunktet betale utgiftene til fosterhjemmet fullt ut. Det skal tilstrebes at den enkelte fosterfamilies vilkår ikke endres som følge av den økonomiske ansvarsoverføringen fra Bufetat til forsøkskommunen. Også for barn som er plassert i institusjon skal kommunen betale full pris fra ikrafttredelsestidspunktet.

29 Kunngjøring: Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til å søke om å delta i forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Departementet sender også med dette på høring forslag til Forskrift om forsøk med ny ansvarsfordeling i barnevernet. Regjeringen ønsker å prøve ut endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet gjennom forsøk i et mindre antall kommuner. Hovedformålet med ny oppgave- og ansvarsfordeling er et bedre barnevern hvor flere barn får rett hjelp til rett tid. I forsøket vil kommunene bli gitt et økt ansvar for oppgaver og tiltak på barnevernområdet, samt økt finansieringsansvar for tiltakene. Innholdet i forsøket beskrives nærmere lenger ned på denne siden. 1 Kommuner som er interessert i å delta bes sende søknad til departementet innen 1. september Se informasjon om vurderingskriterier for utvelgelse av forsøkskommuner og krav til søknaden lenger ned på denne siden. 2 Vedlagt ligger utkast til Forskrift om forsøk med ny ansvarsfordeling i barnevernet. Frist for høringsuttalelser til forskriften er 18. juni Bakgrunn og hovedformål med forsøk Regjeringen erkjenner at det er utfordringer i barnevernet i dag. Ansvaret for barnevernet er delt mellom stat og kommune. Noen av utfordringene i dagens barnevern kan skyldes hvordan barnevernet er organisert. Regjeringen ønsker at