Oss foreldre imellom Nr Årgang 29

Transkript

1 Oss foreldre imellom Nr Årgang 29 Pappas sorg Ny forskning: Å kjenne livet i magen Lærerikt landsmøte i Bodø

2 LEDER «Vi må se fremover» Ofte har jeg blitt møtt med denne setningen i årene som har gått siden Amalie døde i krybbedød i januar Jeg vet at det er en 100 prosent riktig tanke å ha, og at livet er slik at vi gjør det automatisk. Samtidig er det noe med behovet for å se bakover. Helgen april arrangerte vi årsmøte og landsmøte i Landsforeningen uventet barnedød. Det var et historisk møte. Vi var tilbake på hotellet hvor vi for 10 år siden endret navn fra Landsforeningen til støtte ved krybbedød. Vi gikk gjennom årsmeldingen for 2015, et år da vi markerte en 30 års historie der foreldre og ansatte har jobbet sammen for at ingen flere skal måtte gå gjennom det vi har opplevd. Selv om vi skal se fremover, har det alltid vært viktig for meg å ha med meg det som har skjedd. Engasjementet som startet foreningen. Mennesker som nektet å godta at flere skulle rammes av krybbedød. De samlet inn penger, de startet oppfølging av hverandre lenge før internett, mobiltelefoner, Facebook og andre hjelpemidler var kommet på banen. De dro land og strand rundt og holdt om hverandre. I Bodø i helgen kjente jeg på mange av de samme følelsene. Vi kommer sammen fra hele landet. Vi innser at vi ikke er kommet i mål som forening. I 2014 var det igjen en økning i antall barn som dør i svangerskapet. Vi må erkjenne at vi har en jobb å gjøre. Vi vet hva over 30 millioner kroner til forskning rundt krybbedød har bidratt til: En 90 prosent reduksjon av årlig forekomst. Men hva skal til for å redusere antall dødfødsler tilsvarende? Hvem skal samle inn millionene som trengs? Hvem skal informere om hvordan vi kan forebygge dødfødsler når forskningen en gang kanskje knekker en kode på dette området? Jeg tar med meg et stort engasjement fra Bodø. Vi er ikke så mange i LUB, men det vi kjemper for er det aller viktigste vi mennesker har. Det handler om barna våre. Det handler om de barna vi ønsker skal fødes i fremtiden. Det handler om å forhindre sorg, sykmeldinger, brutte familier, brutte håp og forstyrret fremtid. Vi får gjøre det sammen. Øystein Lie Styreleder Oss foreldre imellom Utgiver: Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Trond Mathiesen Telefon Redaktør Mobil / Faks Line Shrader line@lub.no Ansvarlig redaktør post@lub.no Trine Giving Kalstad trine@lub.no Generalsekretær Kontortid Mandag-fredag kl Opplag 2300, 2 g per år ISSN Driftskonto Oss foreldre imellom Moss Trykk 07 Media Medlemsbladet bringer stoff k nyttet til hovedarbeids områdene til LUB: Sorgstøtte og fellesskap, forskning og forebygging, samt formidling. Bladet blir sendt til medlemmer, støttemedlemmer, føde- og barsel avdelinger, helsestasjoner og samarbeidspartnere. Design Frist for stoff til nr oktober M 1 Ø M E R KE T ILJ 24 Forskningskonto LUB er en forening til støtte og hjelp for dem som har mistet barn enten b arnet har fått leve en stund, døde ved fødselen eller under svangerskapet. 7 Trykksak 3 9 Ole Fladagers gt. 1 A 0353 Oslo

3 INNHOLD I denne utgaven av Oss foreldre imellom kan du lese om: Artikler og intervjuer Stadig flere tar kontakt med LUB 4 Babybodyen «denne siden opp» forsvinner 5 Pappas sorg 6-8 Minnearrangementer 9 Laget nytt loggsystem som takk for krisehjelp Lærerikt landsmøte For mange dødfødsler i Norge Førstehjelpkurs Bokomtale: Nå lukker jeg mitt øye Faste spalter Leder 3 Forskningsnytt: Å kjenne livet i magen Norge rundt Informasjon fra LUB Landsstyret og fagrådet Lærerikt landsmøte Du skulle ha vært her Energien og kraften i sorgen over de mange barna som døde altfor tidlig, skapte et uforglemmelig landsmøte. Side 12 Laget nytt logg system som takk for krisehjelp 31 Da en av de ansatte mistet et barn, søkte Wedstep råd fra LUB. Nå har LUB fått et skreddersydd websystem som takk for uvurderlig hjelp og støtte. Side 10 Oss foreldre imellom Nr Årgang 29 Pappas sorg Ny forskning: Å kjenne livet i magen Lærerikt landsmøte i Bodø Om forsiden Pappas sorg Fjæretema på minnestunden under landsmøtet Foto Line Schrader «Hvordan går det med Marte?» og «ta godt vare på kona di«, er setninger jeg ofte møter. Det virker som mange glemmer at jeg også har mistet et lite barn. Side 6 Ønsker du å abonnere på Oss foreldre imellom? Tegn støttemedlemskap på lub.no og få bladet tilsendt to ganger i året for kr. 300, da støtter du også LUB! Dine bidrag er velkomne Vi tar gjerne imot personlige historier, betraktninger, debattinnlegg, dikt, tegninger, fotografier og hva enn du måtte ønske å dele med andre gjennom Oss foreldre imellom. Vi hjelper gjerne til med utforming av tekster. Da hører vi fra deg? Ny forskning: Å kjenne livet i magen Spark og bevegelser i magen kan gi verdifull informasjon om hvordan babyen har det. Side 20 3

4 ØKT ETTERSPØRSEL ETTER LIKEMANNSSTØTTE Foto: Lillian Andersen, lilumina.no. Møtene som lindrer og støtter Antall barn som dør i Norge under fire år er stabilt. Like fullt opplever LUB økt pågang fra foreldre som mister barn. Er sykehusene i ferd med å legge ansvaret for oppfølgingen av etterlatte over på LUB og frivillige sorgstøttenettverk? Tekst: Trine Giving Kalstad Vi ønsket veldig å snakke med andre i lignende situasjon, og ble anbefalt å ta kontakt med LUB via venner. Sykehuset hadde ikke lenger tilbud om sorggrupper, forteller Anne Siri Johnsen. Datteren Karen Victoria døde rett før termin og kom stille til verden 8. november 2015 på Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål. Hun er ikke alene om dette. Flere sykehus har lagt ned sine gruppetilbud og forklarer det med økonomisk utfordringer. Sorggrupper for etterlatte er ikke definert som et tilbud i spesialisthelsetjenesten og derfor blir dette en salderingspost når vi må spare penger, sier jordmor Anne Tjessem ved OUS Ullevål. Hun beklager utviklingen. Tjessem har drevet sorggrupper i flere år og erfart at dette har vært viktig for foreldrene. Det å treffe andre med lignende erfaringer og få dele vonde tanker og følelser med andre som «virkelig forstår» rangeres av etterlatte selv som den viktigste hjelpen ved siden av hjelp fra venner og familie. I fjor hadde LUB kontakt med 300 familier. Dette er en økning på 50 familier fra året før (18%). Det er vanskelig å dokumentere vitenskapelig hvilken effekt sorggrupper og annen likemannsstøtte har for forebygging av psykiske plager. Like fullt erfares slik støtte avgjørende for å kunne lære å leve med tapet. Erfaringer, råd og informasjon om håndtering av hverdagsutfordringer utveksles mellom likesinnende, og gir troverdig støtte i arbeidet med å skape et nytt, meningsfullt liv. Sorgstøttearbeid har også en samfunns økonomisk side. Studier viser at det å miste barn øker risikoen for komplisert sorg, sykdom og tidligere død. Dette tilsier at tidlig og tilpasset hjelp over tid er av stor betydning også i et folkehelseperspektiv. Å legge til rette for at etterlatte kan treffe hverandre, lindrer og støtter. Slike tilbud må imidlertid ikke erstatte hjelp fra helsetjenesten. Over halvparten av foreldrene trenger også profesjonell hjelp. Dette er ikke en frivillig organisasjons oppgave, sier generalsekretær Trond Mathiesen i LUB. LUB er i dag i dialog med helsemyndighetene for å sikre et mer standardisert tilbud til etterlatte familier. Det gis mye god oppfølging fra norsk helsevesen. Men det kan være tilfeldig hvilken hjelp du får, og det fordrer ofte stor egeninnsats. Da vi ble skrevet ut fra sykehuset, var det ingen strukturert oppfølgning. Jordmor, lege og prest fra sykehuset ringte noen ganger, ellers var det oppfølgning hos fastlegen. Vi er heldige og har stort kontaktnett blant venner og familie, sier Anne Siri som var veldig spent før første sorggruppemøte i LUB. Men det var bare godt å treffes. Det å ha et sted der jeg får plass til alle tankene i sorgen er så viktig. Sorggruppa i LUB blir et fristed som gjør at jeg kan legge det litt mer fra meg i hverdagen, og det er helt nødvendig. Vi har det veldig bra i LUB. 4 Oss foreldre imellom 1-16

5 Foto: Lillian Andersen Babybodyen «denne siden opp» er blitt historie, hva nå jordmødre? I 15 år har LUB samarbeidet med landets føde- og barselavdelinger om utdeling av babybodyen «denne siden opp når jeg sover.» Nå forsvinner babybodyen. Hvordan kan helsepersonell sikre at forebyggende informasjon om krybbedød forsatt når ut til nybakte foreldre? Tekst: Trine Giving Kalstad I mars 2016 sendte LUB ut en historisk mail til alle landets sykehus: «Dere har for en stund siden mottatt siste forsendelse av babybodyene «denne siden opp når jeg sover.» Vårt sponsorsamarbeid med Barnas Hus er nå avsluttet. Dette betyr at babybodyene ikke lenger blir produsert for utdeling.» Nærmere 1 million babybodyer Takket være et godt samarbeid med landets barnepleiere og jordmødre har foreldre til snaut en million babyer mottatt babybodyen som minner om det viktigste forebyggende tiltaket mot krybbedød; spedbarnet skal sove på ryggen. Helsepersonell har opplevd babybodyen med den store, gule sola som et godt og positivt hjelpemiddel for å tematisere foreldres største frykt, krybbedød. Og kampanjen har virket: Forskning har dokumentert at mageleie som sovestilling for spedbarnet har blitt mer enn halvert i perioden babybodyen har blitt delt ut. Dette har igjen bidratt til halvering av krybbedødforekomsten i Norge (2014: 13 tilfeller). Hold fokus oppe! Dette er viktige funn. Derfor oppfordrer LUB til at helsepersonell fortsetter sitt gode forebyggende arbeid gjennom tre tiltak: Snakk om forebygging av krybbedød med foreldre Kopier opp og del ut brosjyren «Trygt sovemiljø for spedbarnet» Snakk om trygg samsoving «Trygt sovemiljø for spedbarnet» - en nyttig brosjyre også for helsesøster Brosjyren «Trygt sovemiljø for spedbarnet» har ligget i babybodypakken og vil derfor heller ikke bli produsert lenger. Både jordmødre ved føde- og barselavdelinger og helsestasjoner etterspør nå brosjyren for utdeling. LUB jobber for at brosjyren fortsatt kan deles ut på sykehuset og/eller i forbindelse med helsesøsters hjemmebesøk. 5

6 PAPPAS SORG Jeg har alltid ønsket meg en sønn. Selvfølgelig hadde jeg blitt like glad om det ble ei jente, men sannheten er vel at mange menn ønsker seg en sønn. En gutt som kan følge i dine fotspor, en gutt som ligner på deg når du var liten. Og en sønn - det fikk jeg. En perfekt gutt, en stor gutt, en frisk, sunn og nydelig sønn. Kjærlighet med første blikk. Vi visste ikke hvilket kjønn det var før fødselen, jeg fikk velge navn til deg. Jeg valgte Loke, for jeg syntes du så ut om en liten luring. Mammaen din la til Alexander, som betyr beskytter. Loke Alexander. Verdens fineste gutt. Verdens stolteste pappa. Lykkelig uvitende om at jeg skulle bære kisten din til graven syv måneder senere. Jeg hadde gledet meg slik til å gå ut i permisjon med deg. Det hadde seg nemlig slik at jeg hadde fått innvilget alle 40 ukene i fellesperioden siden mammaen din studerte, og jeg hadde rett på foreldrepenger. Vi skulle kose oss. Trille. Finne på pappa-og-sønnting. Jeg skulle pusse opp, vi hadde akkurat flyttet. Nygifte. Håpefulle. Hadde hele livet foran oss. Plutselig knuste alt. TANKER FRA EN Englepappa «Hvordan går det med Marte?» og «ta godt vare på kona di», er setninger jeg ofte møter. Det virker som om mange glemmer at jeg også har mistet et lite barn. Fedre druknes i mors sorg. Tekst: Torbjørn Siem-Pettersen Loke Alexander døde i krybbedød syv måneder gammel, 12. mai Privat bilde. Natt til 12. mai Natt til tirsdag. Mamma skulle ha eksamen. Du hadde akkurat fått pupp, mett og fornøyd. Klokken var to. Du var våken, ville ikke sove. Ville bli bysset til søvn. Jeg tok deg med ned, tenkte at mamma skulle få sove....jeg skulle liksom passe på deg. Du koste deg imens jeg bar deg ned trappen, du elsket å bli båret. Jeg satt meg ned i sofaen, du sovnet i armene mine. Sovnet på meg for siste gang, og jeg la deg fra meg, et lite stykke unna meg. La kosepleddet ditt forsiktig oppå den lille bollemagen din. Jeg skulle liksom passe på deg. Men jeg sovnet, jeg greide ikke å passe på deg. Klokken er 3, jeg kjenner at noen sparker meg i leggen. Det er mammaen din. 6 Oss foreldre imellom 1-16

7 Hun hyler at du ikke puster og at jeg må ringe nødnummeret. Hun holder deg i armene, helt slapp. Hendene dine bare henger ned, ingen ben som spreller. Jeg ringer nødnummeret med en gang, mammaen din prøver å puste inn i deg før hun legger deg ned på bakken. Jeg begynner med livredning, slik som hun i telefonen sa. Du skulle ligge rett ned og rak i ryggen, fire pust inn... Nei, det var mer, jeg husker ikke. Tretti hjertekompresjoner. Slik fortsatte det, ingen lyd. Jeg håpte at du plutselig skulle åpne øynene, at du skulle våkne opp igjen, men det gjorde du ikke. aldri fikk oppleve noe verre. Jeg skulle ønske jeg hadde rett, og at dette tapet ikke var så vond på en helt annen måte. Denne sorgen er lammende og ubeskrivelig. Jeg tror at jeg aldri kommer over skyldfølelsen over at jeg skulle passe på deg. Jeg kommer aldri over at jeg har en sønn, men at du ikke er her med oss lengre. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne gå tilbake i tid, og gjøre noe annerledes. Kanskje hadde jeg reddet deg. Denne teksten ble først publisert som gjesteinnlegg på bloggen Jenta med det blå håret - turkistliv.blogg.no, i forbindelse med farsdagen i november Marte Olines kommentar «10 ting du aldri må si til en mor som har mistet sitt barn» ble fjorårets mest leste på Kvinneguiden....Jeg skulle liksom redde deg, få deg til å puste igjen. Jeg fikk det ikke til. Jeg kommer aldri til å glemme hylene. De er som brent inn i ørene mine. Hylene til en mor som har funnet sin egen baby død. «NEI, DETTE KAN IKKE SKJE!! NEI, NEINEEI!». Jeg har aldri hørt noen hyle så høyt før, aldri hørt noen hyle så smertefullt. Aldri hørt noen hyle av ren panikk på den måten. Jeg har aldri hørt noen hyle fordi de har funnet sitt eget barn dødt før. Hun sprang rundt og rundt og kunne ikke stoppe, og det var ingenting jeg kunne gjøre. Jeg måtte bare prøve å få deg til å puste igjen, men det fikk jeg ikke til. Jeg mislyktes. Jeg greide ikke å redde min egen sønn. «Hvordan går det med Marte?» og «ta godt vare på kona di», er setninger jeg ofte møter. Noen ganger virker det som om mange glemmer at jeg også har mistet et lite barn. Fedre druknes i mors sorg. Det er ikke ofte at noen spør meg hvordan det går, og jeg har ikke fått noe særlig til hjelp. Jeg fikk et hefte fra sykehuset. Jeg må klare meg selv. Jeg har opplevd flere tap i livet, men det er ingen tvil at dette er et tap som stikker dypere enn noe annet. Jeg har mistet en bror, en far, og nå en sønn. De tidligere tapene har uten tvil vært vonde, og der og da trodde jeg at jeg Protester på tilsidesettelsen! Stadig flere etterlatte fedre deltar i sorggrupper, på arrangementer i LUB og de engasjerer seg i foreningen. Fedre har gått en lang vei, men det står mye igjen før andre mennesker klarer å møte dem på god nok måte, mener psykolog Oddbjørn Sandvik. Det er veldig fint å se at menn deltar mer aktivt i sorgaktiviteter. Jeg hører det fra organisasjoner som arbeider med sorgstøtte og jeg opplever det i mitt arbeid som psykolog. Gjennom 25 år har jeg sett hvordan fedrene stadig sterkere har funnet sin plass som etterlatte og utviklet sine måter å sørge på, sier Sandvik, som har samarbeidet med LUB. I møte med etterlatte fedre har han ofte hørt at «kona er sorgsjefen.» Fortsatt dominerer kvinnene blant dem som engasjerer seg i foreninger som LUB. Vi har et stykke igjen fram til full likestilling, men utvikling er positiv. Fedre tar sin egen sorg mer på alvor. Må legge mer vekt på rollen som sørgende, mens før var de mer støttende. Målet må være at man veksler mellom å være fokusert på «min sorg», «din sorg» og «vår sorg», mener Sandvik. Krev plass for din sorg Selv om fedrene har gått en lang vei og på mange måter funnet sine veier i sørgelandskapet, står det mye igjen før andre mennesker klarer å møte dem på gode nok måter; måter som viser mot og villighet til å romme og tåle opplevelsene og reaksjonene, sier Sandvik, og fortsetter: I organisasjonene har det blitt arbeidet mye med å støtte menn i å være hovedperson i sin egen sørging. Spørsmål som «Hvordan går det med din kone?» henvender seg til mannen som konas støtte og hjelper. Det er han også, men spørsmålet bommer på det viktigste der og da, nemlig mannen som sørgende far. Gjør som Torbjørn, protester på tilsidesettelsen og krev plass og legitimitet for din sorg, sier Sandvik. Han møter fortsatt sørgende som blir møtt med unnvikelse eller unngåelse. Dette oppleves som svik. Du blir sittende igjen ensom med dine mest smertefulle opplevelser. Vi som naboer, kolleger, venner og medmennesker som møter sørgende trenger å utvikle oss slik mange etterlatte fedre har gjort det. Vi må utvikle mot til å tørre å ta imot og makte å forholde oss til de taps- og sorgfortellingene de etterlatte trenger å dele med oss. 7

8 PAPPAS SORG grunn av dårlig helse har hun vært uføretrygdet i lang forteller Mona, som aldri fikk den hjelpen hun trengte. tid. Hun måtte slutte i jobben som hjelpepleier da Det er veldig godt at verden har gått videre nå. Det kroppen ikke lenger klarte denne tunge jobben. Den er en trøst for meg, sier hun og sikter til den måten menneskekjære og sosiale damen får i stedet bruke helsevesenet og samfunnet i dag møter foreldre seg selv og utgjøre en forskjell for folk gjennom HEF. som mister barn. For Mona har den mangelen på Hun har holdt navnefester på Nedre Romerike i flere forståelse og støtte som hun opplevde, gjort henne Ny brosjyre bok år og hun har vært vigsler i fire år. Siden nyttår har bevisst på hvor viktig det er å være Ny medmenneske, og somhistorie gravferdstaler. hvor viktig det er å være åpen om døden. En fars om å En kjærlighetsbokhun fravært en engasjert Jeg ønsket egentlig ikke å bli gravferdstaler, sier Det eneste man vet den dagen man blir født, er at miste et lite barn man skal dø, konstaterer Mona. far til sin datter Mona. Det begynte med at hun ble overtalt til å holde en gravferd for far et par år siden. Hun hadde Når en mister sin sønn Små føtter setter også spor. gjennomført en hastevigsel en måned tidligere fordi Kristen minnestøtte ble et nytt slag Alt om Julia «Vi som hardøde av brudgommenforeningen var alvorlig syk, og han Ved en tilfeldighet fikk Mona for tre år siden høre et barn for lite», komplikasjoner kort tid etter. at det skulle settes opp en minnestøtte over barna Alberto Rodriguez Enka ville absolutt at jeg som ble født døde på Ahus fram til En mor Brosjyren er skulle gratis,holde kun begravelsen, Forglemmegei 2015 noe jeg fikk tillatelse til fra HEF, forteller Mona. Det hadde tatt initiativ til dette i kjølvannet av et stort forlag, porto belastes. Kan ble en personlig talelastes og en ned. flott begravelse, og Mona mediefokus på den uretten som var begått mot disse også www. fikk flere henvendelser etterpå. Til slutt meldte hun barna og familiene deres. Mona tok kontakt med etbarnforlite.no Pappa Alberto Rodriguez initiativtakeren. Hun ønsket sterkt å bidra i prosessen. seg på et kurs for gravferdstaler for å se om dette forteller historien om lille likevel kunne være noe for henne. Etter å ha holdt ti Jeg så fram til å få et sted å gå til for å minnes historien omå Elias korte Julias kamp for livet etter gravferder så Dette langt, er er hun glad for kunnesitt bidra somliv - og død sett fra far datteren min. Endelig skulle vi få en bitte liten Heine Vihovde Vestviks perspektiv. Vi får være med på hele at huni ble født altforgravferdstaler. tidlig. oppreisning, sier Mona. Kirkelig fellesråd prosessen fraselv. graviditet, fødsel død til begravelse og sorghan forteller om tanker og følelser underveis, Jeg får lov til å gi av meg Jeg får lov til å og være Skedsmo ba om innspill til teksten som skulle stå på om hvordan til stede og støtteperson. er minnestøtten. Sammen med Human-Etisk gruppe. Brosjyren gir et godther innblikk i hvordan en far opphan holdt fast ved håpet. Men til sluttforbund klarer ikke Julia mer.som medmenneske deten lov at du åhar følelser. Det sitt. er godt å kunne (HEF), somforteller Mona var engasjert sendte hun miste barnet Alberto omaktivt sorgen og om i,livet fram til de får nyå vise lever gjøre dette, synes Mona. inn flere forslag til en tekstett som datter, Sofia. Nøyaktig årkunne etter. inkludere Som gravferdstaler trekker jeg fram de som er alle. Hun hørte ingen ting før hun en dag fikk vite at der og prøver å få fram gode minner. Det blir en steinen var klar, med en kristen tekst av Eivind Skeie: personlig seremoni. Det hjelper ikke med tomme "Aldri fikk vi se ditt ansikt. Aldri røre ved din hud. I ord. Jeg bruker god tid. Jeg må være til stede, være et lukket rom du levde. Skjult for alle. Sett av Gud." medmenneske. De pårørende synes det er veldig godt, Dette var et hardt slag for Mona. forteller Mona. Det ble helt feil. Jeg følte det som en hån. Mitt barn Jeg tror det er en fordel med ballasten jeg har. ble ikke inkludert. Det er så mange religioner og Jeg kan ikke fortelle hva jeg selv har opplevd, men livssyn som ikke ble hørt! sieren Mona, som ikke orket gave online. LUB har egen giver Gi Bli LUB-giver. Som LUB-giver gir du kanskje erfaringene gjør at jeg klarer å gi mer av å delta i avdukningsseremonien. Og hun som hadde tjeneste online på lub.no. Velg mellom fast, månedlige beløp. Ler mer mine og meld meg selv. gledetgave seg øremerket til å møte andre der.og gave til vår forskning deg som LUB-giver på lub.no eller ring Jeg generelle hadde håpet vi kunne få til en liten gruppe av virksomhet oss på tlf oss som hadde opplevd noe lignende. Noen som kunne forstå. Jeg tror vi alle sliter med fortielse og Send sms «LUB» til 2490, og gi 100 kr Direkte gave på konto. Gaver til forsmangel på anerkjennelse. til LUBs arbeid med sorgstøtte, kning, kontonummer Støtt Landsforeningen uventet barnedød! I forrige nummer av Oss foreldre imellom ble prest forebygging og forskning. Gaver til omsorgs og informasjons Odd Jarle Eidner intervjuet. Les Presten som mistet to Får giarbeid, av meg selv som gravferdstaler kontonummer barn og troen på Gud på er verdifulle X[Y X[Y T\ T\ b^e b^e Vc Vc Monas egne erfaringercah med sorg og tap, Cah T\X[Y TcTc b^e Vc Cah Pa] i HEF. På å ha med i bagasjen som gravferdstaler Pa] TSQ TSQ b_ b_ U^a U^a U^a b_tsqpa]tc CahVc b^et\x[y U^a b_tsqpa]tc TXSTc Pe a dcpaqtc Pe ] Ta dc hat] TPaQTXS PaQTXS P\PaQTXS S S X b a]ts S X bp\ ctc QP XSTc Pe T]cTc QPa]T ] det] TS S \X]V ex]v et U^a P\a P\\ ]cta U^ bt]cta ]btbt QTXS TS S X bp\pa TcP]bT \_TcP Tc Zc^aPc^aPcTc ]V ets WT[bTSXaTZc P\\X XP[ ^V[bTSXaT cta U^a ^V WT B^bXP[ ^V B^b PcTc XSTc Pe T[bTSXaTZc^a TS S X bp\paqtxs cta U^a P\\X]V ets T[bTSXaTZc^aPcTc babyensove sovepåpåryggen ryggen LaLababyen La babyen sove på ryggen barnetsove sovei egen i egenseng sengpåpåforeldrenes foreldrenessoverom soverom LaLabarnet La babyen sove ipå ryggen barnet sove egen seng påsamsoving foreldrenes ellersørg sørgfor for forsvarlig samsoving soverom eller forsvarlig eller sørg for forsvarlig samsoving La barnet sove i egen seng på foreldrenes soverom Unngårøyking røykingi svangerskapet i svangerskapetogogi barnets i barnetsnærmiljø nærmiljø Unngå sørg for forsvarlig samsoving eller Unngå røyking i svangerskapet og i barnets nærmiljø Unngåfor forvarmt varmtogogtett tettsovemiljø sovemiljø Unngå Unngå røyking og i barnets nærmiljø for varmti svangerskapet og tett sovemiljø ikkebabyen babyenfåfåhodet hodettildekket tildekketnår nården densover sover LaLaikke Unngå varmtfåog tett sovemiljø La ikkefor babyen hodet tildekket når den sover Unngå La gjerne babyen bruk smokk når detmed legges for å sove. å dekke til barnevognåpningen tepper La ikkeåbabyen få hodet tildekket når den sover Unngå dekke tepper Vent medtilå barnevognåpningen gi smokk til ammingmed er vel etablert La gjerne babyen bruk smokk når det legges for å sove. å dekke til barnevognåpningen tepper Unngå La gjerne babyen smokk når helse det med legges for å sove. Amming bra for barnets Vent med åergibruk smokk til amming er vel etablert Vent med å gi smokk til amming er vel etablert La gjerne babyen bruk smokk når det legges for å sove. Amming er bra for barnets helse meder å gi til amming Vent Amming brasmokk for barnets helse er vel etablert b ^b cx[[tb W [Tb W^ QTbcX[ P] QTb T] ZP] YhaT] Z z apctc _ Zc^aPcTc _z b XaTZc^ X[[Tb W^ WT[bTS[bTSXaT ^V WT ( ( % "" % % "" % c _z!# ' UPZb c^apct " %' U % "" %PZb!# ^ ( WSXa ]^ bwsxa ] PZ/b % "" %!# ZbPZ/ cahzzb X[[Tb W^b SXa ]^ c _z c^apct!# % "" %( T]cTc QPa]TS S 0 "$ " >b[^ [dq ]^ fff [dq ]^ 8 Y^]) B\PP_XVTa]T Y^]) B\PP_XVTa]T 7^[c\P]] atz[p\t 8[[dbcaPb 7^[c\P]] atz[p\t 8[[dbcaPb Y^]) B\PP_XVTa]T Y^]) B\PP_XVTa]T 7^[c\P]] atz[p\t 8[[dbcaPb 7^[c\P]] atz[p\t 8[[dbcaPb SXa ]^ QPa]TSS S ctc QPa]TS ] det]et]ctc T]X]VT U^aT]X]VT] d " >b[^ " >b[^ c 0 "$ 0 "$ S S b Vc VTab V SPVTaQPa]T 5[PSP T]cTc dq ]^ ]^ fff [ Q ]^ ]^ f ff [dq bc/[d " >b[^/[dq _^ $! 0 "$ _^bc [dq ]^ fff [dq ]^ Oss foreldre imellom 1-16 B[XZ ex[ QPQhT] WP STc) B[XZ ex[ QPQhT] WP STc) B[XZ ex[ QPQhT] WP STc) B[XZ ex[ QPQhT] WP STc)! '! '! ' Amming er bra for barnets helse! ' 15

9 Datteren Mariell er inspirasjons kilden i mamma Iselins arbeid med En ny vår. MINNEARRANGEMENT TIL MINNE OM Mariell og Noah Noahs fot- og håndavtrykk er viktige minner for familien Harrystad. To foreldrepar som begge har opplevd å miste det kjæreste de har, arrangerer helgen mai hvert sitt minnearrangement. Arrangementene er åpne for alle og inntektene går til LUB og forskning på krybbedød og dødfødsler. Tekst: Kristiane M. Hansson Foto: Privat Nyttårsaften 2014 ble Iselin Stokke Monsen og Kenneth Bakkane rammet av den verst tenkelige tragedien, datteren Mariell døde i krybbedød ett år og sju måneder gammel. Mamma Iselin har i tiden etterpå følt på en stor tomhet. Etter hvert vokste det frem et behov for å skape en form for mening i hverdagen og et ønske om å gjøre noe for Mariell. Moren hennes oppfordret henne til å gjøre ord til handling. Lørdag 21. mai arrangerer Iselin og Kenneth et familiearrangement i kommandant haven på Fredriksvern verft i Stavern. Her skal barna stå i fokus, man kan delta på ulike aktiviteter, kjøpe lodd, mat og drikke. Overskuddet går til LUB og forskning på krybbedød og dødfødsler. For å gjøre det ryddig med hensyn til innsamling, har hun tatt initiativet til En ny vår med eget organisasjonsnummer. Det at jeg kan jobbe med dette arrange mentet for Mariell og i tillegg få midler til forskning, gir meg et håp. Et håp om at vi kan få flere og bedre svar enn at de ikke helt vet hvorfor dette skjedde. Friske barn som plutselig slutter å virke... Jeg forstår det bare ikke. Jeg ønsker at ingen andre skal måtte oppleve dette, og håper at vi alle kan se mot en ny vår med lysere sinn og finne vår «nye normal» i hverdagen, sier Iselin. Se ennyvår.no Et ønske om å gi noe tilbake Vi har fått så god hjelp og støtte fra LUB siden vi mistet Noah og synes den jobben LUB gjør er utrolig viktig. Derfor ønsker vi å gi noe tilbake som takk for hjelpen. Vi ønsker å bidra til at de som kommer etter oss kan få det samme tilbudet om hjelp som vi har fått, forklarer Monika Påsche Harrystad. 22. mai markerer Monika og mannen Torleiv H. Harrystad ettårsdagen til Noah, «englesønnen», med en minnekonsert i Slemmestad kirke. Rett før pinsehelga i 2015 ble det plutselig veldig stille inne i magen, og jeg fikk en dårlig følelse. 22. mai fikk vi den forferdelige beskjeden om at Noah var død. To dager senere kom Noah stille til verden. Selv om verden raste sammen så hadde vi akkurat blitt foreldre til verdens vakreste englegutt, og dattera vår på 2,5 år hadde blitt store søster. Noah vil alltid være en del av oss og vår familie. Det er viktig for oss å holde minnet om han levende, både for vår del og for storesøster Tilje, forteller Monika. I en familie der de driver mye med musikk var det naturlig å markere ettårsdagen til Noah gjennom musikken og samtidig kunne minnes alle andre englebarn. Alle er velkomne. Billett kjøpes i døra (200 kr). Inntektene går til LUB. Se arrangementet på Facebook: Minnekonsert Noah. 9

10 NYTT LOGGSYSTEM Laget nytt websystem som takk for krisehjelp - En av våre ansatte har mistet et barn, hva gjør vi? Kjell Ljøstad, avdelingsleder i Webstep, ringte til LUB. Han ønsket hjelp til hvordan han som arbeidsgiver kunne støtte familien. Hvordan kan vi som kollegaer hjelp en far i dyp sorg tilbake i jobb? Et barnsdød påvirker arbeidsevnen og kapasitet, de fleste erfarer at hodet «ikke fungerer.» Konsentrasjonsevnen forsvinner og hukommelsen svikter i en periode. Mange opplever også manglende motivasjon for jobben sin. I LUB finnes det mange ressurs personer med erfaring fra å komme tilbake til jobb etter å ha mistet barn. De fleste har nytte av å komme i jobb igjen så raskt som mulig. Arbeidsgiver i Webstep erfarte at økt kunnskap om sorgens konsekvenser hjalp dem i deres lederskap og omsorgsarbeid på arbeidsplassen. Den beste hjelpen fikk de fra en som selv har vært i lignende situasjon, kontaktperson Line Christoffersen fra LUB. Og det resulterte i en gave tilbake til LUB vi aldri har sett maken til. Les Websteps artikkel her. For noen år siden skjedde det verst tenkelige for en av våre ansatte. Familien ble rammet av plutselig barnedød og verden raste sammen. Nå har LUB fått et skreddersydd websystem som takk for uvurderlig hjelp og støtte. Tekst: Arnt R. Aasen, Webstep LUB støtter og hjelper dem som har mistet et barn. De ga familien men også oss som kolleger og ledere uvurderlig hjelp i denne perioden. Derfor ønsket vi å gi noe tilbake. Da vi spurte dem kom svaret kontant: - Vi trenger et nytt system for å følge opp de som er rammet, forteller Kjell Ljøstad, av delingsdirektør for Webstep Fokus i Oslo. Å bli rammet av det verst tenkelige Å miste et barn er noe av det verste som kan ramme oss, det er totalt meningsløst og fører til bunnløs sorg. I møte med dette blir alt annet trivielt. LUB hjelper de som har kommet i denne fortvilte situasjonen. Ville gjerne gi noe tilbake For oss i Webstep handlet det om å stille opp og gjøre alt vi kunne for vår kollega i denne forferdelige situasjonen. Samtidig skjønte vi at vi visste så altfor lite. Derfor kontaktet vi LUB og ba om hjelp. De sendte oss en hyggelig dame, Line Christoffersen, som hadde forsket på sorgreaksjoner ved barnedød. Hun ga oss veldig god innsikt i hva familien gikk igjennom. Siden har vi deltatt på flere LUB-seminar der landets fremste eksperter har fortalt hva Foto: Owe Suhr, Webstep uventet barnedød handler om og hvordan man kan takle situasjonen og være til hjelp. Da vi senere tok opp spørsmålet i avdelingen vår om hvordan vi kunne bruke vårt fag i møte med det samfunnsansvaret vi har, ble LUB et enkelt og godt valg. I en åpen dialog om hva foreningen hadde mest behov for, endte vi opp med å lage selve kjernesystemet for LUB - sorgstøtte-loggen; systemet som holder orden på oppfølging av de som er rammet og deres kontaktpersoner, forklarer Webstep Fokus-leder Kjell Ljøstad. Rett til kjernen av virksomheten Dette er en av de største gavene vi har fått, en som ikke er så synlig for mange, men som er desto viktigere for oss. Sorgstøtte-loggen går rett i kjernen av virksomheten vår, og gjør oss i stand til å hjelpe og støtte flere rammede familier raskere. Vi opplever det nye systemet som veldig trygt, solid og bruker vennlig. I 2014 hadde vi 250 rammede familier i oppfølging, i form av regelmessige samtaler. Slike samtaler har vi jevnlig i den tette oppfølgingsperioden som kan vare inntil to år. Dette krever et godt system for loggføring, registrering, forfallsvarsling og 10 Oss foreldre imellom 1-16

11 F.v. Trine Giving Kalstad, Line Schrader og Unni Larssen som alle jobber med oppfølgingsloggen i LUB, og Odd Erik Midthaug. ikke minst muligheter for mange typer søk. Dette har vi fått nå, forklarer LUBs fagsjef Trine Giving Kalstad. Hun sier hun har lært mye om systemutvikling og kompromissløs kvalitet i arbeidet med den nye løsningen, utviklet av Odd Erik Midthaugen og Michael Birkmose, begge seniorkonsulenter i Webstep Fokus. Ikke noe halvveis I LUB har vi i mange år jobbet med litt «halvveisløsninger» og vi er vant til å måtte trikse det til og være fleksible for å få jobben vår gjort. Under utviklingen av løsningen har vi flere ganger møtt på utfordringer som må løses og ting som må lages. Vi har vært ivrige til å foreslå å fortsette å trikse det til; «vi kan jo bare skrive det sånn, eller tilpasse det slik», sånn at det ikke skulle bli enda mer arbeid for Odd Erik og co. Like raskt har Odd Erik korrigert oss. Her skulle det ikke være noen halvveisløsninger og triksing, bare det beste var godt nok! forklarer LUB-fagsjefen. - Odd Erik, Michael og alle dere andre vi har truffet i Webstep har vært svært hyggelig å jobbe sammen med. I tillegg til solid kompetanse og erfaring er det ikke uventet at dere skårer bra på trivsel og arbeidsklima! Dette har smittet over på oss og skapt et veldig godt samarbeidsklima mellom LUB og Webstep. Vi er svært takknemlig for at vi har fått en slik skreddersydd løsning. Dette hadde vi aldri kunnet gjøre uten velvillighet og gavmildhet fra Webstep, understreker Trine Giving Kalstad. Godt å kunne hjelpe Vi er utrolig stolte over at våre ansatte stiller opp gratis for å jobbe med en slik sak. Odd Erik og Michael har stilt villig opp, og spesielt Odd Erik har brukt mye av sin fritid på å få dette på plass. Vi har vært svært glad for å kunne gi noe tilbake til en organisasjon som gjør en helt uvurderlig jobb for de som rammes og nettverket rundt dem. Nå har LUB fått et moderne og sikkert Microsoft.Net-basert web-system, med alle forholdsregler tatt for informasjonssikkerhet og personvern. At arbeidsmetodene og kvalitetsfokuset vårt også skinner gjennom, er fint å oppleve det også, avslutter Webstep Fokus-leder Kjell Ljøstad. Tusen takk til Webstep Fokus for en fantastisk flott gave! Støtt LUB med Grasrotandelen Gjennom Grasrotandelen kan alle som spiller et av Norsk Tippings spill, med unntak av Flax, Belago og Extra, samtidig støtte en lokal forening eller lag med 5 prosent av innsatsen. Følgende fylkeslag i LUB er mottakere av Grasrotandelen: Agder: Org. nr Hordaland: Org. nr Nordland: Org. nr Oslo/Akershus: Org. nr Rogaland: Org.nr Sør-Trøndelag: Org. nr Telemark: Org. nr Østfold: Org. nr Registerer ønsket mottaker av din grasrotandel på Norsk Tipping sine nettsider Eller be om at fylkeslagets organisasjonsnummer skal være din grasrotmottaker neste gang du leverer tippekupongen. 11

12 LANDSMØTE 2016 I BODØ Styreleder Øystein Lie (t.v) takker leder av Nordland fylkeslag Bjørn Bjørgvik. Foto: Elin Aspevik Det var stor interesse for Odd J. Eidners bok «Den doble sorgen». F.v. Gro Waldeland og Sidsel Theisen. Nyvalgt landsstyre, f.v. Katrine Solbakken, Kine-Anett Rydningen-Schart, Ann-Kristin Kristiansen, Marit Lie Hermanrud, Marit Galta-Opheim og styreleder Øystein Lie. Nyvalgt medlem Øystein Løken Mørch var ikke til stede. Det som gir mening for meg er å kunne ta i bruk denne dyrkjøpte erfaringen i møte med andre, sa Odd J. Eidner. Foto: Elin Aspevik. Lærerikt landsmøte Du skulle ha vært her Energien og kraften i sorgen over de mange barna som døde så altfor tidlig, skapte et uforglemmelig landsmøte. Ildsjeler i LUB møttes i Bodø for påfyll og inspirasjon, fellesskap og utvikling. Dette er mennesker som utgjør en forskjell for sørgende som tillitsvalgt eller kontaktperson i LUB. Tekst: Trine Giving Kalstad og Line Schrader Foto: Line Schrader LUB var tilbake på historisk grunn da årsmøte og landsmøtet ble arrangert i Bodø april, på Radisson BLU Hotel Bodø, nøyaktig samme sted som foreningen 10 år tidligere vedtok å endre navn til Landsforeningen uventet barnedød. Et fantastisk vertskap Rykende fersk fylkeslagsleder Bjørn Bjørgvik ønsket 60 deltakere fra hele landet velkommen på vegne av LUB Nordland. Et fantastisk vertskap rammet inn landsmøtet med nordnorsk sang og musikk, lek, humor og alvor. Foruten de faste programpostene med framlegging av års beretning, mål- og tiltaksplan og valg av nytt landsstyre, var det tid til kursing av frivillige, foredrag med faglig påfyll og gruppearbeid. En forening i vekst Året 2015 har vært et svært aktivt år i LUB. Med 14 % økning i antall medlemmer og nesten 20 % økning i loggførte oppfølginger av rammede familier har det vært stort trykk på foreningen. Stadig flere finner fram til oss. Jeg tør påstå at vi lykkes i de fleste tilfeller med å ta dem et skritt videre, sa styreleder Øystein Lie da han la fram årsberetningen for 2015 (se infoboks). «Du må ha vært der for å forstå» På landsmøtet fikk vi møte Odd J. Eidner, presten i Bodø som har opplevd å miste to små barn. Han holdt et sterkt og personlig foredrag om hvordan tapet av barna har preget ham, på godt og vondt. For Odd har det blitt en livsoppgave å hjelpe 12 Oss foreldre imellom 1-16

13 Mange kjente seg igjen da prosjektkoordinator Kristiane M. Hansson snakket om sorg og prestisje. Nestleder Ann-Kristin Kristiansen la fram LUBs planer for T.h: Anne Myrvang, som var referent. Det var god stemning under middagen lørdag kveld. En vakker minnestund ble ledet av May Lisbeth Wiik og Toril Kristoffersen fra LUB Nordland. På et stemningsfylt minnebord i hav- og fjæretema ble alle de døde barna minnet med hver sin navnemerkede fjærestein. andre mennesker i sorg, både som prest og privatperson. Når man mister et barn er det en sorg over alt som ikke ble. Sorgen er mer rettet framover enn bakover. Drømmen blir begravd sammen med kista, sa Odd til en lydhør forsamling av «likemenn». «Du må ha vært der for å forstå» synger Terje Nilsen i visa «Mjelle», som Odd spilte under foredraget. Gjenkjennelse har mye å si. Derfor er det så fint å være med i foreninger, sorggrupper og lignende, sa Odd som selv driver sorggrupper i Bodø og er styremedlem i LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. Som prest er Odd vant til å hjelpe andre, men da han selv var i sterk sorg ble dette vanskelig. Han viste til flyvertinnens faste ord før flyet tar av: «Ta på din egen maske før du hjelper andre». Jeg hadde mer enn nok med å ta på min egen maske før jeg kunne hjelpe andre, sa Odd. Dette er et godt bilde på hvor viktig det er at man må ha bearbeidet sin egen sorg, man må ha hjulpet seg selv, før man evner å bruke egne erfaringer til å støtte andre. Mens troen var til trøst og styrke da Ruth Eli døde, opplevde Odd å miste troen på Gud da sønnen døde. Tapet av Gud førte til en dobbel sorg. Det er spesielt for en prest å miste troen, sa Odd, som etter hvert klarte å finne tilbake til Gud igjen. For Odd har det vært viktig å skape en mening i det vonde. I gledens time trives vi mest, men i sorgens time lærer vi mest. Det gjør at vi kan ha et godt liv selv om vi savner dem som ikke er med oss. Er noen dødsfall og etterlatte «finere» enn andre? Sorg i en prestisjesammenheng har vært tema for prosjektkoordinator Kristiane M. Hanssons nylig ferdigstilte masteroppgave. Dette dannet bak teppet for lørdagens siste programpost. Teori om sykdomsprestisje, samt andres og egen tapserfaring har vært inspirasjonskilder inn i hennes arbeid. Ved hjelp av sitater fra etterlatte, medieeksempler og teoretiske perspektiver viste hun at slik det eksisterer hierarkiske rangeringer av sykdommer i samfunnet vårt, kan det også tyde på at dødsfall og sorger tilskrives ulik status. Det er viktig at vi tematiserer slike forestillinger om rang, da dette kan innvirke på hvordan vi som samfunn og enkeltindivider forstår, møter og anerkjenner mennesker i sorg og krise, sa Kristiane. «Veldig gjenkjennelig», «Takk for at du satte ord på en vond, ullen følelse jeg har kjent på da vi mistet sønnen vår» og «En spennende og viktig 13

14 LANDSMØTE 2016 I BODØ Nathalie snakker om hvordan hun lekte at Heffalompen var alvorlig syk, slik som Aileen før hun døde. Wenche Aak viste fram Melines perm som de har laget i barnehagen etter at hun døde. En overveldet konsulent Unni Larssen ble hedret for sin 20 års innsats. LUB setter umåtelig pris på din gode, lange og lojale tjeneste, sa general sekretær Trond. vinkling på temaet sorg», var noen av kommentarene fra tilhørerne etterpå. Barn må få leke ut sine opplevelser Det er lov til å gjøre morsomme ting, man må ikke bare være trist. Dette var barna Adrian (10), Nathalie (12) og Vilo (8) enige om i samtale med kontaktperson Toril M. Kristoffersen foran 60 landsmøtedeltakere. I LUB møter vi nyrammede foreldre som er usikre på hvordan de skal involvere det døde barnets søsken, enten barnet selv opplevde døds fallet eller ble født senere. Når og hvordan skal vi snakke med barna? LUB og våre frivillige er en ressurs i slike situasjoner, men også vi kan kjenne på usikkerhet. I denne sesjonen delte kontaktpersonene Toril og Wenche Aak sine erfaringer med barn i sorg, Toril som kontaktperson og mor, og Wenche som pedagogisk leder i barnehage og mor. Gjennom panelsamtale med de tre barna viste Toril fram hvordan man kan møte og «lekesamtale» med barn om tap og sorg. Lekesamtale er nyttig verktøy i møte med barn i sorg, beskrevet i heftet Lekesamtale som finnes gratis på lub. no. Som kontaktperson støttet Toril Adrian og Nathalie i tiden etter at de mistet lillesøsteren Aileen da de var to og snart fire år gamle. Fortsatt husket de noen av lekene de hadde lekt som handlet om Aileens død. Som Torils barnebarn, har Vilo vokst opp i en familie der tante Rikke og onkel Sølve, som begge døde som barn, fortsatt har en naturlig plass. Wenche fortalte om arbeidet de gjør i barnehagen når barn er i sorg og når barn dør, illustrert med mange gode eksempler fra hvordan de møter barna etter at en liten jente som gikk i barnehagen nylig døde uventet. Barns lek er gull verdt, sa Wenche, som var opptatt av å legge til rette for at barna får lekt ut opplevelsene sine. Temaet engasjerte og mange delte sine erfaringer. Ikke minst førte gruppearbeid til mange gode ideer på hvordan vi kan tematisere sorg, savn, liv, død, minner, etc overfor barn i ulike aktiviteter og situasjoner i LUB. Fordi vi er hele mennesker Når jeg ser rundt meg, ser jeg mye engasjement. Det har vært en fantastisk helg! Vi har logga både tårer, fuktige øyne og snørr. Og vi har ledd. Hvordan er det mulig å ha disse ytterpunktene i seg? Det er fordi vi er hele mennesker. Når Odd Eidner snakket om ønsket vi alle har om at «Du skulle ha vært her», så kjente jeg meg godt igjen. På dette landsmøtet følte jeg at min Amalie har vært her, oppsummerte styreleder Øystein Lie helgen. (Se også Leder s. 2). 14 Oss foreldre imellom 1-16

15 Hva har skjedd i LUB i 2015? Utdrag fra årsberetningen: Kurs i veiledet selvhjelp - for 20 ressurspersoner Kurs og temamøter om filmen Stille fødsel på 15 fødeavdelinger Stort oppslag i Avisa Nordland 2. april med LUB-medlemmene Gregory og Tiphanie Hautois og generalsekretær Trond Mathiesen. Møte med helseminister Bent Høie om behovet for å styrke helsevesenets hjelp og oppfølgingstilbud til familier som har mistet barn. LUB 30 år ble markert med konferanse om sorg på Litteraturhuset i Oslo Tenn et lys-markeringer i alle fylkeslag 15. oktober Seminarhelg for nylig rammede foreldre Diskusjonene engasjerte! F.v. Sissel Flygel, Jorun Hovland, Maria Engen og Elin Aspevik. Som første frivillige organisasjon har LUB utviklet fagprosedyrer for dødfødsler for helsetjenesten. Publisert på helsebiblioteket.no. LUB var medarrangør for sorgkonferanse på AHUS i oktober, blant annet i samarbeid med Seksjon for sorgstøtte. Ny profileringsfilm om LUB: I m sorry Regnskapsfører Hanne Røskaft ble hedret av generalsekretær Trond Mathiesen for sin innsats for LUB gjennom 25 år. Det har vært fantastisk å følge foreningen så lenge, sa Hanne, som selv har opplevd viktig støtte fra LUB da hun mistet barnebarnet Thia Sofie. Foto: Elin Aspevik. Vi takker Thor Egil Andersen (t.v.) og Kristian Brakestad for to år i landsstyret. Foto: Elin Aspevik. 15

16 LANDSMØTE 2016 I BODØ FORKURS Fylkeslagsledersamling 12 fylkeslagsledere arbeidet med lokalt lederarbeid før Landsmøtet i Bodø. Veldig godt å få et forum der vi kan drøfte utfordringer og dele erfaringer, sier Helle Virik Brandsegg, leder i Sør-Trøndelag. Hva gjør en fylkeslagsleder god og hvilke utfordringer og dilemmaer kan en leder møte på? Dette var oppgaver fylkeslagslederne arbeidet godt med på ledersamlingen. Betydningen av å være seg bevisst skillet mellom utøvelse av lederskap (rolle) og arbeidsoppgaver ble konkretisert og ga ideer til hvordan man kan planlegge det lokale arbeidet. Også etablering av gode samarbeidsrelasjoner sto på dagsorden på lederforumet. Fylkeslagsleder kan imidlertid ikke etablere gode samarbeidsrelasjoner alene. Dette er et ansvar vi alle har som frivillige og ansatte. På Landsmøte jobbet vi videre med hva som skal til for å etablere de gode samarbeidsrelasjonene. Sammen utarbeidet vi en «godliste» som blant annet fremhevet: Vis respekt for hverandre og hverandres arbeid Vær bevisst på hvordan vi snakker med og om hverandre Avklar forventninger og mål for arbeidet Vær ærlig, tydelig og raus med hverandre Avklar møte- og arbeidsform Gjør en rolleavklaring og oppgavefordeling Skill sak og person! Ta opp problemer tidlig Gi hverandre kred! Vær lojal mot avgjørelser og hverandre Sørg for avkobling «Frivillig arbeid i LUB er meningsfullt og det gir meg mye tilbake», uttalte Gyda Smestad, en av deltakerne i panelsamtalen. Hun er en av over 100 frivillige medarbeidere som gir av sin tid til familier i sorg. Hvordan tar de vare på seg selv i sitt engasjement for sørgende? Med en egen tapshistorie er det viktig å kjenne etter hva som gir energi, mening og påfyll slik at slitasje kan forebygges. Å lære seg å kjenne igjen faresignaler og ha bevissthet om hva som er god egenomsorg er viktig både for deg selv og den du skal hjelpe. I panelsamtalen med Gyda Smestad, Marianne Rørnes, Berit Pettersen, Hanne Sofie Løkkevik og Kristian Brakestad kom det mange konkrete forslag. Det å sette grenser, sørge for avkobling og snakke seg selv opp var blant teknikkene som frivillige ressurspersoner i LUB brukte aktivt for å ta vare på seg selv. Gjennom eksempelvis å strikke, sykle, meditere, ruske opp i hagen eller snakke med en god venn sikrer man debrifing og avkobling, samtidig som man får adspredelse og påfyll. Slik oppretteholder man også motivasjon og engasjement! Og dette er det mye av i LUB, noe mange setter pris på! Det ble arbeidet godt på tvers av fylkeslagene i grupper. F.v. Sidsel Theisen, Bjørn Bjørgvik, Line Dalheim, Hanne Sofie Løkkevik og Marianne Rørnes. 16 Oss foreldre imellom 1-16

17 Frivillighetsprisen til Mor LUB LUBs frivillighetspris «Et hjerte av gull» ble i år tildelt Toril Marianne Kristoffersen fra Nordland. I over 20 år har hun delt sjenerøst av seg selv, sine erfaringer og sin livsvisdom. Dere gjør en uvurderlig jobb og ditt beste er bra nok, sa Lise Falang- Petterson etter panelsamtalen. Vær personlig og ta initiativ! Hvordan ønsker vi velkommen til en forening man i utgangspunktet ikke vil bli medlem i? I anledning Landsmøtet 2016 drøftet fylkeslagene hvordan de kan sikre lav terskel for deltakelse på arrangementer i fylkeslagenes regi. Mange etterlatte opplever det godt og støttende å få være med i et felleskap med andre som har mistet barn. Men hva er egentlig en møteplass eller familiesamling og hvem deltar? Usikkerhet om hva LUB er kan gjøre terskelen høy for å ta del i LUBs lokale aktiviteter. Hvordan tar vi i mot nye rammede lokalt på best mulig måte? Rådene fra forkurset på Landsmøtet vare klare: By på deg selv og vær tydelig i møte med nye rammede familier. La de få følelsen av å bli sett og tatt på alvor, og gi gjerne en gave eller ta en telefon når de har tatt sin første kontakt med LUB lokalt. For noen kan tilbud om å få treffe noen i forkant av et arrangement være avgjørende. Da slipper de å komme alene. Synlighet på sosiale medier og oppdatert informasjon på fylkeslagenes nettsider er avgjørende og gir inntrykk av en ryddig organisasjon. At tillitsvalgte og kontaktpersoner er seg bevisst på sin rolle i LUB, inngir tillit. Det gir trygghet og kanskje motiveres nye til å engasjere seg i LUB? I bunn og grunn handler det om å være et medmenneske - det var det gode og ærlige møtet mellom likemenn som gjorde at landsmøtedeltagenre engasjerte seg i LUB. La oss gi dette videre til nye som trenger oss. Frivillighetsprisen deles ut annen hvert år og er en anerkjennelse av «bemerkelsesverdig frivillig engasjement og innstas i foreningen». Kandidater til prisen må nomineres av medlemmer eller fylkeslag i foreningen. Årets vinner vant frem foran fem andre verdige kandidater. Toril har hatt de fleste frivillige verv i LUB og blant annet vært en ildsjel for nyrammetseminarene. Hun har delt raust og hjertelig av sin solide erfaring. For hun vet hva hun prater om. I 1989 døde Sølve i krybbedød og åtte år senere mistet hun datteren Rikke i en traktorulykke hjemme på gården. Når livet har stoppet opp, har Toril alltid klart å reise seg igjen og gått videre med ordene «det vil nu helst gå godt. Kan ikkje klag!» Utdrag av jurytekst «Årets prisvinner er et menneske med stort engasjement for LUB. Vedkommende er en typisk «doer» som kombinerer evnen til å lytte med evnen til å mobilisere og skape. Hun har nedlagt utallige timer i frivillig arbeid i foreningen. Ja, det er nærliggende å kalle henne for Mor LUB. Hun er en som smiler varmt til frosne sjeler, og som deler sjenerøst av seg selv med historier og sin livsvisdom. Hun ser andre, og er en som lytter. Årets prisvinner deler sjenerøst med andre enten det er ei kake her eller litt barnepass der. Hun har til og med latt seg lodde ut til inntekt for LUB! Hun har en ekte latter som smitter. I sorgens landskap er årets prisvinner en som får alle til å føle seg som en del av noe bra. Hun har en trygghet i seg selv som smitter og beroliger, i lang tid har hun derfor vært en trygg og varm klippe for mennesker i sorg.» Gratulerer med velfortjent frivillighetspris, Toril! 17