Svar vedrørende bekymringsmelding om forskningsprosjekter i Guddalselva

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svar vedrørende bekymringsmelding om forskningsprosjekter i Guddalselva"

Transkript

1 NOTAT Til: Arne Benjaminsen, Nærings- og fiskeridepartementet Fra: Terje Svåsand og Geir Lasse Taranger, Havforskningsinstituttet Dato: 7. april 2016 Svar vedrørende bekymringsmelding om forskningsprosjekter i Guddalselva Vi viser til deres brev av (16/1409-3) Vedrørende bekymringsmelding om forskningsprosjekter i Guddalselva, der dere viser til bekymringsmelding fra Norske Sjømatbedrifters Landsforening, ved Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, jf. brev av 2. mars Vi gir her en skriftlig redegjørelse fra Havforskningsinstituttet om saken, samt våre vurderinger av de bekymringer som framkommer i brevet fra Norske Sjømatbedrifters Landsforening, ved Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA. Sammendrag og konklusjoner Det er i et brev fra Steenstrup og Stordrange DA til NFD reist bekymring rundt de faglige resultatene som er oppnådd og presentert fra Havforskningsinstituttet sin forskning i Guddalselva, og det foreliggende notatet tar for seg og besvarer disse bekymringene knyttet til de forskningsfaglige aspektene så lang det har vært mulig fra Havforskningsinstituttets side. Havforskningsinstituttet har gått gjennom forskningsresultatene fra Guddalselva på nytt, og vurderer at forskningen som er gjennomført har god vitenskapelig kvalitet både når det gjelder gjennomføring og tolkning. Forskningen er til dels banebrytende, og har gitt ny og unik kunnskap om både laks og sjøørret. Forskningsresultatene er publisert i flere internasjonale artikler med fagfellevurdering. Havforskningsinstituttet har over en lengre tidsperiode hatt omfattende forskning på laks og sjøørret i Guddalselva i Hordaland. Forskningen har gitt viktig og ny kunnskap om overlevelse og vekst hos oppdrettslaks, villaks og krysninger mellom villaks og oppdrettslaks fra egg fram til smoltifisering i elva (Skaala mfl. 2012). Dette er viktig for å forstå og kvantifisere mulige økologiske effekter av innkryssing av oppdrettslaks i villakselver med tanke på produktivitet og tilpasninger i ferskvannsdelen av livssyklus. Ved hjelp av en utvandringsfelle og en oppvandringsfelle har en i tillegg studert varighet på sjøopphold, vekst og marin overlevelse hos individmerket sjøørret i perioden 2001 til Det er også registret skader som kan være forårsaket av lakselus på den tilbakevandrende sjøørreten. I to år, i 2004 og 2005, har en i tillegg satt ut sjøørretsmolt som var beskyttet mot lakselus med lakselusmiddelet Substance EX. Dette forsøket var basert på 704 behandlende og 1306 ubehandlede sjøørret. Forsøket viser at det var omlag dobbel så høy sjøoverlevelse på den behandlede smolten sammenlignet med ubehandlet kontroll, og dette resultatet var signifikant når en så begge årene under ett (Skaala mfl. 2014). Denne publikasjonen oppsummer de viktigste funnene på sjøørret i Guddalselva frem til 2011, og utgjør et viktig vitenskapelig arbeid knyttet til dokumentasjon av marin overlevelse hos sjøørret. Vi ser 1

2 imidlertid at artikkelen kunne ha gitt enda mer utfyllende beskrivelse av forsøksoppsett og rådata. Havforskningsinstituttet vil legge rådata og andre forsøksdetaljer ut på Det bør imidlertid gjennomføres flere tilsvarende forsøk med sjøørret over flere år, tilsvarende det som er gjort med behandlete og ubehandlete grupper av laks. Lakseforsøkene som dekker mer enn 10 år med behandlet og ubehandlet laksesmolt i Daleelva og i Vosso i Hordaland viser store variasjoner mellom årene, og også mellom ulike utsettingstidspunkt i sesongen. Dette viser at det er stor variasjon i tid og rom når det gjelder risiko for lusesmitte, og en trenger derfor gode tidsserier for å kvantifisere populasjonseffekter av lus på vill laksefisk med denne tilnærmingen. Når det er sagt finnes det imidlertid en rekke andre metoder for å anslå de populasjonsmessige effektene av lus på vill laksefisk. Disse metodene er bl.a. omtalt i den årlige Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett (Svåsand mfl. 2015) fra Havforskningsinstituttet som gir oppdateringer av kunnskapsstatus når det gjelder mulige effekter av lakselus fra fiskeoppdrett på vill laksefisk i Norge, samt omfang av rømt laks i elvene og mulige effekter på den ville laksen. Når det gjelder lakselus bygger dette på det landsdekkende overvåkningsprogrammet for lakselus på vill laksefisk, laks i smoltbur, modellert lusesmitte fra oppdrett, laboratorieforsøk på effekter av lus på laksefisk, samt feltforsøk med tanke på atferd, vekst, overlevelse og kjønnsmodning hos vill laksefisk. Slik sett utgjør forskningen i Guddalselva kun en liten del av vurderingsgrunnlaget av mulige effekter av lakselus på vill laksefisk. Havforskningsinstituttets sin rådgiving innen lakselus og rømt laks problematikk bygger generelt på et omfattende antall studier og publikasjoner, og data fra de pågående overvåkningsprogrammene. Det er nylig gjort omfattede oppsummering av kunnskapsstatus når det gjelder mulige effekter av lakselus på sjøørret (Thorstad mfl. 2016), samt en omfattende kunnskapsstudie «Kunnskapsstatus som grunnlag for kapasitetsjustering innen produksjonsområder basert på lakselus som indikator» som er forfattet av de sentrale kunnskapsmiljøene på lakselus og laksefisk i Norge på bestilling av Nærings- og fiskeridepartementet. Selv om det finnes et betydelig antall studier som tydelig indikerer store populasjonsmessige konsekvenser av lakselus på sjøørret, erkjenner vi at det fremdeles er begrenset kvantitativ kunnskap om slike effekter. Det trengs derfor mer forskning for bedre å kunne omsette lakselusnivå observert på individuell sjøørret til presise estimat på de populasjonsmessige konsekvensene. Generelle betraktninger om premissene for spørsmålene i brevet Brevet fra Steenstrup Stordrange DA reiser kritiske spørsmål til Havforskningsinstituttets forskning, i første rekke til forskningsaktiviteten som gjennomføres i Guddalselva. Ved gjennomgang av brevet kan det se ut til at undersøkelser og prosjekter som er foretatt utenfor Guddalselva er blandet sammen med undersøkelser og prosjekter som er knyttet til elven. Dette, sammen med en del uklarheter knyttet til andre faktiske forhold, gjør det utfordrende å 2

3 besvare kritikken. Hvor vi mener det foreligger misforståelser og faktiske feil, er disse forsøkt påpekt og eventuelt forsøkt rettet. Våre svar er utformet ut fra vår forståelse av problemstillingene som advokat Alsaker reiser i sitt brev. I det følgende tar vi for oss punktene i brevet fra Steenstrup og Stordrange DA punkt for punkt: 1. Bakgrunn for henvendelsen bekymring angående forskningen i Guddalselva og Etneelva Innledningsvis vil Havforskningsinstituttet påpeke at forskningsresultatene fra Guddalselva er publisert i internasjonale tidsskifter med fagfellevurdering, og dette er den vanlige måten forskningsresultat blir kvalitetssikret på. Havforskningsinstituttets sin rådgiving innen lakselus og rømt laks problematikk bygger generelt på et omfattende antall studier og publikasjoner. I tillegg benytter vi omfattende data fra pågående overvåkningsprogram på lakselus og rømt fisk som bl.a. rapporteres i den årlige Risikovurderingen av norsk fiskeoppdrett (Svåsand mfl. 2015). Overvåking av smitte av lakselus fra oppdrett til villfisk gjennomføres som et nasjonalt overvåkingsprogram koordinert av Havforskningsinstituttets (Nilsen mfl. 2016). Kunnskapsstatus når det gjelder mulige effekter av lakselus på vill laksefisk er også nylig oppsummert i en kunnskapsstudie «Kunnskapsstatus som grunnlag for kapasitetsjustering innen produksjonsområder basert på lakselus som indikator», som er forfattet av de viktigste kunnskapsmiljøene på lakselus og laksefisk i Norge. Videre kommentarer: I avsnitt 5 skriver en at luseforskningen har vært basert på bruk av lusemiddelbehandlede og ubehandlede grupper. For det første utgjør forskningen i Guddalselva en svært liten del av faktagrunnlaget for å vurdere effekter av lakselus på vill laksefisk i Norge som nevnt over. Utover dette er det refererte forsøket kun en mindre del av faktagrunnlaget i selve publikasjonen til Skaala og medarbeidere - og omfatter et forsøk med sjøørretsmolt i 2004 og 2005, mens det øvrige arbeidet med sjøørret i Guddalselva i tidsrommet 2001 til 2011 omfatter bestandsovervåking med registrering av smoltutvandring og oppvandrende fisk (Skaala mfl. 2014). I avsnitt 4 der utvandring av smolt omtales er det oppgitt at laksesmolten merkes med elektronisk merke samtidig som den fettfinneklippes. Dette er ikke korrekt da det kun er sjøørretsmolten som merkes med elektroniske (PIT) merker. Det oppgis også at sjøørreten fanges på samme måte som laksen. Det er ikke korrekt siden sjøørreten er fanget i oppvandringsfelle mens laksen er dels fisket av fiskere godkjent av Guddalsdalen elveeigerlag, dels av dykkere fra Uni-Research Miljø og dels i oppvandringsfellen. I første setning på side 2 sies det at For måling av lusepåslag er det brukt ruser og garn i fjorden, og såkalte lusebur, der smolten sperres inne. Det er viktig å påpeke at slike undersøkelser ikke er knyttet til forskningen i Guddalselva, men er del av det nasjonale overvåkingsprogrammet på lakselus som nevnt over (Nilsen mfl. 2016). 3

4 I siste avsnitt under dette punktet står det at forskningen i Guddalselven er så langt kjent den eneste forskningsrapporten som er konkluderende når det gjelder lusas negative påvirkning på sjøørretstammer. Havforskningsinstituttet må her påpeke at det foreligger en omfattende vitenskaplig litteratur hvor man har undersøkt betydning av lakselus på sjøørret. 2. Nærmere om Guddalselva og forskningen der Det er gjennomført omfattende forskning av effekter av lakselus både på sjøørret og laks i Norge som gjennomgått i Thorstad mfl. (2015) og i de årlige Risikovurderingene av norsk fiskeoppdrett (Svåsand mfl. 2015). Det er bl.a. annen gjort omfattende studier med behandling av lusemidler på laksesmolt i Daleelva og Vosso i Hordaland (Vollset mfl. 2015). Så langt man kjenner til er imidlertid arbeidet i Guddalselva det første hvor man har direkte har sammenlignet marin overlevelse hos behandlede og ubehandlede grupper av sjøørret i forhold til lakselus (Skaala mfl. 2014), og forsøket tydet på dobbel så høy sjøoverlevelse hos behandlet smolt for de to smoltårsklassene sammenlignet med ubehandlet kontroll. Forsøket anbefales gjentatt da det er vanskelig å generalisere både i tid og rom fra et enkelt forsøk. I tillegg har en sett på sjøoverlevelsen over en lengre periode ved å bruke individmerket sjøørret og følge smoltårsklassene ved å bruke utvandringsfellen og oppvandringsfellen i Guddalselva. Den marine overlevelsen hos sjøørret i Guddalselva ble vist å være lav, mellom 0,58 og 3,41 % i de studerte årene. Den marine overlevelsen ble også sammenholdt med et datasett på luseinfeksjon fra Rådgivende Biologer, der en har sett på infeksjon hos prematurt tilbakevandrende sjøørret i 4 estuarier i Hardangerfjordområdet. Det ble indikert høyere sjøoverlevelse i Guddalselva på smoltårsklassene 2004 og 2007, i de samme årene det ble funnet relativt mindre lus på sjøørreten i de omtalte estuariene. Rådata og forsøksoppsettet som Skaala mfl. (2014) bygger på vil bli lagt ut på slik at andre kan etterprøve resultater og konklusjoner i arbeidet. A Vedrørende åpningen i fiskefellen (side 3) Ved etableringen av tidsserien på overvåking av sjøørretbestanden i Guddalselva, pekte den gamle fisketrappen seg ut som det best mulige punktet for innfanging. Utløpet til elven fra nedre kum i trappen er plassert like ved Auresteinen. Ved etablering av fangstkammer i kummen ble den gamle fisketrappen omtalt av grunneierne som en særdeles vellykket og estetisk fint utformet fisketrapp. Havforskningsinstituttets erfaring har vist at sjøørreten søker raskt til dette punktet og inn i fellen. Dersom sjøørret ble avvist av fellen, er det sannsynlig at sjøørret i større grad ville blitt tatt i stangfisket som elveeierne organiserer i Sahølen. Vi kan ikke se at dette er tilfelle, da det i all hovedsak er laks som blir fanget på stangfisket i Sahølen. Det er ikke korrekt at --- oppvandringsfella er utstyrt med et hull på kun ca 7 cm. Åpningen i slike feller må tilpasses fiskestørrelse, og siden fellen ble utformet primært for å fange sjøørret ble målene satt til 8 x 40 cm utfra kunnskap om størrelsen på sjøørreten i denne elven. Som det fremgår av fangststatistikken ( lakseregister/public/default.aspx), varierte gjennomsnittsstørrelse på sjøørreten de fleste år mellom mellom 1969 og 1999 fra ca. 0,7 til 2,25 kg, med kun tre år hvor snittet var litt over 2 kg. Fangststatistikken for perioden 2000 til 2009 viser variasjon i gjennomsnittsvekt fra 0,6 til 1,6 kg. Det er derfor lite sannsynlig at åpningen var for liten for sjøørreten som har søkt til Guddalselva i den aktuelle årsperioden. Som nevnt over tyder heller ikke fisket i Sahølen på at stor sjøørret er avist av fiskefellen. 4

5 B Plassering av fiskefellen Det oppgis at Forskerne har registrert at oppvandringen av sjøørret i fiskefellen domineres av individer som har vært flere ganger i sjøen. Den observerte aldersfordelingen i sjøørretbestanden i Guddalselva er unaturlig med tanke på at også førstegangsvandrende sjøørret kommer opp i elvene, og burde ha vært registrert i større grad. Mange steder returnerer sjøørreten til elven etter første sommer i sjøen. Det er imidlertid godt kjent at sjøørret mange steder ikke returnerer etter første sommeropphold, men først kommer tilbake ett eller to år etter utvandring (Haraldstad og Güttrup 2015; Thorstad mfl. 2015). Visuelle observasjoner og prøvefiske med elektrofiskeapparat utover høsten har ikke kunnet påvise at umoden ørret står nedstrøms fellen. Havforskningsinstituttets publikasjon (Skaala mfl. 2014) er klar på at det er marin overlevelse fra smolt til første retur som registreres. C Manglende dokumentasjon på oppvandrende fisk Havforskningsinstituttet kan ikke se å ha mottatt forespørsel om å bilde-dokumentere luseskader på all sjøørret. Vi noterer imidlertid slike skader på sjøørreten systematisk, og har publisert skadene på ryggfinne. Gjennom sesongen 2015 deltok en representant fra elveeierne i registreringen av oppvandrende sjøørret og laks, og vedkommende tok flere bilder av luseskader på fisken av egen interesse, i tillegg til den øvrige registreringen. Bildematerialet kan fremlegges. Det vil kunne bevitnes både av fotografen selv og av Havforskningsinstituttets personale at fiskene på bilene er ørret fra Guddalselva fanget i fellene. Det skrives videre i avsnitt 4 under pkt c (side 4) at I stedet for bildedokumentasjon av dødelig skadet sjøørret har Havforskningsinstituttet basert beregningene av luseskader på ørreten på fangst av smolt i bur utenfor munningen av Guddalselva, og målt lusepåslag på disse. Dette er en ikke riktig, det har ikke vært gjort slik registrering i bur utenfor elvemunningen av Guddalselva, og registreringen av infeksjonsnivå i de såkalte vaktburene og rusene som er plassert helt andre steder er ikke direkte knyttet til forskningen i Guddalselva. Kart med stasjoner for vaktbur og ruser er gitt i årsrapportene fra overvåkingsprogrammet (Nilsen mfl. 2016). Vi kan ikke se å ha påstått at skadene vi har dokumentert på ryggfinner på sjøørret er dødelige. Det må understrekes at det er ørret som overlever og returnerer vi har anledning til å observere. Videre skrives det at Etter at det ble montert et kamera i den nye fisketrappa i 2015 er det ikke sett luseskader på sjøørreten. (Dette resultatet er i overenstemmelse med hva som observeres i svært mange kameraer som er utplassert i elver i Norge) Kameraresultatene er i direkte i konflikt med HIs konklusjon om betydelige luseskader på tilbakevandrende sjøørret i elven. Dette er ikke korrekt siden vi også i 2015 registrerte luseskadene på sjøørreten. Som nevnt ovenfor har en representant fra elveeierne selv deltatt i registreringsarbeidet og fotografert flere fisk med luseskader i Guddalselva i Vi registrerer for øvrig tilsvarende skader på sjøørret i Etneelven der vi også har kamera i fellen. Det blir da nærliggende å stille spørsmål ved om kamerautstyret det henvises til har tilstrekkelig kvalitet. I siste avsnitt under pkt c (side 4) kan det se ut som om en blander sammen undersøkelsene av sjøørret i Guddalselva med andre prosjekter som nevnt over. 5

6 D Medisinering av utvandrende fisk Det refererte forsøket med utsetting av behandlet sjøørretsmolt med Substance EX var en del av et forskningsrådsprosjekt som NINA ledet. Hardangerfjordprosjektet («The Hardangerfjord salmon lice project», NFR-prosjektnummer , ) ble finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet ble ledet av NINA og det ble det innhentet tillatelse fra Statens legemiddelverk til et delprosjekt i Guddalselva i 2004 og 2005 (Utsettingsforsøk av smolt behandlet med substans EX; ref / ). I arbeidspakke 1 («Registration of salmon lice abundance on wild and escaped salmonids) var HI ansvarlig utøver for utsettingsforsøkene i Guddalselva, og her ble det satt ut 704 sjøørretsmolt som var behandlet med substans EX. Det er korrekt at relativt få fisk kom tilbake, men når en slår sammen begge år blir resultatet signifikant, og overlevelsen av den behandlede grupper var om lag dobbelt så høy som ubehandlet kontroll, som tilsier at behandling hadde en klar effekt. Som tidligere skrevet, bør slike forsøk repeteres for å etablere tidsserier, og det anbefales derfor oppfølgende forsøk. E Utsetting av rogn av oppdrettslaks påvirkes forskningsobjektet? Er det miljømessig forsvarlig? NSL stiller spørsmålstegn ved om Havforskningsinstituttet gjennom dette prosjektet har påvirket tallene for innslag av rømt fisk i Guddalselva og andre vassdrag. Betydningen av rognplantingen i Guddalselva kan illustreres på flere måter, for eksempel sammenlignet med mengden rømt laks som er registrert i vassdrag i Hardangerfjorden i tilsvarende periode. Det ble plantet ut ca rogn i årene (2003/2004/2005), og vi identifiserte 3846 smolt fra disse utplantingene. I perioden 2008/2010/2011 ble det plantet ut ca rogn. Med tilsvarende overleving skulle det gi ca smolt, og samlet da 9226 smolt fra begge seriene av utplantinger. Ved henholdsvis 1% og 3% marin overlevelse av disse smoltene vil dette kunne gi opphav til mellom 100 til 300 gytefisk tilbake i regionen fordelt over en 10 års periode. Dette tilsvarer fisk pr år, hvorav 7-20 med oppdrettsbakgrunn hos en eller begge foreldre. Til sammenligning registrerte Uni-Research Miljø gjennom sine tellinger av vill og rømt fisk i 13 elver i Hardangerfjorden i perioden 2004 til 2009 til sammen 988 rømt laks (Skaala mfl. 2010). For å redusere potensiell gyting fra forsøksmaterialet i selve Guddalselva ble det ved oppstart av arbeidet vedtatt at fettfinneklippet gytefisk som returnerte til Guddalselva skulle avlives så lang det var mulig. For å redusere risiko for negativ påvirkning i andre elver, ble det etablert samarbeid med Uni- Research Miljø som hvert år registrerer villfisk og rømt fisk i elvene i Hardangerfjorden, og som tar ut fettfinneklippet forsøksfisk sammen med rømt fisk i elvene. Som det påpekes i 3. avsnitt under pkt e, er det korrekt at smoltfellen i år med flomtopper kombinert med mye vind som medfører mye løv og annet materiale fra trær langs elven, enkelte dager kan gå tett slik at fellen ikke kan driftes uten risiko for personalet, og derfor 6

7 ikke fungerer optimalt. Det er sannsynlig at det i slike perioder går smolt forbi fellen uregistrert. Dette er et alminnelig problem med fiskefeller i rennende vann. I praksis betyr det at vi registrerer minimumstall for smoltutvandringen. Hvorvidt smolten fortsetter utvandring eller søker ned mot bunnen på stillere vann under slike ekstreme situasjoner, er uvisst. Sammenholder man elvens oppvekstareal for ungfisk med registrert smoltproduksjon, er det imidlertid liten grunn til å anta at store antall smolt har passert uregistrert. Om vi registrerer 90% av smolt ut, og 10% går umerka, blir det vel 900 smolt som har gått ut umerket fra 2005 til Marin overleving på 2% vil da gi 18 tilbakevandrende laks, av disse vil ca 2/3 eller 12 individ være ren oppdrett eller hybrid mellom oppdrett og vill. Over hele perioden blir dette kun ca. 1 individ (oppdrett og hybrid) pr år. Det er for øvrig ikke riktig at Etneelva er den elven som er sterkest påvirket av oppdrettsfisk. Andel oppdrettsmateriale i etnelaksen er rundt 20%, men andre elver som for eksempel Opolaksen har vist betydelig høyere innslag (Glover mfl. 2013). I avsnitt 5 under pkt e spør man: Dersom det er gjort forsøk på å ta ut denne fisken ved hjelp av harpunering, hvorfor er ikke dette offentlig informasjon? Hvorfor finner vi ikke rapporter der slik fisk er registrert Uttak av finneklipt forsøksfisk i Hardangerfjordelvene er del av pågående felles forskningsprosjekt og dataene er under bearbeiding. Finneklippet fisk har da blitt tatt ut av Uni Research i forbindelse med at de utfører drivtellinger av gytefisk og uttak av rømt oppdrettslaks i disse elvene. Resultatene fra drivtellinger og uttak av rømt laks rapporteres årlig av Uni Research (Dr. Bjørn Barlaup, Uni-Research pers. medd.; fiskeforvalter Gry Walle Fylkesmannen i Hordaland, pers. medd.). Finneklippet fisk rapporteres ikke som uttak av rømt oppdrettslaks, og er heller ikke en del av aktivitetene som omhandles i de årlige rapportene for drivtellinger og uttak av rømt laks fra Uni Research. Det finnes heller ikke noe offentlig statistikk hvor denne typen fangster skal rapporteres. I følge Bjørn Barlaup blir finneklipt laks som eventuelt blir registrert under gytefisktellingene rapportert som villfisk. Rapporter på gytefisktellinger og uttak er tilgjengelige på nettsiden: I avsnitt 6 under samme punkt spørres det om Havforskningsinstituttet har medvirket til å forringe den genetiske integriteten i villaksen i Hardangerfjorden. Oppgang av avkom av oppdrettslaks fra utsettingene i Guddalselva er vurdert å utgjøre en lav andel i forhold til det totale antallet rømt laks som er dokumentert i elvene i Hardangerfjordområdet i den angjeldende perioden som diskutert over. F Også villaks tas livet av Laks som utfra ytre kjennetegn fremstår som villaks, og all sjøørret, blir flyttet opp i elven for gyting. Vi kan ikke se at Guddalsdalen Elveeigarlag --- før har rettet en anmodning til instituttet om å --- genteste avkommene slik at de med sikkerhet for at det var villaks kunne slippes videre opp for å gyte. Som diskutert over ble smolten fra rognutsettingene fettfinneklippet, og den fettfinneklippede fisken kunne derfor identifiseres og forhindres fra å gå opp i elven for å gyte. Som diskutert 7

8 over vil eventuell umerket smolt med oppdrettsbakgrunn som har gått ut over fella umerket i flomperioder ha utgjort svært få individer med tilbakevandrende laks pr år. I avsnitt 3 under pkt f påståes: Her synes Havforskningsinstituttet ikke å ha tatt høyde for at mye av smolten synes å ha kommet seg ut i sjøen uten å bli merket grunnet en ikkefunksjonerende utvandringsfelle, og at det var denne fisken som elveeierlaget trodde var villaks. Bakgrunnen for dette spørsmålet er at det er registrert unormalt mye av det som ble antatt å være feilvandret (?) villaks fra Etneelva i Guddalselva. Det er ukjent for Havforskningsinstituttet at det skal være registrert unormalt mye av det som ble antatt å være feilvandret (?) villaks fra Etneelva i Guddalselva. Som diskutert over vil et eventuelt bidrag fra umerket smolt med oppdrettsbakgrunn fra Guddalselva utgjøre et lavt antall. I avsnitt 4 under pkt e skrives det at den nye fisketrappa som ble åpnet i 2015 medførte at --- oppgangen av spesielt når det gjelder laks mangedoblet seg første året den nye fisketrappen var i drift. Videre sies: Sjøørretstammen økte med 50% etter at den nye trappa ble montert. Det er korrekt at oppvandringen av villaks og sjøørret i Guddalselva økte fra 2014 til Det samme skjedde også i en rekke andre vassdrag, blant annet i Etnevassdraget som representerer kanskje det mest nøyaktige målepunktet for laks og sjøørret som fins langs norskekysten. I Etne økte antall registrerte laks fra 417 i 2014 til ca 2200 i 2015, mer enn en fem-dobling. Antall sjøørret økte fra 359 i 2014 til 1073 i 2015, nesten en tre-dobling. Økningen i antall oppvandrende fisk skyldes sannsynligvis derfor ikke ny trapp, men reflekterer sannsynligvis en høyere marin overlevelse på årsklassene som dominerte gytebestanden i Det fremgår av samme avsnitt at det foreligger dokumentasjon på at Havforskningsinstituttet motsetter seg byggingen av den nye fisketrappen. Dette er ukjent for oss. Det er imidlertid kjent at instituttet avslo en forespørsel om å delfinansiere den nye trappen. I avsnitt 6 under pkt f påståes at Havforskningsinstituttet motsatte seg videoovervåking av oppgangen av laks og ørret i den nye trappa---, og det insinueres uhederlige motiv. Havforskningsinstituttet ble tilvist punkt i den nye trappen hvor det var naturlig at vi hentet ut fisk for registrering mv. Elveeigerlaget la godt til rette for vår tilkomst og vi hadde et godt samarbeid rundt dette. Da det ble formidlet at Skandinavisk Naturovervåkning (SN) skulle plassere ut en kameratunell i samme punkt, gav vi beskjed om at det var unaturlig og kompliserende, siden elveeigerlaget ville få langt mer nøyaktige data fra Havforskningsinstituttets registrering enn det man ville oppnå med nevnte kamera. Vi kontaktet videre Skandinavisk naturovervåking for å få nærmere rede på hva som var formålet med videoovervåkingen i samme punkt. Da vi fikk opplyst at formålet var SN s behov for å validere videometodikken for identifisering av rømt og vill fisk, tillot vi oss å trekke i tvil at dette var riktig lokalitet for formålet. Havforskningsinstituttet gav SN tilbud om gratis å kople utstyret sitt opp i fiskefellen i Etne der det passerer vesentlig flere fisk noe som ville gi SN langt bedre materiale for sin metodeevaluering. Dette ble imidlertid avslått, og kameraet stod derfor i tilvist kum i fisketrappen i Guddalselva. G Er det forskningsmetodisk best å kun benytte en stamme av oppdrettslaks i forskningen? Den første generasjonen vi plantet ut hadde oppdrettslaks av blandet opphav. Seinere ble det kun MOWI stammen brukt av praktiske årsaker grunnet tilgang til rogn i nærheten. Underveis diskuterte vi flere kombinasjonsmuligheter av både villaks og oppdrettslaks, men konkluderte at innenfor de rammene vi hadde var det korrekt å holde oppdrettsstammen som en stabil 8

9 faktor. Det hadde imidlertid vært faglig interessant å sammenlignet flere oppdrettsstammer og villfiskstammer. Det er ellers viktig å påpeke at vi har brukt materiale fra andre oppdrettsstammer i andre forsøk utført i kar på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Matre. Svar på diverse spørsmål: 1. Dette er forklart ovenfor. 2. Andre produsenter er ikke forespurt. 3. Det er velkjent at det hos laksefisk er stor variasjon mellom familier i ytelse. Det er derfor viktig å ha en slik kontroll i en slik forsøk. Vi ønsket å ha kontroll på denne variasjonen i våre undersøkelser og fikk dermed nye, interessante data som de to tidligere studiene i Burrishoole og Imsa ikke hadde kontroll på. 4. Se ovenfor. 5. Det har lenge vært frykt for at rømt oppdrettsfisk skal forringe bestandene av villaks. Havforskningsinstituttet har gjennom sine undersøkelser blant annet i Guddalselva, frembrakt viktig ny kunnskap for forvaltningsmyndighetene. MOWI stammen er den eneste stammen vi har benyttet med unntak av ett år i Guddalselva. Dette var av rent praktiske årsaker. 6. Slik forskning kan etterprøves av andre, men hver elv kan ha sine unike særegenheter. Havforskningsinstituttets arbeid er en oppfølging av undersøkelsene i Burrishoole og Imsa. Våre publiserte arbeider tilfredsstiller alminnelige vitenskapelige krav om etterprøvbarhet. Rådata og en nærmere bekrivelse av metodene i Skaala mfl. (2014) vil bli lagt ut på 7. Havforskningsinstituttets undersøkelser har ikke vist at Marine Harvest er ---eiere av den eneste oppdrettslaksstammen som beviselig ikke overlever i naturen. Resultatene fra de tre første årsklassene er publisert og tilgjengelig for alle (Skaala mfl. 2012), og viser også overlevelse i alle familiene med oppdrettsbakgrunn (i dette tilfelle hovedsakelig MOWI stamme). Det første eggutsettet var en blanding av ulike oppdrettsstammer og viste tilsvarende resultat. 8. Det er korrekt at prosjektet i Etne ikke bare omhandler uttak av rømt oppdrettsfisk. Prosjektet genererer unik kunnskap om både villaks og sjøørret. Det er imidlertid ikke satt ut avkom fra Mowi stammen. Referanser Fleming, I. A., Hindar, K., Mjolnerod, I. B., Jonsson, B., Balstad, T., and Lamberg, A. (2000). Lifetime success and interactions of farm salmon invading a native population. Proceedings of the Royal Society of London Series B-Biological Sciences, 267: Glover, K.A., Pertoldi, C., Besnier, F., Wennevik, V., Kent, M., and Skaala, O. (2013). Atlantic salmon populations invaded by farmed escapees: quantifying genetic introgression with a Bayesian approach and SNPs. BMC Genet. 14. Haraldstad, T. og Güttrup, J. (2015). Sjøoverlevelse til sjøauren i Storelva En oppsummering av resultater fra Pit-merkeforsøk Rapport L. Nr , NIVA. 9

10 McGinnity, P., Prodohl, P., Ferguson, K., Hynes, R., O'Maoileidigh, N., Baker, N., Cotter, D., et al. (2003). Fitness reduction and potential extinction of wild populations of Atlantic salmon, Salmo salar, as a result of interactions with escaped farm salmon. Proceedings of the Royal Society of London Series B-Biological Sciences, 270: McGinnity, P., Stone, C., Taggart, J. B., Cooke, D., Cotter, D., Hynes, R., McCamley, C., et al. (1997). Genetic impact of escaped farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.) on native populations: use of DNA profiling to assess freshwater performance of wild, farmed, and hybrid progeny in a natural river environment. Ices Journal of Marine Science, 54: Nilsen, R., Bjørn, P. A., Serra-Llinares, R. M., Asplin, L., Sandvik, A. D., Johnsen, I. A., Karlsen, Ø., Finstad, B., Berg, M., Uglem, I., Barlaup, B., Vollset, K. W. & Lehmann, G. B. (2016). Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i En fullskala test av modellbasert varsling og tilstandsbekreftelse. Rapport fra Havforskningen, p. 55 s. Bergen: Havforskningsinstituttet. Skaala, Ø., Glover, Kevin A., Barlaup, Bjørn T., Svåsand, T., Besnier, F., Hansen, MM., and Borgstrøm, R. (2012). Performance of farmed, hybrid, and wild Atlantic salmon (Salmo salar) families in a natural river environment. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 69: Skaala, Ø., Johnsen, G.H. & Barlaup, B. (2010). Prioriterte strakstiltak for sikring av ville bestandar av laksefisk i Hardangerfjordbassenget i påvente av langsiktige forvaltingstiltak. Rapport fra Havforskningen Nr Skaala, Ø., Kålås, S. & Borgstrøm, R. (2014). Evidence of salmon lice-induced mortality ofanadromous brown trout (Salmo trutta) in the Hardangerfjord, Norway. MarineBiology Research 10, Svåsand, T., Boxaspen, K.K., Karlsen, Ø., Kvamme, B.O. & Stien, L.H. (2015). Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Fisken og Havet, 171 s. Thorstad, E. B., Todd, C. D., Uglem, I., Bjørn, P. A., Gargan, P. G., Vollset, K. W.,Halttunen, E., Kålås, S., Berg, M. & Finstad, B. (2015). Effects of salmon lice Lepeophtheirus salmonis on wild sea trout Salmo trutta - a litterature review. Aquacult. Environ. Interact. 7, Vollset, K. W., Krontveit, R. I., Jansen, P. A., Finstad, B., Barlaup, B. T., Skilbrei, O. T., Krkosek, M., Romundstad, P., Aunsmo, A., Jensen, A. J. & Dohoo, I. (2015). Impact of parasites on marine survival of Atlantic salmon: a meta-analysis. Fish and Fisheries. 10

11 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/261727_fix.htm Page 1 of Fra: Rogne Sissel Sendt: :00:46 Til: Postmottak; Danielsen Njål Kopi: Thuland, Solveig; Taranger, Geir Lasse Emne: FW: Svar vedrørende bekymringsmelding om forskningsprosjekter i Guddalselva Vedlegg: Notat svar bekymringsmelding Steenstrup Stordrange doc Fra: "Taranger, Geir Lasse" Dato: torsdag 7. april Til: Arne Benjaminsen Kopi: Rogne Sissel Svåsand Terje "Boxaspen, Karin Kroon" Emne: Svar vedrørende bekymringsmelding om forskningsprosjekter i Guddalselva Til: Arne Benjaminsen, Nærings- og fiskeridepartementet Fra: Sissel Rogne, Havforskningsinstituttet Dato: 7. april 2016 Svar vedrørende bekymringsmelding om forskningsprosjekter i Guddalselva Vi viser til deres brev av (16/1409-3) Vedrørende bekymringsmelding om forskningsprosjekter i Guddalselva, der dere viser til bekymringsmelding fra Norske Sjømatbedrifters Landsforening, ved Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, jf. brev av 2. mars Vi gir her en skriftlig redegjørelse fra Havforskningsinstituttet om saken, samt våre vurderinger av de bekymringer som framkommer i brevet fra Norske Sjømatbedrifters Landsforening, ved Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA. Se vedlagt notat. Notatet kan offenliggjøres når departementet finner det hensiktsmessig, men vennligst informer Havforskningsinstituttet slik at vi kan legge det ut på våre nettsider fra det tidspunkt. Beste hilsen Geir Lasse Taranger På vegne av Sissel Rogne Dr. Geir Lasse Taranger Research Director Aquaculture, Marine environment and Technology Institute of Marine Research PO Box 1870 Nordnes, 5817 Bergen, Norway Visiting address: Nordnesgaten 50, Bergen Phone: skype: geir.lasse.taranger

Brev til NFD som svar på brev fra Steenstrup og Stordrange DA, fra Havforskningsinstituttet

Brev til NFD som svar på brev fra Steenstrup og Stordrange DA, fra Havforskningsinstituttet Brev til NFD som svar på brev fra Steenstrup og Stordrange DA, fra Havforskningsinstituttet Untatt offentlighet. 15. Dokument innhenta utanfrå for den interne saksførebuinga Sammendrag og konklusjoner

Detaljer

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Rømt oppdrettslaks Innslag i elvene Effekt i ville bestander Lakselus på villfisk På vill laks og sjøørret Dødelighet

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Notat. Nærings- og fiskeridepartementet. Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Notat. Nærings- og fiskeridepartementet. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Notat Dato: 09.01.2015 Til: Nærings- og fiskeridepartementet Fra: Norsk institutt for naturforskning (NINA) Kontaktperson: Forskningsleder Tor. F. Næsje Tlf. +47 934 66 778, epost: tor.naesje@nina.no Emne:

Detaljer

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold

Detaljer

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning 6.mai 2017, kontakt Randulf Øysæd;roysad@online.no Klassifisering av Kvina s laksebestand etter kvalitetsnorm for villaks. Så har rapporten over innblanding av oppdrettslaks

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene UiB Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene Prof Frank Nilsen SLRC/UiB Medlemmer Ekspertgruppens leder og redaktør: Frank Nilsen, Professor ved Universitetet i

Detaljer

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen

Detaljer

Stamlakskontroll 2014. Sten Karlsson Bjørn Florø-Larsen Torveig Balstad Line Birkeland Eriksen

Stamlakskontroll 2014. Sten Karlsson Bjørn Florø-Larsen Torveig Balstad Line Birkeland Eriksen 1143 Stamlakskontroll 2014 Sten Karlsson Bjørn Florø-Larsen Torveig Balstad Line Birkeland Eriksen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Prosent oppdrettslaks

Prosent oppdrettslaks Dato: 31. mai 2011 Til: Fiskeridirektoratet ved Vidar Baarøy og Terje Magnussen og DN ved Raoul Bierach, Heidi Hansen og Dagfinn Gausen Kopi til: Fra: Peder Fiske, NINA Emne: Rømt laks i prøver fra laksebestandene

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 KLV-notat nr. 4 2011 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 Namsos, januar 2010 Magdalene Langset og Anders Lamberg Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Metode... 3

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg, Fiskeridirektoratet Nasjonal høringskonferanse Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Trondhjem 28.-29. oktober 2014 LFI Uni Miljø Om

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet. Nr.

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet. Nr. ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 13 2017 Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet Anne D. Sandvik, Lars Asplin, Pål Arne Bjørn,

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Skipsfj ord Utmarksiag Ringveien 4, Lanes 9130 HANSNES Att: Wiggo Ditlefsen Deres ref: Var ref: 2014/1025 Bergen 21.04.2015 Arkivnr. 330 Løpenr:

Detaljer

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 23 2013 Undersøkelser av samsvar mellom observert andel rømt laks i gyteområder og genetiske effekter på parr i etterfølgende generasjon Øystein Skaala, Kevin Glover, Anne

Detaljer

Hva skal jeg snakke om :

Hva skal jeg snakke om : Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1 Nordland 1 80 Urvollvassdraget 144.5Z Nordland Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. 2 Antall 0 2 4 6 8 Datakvalitet:

Detaljer

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator) Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning

Detaljer

Sjømatdagene 2016. Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016

Sjømatdagene 2016. Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016 Sjømatdagene 2016 Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016 Brennpunkt Hardanger Tilspisset motsetning mellom oppdrett og villfiskinteresser Hardangerfjordforskriften Stort tilfang av

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et

Detaljer

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Saltdalselva i 2008

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Saltdalselva i 2008 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Saltdalselva i 2008 Lakselus på mellomlaks på vei opp Saltdalselva i 2008 Anders Lamberg (NNO AS) Martin Osmundsvåg (NNO AS) Sverre Øksenberg (Øksenberg Bioconsult)

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015 Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 20 2015 Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015 Bjørn Florø-Larsen Ketil Skår Vegard

Detaljer

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen: Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks Prosjektgruppen: Bakgrunn: Overvåking rømt oppdrettslaks til dags dato: Mange aktører som finansierer Mange aktører som utfører Ulike formål

Detaljer

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Opplegg Genetisk integritet til Kvalitetsnormen for villaks

Detaljer

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Forskningssjef Kjetil Hindar Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Opplegg Forsuring

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK HAVFORSKNINGSTEMA. Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik

OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK HAVFORSKNINGSTEMA. Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik 1 2017 HAVFORSKNINGSTEMA OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik 1 Lakselus kan skade villaksen. Vi på Havforskningsinstituttet

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011 KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i

Detaljer

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om

Detaljer

Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA

Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA På menyen i dag Laksefisk spesielt de som er vandrende

Detaljer

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Tor Solberg - Uni Miljø AS tidligere en av ni avdelinger Strategi og virkemidler i sameksistensen villaks oppdrettslaks?? Harde fronter Mediefokus

Detaljer

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys?

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Vurdering av mulig bestandsreduserende effekt Estimert økt dødelighet grunnet lus Lav < 10% Moderat 10-30% Høy >30% Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010

Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010 VFI-rapport 07/2011 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010 Anders Lamberg Rita Strand Oppdrettslaks i fisketrapp syd i Sandsfossen i 2010 Vilt- og fiskeinfo

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk

Detaljer

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012 SNA-rapport 19/2012 Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012 Resultater fra drivtellinger av laks, sjøørret og sjørøye 3.- og 4. oktober i 2012 Storlaks hann på «patrulje» i gyteområde. (Foto: S.

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

H A V F O R S K N I N G S T E M A

H A V F O R S K N I N G S T E M A 2-2005 H A V F O R S K N I N G S T E M A SIMULERTE RØMMINGER AV LAKS en forsøksserie ved Havforskningsinstituttet 1 SIMULERTE RØMMINGER AV LAKS en forsøksserie ved Havforskningsinstituttet Et dyr som skal

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Terje Svåsand Miljøseminar for akvakulturnæringa 4 5 februar 2014 Quality hotel, Florø Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand,

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget

Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget 1. Avgrense produksjonsområder 2. Vurdere status i områdene 3. Tiltak i forvaltningen Bjørn Olav Kvamme Fiskeridirektoratets Miljøseminar 2017 Florø, 8.-9. februar

Detaljer

NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006

NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006 NINA Forskningsstasjon, Ims Årsmelding 2006 NINA Forskningsstasjon, Ims Årsmelding 2006 Ims, 1.mars 2007 Knut Bergesen Bestyrer 2 Drift av NINA Forskningsstasjon Antall prosjekter som ble utført ved stasjonen

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Karin Kroon Boxaspen og Ole Arve Misund Lakselus og rømt fisk 2 desember 2010 Nasjonal lakselusovervåkning lakselus på vill laksefisk

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Innkrysning av rømt oppdrettslaks i Sognefjorden. Sten Karlsson, Ola H. Diserud, Harald Sægrov og Ola Ugedal

Innkrysning av rømt oppdrettslaks i Sognefjorden. Sten Karlsson, Ola H. Diserud, Harald Sægrov og Ola Ugedal 1387 Innkrysning av rømt oppdrettslaks i Sognefjorden Sten Karlsson, Ola H. Diserud, Harald Sægrov og Ola Ugedal NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de

Detaljer

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased WGNAS 2016 1973 2008 WGNAS 2016 Totalt lakseinnsig til Norskekysten VRL VRL, 2016 ICES 2016 Irland og Nord

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014 ISSN 1893-4536 (online) rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 36 2014 SLUTTRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014 Rune Nilsen, Pål Arne Bjørn, Rosa Maria Serra

Detaljer

Rømt og vill fisk i Etneelva; resultat frå den heildekkande fiskefella 2016

Rømt og vill fisk i Etneelva; resultat frå den heildekkande fiskefella 2016 Rømt og vill fisk i Etneelva; resultat frå den heildekkande fiskefella 2016 Øystein Skaala, Sofie Knutar, Kevin Glover Havforskingsinstituttet, Boks 1870 Nordnes, 5817 Bergen 1 Bakgrunn Etnevassdraget

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Gytefisktelling og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2015

Gytefisktelling og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2015 Rapport nr. 220 Rapport nr. 266 Gytefisktelling og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2015 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2013

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2013 Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 17 2013 Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2013 Bjørn

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1 Vest-Agder 1 80 Otra 021.Z Vest Agder Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.5 0.0 0.4 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0 10 20 30 40 50

Detaljer

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen SNA-Rapport 12/2016 Anders Lamberg og Vemund Gjertsen Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016 Lamberg, A. og Gjertsen, V. 2016. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016. SNArapport 09/2016.

Detaljer

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017 Nr. 21 2017 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N ISSN 1893-4536 (online) www.imr.no Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017 FRAMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Rune Nilsen, Rosa Maria

Detaljer

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske

Detaljer

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015 Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak Agder; forsuringsfylkene i Norge Forsuring var regionens trussel nr.1 Kalking ble igangsatt for laks og innlandsfisk (1990-tallet) Forsuring

Detaljer

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Vassdraget Osen Vestre Hyen Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll?

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll? Er rømmingssituasjonen ute av kontroll? Liv Holmefjord Hardangerfjordseminaret 08.05.15 Overvåkningsprogrammet Kunnskapsgrunnlag Rømt fisk ulike kjelder og hendingar Forebyggjing Avbøtande tiltak Er rømmingssituasjonen

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Avtale. mellom. Pilotprosjekt for Hardangerfjorden representert ved:

Avtale. mellom. Pilotprosjekt for Hardangerfjorden representert ved: om etablering og drift av fiskefelle i Etnevassdraget. 1 Avtale mellom Pilotprosjekt for Hardangerfjorden representert ved: Fiskeridirektoratet Fylkesmannen i Hordaland Mattilsynet i Hordaland og Sogn

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk på utvalgte lokaliteter langs Norskekysten fra slutten av april til midten av august 2011 Sammendrag Årets data fra det nasjonale

Detaljer

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012.

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012. MILJØSEMINAR FOR AKVAKULTURNÆRINGA Florø 13. 14. februar 2013 Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012. Arne Ervik Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje

Detaljer

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168 R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1168 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Opphavet til rømt laksesmolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren

Detaljer

Hva er bærekraftig havbruk?

Hva er bærekraftig havbruk? Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger

Detaljer

Overvåking- og utfisking av rømt oppdrettslaks i Namsen og Namsenfjorden 2007-2009

Overvåking- og utfisking av rømt oppdrettslaks i Namsen og Namsenfjorden 2007-2009 Oppdragsrapport for laks og vannmiljø 11 Overvåking- og utfisking av rømt oppdrettslaks i Namsen og Namsenfjorden 2007-2009 Foto: Steinar Johansen Namsos, mai 2011 Peder Fiske og Vidar Wennevik Fiske,

Detaljer

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de

Detaljer

12 år med data fra Daleelva viser ingen forskjell

12 år med data fra Daleelva viser ingen forskjell 12 år med data fra Daleelva viser ingen forskjell En av de mest siterte studiene om lusas effekt på overlevelsen til utvandrende laksesmolt er 12- årsforsøket i Daleelva i Vaksdal i Osterfjorden nord for

Detaljer