Brev til NFD som svar på brev fra Steenstrup og Stordrange DA, fra Havforskningsinstituttet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brev til NFD som svar på brev fra Steenstrup og Stordrange DA, fra Havforskningsinstituttet"

Transkript

1 Brev til NFD som svar på brev fra Steenstrup og Stordrange DA, fra Havforskningsinstituttet Untatt offentlighet. 15. Dokument innhenta utanfrå for den interne saksførebuinga Sammendrag og konklusjoner Det er i et brev fra Steenstrup og Stordrange DA til NFD reist bekymring rundt de faglige resultatene som er oppnådd og presentert fra Havforskningsinstituttet sin forskning i Guddalselva, og det foreliggende notatet tar for seg og besvarer disse bekymringene knyttet til de forskningsfaglige aspektene så lang det har vært mulig fra Havforskningsinstituttets side. Havforskningsinstituttet har gått gjennom forskningsresultatene fra Guddalselva på nytt, og vurderer at forskningen som er gjennomført har god vitenskapelig kvalitet både når det gjelder gjennomføring og tolkning. Forskningen er til dels banebrytende, og har gitt ny og unik kunnskap om både laks og sjøørret. Forskningsresultatene er publisert i flere internasjonale artikler med fagfellevurdering. Havforskningsinstituttet har over en lengre tidsperiode hatt omfattende forskning på laks og sjøørret i Guddalselva i Hordaland. Forskningen har gitt viktig og ny kunnskap om overlevelse og vekst hos oppdrettslaks, villaks og krysninger mellom villaks og oppdrettslaks fra egg fram til smoltifisering i elva (Skaala m.fl. 2012). Dette er viktig for å forstå og kvantifisere mulige økologiske effekter av innkryssing av oppdrettslaks i villakselver med tanke på produktivitet og tilpasninger i ferskvannsdelen av livssyklus. Ved hjelp av en utvandringsfelle og en oppvandringsfelle har en i tillegg studert varighet på sjøopphold, vekst og marin overlevelse hos individmerket sjøørret i perioden 2001 til Det er også registret skader som kan være forårsaket av lakselus på den tilbakevandrende sjøørreten. I to år, i 2004 og 2005, har en i tillegg satt ut sjøørretsmolt som var beskyttet mot lakselus med lakselusmiddelet Substance EX. Dette forsøket var basert på 704 behandlende og 1306 ubehandlede sjøørret. Forsøket viser at det var omlag dobbel så høy sjøoverlevelse på den behandlede smolten sammenlignet med ubehandlet kontroll, og dette resultatet var signifikant når en så begge årene under ett (Skaala m.fl. 2014). Denne publikasjonen oppsummer de viktigste funnene på sjøørret i Guddalselva så langt, og utgjør et viktig vitenskapelig arbeid knyttet til dokumentasjon av marin overlevelse hos sjøørret. Vi ser imidlertid at artikkelen kunne ha gitt enda mer utfyllende beskrivelse av forsøksoppsett og rådata. Havforskningsinstituttet vil derfor legge rådata og andre forsøksdetaljer ut på Havforskningsinstituttet leverer i sin årlige Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett oppdateringer av kunnskapsstatus når det gjelder mulige effekter av lakselus fra fiskeoppdrett på vill laksefisk i Norge, samt omfang av rømt laks i elvene og mulige effekter på den ville laksen. Når det gjelder lakselus bygger dette på det landsdekkende overvåkningsprogrammet for lakselus på vill laksefisk, laks i smoltbur, modellert lusesmitte fra oppdrett, laboratorieforsøk på effekter av lus på laksefisk, samt feltforsøk med tanke på atferd, vekst, overlevelse og kjønnsmodning hos vill laksefisk. Slik sett utgjør forskningen i Guddalselva kun en liten del av vurderingsgrunnlaget av mulige effekter av lakselus på vill laksefisk. Havforskningsinstituttets sin rådgiving innen lakselus og rømt laks problematikk bygger generelt på et omfattende antall studier og publikasjoner, og data fra de pågående overvåknings-programmene. Det er nylig gjort omfattede oppsummering av kunnskapsstatus 1

2 når det gjelder mulige effekter av lakselus på sjøørret (Thorstad m.fl. 2016), samt en omfattende kunnskapsstudie «Kunnskapsstatus som grunnlag for kapasitetsjustering innen produksjonsområder basert på lakselus som indikator» som er forfattet av de sentrale kunnskapsmiljøene på lakselus og laksefisk i Norge på bestilling av Nærings- og fiskeridepartementet. Selv om det finnes et betydelig antall studier som tydelig indikerer store populasjonsmessige konsekvenser av lakselus på sjøørret, erkjenner vi at det fremdeles er begrenset kvantitativ kunnskap om slike effekter. Det trengs derfor mer forskning for bedre å kunne omsette lakselusnivå observert på individuell sjøørret til presise estimat på de populasjonsmessige konsekvensene. Generelle betraktninger om premissene for spørsmålene i brevet Brevet fra Steenstrup Stordrange DA reiser kritiske spørsmål til Havforskningsinstituttets forskning, i første rekke til forskningsaktiviteten som gjennomføres i Guddalselva. Ved gjennomgang av brevet kan det se ut til at undersøkelser og prosjekter som er foretatt utenfor Guddalselva er blandet sammen med undersøkelser og prosjekter som er knyttet til elven. Dette, sammen med en del uklarheter knyttet til andre faktiske forhold, gjør det utfordrende å besvare kritikken. Hvor vi mener det foreligger misforståelser og faktiske feil, er disse forsøkt påpekt og eventuelt forsøkt rettet. Våre svar er utformet ut fra vår forståelse av problemstillingene som advokat Alsaker reiser i sitt brev. I det følgende tar vi for oss punktene i brevet fra Steenstrup og Stordrange DA punkt for punkt: 1. Bakgrunn for henvendelsen bekymring angående forskningen i Guddalselva og Etneelva Innledningsvis vil Havforskningsinstituttet påpeke at forskningsresultatene fra Guddalselva er publisert i internasjonale tidsskifter med fagfellevurdering, og dette er den vanlige måten forskningsresultat blir kvalitetssikret på. Havforskningsinstituttets sin rådgiving innen lakselus og rømt laks problematikk bygger generelt på et omfattende antall studier og publikasjoner. I tillegg benytter vi omfattende data fra pågående overvåkningsprogram på lakselus og rømt fisk som bl.a. rapporteres i den årlige Risikovurderingen av norsk fiskeoppdrett (Svåsand m.fl. 2015). Overvåking av smitte av lakselus fra oppdrett til villfisk gjennomføres som et nasjonalt overvåkingsprogram koordinert av Havforskningsinstituttets (Nilsen m. fl. 2016). Kunnskapsstatus når det gjelder mulige effekter av lakselus på vill laksefisk er også nylig oppsummert i en kunnskapsstudie «Kunnskapsstatus som grunnlag for kapasitetsjustering innen produksjonsområder basert på lakselus som indikator», som er forfattet av de viktigste kunnskapsmiljøene på lakselus og laksefisk i Norge. Videre kommentarer: I avsnitt 5 skriver en at luseforskningen har vært basert på bruk av lusemiddelbehandlede og ubehandlede grupper. For det første utgjør forskningen i Guddalselva en svært liten del av faktagrunnlaget for å vurdere effekter av lakselus på vill laksefisk i Norge som nevnt over. Utover dette er det refererte forsøket kun en mindre del av faktagrunnlaget i selve 2

3 publikasjonen til Skaala og medarbeidere - og omfatter et forsøk med sjøørretsmolt i 2004 og 2005, mens det øvrige arbeidet med sjøørret i Guddalselva i tidsrommet 2001 til 2011 omfatter bestandsovervåking med registrering av smoltutvandring og oppvandrende fisk (Skaala m.fl. 2014). I avsnitt 4 der utvandring av smolt omtales er det oppgitt at laksesmolten merkes med elektronisk merke samtidig som den fettfinneklippes. Dette er ikke korrekt da det kun er sjøørretsmolten som merkes med elektroniske (PIT) merker. Det oppgis også at sjøørreten fanges på samme måte som laksen. Det er ikke korrekt siden sjøørreten er fanget i oppvandringsfelle mens laksen er dels fisket av fiskere godkjent av Guddalsdalen elveeigerlag, dels av dykkere fra Uni-Research Miljø og dels i oppvandringsfellen. I første setning på side 2 sies det at For måling av lusepåslag er det brukt ruser og garn i fjorden, og såkalte lusebur, der smolten sperres inne. Det er viktig å påpeke at slike undersøkelser ikke er knyttet til forskningen i Guddalselva, men er del av det nasjonale overvåkingsprogrammet på lakselus som nevnt over (Nilsen m.fl. 2016). I siste avsnitt under dette punktet står det at forskningen i Guddalselven er så langt kjent den eneste forskningsrapporten som er konkluderende når det gjelder lusas negative påvirkning på sjøørretstammer. Havforskningsinstituttet må her påpeke at det foreligger en omfattende vitenskaplig litteratur hvor man har undersøkt betydning av lakselus på sjøørret. 2. Nærmere om Guddalselva og forskningen der Det er gjennomført omfattende forskning av effekter av lakselus både på sjøørret og laks i Norge som gjennomgått i Thorstad m.fl. (2015) og i de årlige Risikovurderingene av norsk fiskeoppdrett (Svåsand m.fl. 2015). Det er bl.a. annen gjort omfattende studier med behandling av lusemidler på laksesmolt i Daleelva og Vosso i Hordaland (Vollset m.fl. 2015). Så langt man kjenner til er imidlertid arbeidet i Guddalselva det første hvor man har direkte har sammenlignet marin overlevelse hos behandlede og ubehandlede grupper av sjøørret i forhold til lakselus (Skaala m.fl. 2014), og forsøket tydet på dobbel så høy sjøoverlevelse hos behandlet smolt for de to smoltårsklassene sammenlignet med ubehandlet kontroll. I tillegg har en sett på sjøoverlevelsen over en lengre periode ved å bruke individmerket sjøørret og følge smoltårsklassene ved å bruke utvandringsfellen og oppvandringsfellen i Guddalselva. Den marine overlevelsen hos sjøørret i Guddalselva ble vist å være lav, mellom 0,58 og 3,41 % i de studerte årene. Den marine overlevelsen ble også sammenholdt med et datasett på luseinfeksjon fra Rådgivende biologer, der en har sett på infeksjon hos prematurt tilbakevandrende sjøørret i 4 estuarier i Hardangerfjordområdet. Det ble indikert høyere sjøoverlevelse i Guddalselva på smoltårsklassene 2004 og 2007, i de samme årene det ble funnet relativt mindre lus på sjøørreten i de omtalte estuariene. Rådata og forsøksoppsettet som Skaala m.fl. (2014) bygger på vil bli lagt ut på slik at andre kan etterprøve resultater og konklusjoner i arbeidet. A Vedrørende åpningen i fiskefellen (side 3) 3

4 Ved etableringen av tidsserien på overvåking av sjøørretbestanden i Guddalselva, pekte den gamle fisketrappen seg ut som det best mulige punktet for innfanging. Utløpet til elven fra nedre kum i trappen er plassert like ved Auresteinen. Ved etablering av fangstkammer i kummen ble den gamle fisketrappen omtalt av grunneierne som en særdeles vellykket og estetisk fint utformet fisketrapp. Havforskningsinstituttets erfaring har vist at sjøørreten søker raskt til dette punktet og inn i fellen. Dersom sjøørret ble avvist av fellen, er det sannsynlig at sjøørret i større grad ville blitt tatt i stangfisket som elveeierne organiserer i Sahølen. Vi kan ikke se at dette er tilfelle, da det i all hovedsak er laks som blir fanget på stangfisket i Sahølen. Det er ikke korrekt at --- oppvandringsfella er utstyrt med et hull på kun ca 7 cm. Åpningen i slike feller må tilpasses fiskestørrelse, og siden fellen ble utformet primært for å fange sjøørret ble målene satt til 8 x 40 cm utfra kunnskap om størrelsen på sjøørreten i denne elven. Som det fremgår av fangststatistikken ( lakseregister/public/default.aspx), varierte gjennomsnittsstørrelse på sjøørreten de fleste år mellom mellom 1969 og 1999 fra ca. 0,7 til 2,25 kg, med kun tre år hvor snittet var litt over 2 kg. Fangststatistikken for perioden 2000 til 2009 viser variasjon i gjennomsnittsvekt fra 0,6 til 1,6 kg. Det er derfor lite sannsynlig at åpningen var for liten for sjøørreten som har søkt til Guddalselva i den aktuelle årsperioden. Som nevnt over tyder heller ikke fisket i Sahølen på at stor sjøørret er avist av fiskefellen. B Plassering av fiskefellen Det oppgis at Forskerne har registrert at oppvandringen av sjøørret i fiskefellen domineres av individer som har vært flere ganger i sjøen. Den observerte aldersfordelingen i sjøørretbestanden i Guddalselva er unaturlig med tanke på at også førstegangsvandrende sjøørret kommer opp i elvene, og burde ha vært registrert i større grad. Mange steder returnerer sjøørreten til elven etter første sommer i sjøen. Det er imidlertid godt kjent at sjøørret mange steder ikke returnerer etter første sommeropphold, men først kommer tilbake ett eller to år etter utvandring (Haraldstad og Güttrup 2015; Thorstad m. fl. 2015). Visuelle observasjoner og prøvefiske med elektrofiskeapparat utover høsten har ikke kunnet påvise at umoden ørret står nedstrøms fellen. Havforskningsinstituttets publikasjon (Skaala m. fl. 2014) er klar på at det er marin overlevelse fra smolt til første retur som registreres. C Manglende dokumentasjon på oppvandrende fisk Havforskningsinstituttet kan ikke se å ha mottatt forespørsel om å bilde-dokumentere luseskader på all sjøørret. Vi noterer imidlertid slike skader på sjøørreten systematisk, og har publisert skadene på ryggfinne. Gjennom sesongen 2015 deltok en representant fra elveeierne i registreringen av oppvandrende sjøørret og laks, og vedkommende tok flere bilder av luseskader på fisken av egen interesse, i tillegg til den øvrige registreringen. Bildematerialet kan fremlegges. Det vil kunne bevitnes både av fotografen selv og av Havforskningsinstituttets personale at fiskene på bilene er ørret fra Guddalselva fanget i fellene. Det skrives videre i avsnitt 4 under pkt c (side 4) at I stedet for bildedokumentasjon av dødelig skadet sjøørret har Havforskningsinstituttet basert beregningene av luseskader på ørreten på fangst av smolt i bur utenfor munningen av Guddalselva, og målt lusepåslag på disse. Dette er en ikke riktig, det har ikke vært gjort slik registrering i bur utenfor elvemunningen av Guddalselva, og registreringen av infeksjonsnivå i de såkalte vaktburene og rusene som er plassert helt andre steder er ikke direkte knyttet til forskningen i 4

5 Guddalselva. Kart med stasjoner for vaktbur og ruser er gitt i årsrapportene fra overvåkingsprogrammet (Nilsen m.fl. 2016). Vi kan ikke se å ha påstått at skadene vi har dokumentert på ryggfinner på sjøørret er dødelige. Det må understrekes at det er ørret som overlever og returnerer vi har anledning til å observere. Videre skrives det at Etter at det ble montert et kamera i den nye fisketrappa i 2015 er det ikke sett luseskader på sjøørreten. (Dette resultatet er i overenstemmelse med hva som observeres i svært mange kameraer som er utplassert i elver i Norge) Kameraresultatene er i direkte i konflikt med HIs konklusjon om betydelige luseskader på tilbakevandrende sjøørret i elven. Dette er ikke korrekt siden vi også i 2015 registrerte luseskadene på sjøørreten. Som nevnt ovenfor har en representant fra elveeierne selv deltatt i registreringsarbeidet og fotografert flere fisk med luseskader i Guddalselva i Vi registrerer for øvrig tilsvarende skader på sjøørret i Etneelven der vi også har kamera i fellen. Det blir da nærliggende å stille spørsmål ved om kamerautstyret det henvises til har tilstrekkelig kvalitet. I siste avsnitt under pkt c (side 4) kan det se ut som om en blander sammen undersøkelsene av sjøørret i Guddalselva med andre prosjekter som nevnt over. D Medisinering av utvandrende fisk Forsøket med behandling av 704 sjøørretsmolt i Guddalselva i 2004 og 2005 ble gjennomført som et lite delprosjekt under et større prosjekt ledet av NINA. Søknad om bruk og tillatelser om bruk av Substance EX ble innhentet som del av forsøkene som ble gjennomført av NINA. Det er korrekt at relativt få fisk kom tilbake, men når en slår sammen begge år blir resultatet signifikant, og overlevelsen av den behandlede grupper var om lag dobbelt så høy som ubehandlet kontroll, som tilsier at behandling hadde en klar effekt. E Utsetting av rogn av oppdrettslaks påvirkes forskningsobjektet? Er det miljømessig forsvarlig? NSL stiller spørsmålstegn ved om Havforskningsinstituttet gjennom dette prosjektet har påvirket tallene for innslag av rømt fisk i Guddalselva og andre vassdrag. Betydningen av rognplantingen i Guddalselva kan illustreres på flere måter, for eksempel sammenlignet med mengden rømt laks som er registrert i vassdrag i Hardangerfjorden i tilsvarende periode. Det ble plantet ut ca rogn i årene (2003/2004/2005), og vi identifiserte 3846 smolt fra disse utplantingene. I perioden 2008/2010/2011 ble det plantet ut ca rogn. Med tilsvarende overleving skulle det gi ca smolt, og samlet da 9226 smolt fra begge seriene av utplantinger. Ved henholdsvis 1% og 3% marin overlevelse av disse smoltene vil dette kunne gi opphav til mellom 100 til 300 gytefisk tilbake i regionen fordelt over en 10 års periode. Dette tilsvarer fisk pr år, hvorav 7-20 med oppdrettsbakgrunn hos en eller begge foreldre. Til sammenligning registrerte Uni-Research gjennom sine tellinger av vill og rømt fisk i 13 elver i Hardangerfjorden i perioden 2004 til 2009 til sammen 988 rømt laks. 5

6 For å redusere potensiell gyting fra forsøksmaterialet i selve Guddalselva ble det ved oppstart av arbeidet vedtatt at fettfinneklippet gytefisk som returnerte til Guddalselva skulle avlives så lang det var mulig. For å redusere risiko for negativ påvirkning i andre elver, ble det etablert samarbeid med Uni- Research som hvert år registrerer villfisk og rømt fisk i elvene i Hardangerfjorden, og som tar ut fettfinneklippet forsøksfisk sammen med rømt fisk i elvene. Som det påpekes i 3. avsnitt under pkt e, er det korrekt at smoltfellen i år med flomtopper kombinert med mye vind som medfører mye løv og annet materiale fra trær langs elven, enkelte dager kan gå tett slik at fellen ikke kan driftes uten risiko for personalet, og derfor ikke fungerer optimalt. Det er sannsynlig at det i slike perioder går smolt forbi fellen uregistrert. Dette er et alminnelig problem med fiskefeller i rennende vann. I praksis betyr det at vi registrerer minimumstall for smoltutvandringen. Hvorvidt smolten fortsetter utvandring eller søker ned mot bunnen på stillere vann under slike ekstreme situasjoner, er uvisst. Sammenholder man elvens oppvekstareal for ungfisk med registrert smoltproduksjon, er det imidlertid liten grunn til å anta at store antall smolt har passert uregistrert. Om vi registrerer 90% av smolt ut, og 10% går umerka, blir det vel 900 smolt som har gått ut umerket fra 2005 til Marin overleving på 2% vil da gi 18 tilbakevandrende laks, av disse vil ca 2/3 eller 12 individ være ren oppdrett eller hybrid mellom oppdrett og vill. Over hele perioden blir dette ca. 1 individ (oppdrett og hybrid) pr år, altså et helt ubetydelig bidrag. Det er for øvrig ikke riktig at Etneelva er den elven som er sterkest påvirket av oppdrettsfisk. Andel oppdrettsmateriale i etnelaksen er rundt 20%, men andre elver som for eksempel Opolaksen har vist betydelig høyere innslag (Glover m.fl. 2013). I avsnitt 5 under pkt e spør man: Dersom det er gjort forsøk på å ta ut denne fisken ved hjelp av harpunering, hvorfor er ikke dette offentlig informasjon? Hvorfor finner vi ikke rapporter der slik fisk er registrert? Etter det vi kjenner til, rapporterer Uni-Research som utfører uttak av rømt oppdrettsfisk i Hordaland, dette årlig (Dr. Bjørn Barlaup, Uni-Research pers. medd.; fiskeforvalter Gry Walle Fylkesmannen i Hordaland, pers. medd.). Fettfinneklippet fisk blir det tatt prøver av som avtalt og materialet overlevert Havforskningsinstituttet for videre analyser og publisering. I avsnitt 6 under samme punkt spørres det om Havforskningsinstituttet har medvirket til å forringe den genetiske integriteten i villaksen i Hardangerfjorden. Oppgang av avkom av oppdrettslaks fra utsettingene i Guddalselva er vurdert å utgjøre en lav andel i forhold til det totale antallet rømt laks som er dokumentert i elvene i Hardangerfjordområdet i den angjeldende perioden som diskutert over. F Også villaks tas livet av Laks som utfra ytre kjennetegn fremstår som villaks, og all sjøørret, blir flyttet opp i elven for gyting. Vi kan ikke se at Guddalsdalen Elveeigarlag --- før har rettet en anmodning til instituttet om å --- genteste avkommene slik at de med sikkerhet for at det var villaks kunne slippes videre opp for å gyte. Som diskutert over ble smolten fra rognutsettingene fettfinneklippet, og den fettfinneklippede fisken kunne derfor identifiseres og forhindres fra å gå opp i elven for å gyte. Som diskutert 6

7 over vil eventuell umerket smolt med oppdrettsbakgrunn som har gått ut over fella umerket i flomperioder ha utgjort svært få individer med tilbakevandrende laks pr år. I avsnitt 3 under pkt f påståes: Her synes Havforskningsinstituttet ikke å ha tatt høyde for at mye av smolten synes å ha kommet seg ut i sjøen uten å bli merket grunnet en ikkefunksjonerende utvandringsfelle, og at det var denne fisken som elveeierlaget trodde var villaks. Bakgrunnen for dette spørsmålet er at det er registrert unormalt mye av det som ble antatt å være feilvandret (?) villaks fra Etneelva i Guddalselva. Det er ukjent for Havforskningsinstituttet at det skal være registrert unormalt mye av det som ble antatt å være feilvandret (?) villaks fra Etneelva i Guddalselva. Som diskutert over vil et eventuelt bidrag fra umerket smolt med oppdrettsbakgrunn fra Guddalselva utgjøre et lavt antall. I avsnitt 4 under pkt e skrives det at den nye fisketrappa som ble åpnet i 2015 medførte at --- oppgangen av spesielt når det gjelder laks mangedoblet seg første året den nye fisketrappen var i drift. Videre sies: Sjøørretstammen økte med 50% etter at den nye trappa ble montert. Det er korrekt at oppvandringen av villaks og sjøørret i Guddalselva økte fra 2014 til Det samme skjedde også i en rekke andre vassdrag, blant annet i Etnevassdraget som representerer kanskje det mest nøyaktige målepunktet for laks og sjøørret som fins langs norskekysten. I Etne økte antall registrerte laks fra 417 i 2014 til ca 2200 i 2015, mer enn en fem-dobling. Antall sjøørret økte fra 359 i 2014 til 1073 i 2015, nesten en tre-dobling. Økningen i antall oppvandrende fisk skyldes sannsynligvis derfor ikke ny trapp, men reflekterer sannsynligvis en høyere marin overlevelse på årsklassene som dominerte gytebestanden i Det fremgår av samme avsnitt at det foreligger dokumentasjon på at Havforskningsinstituttet motsetter seg byggingen av den nye fisketrappen. Dette er ukjent for oss. Det er imidlertid kjent at instituttet avslo en forespørsel om å delfinansiere den nye trappen. I avsnitt 6 under pkt f påståes at Havforskningsinstituttet motsatte seg videoovervåking av oppgangen av laks og ørret i den nye trappa---, og det insinueres uhederlige motiv. Havforskningsinstituttet ble tilvist punkt i den nye trappen hvor det var naturlig at vi hentet ut fisk for registrering mv. Elveeigerlaget la godt til rette for vår tilkomst og vi hadde et godt samarbeid rundt dette. Da det ble formidlet at Skandinavisk naturovervåkning skulle plassere ut en kameratunell i samme punkt, gav vi beskjed om at det var unaturlig og kompliserende, siden elveeigerlaget ville få langt mer nøyaktige data fra Havforskningsinstituttets registrering enn det man ville oppnå med nevnte kamera. Vi kontaktet videre Skandinavisk naturovervåking for å få nærmere rede på hva som var formålet med videoovervåkingen i samme punkt. Da vi fikk opplyst at formålet var SN s behov for å validere videometodikken for identifisering av rømt og vill fisk, tillot vi oss å trekke i tvil at dette var riktig lokalitet for formålet. Havforskningsinstituttet gav SN tilbud om gratis å kople utstyret sitt opp i fiskefellen i Etne der det passerer vesentlig flere fisk noe som ville gi SN langt bedre materiale for sin metodeevaluering. Dette ble imidlertid avslått, og kameraet stod derfor i tilvist kum i fisketrappen i Guddalselva. G Er det forskningsmetodisk best å kun benytte en stamme av oppdrettslaks i forskningen? Den første generasjonen vi plantet ut hadde oppdrettslaks av blandet opphav. Seinere ble det kun MOWI stammen brukt av praktiske årsaker grunnet tilgang til rogn i nærheten. Underveis diskuterte vi flere kombinasjonsmuligheter av både villaks og oppdrettslaks, men konkluderte at innenfor de rammene vi hadde var det korrekt å holde oppdrettsstammen som en stabil 7

8 faktor. Det hadde imidlertid vært faglig interessant å sammenlignet flere oppdrettsstammer og villfiskstammer. Det er ellers viktig å påpeke at vi har brukt materiale fra andre oppdrettsstammer i andre forsøk utført i kar på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Matre. Svar på diverse spørsmål: 1. Dette er forklart ovenfor. 2. Andre produsenter er ikke forespurt. 3. Det er velkjent at det hos laksefisk er stor variasjon mellom familier i ytelse. Det er derfor viktig å ha en slik kontroll i en slik forsøk. Vi ønsket å ha kontroll på denne variasjonen i våre undersøkelser og fikk dermed nye, interessante data som de to tidligere studiene i Burrishoole og Imsa ikke hadde kontroll på. 4. Se ovenfor. 5. Det har lenge vært frykt for at rømt oppdrettsfisk skal forringe bestandene av villaks. Havforskningsinstituttet har gjennom sine undersøkelser blant annet i Guddalselva, frembrakt viktig ny kunnskap for forvaltningsmyndighetene. MOWI stammen er den eneste stammen vi har benyttet med unntak av ett år i Guddalselva. Dette var av rent praktiske årsaker. 6. Slik forskning kan etterprøves av andre, men hver elv kan ha sine unike særegenheter. Havforskningsinstituttets arbeid er en oppfølging av undersøkelsene i Burrishoole og Imsa. Våre publiserte arbeider tilfredsstiller alminnelige vitenskapelige krav om etterprøvbarhet. Rådata og en nærmere bekrivelse av metodene i Skaala m.fl. (2014) vil bli lagt ut på 7. Havforskningsinstituttets undersøkelser har ikke vist at Marine Harvest er ---eiere av den eneste oppdrettslaksstammen som beviselig ikke overlever i naturen. Resultatene fra de tre første årsklassene er publisert og tilgjengelig for alle (Skaala et al., 2012), og viser også overlevelse i alle familiene med oppdrettsbakgrunn (i dette tilfelle hovedsakelig MOWI stamme). Det første eggutsettet var en blanding av ulike oppdrettsstammer og viste tilsvarende resultat. 8. Det er korrekt at prosjektet i Etne ikke bare omhandler uttak av rømt oppdrettsfisk. Prosjektet genererer unik kunnskap om både villaks og sjøørret. Det er imidlertid ikke satt ut avkom fra Mowi stammen. Referanser Fleming, I. A., Hindar, K., Mjolnerod, I. B., Jonsson, B., Balstad, T., and Lamberg, A Lifetime success and interactions of farm salmon invading a native population. Proceedings of the Royal Society of London Series B-Biological Sciences, 267: Glover, K.A., Pertoldi, C., Besnier, F., Wennevik, V., Kent, M., and Skaala, O., Atlantic salmon populations invaded by farmed escapees: quantifying genetic introgression with a Bayesian approach and SNPs. BMC Genet. 14. Haraldstad, T. og Güttrup, J Sjøoverlevelse til sjøauren i Storelva En oppsummering av resultater fra Pit-merkeforsøk Rapport L. Nr , NIVA. 8

9 McGinnity, P., Prodohl, P., Ferguson, K., Hynes, R., O'Maoileidigh, N., Baker, N., Cotter, D., et al Fitness reduction and potential extinction of wild populations of Atlantic salmon, Salmo salar, as a result of interactions with escaped farm salmon. Proceedings of the Royal Society of London Series B-Biological Sciences, 270: McGinnity, P., Stone, C., Taggart, J. B., Cooke, D., Cotter, D., Hynes, R., McCamley, C., et al Genetic impact of escaped farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.) on native populations: use of DNA profiling to assess freshwater performance of wild, farmed, and hybrid progeny in a natural river environment. Ices Journal of Marine Science, 54: Skaala, Ø., Glover, Kevin A., Barlaup, Bjørn T., Svåsand, T., Besnier, F., Hansen, Michael M., and Borgstrøm, R Performance of farmed, hybrid, and wild Atlantic salmon (Salmo salar) families in a natural river environment. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 69: Skaala, Ø., Kålås, S. & Borgstrøm, R. (2014). Evidence of salmon lice-induced mortality ofanadromous brown trout (Salmo trutta) in the Hardangerfjord, Norway. MarineBiology Research 10, Svåsand, T., Boxaspen, K. K., Karlsen, Ø., Kvamme, B. O. & Stien, L. H. (2015). Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Fisken og Havet, 171 s. Thorstad, E. B., Todd, C. D., Uglem, I., Bjørn, P. A., Gargan, P. G., Vollset, K. W.,Halttunen, E., Kålås, S., Berg, M. & Finstad, B. (2015). Effects of salmon licelepeophtheirus salmonis on wild sea trout Salmo trutta - a litterature review. Aqua.Env. Interac. 7, Vollset, K. W., Krontveit, R. I., Jansen, P. A., Finstad, B., Barlaup, B. T., Skilbrei, O. T., Krkosek, M., Romundstad, P., Aunsmo, A., Jensen, A. J. & Dohoo, I. (2015). Impact of parasites on marine survival of Atlantic salmon: a meta-analysis. Fish and Fisheries. 9

Svar vedrørende bekymringsmelding om forskningsprosjekter i Guddalselva

Svar vedrørende bekymringsmelding om forskningsprosjekter i Guddalselva NOTAT Til: Arne Benjaminsen, Nærings- og fiskeridepartementet Fra: Terje Svåsand og Geir Lasse Taranger, Havforskningsinstituttet Dato: 7. april 2016 Svar vedrørende bekymringsmelding om forskningsprosjekter

Detaljer

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Rømt oppdrettslaks Innslag i elvene Effekt i ville bestander Lakselus på villfisk På vill laks og sjøørret Dødelighet

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...

Detaljer

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning 6.mai 2017, kontakt Randulf Øysæd;roysad@online.no Klassifisering av Kvina s laksebestand etter kvalitetsnorm for villaks. Så har rapporten over innblanding av oppdrettslaks

Detaljer

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Notat. Nærings- og fiskeridepartementet. Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Notat. Nærings- og fiskeridepartementet. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Notat Dato: 09.01.2015 Til: Nærings- og fiskeridepartementet Fra: Norsk institutt for naturforskning (NINA) Kontaktperson: Forskningsleder Tor. F. Næsje Tlf. +47 934 66 778, epost: tor.naesje@nina.no Emne:

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene UiB Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene Prof Frank Nilsen SLRC/UiB Medlemmer Ekspertgruppens leder og redaktør: Frank Nilsen, Professor ved Universitetet i

Detaljer

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og

Detaljer

Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget

Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget 1. Avgrense produksjonsområder 2. Vurdere status i områdene 3. Tiltak i forvaltningen Bjørn Olav Kvamme Fiskeridirektoratets Miljøseminar 2017 Florø, 8.-9. februar

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese

Detaljer

Stamlakskontroll 2014. Sten Karlsson Bjørn Florø-Larsen Torveig Balstad Line Birkeland Eriksen

Stamlakskontroll 2014. Sten Karlsson Bjørn Florø-Larsen Torveig Balstad Line Birkeland Eriksen 1143 Stamlakskontroll 2014 Sten Karlsson Bjørn Florø-Larsen Torveig Balstad Line Birkeland Eriksen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg

Detaljer

OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK HAVFORSKNINGSTEMA. Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik

OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK HAVFORSKNINGSTEMA. Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik 1 2017 HAVFORSKNINGSTEMA OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik 1 Lakselus kan skade villaksen. Vi på Havforskningsinstituttet

Detaljer

Hva skal jeg snakke om :

Hva skal jeg snakke om : Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability

Detaljer

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017 Nr. 21 2017 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N ISSN 1893-4536 (online) www.imr.no Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017 FRAMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Rune Nilsen, Rosa Maria

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Karin Kroon Boxaspen og Ole Arve Misund Lakselus og rømt fisk 2 desember 2010 Nasjonal lakselusovervåkning lakselus på vill laksefisk

Detaljer

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen: Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks Prosjektgruppen: Bakgrunn: Overvåking rømt oppdrettslaks til dags dato: Mange aktører som finansierer Mange aktører som utfører Ulike formål

Detaljer

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om

Detaljer

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen SNA-Rapport 12/2016 Anders Lamberg og Vemund Gjertsen Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016 Lamberg, A. og Gjertsen, V. 2016. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016. SNArapport 09/2016.

Detaljer

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak Agder; forsuringsfylkene i Norge Forsuring var regionens trussel nr.1 Kalking ble igangsatt for laks og innlandsfisk (1990-tallet) Forsuring

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 23 2013 Undersøkelser av samsvar mellom observert andel rømt laks i gyteområder og genetiske effekter på parr i etterfølgende generasjon Øystein Skaala, Kevin Glover, Anne

Detaljer

Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA

Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA På menyen i dag Laksefisk spesielt de som er vandrende

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg, Fiskeridirektoratet Nasjonal høringskonferanse Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Trondhjem 28.-29. oktober 2014 LFI Uni Miljø Om

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2011

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2011 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 Anders Lamberg* Rita Strand* Sondre Bjørnbet*

Detaljer

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased WGNAS 2016 1973 2008 WGNAS 2016 Totalt lakseinnsig til Norskekysten VRL VRL, 2016 ICES 2016 Irland og Nord

Detaljer

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! !! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen

Detaljer

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015 Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet. Nr.

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet. Nr. ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 13 2017 Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet Anne D. Sandvik, Lars Asplin, Pål Arne Bjørn,

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø

Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø Om miljøfondet Havbruksnæringens miljøfond presentert på FHLs generalforsamling 7. april 2011.

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Hva er bærekraftig havbruk?

Hva er bærekraftig havbruk? Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger

Detaljer

Avtale. mellom. Pilotprosjekt for Hardangerfjorden representert ved:

Avtale. mellom. Pilotprosjekt for Hardangerfjorden representert ved: om etablering og drift av fiskefelle i Etnevassdraget. 1 Avtale mellom Pilotprosjekt for Hardangerfjorden representert ved: Fiskeridirektoratet Fylkesmannen i Hordaland Mattilsynet i Hordaland og Sogn

Detaljer

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Opplegg Genetisk integritet til Kvalitetsnormen for villaks

Detaljer

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva

Detaljer

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Nasjonal lakselusovervåkning Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Naturlige infeksjonssystemer for lakselus Få verter var tilgjengelige for lakselus langs kysten om vinteren: -Villaks ute i oppvekstområdene

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de

Detaljer

Innkrysning av rømt oppdrettslaks i Sognefjorden. Sten Karlsson, Ola H. Diserud, Harald Sægrov og Ola Ugedal

Innkrysning av rømt oppdrettslaks i Sognefjorden. Sten Karlsson, Ola H. Diserud, Harald Sægrov og Ola Ugedal 1387 Innkrysning av rømt oppdrettslaks i Sognefjorden Sten Karlsson, Ola H. Diserud, Harald Sægrov og Ola Ugedal NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2014

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2014 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2014 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og

Detaljer

Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere?

Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere? Hvorfor betaler oppdretterne for oppfisking av rømt oppdrettslaks? Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere?

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Saltdalselva i 2008

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Saltdalselva i 2008 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Saltdalselva i 2008 Lakselus på mellomlaks på vei opp Saltdalselva i 2008 Anders Lamberg (NNO AS) Martin Osmundsvåg (NNO AS) Sverre Øksenberg (Øksenberg Bioconsult)

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Forskningssjef Kjetil Hindar Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Opplegg Forsuring

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011 VFI-rapport 9/212 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 211 Plassering av videosystem i Futelva (rød ring) ca. 13 m fra munningen i sjøen. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* * Øksenberg

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Terje Svåsand Miljøseminar for akvakulturnæringa 4 5 februar 2014 Quality hotel, Florø Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand,

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 213 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og kystdepartementet

Detaljer

Vedlegg 1. Forslag til løsning på et verktøy for regulering av havbruksnæringa.

Vedlegg 1. Forslag til løsning på et verktøy for regulering av havbruksnæringa. 1 Vedlegg 1. Forslag til løsning på et verktøy for regulering av havbruksnæringa. NSL har merket seg forordet til rapporten (nr. 14-2016) fra Havforskningsinstituttet «Kunnskapsstatus som grunnlag for

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1

Detaljer

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Vassdraget Osen Vestre Hyen Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har

Detaljer

NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006

NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006 NINA Forskningsstasjon, Ims Årsmelding 2006 NINA Forskningsstasjon, Ims Årsmelding 2006 Ims, 1.mars 2007 Knut Bergesen Bestyrer 2 Drift av NINA Forskningsstasjon Antall prosjekter som ble utført ved stasjonen

Detaljer

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Norge. Sjøørretseminar, Fevik mars 2017

Forvaltning av sjøørret i Norge. Sjøørretseminar, Fevik mars 2017 Forvaltning av sjøørret i Norge Atle Kambestad Sjøørretseminar, Fevik 23. 24. mars 2017 Den glemte fetteren til laksen Fangstutvikling Påvirkning Sjøørret påvirket av andre faktorer enn laks Ulik biologi.

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

H A V F O R S K N I N G S T E M A

H A V F O R S K N I N G S T E M A 2-2005 H A V F O R S K N I N G S T E M A SIMULERTE RØMMINGER AV LAKS en forsøksserie ved Havforskningsinstituttet 1 SIMULERTE RØMMINGER AV LAKS en forsøksserie ved Havforskningsinstituttet Et dyr som skal

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator) Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 Robin Sommerset 07.12.2015 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2015 ble en nær middels sesong med oppgang av laks. Kun 6 færre enn i

Detaljer

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden Det kongelige Fiskeri- og Kystdepartement PB 8118 dep. 0032 Oslo Vår ref: 521.0/øf-2009 Deres ref: Hvalstad, den: 18.11.2009 Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd

Detaljer

Gytefisktelling. - et viktig verktøy for forvaltningen

Gytefisktelling. - et viktig verktøy for forvaltningen Gytefisktelling - et viktig verktøy for forvaltningen Generelt om metode Registrering av gytefisk ved drivtelling har blitt utført ifbm. bestandsovervåking siden seint på 1980-tallet. Metoden mer vanlig

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010

Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010 Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Metode... 2 Resultat... 3 Diskusjon... 6 Referanser... 8 Sammendrag Fra 2. Juni til 16. Oktober 2010

Detaljer

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,

Detaljer

1.8 Negative virkninger av lakselus på laks i havet

1.8 Negative virkninger av lakselus på laks i havet 1.8 Negative virkninger av lakselus på laks i havet Ove Skilbrei, Havforskningsinstituttet Stor produksjon av lakselus i regioner med høy oppdrettsaktivitet er regnet som en potensiell trussel mot sjøørret

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007 Laks og sjøaure passerer samtidig gjennom fisketelleren i Futelva i 2007 Trondheim 02.12.2007 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Innledning

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Sten Karlsson Storørreten en glemt nasjonalskatt, Lillehammer 23-24 november 216 Viktige momenter ved utsetting

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1 Nordland 1 80 Urvollvassdraget 144.5Z Nordland Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. 2 Antall 0 2 4 6 8 Datakvalitet:

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

Stamlakskontroll Sten Karlsson Bjørn Florø-Larsen Torveig Balstad Line Birkeland Eriksen Merethe Hagen Spets

Stamlakskontroll Sten Karlsson Bjørn Florø-Larsen Torveig Balstad Line Birkeland Eriksen Merethe Hagen Spets 1330 Stamlakskontroll 2016 Sten Karlsson Bjørn Florø-Larsen Torveig Balstad Line Birkeland Eriksen Merethe Hagen Spets NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2006 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Storlaks hann i Jagerlofsvingen i Skjoma i 2006 1 . dato: 10.11.06 Lamberg Bio-Marin Service

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2013

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2013 SNA-rapport 7/214 Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 213 Oppsummering av overvåkningsperioden 25-213 Laksesmolt observert i Åelva 27.mai 213 (foto: V. Gjertsen) Anders

Detaljer

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Rømt og vill fisk i Etneelva; resultat frå den heildekkande fiskefella 2016

Rømt og vill fisk i Etneelva; resultat frå den heildekkande fiskefella 2016 Rømt og vill fisk i Etneelva; resultat frå den heildekkande fiskefella 2016 Øystein Skaala, Sofie Knutar, Kevin Glover Havforskingsinstituttet, Boks 1870 Nordnes, 5817 Bergen 1 Bakgrunn Etnevassdraget

Detaljer

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012.

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012. MILJØSEMINAR FOR AKVAKULTURNÆRINGA Florø 13. 14. februar 2013 Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012. Arne Ervik Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje

Detaljer

P P Rådgivende Biologer AS 2400

P P Rådgivende Biologer AS 2400 Overvåking i Bortneelva og Eidselva etter rømming fra lokaliteten Løypingsneset i Bremanger i desember 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2400 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking

Detaljer

FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2016

FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2016 ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 28 2016 FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2016 Rune Nilsen, Rosa Maria Serra-Llinares,

Detaljer

Gytebestand av laks og sjøørret i Stordalselva i 2012

Gytebestand av laks og sjøørret i Stordalselva i 2012 SNA-Rapport 2/2013 Gytebestand av laks og sjøørret i Stordalselva i 2012 Laks og sjøørret som passerer fisketelleren i Støvelfossen i juni 2012. Vemund Gjertsen Anders Lamberg og Rita Strand Skandinavisk

Detaljer