Brev til NFD som svar på brev fra Steenstrup og Stordrange DA, fra Havforskningsinstituttet

Transkript

1 Brev til NFD som svar på brev fra Steenstrup og Stordrange DA, fra Havforskningsinstituttet Untatt offentlighet. 15. Dokument innhenta utanfrå for den interne saksførebuinga Sammendrag og konklusjoner Det er i et brev fra Steenstrup og Stordrange DA til NFD reist bekymring rundt de faglige resultatene som er oppnådd og presentert fra Havforskningsinstituttet sin forskning i Guddalselva, og det foreliggende notatet tar for seg og besvarer disse bekymringene knyttet til de forskningsfaglige aspektene så lang det har vært mulig fra Havforskningsinstituttets side. Havforskningsinstituttet har gått gjennom forskningsresultatene fra Guddalselva på nytt, og vurderer at forskningen som er gjennomført har god vitenskapelig kvalitet både når det gjelder gjennomføring og tolkning. Forskningen er til dels banebrytende, og har gitt ny og unik kunnskap om både laks og sjøørret. Forskningsresultatene er publisert i flere internasjonale artikler med fagfellevurdering. Havforskningsinstituttet har over en lengre tidsperiode hatt omfattende forskning på laks og sjøørret i Guddalselva i Hordaland. Forskningen har gitt viktig og ny kunnskap om overlevelse og vekst hos oppdrettslaks, villaks og krysninger mellom villaks og oppdrettslaks fra egg fram til smoltifisering i elva (Skaala m.fl. 2012). Dette er viktig for å forstå og kvantifisere mulige økologiske effekter av innkryssing av oppdrettslaks i villakselver med tanke på produktivitet og tilpasninger i ferskvannsdelen av livssyklus. Ved hjelp av en utvandringsfelle og en oppvandringsfelle har en i tillegg studert varighet på sjøopphold, vekst og marin overlevelse hos individmerket sjøørret i perioden 2001 til Det er også registret skader som kan være forårsaket av lakselus på den tilbakevandrende sjøørreten. I to år, i 2004 og 2005, har en i tillegg satt ut sjøørretsmolt som var beskyttet mot lakselus med lakselusmiddelet Substance EX. Dette forsøket var basert på 704 behandlende og 1306 ubehandlede sjøørret. Forsøket viser at det var omlag dobbel så høy sjøoverlevelse på den behandlede smolten sammenlignet med ubehandlet kontroll, og dette resultatet var signifikant når en så begge årene under ett (Skaala m.fl. 2014). Denne publikasjonen oppsummer de viktigste funnene på sjøørret i Guddalselva så langt, og utgjør et viktig vitenskapelig arbeid knyttet til dokumentasjon av marin overlevelse hos sjøørret. Vi ser imidlertid at artikkelen kunne ha gitt enda mer utfyllende beskrivelse av forsøksoppsett og rådata. Havforskningsinstituttet vil derfor legge rådata og andre forsøksdetaljer ut på Havforskningsinstituttet leverer i sin årlige Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett oppdateringer av kunnskapsstatus når det gjelder mulige effekter av lakselus fra fiskeoppdrett på vill laksefisk i Norge, samt omfang av rømt laks i elvene og mulige effekter på den ville laksen. Når det gjelder lakselus bygger dette på det landsdekkende overvåkningsprogrammet for lakselus på vill laksefisk, laks i smoltbur, modellert lusesmitte fra oppdrett, laboratorieforsøk på effekter av lus på laksefisk, samt feltforsøk med tanke på atferd, vekst, overlevelse og kjønnsmodning hos vill laksefisk. Slik sett utgjør forskningen i Guddalselva kun en liten del av vurderingsgrunnlaget av mulige effekter av lakselus på vill laksefisk. Havforskningsinstituttets sin rådgiving innen lakselus og rømt laks problematikk bygger generelt på et omfattende antall studier og publikasjoner, og data fra de pågående overvåknings-programmene. Det er nylig gjort omfattede oppsummering av kunnskapsstatus 1

2 når det gjelder mulige effekter av lakselus på sjøørret (Thorstad m.fl. 2016), samt en omfattende kunnskapsstudie «Kunnskapsstatus som grunnlag for kapasitetsjustering innen produksjonsområder basert på lakselus som indikator» som er forfattet av de sentrale kunnskapsmiljøene på lakselus og laksefisk i Norge på bestilling av Nærings- og fiskeridepartementet. Selv om det finnes et betydelig antall studier som tydelig indikerer store populasjonsmessige konsekvenser av lakselus på sjøørret, erkjenner vi at det fremdeles er begrenset kvantitativ kunnskap om slike effekter. Det trengs derfor mer forskning for bedre å kunne omsette lakselusnivå observert på individuell sjøørret til presise estimat på de populasjonsmessige konsekvensene. Generelle betraktninger om premissene for spørsmålene i brevet Brevet fra Steenstrup Stordrange DA reiser kritiske spørsmål til Havforskningsinstituttets forskning, i første rekke til forskningsaktiviteten som gjennomføres i Guddalselva. Ved gjennomgang av brevet kan det se ut til at undersøkelser og prosjekter som er foretatt utenfor Guddalselva er blandet sammen med undersøkelser og prosjekter som er knyttet til elven. Dette, sammen med en del uklarheter knyttet til andre faktiske forhold, gjør det utfordrende å besvare kritikken. Hvor vi mener det foreligger misforståelser og faktiske feil, er disse forsøkt påpekt og eventuelt forsøkt rettet. Våre svar er utformet ut fra vår forståelse av problemstillingene som advokat Alsaker reiser i sitt brev. I det følgende tar vi for oss punktene i brevet fra Steenstrup og Stordrange DA punkt for punkt: 1. Bakgrunn for henvendelsen bekymring angående forskningen i Guddalselva og Etneelva Innledningsvis vil Havforskningsinstituttet påpeke at forskningsresultatene fra Guddalselva er publisert i internasjonale tidsskifter med fagfellevurdering, og dette er den vanlige måten forskningsresultat blir kvalitetssikret på. Havforskningsinstituttets sin rådgiving innen lakselus og rømt laks problematikk bygger generelt på et omfattende antall studier og publikasjoner. I tillegg benytter vi omfattende data fra pågående overvåkningsprogram på lakselus og rømt fisk som bl.a. rapporteres i den årlige Risikovurderingen av norsk fiskeoppdrett (Svåsand m.fl. 2015). Overvåking av smitte av lakselus fra oppdrett til villfisk gjennomføres som et nasjonalt overvåkingsprogram koordinert av Havforskningsinstituttets (Nilsen m. fl. 2016). Kunnskapsstatus når det gjelder mulige effekter av lakselus på vill laksefisk er også nylig oppsummert i en kunnskapsstudie «Kunnskapsstatus som grunnlag for kapasitetsjustering innen produksjonsområder basert på lakselus som indikator», som er forfattet av de viktigste kunnskapsmiljøene på lakselus og laksefisk i Norge. Videre kommentarer: I avsnitt 5 skriver en at luseforskningen har vært basert på bruk av lusemiddelbehandlede og ubehandlede grupper. For det første utgjør forskningen i Guddalselva en svært liten del av faktagrunnlaget for å vurdere effekter av lakselus på vill laksefisk i Norge som nevnt over. Utover dette er det refererte forsøket kun en mindre del av faktagrunnlaget i selve 2

3 publikasjonen til Skaala og medarbeidere - og omfatter et forsøk med sjøørretsmolt i 2004 og 2005, mens det øvrige arbeidet med sjøørret i Guddalselva i tidsrommet 2001 til 2011 omfatter bestandsovervåking med registrering av smoltutvandring og oppvandrende fisk (Skaala m.fl. 2014). I avsnitt 4 der utvandring av smolt omtales er det oppgitt at laksesmolten merkes med elektronisk merke samtidig som den fettfinneklippes. Dette er ikke korrekt da det kun er sjøørretsmolten som merkes med elektroniske (PIT) merker. Det oppgis også at sjøørreten fanges på samme måte som laksen. Det er ikke korrekt siden sjøørreten er fanget i oppvandringsfelle mens laksen er dels fisket av fiskere godkjent av Guddalsdalen elveeigerlag, dels av dykkere fra Uni-Research Miljø og dels i oppvandringsfellen. I første setning på side 2 sies det at For måling av lusepåslag er det brukt ruser og garn i fjorden, og såkalte lusebur, der smolten sperres inne. Det er viktig å påpeke at slike undersøkelser ikke er knyttet til forskningen i Guddalselva, men er del av det nasjonale overvåkingsprogrammet på lakselus som nevnt over (Nilsen m.fl. 2016). I siste avsnitt under dette punktet står det at forskningen i Guddalselven er så langt kjent den eneste forskningsrapporten som er konkluderende når det gjelder lusas negative påvirkning på sjøørretstammer. Havforskningsinstituttet må her påpeke at det foreligger en omfattende vitenskaplig litteratur hvor man har undersøkt betydning av lakselus på sjøørret. 2. Nærmere om Guddalselva og forskningen der Det er gjennomført omfattende forskning av effekter av lakselus både på sjøørret og laks i Norge som gjennomgått i Thorstad m.fl. (2015) og i de årlige Risikovurderingene av norsk fiskeoppdrett (Svåsand m.fl. 2015). Det er bl.a. annen gjort omfattende studier med behandling av lusemidler på laksesmolt i Daleelva og Vosso i Hordaland (Vollset m.fl. 2015). Så langt man kjenner til er imidlertid arbeidet i Guddalselva det første hvor man har direkte har sammenlignet marin overlevelse hos behandlede og ubehandlede grupper av sjøørret i forhold til lakselus (Skaala m.fl. 2014), og forsøket tydet på dobbel så høy sjøoverlevelse hos behandlet smolt for de to smoltårsklassene sammenlignet med ubehandlet kontroll. I tillegg har en sett på sjøoverlevelsen over en lengre periode ved å bruke individmerket sjøørret og følge smoltårsklassene ved å bruke utvandringsfellen og oppvandringsfellen i Guddalselva. Den marine overlevelsen hos sjøørret i Guddalselva ble vist å være lav, mellom 0,58 og 3,41 % i de studerte årene. Den marine overlevelsen ble også sammenholdt med et datasett på luseinfeksjon fra Rådgivende biologer, der en har sett på infeksjon hos prematurt tilbakevandrende sjøørret i 4 estuarier i Hardangerfjordområdet. Det ble indikert høyere sjøoverlevelse i Guddalselva på smoltårsklassene 2004 og 2007, i de samme årene det ble funnet relativt mindre lus på sjøørreten i de omtalte estuariene. Rådata og forsøksoppsettet som Skaala m.fl. (2014) bygger på vil bli lagt ut på slik at andre kan etterprøve resultater og konklusjoner i arbeidet. A Vedrørende åpningen i fiskefellen (side 3) 3

4 Ved etableringen av tidsserien på overvåking av sjøørretbestanden i Guddalselva, pekte den gamle fisketrappen seg ut som det best mulige punktet for innfanging. Utløpet til elven fra nedre kum i trappen er plassert like ved Auresteinen. Ved etablering av fangstkammer i kummen ble den gamle fisketrappen omtalt av grunneierne som en særdeles vellykket og estetisk fint utformet fisketrapp. Havforskningsinstituttets erfaring har vist at sjøørreten søker raskt til dette punktet og inn i fellen. Dersom sjøørret ble avvist av fellen, er det sannsynlig at sjøørret i større grad ville blitt tatt i stangfisket som elveeierne organiserer i Sahølen. Vi kan ikke se at dette er tilfelle, da det i all hovedsak er laks som blir fanget på stangfisket i Sahølen. Det er ikke korrekt at --- oppvandringsfella er utstyrt med et hull på kun ca 7 cm. Åpningen i slike feller må tilpasses fiskestørrelse, og siden fellen ble utformet primært for å fange sjøørret ble målene satt til 8 x 40 cm utfra kunnskap om størrelsen på sjøørreten i denne elven. Som det fremgår av fangststatistikken ( lakseregister/public/default.aspx), varierte gjennomsnittsstørrelse på sjøørreten de fleste år mellom mellom 1969 og 1999 fra ca. 0,7 til 2,25 kg, med kun tre år hvor snittet var litt over 2 kg. Fangststatistikken for perioden 2000 til 2009 viser variasjon i gjennomsnittsvekt fra 0,6 til 1,6 kg. Det er derfor lite sannsynlig at åpningen var for liten for sjøørreten som har søkt til Guddalselva i den aktuelle årsperioden. Som nevnt over tyder heller ikke fisket i Sahølen på at stor sjøørret er avist av fiskefellen. B Plassering av fiskefellen Det oppgis at Forskerne har registrert at oppvandringen av sjøørret i fiskefellen domineres av individer som har vært flere ganger i sjøen. Den observerte aldersfordelingen i sjøørretbestanden i Guddalselva er unaturlig med tanke på at også førstegangsvandrende sjøørret kommer opp i elvene, og burde ha vært registrert i større grad. Mange steder returnerer sjøørreten til elven etter første sommer i sjøen. Det er imidlertid godt kjent at sjøørret mange steder ikke returnerer etter første sommeropphold, men først kommer tilbake ett eller to år etter utvandring (Haraldstad og Güttrup 2015; Thorstad m. fl. 2015). Visuelle observasjoner og prøvefiske med elektrofiskeapparat utover høsten har ikke kunnet påvise at umoden ørret står nedstrøms fellen. Havforskningsinstituttets publikasjon (Skaala m. fl. 2014) er klar på at det er marin overlevelse fra smolt til første retur som registreres. C Manglende dokumentasjon på oppvandrende fisk Havforskningsinstituttet kan ikke se å ha mottatt forespørsel om å bilde-dokumentere luseskader på all sjøørret. Vi noterer imidlertid slike skader på sjøørreten systematisk, og har publisert skadene på ryggfinne. Gjennom sesongen 2015 deltok en representant fra elveeierne i registreringen av oppvandrende sjøørret og laks, og vedkommende tok flere bilder av luseskader på fisken av egen interesse, i tillegg til den øvrige registreringen. Bildematerialet kan fremlegges. Det vil kunne bevitnes både av fotografen selv og av Havforskningsinstituttets personale at fiskene på bilene er ørret fra Guddalselva fanget i fellene. Det skrives videre i avsnitt 4 under pkt c (side 4) at I stedet for bildedokumentasjon av dødelig skadet sjøørret har Havforskningsinstituttet basert beregningene av luseskader på ørreten på fangst av smolt i bur utenfor munningen av Guddalselva, og målt lusepåslag på disse. Dette er en ikke riktig, det har ikke vært gjort slik registrering i bur utenfor elvemunningen av Guddalselva, og registreringen av infeksjonsnivå i de såkalte vaktburene og rusene som er plassert helt andre steder er ikke direkte knyttet til forskningen i 4

5 Guddalselva. Kart med stasjoner for vaktbur og ruser er gitt i årsrapportene fra overvåkingsprogrammet (Nilsen m.fl. 2016). Vi kan ikke se å ha påstått at skadene vi har dokumentert på ryggfinner på sjøørret er dødelige. Det må understrekes at det er ørret som overlever og returnerer vi har anledning til å observere. Videre skrives det at Etter at det ble montert et kamera i den nye fisketrappa i 2015 er det ikke sett luseskader på sjøørreten. (Dette resultatet er i overenstemmelse med hva som observeres i svært mange kameraer som er utplassert i elver i Norge) Kameraresultatene er i direkte i konflikt med HIs konklusjon om betydelige luseskader på tilbakevandrende sjøørret i elven. Dette er ikke korrekt siden vi også i 2015 registrerte luseskadene på sjøørreten. Som nevnt ovenfor har en representant fra elveeierne selv deltatt i registreringsarbeidet og fotografert flere fisk med luseskader i Guddalselva i Vi registrerer for øvrig tilsvarende skader på sjøørret i Etneelven der vi også har kamera i fellen. Det blir da nærliggende å stille spørsmål ved om kamerautstyret det henvises til har tilstrekkelig kvalitet. I siste avsnitt under pkt c (side 4) kan det se ut som om en blander sammen undersøkelsene av sjøørret i Guddalselva med andre prosjekter som nevnt over. D Medisinering av utvandrende fisk Forsøket med behandling av 704 sjøørretsmolt i Guddalselva i 2004 og 2005 ble gjennomført som et lite delprosjekt under et større prosjekt ledet av NINA. Søknad om bruk og tillatelser om bruk av Substance EX ble innhentet som del av forsøkene som ble gjennomført av NINA. Det er korrekt at relativt få fisk kom tilbake, men når en slår sammen begge år blir resultatet signifikant, og overlevelsen av den behandlede grupper var om lag dobbelt så høy som ubehandlet kontroll, som tilsier at behandling hadde en klar effekt. E Utsetting av rogn av oppdrettslaks påvirkes forskningsobjektet? Er det miljømessig forsvarlig? NSL stiller spørsmålstegn ved om Havforskningsinstituttet gjennom dette prosjektet har påvirket tallene for innslag av rømt fisk i Guddalselva og andre vassdrag. Betydningen av rognplantingen i Guddalselva kan illustreres på flere måter, for eksempel sammenlignet med mengden rømt laks som er registrert i vassdrag i Hardangerfjorden i tilsvarende periode. Det ble plantet ut ca rogn i årene (2003/2004/2005), og vi identifiserte 3846 smolt fra disse utplantingene. I perioden 2008/2010/2011 ble det plantet ut ca rogn. Med tilsvarende overleving skulle det gi ca smolt, og samlet da 9226 smolt fra begge seriene av utplantinger. Ved henholdsvis 1% og 3% marin overlevelse av disse smoltene vil dette kunne gi opphav til mellom 100 til 300 gytefisk tilbake i regionen fordelt over en 10 års periode. Dette tilsvarer fisk pr år, hvorav 7-20 med oppdrettsbakgrunn hos en eller begge foreldre. Til sammenligning registrerte Uni-Research gjennom sine tellinger av vill og rømt fisk i 13 elver i Hardangerfjorden i perioden 2004 til 2009 til sammen 988 rømt laks. 5

6 For å redusere potensiell gyting fra forsøksmaterialet i selve Guddalselva ble det ved oppstart av arbeidet vedtatt at fettfinneklippet gytefisk som returnerte til Guddalselva skulle avlives så lang det var mulig. For å redusere risiko for negativ påvirkning i andre elver, ble det etablert samarbeid med Uni- Research som hvert år registrerer villfisk og rømt fisk i elvene i Hardangerfjorden, og som tar ut fettfinneklippet forsøksfisk sammen med rømt fisk i elvene. Som det påpekes i 3. avsnitt under pkt e, er det korrekt at smoltfellen i år med flomtopper kombinert med mye vind som medfører mye løv og annet materiale fra trær langs elven, enkelte dager kan gå tett slik at fellen ikke kan driftes uten risiko for personalet, og derfor ikke fungerer optimalt. Det er sannsynlig at det i slike perioder går smolt forbi fellen uregistrert. Dette er et alminnelig problem med fiskefeller i rennende vann. I praksis betyr det at vi registrerer minimumstall for smoltutvandringen. Hvorvidt smolten fortsetter utvandring eller søker ned mot bunnen på stillere vann under slike ekstreme situasjoner, er uvisst. Sammenholder man elvens oppvekstareal for ungfisk med registrert smoltproduksjon, er det imidlertid liten grunn til å anta at store antall smolt har passert uregistrert. Om vi registrerer 90% av smolt ut, og 10% går umerka, blir det vel 900 smolt som har gått ut umerket fra 2005 til Marin overleving på 2% vil da gi 18 tilbakevandrende laks, av disse vil ca 2/3 eller 12 individ være ren oppdrett eller hybrid mellom oppdrett og vill. Over hele perioden blir dette ca. 1 individ (oppdrett og hybrid) pr år, altså et helt ubetydelig bidrag. Det er for øvrig ikke riktig at Etneelva er den elven som er sterkest påvirket av oppdrettsfisk. Andel oppdrettsmateriale i etnelaksen er rundt 20%, men andre elver som for eksempel Opolaksen har vist betydelig høyere innslag (Glover m.fl. 2013). I avsnitt 5 under pkt e spør man: Dersom det er gjort forsøk på å ta ut denne fisken ved hjelp av harpunering, hvorfor er ikke dette offentlig informasjon? Hvorfor finner vi ikke rapporter der slik fisk er registrert? Etter det vi kjenner til, rapporterer Uni-Research som utfører uttak av rømt oppdrettsfisk i Hordaland, dette årlig (Dr. Bjørn Barlaup, Uni-Research pers. medd.; fiskeforvalter Gry Walle Fylkesmannen i Hordaland, pers. medd.). Fettfinneklippet fisk blir det tatt prøver av som avtalt og materialet overlevert Havforskningsinstituttet for videre analyser og publisering. I avsnitt 6 under samme punkt spørres det om Havforskningsinstituttet har medvirket til å forringe den genetiske integriteten i villaksen i Hardangerfjorden. Oppgang av avkom av oppdrettslaks fra utsettingene i Guddalselva er vurdert å utgjøre en lav andel i forhold til det totale antallet rømt laks som er dokumentert i elvene i Hardangerfjordområdet i den angjeldende perioden som diskutert over. F Også villaks tas livet av Laks som utfra ytre kjennetegn fremstår som villaks, og all sjøørret, blir flyttet opp i elven for gyting. Vi kan ikke se at Guddalsdalen Elveeigarlag --- før har rettet en anmodning til instituttet om å --- genteste avkommene slik at de med sikkerhet for at det var villaks kunne slippes videre opp for å gyte. Som diskutert over ble smolten fra rognutsettingene fettfinneklippet, og den fettfinneklippede fisken kunne derfor identifiseres og forhindres fra å gå opp i elven for å gyte. Som diskutert 6

7 over vil eventuell umerket smolt med oppdrettsbakgrunn som har gått ut over fella umerket i flomperioder ha utgjort svært få individer med tilbakevandrende laks pr år. I avsnitt 3 under pkt f påståes: Her synes Havforskningsinstituttet ikke å ha tatt høyde for at mye av smolten synes å ha kommet seg ut i sjøen uten å bli merket grunnet en ikkefunksjonerende utvandringsfelle, og at det var denne fisken som elveeierlaget trodde var villaks. Bakgrunnen for dette spørsmålet er at det er registrert unormalt mye av det som ble antatt å være feilvandret (?) villaks fra Etneelva i Guddalselva. Det er ukjent for Havforskningsinstituttet at det skal være registrert unormalt mye av det som ble antatt å være feilvandret (?) villaks fra Etneelva i Guddalselva. Som diskutert over vil et eventuelt bidrag fra umerket smolt med oppdrettsbakgrunn fra Guddalselva utgjøre et lavt antall. I avsnitt 4 under pkt e skrives det at den nye fisketrappa som ble åpnet i 2015 medførte at --- oppgangen av spesielt når det gjelder laks mangedoblet seg første året den nye fisketrappen var i drift. Videre sies: Sjøørretstammen økte med 50% etter at den nye trappa ble montert. Det er korrekt at oppvandringen av villaks og sjøørret i Guddalselva økte fra 2014 til Det samme skjedde også i en rekke andre vassdrag, blant annet i Etnevassdraget som representerer kanskje det mest nøyaktige målepunktet for laks og sjøørret som fins langs norskekysten. I Etne økte antall registrerte laks fra 417 i 2014 til ca 2200 i 2015, mer enn en fem-dobling. Antall sjøørret økte fra 359 i 2014 til 1073 i 2015, nesten en tre-dobling. Økningen i antall oppvandrende fisk skyldes sannsynligvis derfor ikke ny trapp, men reflekterer sannsynligvis en høyere marin overlevelse på årsklassene som dominerte gytebestanden i Det fremgår av samme avsnitt at det foreligger dokumentasjon på at Havforskningsinstituttet motsetter seg byggingen av den nye fisketrappen. Dette er ukjent for oss. Det er imidlertid kjent at instituttet avslo en forespørsel om å delfinansiere den nye trappen. I avsnitt 6 under pkt f påståes at Havforskningsinstituttet motsatte seg videoovervåking av oppgangen av laks og ørret i den nye trappa---, og det insinueres uhederlige motiv. Havforskningsinstituttet ble tilvist punkt i den nye trappen hvor det var naturlig at vi hentet ut fisk for registrering mv. Elveeigerlaget la godt til rette for vår tilkomst og vi hadde et godt samarbeid rundt dette. Da det ble formidlet at Skandinavisk naturovervåkning skulle plassere ut en kameratunell i samme punkt, gav vi beskjed om at det var unaturlig og kompliserende, siden elveeigerlaget ville få langt mer nøyaktige data fra Havforskningsinstituttets registrering enn det man ville oppnå med nevnte kamera. Vi kontaktet videre Skandinavisk naturovervåking for å få nærmere rede på hva som var formålet med videoovervåkingen i samme punkt. Da vi fikk opplyst at formålet var SN s behov for å validere videometodikken for identifisering av rømt og vill fisk, tillot vi oss å trekke i tvil at dette var riktig lokalitet for formålet. Havforskningsinstituttet gav SN tilbud om gratis å kople utstyret sitt opp i fiskefellen i Etne der det passerer vesentlig flere fisk noe som ville gi SN langt bedre materiale for sin metodeevaluering. Dette ble imidlertid avslått, og kameraet stod derfor i tilvist kum i fisketrappen i Guddalselva. G Er det forskningsmetodisk best å kun benytte en stamme av oppdrettslaks i forskningen? Den første generasjonen vi plantet ut hadde oppdrettslaks av blandet opphav. Seinere ble det kun MOWI stammen brukt av praktiske årsaker grunnet tilgang til rogn i nærheten. Underveis diskuterte vi flere kombinasjonsmuligheter av både villaks og oppdrettslaks, men konkluderte at innenfor de rammene vi hadde var det korrekt å holde oppdrettsstammen som en stabil 7

8 faktor. Det hadde imidlertid vært faglig interessant å sammenlignet flere oppdrettsstammer og villfiskstammer. Det er ellers viktig å påpeke at vi har brukt materiale fra andre oppdrettsstammer i andre forsøk utført i kar på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Matre. Svar på diverse spørsmål: 1. Dette er forklart ovenfor. 2. Andre produsenter er ikke forespurt. 3. Det er velkjent at det hos laksefisk er stor variasjon mellom familier i ytelse. Det er derfor viktig å ha en slik kontroll i en slik forsøk. Vi ønsket å ha kontroll på denne variasjonen i våre undersøkelser og fikk dermed nye, interessante data som de to tidligere studiene i Burrishoole og Imsa ikke hadde kontroll på. 4. Se ovenfor. 5. Det har lenge vært frykt for at rømt oppdrettsfisk skal forringe bestandene av villaks. Havforskningsinstituttet har gjennom sine undersøkelser blant annet i Guddalselva, frembrakt viktig ny kunnskap for forvaltningsmyndighetene. MOWI stammen er den eneste stammen vi har benyttet med unntak av ett år i Guddalselva. Dette var av rent praktiske årsaker. 6. Slik forskning kan etterprøves av andre, men hver elv kan ha sine unike særegenheter. Havforskningsinstituttets arbeid er en oppfølging av undersøkelsene i Burrishoole og Imsa. Våre publiserte arbeider tilfredsstiller alminnelige vitenskapelige krav om etterprøvbarhet. Rådata og en nærmere bekrivelse av metodene i Skaala m.fl. (2014) vil bli lagt ut på 7. Havforskningsinstituttets undersøkelser har ikke vist at Marine Harvest er ---eiere av den eneste oppdrettslaksstammen som beviselig ikke overlever i naturen. Resultatene fra de tre første årsklassene er publisert og tilgjengelig for alle (Skaala et al., 2012), og viser også overlevelse i alle familiene med oppdrettsbakgrunn (i dette tilfelle hovedsakelig MOWI stamme). Det første eggutsettet var en blanding av ulike oppdrettsstammer og viste tilsvarende resultat. 8. Det er korrekt at prosjektet i Etne ikke bare omhandler uttak av rømt oppdrettsfisk. Prosjektet genererer unik kunnskap om både villaks og sjøørret. Det er imidlertid ikke satt ut avkom fra Mowi stammen. Referanser Fleming, I. A., Hindar, K., Mjolnerod, I. B., Jonsson, B., Balstad, T., and Lamberg, A Lifetime success and interactions of farm salmon invading a native population. Proceedings of the Royal Society of London Series B-Biological Sciences, 267: Glover, K.A., Pertoldi, C., Besnier, F., Wennevik, V., Kent, M., and Skaala, O., Atlantic salmon populations invaded by farmed escapees: quantifying genetic introgression with a Bayesian approach and SNPs. BMC Genet. 14. Haraldstad, T. og Güttrup, J Sjøoverlevelse til sjøauren i Storelva En oppsummering av resultater fra Pit-merkeforsøk Rapport L. Nr , NIVA. 8

9 McGinnity, P., Prodohl, P., Ferguson, K., Hynes, R., O'Maoileidigh, N., Baker, N., Cotter, D., et al Fitness reduction and potential extinction of wild populations of Atlantic salmon, Salmo salar, as a result of interactions with escaped farm salmon. Proceedings of the Royal Society of London Series B-Biological Sciences, 270: McGinnity, P., Stone, C., Taggart, J. B., Cooke, D., Cotter, D., Hynes, R., McCamley, C., et al Genetic impact of escaped farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.) on native populations: use of DNA profiling to assess freshwater performance of wild, farmed, and hybrid progeny in a natural river environment. Ices Journal of Marine Science, 54: Skaala, Ø., Glover, Kevin A., Barlaup, Bjørn T., Svåsand, T., Besnier, F., Hansen, Michael M., and Borgstrøm, R Performance of farmed, hybrid, and wild Atlantic salmon (Salmo salar) families in a natural river environment. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 69: Skaala, Ø., Kålås, S. & Borgstrøm, R. (2014). Evidence of salmon lice-induced mortality ofanadromous brown trout (Salmo trutta) in the Hardangerfjord, Norway. MarineBiology Research 10, Svåsand, T., Boxaspen, K. K., Karlsen, Ø., Kvamme, B. O. & Stien, L. H. (2015). Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Fisken og Havet, 171 s. Thorstad, E. B., Todd, C. D., Uglem, I., Bjørn, P. A., Gargan, P. G., Vollset, K. W.,Halttunen, E., Kålås, S., Berg, M. & Finstad, B. (2015). Effects of salmon licelepeophtheirus salmonis on wild sea trout Salmo trutta - a litterature review. Aqua.Env. Interac. 7, Vollset, K. W., Krontveit, R. I., Jansen, P. A., Finstad, B., Barlaup, B. T., Skilbrei, O. T., Krkosek, M., Romundstad, P., Aunsmo, A., Jensen, A. J. & Dohoo, I. (2015). Impact of parasites on marine survival of Atlantic salmon: a meta-analysis. Fish and Fisheries. 9