VINN Agder. En samlet landsdel for innovasjon og bærekraftig verdiskaping. Oppsummeringsnotat oppstartskonferanse. [Verdiskaping +Innovasjon]

Transkript

1 VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] En samlet landsdel for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Oppsummeringsnotat oppstartskonferanse VINN Agder 25. september 2014 Rica Dyreparken Hotel

2 Innhold Del 1: Oppsummering foredragene... 2 Del 2: Oppsummering fra gruppeseminarene Oppsummering gruppeseminar forskning og utvikling Oppsummering gruppeseminar reiseliv Oppsummering gruppeseminar landbruk og marine næringer Oppsummering gruppeseminar innovasjon i offentlig sektor Oppsummering gruppeseminar entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping Bilder på forsiden: til venstre: Flumill midten: Innovasjon Norge(fotograf Johan Wildhagen) til høyre: Universitetet i Agder 1

3 Dette notatet gir en oppsummering av de viktigste momentene fra oppstartskonferansen for Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder). Redaksjon: Manuel Birnbrich, Vest-Agder fylkeskommune Del 1: Oppsummering foredragene Innovasjon i Sør, v/victor D. Norman, professor NHH Det har vært en formidabel økonomisk vekst nesten overalt i verden siden begynnelsen av 1900-tallet. Oljeeventyret i Norge varer og kommer til å vare i mange år til. Bare 30-40% av veksten i verdensøkonomien i alle de tiårene skyldes økte ressurser. Resten skyldes innovasjon, gjennom kunnskap, organisering og omstilling. Anbefaling: Les boken "Mass Flourishing" av økonomi-nobelprisvinneren Edmund Phelps Bare en liten del av alle innovasjoner er "store" innovasjoner. Mesteparten skjer som små "forbedringer" i små og mellomstore ebdrifter. Utfordring i Norge: Årlig vekst i arbeidsproduktivitet i fastlands-norge viser fallende trend. Denne utfordringen deler Norge med en god del andre land. Av alle næringer er det varehandelen som har økt sin timeverksproduktivitet mest siden 1970, fulgt av IKT-sektoren. Matindustrien (Tine, Nortura m.fl.) har nesten ikke økt sin produktivitet i det hele tatt og står på siste plass. Bygg og anlegg har hatt en negativ produktivitetsutvikling siden ca Det er kommunene som har skylden for det, på grunn av at de ikke klarte å levere byggeklare tomter raskt nok. Offentlig sektor har økt sin arbeidsproduktivitet, men veksten har vært langt lavere enn gjennomsnittet for alle bransjer i fastlands-norge. På Sørlandet har dog matindustrien vært veldig innovativ: f. eks. Hennig Olsen is, slakter Jens Eide, Nøgne Ø. Det har også vært viktige innovasjoner i offentlig sektor som "Byggesak over disk" i Kristiansand (1998), "Tillitsprosjektet" i Mandal (2007), e- Helsesentret ved UiA (2010) Disponibel inntekt per innbygger i Agder-fylkene lavere enn i mange andre fylker. Grunn: mange "uføre", mye deltidsarbeid, færre kvinner i arbeidslivet. Agder må få flere i arbeid! 50% av de som ikke er i arbeid er såkalte "uføre". Man burde heller bruke begrepet "delvis uføre". Det er bare de døde som er "helt uføre". De fleste "uføre" har lyst til å jobbe når det legges til rette for det. 2

4 Sørlandet er innovativt! Det vises til f. eks. NCE Node, Hydro/Eyde-nettverket, Dagens Næringsliv som ble stiftet av en Sørlending og som nå er den mest solgte næringsavisen i Skandinavia; eller til Dyreparken. Viktig å viset il Vilhelm Krag som har skapt begrepet "Sørlandet" og den sørlandske idyll knyttet til det. Men vi venter på en innlandsinnovatør for Sørlandet! I USA har New England klart å markedsføre regionen som reisemål i høst (Indian Summer) og på den måten skapt mye verdiskaping for den regionen. Innlands-Sørlandet har samme potensiale på grunn av vegetasjonen, noe som Osloregionen (og andre) ikke har "Norges svar på New England" Myten om Sørlandet er at "mi har det så greit", mens realiteten er at det er nesten som dansk kapitalisme på sitt beste. Ikke bekjemp Sørlansmyten, men snu den! Sørlandskapitalismen er diskré, kapitalistene jobber i det stille. Men hva med innovasjonslysten? Skal Agder lykkes med innovasjon, må man ha med kapitalistene / investorene. Man trenger de som gir risikokapital (noe som ikke bankene gjør i den graden det trengs). Det finnes mye penger også på Sørlandet, så det må bygges "kommunikasjonsbroer" mellom kunnskapsinstitusjonene til investorene (f. eks. Ugland, Rasmussen), noe som f. eks. Agderforskning har prøvd. Det er faktisk disse investorene som burde vært med på en konferanse som denne. Hva vil vi med VINN Agder? v/manuel Birnbrich, rådgiver i Vest-Agder fylkeskommune og leder planarbeid VINN Agder VINN Agder er en konkret oppfølging av Regionplan Agder Planprogrammet for VINN Agder har vært på bred høring, men denne oppstartskonferansen er første gang at det inviteres til en direkte dialog. I dag har man mulighet for å gi innspill og for å bli hørt, især på gruppeseminarene etter lunsj. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder skal være et strategisk dokument for næringsutvikling spesielt og regional- og samfunnsutvikling generelt på Agder. Planen vil være retningsgivende for prioritering av næringsrettede og andre regionale virkemidler. I det arbeidet ser vi ikke behov for nye store utredninger om Agder sine utfordringer og muligheter. Vi har fått en god oversikt gjennom en rekke med rapporter som er blitt publisert i det siste. En oversikt over dem finner man i vedlegget til planprogrammet til VINN Agder. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for økt samarbeid og kompetansedeling som et bidrag til økt konkurranseevne og bærekraftig verdiskaping ved hjelp av 3

5 innovasjon i privat og offentlig sektor. Planen skal bidra til å gjøre Agder til et enda bedre sted å bo og arbeide i. Hovedmål: Sette overordnete mål for næringslivsutvikling og verdiskaping i Agder. Inkludert i planarbeidet er både revisjon av Forsknings- og utviklingsstrategi for Agder og revisjon av Felles reiselivsstrategi for Aust- og Vest-Agder fylkeskommune. Disse prosessene henger tett sammen. En viktig tilbakemelding fra høringen av planprogrammet var at VINN Agder må koordineres med pågående planarbeid om strategisk næringsutvikling i kommuner og regionråd. Man skal i tillegg se spesielt på potensialer for verdiskaping basert på Agder sine naturressurser og internasjonalisering av næringslivet. Selve planen skal ideelt sett ikke være omfattende. Ambisjonen er at den ikke skal være på flere enn 10 sider med bare de viktigste målene og tiltakene. Alt det andre som er viktig kan stå i vedlegget. Arbeidet tas videre av prosjekt- og temagruppene for VINN Agder. Målet er at planen skal vedtas i juni Hvordan stimulere til regional innovasjon? v/ Arne Isaksen, professor UiA Ikke sats på "vinnernæringer", men på det som skaper innovative og konkurransedyktige bedrifter uansett næring, teknologi og lignende. Ingen vet hvem som kommer til å være de nye "vinnernæringer" i fremtiden. Det finnes to "systemsvakheter": o 1. Organisasjonene (svak innovasjonskompetanse i bedrifter, lite relevant kompetanse hos kunnskapsinfrastrukturen) o 2. Kunnskapsflyten (barrierer som hemmer samarbeid om innovasjon mellom kunnskaps-organisasjoner og næringsliv eller for lukket kunnskapsflyt) For å møte systemfeil 1 må politikken styrke kompetanse i bedrifter (f. eks. gjennom videregående utdanning, lærlingeordning, høyere utdanning m.fl.) og formidle og kommersialisere forskning gjennom å se på regionalt relevant forskning. For å møte systemfeil 2 må politikken stimulere tosidig kunnskapsflyt (f. eks. gjennom kompetansemegling, mobilisering av nye bedrifter til FoU n. fl.). Universitetet må ha god dialog med næringslivet. VINN Agder bør ta tak i disse 2 systemfeil! Node er blitt "Global Center of Expertise" hva nå? v/ann Marchioro, prosjektleder GCE Node 4

6 NODE representerer en verdikjede av store internasjonale konsern på Sørlandet med filialer i flere fylker i Norge. Klyngen har mer enn ansatte og er i sterk vekst. Det har vært en overgang fra produkt til tjenestefokus i NODE de siste årene. Mekatronikk er kjernekompetansen i klyngen. Der har UiA en sterk nasjonal posisjon. UiA er det eneste universitetet som har mastergrads- og doktorgradsutdanning innen mekatronikk. Overgangen fra NCE til GCE status betyr bedrifter, universiteter, forsknings- og utviklingsmiljøer i et forpliktende samarbeid for å forsterke næringsutvikling, innovasjonsevne og konkurransekraft Hovedmålene med GCE er å beholde og styrke klyngens posisjon i etablerte markedssegmenter, og å posisjonere teknologi og kompetanse i nye markedssegmenter (f. eks. bølge- og vindkraft) som NODE i sterkere grad skal levere til. NODE jobber allerede mye med FoU. Til sammen 240 ansatte på forskning, utvikling og innovasjon. Utfordring: Offentlige ordninger for FoU oppleves som tungvint og byråkratisk og som lite tilpasset for bedriftene og klyngene. Viktige forutsetninger for videre vekst og for at for at internasjonale bedrifter fortsatt satser på Agder/Norge er rett kompetanse, næringsnære utdannings- og FOU institusjoner, infrastruktur m.fl. Planlagt testlab på UiA Grimstad (MIL - "Mechatronics Innovation Lab") vil være veldig viktig for NODE fremover. MIL skal være et internasjonalt ledende senter for innovasjon, pilotering og teknologikvalifisering innen mekatronikk og beslektede fagområder. Hvorfor skal vi satse på reiseliv? v/kirsti Mathiesen Hjemdahl, prosjektleder Arena Usus Reiseliv er en globalt voksende næring hvor Norge sakker akterut. Nordmenn ferierer i større grad i utlandet. Sørlandet er en region som gjør mye riktig, når man ser på statistikk for ferie- og forretningsforbruk, selv om landsdelen i mye mindre grad markedsføres enn Fjord- eller Nord-Norge gjennom Visit Norway og lignende plattformer. Sørlandet kjennetegnes som en landsdel der ferieovernattinger i liten grad skjer på hotell, men på camping og hytter. Mye investeringsvilje i attraksjonskraft på Sørlandet. Utfordringen er lønnsomhet. Hvordan klarer man at turistene bruker naturen på en bærekraftig måte, samtidig at man må koble dem til et kassaapparat? I USUS klyngen er målet å jobbe smartere. Det er klart at det må forskes mer i reiselivsbransjen, noe som USUS er i gang med gjennom bruk av ulike virkemidler. 5

7 Marine næringer noe å satse på? v/jan Atle Knutsen, forskningssjef Havforskningsinstituttet Verdiskapingspotensiale 1 Laks: 10 lakseelver på Sørlandet, ikke mangel på fisk, "Laksefiske i Sørlandselvene blant det beste i landet Verdiskapingspotensiale 2 Hummer: Utfordring er negativ utvikling for hummer langs Skagerrakkysten Verdiskapingspotensiale 3 Sjøørret: Økt fangst, "en undervurdert skatt?", gode fiskeplasser = stort turismepotensiale. Sats på sportsfiske! Andre land (f. eks. Danmark på Fyn) har hatt stor suksess med det. «Korleis sjå skogen for berre tre?» - Om å sjå ressursane, mulegheitene og ta deii bruk, v/åse Ingebjørg Flateland Man må skaffe seg en systematisk oversikt over sine ressurser. Ressursene ligger i naturlig, menneskelig, sosial, fabrikkert og økonomisk kapital. Den enkelte aktør må finne sin vei, ta sine valg og gjennomføre selv. Man bør bruke ulike verktøy og rådgivingsapparatet som finnes. Nyskaping skjer ved at eksisterende ressurser brukes på nye og bedre måter. Skap opplevelser for kundene! Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet, v/henrik D. Finsrud, fagleder innovasjon i KS Samfunnet trenger at innovasjonstakten økes, både i næringsliv og offentlig sektor. Kommuner har alltid vært innovative - men ikke alltid jobbet systematisk og målrettet med innovasjon. Kommunesektoren er effektiv, velfungerende og omstillingsdyktig - men møter i økende grad komplekse utfordringer som går på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Det nye er ikke at innovasjon foregår i kommuner - men at viten om hvordan innovasjonsprosesser kan ledes og organiseres er systematisert og løftet fram, og at forståelsen av behovet får allment fotfeste. Innovasjon i offentlig sektor står på dagsorden nasjonalt (flere stortingsmeldinger og NoU'er). Spesiell fokus blant annet på innovative offentlige anskaffelser. KS er også med i nasjonal leverandørutviklingsprosjekt. I Europa innovasjon på bred front (f. eks. EU sin 2020). Innovasjon i offentlig sektor ett tema under programområde "societal challenges" i Horizon Hvorfor innovasjon i offentlig sektor? - Samfunnsfloker krever innovasjon i partnerskap. Fornyelse og forbedring av velferdsstaten høyere kvalitet og lavere ressursbruk, befolkningens forventninger om bedre tjenester, demografisk utvikling m. fl. Innovasjon representerer en nedfra- og opp tilnærming med mobilisering av individer nær problemet, nær løsningen og nær implementeringen. 6

8 Innovasjon i offentlig sektor skiller seg fra innovasjon i privat sektor på flere områder, f. eks. et annet verdiskapingsperspektiv, et annet incentivsystem, politisk styring, m. fl. KS ønsker et innovasjonssystem for kommunal sektor (som per i dag ikke eksisterer sånn som i privat sektor) Statlig detaljstyring er ofte en hemsko for innovasjon i offentlig sektor. Kommunal sektor trenger risikoavlastning, akkurat som privat sektor. Man må rigge regionale samarbeidskonstellasjoner for å skape et regionalt (offentlig) innovasjonssystem. Kommune- og regionreformen -den største innovasjonsprosessen vi er i gang med. Viktig i den sammenheng er at det ikke bare blir større, men også bedre enheter! Sluttresultat av VINN Agder prosessen burde ikke bare være et dokument, men konkret handling og oppfølging! Flumill: fra sterke maritime tradisjoner via olje og gass til ledende fornybar teknologi, v/erik Rønnov, spesialrådgiver Flumill De fleste fornybare energier har sin kilde i solenergi, mens tidevann styres av månen. Hovedforskjellen er at førstnevnte alltid vil være uforutsigbare, mens sistnevnte er forutsigbart! Flere steder i verden med stort potensiale for tidevannkraft. Norge har også potensiale men ikke like stort som i andre land. Forventet sterk vekst i tidevannskraft. Teknologi i stadig utvikling. Per i dag er man 20 år etter utviklingen av vindkraftteknologi. Flumill anser sin teknologi som helt ny steg i utviklingen. Flumill har fått støtte fra flere aktører, blant annet Innovasjon Norge, Regionalt forskningsfond Agder. Hvis det blir realisert i serieproduksjon vil kostnadene være langt lavere enn for konkurrerende fornybar energi. Enkel installasjon, lave turbulenser. Det skal nå utvikles et full skala testanlegg i Rystraumen. 7

9 Del 2: Oppsummering fra gruppeseminarene 2.1 Oppsummering gruppeseminar forskning og utvikling Bilde: UiA Referent: Manuel Birnbrich, Vest-Agder fylkeskommune Deltakere Kenneth Andresen Vest-Agder fylkeskommune Manuel Birnbrich Vest-Agder fylkeskommune Ingebjørg Borgemyr Cultiva og Sørlandets Kompetansefond Knut Brautaset Regionalt forskningsfond Agder Tine Mette Falck Aust-Agder fylkeskommune Atle Hindar Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Odd Ivar Hjetland Vågsbygd videregående skole Søren Kragholm Universitetet i Agder Åse Lene Kjellevold Vågsbygd videregående skole Bodil Slettebø Lindestad Regionalt forskningsfond Agder Siren Neset Forskningsrådet Rita Schage Innovasjon Norge Klaus Schöffel Teknova AS Erling Stubhaug Bioforsk Christine Svarstad Agderforskning Kristin Wallevik Agderforskning Manuel Birnbrich fra Vest-Agder fylkeskommune, som leder prosess med revisjon av FoUstrategi for Agder, innledet med en presentasjon. Bakgrunn for hele prosessen er at den eksisterende forsknings- og utviklingsstrategien for Agder (vedtatt i 2009) skal revideres. De viktigste brukerne av den gjeldende FoU-strategien er regionalt forskningsfond Agder (RFF), VRI Agder (virkemidler for regional FoU og innovasjon), Sørlandets kompetansefond, og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Disse aktørene bruker strategien især når de vurderer søknader. 8

10 Satsingsområder i den gjeldende FoU-strategien for Agder er energi, miljø og klima; maritim sektor; matvare, landbruk, fiskeri og bioteknologi; samfunnsforskning; innovasjon i offentlig sektor; kultur- og opplevelsesnæringene; og utdanningsforskning. Ifølge FoU-statistikk, som først og fremst samles i den såkalte "Indikatorrapporten" som publiseres av Norges Forskningsråd (NFR) har Agder en god del utfordringer: lav FoUaktivitet, også i forhold til folketallet; nedgang i FoU-utgifter i næringslivet de siste årene; utfordringer med å tiltrekke seg bevilgninger fra NFR. Universitetet i Agder (UiA) som et av landets yngste universiteter sliter med lav finansiering. Samtidig har UiA hatt en positiv utvikling på flere områder, blant annet sterk økning i antall studenter. I planprogrammet for VINN Agder (regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder) står det en del føringer vedrørende revidert FoU-strategi for Agder: FoU-strategien skal skape en felles oppslutning i regionen om den regionale FoUinnsatsens omfang og retning. Hovedmålet er å øke FoU-aktiviteten og internasjonalisering av forskning på Agder i både næringsliv, offentlig sektor og FoU-sektor. En viktig del av arbeidet vil være en gjennomgang og ny vurdering av satsingsområdene for FoU i regionen. Sammen med den overordnete VINN-planprosessen skal revisjon av FoU-strategi også bidra til å gi svar på hvordan fylkeskommunene har tenkt å videreføre strukturene som er bygget opp som en del av VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon, etter at siste VRI programperiode avsluttes ved utgangen av Revidert FoU-strategi skal også legge vekt på en bedre rolleavklaring mellom de ulike regionale virkemidler for FoU, særlig mellom Regionalt forskningsfond Agder og VRI Agder. Det skal lages en egen revidert FoU-strategi, pluss at de viktigste elementene fra det arbeidet omhandles som et eget avsnitt i VINN-planen. Etter presentasjonen fortsatte seminaret i gruppediskusjoner rundt tre bord. For det første oppsto det en diskusjon om den presenterte statistikken, der flere mente at det ble tegnet et for negativt bilde og at det er viktig å få frem hva statistikken er relatert til. Det ble f. eks. vist til en positiv utvikling på publiseringer, og dette til tross for at man hadde en lavere vekst i FoU-utgifter. I tillegg telles det gjerne "feil". Eksempelvis registreres regional FoU-aktivitet i vannforskningsinstituttet NIVA og Havforskningsinstituttet Flødevigen (som er regionale "filialer" av et større forskningsnettverk) kun der hovedkontoret ligger! 9

11 Dialogrunde 1: Hva er de viktigste utfordringene på FoU som regionen burde ta fatt i? Generelt: Relativt lavt FoU-aktivitet. Bare litt over 2 pst. av landets FoU-aktivitet foregår i de to Agder-fylkene. Totale FoU-utgiftene gått ned med 19 prosent i Agderfylkene mellom 2001 og 2011, mens det har vært en økning i flertallet av de øvrige fylkene. Nedgang i FoU-aktiviteten i næringslivet Man må skille mellom ulike aktører i FoU-systemet som har ulike utfordringer Mobilisering (FoU-sektor, næringsliv og offentlig sektor) UiA og andre aktører har i relativt liten grad klart å tiltrekke seg midler av de store nasjonale og internasjonale ordningene. Virkemiddelapparatet oppfattes som uoversiktlig Uklar rollefordeling mellom FoU-aktørene. Hvilke aktører arbeider mot hvilke felt? Dette kan virke forvirrende for utenforstående men også innad i FoU-miljøene. Det mangler en aktør som kan hjelpe med å få tilgang til FoU-ordningene. Det er krevende å vite hvor man kan søke midler, krever egen virkemiddelkompetanse for å finne ut hvor man kan søke. Trenger også hjelp med å skrive søknader. I enkelte regioner er det noen som har egne folk som hjelper med dette. Mangler undersøkelse av måloppnåelse og effekt fra gjeldende FoU-strategi. Det savnes en måling av FoU-aktiviteten som er gjennomført og en synliggjøring av de satsningene som er gjort. Dialogrunde 2: Hvilke forventinger har dere til en ny revidert FoU-strategi for Agder? «Spiss i toppen og bred i bunnen». Det er fortsatt viktig å favne bredt ("la de mange blomster blomstre"), men det må samtidig være en spissing av hva man skal satse på (færre satsingsområder enn i gjeldende FoU-strategi?). Tørr å prioritere! Hovedmål: Øke FoU-aktiviteten på Agder. Økt generell FoU-aktivitet vil nesten automatisk øke internasjonal FoU-aktivitet. Fleksibilitet på satsingsområdene, fordi strategien skal gjelde en periode Viktig mål i strategien: regionen må rigges for å hente inn de store forskningsmidlene både nasjonalt (f. eks. SFI) og internasjonalt (eks: EU - Horisont 2020). Operasjonaliserbare / målbare mål som vi kan bli enige om (for næring, instituttsektor, UH, off. sektor, helseforetak), f. eks. x bevilgete prosjekter i ordning xy innen 20zz. Det burde settes opp mål for hver sektor pluss felles mål. 10

12 Retningsgivende, f. eks. tydeliggjøre hvordan små og mellomstore bedrifter (SMB) kan søke midler Bedre koordinering mellom regionale virkemiddelaktører. Samordning av virkemidler mot internasjonale FoU-prosjekter. Hvem gjør hva? De største eierne av virkemiddelapparat bør ta større grep for å samordne det. Strategien må matche forskningsbehovet for regionen. Forskingen må tas i bruk, må brukes til noe som er relevant for regionen. Målgruppe: "Alle som er interessert i FoU i regionen"? Strategien skal kunne brukes av flere enn dagens strategi. De regionale forskningsinstitusjonene (f. eks. Teknova) vil kunne bruke en revidert FoU-strategi som argumentasjonsgrunnlag for egen FoUsatsing. Viktig å kunne se om det man jobber med (av prosjekter) passer inn i FoUstrategien. Gjennomgang av gjeldende FoU-strategi. Man burde undersøke hva man har lykkes med. Oppdatering kompetanseområder. Sjekk om det er kommet opp nye ting som må inkluderes i strategien. Egen kommunikasjonsstrategi. Gjeldende FoU-strategi oppfattes som tungt styringsdokument av noen. Ønsker enkle budskap i en egen kommunikasjonsstrategi, noe som man kan ta ut i media ( Dette vil vi satse på nå...! ). En «nytenkende» FoU-strategi? Det kan være en idé at den reviderte FoU-strategien ikke nødvendigvis er tematisert eller bransjefokusert (se f. eks. på Trøndelag sin nye FoU-strategi som heller har fokus på hvordan man generelt skal jobbe med forskning og utvikling). Prosess: Bred forankring og involvering. Inkluder alle klynger. Det forventes at fylkeskommunene tar en større rolle som forskningsforvalter, spesielt når VRI utfases. Horizon 2020 potensial i 5 sektorer: 1. Næring 2. Instituttsektor 3. Universitet / høgskole 4. Offentlig sektor og videregående skoler 5. helseforetak 11

13 Dialogrunde 3 og 4 (ble gjennomført i én runde): 3. Hvordan kan vi øke FoU-aktiviteten og internasjonalisering av forskning på Agder i både næringsliv, offentlig sektor og FoU-sektor? Samhandling / nettverk mellom forskningsmiljøene nasjonalt / internasjonalt. Samarbeid / nettverk med de beste nasjonalt og internasjonalt Mobilisering: særlig små og mellomstore bedrifter (SMB), men også offentlig sektor. Stimulere til at flere kan delta i NFR-prosjekter. Argumentasjon mot bedrifter er at det er i deres egen interesse for å overleve i tøff internasjonal konkurranse. Etablere «Forskningsforum Agder» (felles møteplass og arena for næringslivet, offentlig sektor og FoU-sektor) En slik møteplass vil kunne fremme samarbeid på tvers av sektorer og fagmiljøer. Det er også et behov for et forum hvor FoU-miljøene samarbeider med næringsklyngene. Et forum for FoU på Agder vil også være nyttig for å synliggjøre de virkemidlene og ordningene som finnes for å få støtte samt knytte kontakter. Etablere «innovasjonskultur» i offentlig sektor. Det trengs også samhandlingsarenaer for kommunene. Off. sektor trenger lavterskeltilbud for å komme i gang med mer systematisk innovasjonsarbeid. Sikring av forskningens relevans for næringslivet. Forskningen bør i større grad tilpasses næringslivet og dets behov for kunnskap. Risikoavlastning for dem som deltar i FoU-aktivitet. Medfinansiering for å gjøre store (f. eks. internasjonale) prosjekter mer lønnsomme og attraktive. Gjelder ikke bare for næringslivet! Hjelp og veiledning: «én vei inn»; etablere et felles veiledningssystem / en ordning for hjelp med søknadsskriving og konsortiebygging både mot nasjonale midler og EU midler. Opprettholde, ev.styrke, posisjoneringsstøtte som er et viktig virkemiddel Styrke de sterke (topp-)miljøene (fortsatt SFF/SFI-satsing). Mer konkurransedyktige FoU-miljøer Virkemiddelapparatet må stimulere til internasjonale prosjekter God dialog mellom regional og nasjonal virkemiddelapparat (f. eks. UD) Prioriter internasjonalt orienterte prosjekter? Regionalt BIA-program (Brukerstyrt Innovasjonsarena)? ). Kunne de forskjellige regionale virkemiddelaktørene samfinansiere noe slikt? Rekrutter gode internasjonale forskere til Agder, gi dem midler til å forske for. 12

14 4. Hvilken rolle kan utdanningsinstitusjonene spille i den sammenheng? Rekruttering av forskningskompetanse gjennom hele utdanningsløpet, fra grunnskole til videregående skole til universitetet. Videregående skole: vekke interesse og øke kunnskap om FoU (f. eks. forskningslinjer som på Vågsbygd videregående skole) Kontakt mellom videregående skoler, næringslivet, UiA, Agderforskning og andre forskningsinstitutter for å vise konkrete og praktiske eksempler på forskning. Spesiell satsing på ungdom i FoU-strategien? (mobilisering mot høyere utdanning) Nivået/kvaliteten på norsk skole må forbedres. Kvalitet i utdanningssystemet betyr mye for fremtidig FoU. Talentutvikling (talentprogram på vgs, post-doc program på UiA) 13

15 2.2 Oppsummering gruppeseminar reiseliv Bilde: visitnorway.com Referent: Trond Backer, Backer & Bang Etter noen korte innledende presentasjoner av fylkeskommunene, Visit Sørlandet, Arena Usus og NHO Agder fortsatte seminaret som gruppediskusjoner rundt tre bord. Til sammen ble 6 spørsmål diskutert. Diskusjonene oppsummeres under. Reiseliv er næringspolitikk. Eller er det egentlig distriktspolitikk? Reiseliv bør være næringspolitikk, men har vært mye distriktspolitikk Det er det offentlige som må legge til rette for dette - næringsaktører må selv ta ansvar. Reiseliv er næring. Så: det spørs hvor du er fra. Men samtidig bekrefter det at det kan være greit å ligge i Gjerstad. Opplevd forskjell avhengig av hvor du er. Man må være litt smart. Næringspolitikk, men blir fort oppfattet av mange som distriktspolitikk. Avhenger av politisk ståsted. Hva blir reiselivsnæringens største utfordringer de neste 3-5 årene? Organisering, struktur, kompetanse. Hvordan legge til rett for at bedriten skal få den kompetansen som er nødvendig. Rammebetingelser kan vi ikke alltid gjøre så mye med. Samarbeid. Mellomroms-kompetanse. Se muligheter. Helse / IT: Kanskje kan vi se nye muligheter i nye markeder. Helårsutfordringer er å få gjester hele året. Tettere samarbeid med UiA. Det viktigste av alt: Vi må tjene penger! Reiselivet blir ikke anerkjent nok. Det må drives voksenopplæring. Vi (reiselivsaktørene) tar for lite plass. Alle skal spare nå. Da forsvinner jo alt. Lengre sesong skulle mang gjerne hatt. Kompetanse i bedriften - vi skal jo kunne alt. Vertskap: alle er vertskap. 14

16 Kompetanse er viktig for å utvikle og levere morgensdagens reiselivsprodukter. Hva vil kreves for å lykkes på dette området? Videreføring - det er komplekst. Markeds-, formidlings- og språkkompetanse. Økonomisk kompetanse. Vi trenger alt. Kompetanse er et nøkkelord. Vi mangler kokker. Det er en utfordring. Kompetanse må være der, men alle trenger ikke en mastergrad. Så har vi produktutviklingen. Ut ifra om butikken tjener penger. Erfaringsbasert utvikling vi må ta små skritt av gangen. Det trengs penger. Også dette med å prise seg riktig i forhold til de ulike markedene. Differensiere prisene riktig. Gi service som gjør at gjesten ønsker å komme tilbake. Gjøre noe ekte!! Den lille Dyrehaven: De har en indre drivkraft. Lokalmatprodusenter. Formidle produktet ekte og genuint. Man liker USUS modellen. Det holder ikke at noen er med, alle må være med. Må også ha lokalkunnskap - være kontaktledd inn i kommunen og lokalt etc. Reiselivskompetanse i det offentlige. Visit Sørlandet har besluttet å bruke «Barnas by» som konkurransestrategi for Kristiansandsregionen når det gjelder produktutvikling og kommunikasjon. På hvilken måte kan eventuelt «barn» være retningsgivende for innovasjon også i resten av landsdelen? For det første; det må jo ikke være sånn at alle skal satse på barn hele tiden. Men samtidig må jo barn kunne være en viktig målgruppe. Å vurdere den målgruppen kan være viktig. Dette er en bevisstgjøring. Kan bidra til å løfte produktet Ja - både ja og nei, det må være opp til hver enkelt bedrift. Hvis du ikke henger deg på dette... får du ikke penger. Positivt men for snevert og bare tenke barn. Dersom vi satser på fisk er ikke barn så interessant. Det snakkes stadig mer om digital markedsføring innen reiselivet. Hva har effekt og hva er en myte i forhold til å flytte gjestestrømmer? Veldig mye har effekt, kanskje har vi en metning. Hvor mye klarer man å svelge. Kvalitet. Folk blir mer bevisst. Vi har mange ulike målgrupper etter hvert som dette modnes. Synlig på digitale flater. Det er så mange muligheter. Det å bestemme seg for kanaler og bli god der er viktig. Papir kan fremdeles fungere som kanal. Kanalene du velger bør henge sammen. Synergier. Digital markedsføring gir positiv effekt. Facebook må brukes på riktig måte. Vi må prioritere, også her. 15

17 Hva er de 3 viktigste grep som virkelig kan ta reiselivet videre i regionen? Vi må løfte oss og få en felles strategi og felles organisering. Vi må tørre å velge noen spydspisser, da må man velge bort noe vi blir veldig gode på. Vil være til stor nytte for de andre. Kompetanse. Vi må jobbe videre med det. USUS er en viktig sak allerede. Vi må løfte reiseliv som næring. Vi må bli bevisste: at dette er en næring ikke "bare" distriktspolitikk. Samarbeid/samhandling: bli med i USUS. Risikovillig kapital og investorer - private - kjempeviktig. Få Rasmussen på banen.. med kapital. Samlet markedsføring mot prioriterte markedet. Vi vet ikke hvilke markeder. Samhandling og samarbeid mellom bedrifter. Selge hverandre. Se til Danmark - få rabatt/selge hverandres produkter. Vertskap, alle må være vertskap. Lokal stolthet. Kunnskap om hverandre viktig. Produktutvikling og reisemålsutvikling. må utvikle gode produkter både kommersielle og ikke-kommersielle. Dette må henge sammen. Vi må ha god dialog med det offentlig -felles kanal for markedsføring. 16

18 2.3 Oppsummering gruppeseminar landbruk og marine næringer Bilde: Agder Bondelag Referent: Berit Egeli, Vest-Agder fylkeskommune Deltakerne på dette seminaret diskuterte følgende spørsmål: 1. Hvor ligger de største potensialene for ny og bærekraftig verdiskapning og flere (kompetanse) arbeidsplasser? 2. Hvilken rolle spiller utdanning og kompetanse? Hvordan løser vi utfordringer knyttet til utdanning og kompetanse? Stikkord av fra diskusjonen: Skape arbeidsplasser med de naturressursene vi har Med fokus på kompetanse er det et potensiale for verdiskapning og arbeidsplasser utdanningsløp innovasjon Det handler om areal Status i næringen Høy gjennomsnittsalder bør gi muligheter for voksenopplæring Viktig med formalkompetanse Snakke "opp" yrke Spisse voksenopplæringen alle driver ikke med alt! Skog; kulturlandskap/bioanlegg Nye avsetningsmuligheter for skog Vannressurs rent vann Klyngearbeid på Agder /innovasjon skog Sosialt entreprenørskap (Grønn omsorg) Smart økonomi Nett / bredbånd over HELE Agder 17

19 Reiseliv & landbruk Hva med "regnværsturisme"? Etablere en "indre" vei a la Den gyldne omvei Klynge og nettverk Det tradisjonelle & bygdenæringer Havbruk Hvor er inspirasjonskildene? Andre bønder og tidsskrifter? Jordvern kultivering Oppsummert: landbruket er viktig for både matsikkerhet og beredskapshensyn, og hvor det er viktig å være innovativ og lov å tjene penger. Landbruksutdanning, reiseliv, sosialt entreprenørskap (Grønn omsorg) har stort potensiale. Viktig å snakke landbruket opp vise utviklingen og endringsviljen som er der. 18

20 2.4 Oppsummering gruppeseminar innovasjon i offentlig sektor Bilde: digi.no Referent: Torleiv Momrak, Aust-Agder fylkeskommune Til stede: Jan Inge Tungesvik (KS), som ledet gruppa Lars Dahlen, KS Agder Tonje Berger Ausland (Gjerstad) Geir Skjæveland (Arendal kommune) Anne Cathrine Haugland (Arendal kommune) Kjell Sjursen (Arendal kommune) Ann Camilla Schulze-Krogh (VRI Agder) Nils Martin Andersen (Risør) Cecilie Knibe-Hansen (Sørlandets kompetansefond) Torleiv Momrak, Aust-Agder fylkeskommune (referent/sekretær) Innledningsvis presenterte alle deltakerne seg med hvor de kom fra og hvilken organisasjon de tilhørte. Oppsummeringen tar forsøksvis opp i seg de viktigste punktene som kom frem under diskusjonen. Den er ikke relatert til hvem som sa hva. Innledning: Representanter for Arendal og Kristiansand kommune innledet om innovasjon i sine kommuner. Arendal har en bred tilnærming til teamet hvor innovasjon har vært et bærende element i den flate ledelsesstrukturen kommunen har hatt de siste 14 åene. Det har i stor grad omhandlet medarbeiderstyrt innovasjon eller praksisbasert innovasjon. Det er brukt mye tid på å bygge nettverk på tvers i kommunen. Det er opprettet en egen enhet for innovasjon og kompetanse som skal samordne arbeidet. Gjennom Arendalskonferansen har kommunen 19