Betydningen av riktig akuttbehandling ved traumer i det permanente tannsettet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Betydningen av riktig akuttbehandling ved traumer i det permanente tannsettet"

Transkript

1 Betydningen av riktig akuttbehandling ved traumer i det permanente tannsettet Noen eksempler å lære av ANNE-LISE MASENG AAS, TOVE I. WIGEN & ANNE B. SKAARE Summary The importance of immediate treatment of traumatic injuries in permanent dentition some examples to learn from Traumatic injuries to permanent teeth are common. Correct emergency treatment may be decisive for the prognosis of the injured teeth. Adequate clinical and radiographic examinations are necessary to make correct diagnosis, which is the basis for choice of immediate treatment and the next follow-up. In this article, a systematic examination of the dental trauma patient in general and the emergency treatments of three types of injury, complicated crown fracture (enamel-dentin-pulp fracture), root fracture, and avulsion, are described. In case of complicated crown frac ture, partial pulpotomy should be the first choice of treatment. Root frac ture has good prognosis, and root canal treatment should only be performed in the coronal segment when there are signs of pulp necrosis. Handling of the avulsed tooth at the site of the accident and immediately after the avulsion is of utmost importance for the long-term prognosis. All dentists should be able to provide immediate treatment to a dental trauma patient. The follow-up to dental injuries requires both knowledge and skills. 111

2 Keywords: Emergency treatment, dental injury, enamel-dentinpulp fracture, root fracture, avulsion Innledning Traumer i det permanente tannsettet er vanlig. Prevalensstudier viser at ¼ av skolebarn og ¹/³ av voksne har opplevd en tannskade (1). De fleste skadene skjer før fylte 19 år, og mest utsatt er barn i alderen 8-10 år (2). Tannskader skjer uten forvarsel og er ofte forbundet med blod og smerte. Mange opplever derfor hendelsen som skremmende, og redsel for å tape tenner gjør ikke situasjonen bedre. Raskt å møte omsorgsfull og profesjonell hjelp er viktig både for pasient og foreldre. Riktig akuttbehandling kan være helt avgjørende for tennenes prognose. Valg av behandling skjer på grunnlag av diagnosen, som følgelig bør være korrekt. Det betyr igjen at både den kliniske og røntgenologiske undersøkelsen må utføres adekvat. Tannlegers erfaring med behandling av tannskader varierer avhengig av arbeidssituasjon. Alle tannleger bør imidlertid være forberedt på å kunne hjelpe en skadet pasient og ha oppdatert kunnskap tilgjengelig. Hensikten med denne artikkelen er å beskrive en god undersøkelse av den akutte traumepasienten og betydningen av riktig diagnose og behandling. Førstehjelp ved traumetypene komplisert kronefraktur, rotfraktur og eksartikulasjon blir nærmere omtalt og illustrert med eksempler på vellykket og mindre vellykket behandling. Anamnese, klinisk undersøkelse Straks pasienten ankommer klinikken, bør man ta et raskt overblikk og vurdere skadens omfang og alvorlighet. Ved eksartikulasjon teller hvert minutt, ved de andre typer tannskader er ikke tidsfaktoren like kritisk. En standardisert traumejournal er til stor hjelp for å få med alle viktige opplysninger, og også til å utføre den kliniske 112

3 undersøkelsen systematisk i en kanskje stresset situasjon. Det er vist at manglende bruk av traumejournal har medført at viktige momenter ikke er blitt registrert (3). Undersøkelse av pasienten starter ekstraoralt ved inspeksjon og palpasjon av ansiktet. Er det hevelse, hematom eller laserasjoner? Sår på haken bør få en til å tenke på mulig collumfraktur og/eller symfysefraktur (Fig. 1). Palpasjon kan avsløre ømhet og kontinuitetsbrudd i kjevene. Den intraorale undersøkelsen omfatter munnslimhinne, gingiva, tunge og tenner. Vær oppmerksom på at laserasjoner i lepper og tunge kan skjule tannfragmenter (Fig. 2). Endret okklusjon kan skyldes kjevefraktur, hevelse i kjeveledd eller tenner slått ut av stilling. De enkelte tenner undersøkes grundig med tanke på stillingsforandring, mobilitet, perkusjonsømhet og sensibilitet. Høy perkusjonslyd på en nylig skadet tann kan tyde på at tannen er slått inn i ben (intrusjon, lateral luksasjon), alvorlige periodontalskader som må følges med tette kontroller. Sensibilitetsundersøkelsen foretas skånsomt med elektrisk tester, eventuelt supplert med kuldetest. Plassering av elektroden på tannens incisalkant gir sikrest stimulans av nervefibrene (4). a b c Figur 1a-c. En 6 år gammel gutt skadet seg under lek i barnehagen. Et kraftig støt mot haken resulterte i skrubbsår på haken (a) og symfysefraktur (b og c). I tillegg hadde han enkeltsidig collumfraktur. Figur 2. En 16 år gammel gutt falt av sykkelen og skadet flere incisiver i overkjeven. Et kutt i overleppen viste seg å inneholde en bit av den frakturerte kronen på

4 Røntgenologisk undersøkelse Røntgenologisk undersøkelse bør alltid utføres ved skade i det permanente tannsettet, den kliniske undersøkelsen bestemmer omfanget. Intraoralt røntgenbilde med parallellteknikk bør være standard og kan suppleres med opptak i flere vinkler (5). Ved mistanke om tannbiter i bløtvevet, tas røntgenbilde med redusert eksponeringstid. Dessverre foreligger mange eksempler på tannbiter innsydd i leppen fordi røntgenbilde ikke ble tatt (Fig. 3). Okklusalfilm er nyttig for å påvise symfysefraktur i underkjeven. Ved mulig collumfraktur tas OPG (Fig. 4), eller pasienten henvises for spesialbilder. CBCT (Cone Beam Computed Tomography) kan gi verdifull informasjon ved tannskader, men pga. økt stråledose bør bruken begrenses til spesielle tilfeller (6). a b Figur 3 a-b. To uker etter traume mot overkjeven hadde denne 17 år gamle gutten fortsatt vondt i leppelesjonen (a), som ble suturert traumedagen. Røntgenbildet (b) viser persisterende tannbiter. Fjernelse av tannbitene hadde vært enklere rett etter traumet og pasienten spart for unødige smerter. Figur 4. OPG viser collumfraktur på høyre side hos en 11 år gammel gutt. 114

5 Betydningen av korrekt diagnose Funn fra klinisk og røntgenologisk undersøkelse leder frem til diagnosen, som angis for hver enkelt tann i henhold til klassifikasjonssystemet anbefalt av World Health Organization. Hovedgruppene av tannskader er hårdvevskader og periodontalskader: Hårdvevskader: kronefraktur, krone-rotfraktur, rotfraktur Periodontalskader: konkusjon, subluksasjon og luksasjon. Luksasjon inndeles videre i undergruppene ekstrusjon, lateral luksasjon, intrusjon og eksartikulasjon. Kombinasjoner av flere skadetyper samtidig på samme tann er vanlig (7), f.eks. intrusjon og kronefraktur. De forskjellige skadetypene krever ulik akuttbehandling og har ulik prognose. Vi har i dag mye kunnskap om sannsynlighet for komplikasjoner som pulpanekrose og rotresorpsjoner ved de forskjellige skadetypene (8). Risikoen for ekstern infeksjonsrelatert rotresorpsjon er for eksempel betydelig større på replanterte og intruderte tenner enn ved lettere periodontalskader. Tidspunkt for neste kontroll settes ut fra en slik risikovurdering. Flere diagnoser på samme tann vil påvirke prognosen i negativ retning. Dersom viktige funn ikke registreres ved første undersøkelse, vil diagnosen bli feil, og det vil kunne medføre at komplikasjoner oppdages for sent. Akuttbehandling generelt International Association of Dental Traumatology (IADT) oppdaterte i 2012 sine retningslinjer for akuttbehandling av tannskader (5, 9). Retningslinjene representerer best practice ut fra dagens kunnskap. Basert på disse retningslinjene er det laget et nettbasert program, the Dental Trauma Guide, hvor klinikeren kan få informasjon om diagnose, behandling og prognose ved alle de forskjel- 115

6 lige traumetyper ved å gå inn på nettadressen (8). I det følgende vil vi omtale tre av skadetypene hvor det er spesielt viktig at den akutte behandling utføres optimalt: komplisert kronefraktur (emalje-dentin-pulpafraktur), rotfraktur og eksartikulasjon (avulsjon). Dette er sjeldne skadetyper som den enkelte tannlege får liten erfaring med, og som dermed har større risiko for ikke-optimal behandling. Komplisert kronefraktur I tillegg til fraktur gjennom emalje og dentin innebærer denne traumetypen at pulpavev eksponeres for det orale miljøet. Størrelsen på pulpasåret kan variere fra knapt synlig perforasjon til hele pulpakammerets bredde. I en frisk tann er det overordnede behandlingsmål å bevare pulpa vital og unngå infeksjon ved en tett restaurering. I de fleste tilfeller er dette mulig å oppnå ved konservativ behandling som teksjon (pulp capping) eller partiell pulpotomi. Spesielt viktig er det å bevare pulpavitalitet på en rotåpen tann slik at rotutviklingen fortsetter. Teksjon Teksjon kan utføres når perforasjonen er liten og det er mindre enn 24 timer siden traumet skjedde (10). Samtidig periodontalskade som forstyrrer tannens blodtilførsel, er en kontraindikasjon. Tannen isoleres med kofferdam, og frakturflaten vaskes med fysiologisk saltvann eller klorheksidin. Etter forsiktig tørrlegging med sterile bomullspellets, dekkes pulpasår og pulpanært dentin med en kalsiumhydroksid-sement (5). 116

7 Partiell pulpotomi Denne behandlingen innebærer at inflammert pulpavev fjernes. Hverken størrelse på pulpasår eller intervall mellom traume og behandling er avgjørende så lenge blødningen har en frisk rød farge. Det er dokumentert at fjernelse av 2 mm av pulpavev under frakturnivå er tilstrekkelig (11). Det er viktig å være klar over at partiell pulpotomi kan utføres på rotlukkede så vel som rotåpne tenner, slik at unødig rotbehandling unngås. Etter anestesi isoleres tannen med kofferdam, og frakturflaten vaskes med fysiologisk saltvann eller klorheksidin. Med steril sylinderdiamant, high speed og god vannavkjøling prepareres en ca. 2 mm dyp kasse rundt pulpasåret. Blødningen stoppes ved ir- a b c d e Figur 5 a-e. Komplisert kronefraktur (a og b) hos en 8 ½ år gammel gutt som hadde falt i skolegården én time tidligere. Partiell pulpotomi med kalsiumhydroksid ble utført og medbrakt tannfragment limt på. Røntgenbilde c) er tatt etter utført behandling. Ved kontroll 2 ½ år etter traumet hadde 21 positiv sensibilitet og normal farge (d). Fire år etter traumet hadde 21 fortsatt positiv sensibilitet, normal farge og røntgenbildet viste avsluttet rotutvikling (e). 117

8 rigasjon med fysiologisk saltvann og lett kompresjon med sterile papirpoints. MTA, som lenge har vært brukt innenfor endodonti til rotperforasjoner, er forsøkt som sårpasta på vital pulpa (12). Materialet har gode biologiske egenskaper og induserer en tett hårdvevsbarriere, men misfarging er et problem, selv med hvit MTA. Flere nye materialer kan være aktuelle, men mer klinisk forskning er nødvendig. Kalsiumhydroksid er vist å gi en vellykkethet på % og bør fortsatt være førstevalg (5). Pastaen appliseres i bunnen av kassen, deretter fylles det opp med glassionomer-sement eller IRM som tett forsegling før videre restaurering. Fig. 5 viser et eksempel på vellykket partiell pulpotomi med kalsiumhydroksid. Prognosen er bedre for partiell pulpotomi enn teksjon og bør derfor generelt være førstevalg. Rotfraktur Rotfraktur forekommer med eller uten luksasjon av det koronale fragmentet. Klinisk er det ikke mulig å skille en ekstrudert eller lateral luksert tann fra en rotfraktur med luksasjon (Fig. 6a), men et røntgenbilde vil lett avdekke rotfrakturen (Fig. 6b). Dersom det koronale fragmentet står i riktig posisjon og det er usikkerhet om det foreligger en rotfraktur, bør det tas flere røntgenbilder. Ved fraktur i midtre eller apikale tredjedel har frakturflaten oftest et skrått forløp, og ved å øke den vertikale vinkelen øker sjansen for å diagnostisere frakturen. Ved fraktur i cervikale tredjedel har frakturen gjerne et mer horisontalt forløp. Etter å ha vurdert behov for anestesi, reponeres det koronale fragmentet. Ved rask behandling etter at traumet har skjedd, før dannelse av koagel i alveolen, er det lettere å få til optimal reponering (Fig. 6c) (13). Tannen fikseres med fleksibel bue (se senere) i 4 uker ved fraktur i midtre og apikale tredjedel av roten, i inntil 4 måneder ved fraktur i cervikale tredjedel (5). Fiksering anbefales selv om fragmentene står i tett kontakt og reponering er unødvendig. 118

9 Det er viktig å være klar over at prognosen generelt for rotfrakturerte tenner er god. Flere studier (14, 15) viser tilheling i nærmere 80 % av tilfellene. Det er kun det koronale fragmentet som er skadet, og revaskularisering av dette er mulig ved rask og god reponering. Rotbehandling må ikke utføres før sikre tegn på pulpanekrose. Røntgenologisk vil pulpanekrose manifestere seg som utvidet frakturspalte og radiolusente områder lateralt i nivå med frakturen. Dette skyldes at nekrosen nesten alltid er begrenset til det koronale fragmentet, og det er kun dette som skal rotbehandles (16). Unødvendig rotbehandling eller ekstraksjon kan skje dersom man ikke er klar over tilhelingspotensialet ved rotfraktur. b c a e d Figur 6 a-e. En 30 år gammel mann har falt på ski. Bilde a) viser luksasjon av 21 og røntgenbilde b) avdekker en fraktur i midtre tredjedel av roten. Akutt hjelp ble gitt etter 1 ½ time, og optimal reponering av det koronale fragment (c) var da mulig. Ved kontroll 4 år etter traumet hadde 21 positiv sensibilitet, normal farge (d) og røntgenologiske tegn på tilheling (e). 119

10 Eksartikulasjon Eksartikulasjon er en av de mest alvorlige traumetyper pga. stor ri siko for komplikasjoner og tap av tannen. Tiltak som gjøres på skadestedet og den nærmeste tid, vil være helt avgjørende for prognosen. I IADTs retningslinjer er det laget egne prosedyrer for eksartikulerte rotåpne og rotlukkede tenner. Videre følger en underinndeling i hvorvidt tannen allerede er replantert, har ekstraoral tørrtid under eller over 60 minutter (9). I en stresset situasjon kan det være vanskelig for klinikeren å orientere seg når alterna tivene er mange. I det følgende er det derfor gjort en forenkling. Førstehjelp på skadestedet Når en permanent tann er eksartikulert, er det beste rådet umiddelbar replantasjon (17). Det betyr at publikum bør informeres om hvordan en forholder seg når en permanent tann er slått ut. Tannen plukkes opp ved å ta i krone-delen. Er tannen synlig skitten, kan den skylles under kaldt rennende vann i inntil 10 sekunder, men det er viktig ikke å bruke tid på å lete etter vann. Eventuelt kan tannen gjøres ren i munnen med spytt. Tannen skyves forsiktig inn i alveolen og holdes på plass ved at pasienten biter på f.eks. et lommetørkle på vei til tannlegen. Dersom umiddelbar replantasjon ikke er mulig, må tannen oppbevares i et egnet medium, ikke tørt. Tannen kan plasseres i munnen, mellom tannrekken og kinnet, illustrert i Fig. 7. Alternativt kan tannen legges i en kopp med spytt. Melk er et meget godt egnet oppbevaringsmedium, men er sjelden tilgjengelig på ulykkesstedet. Fysiologisk saltvann kan benyttes, mens vanlig springvann er hypotont og bør ikke brukes. 120

11 Figur 7. Illustrasjon av hvordan en tann kan plasseres mellom tannrekken og kinnet. Behandling på tannklinikken Dersom tannen allerede er replantert før pasienten ankommer tann klinikken, kontrolleres riktig posisjon klinisk og røntgenologisk, før den festes med bue. Prosedyrene som er be skrevet nedenfor følges videre. Dersom tannen ikke er replantert og bringes med til klinikken, vil tid og oppbevaringsmåte være avgjørende for videre behandling. Retningslinjene skiller mellom ekstraoral tørr tid mindre eller mer enn 60 minutter. Det er viktig å være klar over at det dreier seg om den tiden tannen virkelig har vært oppbevart tørt, ikke total ekstraalveolær tid. Dersom tannen f.eks. har ligget tørt i 20 minutter og deretter i et glass melk i 50 minutter, benyttes retningslinjene Tørrtid mindre enn 60 minutter (se s. 122). I rotåpne tenner er revaskularisering mulig, og ifølge dyreforsøk øker sjansen ved applikasjon av tetracyklin (doxycyklin, minocyklin) lokalt på rotoverflaten før replantasjon. Aktuelle preparater er imidlertid vanskelig tilgjengelig. Etter mer enn 60 minutters tørr oppbevaring er det omfattende ødeleggelse av PDL-celler, og erstatningsresorpsjon må forventes. Replantasjon anbefales likevel for å bevare tannen temporært, både med tanke på estetikk, bevaring av alveolært ben og hindring av uønsket vandring av nabotenner. Retningslinjer for replantasjon ved Tørrtid mer enn 60 minutter er vist på s Studier har vist at lokal applikasjon av fluorid vil forsinke rotresorpsjonen, men er ikke en absolutt anbefaling. 121

12 Replantasjon: Tørrtid mindre enn 60 minutter (rotåpne og rotlukkede tenner) Spyl rotoverflaten med fysiologisk saltvann, og legg tan nen i fysiologisk saltvann Vurder behov for lokalanestesi Irriger alveolen med fysiologisk saltvann for å fjerne koagel Undersøk alveolen og reponer eventuell benfraktur med egnet instrument Replanter tannen forsiktig med lett fingertrykk Stabiliser tannen med en fleksibel fikseringsbue i 1-2 uker Kontroller tannens posisjon både klinisk og røntgenologisk Om nødvendig sutureres gingivale laserasjoner Forskriv systemisk antibiotika i en uke Instruer i skylling med klorheksidin 2x daglig i en uke Tetanus-status må sjekkes. Replantasjon: Tørrtid mer enn 60 minutter (rotåpne og rotlukkede tenner) Fjern nekrotisk vev fra rotoverflaten med gastupfer Eventuelt legg tannen i 2 % NaF-oppløsning i 20 minutter Vurder behov for lokalanestesi Irriger alveolen med fysiologisk saltvann for å fjerne koagel Undersøk alveolen, og reponer eventuell benfraktur med egnet instrument Replanter tannen forsiktig med lett fingertrykk Stabiliser tannen med en fleksibel fikseringsbue i 4 uker Kontroller tannens posisjon både klinisk og røntgenologisk Om nødvendig sutureres gingivale laserasjoner Forskriv systemisk antibiotika i en uke Instruer i skylling med klorheksidin 2x daglig i en uke Tetanus-status må sjekkes 122

13 Fiksering Fikseringen som benyttes skal være fleksibel, dvs. tillate fysiologiske bevegelser, som anses å fremme tilhelingen (9). Fig. 8 viser Titanium Trauma Splint (TTS), som er svært enkel å tilpasse. Tynne ortodontiske retainer-buer kan også benyttes. Fiksering med kompositt mellom tennene anbefales ikke da dette blir en stiv fiksering som dessuten vanskeliggjør optimalt renhold (18). Systemisk antibiotika Systemisk antibiotika forskrives rutinemessig ved replantasjon, selv om evidens for nytteverdien mangler (19). Tetracyklin er førstevalget, men pga. fare for misfarging av tennene anbefales i stedet penicillin for barn under 12 år. Endodontisk behandling av replanterte tenner I rotåpne tenner som raskt er replantert eller oppbevart gunstig, er revaskularisering mulig. Anbefalingen er derfor hyppig kontroll og rotbehandling først ved kliniske eller røntgenologiske tegn på pulpanekrose (9). I rotlukkede tenner, derimot, bør rotbehandling utføres allerede etter 7-10 dager, senest innen 14 dager. Dette er viktig for å unngå eksterne infeksjonsrelaterte rotresorpsjoner (20). Figur ble eksartikulert under lek og raskt replantert av 14-åringen selv. Tannen ble fiksert med TTS-bue og kronefrakturene dekket. 123

14 Årsaken til denne aggressive typen rotresorpsjon er infisert nekrotisk pulpavev kombinert med mekanisk skade på rotsementen. Bakterier og toksiner i rotkanalen siver ut i de skadede områdene via dentinkanalene og stimulerer derved osteo- og odontoklaster. Resorpsjonene kan iblant sees røntgenologisk allerede etter 2 3 uker som små skålformede defekter (Fig. 9b) med radiolusens i tilgrensende ben. Resorpsjonene utvikler seg raskt og kan ødelegge en rot i løpet av få måneder (Fig. 9c og d). Både kunnskap om denne type resorpsjoner og riktig endodontisk teknikk er helt avgjørende for å hindre unødig tap av tenner. Et eksempel på mangelfull teknikk er vist i Fig. 10. Ved endodontisk preparering er det avgjørende å kjenne til tannens morfologi og lengdeakse. Spesielt i unge incisiver med tynne dentinvegger vil perforasjon mot det labiale lett kunne skje. a b c d Figur 9. En 10 år gammel gutt eksartikulerte 21 under aktivitet i en idrettshall. Tannen ble replantert etter kort tid. Bilde a) er tatt dagen etter traumet og viser tannen fint på plass i alveolen. Bilde b) viser begynnende resorpsjon 4 uker etter traumet. Bilde c) og d) viser situasjonen etter henholdsvis 2 og 4 mnd. Manglende kunnskap om eksterne infeksjonsrelaterte rotresorpsjoner er trolig årsak til at rotbehandling, som kunne stanset resorpsjonene, ikke ble utført. 124

15 a Figur 10. Denne 18 år gamle gutten ble utsatt for vold som resulterte i eksartikulasjon av 12 og lateral luksasjon av begge sentralene. 12 ble ikke replantert og 11 og 21 rotbehandlet etter få dager. Pga smertefulle sår i gingiva i regio 11 og 21 (a) ble gutten henvist videre. Ulcerasjonene viste seg å være perforasjoner labialt på roten pga feil trepaneringsretning ved rotbehandling. Guttaperkapointen (b) er satt opp for å vise rotperforasjonen på 21. b Sammenfatning For en pasient med tannskade er det viktig å få rask, omsorgsfull og god førstehjelp. Adekvat undersøkelse og riktig diagnose er grunnlaget for optimal akuttbehandling og dermed best mulig prognose. Ved komplisert kronefraktur bør partiell pulpotomi være førstevalg. Rotfraktur har god prognose ved riktig akuttbehandling. Ved eksartikulasjon er tiltak som gjøres på skadestedet og den nærmeste tid helt avgjørende for langtidsprognosen. Videre oppfølging av tannskader stiller krav til både kunnskaper og ferdigheter. LITTERATUR 1. Glendor U. Epidemiology of traumatic dental injuries a 12 year review of the literature. Dent Traumatol 2008;24: Skaare AB, Jacobsen I. Dental injuries in Norwegians aged 7-18 years. Dent Traumatol 2003;19: Andreasen FM, Andreasen JO. Diagnosis of luxation injuries: The importance of standardized clinical, radiographic and photographic techniques in clinical investigations. Endod Dent Traumatol 1985;1:

16 4. Petersson K. Elektriska mätinstrument inom endodonti. I: Holmstrup P (red.). Aktuel Nordisk Odontologi København: Munksgaard, 2012; DiAngelis AJ, Andreasen JO, Ebeleseder KA, Kenny DJ, Trope M et al. International Association of Dental Traumatology guidelines for the management of traumatic dental injuries: 1. Fractures and luxations of permanent teeth. Dent Traumatol 2012;28: Kullmann L, Al Sane M. Guidelines for dental radiography immediately after dento-alveolar trauma, a systematic literature review. Dent Traumatol 2012;28: Lauridsen E, Hermann NV, Gerds TA, Kreiborg S, Andreasen JO. Pattern of traumatic dental injuries in the permanent dentition among children, adolescents, and adults. Dent Traumatol 2012;28: Andreasen JO, Lauridsen E, Gerds TA, Ahrensburg SS. Dental Trauma Guide: A source of evidence-based treatment guidelines for dental trauma. Dent Traumatol 2012;28: Andersson L, Andreasen JO, Day P, Heithersay G, Trope M et al. International Association of Dental Traumatology guidelines for the management of traumatic dental injuries: 2. Avulsion of permanent teeth. Dent Traumatol 2012;28: Cox CF, Bergenholtz G, Heys DR, Syed SA, Fitzgerald M et al. Pulp capping of dental pulp mechanically exposed to oral microflora: a 1-2 year observation of wound healing in the monkey. J Oral Pathol 1985;14: Cvek M. A clinical report on partial pulpotomy and capping with calcium hydroxide in permanent incisors with complicated crown fracture. J Endod 1978;4: Parirokh M, Torabinejad M. Mineral Trioxide Aggregate: A comprehensive literature review part III: Clinical applications, drawbacks, and mechanism of action. J Endod 2010;36: Andreasen JO, Andreasen FM, Mejàre I, Cvek M. Healing of 400 intra-alveolar root fractures. 2. Effect of treatment factors such as treatment delay, repositioning, splinting type and period and antibiotics. Dent Traumatol 2004;20: Zachrisson BU, Jacobsen I. Long-term prognosis of 66 permanent anterior teeth with root fracture. Scand J Dent Res 1975;83:

17 15. Cvek M, Tsilingaridis G, Andreasen JO. Survival of 534 incisors after intra-alveolar root fracture in patients aged 7-17 years. Dent Traumatol 2008;24: Cvek M, Mejàre I, Andreasen JO. Conservative endodontic treatment of teeth fractured in the middle or apical part of the root. Dent Traumatol 2004;20: Andreasen JO, Borum M, Jacobsen HL, Andreasen FM. Replantation of 400 avulsed permanent incisors. 4. Factors related to periodontal ligament healing. Endod Dent Traumatol 1995;11: Berthold C, Thaler A, Petschelt A. Rigidity of commonly used dental trauma splints. Dent Traumatol 2009;25: Hinckfuss SE, Messer LB. An evidence-based assessment of the clinical guidelines for replanted avulsed teeth. Part II: prescription of systemic antibiotics. Dent Traumatol 2009;25: Hinckfuss SE, Messer LB. An evidence-based assessment of the clinical guidelines for replanted avulsed teeth. Part I: timing of pulp extirpation. Dent Traumatol 2009;25:32-42.

Dagens temaer. Tannskader noe nytt? Behandlingsalternativ. Komplisert kronefraktur. Partiell pulpotomi - prosedyre. Partiell pulpotomi - indikasjoner

Dagens temaer. Tannskader noe nytt? Behandlingsalternativ. Komplisert kronefraktur. Partiell pulpotomi - prosedyre. Partiell pulpotomi - indikasjoner NFP-seminar 12.11.2009 Dagens temaer 7 18 år Tannskader noe nytt? Utdrag fra forelesningen Komplisert kronefraktur Rotfraktur Lateral luksasjon Intrusjon Eksartikulasjon Nekrosebehandling av unge incisiver

Detaljer

Selv om førstehjelpen blir utført korrekt,

Selv om førstehjelpen blir utført korrekt, TANNSKADER HOS BARN OG UNGDOM VETENSKAP Tannskader hos barn og ungdom Hvor ofte og hvor lenge bør vi kontrollere? Ingeborg Jacobsen og Agneta Robertson Tannskader kan føre til en rekke pulpale og periodontale

Detaljer

Traumatologi - Voksne pasienter

Traumatologi - Voksne pasienter Traumatologi - Voksne pasienter 9 semester 7.11.2000 Asbjørn Jokstad Institutt for Klinisk Odontologi Universitetet i Oslo Hvor mange voksne utsettes for tannskader? Prevalens Behandlingsenhet Barn Voksne

Detaljer

Arbeidsområder. der. Pedodontiens vidunderlige mangfold. Spesialavdelingens utfordringer

Arbeidsområder. der. Pedodontiens vidunderlige mangfold. Spesialavdelingens utfordringer Pedodontiens vidunderlige mangfold Spesialavdelingens utfordringer Sissel Koller Sundnes Spesialavdelingen Tannhelsetjenesten Oslo KF NFP Bergen 09.11.2007 Arbeidsområder der Traume og endodonti Utviklingsforstyrrelser

Detaljer

Seminar 1.okt Gruppe A. Kirurgisk endodonti

Seminar 1.okt Gruppe A. Kirurgisk endodonti Seminar 1.okt Gruppe A Kirurgisk endodonti Periapikal kirurgi - indikasjoner Dårlig prognose for vanlig endodonti Cyster (ekte), apikal resorpsjon, rotfraktur, rotåpne tenner Apikalområdet utilgjengelig

Detaljer

Biologiske prinsipp for behandling av umodne permanente tenner med pulpaskade

Biologiske prinsipp for behandling av umodne permanente tenner med pulpaskade V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2013; 123: 190 7. Sivakami Rethnam, Inge Fristad, Marit Slåttelid Skeie og Asgeir Bårdsen Biologiske prinsipp for behandling av umodne permanente tenner med

Detaljer

Oral rehabilitering av barn

Oral rehabilitering av barn T EMA: ORTODONTI Nor Tannlegeforen Tid 2007; 117: 18 23 Arild Stenvik og Kari Birkeland Oral rehabilitering av barn Noen av de største utfordringene i tannlegers behandling av barn knytter seg til skader

Detaljer

Pedodontisk endodonti er behandling av

Pedodontisk endodonti er behandling av VETENSKAP Endodonti på primære og unge permanente tenner Synnøve Heide og Inge Rølling Endodonti ved pulpakomplikasjon pga av karies dreier seg i primære og unge permanente tenner hyppigst om vitalterapi

Detaljer

Eksterne rotresorpsjoner; Typer, etiologi og behandling

Eksterne rotresorpsjoner; Typer, etiologi og behandling Eksterne rotresorpsjoner; Typer, etiologi og behandling Av stud.odont: Christina Maria Eie kull V-05 Veiledet av: Professor Dag Ørstavik & Universitetslektor Anne-Lise Maseng Aas 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tannskader i det primære tannsett. En undersøkelse i Buskerud

Tannskader i det primære tannsett. En undersøkelse i Buskerud F AGARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2006; 116: 696 700 Anne B. Skaare og Ingeborg Jacobsen Tannskader i det primære tannsett. En undersøkelse i Buskerud Behandling av tannskader i det primære tannsett er

Detaljer

Invitasjon. til Tannlegeforeningens Systematiske Etterutdanning i Endodonti og traumatologi. 30.-31. august og 9.-10. november

Invitasjon. til Tannlegeforeningens Systematiske Etterutdanning i Endodonti og traumatologi. 30.-31. august og 9.-10. november Invitasjon til Tannlegeforeningens Systematiske Etterutdanning i Endodonti og traumatologi 30.-31. august og 9.-10. november 2006 TSE er Den norske tannlegeforenings storsatsing på etterutdanningsfronten,

Detaljer

Autotransplantasjon av visdomstenner

Autotransplantasjon av visdomstenner !!! Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Tromsø Autotransplantasjon av visdomstenner Litteraturgjennomgang og retrospektiv undersøkelse " Synne Marie Tønne Masteroppgave i odontologi Juni

Detaljer

Traumer i det primære tannsettet

Traumer i det primære tannsettet Traumer i det primære tannsettet - forekomst og konsekvenser for permanente tenner Januar 2012 Masteroppgave i odontologi av: Silje Karin Driveklepp og Ann Trude Mohus, kull V07 Veiledere: Anne B. Skaare

Detaljer

ROGALAND TANNLEGEFORENING

ROGALAND TANNLEGEFORENING ROGALAND TANNLEGEFORENING Nr. 1-2010 Side 2 Kursoversikt Side 3 Leder Side 4 Invitasjon til Januarkurs Side 8 Referat fra generalforsamling Side 11 Tillitsvalgte Side 12 Referat fra Novemberkurs Redaksjonens

Detaljer

ENDODONTISK OG RESTORATIV PROGNOSE

ENDODONTISK OG RESTORATIV PROGNOSE ENDODONTISK OG RESTORATIV PROGNOSE Faktorer som påvirker p prognosen: Preoperative Operative Postoperative Alder Preoperative faktorer Ingen betydning Helse Ingen betydning Kjønn Ingen betydning Rotkanalmorfologi

Detaljer

Behandlingsplanlegging, prognoser og bruk av rotfylte tenner. Seminar for grunnutdanningen

Behandlingsplanlegging, prognoser og bruk av rotfylte tenner. Seminar for grunnutdanningen Behandlingsplanlegging, prognoser og bruk av rotfylte tenner. Seminar for grunnutdanningen Avdeling for endodonti Institutt for klinisk odontologi Birte Nikolaisen Myrvang (i samarbeid med Dag Ørstavik)

Detaljer

Endodontisk akuttbehandling. Dag Ørstavik 2013 01 30

Endodontisk akuttbehandling. Dag Ørstavik 2013 01 30 Endodontisk akuttbehandling Dag Ørstavik 2013 01 30 Hva er akutt Det sitter en på venteværelset som sier han har det så forferdelig vondt I en etablert, privat praksis har han gjerne det I en ny setting

Detaljer

Ekstraksjoner og pulpabehandling på grunn av karies i permanente tenner hos barn og unge

Ekstraksjoner og pulpabehandling på grunn av karies i permanente tenner hos barn og unge F AGARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2004; 114: 228 32 Nina J. Wang og Jan Th. Schiøth Ekstraksjoner og pulpabehandling på grunn av karies i permanente tenner hos barn og unge Omfang og årsaker Hensikten

Detaljer

Hvordan unngår vi komplikasjoner ved endodontisk behandling?

Hvordan unngår vi komplikasjoner ved endodontisk behandling? Hvordan unngår vi komplikasjoner ved endodontisk behandling? Dag Ørstavik Endodontiens formål Endodontisk behandling innebærer enten å forebygge eller kurere apikal periodontitt, inklusive apikal cyste

Detaljer

Avviksregistrering i endodonti illustrert med 13 kasus fra en studentklinikk

Avviksregistrering i endodonti illustrert med 13 kasus fra en studentklinikk FAGARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2003; 113: 68 73 Elisabeth H. Helland, Inge Fristad, Asgeir Bårdsen og Olav Molven Avviksregistrering i endodonti illustrert med 13 kasus fra en studentklinikk Målet med

Detaljer

Tannlegeforeningens 388 DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2006; 116 NR 6

Tannlegeforeningens 388 DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2006; 116 NR 6 Tannlegeforeningens Etterutdanningsprogrammet TSE er basert på fjernundervisning (FUV), fysiske forelesninger og nettbaserte tjenester. Programmet består av fem fagmoduler som kan tas uavhengig av hverandre.

Detaljer

Nettundervisning Jakob Skalleberg Lis ØNH Drammen August 2013

Nettundervisning Jakob Skalleberg Lis ØNH Drammen August 2013 Nettundervisning Jakob Skalleberg Lis ØNH Drammen August 2013 1 Definisjon: Åpen eller lukket fraktur av os nasale med eller uten dislokasjon av bein eller brusk. Vanligste ansiktsfrakur og utgjør ca 40

Detaljer

Dag Ørstavik UiO 2013 www.uio-endo.no fronter.uio.no

Dag Ørstavik UiO 2013 www.uio-endo.no fronter.uio.no Introduksjon: Pulpitt og apikal periodontitt: klinikk og diagnostikk Dag Ørstavik UiO 2013 www.uio-endo.no fronter.uio.no fronter.uio.no: 6. semester -> endodonti -> endodontisk hinderløype Må tas og dokumenteres.

Detaljer

Tannlegeforeningens 740 DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2005; 115 NR 12

Tannlegeforeningens 740 DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2005; 115 NR 12 Tannlegeforeningens Etterutdanningsprogrammet TSE er basert på fjernundervisning (FUV), fysiske forelesninger og nettbaserte tjenester. Programmet består av fem fagmoduler som kan tas uavhengig av hverandre.

Detaljer

Tannlegeforeningens 424 DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 6

Tannlegeforeningens 424 DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 6 Tannlegeforeningens Etterutdanningsprogrammet TSE er basert på fjernundervisning (FUV), fysiske forelesninger og nettbaserte tjenester. Programmet består av seks fagmoduler som kan tas uavhengig av hverandre.

Detaljer

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling Stian Folkestad Sårsykepleier Hudens funksjon Beskytte Regulere kroppstemperaturen Sensor Huden Epidermis forsegle, beskytte Dermis Struktur, styrke

Detaljer

V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2011; 121: 300 4

V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2011; 121: 300 4 V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2011; 121: 300 4 Thomas H. Myrhaug, Jostein Grytten, Leiv Sandvik og Dag Ørstavik Kliniske rutiner ved rotbehandling hos spesialister i endodonti og allmennpraktiserende

Detaljer

Evidens-basert medisin applisert på... sementer til gullinnlegg. Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo

Evidens-basert medisin applisert på... sementer til gullinnlegg. Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Evidens-basert medisin applisert på... sementer til gullinnlegg. Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Hvordan praktisere EBM? 1. Generere konkrete kliniske problemstillinger.

Detaljer

Dag Ørstavik UiO 2012 fronter.uio.no

Dag Ørstavik UiO 2012  fronter.uio.no Introduksjon: Pulpitt og apikal periodontitt: klinikk og diagnostikk Dag Ørstavik UiO 2012 www.uio-endo.no fronter.uio.no fronter.uio.no: 6. semester -> endodonti -> endodontisk hinderløype Må tas og dokumenteres.

Detaljer

Glassfiberforsterkning for dentalt bruk

Glassfiberforsterkning for dentalt bruk AB1550 Rev.15/05/03 Skinnelegging (splinting) 1. Preparer, om nødvendig, en tilstrekkelig bred og dyp fure (ca. 2 x 2 mm) okklusalt i mesiodistal retning i de tenner som man vil fiksere til hverandre.

Detaljer

Introduksjon: Pulpitt og apikal periodontitt: klinikk og diagnostikk

Introduksjon: Pulpitt og apikal periodontitt: klinikk og diagnostikk Introduksjon: Pulpitt og apikal periodontitt: klinikk og diagnostikk Dag Ørstavik UiO 2010 Textbook of Endodontology: Chapters 2&9; Clinical Endodontics Chapters 1,2&4 www.uio-endo.no blyant.uio.no blyant.uio.no:

Detaljer

Autotransplantasjon og kjeveortopedisk behandling

Autotransplantasjon og kjeveortopedisk behandling PROSJEKTOPPGAVE 2012 for det integrerte mastergradsstudiet i Odontologi Det Medisinsk-Odontologiske fakultet Institutt for Klinisk Odontologi Universitetet i Bergen Autotransplantasjon og kjeveortopedisk

Detaljer

Ikke gå glipp av noe fordi du mangler tenner

Ikke gå glipp av noe fordi du mangler tenner Ikke gå glipp av noe fordi du mangler tenner spør etter implantat-løsninger fra BIOMET 3i Skann koden med smarttelefonen din forå lære mer om tannimplantater! Som toppleder i et stor finansieringsselskap

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

TSE Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning

TSE Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning TSE Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning Modul Sted Tid Modul 1: Oral medisin og Gerodontologi Avholdes ikke høst 2009 Modul 2: Endodonti og Traumatologi Buskerud Første samling: 25. og 26.

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Direkte gullinnlegg aktuell toppfylling etter endodontisk terapi gjennom gullrestauering?

Direkte gullinnlegg aktuell toppfylling etter endodontisk terapi gjennom gullrestauering? K ASUSPRESENTASJON Nor Tannlegeforen Tid 2008; 118: 984 9 Jan Magne Birkeland og Inge Fristad Direkte gullinnlegg aktuell toppfylling etter endodontisk terapi gjennom gullrestauering? Etter endodontisk

Detaljer

NTpF Møre og Romsdal 31.01.2013 KJEVEORTOPEDI GISELA VASCONCELOS TANNLEGE, SPESIALIST I KJEVEORTOPEDI. St. Carolus, Molde

NTpF Møre og Romsdal 31.01.2013 KJEVEORTOPEDI GISELA VASCONCELOS TANNLEGE, SPESIALIST I KJEVEORTOPEDI. St. Carolus, Molde KJEVEORTOPEDI GISELA VASCONCELOS TANNLEGE, SPESIALIST I KJEVEORTOPEDI St. Carolus, Molde Normal okklusjon NTpF Møre og Romsdal 31.01.2013 Class II div 1 NTpF Møre og Romsdal 31.01.2013 Class II div 2 NTpF

Detaljer

Behandling av luksasjoner Prehospitalt

Behandling av luksasjoner Prehospitalt Behandling av luksasjoner Prehospitalt Olav Røise Klinikkleder og professor Disposisjon Luksasjoner trenger man å bry seg prehospitalt? Prioriteringer ved flere skader Prehospital håndtering av luksasjoner

Detaljer

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER Bodo Günther Ortopedisk Avdeling Haukeland Univ. Sykehus NIFS SEMINAR 5/6 FEB. BODØ ORTOPEDI Ved svært mange av våre inngrep bruker vi metal/ plast komponenter Disse

Detaljer

PREKLINISK ENDODONTI

PREKLINISK ENDODONTI Universitetet i Oslo Det odontologiske fakultet Avdeling for endodonti 2013 PREKLINISK ENDODONTI INTRODUKSJON FOR STUDENTER http://www.odont.uio.no/om/iko/fagavdelinger/endodonti/index.html http://www.uio-endo.no

Detaljer

Faglige retningslinjer for distriktstannklinikkene i den offentlige tannhelsetjenesten (26.10.2012)

Faglige retningslinjer for distriktstannklinikkene i den offentlige tannhelsetjenesten (26.10.2012) Faglige tema Retningslinjer Merknader Innkallingsintervall Gruppe a, c1, c2, d og f 18 mnd. Gruppe d innkalles etter intervall innen det året de fyller 20 år, alternativt sendes tilbudsbrev (jfr. mal i

Detaljer

Lekkasje langs rotfyllinger. berg,, N. Ali, Z. Butt, S. Dabestani,, M. Bones.

Lekkasje langs rotfyllinger. berg,, N. Ali, Z. Butt, S. Dabestani,, M. Bones. Lekkasje langs rotfyllinger. Gruppe A: S. Aubert,, S. Brochs, K. Askerud, S. Breitsjøberg berg,, N. Ali, Z. Butt, S. Dabestani,, M. Bones. Problem En lekkasje langs en rotfylling vil føre f til at det

Detaljer

Endodontiske medikamenter og materialer

Endodontiske medikamenter og materialer Endodontiske medikamenter og materialer dag ørstavik Endodonti skal forbygge eller behandle apikal periodontitt. Apikal, liksom marginal, periodontitt har mikrobiell årsak. Derfor vil såvel lokale og systemisk

Detaljer

Gruppe d innkalles etter intervall innen det året de fyller 20 år, alternativt sendes tilbudsbrev (jfr. mal i OPUS).

Gruppe d innkalles etter intervall innen det året de fyller 20 år, alternativt sendes tilbudsbrev (jfr. mal i OPUS). Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkestannlegen (oppdatert etter Overtannlegemøte 11.6.2012) Faglige tema Retningslinjer Merknader Innkallingsintervall Gruppe a, c1, c2, d og f 18 mnd. Gruppe d innkalles

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Kjeveartritt ved juvenil idiopatisk artritt (JIA), odontologiske tiltak.

Kjeveartritt ved juvenil idiopatisk artritt (JIA), odontologiske tiltak. Sykdomsinformasjon og anbefalte retningslinjer for utredning og behandling av: Kjeveartritt ved juvenil idiopatisk artritt (JIA), odontologiske tiltak. Kjeveleddsartritt ble beskrevet av Still allerede

Detaljer

Verdt å vite om tannslitasje

Verdt å vite om tannslitasje Verdt å vite om tannslitasje www.colgate.no Hva er tannslitasje? Tannslitasje er en samlebetegnelse på tap av de harde tannvev; emalje og dentin. Emaljen er det harde, ytre skallet som dekker hele tannkronen.

Detaljer

Endodonti. Midnattssolsymposiet TEMA: 18. 19. juni 2015 Clarion Hotel The Edge, Tromsø. Påmelding: www.tannlegeforeningen.no

Endodonti. Midnattssolsymposiet TEMA: 18. 19. juni 2015 Clarion Hotel The Edge, Tromsø. Påmelding: www.tannlegeforeningen.no Midnattssolsymposiet 18. 19. juni 2015 Clarion Hotel The Edge, Tromsø TEMA: Endodonti Påmelding: www.tannlegeforeningen.no Påmeldingsfrist: 15. april 2015 Kurset teller 12 timer i NTFs etterutdanningssystem

Detaljer

: Klinisk teknikk: One-Step

: Klinisk teknikk: One-Step Bonding Vareprøve One-Step : Klinisk teknikk: One-Step Ets dentin og emalje med Uni-Etch i 15 sek. Skyll. Lufttørk 2 3 sek, Appliser Aqua-prep F. La virke i 20 sek. Det er visse krav som bør stilles ved

Detaljer

Hur ofta skall barnen komma til tandläkaren? Barntandvårdsdagar Linköping 24 og 25 september 2004

Hur ofta skall barnen komma til tandläkaren? Barntandvårdsdagar Linköping 24 og 25 september 2004 Hur ofta skall barnen komma til tandläkaren? Barntandvårdsdagar Linköping 24 og 25 september 2004 Behandlingsintervallens längd? University of Oslo Førsteamanuensis, dr. odont. Nina J. Wang Universitetet

Detaljer

De 10 vanligste problemene med helproteser og mulige tiltak. Asbjørn Jokstad Avdeling for Protetikk og bittfunksjon

De 10 vanligste problemene med helproteser og mulige tiltak. Asbjørn Jokstad Avdeling for Protetikk og bittfunksjon De 10 vanligste problemene med helproteser og mulige tiltak Asbjørn Jokstad Avdeling for Protetikk og bittfunksjon De 10 vanligste pasientklagene 1. Protesen løsner! 2. Det svir! 3. Det er vanskelig å

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Håndtering av apikal periodontitt på tidligere rotfylte tenner

Håndtering av apikal periodontitt på tidligere rotfylte tenner Håndtering av apikal periodontitt på tidligere rotfylte tenner - revisjon versus apikal kirurgi. En retrospektiv studie av pasienter behandlet ved Institutt for klinisk odontologi. Ingunn Reikvam Hansen

Detaljer

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret? Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon Hilde Nordgarden tannlege dr. odont Pamela Åsten logoped Litt om Hva er sikling (ikke) Årsaker til sikling Behandling Oralmotorisk trening og stimulering Oppsummering

Detaljer

Behandlingsprinsipper: tenner med nekrotisk/infisert pulpa; behandling av apikal periodontitt

Behandlingsprinsipper: tenner med nekrotisk/infisert pulpa; behandling av apikal periodontitt Behandlingsprinsipper: tenner med nekrotisk/infisert pulpa; behandling av apikal periodontitt Dag Ørstavik UiO 2012 Textbook of Endodontology: Chapter 9; Clinical Endodontics Chapter 6 Se også: Behandlingsresultater

Detaljer

Universitetet i Bergen Odontologisk fakultet

Universitetet i Bergen Odontologisk fakultet Universitetet i Bergen Odontologisk fakultet Fellesbygget: Tannpleierutdanningen Biomaterialer/Bivirkningsgruppen Odontologi PKI Allt är inte karies Innkallingsintervaller Magne Raadal, Odontologisk institutt

Detaljer

Kronefraktur etter abrasjonsskader etiologi og terapialternativ

Kronefraktur etter abrasjonsskader etiologi og terapialternativ K ASUSPRESENTASJON Nor Tannlegeforen Tid 2008; 118: 438 42 Jan Magne Birkeland Kronefraktur etter abrasjonsskader etiologi og terapialternativ To kasuistikker Dype abrasjonsskader lingualt i tannhalsen

Detaljer

V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2012; 122: 510 5

V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2012; 122: 510 5 V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2012; 122: 510 5 Øyvind Kristoffersen, Ole Henrik Nag, Jorunn Drageset og Inge Fristad Endodontisk behandling hos eldre Diagnostiske og behandlingstekniske

Detaljer

Appendix I. Appendix

Appendix I. Appendix Appendix I Appendix I Kort nr. 1 Egne tenner MUNNSTELL - daglige rutiner for: Tennene skal pusses 2 x daglig. Fjern større matrester. Bruk lite fluortannkrem. Puss tennene langs tannkjøttet på utside

Detaljer

Reparasjon et alternativ til utskifting av fyllinger

Reparasjon et alternativ til utskifting av fyllinger Reparasjon et alternativ til utskifting av fyllinger IVAR A. MJÖR Minimally invasive dentistry har blitt et slagord for fyllingsterapi 1. Begrepet er ikke begrenset til fyllingers størrelse og utstrekning.

Detaljer

MUNNSTELL TIL INVASIVT MEKANISK VENTILERTE INTENSIVPASIENTER. Kunnskapsbasert prosedyre Erik Martinsen Kvisle

MUNNSTELL TIL INVASIVT MEKANISK VENTILERTE INTENSIVPASIENTER. Kunnskapsbasert prosedyre Erik Martinsen Kvisle MUNNSTELL TIL INVASIVT MEKANISK VENTILERTE INTENSIVPASIENTER Kunnskapsbasert prosedyre Erik Martinsen Kvisle DISPOSISJON Bakgrunn, to prosedyrer Kunnskapsbasert praksis Prosess Evidenskravet Utstyr Gjennomføring

Detaljer

Evidens-basert medisin applisert på.

Evidens-basert medisin applisert på. Evidens-basert medisin applisert på. laserbleking Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Selv om man kan betegne seg som en faglig dyktig tannlege er det til enhver tid en

Detaljer

Epilepsi og tannhelse

Epilepsi og tannhelse S HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Spesialtannlege dr. odont Kari Stohaug,TAKO senteret

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Person

Forsikringsklagenemnda Person Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN-2009-374 14.12.2009 Tennant Forsikring NUF Ulykke Tannbehandling tvist om årsakssammenheng mellom løse tenner og sammenstøt med glassdør. Forsikrede (f. 1940)

Detaljer

Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd

Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd Faglige tema Retningslinjer Merknader Innkallingsintervall Gruppe a, c1, c2, d og f 18 mnd. Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd Ekstrainnkalling for risikopasienter etter individuell vurdering;

Detaljer

Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader

Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader Hans Petter Stokke Landslagslege Norges Skiforbund Akutte bløtdelsskader Traumatiske skader Belastningsskader Eksempler på akutte traumatiske skader: noen

Detaljer

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012 Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012 Se på: Isolerte ortopediske skader på LA Kasuistikk bekkenskade Amputasjoner Isolerte

Detaljer

Sekundærkaries. Prevalens

Sekundærkaries. Prevalens Sekundærkaries Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Prevalens Prevalens Study Land % Klinikk Prep Antall Qvist et al., 1986 Danmark 33 Privatpraksis 2 1064 Qvist et al.,

Detaljer

CE merking. DoxaDent pillen hvor ble den av? Hva legger vi vekt på ved valg av fyllingsmateriale? Klinisk studie om DoxaDent

CE merking. DoxaDent pillen hvor ble den av? Hva legger vi vekt på ved valg av fyllingsmateriale? Klinisk studie om DoxaDent Ivar Espelid, Universitetet i Oslo DoxaDent pillen hvor ble den av? Dagbladet 20.12.2000 Hva legger vi vekt på ved valg av fyllingsmateriale? NFPseminaret i Molde 10. 11. november 2005 "Den keramiska fyllningen

Detaljer

Periodontal vedlikeholdsbehandling

Periodontal vedlikeholdsbehandling vetenskap anne merete & assklinik anne merete aass anne merete aass, førsteamanuensis, dr. odont., spesialist i periodonti, Avdeling for periodonti, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, Norge

Detaljer

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner 1 Sårhet+/-erytem i slimhinnen 2 Flekkvise (hvitlige eller røde) slimhinneforandringer < 1,5 cm i diameter, ikke sammen-hengende, evt. åpne sår. Væsking med/uten lukt 1. Gjenta som ved grad 0 2. Evt. i

Detaljer

Hebler Hebler s 2 Rotspisshebler s 9 Lukserende instrumenter s 12 Syndesmotom s 16 Periotom s 16

Hebler Hebler s 2 Rotspisshebler s 9 Lukserende instrumenter s 12 Syndesmotom s 16 Periotom s 16 Hebler Hebler s 2 Rotspisshebler s 9 Lukserende instrumenter s 12 Syndesmotom s 16 Periotom s 16 Atraumatisk ExCenter sett s 18 Benex system s 20 Bernard tenger s 22 Ekstraksjonstenger Overkjeve s 23 Overkjeve

Detaljer

3M Precise og 3M Precise Vista Kirurgisk hudstifter

3M Precise og 3M Precise Vista Kirurgisk hudstifter 3M Precise og 3M Precise Vista Kirurgisk hudstifter Helse 3M TM Smittevern 3M Precise kirurgisk hudstifter Raskt og enkelt Klar til bruk sterilt og individuelt pakket Gir plass til hevelse - stiftene settes

Detaljer

Telemark fylkeskommunes takster for behandling av betalende klientell i den offentlige tannhelsetjenesten.

Telemark fylkeskommunes takster for behandling av betalende klientell i den offentlige tannhelsetjenesten. DEN OFFENTLEGE TANNHELSETENESTA Telemark fylkeskommunes takster for behandling av betalende klientell i den offentlige tannhelsetjenesten. 2015 Helse- og Omsorgsdepartementet har bestemt at fra 2001 skal

Detaljer

Diagnostikk og behandlingsplanlegging

Diagnostikk og behandlingsplanlegging F AGARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2004; 114: 554 9 Harald M. Eriksen, Ida Koll-Frafjord og Ingvild Nærum Heier Diagnostikk og splanlegging Eksempler på variasjon i forslag til tann Variasjon mellom tannleger

Detaljer

Arthrex-plater DFU-0192 NY VERSJON 5

Arthrex-plater DFU-0192 NY VERSJON 5 Arthrex-plater DFU-0192 NY VERSJON 5 A. UTSTYRSBESKRIVELSE Platene er tilgjengelige i ulike former, størrelser og retninger (f.eks. venstre og høyre). Platene har spesifikke hullstørrelser for å gi fikseringsmuligheter.

Detaljer

Av Stud. Odont.: Marius Folland og Karen Reinholtsen Veileder: Trond I. Berge. Impaktert og partielt eruptert visdomstann 38, med karies okklusalt

Av Stud. Odont.: Marius Folland og Karen Reinholtsen Veileder: Trond I. Berge. Impaktert og partielt eruptert visdomstann 38, med karies okklusalt Postoperative komplikasjoner etter fjerning av visdomstenner i underkjeven ved Klinikk for oral kirurgi og oral medisin ved det Odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen Av Stud. Odont.: Marius

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

Faktorer som kan forstyrre sårheling

Faktorer som kan forstyrre sårheling Faktorer som kan forstyrre sårheling Lokale faktorer Fremmedlegemer Nekrotisk vev Infeksjon Maserasjon Temperatur Uttørket sårflate Trykk/sirkulasjon Smerter Systemiske Alder Medikamentbehandling Diabetes

Detaljer

Prader-Willi syndrom (PWS) og tannhelse

Prader-Willi syndrom (PWS) og tannhelse Prader-Willi syndrom (PWS) og tannhelse Rønnaug Sæves Lovisenberg Diakonale sykehus Oslo. Lillehammer 3 november 2011. side 1 PWS - historikk Beskrevet første gang i 1956 av Prader-Labhart- Willi Kasus-rapporter

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Vestfold 2013. Takster for den offentlige tannhelsetjenesten i Vestfold Fylkeskommune.

Tannhelsetjenesten i Vestfold 2013. Takster for den offentlige tannhelsetjenesten i Vestfold Fylkeskommune. Tannhelsetjenesten i Vestfold 2013 Takster for den offentlige tannhelsetjenesten i Vestfold Fylkeskommune. Takstene legges til grunn ved vurdering av søknad om sosial støtte til tannbehandling. Helse-

Detaljer

Prote&kken går &l Helvete. Kva er gjort og sagt? Kva bør vore sagt og gjort?

Prote&kken går &l Helvete. Kva er gjort og sagt? Kva bør vore sagt og gjort? Prote&kken går &l Helvete Kva er gjort og sagt? Kva bør vore sagt og gjort? PLAN Indikasjon for behandling Behandlingsplanlegging Tannlegen Tannse>et Sta&s&kk; kurver, stolper, mean og zzzzzz Komplikasjonar,

Detaljer

Hvordan går det med rotfylte tenner? Dag Ørstavik UiO, IKO, Avdeling for endodonti 2008

Hvordan går det med rotfylte tenner? Dag Ørstavik UiO, IKO, Avdeling for endodonti 2008 Hvordan går det med rotfylte tenner? Dag Ørstavik UiO, IKO, Avdeling for endodonti 2008 Hva tenker vi på når vi sier hvordan går det med rotfylte tenner? Klassisk: Etterundersøkelser med røntgenkontroller

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Standard arbeidsprosedyre Helproteser. Asbjørn Jokstad

Standard arbeidsprosedyre Helproteser. Asbjørn Jokstad Standard arbeidsprosedyre Helproteser Asbjørn Jokstad KLINISK RUTINE HELSETT 1. Forbehandling 2. Primæravtrykk 3. Modellfremstilling 4. Individuell avtrykksskje 5. Sekundæravtrykk 6. Sekundærmodell 7.

Detaljer

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter

Detaljer

Hvordan sikre en god start på en vellykket tannbehandling?

Hvordan sikre en god start på en vellykket tannbehandling? D IAGNOSTIKK OG BEHANDLINGSPLANLEGGING Nor Tannlegeforen Tid. 2015; 125: 162 7 Hans Jacob Rønold, Erik Saxegaard og Jan Eirik Ellingsen Hvordan sikre en god start på en vellykket tannbehandling? En gjennomarbeidet

Detaljer

En kongelig sykdom??

En kongelig sykdom?? En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til

Detaljer

PolyMem QuadraFoam en multifunksjonell bandasje

PolyMem QuadraFoam en multifunksjonell bandasje PolyMem QuadraFoam en multifunksjonell bandasje PolyMem QuadraFoam PolyMem en multifunksjonell bandasje renser fyller absorberer fukter såret gjennom hele sårhelings fasen PolyMem QuadraFoam består av

Detaljer

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.

Detaljer

1. Rens såret Vask såret med springvann eller saltvann. Pass på å ikke ødelegge rødt nytt granulasjonsvev.

1. Rens såret Vask såret med springvann eller saltvann. Pass på å ikke ødelegge rødt nytt granulasjonsvev. Venøse Leggsår med bakterielt problem Aktuelt: Venøse leggsår behandles stort sett med kompresjon. Er såret infisert bør og dette behandles samtidig. Lukt og smerte er en god indikator for infeksjon. Væsking

Detaljer

V.3.0. Moduloversikt. Norsk

V.3.0. Moduloversikt. Norsk V.3.0 Moduloversikt Norsk Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse: 2 Faglige moduler: After: 3 Bleking: 3 Broer: 4 Børsteskader: 4 Dårlig ånde: 5 Gingivitt: 5 Graviditet og munnhygiene: 6 Graviditet og

Detaljer

Dentinbinding i rotkanalen fakta eller fiksjon?

Dentinbinding i rotkanalen fakta eller fiksjon? Dentinbinding i rotkanalen fakta eller fiksjon? Marius Bunes Mange har stilt forskjellige krav til hvordan rotfyllinger skal være, og mange materialer har blitt brukt gjennom tidene. Den amerikanske og

Detaljer

DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR!

DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR! BERGEN 15.FEBRUAR 2008 DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR! R! MARUS GÜRGENG SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD EVIDENS-BASERT MEDISIN Det finnes aldri en ren rasjonell eller eksakt matematisk løsning

Detaljer

Bergen Tannlegeforening

Bergen Tannlegeforening L OKALE KURS Aust-Agder 402 21 03 Traumer mot tenner og deres støttevev Bergen 402 02 06 Kollapstilstander i tannlegepraksis hva gjør vi Haugaland 402 04 04 Orale manifestasjoner av systemiske sykdommer

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:

Detaljer