Lekkasje langs rotfyllinger. berg,, N. Ali, Z. Butt, S. Dabestani,, M. Bones.

Transkript

1 Lekkasje langs rotfyllinger. Gruppe A: S. Aubert,, S. Brochs, K. Askerud, S. Breitsjøberg berg,, N. Ali, Z. Butt, S. Dabestani,, M. Bones.

2 Problem En lekkasje langs en rotfylling vil føre f til at det kan dannes ny apical periodontitt (evt apical periodontitt for første f gang).

3 Apikal og koronal lekkasje Utvikling av ny apikal periodontitt er avhengig av at bakterier kan trenge inn fra munnhulen langs fylling og rotfylling. Det er bevist at det er en viktig sammenheng mellom koronal lekkasje og apikal lekkasje. Mikroorganismer, toksiner og næringsstoffer n kommer inn i rotkanalsystemet via koronal lekkasje, og når n r de når n r den apikale delen av rotkanalen kan det skje apikal lekkasje inn i de periradikulære re vev og dette kan skape ny apikal periodontitt. Både B toppfylling og rotfylling er viktige.

4 Apikal lekkasje. Tidligere trodde man at lekkasje av vevsvæske ske apikalt rundt utilstrekkelige rotfyllinger var den viktigste årsaken til mislykket rotkanalsbehandling. Hollow tube teorien og percolationteorien gikk ut fra samme prinsipp: vevsvæsker sker går g r inn i rotkanalssystemet i tilfeller der det har vært v dårlig d fylling. Disse væskene v vil sås brytes ned, og lekker tilbake ut i periradikulære re vev og genererer der en inflammatorisk respons. Flere studier har vist at sterile vevsvæsker sker ikke kan starte en inflammatorisk respons, og det er nån etablert at periradikulær periodontitt er forårsaket rsaket av mikroorganismer og deres biprodukter.

5 forts. apikal lekkasje Materialene som er i bruk til rotfylling gir ikke en fullstendig forsegling. Dersom det blir lekkasje kan man få en mislykket fylling. Mikroorganismer, deres biprodukter og produkter av vevsnedbrytning kan lekke gjennom det apikale delta av rotkanalen og gi en inflammatorisk respons i de periapikale vev. Dette kalles også apikal lekkasje. Lekkasjen kan initieres av: Mikroorganismer som blir igjen i rotkanalsystemet etter at prepareringen er ferdig. Sekundær r invasjon av mikroorganismer fra munnhulen. Dette kalles koronal lekkasje og kan til slutt nån de apikale vevene.

6 Koronal lekkasje Munnhulen har alltid en viss mengde mikroorganismer, som vil innvadere rotkanalsystemet dersom de blir gitt muligheten. Fylte rotkanaler vil kunne bli kontaminert av mikroorganismer påp en rekke forskjellige måter: m -Dersom det går g r en stund mellom ferdig rotfylling til man fullfører toppfyllingen. -Fraktur av toppfyllingen eller tannen. -Gjennom eksponerte dentintubuli i en rot der sementen er borte. -Karies i kanten av fyllingen. -Gjennom preparering til stiftkonus.

7 Flere studier har vist at både rotfyllingen og den koronale restaureringen er viktige for å sikre mot bakteriell penetrasjon. Prognose,% uten røntgentegn r påp apikal innflamasjon: God endo + god toppfylling: 91,4 Dårlig toppfylling: 69,8 Dårlig rotfylling: 51,4 Dårlig endo + dårlig d rotfylling: 18,1

8 Koronal lekkasje under rotkanalsbehandlingen. Det er viktig at den mikrobiologiske flora holdes til et minimum under behandlingen. Kofferdam Kronen desinfiseres Temporære re fyllingsmaterialer

9 Koronal lekkasje og molarer. Tilstedeværelse av aksessoriske kanaler i pulpagulvet kan gi mikroorganismene og deres toksiner muligheten til å spre seg til furkasjonsområdet det. Overflødig guttaperka i pulpakavum vil øke lekkasjen. Bruk av amalgam, glassionomer eller sement i gulvet av pulpakavum vil hindre denne lekkasjen.

10 Stiftkonus og koronal lekkasje. Det at man fjerner en del av en rotfylling for å lage en stiftkonus vil kunne ødelegge forseglingen til fyllingen og gjøre sannsynligheten for lekkasje større. I de tilfeller det er mulig skal man la 5mm godt kondensert rotfylling apikalt stå igjen, og man bør b r være v forsiktig når n r man fjerner den eksisterende del av rotfyllingen, spesielt dersom den har stått tt en stund. Det er en tendens til at guttaperkaen vris under fjerningen, og dette kan forstyrre forseglingen. Plassering av en godt sementert stift gir like god barriere mot koronal lekkasje som en intakt rotfylling.

11 Koronal lekkasje etter rotkanalsbehandlingen. Kontaktflaten mellom guttaperka og veggen i rotkanalen er det svakeste punktet for lekkasje Effekten smearlaget har påp prognosen til rotfyllingen er ikke kjent, men det er mulig at dette laget kan brytes ned av bakterietoksiner og syrer. Dette vil kunne gi en vei der lekkasje muligens kan skje. Hvis smearlaget fjernes kan noen arter bakterier fåf større problemer med å feste seg til dentinoverflaten. Motsatt vil smearlaget kunne hindre at mikroorganismer penetrerer dentin.

12 In vitro studier Markør r er vanligvis en farge, radioisotop, væske v eller bakterie. Rotkanalsbehandling gjøres påp ekstraherte tenner og rotoverflaten dekkes av en ugjennomtrengelig substans, unntatt apex eller koronale åpninger eller begge. Tennene plasseres deretter i markøren ren i varierende tid. Deretter deles de, og dybden av penetrasjon måles. m Det er markerte forskjeller påp resultatene ulike forskere har funnet. For eksempel viser det seg at vannløsninger penetrerer raskere enn isotoper. Kvalitative volumetriske metoder av måling m har vært v vurdert som mer nøyaktig n ved måling m av lekkasje. Dette er for eksempel spectrofotometriske målinger, elektrokjemiske metoder og trykk metoder der man bruker vann for å bestemme volum av væskens v bevegelser.

13 Forts. in vitro studier Mikrobiologiske modeller har blitt brukt som et forsøk k påp å matche kliniske forhold. I de fleste tilfeller er den fylte roten sterilisert og den koronale delen innsatt med en kjent mikroorganisme. Man tar da tiden det tar for organismene å penetrere rotkanalen og nån et apikalt rom som inneholder et medium som endrer farge når n r det blir kontaminert. Disse metodene er dessverre ikke kvantitative. Selv om disse metodene har sine negative sider vil de gi en initiell screening av nye materialer og teknikker for fylling.

14 Rotfyllingsteknikker med guttaperka og sealer 1) Fast-point teknikker: a) enkelt point b) lateral kondensering - med tillegs guttaperka points 2) Bløtgjort guttaperka-teknikker teknikker: a) Gutaperka varmes inne i rotkanal - Varm lateral kondensering - Varm vertikal kondensering b) Guttaperka varmes utenfor rotkanalen: - Injeksjon -Termomekanisk kondensering - Kjerne- bærer teknikk

15 Adhesive rotfyllinger - for å få en bedre forseglende evne. Hevdes å motvirke lekkasje. EndoRez Epiphany/ Resilon.

16 EndoRez Selvetsende komposittsement påp monometakrylatbasis som sealer og guttaperkaspisser som fra fabrikantens side er dekket med tynt lag av plast. Gir en kjemisk binding mellom rotfylling og kanalveggen

17 Ephiphany/Resilon Resilon, thermoplastisk syntetisk polymer brukes med selvetsende multimetakrylatsealer, Epiphany Resilon basert påp polyeter med bioaktive glass og radiopake partikler Epiphany dobbelt herdende dental resin kompositt sealer Resilon hådteres på samme måte m som guttaperka og kan lett fjernes ved evt revisjonbehandling. Kejmisk binding mellom Resilon spisser og sealer. Lekkasje ved in vitro studier: Impermeable!

18 Hvorfor adhesive materialer? Adhesive sealere kan skape bindinger til dentin og til kjernematerialet. Men man måm huske at det allerede er en suksessrater over 90% påp vitalbehandlinger.

19 FIG 1. Low-power SEM (40) micrograph of a longitudinal section of a root filled with gutta-percha percha.. A gap is evident between the guttapercha filling and the dentin (arrows).

20 FIG 2. High-power SEM (650) micrograph of a longitudinal section of a root filled with gutta-percha percha. The resin tags of the sealer penetrated the dentin, but a gap is evident between the sealer-dentin interface and the gutta-percha filling.

21 FIG 3. Low-power SEM (40) micrograph of a longitudinal section of a root filled with Resilon.. No gap is evident between the Resilon filling and the dentin.

22 FIG 4. High-power SEM (1000) micrograph of a longitudinal section of a decalcified root filled with Resilon. The Resilon filling is closely adapted to the Epiphany sealer,, and the resin tags that penetrated the dentinal tubules are shown projecting downward.

23 Sealere De mest brukte sealere er: -zinkoksideugenol -polyketon -epoxy resin -glassionomersement -kalsiumhydroksid Sealere som det forskes på: p -kompositt -kalsiumfosfatsementer -silikoner

24 Zinkoksideugenol -brukt i mange år -formaldehydzinkoksideugenol har høy h y toksisitet Tekniske egenskaper: -forsegler godt -fjerning av smearlayer forbedrer forseglingsegenskapene. Biologiske egenskaper: -eugenol kan fremkalle allergi -lokalt litt toksisk -antimikrobiell Brukervennlighet: -lett å bruke -blir en myk pasta når n r komponentene blandes sammen -kan fjernes av organiske løsningerl

25 Polyketon -gode mekaniske,- og forseglingsegenskaper -kort arbeidstid Tekniske egenskaper: -lav mikrolekkasje -god mekanisk styrke -krymper lite -god binding til dentin Biologiske egenskaper: -ikke rapportert systemisk toksisitet eller allergi Brukervennlighet: -kort arbeidstid kan skape problemer ved lateral kondensering eller er når n r flere kanaler skal fylles samtidig

26 Epoxy-resin -gode mekaniske,-og forseglingsegenskaper -sjelden allergiske reaksjoner -gode antimikrobielle egenskaper -lav cytotoxisitet -lang arbeidstid (1-2 2 dager) -polymeriseringsreaksjon Tekniske egenskaper: -ved fjerning av smearlaget får r vi en veldig god binding til dentin -gode mekaniske egenskaper med lite krymping Biologiske egenskaper: -under settingsreaksjonen slippes det ut formaldehyd som er veldig toxisk -antimikrobiell (mest av alle brukte) -allergent Brukervennlighet -løses nesten ikke opp -må brukes med guttaperka -brukt i 40 år

27 Glassionomersement -hovedproblemet er lekkasje -lett at det dannes porer -kjemisk binding til dentin Tekniske egenskaper: -god kjemisk binding til dentin Biologiske egenskaper: -ingen systemisk toksisitet eller allergiske reaksjoner er rapportert -det må være tørt t for fullstendig settingsreaksjon, dette kan være v et problem i kanaler med åpen apex, da det vil være v fukt i kanalen og da kan den bli toksisk -kan krympe litt Brukervennlighet -arbeidstiden er 7 minutter, dette kan være v et problem ved lateralkondensering og dersom det er flere kanaler

28 Kalsiumhydroksid -dårligere forseglingsegenskaper i forhold til andre -antimikrobiell aktivitet -stimulerer til apikal tilheling og hårdvevsdannelse Tekniske egenskaper: -dårligere mekaniske egenskaper i forhold til andre materialer -lite koronal lekkasje Biologiske egenskaper: -ingen systemisk toksisitet eller allergiske reaksjoner

29 Konklusjoner. Det er viktig å være bevisst påp de ulike veiene mikroorganismer kan trenge igjennom. En god toppfylling er like viktig som en god rotfylling. Prognosen kan muligens bli enda bedre med adhesive materialer i fremtiden.