Saksframlegg REHABILITERINGSTILBUDET I STAVANGER KOMMUNE STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BGU-15/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Kommunalstyret for levekår / Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / REHABILITERINGSTILBUDET I STAVANGER KOMMUNE Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Sammendrag I denne saken beskriver rådmannen status for dagens rehabiliteringstilbud til voksne og eldre i Stavanger kommune; rehabilitering i hjemmet, herunder Hverdagsrehabilitering, døgnrehablitering ved Bergåstjern og Øyane sykehjem og rehabilitering ved CAN i Altea. Pasienter med behov for døgnrehabilitering i Stavanger kommune representerer stor variasjon i problemstillingene, og utviklingen viser en økning i de yngre aldersgrupper. Mange har behov for lange rehabiliteringsopphold i institusjon, mens andre har behov for regelmessige opphold for å bevare funksjonsnivået. Brukere under 65 år har ofte store og sammensatte problemstillinger som krever større grad av tverrfaglig innsats og kontinuitet i oppfølgingen. Stavanger kommune erfarer også at pasienter skrives ut fra sykehus tidligere og kommunen må derfor i større grad legge til rette for rehabilitering i hjemmet. Implementering av Leve HELE LIVET versjon 2.0, skal sikre at alle brukere i hjemmetjenesten blir møtt av ansatte som har fokus på hverdagsmestring. I løpet av 2015 skal 560 brukere ha gjennomført hverdagsrehabilitering. Prosjekt Felles bruker felles innsats! skal prøves ut at brukere under 65 år får et helhetlig og koordinert rehabilteringstilbud i hjemmet. 1

2 REHABILITERINGSTILBUDET I STAVANGER KOMMUNE Bakgrunn for saken I møte i Stavanger formannskap , sak 90/15 Økonomisk status 2015 og utfordringsområdet ble følgende vedtak fattet; 1. Orientering om arbeidet med tilpasning av aktivitet til vedtatt budsjett tas til etterretning. 2. Forslag til tiltak for å tilpasse seg et eventuelt lavere inntektsnivå enn budsjettet herunder investeringer, fremmes i forbindelse med tertialsaken. 3. Egen sak om det totale rehabiliteringstilbudet legges frem til politisk behandling før behandling av tertialrapporten. 4. Bystyret vil ta endelig stiling til kjøp av korttids-/rehabiliteringsplasser i Spania fra Bærum kommune i forbindelse med tertialrapporten. Rehabilitering er en tidsavgrenset og tverrfaglig prosess. Brukerens mål er i sentrum for prosessen for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, og deltakelse i samfunnet. I denne saken beskriver rådmannen status for dagens rehabiliteringstilbud til voksne og eldre i Stavanger kommune. Beskrivelsen tar utgangspunkt i KS sin rehabiliteringspyramide som skisserer de forskjellige kommunale rehabiliteringstilbudene. Fakta Helsefremming og hverdagsmestring som grunnlag for alle tjenester De fire helse og sosialkontorene i Stavanger kommune er Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering, og kontaktpunkt for meldinger om behov for rehabilitering. Sentrale oppgaver for Koordinerende enhet er å samarbeide med brukeren om utforming av egne mål og å igangsette rette tiltak. Fordi helsefremming og hverdagsmestring er grunnlag for alle tjenester, er saksbehandlernes fokus på brukers egne ressurser spesielt viktig. Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv med god livskvalitet og klarer seg lengt mulig hjemme. Helsehuset Stavanger samler bydekkende aktiviteter som støtter innbyggerne til å bedre egen helse gjennom hele livsløpet. Nye tilbud som Frisklivssentral hjelper og støtter personer som ønsker å endre levevaner. I den grad rehabilitering omfatter endring av levevaner, er Frisklivssentralen en viktig arena. Eksempler i denne sammenheng er røykeslutt i forbindelse med KOLS og endring av levevaner etter fedmeoperasjon. Stavanger kommune innførte Leve HELE LIVET som strategi for ny aktiv eldresatsing i Hovedfokus har i perioden etter 2011 vært hverdagsrehabilitering, som nå er i drift i hele kommunen. Inaktivitet er årsak til at mange eldre opplever funksjonssvikt og økende behov for hjelp. Stavanger kommune ønsker i større grad å støtte brukerne til å mestre hverdagen og klare seg selv uten hjelp. Hverdagsmestring er nå et satsingsområde innen hjemmebaserte tjenester og inngår som en viktig del i ny fase Leve HELE LIVET

3 Rehabiliteringstilbud i Stavanger kommune Rehabiliteringstilbudet omfatter: rehabilitering i hjemmet omfatter tilbud fra Hverdagsrehabliteringsteamet til brukere over 65 år, rehabilitering i hjemmet til brukere med omfattende individuelle behov i alle aldre, døgnrehabilitering ved Bergåstjern og Øyane sykehjem og rehabiliteringstilbud ved CAN i Spania. Hverdagsrehabilitering Med hverdagsrehabilitering får de som søker tjenester mulighet til å trene på hverdagslige aktiviteter, slik at de klarer seg selv og kan leve det livet de selv ønsker. Hverdagsrehabilitering vurderes for alle nye brukere over 65 år som søker om helse- og omsorgstjenester for første gang, eller brukere med lite hjelp som søker om økt hjelp. Brukere som har hjemmesykepleie og som står i fare for å søke vesentlig mer tjenester inkluderes også. I løpet av 2014 er tilbudet etablert i hele kommunen Avdeling for Hverdagrehabilitering er bydekkende og orgnisert under Madla hjemmebaserte tjenester og består av to ergoterapeuter, to fysioterapeuter, to sykepleiere og åtte hjemmetrenere. 222 brukere gjennomførte hverdagrehabilitering fra oppstart i 2012 til november Resultatene viser at flertallet av brukerne klarer seg uten kommunale tjenester 12 måneder etter hverdagsrehabilitering. Målet er at 560 innbyggere skal motta tjenesten hverdagsrehabilitering i løpet av Resultater for 1 kvartal viser at vi ligger 13 % under måltallet. Antall brukere og effekten av hverdagsrehabilitering blir løpende fulgt opp og formidlet til virksomhetene for å sikre måloppnåelse. Rehabilitering i hjemmet Med bakgrunn i hverdagsrehabilitering og døgnrehabilitering i sykehjem har Stavanger kommune et godt rehabiliteringstilbud til den eldre del av befolkningen. Tilbudet til brukere under 65 år er noe fragmentert. Brukere i denne aldersgruppen har ofte store og sammensatte problemstillinger som krever større grad av tverrfaglig innsats og kontinuitet i oppfølgingen. Fysio og ergoterapitjenesten er viktige bidragsytere i dette tilbudet, sammen med andre kommunale fagmiljø, som for eksempel logopeder ved Johannes læringssenter. «Nevroplan 2015 i» beskriver at dagens tjeneste ikke i tilstrekkelig grad er utformet og tilrettelagt for personer med nevrologiske skader og sykdommer. Tallet på tjenestemottakere under 67 år i den kommunale helse og omsorgstjenesten er nesten blitt tredoblet de siste 20 årene. Svært menge av disse har nevrologiske sykdommer. Dette er en heterogen gruppe med ulike forutsetninger og behov, og inkluderer både personer med medfødte sykdommer (f.eks. Cerebral parese) og sykdommer, slik som multippel sklerose (MS), Parkinsons sykdom, hjerneslag og epilepsi. Det vanligste for denne pasientgruppen er at de får økte ressurser fra hjemmesykepleien når tilstandene endrer seg. Disse pasientene har ofte et potensiale til å klare mer selv, dersom riktige tiltak hadde blitt satt inn i rett tid. Dette er en gruppe pasienter som sannsynligvis har et for lavt forbruk av rehabiliteringstjenester. I Nasjonale mål og prioriteringer på helse og omsorgsområder i 2015 ii ber Helsedirektoratet kommunene om å følge opp satsingsområdene i Nevroplan 2015, i Nevroplan 2015, Helse- og omsorgsdepartementet ii 3

4 blant annet ved å tilrettelegge for et mest mulig aktivt liv til tross for sykdom og funksjonstap. Prosjekt Felles bruker felles innsats! er initiert med bakgrunn i oppfølging av Handlings og økonomiplanen for Brukere som har hatt både hjemmebaserte tjenester og fysioog/eller ergoterapitjenester har tidligere i mindre grad mottatt et samordnet rehabiliteringstilbud. Det er behov for å prøve ut en modell for samarbeid mellom tjenestene for å nyttiggjøre og effektivisere de ulike fagpersonenes innsats, slik at brukerne beholder funksjon og opplever egenmestring i hverdagen. Kompetanse og innovasjonsmidler er søkt Fylkesmannen for gjennomføring av prosjektet. Rehabilitering i institusjon Målgruppen for døgnrehabilitering er brukere med behov for omfattende rehabiliteringstjenester der dette ikke kan ivaretas i hjemmet, for eksempel brukere med stort hjelpebehov, behov for tverrfaglig innsats, høy intensitet i treningen og medisinske komplikasjoner. Målgruppen er brukere over 18 år med behov for rehabilitering. Kommunen har 28 plasser døgnrehabilitering, 20 senger på Bergåstjern og 8 senger på Øyane sykehjem. Bergåstjern sykehjem gir hovedsakelig tilbud til brukere med omfattende behov, eksempelvis innen nevrologi og muskel/skjelett, hjerneslag, amputasjoner, traumer og skader. Brukere med ortopediske lidelser og behov for generell opptrening blir tildelt plass ved Øyane sykehjem. Begge sykehjemmene har brukere i ulike aldersgrupper, og med et bredt spekter av diagnoser som årsak til rehabiliteringsbehovet. Gjennomsnittsalder for brukerne som mottar rehabilitering i sykehjem varierer mellom sykehjemmene. I 2013 var gjennomsnittlig alder på Øyane 80 år, og 73.4 år på Bergåstjern. I løpet av 2014 har antallet yngre brukere økt på Bergåstjern, mens gruppen over 80 år er redusert. Øyane har flest brukere i aldersgruppen over 80 år, og har hatt en økning i aldersgruppen over 90 år de to siste årene. Liggetiden for pasienter i 2014 varierer også mellom de to sykehjemmene. Bergåstjern har lengre liggetid med variasjon dager. Gjennomsnittlig liggetid er lavere på Øyane (25 dager) enn på Bergåstjern (30 dager) fordi Bergåstjern har yngre brukere med sammensatte behov som krever lang rehabiliteringstid Det har vært et mål å øke Figur 1 Antall brukere i døgnrehabilitering fordelt på alder kapasiteten på døgnrehabilitering i Stavanger kommune. Antall plasser økte fra 24 til 28 i september Tiltak ble også iverksatt for å få større sirkulasjon i plassene. Resultatet er en økning i antall rehabiliteringsopphold i løpet av de tre årene, fra 294 opphold i 2012 til 357 opphold i Brukerne av rehabiliteringsplassene er kategorisert i fire diagnosegrupper; muskel/skjelettlidelser, lårhalsbrudd, almene lidelser og sykdom/skade i nervesystemet år år år år år år 90 + år 4

5 Erfaring viser at pasienter i alle diagnosegrupper ofte har tilleggslidelser; kronisk sykdom, nedsatt almenntilstand, dårlig ernæring, bolig utfordringer, sosiale og familiemessige problemer og alkohol/rusproblematikk. Stavanger kommune erfarer at antall pasienter med behov for rehabilitering på grunn av traumer øker. Den bakenforliggende årsaken til skadene kan være alkohol, vold og ulykker. Tall fra de siste årene viser at cirka 70 prosent av brukerne innskrives til rehabilitering fra sykehuset, overgangsavdeling eller korttidsopphold. Mange av brukerne fra sykehus er ikke i stand til å reise hjem før de har gjennomført rehabiliteringsopphold. I februar 2015 startet Stavanger kommune en systematisk questback spørreundersøkelse ved hjelp av ipad for brukere etter avsluttet korttids/rehabiliteringsopphold. Resultatene til nå viser høy brukertilfredshet. Mange opplever å få nødvendig rehabilitering slik at de kan fungere bedre hjemme. På spørsmålet Var du fornøyd med rehabiliteringsoppholdet? Svarte 96.3 prosent av brukerne (N- 27) ja og ingen svarte at de var misfornøyde. Rehabilitering/korttidsopphold i Spania Stavanger kommune leier 13 plasser av Bærum kommune ved CAN rehabiliteringssenter i Altea i Spania. Oppholdene i Altea varer seks uker og er beregnet på brukere som har behov for enkel rehabilitering eller vedlikeholdstrening for å forebygge funksjonstap. Tilbudet i Spania er basert på gruppetrening og egentrening og gir ikke rom for individuell behandling eller trening med fysio/ergoterapeut. Hver tredje uke reiser en gruppe på seks eller syv brukere sammen med to ledsagere fra Stavanger kommune til Altea. I 2012 reiste 99, 110 i 2013 og 125 brukere i De fleste brukerne som reiser er i aldersgruppen over 80 år. Svært mange har reist flere ganger, samtidig som det kommer nye søkere til. Som eksempel har 302 brukere reist to ganger, 33 brukere har reist seks ganger og syv brukere har hatt mellom 10 og 13 opphold. Dette er et populært tilbud for de som har behov for lettere opptrening/vedlikehold av funksjoner. Gruppen som reiser til Spania er en friskere brukergruppe enn de som får tilbud om rehabilitering og korttidsopphold i Stavanger kommune. Selv om tilbudet gjelder voksne over 18 år er det svært få unge som benytter tilbudet. Funksjonshemmedes råd har tidligere gitt tilbakemelding på at 6 uker er for lenge å være borte fra hjem og familie. Brukere i årene med kroniske sykdommer som MS, Parkinson og ulike muskel /skjelett plager ønsker dette tilbudet fremfor et institusjonsopphold i Stavanger. Varme har dokumentert effekt for noen diagnosegrupper og er en viktig faktor. Noen grupper er ikke aktuelle for opphold i Altea. Dette gjelder personer med alvorlige fysiske og psykiske lidelser, demens og demenslignende sykdommer og personer med alkohol/rusproblem og. Søkerne skal dessuten være medisinsk stabile når de reiser til Spania år år år år 80+ år Figur 2 viser antall brukere ved CAN fordelt på alder 5

6 Økonomi Brukerandelen for et 6 ukers opphold ved CAN er kr (per 2015). Dette omfatter treningstilbud, sosiale aktiviteter, kost/losji, reise, reiseforsikring, ledsagere og heldøgns bemanning. Døgnpris for opphold ved CAN i (per 2014) var kr 1808 inklusiv utgifter til ledsagere. Ved korttid/rehabiliteringsavdelingene i Stavanger kommune er døgnprisen kr Med bakgrunn i gjennomsnitt 25 liggedøgn, kostet hvert opphold i Stavanger kr Opphold ved CAN varer i 42 døgn, og kostet i 2014 kr I møte mellom Bærum og Stavanger kommune 24. april i år ble det opplyst om endring i prisen per plass ved CAN med om lag 10% på bakgrunn av tidligere feilfakturering knyttet til mva. Ved inngåelse av en eventuell ny kontrakt vil prisen for et opphold ved CAN bli kr I Handlings og økonomiplan står beskrevet: Ved avvikling av rehabiliteringstilbudet i Spania, vil de aktuelle brukerne få tilbud om rehabilitering i Stavanger, enten som hverdagsrehabilitering eller på en rehabiliteringsavdeling (Bergåstjern eller Øyane). Avtalen med Bærum kommune har 12 måneder oppsigelsestid. Tilbudet kan avvikles tidligst fra januar 2016, rådmannen forslår derfor å redusere budsjettet med kr 6 mill. fra I driftsrammetabellen i handlings og økonomiplanen ble det ved en inkurie lagt inn reduksjon med kr. 6 mill fra Vurdering Pasienter med behov for døgnrehabilitering i Stavanger kommune representerer stor variasjon i problemstillingene, og utviklingen viser en økning i de yngre aldersgrupper. Mange har behov for lange rehabiliteringsopphold, mens andre har behov for regelmessige opphold for å bevare funksjonsnivået. Formannskapet i Stavanger kommune fattet i desember 2012 vedtak om innhold i Stavanger helsehus; et forebyggingssenter, et rehabiliteringssenter og et kunnskapssenter. Rehabiliteringssenteret skal være et samhandlings- og kompetansesenter for alle virksomheter i Stavanger kommune som yter rehabiliteringstjenester. Senteret skal også inneholde dagrehabilitering for barn- og unge, i tillegg til døgn, dag og ambulant rehabiliteringstilbud til brukere i alderen år. Styringsgruppen for Stavanger helsehus etablerte høsten 2013 interkommunal plangruppe for rehabilitering til brukere i alderen år. Rapport fra dette arbeidet vil bli lagt frem for levekårstyret juni Stavanger kommune erfarer også at pasienter skrives ut fra sykehus tidligere og kommunen i større grad må legge til rette for rehabilitering i hjemmet. Dette er også en av grunnen for videreutvikling av strategien Leve HELE LIVET 2.0, hvor mestringsfokus skal implementeres i alle hjemmebaserte tjenester. Prosjektet Felles bruker- felles innsats! er et annet eksempel. CAN tilbyr et godt helsefremmende tilbud til brukere med nedsatt funksjonsevne og behov for opptrening. Tilbudet er populært og mange av brukerne søker om nytt opphold. Oppholdet i Can er primært et helsefremmende og forebyggende tiltak og ikke et rehabiliteringstilbud. Målgruppen for tilbudet er avgrenset og passer ikke for de store gruppene av brukere med rehabiliteringsbehov. Dette gjelder eksempelvis: brukere med sammensatte problemstillinger brukere med behov for individuelle tiltak og tverrfaglig innsats brukere etter utskriving fra sykehus og som er i en tilhelingsprosess brukere som har behov for nærhet til familie etter et sykehusopphold. brukere med problematikk demens, rus, psykisk helse 6

7 Rådmannen ønsker å utvikle et godt og helhetlig rehabiliteringstilbud tilpasset de ulike brukergruppene. Dokumentasjon tilsier at rehabilitering i hjemmet har størst effekt for bruker, og er også rimeligst for kommuneøkonomien. Konklusjon Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv lengst mulig med god livskvalitet. Derfor ønsker Rådmannen å utvikle et godt rehabiliteringstilbud tilpasset de ulike brukergruppene. Implementering av Leve HELE LIVET versjon 2.0, skal sikre at alle brukere i hjemmetjenesten blir møtt av ansatte som har fokus på hverdagsmestring. I løpet av 2015 skal 560 brukere ha gjennomført hverdagsrehabilitering. Prosjket Felles bruker felles innsats! skal gjennomføres og evalueres for å bidra til at brukere under 65 år får et helhetlig og koordinert rehabilteringstilbud i hjemmet. Inger Østensjø rådmann Per Haarr direktør Heidi Nedreskår Bente Gunnarshaug saksbehandler Vedlegg: Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 7