Skedsmo kommunes HANDLINGSPLAN MOT VOL D I NÆRE RELASJONER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skedsmo kommunes HANDLINGSPLAN MOT VOL D I NÆRE RELASJONER"

Transkript

1 Skedsmo kommunes HANDLINGSPLAN MOT VOL D I NÆRE RELASJONER

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 3 2. Mandat og arbeidsgruppe.3 3. Definisjoner.4 4. Omfang av vold i nære relasjoner 4 5. Konsekvenser av vold i nære relasjoner.5 6. Tjenester og tilbud i Skedsmo kommune i dag.6 7. Utfordringer Forebygging og tidlig innsats Kvalitet og kompetanse Helhet og samordning Robuste tjenester 9 8. Handlingsplan Referanser. 12 Vedlegg: Relevante kommunale og ikke kommunale tjenester i Skedsmo knyttet til forebygging av vold i nære relasjoner og tiltak for å redusere skadevirkningene. 2

3 1. Bakgrunn Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem. Det offentlige har et ansvar for å bidra til å hindre all vold også den voldsutøvelse som finner sted i en nær relasjon. Den som opplever vold i hjemmet kan ikke lukke døra til verden utenfor og føle seg trygg. Hjemmet blir et farlig sted, og den som skulle gi støtte og nærhet blir en trussel. Følgene er alvorlige både for den som utsettes direkte, og for de som lever i en tilværelse preget av vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner er et verktøy for å styrke og samordne den kommunale innsatsen mot vold i nære relasjoner. Målet er at alle hjem skal være en arena for trygghet og omsorg fri for vold. 2. Mandat og arbeidsgruppe Mandat: - Beskrive dagens utfordringer med vold i nære relasjoner i Skedsmo kommune. - Utforme forslag til mål, strategier og konkrete tiltak som kan bidra til å redusere forekomst av vold i nære relasjoner - Planen skal uttrykke hvem som har ansvar for å iverksette foreslåtte tiltak og tidsperspektiv. - Lage en plan for hvordan effekten av tiltakene kan evalueres/måles. - Lage en plan for informasjon til innbyggere og ansatte - Handlingsplanen skal være ferdig til politisk behandling før sommeren Arbeidsgruppe: Navn Solrun Nygård, leder Tordis Ibanez/ John Inge Bråthen Vera Uglem Bente Nederberg Gry Hellum Renate Iversen Elin Udnes Lone Løvshall Saima Kahn Solveig S. Westby Ingrid Haug Malika Bommen Synnøve Larsen Vigdis Orderud Tjeneste Avd. psykisk helse, rus og samhandling Politiet NAV sosial Barnevernet Barne- og ungdomsbasen Krisesenteret Krisesenteret Avd. Psykisk helse, rus og samhandling Legevakten Skole/barnehage/PPT Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsetjenesten, asylmottak Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 3

4 3. Definisjoner Det eksisterer flere definisjoner av vold i nære relasjoner. I denne planen tar vi utgangspunkt i Per Isdals definisjon (Isdal 2000): Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil Isdal opererer med fem ulike voldstyper: Fysisk vold, seksuell vold, materiell vold, psykisk vold og latent vold. Vold i nære relasjoner er ofte forstått som partnervold, vold mot barn og barn som lever med vold i familien. Begrepet gjelder også vold utført av en som står offeret nær, eller hvor det eksisterer et avhengighetsforhold. Dette omtales ofte som den private volden. Vold i nære relasjoner kjennetegnes ved at den foregår i det skjulte, er gjentagende og personene som berøres er betydningsfulle i hverandres liv gjennom felles historie, gjensidige forpliktelser og avhengighet. Den som utsettes for volden bebreider ofte seg selv, og opplever skam og skyldfølelse. Mange vegrer seg for å gripe inn i det man tolker som private forhold. Dette bidrar til å holde overgrepene skjult for dem som kunne yte hjelp. 4. Omfanget av vold i nære relasjoner Det er vanskelig å gi et eksakt anslag på omfanget av vold i nære relasjoner. Det vil være store mørketall. Statistikk fra politi og krisesenter kan gi en indikasjon på omfanget av vold i nære relasjoner. I 2012 overnattet 1929 kvinner, 117 menn og 1763 barn på ett av landets krisesentre. Samme år registrerte politiet 2557 anmeldelser for vold i familieforhold. Det anslås at kun 25% av volden i nære relasjoner anmeldes. Basert på omfangsundersøkelser gjennomført de siste årene anslås det at mellom og personer årlig utsettes for vold i nære relasjoner i Norge. (Justis og beredskapsdepartementet 2013) Stortingsmelding 15 ( ) refererer til flere studier av omfanget av vold i nære relasjoner som er gjennomført i Norge. En av disse ble i utført av Haaland,T. m.fl. Studien viste at 9 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene rapporterte at de noen ganger i livet var blitt utsatt for grov fysisk partnervold Stortingsmelding 15 ( ) oppgir også andre data på forekomsten av vold i nære relasjoner: - 4 prosent av gravide har vært utsatt for vold under graviditeten - Forekomsten av alvorlige seksuelle overgrep mot personer med utviklingshemming er mer enn dobbelt så stor som hos befolkningen for øvrig. - Omfanget av vold mot kvinner med nedsatt funksjonsevne er like stort, eller muligens noe større, enn vold mot kvinner uten funksjonsnedsettelse. - Rusavhengige er mer sårbare. En kartlegging av personer under behandling for rusavhengighet viste at 21 av 26 kvinner hadde vært utsatt for vold i nær relasjon 4

5 - Kvinner og barn med innvandrer- og flyktningebakgrunn er mer utsatt for vold i nære relasjoner. - Mellom to og fire prosent av befolkningen over 65 år usettes for vold eller andre former for overgrep. Statistikk på området for Skedsmo kommune isolert er begrenset, men bekymringsmeldinger til barnevernet, melding om husbråk til politiet og belegg på krisesenteret er noen tall som kan gi et bilde av problemets omfang. Tallene blir imidlertid aldri riktige. Det er mangelfull systematisk registrering av vold i nære relasjoner og mange tilfeller kommer aldri fram til hjelpeapparatet. - Barnevernstjenesten i Skedsmo anslår at av 600 meldte saker i 2012 var vold et element i om lag 60 % av sakene. Det vil si ca 360 barnevernssaker med voldsproblematikk i Politiet i Skedsmo hadde 113 anmeldte saker om vold i nære relasjoner i Politiets statistikk viser en jevn økning over flere år. I 2004 var det 37 anmeldte saker. - Krisesenteret for Romerike ga tilbud til 253 personer i Av disse var 130 kvinner, 3 menn og 120 barn. Romerike krisesenter gir tilbud til flere kommuner og det framkommer ikke av statistikken hvor mange av disse som var fra Skedsmo, men Krisesenteret melder at siden Skedsmo er den største kommunen i dette interkommunale tilbudet, har også Skedsmo flest brukere. Av brukerne av Krisesenteret hadde 67 prosent minoritetsbakgrunn. Oppsummert kan det sies at vold i nære relasjoner er et betydelig problem som preger livet til mange i Skedsmo kommune, både voksne og barn. 5. Konsekvenser av vold i nære relasjoner Vold som finner sted i nære relasjoner rammer særlig hardt. Omgivelser og relasjoner som skulle innebære trygghet og tillit preges av krenkelser, utrygghet og tillitsbrudd. Vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner rører ved vår fundamentale opplevelse av trygghet trygghet er en grunnmur for utvikling. (Per Øystein Steinsvåg, Alternativ til vold) Barn trenger stabile, følsomme, kjærlige og stimulerende forhold og miljøer for å kunne utvikle seg optimalt. Barn er spesielt sensitive overfor vold i nære relasjoner, være vitne til vold i nære relasjoner, overgrep, omsorgssvikt ikke minst overfor mangel på emosjonell støtte fra viktige voksne. Vold, overgrep og omsorgssvikt fra barnets nærmeste omsorgspersoner (foreldre/foresatte) er spesielt skadelig. Barn som utsettes for vold i nære relasjoner eller er vitne til slik vold, er i faresonen for å utvikle en rekke psykiske lidelser og fysiske plager og vil kunne preges av disse erfaringene resten av livet. Det å leve under vedvarende følelse av fare kan føre til kroppslig uro, rastløshet, hyperaktivitet og aggresjon, eller en tilbaketrekning som viser seg ved en utvikling av passivitet, apati, likegyldighet og følelsesmessig nummenhet. Utsettes barnet for slike reaksjoner over tid kan hjernens utvikling påvirkes i en slik grad at evnen til nylæring, konsentrasjon og oppmerksomhet reduseres. Slike funksjonstap vil ha negativ innvirkning på barnets evne til å knytte seg til og utvikle tillit til andre mennesker samt på dets evne til å regulere sin egen adferd. Mange traumatiserte barn beskrives som hyperaktive. 5

6 Noen problemer blir først synlig i voksen alder. Langtidsvirkningene kan være skyldfølelse, selvbebreidelse, sosial isolasjon, kriminalitet, rusavhengighet og seksuell problematikk som kan føre til ulike psykiske helseplager og lidelser. Barn er fremtidige foreldre. Gjennom systematiserte studier av sosial arv er det sannsynliggjort at en oppvekst preget av vold og frykt påvirker egen foreldrepraksis negativt. For mange voldsutøvere kan dette være arvet mishandling. For voksne som utsettes for vold i nære relasjoner kan konsekvensen være tap av arbeidsevne og arbeidslivstilknytning, økt sannsynlighet for uførhet, sykemeldinger og redusert livskvalitet. Kvinner som har vært utsatt for vold belaster helsebudsjettene opp mot 90 % mer enn kvinner i tilfeldig valgt kontrollgruppe som ikke har vært utsatt for vold (Vista analyse 2012, s 22). Konsekvensene av volden er ofte kroniske fysiske og psykiske problemer og i verste fall mord eller selvmord. Å forebygge at barn, unge og deres familier blir utsatt for vold i nære relasjoner er derfor en viktig investering i framtiden, først og fremst for den enkelte men også for samfunnet. 6. Tjenester og tilbud i Skedsmo kommune i dag Skedsmo kommune har i dag en rekke tjenester som både forebygger, identifiserer og følger opp vold i nære relasjoner. Tjenestene blir beskrevet i korte trekk i vedlegg til saken. Modellkommuneforsøket er et eksempel på utviklingsarbeid Skedsmo kommune er med i. Modellkommuneforsøket er iverksatt av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet i perioden Formålet med forsøket er å utvikle gode modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging av barn av psykisk syke, som har foreldre som misbruker rusmidler og/eller opplever vold i nære relasjoner. Dette arbeidet har allerede gitt resultater i form av nye tiltak og utvikling av bedre samarbeid mellom de ulike tjenestene. Dette arbeidet er delvis overlappende med Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, men har begrenset målgruppen til gravide og barn mellom 0 og 6 år. Det skal utarbeides en Handlingsveileder som skal være retningsgivende for ansatte som kommer i kontakt med målgruppen. Denne skal være ferdig i Tjenester som er rettet mot hele eller store deler av befolkningen er sentrale i å fange opp voldsproblematikk. Disse tjenestene er helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barne- og ungdomsbasen, barnehage, skole, pedagogisk-psykologisk avdeling, barnevernet, fritids- og ungdomsavdelingen, fastleger, legevakt, hjemmetjenestene, NAV, psykisk helse og rus Krisesenter og Politiet. Det er i Skedsmo kommune lagt vekt på tverrsektorielle og tverrfaglig satsning rettet mot barn, unge og familier som det er knyttet bekymring til. 6

7 Av tiltak som iverksettes akutt når voldsepisoder oppstår, er barnevernet, barnevernvakten, krisesenteret, legevakten og politiet sentrale tjenester. For oppfølging av personer som har vært utsatt for vold har Skedsmo kommune tjenester som Barne- og ungdomsbasen, barneverntjenesten, psykisk helseteam, forsterket helsestasjon, ulike tverrsektorielle og tverrfaglige team rettet mot barn, unge og familier, ambulerende team psykisk helse, rusteam, boveiledningstjenesten, kommunal bolig og NAV. De færreste av disse tjenestene har tiltak som kun er innrettet mot oppfølging av personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, men tjenestene retter seg mot utfordringer som kan være en konsekvens av ulike forhold, også av direkte eller indirekte vold. Skedsmo kommune har inngått en samarbeidsavtale med Alternativ Til Vold for oppfølging av både voldsutøvere og voldsutsatte. 7. Utfordringer Skedsmo kommune har et vidt spekter av gode tjenester og mye arbeid gjøres allerede i dag. Strukturene for å bekjempe vold i nære relasjoner er i stor grad på plass, men det gjenstår fortsatt utfordringer. Det må satses mer på det forebyggende arbeidet, det er behov for mer kunnskap og kompetanse i alle ledd og å utvikle bedre og samordnede tjenester til sårbare grupper. En utfordring er at alle som ser eller tror de ser noe bekymringsfullt tør å ta opp temaet med den det gjelder og evt. melde i fra til aktuell tjeneste. Det er behov for å videreutvikle tidlig intervensjon og tverrfaglig arbeid 7.1 Forebygging og tidlig innsats For å kunne forebygge at vold oppstår, eller utvikles, er det viktig at så mange som mulig fanger opp faresignaler og vet hvor de kan bringe sin bekymring videre. Det gjelder befolkningen generelt, de som har vært utsatt for eller vitne til vold i nære relasjoner og kommunalt ansatte som kan komme i kontakt med problemstillingen. Alle må både tørre å se det som er ubehagelig og tørre å gjøre noe med bekymringen ved å søke råd for hvordan gå fram videre med sin bekymring og melde i fra til rette instans. Forebygging i forhold til barn er spesielt viktig. Det er mange kommunale tjenester som er i kontakt med hele barnepopulasjonen. Det gir muligheter til å fange opp problematikken tidlig og å melde videre. I forhold til voksne og grupper som er spesielt utsatt, som minoritetsgrupper, eldre og funksjonshemmede, som ikke nødvendigvis er i kontakt med tjenesteapparatet, oppstår andre utfordringer i forhold til forebygging og tidlig intervensjon. Fastlegene og tannhelsetjenesten møter store grupper av befolkningen og har derfor en sentral rolle i å fange opp personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. Det blir viktig å opparbeide et tettere samarbeid mellom fastleger, tannhelsetjenesten og de øvrige kommunale tjenestene 7

8 Politiet er sentrale i å forebygge vold og sette inn tiltak tidlig når vold inntreffer. Pr i dag har politiet lite ressurser til å følge opp familier med voldsproblematikk annet enn å etterforske og evt. straffeforfølge alvorlige voldssaker, samt tilby voldsalarm og iverksette besøksforbud. Fra høsten 2013 vil politiet ta i bruk en ny metode, SARA, som står for Spousal Assault Risk Assessment Guide. Dette innebærer en systematisk kartlegging av risiko for gjentagelse og oppfølging av voldsutøver i forhold til denne risiko. Politiet drar på uanmeldte hjemmebesøk for å vise sin tilstedeværelse. Forsøk med SARA har vist at denne oppfølgingen reduserer gjentagelse av vold. Det blir viktig at politiets nye tilnærming til voldssaker knyttes opp mot de kommunale tjenestene framover. Mennesker fra andre kulturer har ulike syn på oppdragelse og likestilling. Dersom kulturnormen aksepterer vold i familien kan holdningsskapende arbeid være en utfordring. Det er en generell utfordring av vold som ikke medfører fysisk skade er vanskeligere å ta tak i og følge opp siden det er vanskeligere å framskaffe bevis i saken. 7.2 Kvalitet og kompetanse Et vidt spekter av tjenesteutøvere, som personell i barnehager, skoler, helsepersonell og ansatte ved asylmottak, trenger generell kompetanse om vold i nære relasjoner, hva den kjennetegnes av, voldens konsekvenser, hva de skal se etter og spørre om og hvor de skal melde videre dersom de avdekker noe bekymringsfullt. Mange tjenesteutøvere har god kompetanse, men det må jobbes kontinuerlig med kompetansetiltak for å sikre oppdatering av denne kunnskapen og sikre at også nyansatte har tilgang til kompetanseutvikling. Vi trenger en kontinuerlig kunnskapsutvikling og oppdatering for å bli bedre til å forstå hva som skal til for å avdekke og gi adekvat hjelp. I tillegg til kompetanse knyttet til barn trenger vi kunnskap i forhold til risikogrupper som minoriteter, gravide, eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne, utviklingshemmede, psykisk syke og rusmisbrukere. 7.3 Helhet og samordning Gjennom et tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid har Skedsmo kommune bygget opp en god struktur for å utvikle tjenester til barn, ungdom og familier som trenger oppfølging. Det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet blir ledet av en tverrsektoriell styringsgruppe som består av kommunaldirektørene for helse- og sosial, utdanning og kultur. Den tverrsektorielle styringsgruppa (se ovenfor) gir oppdrag til ulike arbeidsgrupper, fora og enkeltpersoner for å sikre utvikling på områder hvor kommunen skal gi tjenestetilbud til innbyggerne hvor det er behov for samordning på tvers av sektorer. Gjennom Modellkommuneforsøket arbeider en tverrsektoriell arbeidsgruppe med å forebygge utvikling av vold i nære relasjoner og oppfølging av barn og familier hvor denne problematikken er avdekket. Den tverrsektorielle arbeidsgruppa i 8

9 Modellkommuneforsøket arbeider også med å styrke innsatsen mot barn med rusmisbrukende og/eller psykisk syke foreldre. Tverrsektorielt samarbeidsforum (Kortnavn: SAMBUS-forumet) er etablert for å sikre et godt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, og i tillegg løse ulike utfordringer for barn og unge fra 0 18 år. Tverrsektorielt samarbeidsforum (SAMBUS-forumet) er satt sammen av avdelingssjefer og avdelingsledere fra helse- og sosial, utdanning og kultur. I tillegg er forebyggende tjeneste i politiet fast medlem i forumet. Mandat for forumet og oppdrag som skal løses, gis av tverrsektoriell styringsgruppe (se ovenfor). I det tverrsektorielle samarbeidet om barn og unge fra 0 18 år har kommunen gjennom flere år utviklet gode strukturer og samarbeidsrutiner mellom aktuelle avdelinger og virksomheter for å gi gode tjenester. Det er utarbeidet beskrivelser av tjenestene, og beskrivelse av når og hvordan disse kan kontaktes. All informasjon er samlet i en SAMBUSperm som via nettet, er tilgjengelig for alle ansatte. For å sikre et godt samarbeid med politiet, gjennomføres Politiråd minst 2 ganger per år. Her deltar rådmannen med noen av sine medarbeidere og ordfører fra Skedsmo kommune. Det er imidlertid fremdeles områder hvor samordningen kan bli bedre. Et eksempel er samordningen mellom de kommunale tjenestene opp mot politi og krisesenter. Når SARA innføres i vårt politidistrikt blir det en utfordring å videreutvikle samarbeidet mellom politi og de øvrige tjenestene i kommunen så vi oppnår et helhetlig tilbud. Voksne som er utsatt for vold i nære relasjoner, har ikke det samme helhetlige tilbudet som barn og unge. Tjenestene er mindre utbygget og er i liten grad samordnet. Her er det behov for økt bevissthet om hva ulike kommunale avdelinger og virksomheter kan tilby, og hvordan disse kan benyttes i arbeidet. De ulike tjenestetilbudene kjenner ikke til hverandres tilbud i tilstrekkelig grad. Det fører bl.a. til at de ikke etterspør bistand og samarbeid. Det kan være flere tjenester inne i en sak, både i og utenfor kommunen, uten at disse samhandler. Individuell plan som metode for å samordne de ulike tjenestene brukes i for liten grad, spesielt i forhold til voksne. 7.4 Robuste tjenester Skedsmo kommune har en tverretatlig satsning på tidlig intervensjon for å sikre god omsorg og hindre skjevutvikling hos barn og unge jf. Modellkommuneforsøket og SAMBUS. Vi har allikevel langt igjen for å nå alle som har behov for hjelpetiltak tidlig nok og å ha kapasitet til å gi tilstrekkelig hjelp over tid. Noen barn og familier vil trenge omfattende oppfølging over lang tid. Det samme gjelder voksne som må ha hjelp til å komme ut av en vanskelig situasjon, eller til å forebygge at en situasjon tilspisser seg. Et eksempel på dette er utfordringen med å finne ny og egnet bolig til kvinner som må etablere seg på egenhånd for å komme bort fra voldsutøver. 9

10 8. Handlingsplan Målsetting: Den primære målsetting er å forebygge og hindre gjentagelse av vold i nære relasjoner. Skedsmo kommune skal avdekke og sørge for rask bistand til de som utsettes for, er vitne til eller utøver av vold. De berørte skal få riktig hjelp og støtte i forhold til voldens skadevirkninger Satsningsområder - Forebygging gjennom informasjon og økt bevissthet - Kontinuerlig kompetanseutvikling - Samhandling mellom tjenester - Robuste tjenester HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER Mål Strategi Tiltak Tidsangivelse Kommunale tjenester samarbeider tverrfaglig og tverrsektorielt. Kommunale tjenester har godt samarbeid med aktuelle eksterne tjenester Samhandling. Alle ansatte innenfor relevante tjenester skal gjøres kjent med andre aktuelle tjenestetilbud og eksisterende modeller for samarbeid. Utvikle struktur for samarbeid der dette er mangelfullt. 1. Utarbeide melderutiner og tiltakskjeder 2. Utvikle tverrfaglig/etatlig samarbeid rundt voksne f. eks ved å ta i bruk ansvarsgrupper 3. Vurdere å inkludere voldsproblematikk i SO teamets (seksuelle overgrep) mandat 4. Videreutvikle samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, familievernkontor/ Buf-etat, politi, krisesenter, ATV og andre aktuelle eksterne aktører Ressurser Innenfor ordinær drift Evaluere måloppnåelse Melderutiner for ulike type saker foreligger SO teamet er evaluert 10

11 Forebygge at vold oppstår og avdekke vold på et tidlig tidspunkt Ansatte har riktig kompetanse til å forstå, avdekke og handle i forhold til vold i nære relasjoner Informasjon Økt bevissthet og kompetanse hos befolkningen generelt og kommunalt ansatte spesielt Kompetanse Systematisk arbeid med kontinuerlig kompetanseutvikling tilpasset de ulike tjenester 5. Utgi differensiert informasjons-materiell med fokus på kjennetegn ved vold i nære relasjoner og hvor en kan melde bekymring og få nødvendig hjelp. Informasjonen rettes mot: -innbyggere i alle aldersgrupper, det vil si differensiere mellom barn og voksen som mottaker -tjenesteytere - frivillige organisasjoner 6. Utarbeide kompetanseplan og arrangere eller tilby aktuelle kurs for ansatte. - Generelle kurs tilbys årlig til store grupper ansatte - spesialiserte kurs/utdanning for ansatte med behov for spisskompetanse Kr , Innenfor den enkelte avdelings budsjettramme Mål oppnådd når materiell foreligger. Grunnleggende kurs om vold i nære relasjoner er gjennomført hvert år De kommunale tjenestene har tilstrekkelig omfang til å yte nødvendig hjelp til riktig tidspunkt Ressurser Kommunen skal ha tilgang på nødvendige ressurser 7. Ressurs-situasjonen i tjenestene som skal fange opp og gi tilbud i forhold til vold i nære relasjoner vurderes løpende. 8.Tilgang på kommunale boliger for kvinner som må etablere seg på nytt vurderes løpende Bringes inn i budsjettbehandlingen Ansvaret for gjennomføring av tiltakene i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner legges til Tverrsektoriell styringsgruppe hvor kommunaldirektørene for Helse og sosial, Utdanning og kultur skal ivareta samhandling på tvers av sektorer. Tverrsektoriell styringsgruppe vurderer hva Tverrsektorielt samarbeidsforum, SAMBUS, skal involveres i og hvilke andre arbeidsgrupper det eventuelt er aktuelt å opprette for å gjennomføre tiltakene i Handlingsplanen. 11

12 9. Referanser: BRÅ (2009): Våld mot kvinnor och män i nära relationer våldets karaktär och offerets erfarenheter av kontakter med rättsvesenet. Rapport 2009:12. Stockholm: Brottsförebyggande rådet (BRÅ) Isdal, P. (2000) Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget Justis og beredskapsdepartementet Et liv uten vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Meld.St.15 ( ) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. Vista Analyse, Rapport 2012/41: Samfunnsøkonomiske konsekvenser av vold i nære relasjoner. 12

13 Vedlegg. Relevante kommunale og ikke kommunale tjenester i Skedsmo knyttet til forebygging av vold i nære relasjoner og tiltak for å redusere skadevirkningene Alle ansatte Alle offentlig ansatte, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling, andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn viser vedvarende alvorlige adferdsvansker. Opplysningsplikten følger av lov om Barneverntjenester 6-4 og av tilsvarende bestemmelser i andre lover. Opplysningspliken innebærer en plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten ved alvorlig bekymring og er et selvstendig og personlig ansvar. Barnehage, skole Har en unik mulighet til å bli kjent med det enkelte barn over tid, og har en sentral rolle i å bidra til å avdekke vold og overgrep mot barn og unge, inkludert barn og unge som lever med vold i familien. De har plikt til å melde fra om bekymring for et barn til barnevernet. Skole og barnehage kan bidra til at barn og unge som trenger særskilt oppfølging får det. Barnehage og skole er også viktige i det forebyggende arbeidet gjennom fokus på det å samhandle med andre, grensesetting, og holdningsarbeid i forhold til vold og krenkelser. - TOFU (Time Out For Utvikling) TOFU er en skolebasert tjeneste som jobber med problematferd og læringsmiljø ute på alle skolene i Skedsmo. TOFU arbeider både på system og individnivå. Det betyr at skoler kan henvende seg til TOFU pga utfordringer knyttet til klasser, grupper eller enkeltelever og jobber ute på skolene der barna oppholder seg til daglig. Dersom enkeltelever skal henvises TOFU, må foreldre godkjenne og skrive under på henvendelsen. TOFU er opptatt av å få til god dialog med foreldre og oppretter raskt kontakt. Samarbeid hjem-skole er en viktig del av TOFUs arbeid og erfaringer viser at når dette fungerer, går det som regel mye bedre på skolen også. TOFU er et lavterskeltilbud, går raskt inn i saker og kan stå i saker over tid. TOFU innhenter alltid tillatelse til å samarbeide med evt. andre instanser og ser at det er viktig å koordinere arbeidet rundt barna og familiene. TOFU kan være aktuelt når f. eks barn/ungdom utviser problemadferd som kan være en konsekvens av å ha vært utsatt for, eller vitne til vold i nære relasjoner. 13

14 - Sosiallærere og psykososiale team i skolen Det er ulikt hva de ulike skolene har av ressurser, Sosiallærere er mest vanlig i ungdomsskolene. Pedagogisk-psykologisk tjeneste, PPA PPA-tjenestens virksomhet reguleres av Opplæringsloven og Innstilling 50 S( ). PPAs hovedmandat er å foreta sakkyndige utredninger av barn og unge i alderen 0-16 år, og voksne, for å vurdere deres rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. PPA bistår barnehager og skoler med å legge til rette for utvikling og læring for barn og unge med særlige behov. I tillegg jobber PPA systemrettet for å hjelpe barnehagene og skolene med å videreutvikle lærings-/utviklingsmiljø og allmennpedagogikk/ordinær utvikling. PPA kan være en aktuell tjeneste i vurdering av behov for spesiell tilrettelegging av opplæring for barn som har læringsvansker som konsekvens av å ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold i nære relasjoner. SO-team, (Seksuelle overgrep-teamet) Teamet er et tverrsektorielt team med representanter fra: - Barnevernstjenesten - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Pedagogisk-/psykologisk tjeneste Teamet er tilgjengelig for fagfolk og privatpersoner som anonymt eller åpent ønsker å drøfte bekymring eller har spørsmål vedrørende mistanke om seksuelle overgrep mot barn og unge. Teamets oppgaver er å gi konsultasjon og bistand ved mistanke om seksuelle overgrep, bistå ved behov for økt kompetanse og planlegge videre strategi og eventuelle hjelpetiltak for barn, unge og deres familier. Ved bekymring kan en av instansene kontaktes direkte. Alle henvendelser kan være anonyme. Helsestasjon og skolehelsetjenesten Helsestasjon og skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud til barn og unge opp til 24 år og deres familier. Tjenesten driver et omfattende helsefremmende og forebyggende arbeid. Fra svangerskapet og til avsluttet grunnskole er det et fastlagt anbefalt helsestasjons- og skolehelsetjenesteprogram med individuelle helseundersøkelser og rådgivning individuelt og i gruppe. Målsetningen for tjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Tjenesten kan avdekke psykososiale problemer som konsekvens av voldsproblematikk i familien, intervenere tidlig, iverksette tiltak eller henvise videre. - Svangerskapsomsorgen: Et tilbud til gravide og deres partner som ønsker å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Tilbudet omfatter helseundersøkelser, svangerskapskontroll, rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov. Det rettes en spesiell oppmerksomhet mot symptomer og tegn på mishandling eller vold. Kvinner gis mulighet til å snakke om vold i hjemmet. Det signaliseres at vold er uakseptabelt og gis støtte til kvinner som utsettes for mishandling, eventuelt ved å hjelpe den gravide 14

15 med å kontakte det lokale krisesenteret. Jordmor gir tilbud om oppfølgingssamtaler og viderehenviser ved behov. - Helsestasjon 0 5 år: Alle barn følges opp av helsesøster og helsestasjonslege ved rutinemessige individuelle konsultasjoner. Det helsefremmende og forebyggende arbeid omfatter helseopplysning, veiledning, helseundersøkelser og vaksinasjoner, oppfølging av sped- og småbarn med spesielle behov og oppfølging av foreldre med behov for utvidet støtte. Helsestasjon har en sentral funksjon i å fange opp tidlige signaler på mistrivsel og utviklingsavvik, bl.a. tegn/symptomer på at barnet utsettes for vold. - Spedbarnsgruppe: Tverrfaglig satsning mellom helsestasjon/ basen og barneverntjenesten For mødre med spedbarn som trenger ekstra støtte og oppfølging. Deltakelse i gruppa varer til barnet er 1 år. Dette tilbudet inngår i satsningen på tidlig intervensjon på områdene psykisk helse, rus og vold. Målet er å styrke foreldrekompetanse og tilknytning mellom foreldre og barn - Forsterket helsestasjon og PS team (Psykososialt) er et utvidet helsestasjonstilbud med tettere oppfølging av Risikoutsatte gravide/ kvinner/ familier med barn. Det vil si kvinner som sliter med rus, psykiske lidelser eller vold i nære relasjoner. - Skolehelsetjenesten: I grunnskolen tilbys eleven rutinemessige individuelle konsultasjoner og gruppesamtaler med helsesøster. I grunnskolen og i den videregående skolen er helsesøster et synlig og tilgjengelig tilbud til elever som har behov for samtale med helsesøster. Elevene kan selv oppsøke skolehelsetjenesten. Både elever og foreldre kan få veiledning, oppfølging og om nødvendig henvisning til egnet helsetilbud av helsesøster. Foreldreveiledning gis for å styrke foreldrene i deres omsorgsrolle slik at de kan være gode rollemodeller for egne barn. Både barn og foreldre kan få bistand og veiledning i saker med vold i nære relasjoner eller bli henvist til andre tjenester ved behov. Helsesøster følger opp i henhold til tiltaksplan. - VIP-prosjekt (Veiledning og Informasjon om Psykisk helse hos ungdom) på flere av de Videregående skolene. Det er veiledning om psykisk helse for elevene på VG1. Helsesøster deltar sammen med skolen og Lillestrømklinikken. Dette tiltaket åpner muligheten for ungdom til lettere å ta opp ulike problemer, også knyttet til vold, med fagfolk. - Helsestasjon for ungdom (HUF) HUF er et lavterskeltilbud som ungdommen selv kan oppsøke når de opplever at vold er et problem. Det kan være ungdom som utsettes for vold eller er voldsutøver selv. Vold er i mange tilfeller en bakenforliggende årsak til at ungdom trenger oppfølging. HUF underviser i 10.trinn på ungdomsskolen om seksuelle overgrep. Tjenesten har oppfølgingssamtaler og henviser videre ved behov. HFU samarbeider med spesialisthelsetjenesten for å gi rask hjelp til ungdom som strever med psykiske belastninger. Dette kan skje gjennom Helsestasjon for ungdom - psykisk helse: som drives i samarbeid med Ahus (Divisjon Psykisk helsevern - BUP og DPS), er et lavterskeltilbud til ungdom som trenger hjelp for psykiske problemer. Målsetningen er å forebygge utvikling av mer alvorlige psykiske plager/lidelser hos ungdom og motiverer ungdom for videre hjelp ved behov. Gjennom dette samarbeidet øker kompetansen både i førstelinjen og i spesialisthelsetjenesten. 15

16 Barnevernet Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt bidra til at barn og unge får trygge oppvekstforhold. Barnevernet har spesielt ansvar for å søke å avdekke omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. Tjenesten skal gjennomgå meldinger og foreta undersøkelser, treffe vedtak om frivillige hjelpetiltak, treffe akuttvedtak og forberede saker for fylkesnemda. Plasserer barn i beredskapshjem eller fosterhjem i alvorlige saker. Familiearbeid. Råd og veiledning. Jobber med å bedre samspillet mellom foreldre og barn. Utarbeider Tiltaksplan. Når barnevernet mottar en bekymringsmelding om vold i nære relasjoner, er dette melding som prioriteres og vurderes den umiddelbart ved innkomst hvordan den skal håndteres. Barnevernet bruker en modell som heter Klemetsrud modellen i de fleste voldssaker, spesielt der familiene ikke er kjent med meldingen. Modellen er slik at alle samtaler foregår på en dag og hele familien blir snakket med. Barnevernet starter med å varsle skolen på morgen og si at vi kommer for å snakke med barnet. Etter samtale med barnet, ringer vi opp foreldrene og ber de komme til kontoret for samtale samme dag. Etter samtale med foreldrene og barnet vurderes omsorgssituasjonen til barnet og om barnet kan reise hjem. Dersom barnet kan reise hjem, avsluttes dagen med en felles samtale med foreldre og barn. Etter samtalene kan saken ende opp med tiltak hos barne- og ungdomsbasen eller andre private tiltak. Tiltakene innebærer at foreldrene får andre metoder å sette grenser og reagere på enn å ty til vold. Dette gjøres gjennom veiledning til foreldrene og omfanget kan være to til tre dager i uken den første tiden der familien får veiledning direkte i situasjonen i hjemmet. Dersom det er bekymring etter alle samtalene med familien at barna fortsatt kan bli utsatt for vold, kan barneverntjenesten plassere barn i beredskapshjem. Det brukes da en tvangsparagraf i barnevernloven som gir barnevernet rett til å plassere barna utenfor hjemmet. Mens barna er plassert får foreldrene oppfølging av barnevernet med samtaler og tiltak som kan bistå familien. Dette kan være bistand i form av for eksempel Alternativ til vold, som gir foreldrene nye måter å reagere på enn å ty til vold og tiltak gjennom Barne- og Ungdomsbasen. Barnevernet vurderer i denne prosessen kontinuerlig om foreldrene nyttiggjør seg veiledningen og det er god nok omsorg til at barna kan flytte hjem eller om barnevernet må fremme sak for fylkesnemnda og overta omsorgen for barna. Ved omsorgsovertagelse følger fortsatt barnevernet opp foreldrene med samtaler og tiltak. Dette er oftest samme tiltak som beskrevet over. Når barneverntjenesten undersøker voldssaker på vanlig måte er det saker der for eksempel Politiet er blitt tilkalt og innformerer partene om at det vil bli sendt en bekymringsmelding. 16

17 Familien innkalles da til en førstegangssamtale. I denne samtalen avtales et hjemmebesøk der barnevernet ønsker å treffe barnet sammen med foreldrene. Etter hjemmebesøket foretar barnevernet en observasjon/samtale i barnehage eller skole, og så er det flere samtaler med foreldre og oppsummering før tiltak iverksettes eller saken henlegges. Dersom undersøkelsen konkluderes med tiltak, iverksettes dette raskt. Tiltakene som iverksettes er som oftest familiearbeid i form av nye måter å sette grenser på enn å utøve vold, grunnleggende omsorgsoppgaver som rutiner, struktur og oppfølging. Barne- og ungdomsbasen (Basen) Barne- og ungdomsbasen har hjelpetiltak for gravide, barn/ungdom og foreldre som trenger ekstra støtte og oppfølging. Det tilbys familiesamtaler, foreldreveiledning, egne samtaler med barn/unge og gruppetiltak for barn, ungdom og foreldre. Det jobbes med samspill i familien, styrking av foreldrerollen og med barn og unges psykososiale fungering. Det tilbys hjelp for en kortere periode og opptil et års varighet, avhengig av behov. Basens arbeid omfatter tilbud til barn og ungdom i risikosonen, til dem som selv har utviklet alvorlige problemer eller som lever i familier med omfattende problemer knyttet til psykisk helse, rus eller vold. Både foreldrene og den unge selv kan henvende seg direkte til Basen eller bli henvist fra andre instanser. Basen jobber med hjelpetiltak for barneverntjenesten og får henvisninger fra helsestasjon/skolehelsetjenesten, barnehager, skoler m. m i samarbeid med familien. Basen har ellers et nært samarbeid med øvrige aktuelle instanser i kommunen samt BUP, krisesenter og Alternativ til vold. Et eget lavterskeltilbud gir rask bistand når alvorlige hendelser /situasjoner har oppstått f. eks familievold. Basen har fram til barnevernvaktfunksjon på kveld og i helger og gir da akutthjelp til barn/unge og foreldre. Barne- og ungdomsbasen har følgende gruppetilbud: - Spedbarnsgruppe: Tverrfaglig satsning mellom helsestasjon/ basen og barneverntjenesten For mødre med spedbarn som trenger ekstra støtte og oppfølging. Deltakelse i gruppa varer til barnet er 1 år. Dette tilbudet inngår i satsningen på tidlig intervensjon på områdene psykisk helse, rus og vold. Målet er å styrke foreldrekompetanse og tilknytning mellom foreldre og barn. - Mestringsgruppe: Et gruppetilbud for barn i alderen 8-12 år som har foreldre med problemer innen rus/psykisk helse. Gruppa er ei aktivitets- og samtalegruppe der barna får møte andre barn i samme situasjon, hvor de lærer å kjenne igjen situasjoner, sette ord på tanker og følelser og trener på å våge å si ifra. Målet er å styrke barnas evne til å mestre sin egen situasjon og gi dem bedre forståelse for foreldrenes problemer. Gjennom å lette barnas opplevelse av skyld, skam og ansvar kan utviklingen av egne psykiske vansker og rusproblemer mulig forebygges hos barna. - ART-kurs (Agression Replacement Training) for ungdom: Målet med ART-treningen er å styrke sosial kompetanse og erstatte aggressiv atferd hos ungdommen med mer adekvat atferd. ART er et gruppefokusert program som er satt sammen av tre deler: sosial ferdighetstrening, sinnekontrolltrening og moralsk resonering. 17

18 - Fortsatt foreldre-kurs: Et gruppetilbud til foreldre etter samlivsbrudd. Kurset skal bidra til at samarbeidet etter bruddet skal fungere mest mulig positivt for både voksne og barn. Hvordan møte mulige konflikter på en konstruktiv og løsningsfokusert måte og bidra til å legge bruddet bak seg og se framover i livet. Kurset fokuserer på at foreldre skal få ny innsikt og forståelse som kan bidra til at de bedre kan ivareta sin foreldrerolle og samarbeide godt nok med den andre forelderen til barna. - COS grupper (Circle of security): Et gruppetilbud for foreldre og for foreldre enkeltvis som baserer seg på styrking av foreldreferdigheter og utvikling av mer foreldresensitivitet overfor barns utvikling og behov. Hvor målet er å styrke tilknytning og relasjonen mellom foreldre og barn. Foreldre som har vært utsatt for vold kan ha god nytte av denne tilnærmingen for å bli tryggere foreldre og bidra til å redusere virkninger som utrygghet og tilknytningsproblemer barna kan ha utviklet. Barnevernvakt Barne- og ungdomsbasen er pr i dag kommunens akuttberedskap og barnevernvakt utenom barneverntjenestens åpningstid. Fra overføres barnevernvakten til Romerike barnevernvakt. Barnevernvakten skal sikre at barn og unge som utsettes for omsorgssvikt, mishandling eller overgrep får snarest mulig hjelp. Barnevernvakten yter øyeblikkelig hjelp til barn, unge og deres familier i akutte kriser på kveld og i helger. De gir råd og skal være med og drøfte vanskelige situasjoner som har oppstått med barna/ungdommen eller i familien. Alarmtelefon for barn og ungdom, Alarmtelefonen er en statlig satsning mot vold og overgrep mot barn i hjemmet. Og skal fungere som et supplement til det kommunale barnevernet og lokal barnevernvakt. Telefonen er i første rekke for barn og unge som er utsatt for ulike typer vold, overgrep eller omsorgssvikt. Målet er at barn og unge selv skal ringe Alarmtelefonen for å få hjelp og rådgivning. Telefonen er gratis. Voksne eller venner som er bekymret for enkeltbarn kan også ta kontakt. Når henvendelser til Alarmtelefonen gir grunn til bekymring, blir henvendelsene videreformidlet til rett instans i kommunen for oppfølging. Telefonen er administrativt og faglig knyttet til Kristiansand kommune ved kommunens interkommunale barnevernvakt. Alarmtelefonen er åpen når barnevernets kontorer er stengt. Telefonen er åpen mellom kl på hverdager og er ellers døgnåpen hele året i helger og på hellig- og fridager. Alarmtelefonen er knyttet opp mot de kommunale barnevernvaktene. Når de er åpne settes telefonene automatisk over til nærmeste barnevernvakt. 18

19 Fastlege og legevakt Alle akuttmottak og legevaktstjenester har egne rutiner for å ta imot personer som har blitt utsatt for overgrep, både for barn og voksne. Etter et overgrep er det viktig å få hjelp så snart som mulig. Personer som søker hjelp på grunn av vold i nære relasjoner kommer vanligvis først i kontakt med fastlegen eller legevakten. Fastlegen har ansvar for diagnostikk, behandling og oppfølging. Fastlegen skal ved behov samarbeide med andre instanser og/eller henvise til spesialisthelsetjenesten. Legevakten behandler akutte, lettere skader. Den voldsutsatte kommer i følge med politiet eller selv. Legevakten vil tilstrebe å skjerme personen. Eventuelle skader blir behandlet og dokumenteres. Etter samtykke sendes dokumentasjonen til fastlege og/eller politi. Legevakten informerer om muligheten til å anmelde saken. Dersom barn er involvert sender Legevakten bekymringsmelding til barnevernet. Legevakten samarbeider med en rekke instanser og tjenester, som fastlege, AMK-sentral, ambulansetjeneste, hjemmetjenesten, personell på sykehjem, brannvesen, politi, jordmor, apotek, overgrepsmottak, barnevernstjenesten og krisesenter. Barneverntjenesten og krisesenter har lav terskel for å kontakte legevakten ved akutt plassering eller undersøkelse av barn eller voksne. Flyktningetjenesten i helseavdelingen Flyktningehelsesøster og mottakslege yter helsehjelp til asylsøkere som er bosatt i desentralisert asylmottak i Skedsmo kommune. Barnefamilier får hjemmebesøk der fysisk og psykisk helse kartlegges ved ankomst til kommunen. Her blir også vold i nære relasjoner tatt opp som tema. Flyktninger som er innvilget opphold, Au pair, familiegjenforente og arbeidsinnvandrere får også tilbud om oppfølging, støttesamtaler og hjelp til å orientere seg i kommunen og helsetjenesten. Ved mistanke om vold i nære relasjoner bidrar flyktningehelsetjenesten til kontakt med riktig instans i hjelpeapparatet. Avdeling psykisk helse og rus Avdeling for psykisk helse og rus er sammensatt av ulike tjenester. Avdelingens tjenester gir ikke et særskilt oppfølgingstilbud til mennesker berørt av vold i nære relasjoner. Ved behov samarbeider avdelingen med andre hjelpeinstanser som fastlege, krisesenter, NAV, politi, avdeling barn og familier. Dersom det kartlegges at personen er i behov av spesialisert helsehjelp viderehenvises til spesialisthelsetjenesten. Representant fra Rusteamet og Psykisk helseteam er deltagere i det tverrsektorielle teamet for risikogravide med fokus på rus, psykisk helse og voldsproblematikk. - Psykisk helseteam Gir psykisk helsehjelp av kortere varighet til personer med behov for hjelp når livet er vanskelig å håndtere. Psykisk helseteam tilbyr rådgivning, veiledning og støtte i en vanskelig livssituasjon, kortvarig behandling av lettere psykiske lidelser som angst og depresjon/nedstemthet og hjelp til 19

20 mestring av ulike psykiske helseplager. Psykisk helseteam er et lavterskeltilbud og tilstreber tidlig intervensjon og rask hjelp. Tjenesten er gratis og man trenger ikke legehenvisning. Det gis ikke særskilt oppfølgingstilbud til mennesker berørt av voldsproblematikk, men ved behov samarbeidet tjenesten med andre hjelpeinstanser og henviser videre til spesialisthelsetjenesten. - Ambulerende team psykisk helse Ambulerende team tilbyr hjelp og bistand til hjemmeboende personer over 18år med psykiske problemer og jobber etter vedtak fra Tjenestekontoret. Hjelpen kan være støttesamtaler, hjelp til koordinering av tjenester, veiledning, tilbud om ulike aktivitetstiltak m.m. Tjenesten har som målsetting å bistå den enkelte til å bli mest mulig selvhjulpen i sin egen hverdag. Tjenesten er gratis. Det gis ikke et særskilt oppfølgingstilbud til mennesker berørt av voldsproblematikk, men der psykiske problemer og utfordring med å fungere i egen hverdag blir en følge av voldsproblematikk kan ambulerende team være til hjelp og vil ved behov samarbeide med andre hjelpeinstanser og hjelper personer videre i hjelpeapparatet. - Rusteamet Rusteamet tilbyr hjelp og bistand til personer over 18 år med rusavhengighet. Tjenesten har fokus på motivasjons- og endringsarbeid. Hjelpen kan være oppfølging i form av individuelle samtaler, koordinering av tjenester, veiledning, innsøkning til institusjon, oppfølging før, under og etter institusjonsbehandling, koordinering av legemiddelassistert rehabilitering og oppfølging av gravide rusavhengige. Tjenesten er gratis. Det gis ikke et særskilt oppfølgingstilbud til mennesker berørt av voldsproblematikk, men rusteamet vil kunne bistå i noen saker der voldsutsatt og/eller voldsutøver er rusavhengig og vil ved behov samarbeide med andre hjelpeinstanser og eventuelt bistå med henvise til andre instanser i hjelpeapparatet. Hjemmetjenesten Hjemmesykepleie er en døgnkontinuerlig tjeneste som gir hjelp og veiledning til personer som på grunn av funksjonssvikt, sykdom eller skade har behov for sykepleie i eget hjem. Tjenesten omfatter det den enkelte eller pårørende ikke selv klarer å gjøre for å dekke personlige og praktiske behov. Eksempelvis hjelp til personlig hygiene, legemiddelhåndtering, matomsorg og stell av sår. Hjemmebaserte tjenester møter brukere som er sårbare og avdekker av og til voldsproblematikk. Hjemmetjenesten består av flere del-tjenester, som hjemmesykepleie, praktisk bistand og ulike team i Forebyggende enhet. Ingen av disse tjenestene er spesielt utformet for å forebygge vold i nære relasjoner. Det er heller ikke utviklet spesielle tiltak for å møte denne problematikken. Hjemmetjenesten fanger imidlertid opp brukere de mener lever under vanskelige forhold. Den vanskeligste jobben er å få den berørte til å ville fortelle om hverdagen hjemme. Tiltaket blir ofte å formidle informasjon om muligheter og henvise videre dersom bruker samtykker. Hjemmetjenesten kan forebygge vold i nære relasjoner ved å f. eks tilby ulike avlastningstiltak for pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. 20

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» «SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefon er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Alvorlig og kompleks problematikk

Alvorlig og kompleks problematikk DAG Alvorlig og kompleks problematikk Dag 4 side 1 Hva er en alvorlig og kompleks problematikk? DAG Dag 4 side 2 Hvem er foreldrene og hva strever de med? Psykisk vansker og psykiske lidelser Fra foreldre

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA

HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA 1 1. Innledning Byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester vedtok 23.05.07 en plan for å forebygge og bekjempe

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar Handlingplan vold mot kvinner til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 06/38124 1 Bakgrunn Trondheim

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere 1 Samspill- Reguleringsvansker Jordmor Kartlegging av vansker hos foreldre Marte meo; rådgivning og terapi Familieavdeling i hver bydel DUÅ; Babyprogrammet. Pilot Lerkendal fra høsten 2014 Circle of Security

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner v/ Mette Madsen, leder for Lister barnevern og Siri Fyllingen Johnsen, Familiekonsulent/ avd. leder ved Kvinesdal

Detaljer

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre Hol kommune Informasjonsbrosjyre til foreldre Barnehagen: Lek og læring hånd i hånd Barnehagene i Hol kommune tar imot barn i alderen 0-5 år. Noen av barnehagene har egne småbarns-avdelinger (0-3 år).

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 4. Oppvekst- og undervisningstjenester 4.3 Grunnskole TIDLIG SAMHANDLING OM ELEVER MED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 15.05.2015 For rådmannen:

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Støtte i hverdagen Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten,

Detaljer

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Folk først. Leders tale. Trine Skei Grande «Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!» Når og hvor bør vi bruke de store ressursene?

Detaljer

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt:

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Metodebok: Helsestasjonen Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Prosedyre: Oppfølging av risikoutsatte barn Neste revisjon: Ansvarlig for neste revisjon: Leiande helsesøster.

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern Årsrapport 2013 Helse, rehabilitering og barnevern 1. Om resultatenheten Helse, rehabilitering og barnevern Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder* Bente Molde Helsestasjon Ann-Mari

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det?

Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det? Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det? Det finnes ulike former for vold: Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Materiell vold Latent vold Vold mot eldre Kjønnslemlestelse/omskjæring Tvangsekteskap

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer