PROSJEKT ARBEIDSPLASSER PMF

Transkript

1 PROSJEKT ARBEIDSPLASSER PMF Ved Peder Morset folkehøgskole har vi skoleåret 2000/2001 arbeidet med et arbeidsplassprosjekt for ungdom med psykisk utviklingshemning og sosiale og emosjonelle vansker. Prosjektet kom i gang som et resultat av deltagelse i Prosjekt Myrstacken, som var et samarbeidsprosjekt mellom folkehøgskoler i Norge, Sverige, Estland og Færøyene. I korte trekk gikk det ut på å se på arbeidets betydning for mennesker, og spesielt for mennesker med funksjonshemning. Prosjektgruppa består av Liv Sletner, lærer, Tove Børø, aktivitør og Berit Garte, ergoterapeut. I Myrstacken prosjektet lå disse kriterier til grunn: Forutsetning: Alle menneskers rett og mulighet til meningsfullt arbeid/sysselsetting Innflytelse og delaktighet: Arbeidssøkerne skal ha innflytelse over sitt eget arbeid og være deltakende i prosessen. Målgruppe: Ungdom med psykisk utviklingshemning eller lærevansker og ungdom med sosiale og emosjonelle vansker. ARBEIDSPLASSEN SOM MØTESTED Det å ha et arbeid innebærer for de fleste nær sosial kontakt med andre mennesker. Dette er av stor betydning for menneskers velvære og utvikling. Det er altså viktig at arbeidet foregår i en sosial sammenheng. Det er kanskje særlig viktig for mennesker med funksjonshemning da de ofte har begrenset sosial omgangskrets og derfor lett blir ensomme. ARBEID SOM VERDSATT SOSIAL ROLLE Å være arbeidstaker betyr å ha en verdsatt sosial rolle i samfunnet. Yrke og arbeid er gjennom tradisjon og kultur nedfelt som et av de viktigste mål i tilværelsen som voksent individ. Det er i arbeidet mange realiserer sine viktigste drømmer og ambisjoner eller arbeidet gir grunnlaget for å nå andre ønsker og mål gjennom den lønn som utbetales. Den sosiale status som arbeid gir har dermed stor betydning for hvordan mennesker ser på seg selv. Det gir mestringsopplevelser, selvtillit og mening i tilværelsen. 1

2 Deltakelse i prosjekt Myrstacken har gitt oss økt bevissthet om arbeidets betydning for mennesker med handikap. Det har også gitt oss tanker og reist spørsmål om folkehøgskolens plass i et ungt menneskes liv og utviklingsprosess fra obligatorisk skolegang til yrkesutdanning og arbeid. Sagt med andre ord : Hvordan kan Peder Morset folkehøgskole være en katalysator og utvikler i denne prosessen? Med bakgrunn i dette har PROSJEKT ARBEIDSPLASSER sett dagens lys. PROBLEMFORMULERINGEN FOR PROSJEKTET: Hvordan kan vi utvikle et tilbud som gir arbeidstrening. Hvordan kan arbeidstrening i vårt prosjekt føre til å bedre mulighetene for å få en jobb en trives med i sin hjemkommune. Fra høsten 2000 startet vi opp to små bedrifter: Gartneri og bakeri og åpner i disse dager en tredje bedrift hvor vi samarbeider med lokale bedrifter om monteringsarbeid. Vi starter også en liten kafe`med salg av kaffe, brus og kaker fra eget bakeri. Gartneriet driver fram planter for salg. Julestjerner til jul og andre typer planter til andre årstider. Vi har satt opp nytt drivhus og er i full gang med forberedelser for vårsesongen. Bakeriet baker brød, boller og kaker. Salget skjer på bestilling og over disk til skolens egne folk. Bakeriet leverer også kaker til kafeen. Industri og kafe` foregår i nyrestaurerte lokaler som vi leier i nærmiljøet. Vi har dette skoleåret prøvd ut ideene våre i praksis ved å tilby dette som valgfag for noen av årets. Fra neste skoleår vil vi tilby arbeidstrening som et år nr. 2 for 8. Her får elevene mulighet for praktisk arbeidstrening innen de bedrifter vi har, og i tillegg vil vi gi teoretisk opplæring i emner som omhandler arbeidslivet. Elevene får prøve seg innen flere arbeidsområder, og de vil gjennom denne erfaringa ha bedre forutsetning for å vite hva de vil satse på i et framtidig arbeid. Vi mener også at de unge vil ha større forutsetninger for å mestre yrkeslivets krav ved at de under veiledning har fått prøve hvordan det er å stå i ett arbeidsforhold. Mange unge har problemer med å strukturere hverdagen sin. Det være seg å komme opp og på skolen til rett tid, holde ut en arbeidsdag, holde orden på eiendeler og ikke minst styre sin økonomi. I tillegg til arbeidstrening vil de gjennom erfaring og veiledning i bosituasjonen bli bedre i stand til å mestre de utfordringer som møter dem ved starten av et sjølstendig voksenliv. I folkehøgskolen har vi en unik mulighet for å gi ungdom veiledning i flere av livets utfordringer, og vi ønsker med dette tilbudet å fokusere på arbeid, økt sosial kompetanse og mestring av daglige gjøremål. Vi mener at tilbudet skal være et ledd i en attføringsplan for eleven. Skolen vil ha et nært samarbeid med a-etat og sosialkontor i elevenes hjemkommune, slik at vi arbeider for å få til et arbeid/sysselsettingstiltak og evt. bolig til eleven etter endt skoleår. 2

3 I tillegg til å være et tilbud for våre ønsker vi gjennom samarbeid med instanser i lokalsamfunnet å gi et tilbud til ungdom i Selbu som trenger arbeidstrening. De vil bo hjemme og følge den praktiske arbeidstreninga og få veiledning i arbeidssituasjonen. Etter de erfaringer vi har gjort oss dette skoleåret har vi tro på at tilbudet har livets rett. Elever og foresatte har gitt uttrykk for at dette er et tilbud de er fornøyd med, og flere av årets har gitt uttrykk for at de vil søke på Arbeidstreningstilbudet neste skoleår. Vi er ennå i startgropa og det er vel med dette som med mange andre prosjekt at veien blir til mens man går. Interessen for prosjektet har vært stor blant våre, og vi fant i løpet av prøveperioden ut at vi i første omgang bør konsentrere oss om å gi et tilbud til 8 av skolens som ønsker å gå et andre år ved folkehøgskolen. Vi vil etter hvert også vurdere å gi tilbud til andre unge i Selbu som måtte trenge et slikt tilbud. Men i prosjektperioden hvor vi har bygd opp arbeidsplasser og prøvd ut ulike modeller for organisering, har det vært godt å bare konsentrere seg om egne. På etterjulsvinteren 2001 ble det utarbeidet en plan for et 2 års tilbud med vekt på arbeidstrening. Vedlegg 1. Det var totalt 21 søkere til de 8 plassene. Disse kriterier ble lagt til grunn ved opptaket: Vilje Lyst Utvikling Ledd i attføringsplan Behov for arbeidstrening Det ble også lagt vekt på samspill og generell sosial kompetanse. GENERELLE MÅL FOR ARBEIDSTRENINGSTILBUDET: Gi elevene arbeidstrening innen flere arbeidsfelt slik at de får en bedre forutsetning for å velge hva de har lyst til å arbeide med i framtida. Gi elevene kunnskap og ferdigheter som gjør at de bedre kan mestre en arbeidssituasjon. Gi elevene teoretisk opplæring i emner som omhandler arbeidslivet. Gi elevene veiledning slik at de gjennom erfaringer kan bli bedre i stand til å mestre de utfordringer som møter dem ved starten av et selvstendig voksenliv. 3

4 Ved skolestart høsten 2001 ble det tatt inn 2 ekstra på arbeidstreningstilbudet, slik at vi pr. i dag gir tilbud til av elevene bor sammen på en elevheim, mens de 2 andre bor på hver sin elevheim med førsteårs. Dette fordi vi har internatenheter med 8 plasser. Det hadde vært ønskelig at alle hadde bodd sammen, men det har heller ikke bydd på store problemer. Arbeidstreningsgruppa følger sin spesielle arbeidsplan hvor innholdet er arbeidstrening på de fire arbeidsplasser vi har bygd opp: Gartneri, bakeri, produksjon og kafe`. I tillegg har de 2t temafag, 3t veiledning i lita gruppe og 1/2t veiledning m/lærer eller miljøterapeut alene. Vedlegg 2. De følger de øvrige elevene i prosjektuker og i sosiale aktiviteter på skolen. Vi har prøvd å legge opp arbeidsdagen så nært opp til det virkelige arbeidsliv som mulig. Dette når det gjelder oppmøte, pauser og det å holde ut arbeidsdagen. Arbeidstakerne som vi velger å kalle dem veksler mellom de fire arbeidsplassene vi har. I tillegg har vi fått et arbeidsoppdrag fra lokalavisa Selbyggen. Vi lager et arkiv over deres billedmateriale ved å scanne bilder og brenne de inn på cd. Dette er en fin arbeidsoppgave som vi supplerer med når det er lite arbeidsoppgaver i gartneriet eller på industriavdelinga. BESKRIVELSE AV DE ULIKE ARBEIDSPLASSENE: KAFE` Kafeen ligger 4 km fra skolen og holder til i lokalene til det nedlagte postkontoret. Elevene har vært med på deler av planlegging, innkjøp og innredning av kafeen. De har fått et eierforhold til stedet og er stolt av det arbeidet som de har gjort. Vi åpnet vår lille kafe` den 10.oktober. I tillegg til å være en fin treningsarena for våre, er det et positivt samlingssted for pensjonister og småbarnsmødre som bor i området. Folkehøgskole kan på denne måten være med på å bidra med positive aktiviteter som skaper litt liv der alt annet legges ned. I tillegg til kafe`drift har vi også et lite utsalg hvor vi selger div. husflidsartikler som ungdommene produserer, samt blomster fra gartneriet. 4

5 INDUSTRI Industriavdelinga ligger i tilknytning til kafeen. Dette er praktisk med hensyn til utnyttelse av ansatteressursen. En har mulighet for å gå imellom og gi veiledning på begge områder. Her foregår delmontering og pakking av forskjellige produkter som vi gjør for bedrifter i Selbu. Vi har også et nært samarbeid med en ASVO- bedrift på Stjørdal som gir oss arbeidsoppdrag. Folkehøgskolen benytter seg også av våre tjenester. I hovedsak har det vært enkle kontoroppgaver. Det som har vært vår største utfordring er at ungdommene er så raske og dyktige at vi har problemer med å skaffe nok arbeid. GARTNERI I gartneriet står 300 julestjerner i full blomst og ferdig til salg nå i desember. Tidligere i høst har vi drevet fram en del halvfabrikata, samt satt en del avleggere. I tillegg til stell av planter har ungdommene vært med på å pynte i og utenfor skolens bygninger og de har dekorert terrakottapotter til jul. Utfordringen på gartneriet er å sysselsette alle med meningsfylte oppgaver hele tiden, fordi plantene i perioder krever mindre stell. 5

6 BAKERI Siden vi startet kafeen har produksjonen på bakeriet dreid seg mye om å skaffe nok bakevarer til kafeen åpner. Vi er nøye på at kvaliteten skal være bra, og elevene må lære å mestre det evt. nederlag det er å mislykkes med baksten. Vi har arbeidet mye med å få de til å forstå at dårlige kaker ikke er salgsvare! Elevene blir drillet på enkelte kakesorter og dermed opplever de etter hvert at de lykkes meget bra. TEMAFAG Innholdet i temafag er skissert på infoskriv om arbeidstreningstilbudet. Flere av temaene som blir berørt, har elevene opplevd i praksis på de forskjellige arbeidsområder. Vedlegg 3. Som lærer har en da rik mulighet for å bruke kjente situasjoner som eksempel når ting skal belyses. Snakker vi om kundebehandling så har elevene fått prøve seg i praksis og vet hva det dreier seg om. I tillegg til oppsatte tema har en mulighet for å ta opp situasjoner som har skjedd på arbeidsplassen og bearbeide disse. Ungdommene bor og arbeider sammen, og de er rimelig trygg på hverandre, slik at det meste kan luftes i dette forumet. SAMARBEIDSPARTNERE Alle elevene har fått godkjent skoleåret som et ledd i en attføringsplan. Vi har opprettet kontakt med den enkelte elevs saksbehandler på aetat og sosialkontor. Disse vil vi ha et nært samarbeid med dem med tanke på videre planer for eleven etter endt skoleår. aetat ønsker at vi skal kartlegge og gi en uttalelse på hva eleven er i stand til å mestre innenfor de forskjellige arbeidsområder. I samarbeid med aetat har vi utarbeidet et kartleggingsskjema til hjelp i dette arbeidet. Vedlegg 4. I forhold til sosialkontorene samarbeider vi om spørsmål rundt elevens ønsker og behov ved flytting i egen bolig. Vi ser også på mulighetene for å legge til rette for en meningsfylt fritid. ANSATTERESSURS Det er 5 lærere og 1 stipendiat tilknyttet arbeidstreningstilbudet. Til sammen vil det si 23 lærertimer pr. uke. Dette timetallet virker kanskje noe høyt i folkehøgskolesammenheng, men ser en det i forhold til at vi driver spesialundervisning er det nødvendig. I tillegg kommer ressurs til veiledning i bolig på lik linje med de øvrige elevene. VURDERING AV PROSJEKTET Vi startet prosjektet skoleåret 2000/2001 med utprøving på forskjellige arbeidsområder som et valgfag for våre. Gjennom prosjektperioden har vi utviklet dette til å bli et tilbud for som ønsker arbeidstrening som et andre år ved skolen. Det er stor interesse for tilbudet 6

7 blant elevene og ikke minst fra aetat sin side, som ser dette som en meningsfylt del av en attføringsplan for den enkelte elev. Gjennom erfaringer dette høstsemesteret har vi funnet fram til gode måter å arbeide på, men som også kan utvikles videre. Vi har erfart at gruppene på gartneri og industri enkelte dager er for store, og at vi må komme inn med andre tilbud i tillegg. Blant annet har elevene sjøl kommet med ønsker om ei økt heimkunnskap, kroppsøving og evt. utplassering på arbeidsplass. Vi vil i vårsemesteret etterkomme disse ønskene og utplassere noen som assistent på hovedkjøkkenet. Vi har også avtale med en ASVO bedrift om utplassering for de som ønsker det. Elevene gir positive tilbakemeldinger på arbeidstreningstilbudet så langt, og de er også bevisst på hva de ønsker slik at vi har muligheten til å justere underveis. Vi som arbeider med ungdommene ser at den enkelte har hatt stor utvikling på flere områder. Blant annet har de lært at det er nødvendig å kunne samarbeide for å få til bra resultat. Det være seg på bakeriet, i gartneriet eller når en er et ledd i en kjede på produksjonen. De fleste har fått bedre sjølinnsikt og vet hva de mestrer og hvilke begrensninger de har. Det gir helt klart gode mestringsopplevelser når ungdommene står i kafeen og selger produkter til fornøyde kunder. Dette er positivt for den enkeltes sjøltillit. Vi har erfart at prosjektet er arbeidskrevende. Det har vært lagt ned mange dugnadsarbeidstimer for å komme fram til det resultatet vi har i dag. Ansatte og har arbeidet sammen også utenfor den ordinære undervisningstida. Dette har vært positivt og gjort at vi har et eierforhold til prosjektet. Vi har tro på at dette vil være et godt tilbud for de av våre som trenger tilrettelegging for å mestre yrkeslivet. De signaler vi har fått fra aetat og sosialkontor i de respektive hjemmekommuner er også udelt positive, og dette styrker oss i troen på at vi er på rett vei. Vedlegg : 4 Selbustrand 17.desember 2001 Ingegjerd Smeby Christensen Rektor Liv Sletner Prosjektleder Peder Morset folkehøgskole, N-7584 Selbustrand, tlf (+47) , faks (+47) e-post: pmf@peder-morset.fhs.no, Org.nr.:NO , bankgiro , postgiro

8 Vedlegg 1 ARBEIDSTRENING? 2.ÅR PÅ PMF? JEG? HVORFOR IKKE? Som elev ved Peder Morset folkehøgskole får du mulighet til å søke ett andre år ved skolen. Skoleåret 2001/2002 vil vi starte opp med et arbeidstreningstilbud for 8. Her blir det lagt vekt på at du skal få prøve deg innenfor flere arbeidsfelt som: Gartneri Bakeri Monteringsarbeid Kafe`drift Vaktmesterassistent Renhold Kjøkkenassistent Ved å få prøve deg innenfor flere arbeidsfelt får du bedre forutsetning for å velge hva du har lyst til å arbeide med i framtida. Etter endt skoleår vil du også bli bedre i stand til å mestre en arbeidssituasjon. Alle elevene som skal ha arbeidstrening skal bo sammen på en elevheim. Dere følger skolens rutiner med hensyn til måltider og det sosialpedagogiske tilbudet, men dere har et annet faglig innhold i skoledagen. I tillegg til praktisk arbeidstrening vil du få teoretisk opplæring innenfor tema som: ARBEID Du som arbeidstaker Arbeidsmiljø Helse, miljø, sikkerhet Førstehjelp Lover og regler i arbeidslivet Økonomi -lønn, skatt m.m Kundebehandling Ekskursjoner 8

9 BOLIG Boformer Økonomi personlig økonomi Husholdning stell av klær, renhold, innkjøp Kosthold Helse Samlivslære FRITID Hvordan planlegge og disponere fritida Fritidsaktiviteter Ansatte som er knyttet til din elevheim vil ha et nært samarbeid med Aetat og sosialkontor i din hjemmekommune. Vi vil sammen med deg prøve å finne fram til en bolig og en arbeidsplass som du ønsker, og som vi håper du vil trives med i framtida. Kriterier for opptak til arbeidstreningstilbudet Arbeidstreningstilbudet må være et ledd i en attføringsplan for eleven. Tilbudet er åpent uavhengig om eleven har uføretrygd eller attføring. For med attføring vil vi ha skriftlig bekreftelse på at andre år godkjennes. Eleven skal ha utbytte av arbeidstreningstilbudet. Eleven skal ha et forventet utviklingspotensial. Eleven må være sjølhjulpen i de daglige gjøremål. Dette gjelder her i enda større grad enn under det vanlige skoleoppholdet. Søknad sendes til Peder Morset folkehøgskole innen 15. mars 9

10 Vedlegg 2 HALVÅRSPLAN I TEMAFAG HØSTEN 2001 DATO TEMA ARBEIDSMÅTE 3.september Gjennomgang av arbeidsplan Helse personlig hygiene generelt Gjennomgang på tavla, samtale, rollespill 10. Personlig hygiene knyttet opp Samtale, rollespill mot arbeidsplassen 17. Hygiene i forhold til Video, samtale, behandling av mat. 24. PLANDAG 1.oktober Kundebehandling Gjennomgang på tavla, samtale, rollespill 8. Arbeidsmiljø, fysisk, psykisk (helse, miljø, sikkerhet) Video, samtale, rollespill, gruppearbeid. 15. Oppsummering 22. HØSTFERIE 29. Ergonomi Berit? 5. Du som arbeidstaker. Ansvar, plikter og rettigheter Gjennomgang på tavla, samtale, gruppearbeid Førstehjelp Video, samtale 26. Praktiske øvinger 3.desember Når du er syk, egenomsorg Samtale, gruppearbeid 10. Åpent for justeringer 17. OPPSUMMERING/AVSLUTNING Dette blir en ramme for timene, men vi må ha mulighet for å ta opp spørsmål og situasjoner som dukker opp og bearbeide disse. Det kan også bli lagt inn ekskursjoner på mandager. 10

11 Vedlegg 3 ARBEIDSPLAN 1.økt Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Temafag 8 Produksjon 4 Bakeri 4 Bakeri 6 Veiledning 2 Husvask/husmøte Gartneri 4 Bakeri 4 Matpause økt Middag Kl Gartneri 4 Produksjon 2 Veiledning 2 Veiledning * Husmøte Kveldsmat Produksjon 4 Kafe` 2 Veiledning 2 Veiledning * Bakeri 4 Produksjon/ Kafe` 4 Ungdomskafe` turnus over 4 uker Husdag Bedriftsbesøk Handleturer Produksjon/ Kafe` 6 Veiledning 2 Kafe` Turnus over 4 uker *Individuell veiledning på kveldstid 11

12 UTTALELSE FRA ARBEIDSTRENINGSPROSJEKTET VED PEDER MORSET FOLKEHØGSKOLE SKOLEÅRET 2001/2002 ELEV: FØDT: Mål med arbeidstreningen: Tidligere skolegang og evt. arbeidserfaring: KARTLEGGING: GJENNOMFØRING AV ARBEIDSTRENINGSPERIODEN: Arbeidstid: Arbeidssted: Beskrivelse av arbeidsoppgavene: ARBEIDSFUNGERING: Evne til å motta instruksjon: Arbeidstempo, utholdenhet og konsentrasjon: Selvstendighet: Interesse for arbeidsoppgavene: Samarbeidsevne: Oppmøte/fravær/orden: Sosial fungering: HELHETLIG VURDERING/KONKLUSJON: Hvilket type arbeid egner seg best ut fra interesse og fungering? Arbeidskapasitet sett i forhold til 100% stilling? Er det sannsynlig at det vil bli aktuelt med en ordinær, lønnet stilling på sikt, eller vil arbeid i en ASVO-bedrift være mest realistisk? Selbu. 12