TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen Ref. Til kommunene i Telemark Vår ref. 11/ G12 /LJOJ Helse- og omsorgssjef/oppvekstsjef Dato Ledende helsesøster/virksomhetsleder/enhetsleder Kommuneoverlege INVITASJON TIL SAMLING OM SKOLEHELSETJENESTEN OG STYRINGSINFORMASJON - NORSJØ HOTELL 28. AUGUST 2012 Sted: Norsjø Hotell, Sauherad Tid: Tirsdag 28. august 2012 kl Bakgrunn: En god skolehelsetjeneste er et av de viktigste forebyggende tiltakene for barn og unge i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Prosjektet Den gode skolehelsetjeneste (DGS) har som et mål å bidra til sikring av kvalitet i skolehelsetjenesten. Styringsinformasjon på skolehelsetjenesten er mangelvare, og det er ikke lett å finne frem relevante data som gir god innsikt i tjenesten. Målet med samlingen er å vurdere det som finnes av styringsdata, og i dialog med KS og Helsedirektoratet se på alternative måter å innhente mer og nyansert statistikk om skolehelsetjenesten. Innsikt i eget tjenesteområde er viktig for god styring av tjenesten. Program Rundstykker og kaffe/te fra kl : Åpning ved Janne G. Ljosåk, prosjektleder Den gode skolehelsetjenesten : Innledere - Effektiviseringsnettverk og indikatorer for skolehelsetjenesten V / Laila T. Kleven KS - Styringsinformasjon v/ Geir Møller TFK rådgiver folkehelse statistikk og analyse - Orientering v/astrid H. Kvalnes Helsedirektoratet - Tverrfaglighetens plass i skolehelsetjenesten v/bjørnar Nyen kommuneoverlege Porsgrunn : Lunsj Dialog/gruppearbeid Påmelding: Innen torsdag 16. august til Telemark Fylkeskommune ved janne.ljosok@t-fk.no Samlingen sponses av Fylkesmannen og er kostnadsfri for deltakerne. Vi gjør oppmerksom på at påmeldingen er bindende og at manglende frammøte belastes den enkelte kommune i etterkant med kr 500. Arrangementsansvarlig: Telemark fylkeskommune, Folkehelseprogrammet ved Den gode skolehelsetjeneste i samarbeid med KS BTV og Fylkesmannen i Telemark. Janne Ljosak prosjektleder - Folkehelse janne.ljosak@t-fk.no Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks E-post Internett Postboks 2844 Fylkesbakken post@t-fk.no SKIEN 3715 SKIEN (dir.)

2 KS EffektiviseringsNettverk og indikatorer for skolehelsetjenesten Laila Kleven OVERORDNEDE MÅL KS EffektiviseringsNettverk Bedre innsikt i egne tjenester Bedre grunnlag for mål, styring, ledelse og beslutninger Økt brukerfokus og medvirkning Styrket grunnlag for politiske prioriteringer og lokale mål 1

3 Hvordan jobber vi? 8 12 kommuner (fagfolk & økonomer) 4 5 samlinger Varighet om lag 1 år KS bidrar med Dokumentasjon Problemstillinger Prosessledelse Kommunene deltar med fagkunnskap og egne problemstillinger Mer informasjon på ks.no Oppstartssamling Kvalitet Ressursinnsats økonomi Resultateffektivitet Erfaringssamling 2

4 Indikatorer for skolehelsetjenesten KOSTRA for «grovmasket» Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons og skolehelsestasjonstjeneste Ønsker bla. flere detaljer og mulighet for å koble årsverk og produksjon (aktiviteter mm.) Indikatorutvikling flere utfordringer: Formål Kost nytte Osv. Hva skal indikatorene si noe om? Eks på TJENESTEPROFIL Prioritering Dekningsgrader Kvalitet 3

5 Del 5: Konsultasjonsoversikt helsestasjon Nyfødt Barsel Hjemme samtal gruppe ( besøk e uker) 6 uker 3mnd 4mnd 5mnd 6mnd 7-8mnd 10mnd 1år 15mnd 18mnd 2 år 4 år Ant. kons. f.o.m. 4uker *** Hvem Hvem Hvem U T U T U T U T U T U T U T U T U T U T U T U T U T Tot (helses./lege) Hå Nærbø A U 10 Varhaug A 10 Vigrestad/Ogna A 10 Time Indikatorutvikling Helsestasjonsnettverk vest Gjennomgang av alle konsultasjoner ved helsestasjonen Skiller mellom hvem som har utført Svart boks = ikke utført Kverneland A A 11(11/4) Lye A A 11(11/4) Undheim A A 11(11/4) Bryne A A 11(11/4) Gjesdal A A A 10 Askøy Florvåg A B 12 H, 4 L Kleppestø A B 12 H, 4 L Ravnanger A B 12 H, 4 L Strusshamn A B 12 H, 4 L Kvam Norheimsund Strandebarm Ålvik Øystese Førde 40 % 60 % N B B 10 (10/4) Indikatorutvikling Kvalitetsindikatorer Pågående arbeid «vil måle resultater ikke bare innsats» Presentert i egen FoU rapport fra KS: Bedre måling av kvalitet i kommunene Skal testes ut i flere EffektiviseringsNettverk også Helsestasjon 4

6 Indikatorutvikling ASSS kommunehelse Har som mål å utarbeide en egen tjenesteprofil for skolehelsetjenesten Eks på indikatorer det jobbes med: Avlysning av avtale Ventetid for avtale Andel ungdom fordelt på alder og kjønn som har oppsøkt helsestasjon for ungdom Avstand fra statlig norm vedr. årsverk (barnetrinn, ungdomstrinn og videregående skole) Pålagt veiing trinn Fravær av klamydia Indikatorutvikling Brukerundersøkelser Per i dag kun undersøkelse for Helsestasjon i bedrekommune.no ASSS kommunehelse bruker disse spørsmålene i sin tjenesteprofil: I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? 5

7 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Styringsindikatorer i skolehelsetjenesten Nordsjø 28. aug Økonomi Forebygging «Reparering» 1

8 To tradisjonelle styringsregimer Profesjonsstyring Utdanning og fagstandarder styrer arbeidsmetodikk og prioriteringer Lokale prioriteringer og beslutninger Egenstyrt virksomhet Byråkrati og målstyring Ingen standardisert utdanning/fagstandard Sentrale målkrav og standardisert rapportering Målstyring av profesjoner? Er målstyring og profesjonsstyring forenelig? Argumenter mot innføring av målstyring Målstyring undergraver effektiv profesjonsstyring Det som måles, prioriteres. Resultatmåling er kortsiktig Det finnes sjeldent gode/treffsikre resultatmål Argumenter for Målstyring er en god motivasjonsfaktor Målstyring er et grunnlag for læring Målstyring legitimerer virksomheten 2

9 Hvem skal vi måle? Potensielle tjenestemottakere (de som står utenfor) Tilgjengelighetet med kjent etterspørsel/behov - Kontaktmuligheter - Inngangsvilkår/køer/ventetid/saksbehandlingstid Tilgjengelighet ukjent etterspørsel/behov - Hvor god er tjenesten til å informere om eller å fange opp potensielle tjenestemottakere? Faktiske tjenestemottakere (de som er innenfor) Resultat Kvalitet Typer av målinger Struktur/ressurser Økonomiske rammebetingelser, personalets kompetanse og utdanning. Prosess/organisering Måling av arbeidsprosesser/organisering av tjenesten Produkt Tjenestens innhold og service Produksjon Det som faktisk produseres av tjenester Resultat Virkning eller resultat tjenesten har for brukeren Den behovsdekningen som er oppnådd ved hjelp av tjenesten. 3

10 Typer av tjenester Tilstandsomsorg Tjenesten innebærer å sikre en god tilværelse Endringsomsorg Tjenesten innebærer å intervenere for å endre fra en uønsket til en ønsket tilstand Utforming av styringsindikatorer Tilstandsomsorg Endringsomsorg Produkt-/produksjonsmål Flerdimensjonale mål som dekker helheten. Eksempel: Tilbud som dekker fysiologiske behov, trygghet og sosiale behov, eventuelt anerkjennelse/selvrealis. Prosess-/produktmål forutsetter at det er en dokumentert sammenheng mellom prosess-/produkt og resultat. Eksempel: MST, PMTO i barnevernet Resultatmål Må eventuelt baseres på subjektiv opplevd tilværelse (ingen objektive mål). Eksempel: Brukertilfredshet med livssituasjon Endimensjonale mål som måler genuin måloppnåelse. Eksempler: Overgang fra sosialstønad til ordinært arbeid Barnevernsbarn med tilfredsstillende omsorgssituasjon 4

11 Utforming av styringsindikatorer Tilstandsomsorg Endringsomsorg Produkt-/produksjonsmål Flerdimensjonale mål som dekker helheten. Eksempler: Tilbud som dekker fysiologiske behov, trygghet og sosiale behov, eventuelt anerkjennelse/selvrealis. Prosess-/produktmål forutsetter at det er en dokumentert sammenheng mellom prosess-/produkt og resultat. Eksempel: MST, PMTO i barnevernet Resultatmål Må eventuelt baseres på subjektiv opplevd tilværelse (ingen objektive mål). Eksempel: Brukertilfredshet Endimensjonale mål som måler genuin måloppnåelse. Eksempler: Overgang fra sosialstønad til ordinært arbeid Barnevernsbarn med tilfredsstillende omsorgssituasjon Målenivå Individdata Data på tjenestenivå 5

12 Utforming av styringsindikatorer Endringsomsorg Tilstandsomsorg Individdata Data på tjenestenivå Data om endring for enkeltbrukere Eks. endring av omsorgssituasjonen for barnevernsbarn Data om tilbudet av evidensbaserte tiltak/behandlingsopplegg Eks. faktisk bruk av PMTO Data om faktisk anvendt tjenestetilbud Eks. faktisk bruk av aktivitetstilbud på sykehjem Data om tilbudet av tjenester (hva som tilbys, men ikke nødvendigvis benyttes) Eks. tilbud om aktivitetstilbud Omsorgssektor (1) Ressursinnsats Organisering/ prosess Produkt Produksjon Resultat Årsverk/ kompetanse Tjenesteprofil (utbygging av/ ressursinnsats i ulike tjenester) Sammensetning av fagkompetanse Organisering (team, rullering av personal mellom tjenester) Andel enkeltrom på sykehjem Tilbud om sosiale aktiviteter på sykehjem og i omsorgsboliger Frivillig leggetid på sykehjem Antall tjenestemottakere totalt Antall mottakere av hjemmetjenester, beboere i omsorgsbolig og sykehjemsbeboere Antall tjenestebesøk per hjemmetjenestemottaker Verdig liv 6

13 Omsorgsektor (2) Ressursinnsats Organisering Produkt Tilbud om egenomsorgsbistand (Fredericia) Kartlegging av eldre innbyggeres helsesituasjon Produksjon Andel som har egenomsorgsbistand Andel eldre med gjennomført kartlegging Resultat Andel med vellykket egenomsorg Andel som får dekt tjenestebehov/ som mottar egenomsorgstilbud Sosialtjenesten (endringsomsorg) Ressursinnsats Organisering Produkt Produksjon Resultat Generalister Korttids- vs langtidsenhet Ungdomsenhet Økonomi-vs tiltaksenhet Råd og veiledning Økonomisk rådgivning Tiltakstilbud Andel med råd og veiledning Andel med øk. rådgivning Andel i aktive tiltak Andel korttidsmottakere Gjennomstrømning Avsluttede saker uten tilbakefall 7

14 Resultatmål i barnevern (endringsomsorg) Måling av omsorgssituasjon/adferd Tilfredsstillende omsorgssituasjon/adferd Akseptabel omsorgssituasjon/adferd Mangelfull omsorgssituasjon/adferd Ikke tilfredsstillende omsorgssituasjon/adferd Måling av gjennomstrømning Strømning (1) = avsluttede saker / beholdning av saker Strømning (2) = (avsluttede gjenopptatte )/beholdning Strømning (3) = vellykkede saker / beholdning Generelle målevariabler Ressursinnsats Organisering Produkt Produksjon Resultat Økonomi Personal Kompetanse Tjensteorganisering/ profil Organisering av personell/ kompetanse Tjenester som tilbys (egenskaper ved tjenesten) Lokalbasert Evidensbasert Tjenestemottakere som mottar en bestemt tjeneste (egenskaper ved brukeren) Objektiv Subjektivt 8

15 Skolehelsetjenestens oppgaver Tverrfaglig kommunalt samarbeid Henvisning til statlige/kommunale spesialister Skolehelsetjenesten Individuell råd og veiledning til barn og foreldre Kartlegging Avdekke risikogrupper Informasjon (kosthold mm) Vaksine Skolen Primærforebygging Sekundærforebygging Tiltak mot mobbing Tiltak rettet mot røykere Rusproblemer Utforming av styringsindikatorer i skolehelsetjenesten Hva slags tjeneste: omsorgstjeneste, endringstjeneste eller noe annet? Hva er det egentlige formålet med i tjeneste? Er det flere formål? Hva slags typer målinger er mulig og hensiktsmessig: Struktur, organisering, produkt (hva har vi), produksjon (hva gjør vi) og/eller resultat (hva skal vi oppnå)? Hva kan vi måle, egenskaper ved tjenesten og/eller egenskaper ved tjenestemottakerne? 9

16 Styringsindikatorer i skolehelsetjenesten (1) Tilgjengelighet Ventetid for timeavtale «Drop-in»-mulighet Andel ungdom som har oppsøkt skolehelsetjenesten (fordelt på ulike aldersgrupper) Åpningstider Andel henvendelser som følges opp i løpet av et gitt antall dager Andel avlyste besøk som skyldes tjenesten selv Styringsindikatorer i skolehelsetjenesten (2) Tjenesten Andel henvendelser som følges opp i løpet av et gitt antall dager Antall utførte kontroller Antall barn i med oppfølgingsbehov (1) og sammensatte problem (3) som ender opp «uten tjenestebehov» (0) Varighet i oppfølgingsgruppe 1 og 3 Barn som når vektmål Røykekutt blant ungdom 10

17 Essensen i tjenesten Primærforebygging Kartlegging (måling og veiing, avdekke sosiale problem etc.) Informasjon Sekundærforebygging Fellestiltak mot bestemte målgrupper Tertiærforebygging Individuell oppfølging/henvisning Primærforebygging Tjeneste Skolestartundersøkelse Informasjon (tema) Kartlegging (tema) Tjenesteproduksjon Hvor mange barn har fått informasjon om tema X osv.? Hvor mange barn er kartlagt for X osv.? Resultat Hvor mange har kunnskap om X osv.? Hvor mange barn får avdekket problemer av typen X? Hvor mange barn får ikke avdekket problem av X? 11

18 Sekundærforebygging Tjeneste Fellestiltak mot bestemte grupper Adferd Mobbing Metode Fellesinformasjon Gruppetiltak/ klassetiltak Tjenesteproduksjon Hvor mange mottar informasjon? Resultat Bedring i klassemiljø Tertiærforebygging Tjeneste Individuell informasjon, veiledning, rådgivning Henvisning Evidensbasert interne individuelle tiltak (familiemetodikk) Hvor mange av mottar gruppetilbud? Tjenesteproduksjon Hvor mange med behov for individuell oppfølging får informasjon, veiledning etc. (identifisert i kartlegging) Hvor mange med individuelle behov blir henvist Hvor mange får individuelle interne tiltak Resultat Hvor mange med individuell oppfølging har bedring i livssituasjon? 12

19 Tverrfaglighetens og samhandlingens plass i skolehelsetjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Norsjø, Folkehelseloven 4.Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. 2 1

20 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3-3.Helsefremmende og forebyggende arbeid Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. 3-4.Kommunens plikt til samhandling og samarbeid Kommunens ansvar etter 3-1 første ledd innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her. 4 2

21 Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2-1.Kommunens ansvar Kommunen skal sørge for å ha tilgang på nødvendig personell for de oppgavene de skal utføre, og ha en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom disse Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med fastlegene, med andre kommunale tjenester, med tannhelsetjenesten, med fylkeskommunen og med spesialisthelsetjenesten. 5 Helsestasjons- og skolehelsetjenestens tilbud til barn og ungdom 0 20 år skal omfatte (iflg forskriften): helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov forebyggende psykososialt arbeid opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det samarbeid om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede informasjon om og tilbud om Barnevaksinasjonsprogrammet 6 3

22 Utviklingsstrategien kom i Fra «Utviklingsstrategi for helsestasjon og skolehelsetjenesten», 2010 «Arbeidet innebærer hjemmebesøk, råd og veiledning, helseundersøkelser, helseopplysning, vaksinering, oppfølging av barn og unge med ulike behov. Tjenesten har fokus på å fremme normalutvikling hos barn og unge. Opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhet omfatter blant annet temaene: Svangerskap, barseltid, barnestell, amming, samspill, kosthold, tannhelse, lek og bevegelsesutvikling, språkutvikling, sosial kompetanse, tilknytning til familie, venner/sosialt nettverk, fysisk og psykisk utvikling, fysisk aktivitet, bruk av tobakk, herunder eksponering for passiv røyking, rusmidler, inneklima, skader og ulykkesforebygging, samliv, seksualitet og prevensjon, smittevern, herunder vaksinering, forebygging av HIV og seksuelt overførbare infeksjoner og kjønnslemlestelse.» 8 4

23 Fra «Utviklingsstrategi for helsestasjon og skolehelsetjenesten» Det er over lang tid observert en nedbygging og svekkelse av kommunenes tjenestetilbud på det aktuelle området I begrenset grad dreier det seg om nedleggelse av selve tilbudet, derimot i større grad en svekkelse av personellressursene og særlig tverrfaglighet i tilbudene Dette sees hovedsakelig innen skolehelsetjenesten 9 Opptrappingsplanen for psykisk helse Målsettingen var å tilføre 800 flere årsverk til psykisk helsearbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i løpet av tiårsperioden Fram til 2008 var det en økning på rundt 746 årsverk (men samtidig nedskjæring i egenfinansierte stillinger «lekkasje» på 194 stillinger) Det er flere helsesøstre enn før i tjenesten, det har kommet noen få psykologer inn, men det har vært en reduksjon i antall legeårsverk og antall fysioterapeuter de siste årene 10 5

24 Helsedirektoratets kartlegging 2009/2010 «Kartleggingen for skolehelsetjenesten viser at denne tjenesten er svært lite tverrfaglig sammensatt da både lege og fysioterapeut er delvis fraværende, og tjenesten dekkes av en liten helsesøsterressurs» «Dette er ikke i tråd med intensjonene for tjenesten»

25 Antall årsverk for leger i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Leger i spesialisthelsetjenesten i alt Leger i kommunehelsetjenesten i alt Utvikling i antall årsverk leger i perioden (1995=100) Leger i spesialisthelsetjenesten i alt Leger i kommunehelsetjenesten i alt Ordinær legepraksis i kommunehelsetjenesten Pleie og omsorgstjenesten Helsestasjoner og skolehelsetjenesten

26 Hvorfor denne svekkelsen av skolehelsetjenesten og spesielt tverrfagligheten i den? Økonomi med vanskelige prioriteringer: kortsiktighet eller langsiktighet? Liten interesse fra andre yrkesgrupper enn helsesøstre? Pressgrupper i samfunnet i forhold til de som ikke får behandling eller pleie og omsorg hvem er pressgruppe for helsefremming og forebygging? 15 En påstand Om vi skal klare å oppfylle folkehelse-lovens krav om å fremme helse og trivsel, forebygge sykdom og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller må tverrfaglighet og samhandling mellom ulike aktører styrkes - også i skolehelsetjenesten 16 8

27 Tverrfagligheten/samhandlingen vil se forskjellig ut avhengig av hva vi holder på med Alle elevene primærforebyggende ift rus, røyk, overvekt, fysisk aktivitet, psykisk helse, mestringsevne Grupper av elever med «spesielle behov» - sekundærforebyggende ift barn i risiko, utagerende, overvektige, barn av foreldre med rus/psykiatri, barn av skilte foreldre, mobbede og mobbere Oppfølging av enkeltelever med spesielle behov - tertiærforebyggende Den siste gruppa er stor og krevende og får mest fokus og når vi er ferdige med dem, hva har vi da igjen av tid og ressurser? 17 Tverrfaglighet og samhandling i skolehelsetjenesten Hvem må være med på en eller annen måte? Helsesøstre Fysioterapeut/ergoterapeut Legetjenester Psykologer Jordmødre Lærere PP-tjenester Barnevern Foreldre.. andre 18 9

28 Utfordringer i samhandlingen Tid/møteplass - Hvordan få involverte parter til å møte? Ansvarsfordeling - Hvem gjør hva? Taushetsplikt Hvem skal ha informasjon/epikrise Sammensatte problemstillinger Virkemidler for å lette samhandling: Individuell plan Ansvarsgruppe Fra fastlege/lege på HFU i Porsgrunn Marit Gjølme 19 Noen grunnelementer i god tverrfaglighet og samhandling Bygg relasjon og gjensidig tillit Ha forståelse for og nysgjerrighet i forhold til samarbeidspartnernes arbeidssituasjon og organisering Snakk med hverandre, ikke om hverandre Gi hverandre tilbakemelding både når noe er spesielt bra og når noe ikke fungerer som vi har blitt enige om Gi ikke ordre, men inviter til dialog Ikke la enkelte dårlige erfaringer dominere de mentale bildene av samarbeidspartnere Gi ikke opp det tar tid å endre kultur 20 10

29 Man må strekke seg for å oppnå nye resultater 22 11

30 23 Kunnskapssenterets rapport Fant ingen systematiske oversikter over studier som omhandler skolehelsetjenesten slik den er organisert i Norge De så nærmere på 13 systematiske oversikter internasjonalt 3 oversikter over oversikter internasjonalt 24 12

31 Noen konklusjoner Tilgjengelig skolehelsetjeneste kan kanskje føre til økt bruk av primærhelsetjeneste for barn og unge Påvisning og tidlig henvisning til psykologisk behandling av barn med depresjon reduserer muligens depresjon hos barn og unge Angstforebyggende tiltak bygget på kognitiv adferdsterapi har muligens en liten effekt på å redusere forekomst av angst hos skolebarn generelt Tidlig intervensjon bygget på kognitiv adferdsterapi reduserer muligens angst hos skolebarn som allerede har symptomer på angst 25 Noen konklusjoner Kombinasjon av undervisning og utdeling av prevensjon reduserer muligens antall uønskede svangerskap Forebyggende røyketiltak i skolen synes å ha effekt på intensjon om å røyke, på å forebygge røykestart og på røykeadferd Skolebaserte programmer for barn med astma ser ut til å føre til økt kunnskap og mestring 26 13

32 Hovedkonklusjon Det er behov for norske studier på feltet, f.eks. på Forebygging av psykiske vansker Økt fysisk aktivitet Forebygging av fedme hos barn og unge 27 14

33 Dato utfylt: Deltakere: Ansvarlig: Skal gjøres på nytt neste gang: Arbeidsprosesser vi gjør Tjenester vi gir 1. Hva kan gå galt? Se for dere at ingen rutiner eller internkontrolltiltak er etablert 2. Hvor galt kan det gå 3. Hva har vi gjort for å unngå at det går galt? Hvor sannsynlig? Hva er konsekvense n? Rutiner/prosedyrer vi allerede har etablert 4. Er det nok 5. Evt oppfølging Må vi gjøre noe mer eller noe annet, eller mener vi at vi har betryggende kontroll? Hva skal gjøres Hvem har ansvar Når skal det være ferdig Prosess/tjeneste: Prosess/tjeneste: Prosess/tjeneste: 1 2 3

34 Dato utfylt: Deltakere: Ansvarlig: Skal gjøres på nytt neste gang: Rutiner og prosedyrer vi bør ha Kontrollspørsmål Vår vurdering av status grønn, gul eller rød Har vi det? Er den oppdatert/ajour? Blir den fulgt? Har vi det? Er den oppdatert/ajour? Blir den fulgt? Har vi det? Er den oppdatert/ajour? Blir den fulgt? Har vi det? Er den oppdatert/ajour? Blir den fulgt? Har vi det? Er den oppdatert/ajour? Blir den fulgt? Har vi det? Er den oppdatert/ajour? Blir den fulgt? Kommentar/forklaring (hvorfor er vi grønne, gule eller røde) Evt oppfølging Hva skal gjøres Hvem har ansvar Når skal det være ferdig