S0GNE KOMMUNE. Ridmannen. Hsringsuttalelse endringer i jordloven. Mat- og landbruksdepartementet "/7hor Skjeoe& 50i?~PQl;v 53

Transkript

1 S0GNE KOMMUNE Ridmannen Mat- og landbruksdepartementet "/7hor Skjeoe& 50i?~PQl;v 53 Deres ref: Vhr ref: Saksbehandler: Dag Amtsen Arkivkode: Dato: V Hsringsuttalelse endringer i jordloven Vedlagt oversendes haringsuttalelse fia S~gne komrnune om forslagene ti1 endring av jordloven. Saken ble behandlet i planutvalget Hilsen plan- og $viklingssjef Postadresse: Bes~ksadresse: TeIefon: Epost: postmottak@sogne.komrnune.no PB1051 ' Ridhusveien 1 Telefaks: Web: w~w.some.kommune.no *LO? c--- ALO? PI-. n:-..i~---. ~ O ~ C C L I n----. nrr nc7 nn~ rrrr~

2 Segne kommune Arluv: V60 Saksmappe: OO83I2OO5 Saksbehandler: (DAR) Thor Skjeverak Dato: Forslag fra Mat- og landbruksdepartementet om diverse endringer i jordloven av Ridrnannens forslag ti1 vedtak: Ssgne komrnune mener at de negative konsekvensene av B oppheve delingsforbudet i gjeldende jordlov vil vare betydelig stsrre enn eventuelle fordeler, og gbr derfor i mot Landbruks- og matdepartementets forslag om oppheving. Saksprotokoll i Planutvalget Behandling: AP-Wenche Solis ble permittert kl stemrneberettigede ti1 stede. H-Andresen fremmet forslag: Sprgne komrnune mener at konsekvensene av 41 endre gjeldende jordlov vil vzre fordelaktig og rned minimale negative fprlger, og gar derfor inn for Landbruks- og matdepartementets forsiag. Votering: Ridrnannens forslag vedtatt med 7 mot 5 sternmer(h. FRP). Hsyres forslag falt. Vedta k: Ssgne kommune mener at de negative konsekvensene av i oppheve delingsforbudet i gjeldende jordlov vil vare betydelig stsrre enn eventuelle fordeler, og g& derfor i mot Landbruks- og matdepartementets forslag om oppheving.

3 Bakgrunn for saken: Landbruks- og matdepartementet foreslir en del endringer i jordloven og inviterer med dette b1.a. kommunene ti1 ii gi uttalelse ti1 falgende forslag ti1 lovendringer: - oppheving av delingsforbudet i jordloven oppheving av bestemmelser om statlige kjap av tilleggsjord og bestemmelser om ekspropriasj on - tilskuddsordningen - oppheving av diverse uaktuelt regelverk. Fristen for A komme med uttalelse er satt ti1 1. november Saksutredning: Forslaget om oppheving av delingsforbudet er utvilsomt det mest radikale av de ovennevnte forslagene og det elementet sorn vil ha starst betydning for forholdene i Slergne. Derfor er det etter saksbehandlers vurdering mest naturlig at vi kun fokuserer ph dette i vir uttalelse. Delingsforbudet i jordloven 5 12 Kort om gjeldende rett og forslaget ti1 endrinaer: Etter dagens ordning inneholder jordloven 8 12 et generelt forbud mot deling av eiendom sorn kan nyttes ti1 jord - eller skogbruk. Det kan dispenseres dersom visse forutsetninger er oppfylt. Det ma enten foreligge samfunnsinteresser av stor vekt, eller at delingen er forsvarlig av hensyn ti1 eiendommens avkastningsevne. I tillegg ma det vurderes hvorvidt delingen vil medfme drifts- og miljamessige ulemper, hensynet ti1 kulturlandskapet og vedtatte planer etter plan- og bygningsloven. Departementet foreslk A endre regelen slik at det bare er plikt ti1 A sake delingstillatelse n k det gjelder deling eller fiadeling av dyrka jord. All annen deling, for eksempel oppdeling av skog- og utrnark, vil ikke vaere betinget av delingssamtykke fia landbruksmyndighetene dersom forslaget blir vedtatt. I forslaget oppstilles det to unntak fia plikten ti1 A sake deling, nemlig jord sorn er tillatt omdisponert eller jord sorn skal selges sorn tilleggsjord. I tillegg vurderer departementet om det bm gjares unntak fra delingsfhheten dersom det er sakt om fiadeling av bygninger sorn ligger i eller i naerheten av tunet pi eiendommen. Drarnatisk endring: Delingsforbudet er et av de aller mest sentrale virkemidlene en har innen forvaltning av landbruksarealene. Det kom inn i den jordloven sorn ble vedtatt i 1955 og ble viderefart i gjeldende jordlov fi-a FormAlet med delingsforbudet har vaert og er ii forhindre delinger sorn ikke er driftsakonomisk - eller samfunnsmessig forsvarlige. Landbruksdepartementets rundskriv M skriver falgende om formiilet: "Delingsforbudet er et viktig virkemiddel. Det bidrar ti1 en tjenlig bruk-sstruktur. Formdlet med delingsforbudet er d sikre og samle ressur-sene pii bruket for nivlerende ogfiamtidige eiere. Formdlet med delingsbestemmelsen md ses i sammenheng med formdlet i jordloven. 1 jordlovens $1 annet ledd sies det:

4 "Arealressursane b0r disponerast pd ein rndte som gir ein tenleg, variert bruhstruktur utfid samfunnsutviklinga i omigdet og rned Izovudvekt pd ornsynet ti1 busetjing, arbeid og dr$tsmessig gode l~ysingar. " VilkGrene for samtykke ti1 deling er enten at samfinnsinteresser av stor vekt taler for det eller at deling er forsvarlig utpa hensynet ti1 den avkastning eiendommen kan gi. VilErene forfiadeling innebm-el- en garanti for at landbrukseiendommer ikke mister eller fir. redurert sitt ressursg7mnlagpd en uheldig rndte. Jordlovens formdlsbesteinmelse inneb~rer imidlertid at ogsd delingsbestemmelsen md prakhseres i lys av sarn$nnsutviklingen i ornrddet eiendommen ligger. Formcilet med delingsforbudet er ikke ment d skulle hindre alle fiadelinger. FOI-budet er ikke ti1 hinder for d tillate fiadelinger sorn er forsvarlig ut fia for ehempel hensynet ti1 arbeid, besetting eller drzj?smessig gode lasninger ". Myndighetenes bemnnelse for opphevin~ av delinasforbudet: Departementet peker pi at en del samfunnsforhold har endret seg siden innfarringen av delingsforbudet for 50 ir siden. De viser ogsi ti1 at det generelt er mindre aksept for samfunnsmesig styring av hvordan en landbrukseiendom skal forvaltes sarnrnenlignet med tidligere. Departementet har en oppfatning av at de foreslitte endringene vil gi et mer forutsigbart regelverk, b1.a. i forhold ti1 det sorn for tiden er svaert aktuelt; satsing pi hele giirdens ressursgrunnlag. Ikke bare jord og skog sorn tidligere. Uendret formiilsparamaf Det legges opp ti1 at en ny jordlov skal ha samrne formilsparagraf sorn dagens lov: "Denne lova har ti1 furemdl 6 leggja tilhrava slik ti1 rette at jordviddene i landet med skog og jell og alt som h~yrer ti1 (arealressursane), kan verte bruktpd den mdten sorn er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bar disponerastpd ein mdte som gir ein tenleg, variert bruhstntktur ut fid samfunnsutviklinga i omridet og rned hovudvektpd omsynet ti1 busetjing, arbeid og driftsmessig gode laysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn ti1 at ressursane skal disponerast utj;d j-amtidige generasjonar sine behov. Fowaltningen av arealr-essursane skal Vera milj~forsvarleg og mellom anna ta omsyn ti1 vern om jordsrnonnet sorn produksjonsfaktor og ta varepd areal og kulturlandskap sorn grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter". Vurdering : En er undrende ti1 en del av forslaget sorn gir pi i oppheve delingsforbudet og mener et hovedsparrsmil blir om det nye lovforslaget vil kunne lnrse forhold sorn ikke dagens lowerk kan lase. B1.a. mener saksbehandler farlgende sparsmil er relevante i stille: -Det nye lovforslaget vil ha et positivt utgangspunkt ti1 deling av skog og utmark. Det vil si at en fiitt fiarn kan dele opp en skogeiendom. En praktisk fslge av det er altsi at en eiendom sorn f ~r hadde en eier kan stykkes opp i x-antall biter. Vil det vme effektivt at et jaktvald kan f"a dobbelt si mange parter sorn hva det har i dag? -Vil det bli enklere i f"a ti1 fellestiltak i utmark som for eksernpel skogsveger, hyttefelt eller smikraftverk? -Er dagens delingsforbud i jordloven virkelig et hinder for alternativ nzringsutvikling?

5 -Blir bygdene mer attraktive og robuste ved at en del av arealet kan deles fia ti1 utenforstiende sorn kanskje ikke engang bor i bygda? -Hva blir konsekvensene i forbindelse med arveoppgjsr? -Er dagens delingsforbud ti1 hinder for bosetting? -Hvilke konsekvenser vil forslaget ha for spredt bosetting? Saksbehandler mener oppheving av delingsforbudet vil kunne gi konsekvenser for fellestiltak i skog og utmark sorn en pr. i dag ikke har oversikt over. For i fiemme verdiskapning basert pi ressursene i skog og utmark, er samarbeid helt mdvendig. En har brei erfaring for at desto flere grunneiere i forholde seg ti1 desto vanskeligere er slikt samarbeid. Saksbehandler mener det nye forslaget vil frare ti1 en uheldig oppsplitting av landbrukseiendommer og at en konsekvens vil bli enda mindre hensiktsmessig eiendomsstruktur enn det en sliter med i dag. Saerlig mener ridmannen dette kan vare en reel1 fare i v&t distrikt der landbrukseiendornmene allerede er blant de minste i landet. Desto mer en landbrukseiendom tappes for ressurser desto vanskeligere mener saksbehandler det vil vare 2 opprettholde bosetting pi eiendommen. Grunnlaget for lokalt eierskap ti1 naturressursene vil, etter ridmannens vurdering, svekkes. Vektlegging av drifts- og miljramessige forhold i delingssaker, slik sorn lukt-, stray- og stervplager sorn fralger av vanlig landbruksdrift, vil bli vanskeligere i praktisere. Noe av poenget i Departementets endringsforslag er at alle sorn ernsker det skal E eie smibruk eller bo pi tomter i landbruksornrider. Saksbehandler kan ikke se at dagens regelverk er ti1 hinder for dette n h dike boenheter legges der de ikke er ti1 vesentlig ulempe for jordbruksdriften i det aktuelle omridet. Saksbehandler viser dessuten ti1 andre lrasninger sorn f. eks. tilrettelegging av boligomrider pi svart store tomter slik det b1.a. allerede gjrares noen steder samt det faktum at det stir mange tornme smibruk rundt om i landet. Saksbehandler mener at dersom delingsforbudet oppheves, vil ordlyden i dagens formalsparagraf bli meningslers. RPdmannens merknader: Ridmannen har ingen ytterligere merknader.