Bruksanvisning. Innhold

Transkript

1 DiabetesDagboken 1

2 2

3 Bruksanvisning Innhold Introduksjon... 5 Hurtigveiledning... 7 Aktivitet... 8 Blod Mat Mål Info Detaljert bruksanvisning Hovedmeny Sikkerhetskopi Aktivitet Blodsukkermåling Mat Mål Info Litt om telefonen Kostnader Sikkerhet Mistet telefon Nytt SIM-kort Utenlandsreiser Problemløsning Omstart Blodsukkermålinger Mer hjelp på Internett Brukerstøtte

4 4

5 Introduksjon Velkommen som bruker av Diabetesdagboken. Vi håper den vil hjelpe deg å få en bedre oversikt over hva som påvirker ditt blodsukker, samtidig som den hjelper deg å gjøre små endringer i hverdagens vaner for å nå mål du har satt deg. Vi håper Diabetesdagboken er så enkel å bruke at du ikke trenger er bruksanvisning for å komme i gang. Lurer du på hvordan noe virker er det bare å prøve deg frem, for det er ingenting som kan bli ødelagt uansett hvor mye du klikker. Like vel har vi laget dette heftet, slik at du kan kikke her for å få en rask introduksjon, en detaljert forklaring eller hjelp til å løse vanlige feil. Bruksanvisningen starter med en hurtigveiledning. Den viser skjermbilder fra Diabetesdagboken sammen med korte forklaringer av de viktigste funksjonene. Den er delt opp i tema, slik at du kan slå direkte opp på det temaet du ønsker å se, f.eks blodsukkermålinger. Den andre delen av bruksanvisningen går mer detaljert inn på de enkelte funksjonene i Diabetesdagboken. Her vil funksjonen til alle knapper og skjermbilder være beskrevet i detalj, slik at du forhåpentligvis vil finne svar på alt du lurer på når du slår opp her. Vi har dedikert en egen del av bruksanvisningen til å handle om telefonen. Dette er på ingen måte en komplett bruksanvisning for telefonen, den finner du på minnepinnen du fikk utdelt da du mottok telefonen, eller du kan laste den ned fra prosjektets hjemmeside ( ). Det vi derimot har tatt med her er ting vi tror det er ekstra viktig å vite for å komme i gang med å bruke telefonen, eller som er spesielt nyttig å vite i dette prosjektet. Til sist har vi en egen del av bruksanvisningen for problemløsning. Vi vet av erfaring at selv om vi har gjort vårt ytterste for å teste Diabetesdagboken godt før prosjektet startet, så kan det oppstå problemer underveis. Noen problemer kan du enkelt løse selv, og her har vi forsøkt å gi forklaringen på hvordan du kan gjøre det. Vi vil også legge ut detaljerte instruksjoner for problemløsning på prosjektets hjemmeside. Brukerstøtte Om det oppstår problemer, forsøk først å skru av og på telefonen. Om det ikke hjelper kan det være noe feil, og du kan kontakte oss for å få hjelp. Vi har laget en hjemmeside der det ligger mange gode tips for å løse problemer selv. Gå til og trykk på Brukerstøtte i menyen. Om du har behov for hjelp med Diabetesdagboken, måleutstyret eller telefonen, kontakt oss på telefon Brukerstøttetelefonen er betjent på hverdager mellom klokken 09:00 og 15:00. 5

6 6

7 Hurtigveiledning Tips! Når du trykker på Avslutt stoppes ikke Diabetesdagboken. Den gjemmes bare i bakgrunnen, men er klar til å ta i mot blodsukkermålinger eller åpnes igjen når du vil legge inn mat eller aktivitet. 7

8 Aktivitet Tips! Bruk Meny-knappen for å gå tilbake til hovedmenyen dersom du angrer på de innstillingene du har gjort. Ingenting blir lagret før du trykker på Lagre. 8

9 9

10 Blod 10

11 Mat Tips! Måltider som registreres som høy karb er de måltidene som gir et for høyt blodsukker. Du kan eventuelt prøve deg fram for å finne ut hvor mye du tåler. 11

12 Mål Tips! Det kan være lettere å oppnå sine mål dersom man jobber fokusert med et område av gangen slik at man innarbeider gode vaner litt etter litt. Det kan være lurt å starte med små forbedringer, for eksempel mer grønnsaker enn man spiser nå, eller 15 minutter mer fysisk aktivitet. Når man har innarbeidet en ny vane godt er det på tide å sette seg nye mål. 12

13 Tips! Det kan være lurt å tenke på konkrete ting du ønsker å gjøre når du setter deg mål for aktivitet. Om du ønsker å gå tur en halvtime hver dag kan du dette som dagens mål. Om du ønsker å trene en time styrketrening et par ganger i uka kan du sette to timer aktivitet med høy intensitet som ukesmål. 13

14 Info 14

15 15

16 Detaljert bruksanvisning I denne delen av bruksanvisningen finner du en detaljert beskrivelse av hver enkelt del av Diabetesdagboken. Det er ikke meningen at du skal måtte lese alle detaljene for å komme i gang, men heller at du skal kunne slå opp her når det er noe spesielt du lurer på. Vi har delt bruksanvisningen opp i tema, slik at du lettere skal finne frem til det du leter etter. Alle overskriftene her er listet i innholdsfortegnelsen først i bruksanvisningen, slik at du kan slå opp på sidetall. Du vil legge merke til at du finner igjen alle temaene fra hovedmenyen i Diabetesdagboken her, i tillegg til egne del-kapittel om flere andre tema. Hovedmeny Hovedmenyen er navet i Diabetesdagboken. Her finner du symboler som representerer knapper du kan trykke på for å se på eller registrere aktivitet, matvaner eller blodsukkermålinger. Det er også en egen knapp for å se eller endre dine mål, finne informasjon om diabetes og om Diabetesdagboken, og for å lukke programmet. Som navnet sier er dette den viktigste menyen i diabetesdagboken, og derfor finner du en egen knapp på mange av skjermene for å komme tilbake til denne siden. Sikkerhetskopi Diabetesdagboken tar automatisk en sikkerhetskopi av dine diabetesdata som du registrerer i dagboken. Denne sikkerhetskopien lagres på et minnekort som står i telefonen, under dekselet like ved sim-kortet. Om dette minnekortet fjernes vil man få en feilmelding hver gang Diabetesdagboken prøver å lage en ny sikkerhetskopi. Om minnekortet mangler vil det heller ikke bli tatt en sikkerhetskopi, og du vil dermed ikke kunne få dine registrerte diabetesdata overført til en ny telefon dersom den du har nå skulle bli ødelagt. 16

17 Aktivitet Bruk av aktivitetsmenyen Figur 1 Når du trykker på Aktivitet på hovedmenyen får du opp aktivitetsskjermen. Denne har knapper for å starte en stoppeklokke, se på aktiviteter du allerede har registrert samt å se på og endre dine aktivitetsmål. I tillegg finner du en spørsmålsknapp oppe i høyre hjørne, som tar deg direkte til den digitale bruksanvisningen for aktivitetsfunksjonen. Stoppeklokken er ment som et hjelpemiddel du kan bruke for å holde oversikt over hvor mye du er i fysisk aktivitet. Du kan trykke på knappen med den grønne pila for å starte stoppeklokken når du går i gang med en ny aktivitet. Du vil da se at knappen endrer seg til en stopp-knapp slik det er vist på Figur 2. Den røde knappen vil blinke mens telleren er i gang, og du vil se at tallene i stoppeklokkeruta øverst i skjermen stadig oppdateres. Stoppeklokken vil fortsette å ta tiden selv om du går bort fra aktivitetsskjermen ved hjelp av meny-knappen. Det kan være lurt å skru på tastelåsen på telefonen dersom du har tenkt å ha telefonen i lomma mens du er i aktivitet. Figur 3 Aktivitetsmeny Når du er ferdig med aktiviteten går du inn på aktivitetsskjermen via aktivitetssymbolet på hovedmenyen på vanlig måtet. Så trykker du på den røde, blinkende stoppknappen for å stoppe stoppeklokken. Du vil da få opp skjermbildet med overskrifte Bekreft brukt tid. Der kan du se hvor lang tid stoppeklokken har vært i gang. Du kan også justere tiden med knappene under dersom du for eksempel hadde vært i aktivitet en stund før du husket å starte stoppeklokken, eller dersom det gikk en stund fra du hadde avsluttet aktiviteten til du fikk trykket på stopp. Om du vil legge inn aktivitetsregistreringen Justering av tid og dato på en annen dato enn dagens dato kan du trykke på knappen merket Dato nederst i midten av skjermbildet. Figur 2 Aktivitet startet Da vil det åpne seg et skjermbilde med en kalender, der du kan velge den datoen du ønsker. Det er ikke mulig å legge inn fremtidige datoer. Datoen som til en hver tid er valgt vil du se i en egen rute midt på skjermen. Figur 4 Valg av intensitet 17

18 Når du har kontrollert at lengde og dato for aktivitetsøkten stemmer kan du trykke på knappen merket OK nede i høyre hjørne av skjermbildet. Du vil da få opp neste skjermbilde, vist på Figur 4. Her kan du ved å justere posisjonen til den sorte trekanten markere om treningsøkten hadde lavt, moderat eller høyt intensitetsnivå. Når du har justert intensiteten slik at du synes den er passelig trykker du på Lagre for å legge inn aktivitetsregistreringen din. Det er viktig å merke seg at ingenting blir registrert dersom du trykker på Meny i stede for å lagre. Når du har registrert en aktivitet får du opp aktivitetsgrafen på Figur 5 Aktivitetsgraf skjermen, slik du ser på Figur 5. Her vil søylene vise hvor lenge og hvor intenst du har vært i aktivitet de siste syv dagene. Grønne søyler tilsvarer lav intensitet, gule tilsvarer moderat og røde tilsvarer høy intensitet. Når det er flere søyler og de står tett sammen kan det være vanskelig å se hvilke søyler som tilhører hvilken dag. Som en hjelp kan det være lurt å huske på at den grønne søylen er lengst til venstre, den gule i midten og den røde er til høyre. Øverst i vinduet ser du hvordan du ligger an i forhold til ditt dagsmål og ukesmål for aktivitet. Den oransje delen av de liggende søylene tilsvarer hvor mye aktivitet som er registrert så langt, mens den hvite delen viser hvor mye som gjenstår. Tallet over søylen viser i prosent hvor mye av målet som er oppnådd så langt, og du vil se et smil bak søylen dersom du har oppnådd målet ditt. Om du vil se en oversikt over aktivitet for en annen periode enn de siste syv dagene kan du trykke på knappen merket Periode nederst i Figur 6 Endre periode for skjermen. Du vil da få opp skjermbildet du ser på Figur 6. For å velge aktivitetsgraf hvilken periode du vil se aktivitetsregisteringer for, trykk på Endre. Det vil da dukke opp en kalender hvor du velger startdatoen for perioden du vil se. Du kan også velge å vise aktivitet for en periode på to uker eller en måned i stedet for en uke som er standard. Når du er fornøyd med innstillingene du har gjort kan du trykke på Vis. Dette vil åpne grafen på nytt. Dersom du har valgt 2 uker eller 1 måned som visningsperiode vil du få opp en graf som ser litt annerledes ut enn standardgrafen. For å gjøre grafen oversiktlig vises bare aktivitet med en type intensitet av gangen. Eksempel på hvordan dette kan se ut ser du i Figur 7. Her vises bare aktiviteten med lav intensitet. Om du vil se aktivitet med moderat eller høy intensitet i stede kan du trykke på de respektive knappene øverst i skjermbildet. Figur 7 Aktivitetsgraf for to uker og lav intensitet 18

19 Eksempler på bruk av aktivitetsfunksjonen Kari er i full jobb, og i jobben går hun cirka 1 time hver dag. Dette registrerer hun som lav intensitet i Diabetesdagboka. Noen dager går hun tur sammen med mannen sin, og dette registrerer hun som aktivitet med moderat intensitet. Også skiturer og fjellturer i helgene synes hun har moderat intensitet. De gangene hun blir svett på disse turene, registrerer hun dette som høy intensitet, samt også når hun jogger eller er på helsestudio. Per er pensjonist og har problemer med vondt i den ene hoften. Han ønsker imidlertid å holde seg i aktivitet og har fått seg krykker som han bruker når han skal gå litt lengre, men ellers bruker han en stokk. Han synes det er bra å kunne holde oversikt over hvor mye han egentlig er i aktivitet i løpet av dagen, og registrerer hvor mye han går med stokk inne i huset som lav aktivitet (omtrent en halv time hver dag). Turer i nærområdet med krykker registrerer han som moderat eller høy intensitet, avhengig om han føler seg fysisk utslitt eller ikke etter turen. Signe er glad i å stelle i hagen, og gjør alt husarbeidet selv. Når hun støvsuger i huset, registrerer hun dette som fysisk aktivitet med moderat intensitet, siden hun blir litt sliten av dette. Hagearbeid registrerer hun enten som lav intensitet eller moderat intensitet. Om vinteren måker hun snø, og det blir hun såpass sliten av at hun registrerer det som høy intensitet. Det samme gjelder vindusvask, gulvvask og andre inneaktiviteter som gjør henne mer enn middels sliten. Turid trener til å kunne gå fra hytte til hytte turer med venninnene. Hun øker målene sine litt annenhver uke, og fokuserer spesielt på aktiviteter av moderat intensitet. Hun registrerer alt fra sykkelturer, raske gåturer, skiturer og også sirkeltrening hver mandag. Ved legebesøk bruker hun noen ganger å vise denne oversikten til legen sin, der hun ber om råd hvordan hun skal medisinere seg i de ulike tilfellene der hun er mye eller lite fysisk aktiv. 19

20 Spørsmål i hverdagen Hvilke aktiviteter kan jeg registrere? Du kan registrere alle typer fysisk aktivitet som du mener er bra for deg og din livssituasjon, for eksempel gåturer, joggeturer, styrketrening, husarbeid, meditasjon, svømming, skiturer, sykling og liknende. Hva gjør jeg dersom jeg har glemt å starte stoppeklokka? Dersom du har vært i aktivitet men ikke husket å starte stoppeklokka kan du registrere det du har gjort i systemet i ettertid. For å gjøre dette må du vite omtrent hvor lang tid du brukte på aktiviteten. Start da tidtakingen med den grønne knappen merket Start, og stopp den deretter med å trykke på den røde knappen merket Stopp. Du har nå registret en aktivitet på bare noen få sekunder. Bruk deretter knappene merket + og til å justere tiden til det antall timer, minutter og sekunder som du faktisk var i aktivitet. Juster også dato om nødvendig. Fortsett så registreringen på samme måte som beskrevet tidligere. Du kan på samme måte legge inn en aktivitet i forkant dersom du planlegger en aktivitet og vet på forhånd hvor lenge du kommer til å være aktiv. Du kan likevel ikke legge inn aktivitet på fremtidige datoer. Hvordan vet jeg hva som er lav, middels og høy intensitet? Om man betegner intensiteten på en aktivitet som Høy, Moderat eller Lav er forskjellig fra person til person, og kan forandre seg over tid. Du må selv definere hva som passer i de forskjellige kategoriene for din egen del, ut i fra hvilke typer aktivitet du vanligvis driver med og hvor god form du er i. Et triks kan være å tenke på om man blir litt, mye eller veldig sliten av aktiviteten. Det viktigste er at det du definerer som høy aktivitet når du registrerer korresponderer med det du definerer som høy aktivitet når du setter mål. Tips! Med en liten skjerm og mange søyler kan være litt vanskelig å se hvilken dag en bestemt søyle hører til. Et triks er å legge merke til at søylene alltid følger samme rekkefølge som fargekoden over grafen, altså med den grønne lengst til venstre, den gule i midten og den røde til høyre. Skillet mellom dagene markeres dessuten av en liten strek på linjen rett over bokstavforkortelsen for dagene. 20

21 Skal jeg registrere all fysisk aktivitet jeg har i løpet av dagen? Ja, dersom du synes at dette gir deg bedre oversikt og hjelper deg å jobbe mot et mål om å være mer fysisk aktiv, og at dette ikke stresser deg. Dersom du synes at en slik registrering er slitsomt og stresser deg, kan du vurdere å gjøre dette i kortere perioder, for eksempel en uke hver måned, for å jobbe med dine mål knyttet til fysisk aktivitet. Du kan også registrere bare den typen aktivitet du jobber aktivt med dine mål i forhold til. Hva menes med fysisk aktivitet i denne sammenhengen? Diabetesdagboken er ment å være et hjelpemiddel for å holde oversikt over fysisk aktivitet som påvirker, og forhåpentligvis forbedrer din situasjon med å leve med sykdommen diabetes. Dersom det å gå til butikken, eller støvsuge i huset påvirker din diabetes, kan det være nyttig å sette deg mål knyttet til slik fysisk aktivitet også. Regnes husarbeid som fysisk aktivitet? Dersom du mener husarbeid påvirker din diabetes, eller dersom du kan øke intensiteten i husarbeidet slik at det påvirker din diabetes, er dette å regne som fysisk aktivitet. Du bør registrere slik aktivitet dersom det motiverer og hjelper deg til å jobbe med dine mål om å være i mer fysisk aktivitet. 21

22 Blodsukkermåling Bruk av blodsukkermåleren og blodsukkermenyen For å få overført blodsukkerverdiene dine til telefonen trenger du bare å måle på vanlig måte, uten å gjøre noe som helst ekstra. Blodsukkermåleren virker på samme måte som de fleste andre blodsukkermålerne for hjemmebruk. Dersom du er usikker på hvordan du måler blodsukker kan du snakke med helsepersonell, spørre på apoteket eller lese bruksanvisningen som følger med måleren. Det er viktig at du måler slik du har fått beskjed om av legen selv om du bruker utstyret i dette prosjektet til å måle. Figur 8 Måleutstyr for blodsukkermåling Blodsukkermåleren er koblet til en sender som automatisk henter ut målingene og overfører dem til telefonen. Det eneste du trenger å passe på for at dette skal skje er at du tar ut målestrimmelen fra måleren etter at du har lest av blodsukkerverdien din i vinduet på blodsukkermåleren. Dessuten må du passe på at telefonen er i samme rom som måleren og senderen, og at telefonen er skrudd på. Om verdiene ikke blir overført ved en måling vil de normalt bli overført ved neste måling. Om det oppstår en feil med overføring av blodsukkerverdier kan du forsøke å løse problemet selv ved hjelp av kapittelet for feilsøking på slutten av denne bruksanvisningen. Figur 9 Liste over siste målinger Når blodsukkerverdiene er overført til telefonen vil du få opp et skjermbilde som viser en liste av de nyeste blodsukkermålingene dine, slik du ser i Figur 9. Her vises dato og klokkeslett, samt verdien for hver enkelt måling. Målingene på grønn bakgrunn er innenfor anbefalt nivå, mens de som er merket med rødt er for lave, og de som er merket med gult er for høye. Oppe i høyre hjørne kan du trykke på knappen merket med spørsmålstegn for å få opp den digitale bruksanvisningen for blodsukkermåle-funksjonen. Om du ønsker å se blodsukkerlisten ute å ta en blodsukkermåling kan du åpne denne fra Blod knappen på hovedmenyen. Når du er ferdig med å se på blodsukkerlisten kan du trykke på en av knappene nederst i skjermbildet. Knappen merket Tilbake vil åpne det skjermbildet som var åpent før du foretok blodsukkermålingen. Knappen merket Meny vil åpne hovedmenyen. Når du trykker Vis graf vil det åpnes en grafisk fremstilling av de 50 nyeste blodsukkerverdiene slik du ser i Figur 10. Tidspunktet for målingene er representert på den horisontale aksen og blodsukkerverdiene er representert på den vertikale aksen. Verdier som er innefor det anbefalte 22

23 området er markert på grønn bakgrunn, mens verdiene som er for lave er på rød bakgrunn og verdiene som er for høye er på gul bakgrunn. For å få se en graf som viser en bestemt tidsperiode kan du trykke Periode nederst i midten av skjermbildet. Du vil da få opp et skjermbilde der du kan velge start-dato og slutt-dato for perioden du vil vise i grafen. Når du har valgt datoer du er fornøyd med trykker du knappen merket Vis nederst i midten av skjermen. Du vil da få se en graf som viser de blodsukkermålingene som ble gjort i den perioden du har valgt å vise. Det er selvfølgelig ikke mulig å velge en periode som er i fremtiden. Det er ikke nødvendig eller mulig å stille grafen tilbake til å vise de siste 50 målingene, dette vil skje automatisk neste gang du går inn på grafen Figur 10 Graf med 50 siste målinger via blodsukkerlista. Høye og lave blodsukkerverdier Dersom det blir målt en blodsukkerverdi på under 1,1 mmol/l eller over 33,3 mmol/l vil blodsukkermåleren i stede for en verdi vise henholdsvis teksten LO og HI. Flere detaljer om dette finner du i bruksanvisningen til blodsukkermåleren. På mobiltelefonen vil disse verdiene bli spesielt uthevet. I blodsukkerlista får lave verdier mørk rød varsel-farge og blir merket med teksten Lav, mens høye får oransje farge og teksten Høy slik det er vist i Figur 11. Figur 11 Lav og høy måling I blodsukkergrafen vil de høye og lave verdiene bli vist som ekstra store punkter øverst og nederst i grafen. Disse punktene blir også spesielt uthevet, lave verdier med mørk rød varsel-farge og høye verdier med oransje varselfarge slik det er vist i Figur 12. Figur 12 Lav og høy måling i graf Eksempler på bruk av blodsukkerfunksjonen Ola har hatt litt høye blodsukkerverdier om morgenene, og vil se hvordan de varierer i løpet av en lengre periode. Ved først å se på blodsukkerlista på telefonen like etter han har målt, og så trykke på Vis graf knappen, ser Ola utviklingen igjennom uka mye bedre. Han ser at blodsukkerverdiene er en god del høyere i helgene, og vil prøve å jobbe spesielt med dette framover. 23

24 Mari har fått beskjed av legen sin om å måle sin blodsukkerprofil daglig, dvs å måle blodsukkeret rett før måltid, og ca. 1-2 timer etter hvert måltid. Ved å se på blodsukkergrafen på Diabetesdagboka er det litt enklere å se når på dagen hun treffer med medisineringen i forhold til mat og aktivitet. Når hun møter legen sin, viser hun denne grafen som hun har på telefonen til han, og sammen diskuterer de tiltak for å forbedre verdiene. Spørsmål i hverdagen Hvordan får jeg målestrimler til den nye måleren? Du kan bruke den vanlige resepten din til å hente ut målestrimler til den nye måleren på apoteket. Det gjør ingenting om det står navnet på en annen måler eller type strimler på resepten. Vis frem måleren din, så finner de ansatte på apoteket de riktige strimlene til deg. Når skal jeg måle blodsukker? Det viktigste er at du fortsetter å måle blodsukker på den måten legen din har anbefalt. Om du ønsker å lære mer om hvordan mat og aktivitet påvirker blodsukkeret ditt kan det være nyttig å måle blodsukker før og etter måltider, eller før og etter aktivitet. Kan jeg måle blodsukker når jeg reiser med fly? Ja, du kan måle blodsukker som normalt selv om du er i fly eller telefonen av andre årsaker er skrudd av. Målingene blir lagret i måleren, og vil bli overført neste gang du måler og telefonen er på/i nærheten. Må jeg alltid ha måleren sammen med telefonen? Nei, du kan bruke måleren helt slik du gjør til vanlig. Om du måler uten at telefonen er i nærheten vil målingen bli overført neste gang du måler og telefonen er i nærheten. Hva om måleren eller senderen går tom for strøm? Måleren og senderen skal ha ferske batterier når du mottar dem, og disse skal vare i flere måneder. Hvor lenge avhenger av hvor ofte du bruker utstyret. Om en av dem likevel går tom for strøm kan du bytte batterier. Les i bruksanvisningen for den aktuelle enheten for å finne ut hvordan du gjør dette, eller spør på en elektriskforetning om du trenger hjelp. Når batteriene er byttet vil utstyret fortsette å fungere som normalt uten at du trenger å gjøre noe spesielt. Bør jeg sjekke alle overførte blodsukkerverdiene på telefonen? Nei, enkeltmålingene kan du like godt se på blodsukkerapparatet. Dersom du vil se hvilke verdier du har hatt over en periode kan imidlertid blodsukkerlista på telefonen være veldig nyttig. Hva skal jeg egentlig med en liste over mine blodsukkerverdier på telefonen? Lista gir deg en oversikt over mange blodsukkerverdier samtidig, dvs. inneværende måned og forrige måned. Dersom du ønsker å se blodsukkerverdier over en lengre periode kan du se dette ved å trykke Vis graf knappen. Verdiene i lista er også fargekodet slik at det skal være enklere å få oversikt over høye, normale og lave verdier. 24

25 Mat Bruk av matvane-registreringen Når du trykker på Mat symbolet på hovedmenyen får du opp en registreringsskjerm der du kan legge inn mat du har spist eller planlegger å spise. Skjermbildet har seks ulike kategorier du kan registrere inntak av mat og drikke under. Hensikten med denne funksjonen at den skal gi deg en grov, men forhåpentligvis nyttig oversikt over dine matvaner, og måloppnåelse av enkle mål for matvaner. Når du kommer inn på skjermen vil tallene i alle de gule rutene være null. Du trykker på symbolet som tilsvarer maten du vil registrere. For hver gang du trykker på et symbol øker tallet i ruten med en. Dette tilsvarer antall måltider du registrerer i den tilhørende kategorien. Det er ikke noe i veien for å trykke to ganger på et symbol slik at du legger inn to måltider samtidig dersom du ønsker det. Om du trykker feil kan du alltid velge Slett nederst i venstre hjørne av skjermbildet for å nullstille alle de gule rutene igjen. Figur 13 Størrelse på måltider Figur 13 viser hvordan symbolene på skjermen er organisert i en rad med små måltider/snacks som ligger øverst, en rad med hovedmåltider som ligger i midten og en rad med drikke som ligger nederst. Figur 14 Høy/lav karb. måltid 25

26 Du vil også se at de samme symbolene er organisert i to loddrette kolonner etter mengde karbohydrater i måltidene. Figur 14 viser hvordan symbolene på skjermen er organsiert i en kolonne med høy karb. måltider til venstre og lav karb. måltider til høyre. Du kan registrere mat hver gang du spiser, eller du kan samle opp og registrere for eksempel på slutten av dagen. Når du er fornøyd med det du har lagt inn på skjermen velger du Ok nederst i midten av skjermbildet for å gå videre. Det du har lagt inn vil da lagres. Om du i stede velger Meny går du ut av matregistreringen uten å legge til nye verdier. Etter at du har lagt inn registreringene dine får du opp et skjermbilde som viser hvordan du ligger an i forhold til dine mål. Øverst på skjermen ser du hvor mange ganger du har registrert lav karb. snacks i dag, sammenlignet med hva du har lagt inn som mål. Det vil vises et smil til høyre for teksten dersom du har registrert mange nok lav karb. snacks til å oppnå målet ditt. Midterst i skjermbildet ser du hvor mange ganger du har registrert et større måltid i dag, sammenlignet med hva som er ditt mål. Legg merke til at det bare er hovedmåltider og ikke snacks som teller med i denne oppsummeringen. Det vil vises et smil til høyre for teksten dersom du har registrert mange nok måltider til å oppnå målet ditt. Nederst i skjermen ser du en oversikt over hvor mange ganger du har registrert et høy karb. måltid i løpet av de siste syv dagene, sammenlignet med ditt mål for denne syvdagersperioden. Legg merke til at det bare er hovedmåltider som teller med i oppsummeringen. Det vil vises et smil til høyre for teksten dersom du har registrert færre høy karb. måltider innenfor de siste syv dagene enn maks-målet du har satt. Figur 15 Matmål oppsummering Om du vil se denne oppsummeringen uten å legge inn nye matregistreringer kan du gå inn på registreringsskjermen, og deretter trykke Ok uten å legge inn noen måltidesregistreringer. Figur 16 Matregistrering periodeoversikt Om du vil se denne oppsummeringen for en annen periode enn standardvalget kan du trykke på Periode i midten nederst i skjermbildet. Du vil da få opp et skjermbilde der du kan velge start-dato og slutt-dato for oppsummeringen. Om du vil se en oppsummering som inneholder alle de seks matkategoriene kan du trykke på Mer nederst til venstre i skjermbildet. Eksempel på hvordan denne oppsummeringen kan se ut finner du i Figur 16. Også i denne oppsummeringen kan du trykke Periode nederst i midten av skjermen for å velge en annen periode. 26

27 Eksempler på bruk av matvaneregistreringsfunksjonen Anders har som mål å spise mer frukt og grønnsaker, minst fem om dagen. Han setter seg et mål på fem, og begynner å registrere på Lav karb. snacks hver gang han spiser en gulrot osv. Han blir med dette mer bevisst på spesielt å spise litt mer grønnsaker, og også noe mer frukt og bær. Oddvar spiser tre litt for store hovedmåltider daglig og har fått beskjed fra legen om å prøve å spise flere, men mindre måltider. Han spiser derfor frukt mellom måltidene og registrerer også dette som måltider. Disse ekstra måltidene får Oddvar til å føle seg mindre sulten ved hovedmåltidene og spise mindre porsjoner. Samtidig registrerer han frukten også som Lav karb. snacks, for å holde oversikt og prøve å oppnå fem om dagen. Emilie sitt blodsukker er ofte for høyt etter måltidene. Hun bestemmer seg for å ha flere måltider som er bra sammensatt og ikke bare inneholder raske karbohydrater. I stedet for å spise bare spagetti alene som hun er veldig glad i, bestemmer hun seg for å spise det sammen med kjøtt eller fisk. Dessuten bestemmer hun seg for å ha grønnsaker som tilbehør, - for eksempel brokkoli og tomatsaus. Når hun har spist et slik måltid registrerer hun det på lav karb. måltid siden det er bra sammensatt. Hun registrerer også en lav karb. snacks samtidig, siden hun spiser grønnsaker. Spørsmål i hverdagen Hva om jeg ikke får lagt inn registreringen når jeg spiser? Du kan registrere mat du har spist både i etterkant og i forkant. Det du legger inn vil likevel komme opp riktig i forhold til oppsummeringene dersom du legger det inn på riktig dag. Må jeg legge inn alt jeg spiser? Nei, det er ikke nødvendig å legge inn alt du spiser. Det viktige er at du legger inn det du ønsker å holde oversikt over, eller det du ønsker å arbeide spesielt med i en periode. Tenk over dette når du setter dine mål. Det kan likevel være nyttig å legge inn alt du spiser i en periode dersom du ønsker å lære mer om dine egne vaner. Kan jeg legge inn alt jeg har spist i løpet av dagen på kvelden? Ja det kan du. Trykk flere ganger på et symbol for å få riktig tall i den gule tallruten. Pass på at du må gjøre dette før klokken på telefonen passerer midnatt for at registreringen skal bli riktig. Hvordan vet jeg hva som skal registreres som høyt innhold av karbohydrater, og hva som er lavt? Generelt kan man si at mat eller drikke som gir deg høyt blodsukker omtrent 2 timer etter måltidet kan registreres som Høy karb., og det øvrige som Lav karb.. Ellers håper vi at bruken av dette systemet vil inspirere deg til å undersøke mat og drikkevarer, dvs. lese på innholdsdeklarasjonen, sjekke på internett (for eksempel Matvaretabellen: samt spørre og diskutere dette med helsepersonell, familie og venner. 27

28 Hvorfor skal jeg følge med antall måltider? Dersom du jobber med et mål om å spise flere mindre måltider per dag i stedet for få store måltider, kan det være nyttig å sette seg mål om for eksempel fire eller fem daglige måltider, og registrere og følge med i diabetesdagboka om du klarer å oppnå dette målet. Det er bedre for blodsukkeret å spise flere små måltider i stedet for få store måltid. Hvem skal se på den informasjonen jeg registrerer om mitt matinntak? I utgangspunktet er Diabetesdagboka et hjelpemiddel for den enkelte, men du kan også vurdere om det kan være nyttig å vise og diskutere noen av dine registreringer i Diabetesdagboka med helsepersonell. For eksempel kan du diskutere type snacks, måltid og drikke du har inntatt siste uke slik: Velg Mat fra hovedmenyen, trykk så Ok uten å registrere et nytt måltid. Trykk deretter Mer, Periode, og angi så den perioden du vil vise og diskutere. Hvordan kan jeg se om jeg har oppnådd snacks-mål og måltids-mål for mer enn i dag? Velg Mat fra hovedmenyen, trykk så Ok, og trykk deretter Periode, og angi den perioden du vil se måloppnåelsen for. Dersom du vil se på en annen periode, trykker du bare Periode knappen en gang til. Hvorfor skal jeg egentlig registrere det jeg drikker? Du må selv vurdere om det er nyttig for deg å registrere inntak av drikke, men det kan for eksempel være nyttig å få oversikt over inntaket ditt av drikke med mye raske karbohydrater, og se om du klarer å erstatte noe av dette med drikke som ikke påvirker blodsukkeret. 28

29 Mål Når du trykker på Mål på hovedmenyen får du opp et skjermbilde med overskriften Angi mål. Her kan du gå videre til å se på eller endre dine aktivitetsmål og dine matmål. Spørsmålstegnet oppe i høyre hjørne av skjermbildet tar deg direkte til den elektroniske bruksanvisningen for Mål-funksjonen. Mål-delen av diabetesdagboken kan hjelpe deg med å holde på gode vaner eller innarbeide nye vaner litt og litt. Figur 17 Mål-menyen Bruk av aktivitetsmål Når du trykker på Aktivitet på mål-skjermen får du opp et skjermbilde med overskriften Mine mål. Denne skjermen viser deg hvordan dine aktivitetsmål er stilt inn i øyeblikket, og hvordan du ligger an i forhold til å nå dem. Et eksempel på hvordan denne skjermen kan se ut ser du på Figur 18. Øverste halvdel av skjermbildet handler om dagens mål. I tekstfeltet ser du at dagsmålet i eksempelet er satt til 30 minutter fysisk aktivitet med moderat intensitet per dag. Grafikken under viser en liggende søyle der du kan se hvordan du i øyeblikket ligger an i forhold til å nå dette målet. Den gule delen tilsvarer hvor mye aktivitet med lav intensitet som er registrert så langt i dag, mens den hvite delen viser hvor mye som Figur 18 Endre aktivitetsmål gjenstår. Tallet midt på søylen viser i prosent hvor mye av målet som er oppnådd så langt, noe som vil si at det er registrert 15 minutter fysisk aktivitet den aktuelle dagen. Nederste halvdel av skjermbildet handler om ukas mål. Tekstfeltet og grafikken leses på samme måte som for dagens mål. En uke regnes her løpende, slik at om det for eksempel er onsdag når du ser på denne skjermen gjøres oppsummeringen fra og med tirsdag i forrige uke til og med dagen i dag. 29

30 Figur 19 Endre matmål Bruk av matmål Når du trykker på Mat på mål-skjermen får du opp et skjermbilde med overskriften Mine mål. Denne skjermen viser deg hvordan dine matmål er stilt inn i øyeblikket. Et eksempel på hvordan denne skjermen kan se ut ser du på Figur 19. Skjermen er organisert med mål for antall lav karb. snacks øverst, antall daglige måltider i midten, og maksimalt antall høy karb. måltidider per uke nederst. Tallene på midten representerer det antallet som er satt som mål for øyeblikket, og dette kan justeres ved å trykke på + eller - i enden av hver linje. For at endringene du har gjort skal bli lagret må du trykke på Lagre på midten nederst i skjermen. Om du i stede trykker på Tilbake eller Meny beholder du de gamle innstillingene. Dette kan du bruke til å sette deg mål om dine matvaner. Tenk på hvilke vaner du ønsker å endre, og sette dine mål ut i fra dette. Eksempler på bruk av målsettingsfunksjonen Petter ønsker å være mer fysisk aktiv, og setter sitt daglige mål til en time aktivitet av lav intensitet (gå til og fra jobb, samt gå tur på ettermiddagen). Ukentlig mål setter han til tre timer med høy intensitet, da han har ambisjoner om å trene styrketrening tre ganger i uka i en time. Lena vil komme i litt bedre form, og setter sitt daglige mål til 15 minutt av høy intensitet siden hun vil prøve å gjøre daglige rygg og mage øvelser. Ukas mål setter hun til 3,5 timer aktivitet med lav intensitet, siden hun ønsker å gå tur hver dag i minst en halv time. Trine synes det er vanskelig å klare fem om dagen og setter derfor målet sitt for Lav karb snack pr. dag først til tre. Hun blir inspirert til å lese litt mer om mat og ser at man bruker å telle kokte grønnsaker, og også salat, som en eller flere enheter avhengig av størrelsen. Når hun synes hun klarer tre om dagen, setter hun opp målet til fire, for å se om hun klarer å oppnå dette. 30

31 Info Når du trykker på Info på hovedmenyen får du opp informasjonsskjermen. Denne har knapper for å åpne den digitale bruksanvisningen for Diabetesdagboken, hverdagstips for å leve med diabetes, og et oppslagsverk med diabetesrelaterte oppslagsord. Figur 20 Info-menyen Bruk av Om programmet Når du trykker på Om programmet på info-menyen får du opp innholdsfortegnelsen til den digitale bruksanvisningen for Diabetesdagboken slik du ser i Figur 21. Bruk pilene nederst i skjermen for å navigere mellom tipsene. Du kan trykke på den firkantete stoppknappen nederst i midten når du er ferdig å lese. Figur 21 Om programmet Bruk av Tips Når du trykker på Tips i info-menyen får du opp en serie små tips for deg som har diabetes. Et eksempel på et slikt tips ser du i Figur 22. Overskriften sier hvilket tema tipset hører til under. Bruk pilene nederst i skjermen for å navigere mellom tipsene. Du kan trykke på den firkantete stopp-knappen nederst i midten når du er ferdig å lese. Figur 22 Tips 31

32 Bruk av Oppslagsverk Når du trykker på Oppslagsverk på info-menyen får du opp et alfabetisk ordnet oppslagsverk med nyttig informasjon om diabetes og omkringliggende emner slik du ser i Figur 23. Du kan bla nedover i denne listen ved å dra fingeren langs rullefeltet på høyre side av skjermen. Velg et emne ved å klikke på det. De fleste emner avsluttes også med referanser til relaterte emner. Disse finner du nederst i det åpnede emnet. For å returnere til den alfabetiske oversikten når du har åpnet et emne trykker du på knappen merket ABC... nederst på skjermen. Figur 23 Oppslagsverk Spørsmål i hverdagen Koster det noe å bruke Info-delen av Diabetesdagboka? Nei, informasjonen her hentes ikke fra Internett, men er lagret lokalt på telefonen. Står alt som står i bruksanvisninga også i Info-delen av Diabetesdagboka? Nei, men under Om programmet knappen finner du mye informasjon om hvordan du skal bruke Diabetesdagboka. Bruksanvisninga på papir/internett er noe mer detaljert, og inneholder også denne Spørsmål-Svar delen. Hvordan skal jeg bruke Tips funksjonen i Info-delen? Det er ingen regel for hvor ofte og når du skal slå opp og lese tips, men det kan være inspirerende å lese tips når du har litt tid til overs, venter på noe, vil gjøre en liten diabetes-innsats for deg selv, eller sjekke noe du mener du har lest tidligere. Finner jeg svar på alt i Oppslagsverk funksjonen i Info-delen? Nei, men mye informasjon knyttet til type 2 diabetes er beskrevet her. Det kan være greit først å sjekke om ting du lurer på er beskrevet i Oppslagsverket, for så å undersøke dette videre med helsepersonell eller andre skriftlige kilder. Fordeler med oppslagsverket er at du alltid har det med deg, og at det er raskt å slå opp i. 32

33 Litt om telefonen Kostnader Diabetesdagboken sender jevnlig dine diabetesdata til en forsknings-database som tilhører prosjektet. Dette bruker datatilkoblingen på mobiltelefonen, og vil kreve omtrent 0,19 Megabyte eller 190 Kilobyte datatrafikk hver dag ved normal bruk av Diabetesdagboken. Prisene på datatrafikk varierer veldig fra leverandør til leverandør, og det er derfor viktig at du sjekker hva dette vil koste med akkurat ditt abonnement. Selv om prisen for de fleste vil være på noen få øre kan det ved feil abonnement være flere kroner hver dag. Sikkerhet Figur 24 Telefonlås Diabetesdata som samles på mobiltelefonen er din personlige helseinformasjon. Siden dette ligger på en mobiltelefon kan de lett komme på avveie, samtidig som det er relativt enkelt å finne ut hvem som eier mobiltelefonen og dermed helseinformasjonen. Dersom du ikke ønsker at uvedkommende skal kunne få tilgang til dine diabetesdata kan du beskytte telefonen med en pin-kode som må tastes hver gang man skrur av skjermlåsen. Dette gjøres på innstillingsmenyen som er vist i Figur 24. Trykk på Sikkerhet og deretter Telefonlås for å endre innstillingene for telefonlåsen. Du finner flere detaljer om hvordan dette gjøres på bruksanvisningen for telefonen. Den ligger på minnempinnen du fikk sammen med telefonen, på eller på HTC sine hjemmesider. Denne koden må du huske selv, brukerstøtte kan ikke hjelpe deg dersom du skulle glemme koden. Mistet telefon Om du mister telefonen kan du kontakte brukerstøtte på telefon for å få slettet eller låst innholdet på telefonen. Dette lar seg kun gjøre dersom du ikke har sperret telefonabbonementet først, så her må du selv vurdere hva du synes haster mest. Nytt SIM-kort Dersom du bytter telefon-abbonement eller av andre grunner får nytt SIM-kort bør du ta kontakt med brukerstøtte i prosjektet for å få oppdatert systemene med det nye kortet. Dersom dette ikke blir gjort risikerer du å gå glipp av eventuelle oppdateringer av Diabetesdagboken. 33

34 Utenlandsreiser Ta kontakt med brukerstøtte for konkrete råd i forbindelse med utgifter og sikkerhet dersom du reiser til utlandet. Det er viktig å undersøke prisene for datatrafikk for ditt telefonabbonement i det aktuelle landet du skal til, da dette kan variere stort. Enkelte kjøper kontantkort i utlandet for å ringe billigere når de er bortreist. Derom du planlegger å gjøre dette må du gi beskjed til brukerstøtte, ellers risikerer du at vi rutinemessig låser telefonen fordi et utenlands sim-kort vanlig vis er et tegn på at telefonen er stjålet. 34

35 Problemløsning Omstart Moderne telefoner er små datamaskiner, og det er mye som kan fylle opp minnet eller rote til slik at ikke alt fungerer som det skal. Det aller viktigste man kan gjøre for å rydde opp litt er å skru telefonen helt av også på igjen med jevne mellomrom, en såkalt omstart. Dette vil være en fordel både for Diabetesdagboken og for telefonen for øvrig. I særdeleshet er det lurt å gjøre en omstart dersom man har problemer med Diabetesdagboken eller telefonen. Blodsukkermålinger Blodsukkermålingene skal komme automatisk over fra måleren til telefonen via den trådløse blåtannsenderen. Dersom dette slutter å virke kan du forsøke følgende tiltak for å rette på problemet: 1. Sjekk at du har fjernet målestrimmelen fra blodsukkermåleren etter at du målte. Om man ikke fjerner strimmelen vil ikke målingen bli overført. 2. Skru telefonen av og på igjen. Prøv på nytt 3. Undersøk at blodsukkermåleren har nok strøm. Om den har for lite kommer det opp et lite batteri-symbol i målervinduet. Se i bruksanvisningen for måleren om du lurer på hvordan dette ser ut. 4. Undersøk at Blåtann-senderen har nok strøm. Les på side 6 til 8 i bruksanvisningen for Blåtann-senderen om du lurer på hvordan du gjør dette. 5. Sjekk at Blåtann er skrudd på i telefonen. Gå til innstillinger på telefonen, trykk på Trådløskontroller, og se at bryteren på Bluetooth er satt til PÅ og at den er farget grønn, slik det er vist på Figur 25. Om den ikke er på bør telefonen skrus av også på igjen for å være sikker på at Blåtann-tjenesten blir startet riktig opp. Figur 25 Bluetooth påslått Mer hjelp på Internett Dersom vi ser at enkelte problemer går igjen hos mange som bruker Diabetesdagboka vil vi lage bildeveiledninger for hvordan man løser disse problemene og legge dette ut på brukerstøtte-siden på prosjektets hjemmeside. Adressen til prosjektets hjemmeside er og brukerstøttesiden finner du ved å trykke på Brukerstøtte i menyen til venstre. 35