PROTOKOLL UNGDOMMENS KOMMUNESTYREMØTE I TROMSØ 25. januar 2012

Transkript

1 TROMSØ KOMMUNE PROTOKOLL UNGDOMMENS KOMMUNESTYREMØTE I TROMSØ 25. januar 2012 Ungdom inntar kommunestyresalen - Arkivbilde

2 Ordføreren Jens Johan Hjort (H) Tromsø kommune Rådhuset Postboks Tromsø e-post: Ordføreren er valgt av kommunestyret. Valget foretas for hele valgperioden fire år. I kommuner som har innført parlamentarisk styringsform velges ordfører blant kommunestyrets medlemmer. Ordfører leder møtene i kommunestyret. Han eller hun er rettslig representant for kommunen og underskriver på dennes vegne i alle tilfelle hvor myndigheten ikke er tildelt andre. Ordfører har møte- og talerett i alle andre kommunale organer unntatt kommune-/byråd og organer under disse, men har bare stemmerett og forslagsrett hvis han eller hun er valgt medlem. Ordfører kan la seg representere ved annet medlem av kommunestyret i organer hvor han eller hun ikke er medlem. Kommunestyret kan gi ordfører myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. (Utdrag fra Kommuneloven 9) VELKOMMEN Ordføreren møtte tidlig, slik at han kunne ønske velkommen til det fjerde kommunestyremøte for ungdom. Han hadde orientert seg om de gode forslagene som hadde kommet i tidligere møter, og regnet med at det også i denne omgang ville komme gode forslag som Byrådet ville følge opp på best mulig måte. Han spurte om noen av representantene hadde vært med på dette årlige møte før, enten som barn eller som ungdom, og et titalls hender gikk i været. Kanskje de kommende politikerne? Deretter fikk han med seg opplæringen elevene fikk denne ble foretatt av skolefaglig rådgiver Arne O. Johansen, som også introduserte de andre som hadde forberedt møtet. Som en del av denne opplæringen fikk alle møtedeltakerne komme frem på talerstolen, og henvende seg til ordføreren med det obligatoriske «Ordfører, jeg heter og kommer fra skole». Byrådslederens rådgiver Tor-Arne Morskogen ga en innledning om parlamentarisme der han på god pedagogisk måte dro linjen fra folkestyret demokratiet i Athen, via det romerske senatet, til dagens system med fulltids politikere med mandat fra kommunestyret til å styre byen. Kl. 09:30 presis tok byrådsleder Øyvind Hilmarsen og byrådene for utdanning Anna Amdal Fyhn og for byutvikling Britt Hege Alvarstein plass ved bordet, og møtet kunne starte.

3 PROGRAM FOR UNGDOMMENS KOMMUNESTYREMØTE KL INNHOLD Ordfører hilser velkommen Opplæring ved skolefaglig veileder «Hva er parlamentarisme?» ved rådgiver for byrådsleder Tilbakemelding på protokollen fra møtet , ved byrådsleder Byrådets politiske prioriteringer, ved byrådsleder Forslag og debatt 11:00 Byrådsleder og byrådene svarer 11:20 Byrådsleder presenterer byrådets innstilling til tildeling av totalt kr i tilskudd til elevrådene etter søknad. Avstemning om tildelingen Lunsj i rådhuskantina

4 MØTEPROTOKOLL UNGDOMMENS KOMMUNESTYREMØTE Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: Tid : Tilstede: Til sammen 44 representanter fra 13 skoler, 2 fra Tromsø ungdomsråd og 2 observatører fra Voksenopplæringen. Skolens navn: Nr. på stemmeseddel Fornavn elev: Grønnåsen skole 1 Stella Addo 2 Daniel Aspvik 3 Margrete Sæter Etternavn elev: 4 Jon Erlend Matre Hillesøyskolen, avd. Brensholmen 5 Elisabeth Jørgensen 6 Benjamin Jensen 7 Guro Mortensen Kroken skole 9 Sol Andrea Ness 10 Martin Marienborg 11 Johanna Amundsen 12 Malin Olsen Lilland Kvaløysletta 13 Arja Eline Arnesen 14 Vetle Langedahl 15 Sebastian Henriksen 16 Erik Hjort Lakselvbukt skole 17 Amalie Stakkenes 18 Johanne Benonisen 19 Vilde Engen Langnes skole 21 Bjørge Bondevik 22 Hans Kristian Hanssen 23 Magnus Semmingsen 24 Katarina Rismo Ramfjord skole 25 Marthe Johansen 26 Håkon Grønn 27 Isak Andreassen

5 Skolens navn: Nr. på stemmeseddel Fornavn elev: Etternavn elev: Sommerlyst skole 29 Ylva Schwenke 30 Josefine Solstad 31 Margrethe Munch Steinerskolen i Tromsø 33 Amalie Bruun Haukland 34 Karl Victor Røren 35 Gaute Skjærvik Johnsen Storelva skole 37 Maria Celine Solberg 38 Martin Daldorff Aandstad 39 Runar Iver Edvardsen Straumsbukta skole 41 Emma Skarstein 42 Ailin Hanssen Tromstun skole 45 Viktoria Davidsson 46 Sander Andreas Wright Mortensen 47 Kato Johan Josefsen 48 Nora Lindberg Tromsø International School 49 Jonatan Engstad 50 Ask Hermansen 51 Finn James 52 Birgitte Laksforsmo Voksenopplæringa 53 Mahmora Kichi 54 Hossein Ahmadi Ungdomsrådet 55 Olivia Rashidi 56 Martine Lødding GRÅ FELT: Reserver / observatører / ikke stemmerett Ved dirigentbordet møtte: Ordfører Jens Johan Hjort H Varaordfører Anni Skogmann FrP Skolefaglig rådgiver Torill Sommerlund møtesekretær Fra Byrådet møtte: Byrådsleder Byråd for utdanning Byråd for byutvikling Øyvind Hilmarsen (H) Anna Amdal Fyhn (H) Britt Hege Alvarstein (FrP) Fra administrasjonen: Miljørådgiver Wim Weber (protokollfører) Skolefaglig rådgiver Anne Stine Rørnes

6 Generelle inntrykk Dette var fjerde «utgave» av kommunestyremøtet for ungdom, trinn, som etter kommuneplanen skal avholdes årlig. For å unngå konflikt med eksamen, utdanningsmesse og andre hendelser som binder elevene, ble møtet flyttet til januar måned. Dermed var det nesten halvannet år siden forrige møte. Igjen økte antallet deltakere og antall skoler. Det var 44 representanter (inkl. vara) fra 13 skoler, blant disse også Tromsø International School (TRINT). Det møtte to representanter fra Tromsø ungdomsråd, og to observatører fra grunnskole for voksne på Voksenopplæringa. På spørsmål fra ordfører Jens Johan Hjort, som ledet møtet, svarte et titalls representanter at de tidligere hadde møtt i barnas eller ungdommens kommunestyremøte. Ser vi der de kommende kommunepolitikere? Men det faktum at noen er med flere ganger, sammen med det stadig økende antall deltakende skoler og elever, beviser at ungdommens kommunestyremøte blir satt pris på, har sin funksjon og er kommet for å bli. Ved tidligere møter har det vært vanlig praksis at alle forslag måtte leveres skriftlig, med navn på skole og elev(er) som sto bak forslaget. I forkant av dette møtet var elevrådene ved skolene oppfordret til å forberede slike forslag. Til årets møte hadde 7 av skolene forberedt skriftlige forslag. De forberedte innleggene og forslagene bar preg av god planlegging og høy kvalitet, men vi hadde gjerne sett at flere skoler hadde forberedt innlegg. I årets møte ble det for første gang gitt adgang til debatt og replikkveksling. Dette for å gjøre ungdommens kommunestyremøte mer likt det ordinære kommunestyret. Dette var en klar berikelse for møteformen. Det viste blant annet at et problem presentert av en av skolene, kunne være det samme på flere andre skoler. Det førte også til at det kom muntlige innspill som kan tolkes som forslag. Det er i denne protokollen gjort forsøk på å presentere også disse innspill og forslag, men disse forslagene er ikke nummerert slik som de skriftlig leverte forslagene. Byrådsleder Øyvind Hilmarsen ga ved møtestart en tilbakemelding på protokollen fra forrige møte, høsten 2010, og presenterte kortfattet byrådets politiske prioriteringer. Dette skjedde etter at hans rådgiver Tor Arne Morskogen under opplæringen før møtestart på en meget klar måte hadde forklart hva parlamentarisme og en byregjering er. På slutten av møtet ga byråd for utdanning, byråd for byutvikling og byrådsleder også en sammenfatning av det de mente var viktig i debatten, og antydet hvordan forslagene skulle følges opp. Det betyr at deltakerne fikk en umiddelbar respons på de forslagene som ble fremmet. Byrådet vil behandle forslagene formelt, og deretter invitere elevrådene til et nytt møte for gjennomgang av forslagene. Politisk ledelse var godt representert på møtet. Møtet ble ledet av ordfører og varaordfører. I tillegg deltok både byrådsleder og byråd for utdanning og byråd for byutvikling på hele møtet. Det viser at politisk ledelse anser slike møter som viktige og sender gode signaler til møtedeltakerne. Til slutt kan det nevnes at mange kommunestyremedlemmer benyttet seg av muligheten til å spise en pizzabit sammen med ungdommen i rådhuset kantine.

7 TILBAKEMELDING PÅ PROTOKOLLEN FRA UNGDOMMENS KOMMUNESTYREMØTE 2010 Ordfører, Det er mer enn ett år siden det forrige kommunestyremøtet for dere ungdom ble avholdt, og dere er sikkert spent på hva som har skjedd med de 22 gode forslagene som ble fremsatt. Når dette møtet nå avholdes for fjerde gang, er det igjen med nye deltakere. Jeg tviler ikke på at det også i dag blir et engasjert møte. Forslagene fra forrige gang viser at dere stort sett er fornøyd med deres skole og med forholdene rundt denne som kommunen har ansvar for. Men en kommune som ikke hele tiden må forbedre seg, finnes nok ikke. Og de forbedringer dere ønsker, er langt fra urealistiske. Men det vil vel aldri bli slik at kommunen kan etterkomme alle ønsker. Hele tiden er det nødvendig med prioritering. Men når vi først skal prioritere, da hører vi gjerne på hva dere unge mener hva vi skal prioritere, og følger opp så godt vi kan. Byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) Forrige gang var det syv forslag som gikk på helse og trivsel. Man kan si på deres arbeidsmiljø. Her ba dere om bedre tilgang på helsesøster der har vi nå styrket oss med en stilling og håper derfor å kunne yte bedre service. Dere påpeker også bygningsmessige mangler på noen skoler. Spesielt gjaldt det den midlertidige skolen i Bymyra. Det er historie, for nå har dere fått en kjempefin og, tja, kanskje litt for dyr skole i Tromsdalen: Tromstun skole. Så står Sommerlyst, Brensholmen og Kvaløysletta for tur. Det kan ta tid, men dere skal vite at vi legger stor vekt på kompetanse, og den begynner i skolen. Det kom også syv forslag på miljø og transport. Det viser at dere er opptatt av miljøspørsmål og trafikksikkerhet. Jeg la merke til at dere, når det gjelder det siste, også tenker på de yngre skolebarn og barnehagebarn. Tromsø kommune vil bli sykkelby, og dersom vi får en ny periode med drivstoffavgift skal mye av denne brukes til tiltak for myke trafikanter fortau, gangfelt, busstopp, gatelys. Dere hadde også ønsker om forbedringer i busstilbudet. Dette er en sak for Troms fylkeskommune, men vi som politikere i Tromsø kommune vil kunne ta det opp når det viser seg at det nye tilbudet som trer i kraft fra 1. februar, ikke er bra nok. Syv synes å være et spesielt tall, for merkelig nok kom det også syv forslag på tema skole og medbestemmelse. Vi er helt enig i at gode, oppdaterte bøker er en forutsetning for god undervisning, og vil bidra til at utdaterte bøker erstattes. Med svømmeundervisning som flere var inne på, også på barnetrinnet, kan vi foreløpig ikke gjøre så mye med, men vi skal prøve å gå nye veier til å øke bassengtilbudet.

8 Tre ganger syv blir 21, og som jeg sa var det 22 forslag. Og det siste kom fra Grønnåsen, og gikk på vaktmestertjenesten. Der er det allerede foretatt grep, men vi stopper ikke før vi har fått en slagkraftig teknisk sektor som på fleksibel og tilfredsstillende måte kan utføre de mange oppgaver som en kommune har på dette område. Byrådet vi har i dag er dannet på grunnlag av den borgerlige alliansen mellom Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Når det gjelder skolepolitikken vil vi først og fremst satse på best mulig kunnskap. Derved vil det være fokus på de som har lese- og skrivevansker. Vi mener prøver er en bra måte å følge utviklingen i kunnskapen, og vi satser på at Tromsøskolene skal gjøre det bra i de nasjonale prøvene. Men også kompetansen til lærerne har vi fokus på. Videre er vi tilhengere av fritt skolevalg, og vil gjøre det lettere å velge skole, men de som vil det, vil selvfølgelig fortsatt kunne gå på den skolen som ligger nærmest der de bor. I skolen vil vi bidra at det skal være nulltoleranse mot mobbing. Vi vil videre ha fokus på inneklima på skolene, og sørge for forbedring av hygiene der det er nødvendig. Byrådet vil våren 2012 invitere ungdomsrådet og elevrådslederne til et møte der vi begynner med å gå gjennom de forslagene som kommer i dag. På andre områder som byrådet vil prioritere finnes det Tromsø som sykkelby, forlengelse av drivstoffavgift og vi satser alt på å bygge et svømmeanlegg med 50 meters basseng der de første skal kunne svømme og få svømmeundervisning i løpet av Da går vi i gang med årets utgave av kommunestyremøtet for dere ungdom. Vår viktigste plan, kommuneplanen, slår fast at møtet skal avholdes hvert år, og vi er beredt til å høre på de prioriteringene dere har. Så skal vi følge opp så godt vi kan. Godt møte! Øyvind Hilmarsen Byrådsleder Byrådsleder noterer ivrig mens debatten går

9 Innledning om oppfølging av forslagene FORSLAGENE Elevenes mange forslag skal følges opp i kommunens administrasjon. Men først skal de overleveres til fagbyrådene som bestemmer hva administrasjonen skal gjøre med forslagene. Vi ser at samtlige fagbyråder vil bli involvert: - Anna Amdal Fyhn, som har utdanning som sitt ansvarsområde, - Britt Hege Alvarstein, som har byutvikling, - Line Fusdahl som styrer økonomien og kommunens eiendommer, - Jonas Eilertsen med ansvar bl.a. for kultur og idrett, og - Kristoffer Kanestrøm som er ansvarlig for helsearbeidet i kommunen. Samtlige forslag vil oversendes byrådsleder Øyvind Hilmarsen, med forslag om fordeling blant fagbyrådene. Det er byrådsleder som formelt foretar den endelige fordelingen av oppgavene. Hilmarsen vil også invitere ungdomsrådet og elevrådene til et oppfølgingsmøte om forslagene. Noen forslag vil berøre flere byrådsavdelinger. For eksempel er melding om dårlig inneklima, sopp og råte, skadedyr i skolen saker som både angår kommunehelsetjenesteloven miljørettet helsevern og kommuneoverlegen som er plassert under byråd for helse og omsorg, men det angår også eiendom som ligger under byråden for finans og eiendom. Er det spørsmål om vannkvalitet skal de også innom helsemyndighetene, men først og fremst er det vann- og avløpsenheten som kan ha en løsning slik at byråden for byutvikling må inn i bildet, og blir det snakk om ombygginger er det igjen eiendom. Kommuneorganisasjonen er kompleks, og selv om byrådet tar grep her vil dette nødvendigvis ta noen tid. I tillegg må økonomiske konsekvenser avklares før prioritering tar til.

10 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE Skole Nr Tema Foreslått sendt byråd Byrådsavdeling Kvaløysletta 1 IKT-situasjonen Amdal Fyhn Mangel på oppholdsplasser Fusdahl Eiendom Straumsbukta 2 Digitale tavler Amdal Fyhn 3 Skolerute Amdal Fyhn 4 Budsjettkuttene Fusdahl 5 Rommangel Fusdahl Eiendom 6 Busstilbud Alvarstein Fylkeskommunen 7 Gatelys, gangstier Alvarstein Fylkeskommunen 8 Treningstilbud Eilertsen Kultur og idrett 9 Gymutstyr Eilertsen/Amdal Fyhn Kultur og idrett Brensholmen 10 Busstilbud til sentrum Alvarstein Fylkeskommunen 11 Skysstilbud etter leksehjelp Alvarstein Fylkeskommunen 12 Bygningsstandarden Fusdahl Eiendom PCer og nettverk Amdal Fyhn Kroken 13 Samlingsområde (Er behandlet) Strøing Alvarstein Bydrift Vikarmangel Amdal Fyhn Gatelys, lysløype Alvarstein/Eilertsen Eiendom/Bydrift Fokus på læringsfremmende tiltak Grønnåsen 14 Temp, luft og skadedyr Fusdahl/Kanestrøm Eiendom/Helse 15 Uteområde Alvarstein/Fusdahl Eiendom 16 Fordeling av midlene Fusdahl Sommerlyst 17 Musikkanlegg (Er behandlet) Vikarmangel Amdal Fyhn Problemer ned nettilgang Råd om utdanningsvalg Amdal Fyhn Fylkeskommunen Langnes Svømmeopplæring Eilertsen Kultur og idrett Budsjettkutt Gjennomføring digital eksamen Vikarmangel Amdal Fyhn Lakselvbukt Busstilbud til Sentrum Alvarstein Fylkeskommunen Ungdomsrådet TviBit til brannstasjon Fusdahl Råd om utdanningsvalg Amdal Fyhn Fylkeskommunen De sakene som ikke er satt med saksnummer er innspill som kom fram fra de ulike skolene i debatten.

11 Forslagene Fra Kvaløysletta skole: Forslag 1 IKT-situasjonen på skolen vår Skolen 214 maskiner, hvorav 60 % burde vært skiftet ut. På tentamener er vi avhengige av at elever tar med seg egne PCer på skolen. Bare to klasser kan ha tentamen samtidig 8,5 timer i uka til å drifte PCene. Det er i dag kun en person ansatt i IKT-stilling på skolen. Det burde være fire personer i denne stillingen til vanlig Det trådløse nettet fungerer ikke som det skal, men det har blitt bedre siden i fjor Hvis vi/lærerne skal fortsette å bruke «skolearena» må lærerne gjøre dobbelt arbeid. Dette fordi de må føre fravær både i protokoll og på nettet. Ville muligens vært lettere hvis lærerne hadde hver sin ipad eller lignende. Fronter er også et bra alternativ til «skolearena» Skriverproblemer: SITS har kun fire personer som jobber med IKT-problemer på alle 40 skolene i Tromsø kommune Vi har ingen datarom med mer enn 15 PCer. Den minste klassen på skolen har 22 elever. Fra Straumsbukta skole: Forslag 2 Vi ønsker digitale tavler på ungdomstrinnet Vi har én digital tavle på ungdomstrinnet, og denne er i bruk daglig. På skolen er det tilrettelagt til å ha digitale tavler på alle klasserom. Det mangler lerret på to klasserom, og det gjør det vanskelig å bruke prosjektor. Det mangler også kart, men vi ser ikke hvorfor det skal kjøpes inn nye kart fordi disse bare har begrenset bruk. Digitale tavler vil dekke vårt behov. Forslag 3 Lokale endringer på skolerute Kvaløysletta skole illustrerte problemene med datautstyr og trådløst nett med en profesjonell presentasjon Mange skoler arrangerer åpen dag eller åpen kveld, og disse har tidligere gjerne vært avspasert siste skoledag før jul og lignende. Vi ønsker at skolene selv skal bestemme hvilken dag vi avslutter og begynner skoleåret på, ikke at dette skal bestemmes i kommunestyret.

12 Forslag 4 Budsjettkuttene Elever i grunnskolen får et svakere tilbud fra kommunen på grunn av de store kuttene i budsjettet. Vi som går på distriktsskole er avhengige av å ta buss hvis vi skal være med på noe som skjer i byen, og vi vil i mye mindre grad ha mulighet til å variere skoledagene med ulike besøk det neste året, fordi da vil det gå ut over andre tilbud ved skolen. Forslag 5 Mangel på undervisnings- og grupperom Skolen vår mangler grupperom som elever kan jobbe sammen på. Klasserommene vår er ikke store nok til at flere grupper kan jobbe i fred samtidig, og elever jobber ofte ute i kalde ganger fordi det ikke er plass eller ro andre plasser. Flere av rommene er det mye press på, for eksempel det ene rommet hvor vi har digital tavle. En utbygging og forbedring av skolebygget er ønsket av både elever og lærere. Forslag 6 Busstilbudet Skolebussen vi tar hver dag er vanlig rutebuss. Det blir fort trangt, og mange må stå. Det er alt for trange forhold fordi det er 60 elever som tar bussen som går fra skolen til byen, pluss andre mennesker, siden det er vanlig rutebuss. Fordi det bare er 54 sitteplasser betyr det at mange må stå. Det er utrygt og tungt for mange som har lang vei hjem. Det går ikke lørdagsbuss fra Straumsbukta. Det er noe som vi savner, og ønsker at kommunen kan gjøre noe med. Bussene brukes mye på ukedagene, og vi tror at de vil brukes i helgene også hvis det gikk buss. Det hadde vært bra for miljøet med mer kollektivtrafikk. Forslag 7 Manglende gatelys og gangstier Det er verken gatelys eller gangstier langs strekningen Håkøybotn Bakkejord. Vi ønsker at kommunen legger press på fylkeskommunen i denne saken. Å vente til 2019, som er anslått tid for at veien skal bli bedre, er ikke greit. Vi vil ha trygghet i nærmiljøet vårt. I Straumsbukta burde det ha vært gangsti på grunn av elever som går til skolen. Manglende gatelys, gang- og sykkelstier, her illustrert av Straumsbukta skole, er sammen med busstilbud et hett tema for flere skoler.

13 Forslag 8 Treningstilbud til ungdom Med dårlig busstilbud er det vanskelig å dra på aktiviteter i byen. Ingen tilbud for ungdom i Straumsbukta dersom vi ikke ønsker å spille fotball. Vi ønsker ungdomsaktiviteter som vi kan være med på. Forslag 9 Innkjøp av gymutstyr med fokus på egentrening Skolen har lite utstyr til egentrening. Vekter og ergometersykler hadde vært bra å ha hatt som avveksling til vanlig gym. Fra Brensholmen skole: Forslag 10 Busstilbudet Brensholmen Tromsø sentrum Et stort problem er at det ikke går busser fra Brensholmen om lørdager. Dette er veldig upraktisk i og med at det er lørdagene foreldrene våre har fri, og det er gjerne da man har tid å ta seg en tur til byen. Det går også svært få avganger fra Brensholmen til Tromsø, og ingen avganger på dagen mellom Brensholmen og Kattfjord/Sommarøy. De bussene som går etter skoletid er små, og det har ofte hendt at unger må stå i bussen. Vi tenker også på miljøet. Og mener at det ikke kan være noe bra for miljøet å spare på bussene. Kollektivtransport er jo en viktig kilde til bedre miljø, og man blir jo oppfordret til å ta buss. Vi synes derfor det er synd at busstilbudet vårt er så dårlig. Mangel på buss rammer alle. For vi er alle avhengige av transport. De uten sertifikat er jo spesielt avhengige av buss. Også de eldre liker ofte best å ta buss. De er ofte litt pysete, og tør ikke kjøre om føret er dårlig. Hvis en eldre mann for eksempel har legetime i byen, og været er dårlig og han ikke tør kjøre, kan det hende han må avlyse legebesøket. Forslag 11 Mangel på skysstilbud for å benytte seg av leksehjelp Vi yngre er også avhengig av buss. For eksempel har vi et leksetilbud på skolen, som vil si at vi kan sitte igjen etter skolen fra 14:00 16:00 for å gjøre lekser. Dette er et kjempeflott tilbud, men dessverre er det ikke alle som får benyttet seg av det. Hvis foreldrene deres ikke har anledning til å hente dem, går det ingen buss de kan ta. Hvis vi skal møte venner som bor i nabobygdene er vi avhengige av at foreldrene våre kan kjøre og hente oss. Forslag 12 Kalde klasserom, dårlig teknisk standard på skolebygget Det største problemet er kalde klasserom, bibliotek og datarom. Det at det er så kaldt gjør at det er vanskelig å konsentrere seg, og vi blir nødt å sitte med uteklær inne. Dette gjør at det er veldig vanskelig å arbeide. Det har ofte hendt at vi har hatt bare 16 grader på klasserommene. Og i det siste har det vært nede i 13 grader på datarommet. Årsaken til at det er så kaldt er at vinduene er gamle, og ikke tett. Det har hendt flere ganger at det har kommet snø inn vinduene. Spesielt på lærerværelset er det ofte lekkasjer, også på toalettene til oss elever er det ofte lekkasjer. I flere år har det vært problemer med lekk tak, og det hender at det drypper fra taket. Da er vi nødt å sette bøtter rundt omkring slik at ikke vannet skal renne utover gulvet.

14 Det er også veldig kloakklukt både på toalettene til oss elever og på lærerværelset. Konklusjonen vår er at skolen vår er i svært dårlig stand. Den nyeste delen ble bygget i 1973, altså det er 38 år siden. Det har vært snakk om renovering i over 10 år, men det har enda ikke skjedd noe. Vi håper at det skjer forbedringer så fort som mulig. Nå er vi snart ferdig på Brensholmen skole, og gjennom alle våre år har det vært snakk om å ordne skolen, men det har ikke skjedd noen ting. Det at skolen vår er i så dårlig stand går utover undervisningen, noe som er langt i fra akseptabelt. Fra Kroken skole: Forslag 13 Naturlig samlingsområde utenfor Kroken skole Vi mangler et naturlig samlingsområde ute, og sender derfor en søknad om midler til utbedring av uteområdet ved Kroken skole. Vi ønsker å skape et område med sittegrupper [vist med bilde]. Dermed håper vi -å øke samholdet, -å skape en arena for felles aktiviteter, -å ha noen alternative arbeidsplasser når det er naturlig, og å ha en «kick off» i forhold til videre oppgradering og engasjement fra elevene. Vi kan lage firkantede sittegrupper, eller helst runde, som er mer inkluderende, men krever litt mer materiale. Vi skal samarbeide med FAU og vaktmester i forhold til gjennomføringen av oppgraderingsprosjektet. Vi ser for oss en type benk [vist på bilde] med grovere dimensjoner, større bord/sitteflater og sitteplasser på alle sidene av bordet. Det er viktig for Kroken å få et «ansiktsløft» med tanke på bydelens ufortjente rykte og signaleffekten en fornyelse gir. Kroken skole hadde planene klare for skolens uteområde et prosjekt som de senere i møtet fikk tilskudd til.

15 Fra Grønnåsen skole: Forslag 14 Problemer med temperatur, luft og skadedyr Vi vil meddele at forholdene på skolen vår ikke er tilstrekkelig i forhold til våre ønsker. Om vinteren kjenner vi godt at isolasjonen er meget dårlig, noe som fører til at temperaturen er veldig lav. Dermed sitter en stor del av elevene med ytterklærne på inne! Om våren derimot merker vi at ventilasjonen ikke fungerer som den skal, og siden solen varmer på vinduene blir det veldig varmt. Det fører til dårlig luft på skolen. I tillegg til dette problemet har vi konstatert at enkelte plasser på skolen befinner det seg skadedyr i røranlegget. Dette gir en ekkel følelse fordi vi ikke er sikker på hva slags skadedyr det er, og om de befinner seg på andre steder på skolen. Og vi ser helst at noe blir gjort! Forslag 15 Skolens uteområde Noe vi også reagerer på er at skolen har et stort uteområde som ikke blir benyttet. Elevene får dermed lite å gjøre, og det kan ende med hærverk og andre negative handlinger. Forslag 16 Fordeling av midler til skolene Et annet tema vi vil ta opp er hvordan kommunen fordeler midlene til skolene. Vi er misfornøyde med at veldig store summer blir brukt unødvendig på enkeltskoler. For eksempel har noen skoler PC-er til hver elev på hele skolen, mens andre ikke har nok til en hel klasse en gang. Fra Sommerlyst skole: Forslag 17 Musikkanlegg Sommerlyst skole presenterte sin søknad om nytt musikkanlegg en søknad som de senere i møtet fikk innvilget! Sagt i debatten Kroken gjenkjenner problemet til Kvaløysletta med datautstyr. Kroken ber om bedre strøing på kommunale veier rett utenfor skolens uteområde. Langnes er svært kritisk til manglende svømmeopplæring og opplæring i livberging. Langnes mener at politikerne i Tromsø må satse mer på skolen enn det minimum som det er kun å følge forskrifter selv om det skulle gå på bekostning av eldreomsorgen. Det er i skolen at fremtiden skapes. Langnes peker på problemer med å avvikle digital eksamen, og på mangel på vikarer etter at byrådet vedtok et budsjett der skolen mister 1/3-del av sitt driftsbudsjett.

16 Sommerlyst bekrefter problemet med manglende vikarer, og også problemet med (Inter)nettet på skolen. Problemer med oppkobling til nettet har også Brensholmen, som i tillegg strever med gamle PC-er de har fått fra UNN Lakselvbukt har samme ønsker om bedre bussforbindelse som kom fra Brensholmen. Også Kroken klager over manglende vikarer, men de er helt enig i den politiske målsetting om å satse på lærerkompetanse. Tiltak som må prioriteres bør være de som støtter læring og sikrer gjennomføring av innholdet i læreplanverket. Kroken har også et ønske om mer og bedre belysning i bydelen. Det er ikke lys i lysløypa, og det mangler lys på skoleveien. På Kvaløysletta skole er det magert med gode og mange nok oppholdsplasser for elevene innendørs. De er ikke tilpasset for funksjonshemmede. Det finnes en elevstue, men den bør oppgraderes. Ungdomsrådet, som er representert med elever fra videregående skole, ber om oppmerksomhet for overgangen fra ungdomsskolen til videregående. De ønsker mer og bedre muligheter for rådgivning om utdanningsvalg, og kunne tenke seg utvidet hospitering, for eksempel to ganger to dager, og kanskje en fadderordning for å sikre korrekt informasjon. Sommerlyst er enig med ungdomsrådet det er for dårlig kvalitet på timene i utdanningsvalg, det blir ofte bare fritime. Heftet de jobbet med er blitt borte. Ungdomsrådet ser videre frem til oppgradering av TviBit, og flytting til brannstasjonen i Parkgata.

17 Tilbakemelding fra byrådene Byråd for utdanning, Anna Amdal Fyhn, konstaterte at det er behov for en tilstandsrapport i forhold til IKT-situasjonen på hver skole. Hun synes ikke noe om at elevene skal fryse inne på klasserommene, og vil følge dette opp. Det er selvfølgelig helt uakseptabelt å ha skadedyr og kloakklukt i en skole. Hun er klar over problemet med svømmetilbudet, og viser til planene byrådet har for å få et nytt badeanlegg med 50-meters basseng innen utgangen av Hun tar elevenes presentasjon av konsekvensene av kutt i skolerammen til etterretning. Hennes parti vil fortsatt satse på skolen, og står for innholdet i byrådserklæringen. Men så er det slik at 2012-budsjettet er preget av den økonomiske situasjonen på det tidspunkt byrådet overtok styringen i oktober. Forslaget om utvidet hospitering og bedre rådgivning vil Anna snarest ta opp med sin kollega i fylkeskommunen. Byråden for byutvikling, Britt Hege Alvarstein, forklarer at hennes avdeling har ansvar for blant andre vann og avløp, veier og byggesak. Hun tipser om at elevene også kan bruke «Gata mi» på hjemmesidene til Tromsø kommune der kan de forvente tilbakemelding innen tre virkedager. Hun skulle ønske at kommunen kunne overta ansvaret for busstilbudet, men det er fylkeskommunens ansvar. Men hun har møte med det nye busselskapet, Nobina, og fylkesråden for transport Terje Olsen allerede dagen etter dette kommunestyremøtet, og vil da ta opp problemet med dårlig busstilbud, og spesielt gi informasjon om at elevene ikke får skyss etter leksehjelp. Byrådsleder Øyvind Hilmarsen måtte innrømme at han fikk innsikt i problemer som han ikke visste om. Han kan meddele at det er lagt inn kr 80 millioner i økonomiplanen for renovering av skolebygget på Brensholmen. Deretter presenterte han innstillingen til tildeling av kr til elevrådene som hadde søkt om dette.

18 TILDELING AV TILSKUDD ETTER SØKNAD TIL UNGDOMMENS KOMMUNESTYREMØTE Byrådet fattet følgende vedtak: Følgende søknader foreslås innvilget i prioritert rekkefølge: - Fra Kroken skole Tiltak på skolens uteområde kr Fra Straumsbukta skole Basketballbane kr Fra Sommerlyst skole Musikkanlegg til gymsalen kr Fra Tromsø Internasjonale skole Bord og benker kr Fra Kvaløysletta skole Tour de «KUS» kr Fra Grønnåsen skole Uteaktivitetsmidler kr Søknad fra Straumsbukta om kr til tur til Ishallen avslås. Det er disse syv søknader som er kommet inn innen fristen. Innstillingen legger vekt til at tiltaket har en noe mer varig effekt enn en engangs foreteelse, og at det kan forventes aktiv medvirkning fra elevene. Kroken skole har levert en detaljert tiltaksplan, som utvider virkningen vedlikeholds- og ombyggingsarbeid ved skolen vil få. Tiltaket forutsetter et samarbeid med skolens FAU og kommunen, og vil klart bli trivselsfremmende. Straumsbukta skole har levert to søknader. En av dem tur til ishallen ville bli et engangstiltak, selv om det kan ha mer varig effekt som «sammensveising». Den andre gjelder etablering av en basketballbane. Ifølge retningslinjene kan skolen levere kun en søknad, og det er derfor foretatt et valg mellom de to innsendte. Basketballbanen blir valgt støttet. Sommerlyst skole søker om midler til musikkanlegg som kan brukes i gymtimene og til fritidsaktiviteter. Det blir derfor, skriver skolen, morsommere med fysisk aktivitet. Det vises også til problemet overvektige ungdom, og til effekten fysisk aktivitet vil ha for konsentrasjonsevne. TRINT, Tromsø internasjonale skole, sender en søknad vedtatt i studentrådet. De ønsker seg solide utemøbler bord og sotler som tåler en støyt og ca. 10 studenter samtidig. Skolen er i etableringsfasen, og bør få litt hjelp. Det søkes om kr inkl. arbeid. Med kr kan de komme langt når en del av arbeidet gjøres på dugnad, eventuelt med hjelp av kommunen v/bydrift. Søknad fra Kvaløysletta skole går på tilrettelegging for en utvidelse av en allerede etablert aktivitet Tour de «KUS» (Kvaløysletta Ungdomsskole) med et vinterarrangement. Det er god erfaring med an slik aktivitet, når den blir en suksess, kan bli en tradisjon, og stå på egne bein.

19 Tilslutt søknaden fra Grønnåsen skole, som ikke spesifiserer beløp eller mer konkret hva som skal gjøres, foruten at det skal brukes til aktivitetsfremmende tiltak. Det foreslås under tvil å hjelpe skolen i gang med kr 5 000, men de bør stille sist i køen siden deres søknad er av klart mindre kvalitet enn de øvrige. Øyvind Hilmarsen Byrådsleder Vedtak: Enstemmig. Det forventes at hvert elevråd som har mottatt midler, rapporterer om bruken av disse i neste Kommunestyremøte for ungdom. I debatten kom det kun ett spørsmål fra ungdomsrådet. I svaret fremgikk det at tiltaket Kvaløysletta skole har søkt penger til, «Tour de KUS», foreløpig kun omfatter deres skole, men det kan jo tenkes at andre skoler følger opp med noe lignende.

20 VEDLEGG BAKGRUNN FOR UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE Hva er Barnekonvensjonen? Barnekonvensjonens egentlige navn er "FNs konvensjon om barnets rettigheter". Den er en internasjonal lov, med regler som sikrer at alle barn har like rettigheter. Den forteller at alle barn i verden har rett til å ha det godt. Barnekonvensjonen er et dokument, et offisielt papir, som forplikter landene som godkjenner konvensjonen til å overholde innholdet i den. Det er 54 forskjellige artikler (tekster) i Barnekonvensjonen. Tekstene beskriver alt det som barn har rett til ö for eksempel å få nok mat og å gå på skole. Barnekonvensjonen ble enstemmig vedtatt av verdens ledere på FNs generalforsamling den 20. november 1989 i New York. Barnekonvensjonen er den internasjonale avtalen som flest land har ratifisert, dvs. godkjent. Norge ratifiserte konvensjonen 8. januar Det betyr at den internasjonale loven ble godkjent av regjeringen og nasjonalforsamlingen i Norge. For hvem gjelder Barnekonvensjonen? Barnekonvensjonen gjelder for alle barn, personer under 18 år, - uansett nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion og kultur. Barnekonvensjonen gjelder i både freds- og krigstid. Hvilke rettigheter har barn? Rettighetene skal sikre at et barn får mulighet til å utvikle sine evner og nå sitt fulle potensial. Barnekonvensjonen blir gjerne oppsummert i fire hovedområder av rettigheter: 1. Retten til liv og barnets rett til å få dekket de mest grunnleggende behov som mat, helse og et sted å bo. 2. Retten til utvikling og barnets rett til å få omsorg, skolegang, fritid, lek og informasjon. 3. Retten til beskyttelse og barnets rett til beskyttelse mot overgrep, omsorgssvikt og utnytting. 4. Retten til å delta og barnets rett til å gi uttrykk for sine meninger, få innflytelse i saker som angår det og delta i organisasjoner. UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE ER ET VIRKEMIDDEL FOR Å OPPFYLLE DET FJERDE HOVEDOMRÅDET. Hvem passer på at reglene i Barnekonvensjonen ikke brytes? To år etter at et land har godkjent Barnekonvensjonen skal det sendes inn en rapport, om barns situasjon i landet, til en Barnerettighetskomité. Barnerettighetskomiteen er en gruppe internasjonale barneeksperter som holder øye med landene som har godkjent konvensjonen.

21 De gir kritikk på rapportene og kommer med forslag om hvordan landene kan endre og bedre forholdene, slik at de kan overholde konvensjonen. Landene skal etter den første rapporten sende en ny rapport hvert femte år til Barnerettighetskomiteen. Rettigheter henger nøye sammen med plikter. Statene og individene plikter å gjøre seg kjent med konvensjonen og leve i forhold til den. "Den gyllne regel" er en fin huskeregel: Du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg. Vi skal passe på at barn ikke blir diskriminert. Skjer det, er det vår plikt å si fra til landets myndigheter om at Barnekonvensjonen ikke overholdes. Det er staten som har det øverste ansvar for at alle barn i landet har det godt. Norge og barns rettigheter I 1981 fikk Norge verdens første Barneombud. Barneombudet sin oppgave er å spre kunnskap om barn og unge, og ivareta deres interesser og rettigheter. Barn kan ringe til "klar melding inn" og fortelle om hvordan de har det, eller komme med sine meninger. Den 8. januar 1991 ratifiserte Norge konvensjonen. Norge fikk verdens først barneminister i Barneministeren jobber med de fleste barnerelevante saker innen Regjeringen. Norges første rapport til Barnerettighetskomiteen ble levert i Norges andre rapport ble levert I 1999 vil Norge være med på å markere at det er 10 år siden Barnekonvensjonen ble vedtatt.