DVERGHORNUGLE, OTUS S. SCOPS (L.)

Transkript

1

2

3 -p- STAVANGER MUSEUM STERNA No. 19 OPUSCULA SERIES ZOOLOGICA Nr. 19 Holger Holgersen DVERGHORNUGLE, OTUS S. SCOPS (L.) ny for Norges fauna Sondag den 6. juni 1954 fanget Trygve Ege, Sirevåg, en liten ugle ombord på sitt fiskefartoy, skoyten Astra, R-51-0, ca. 15 sjomil vest-sorvest av Sirevåg, altså i posisjon omtrent 58' 24' N - 5' 20' W. Fuglen, som ble sendt til Stavanger Museum for identifikasjon, er en Otus scops scops (L.), en adult hunn med svulmet ovarium. Vingelengde 163 mm, tars 30 mm, hale (målt på torket skinn) 69 mm, nebb fra skallen l8li2 mm og fra nesebor 9 mm. Vekten var da fuglen ankom til museet den 10. juni, ca. 80 gram. Sammenlignet med viirc andre arter stiir dverghornugla midt meliom spurvugle og perleugle i storrelse, men av farge og tegning er den ganske annerledes enn både disse og resten av de norske uglearter. Bunnfargen kan variere fra brungrått til rustbrunt. Både på over- og undersiden har fjoercne svartbrune skaftstreker og på tvers av disse striper og vatring i samme farge. Dette sammen med hvite flekker på hode og nakke, på evingfjar og særlig på bakre del av undersiden, gir dverghornugla et mer tettspraglet iltseende enn noen av våre andre ugler har. Oretoppene er korte og lite påfallende. Trykt med bidrag fra Norgcs ~ilriictivitensknpeligc Forskningsrlld.

4 Dverghornugla kan treffes ute om dagen, men i det store og hele er den et natt-dyr. Den holder til i åpen skog, i lunder 06 parker. Eggene er oftest 4-5, men kuil ph 3 og 6 forekommer. De legges uten reirmateriale i hule traer, i hull i murer, eller i gamle reir av skjære, ramn og rovfugler. Naeringen er hovedsakelig insekter som store biller, gresshopper, sommerfugler og deres larver, mens varmblodige dyr som mus og småfugl er rene unntak. I hele 21 geografiske raser er dverghornugla vidt utbredt over Europa, Asia og Nord-Afrika. Den typiske form, som vårt eksemplar horer til, ruger på Kanari-oyene, i Marokko Og Tunis, Lille-Asia og Syria. Utbredelsen i Europa gbr fram av den vedfoyde kartskisse (gjengitt etter R. T. Peterson, G. Mountfort, P. A. D. Hollom, A Field Guide to the Birds of Britain and Europe). Nord for den på kartet angitte grense forekommer dverghornugla bare som streif-individer. På de Britiske oyenc er den således konstatert omtrent 60 ganger, i alle årets måneder, men vesentlig i tiden april til juni. I Nord-Europa er den ytterst sjelden. I Danmark ble en hann funnet dod 3. januar 1917 i Brondhoj ved Kobenliavn, i Sverige en hunn den 11. juli 1943 i Karlshamn, Blekinge, og den 5. august 1952 en ved Ås by, Viistmanland. Nevnes må også at en vinddrevet fugl den 9. november 1858 ble fanget ombord på et dansk fartoy på vei over Nordsjoen fra Færoyane. Dverghornugla er trekkfugl, og det er ikke tvil om at mange av funnene nordenfor rugeområdet skyldes et forlenget vårtrekk for enkelte individer. At flertdet av de britiske dverghoauglcne

5 er funnet i tiden april-juni, peker mot dette, likeledes det ene av funnene i Sverige. Funnet utenfor Sirevåg er sikkert også en fugl som pii sin vårflytning er kommet altfor langt mot nord, enten den nå er kommet via de Britiske oyene eller kanskje mer direkte fra landene sor for Nordsjoen. I begge tilfelle har den hatt en lang flukt over åpent hav bak seg og har sikkert vært trett og hatt behov for hvile. Dette forklarer også at fuglen slo seg ned og lot seg ta på et lite fartoy, enda kysten var bare et kort stykke unna. Slike uovercamed migrants)), trekkfugl som er kommet for langt, er kanskje det viktigste element når det -- gjelder spredningen - ~ ~ ~ Foto: ~ H. Fischer. ~ h ~ av en art. Finner de Med tiliatelee av H. Aschelioug & Co., gjengitt passende levevilkår i ctter afuglene i Nordenu. de nye områder de når fram til, og er det siisant bare et par individer som folges eller treffes og kan ruge på det nye hjemsted, kan nordgensen flyttes gradvis eiier sprangvis lenger og lenger. På denne måte er det i årenes lop kommet en rekke sorligc og survestlige arter og underarter til Norge, og under den klimaforbedring vi er inne i, synes enda flere arter å være på nippet til å få fotfeste i vårt land. At dverghornugla skulle vcere en slik, er imidlertid ikke trolig. Som nevnt har den vært konstatert et betydelig antall ganger på de Britiske Byene, uten at ruging noengang er påvist. De få, ialt 4, funn i Danmark og Skandinavia, tyder heller ikke på

6 noen innvandring, gjort som de er riied mange års mellomrom. Rlen det er jo ingen ting i veien for at arten nå kan komme til A o~l~trc oftere enn hittil, og i Iivert fal1 er dverghornugla en fugl som en bor vzrc oppmerksom 135 for fremtiden. The first Nonvegian specimen of the Scops-Owl, Otus s. scops (L.), ws captured on board a fishing vessel 0% tlie coast near SirevAg, Co. Rogaland, SW-Norway, on June 6, The hird, a female, wae presented to the Stavanger Museum, where it is kcpt in the skin collection. As in the case of the Woodchat Shrike reported on below by A. Bernhoft-Osa, also tlie owl is no doubt only an overcarried spring migrani. Prcvious finds in Nortli Europe includc one bird in Denmark (Januar). 1917), two in Swcden (July 1943 and August 1952), and one cauglit in November 1858 on hoard a Danish vessel crossing the Nortli Sea froni the Faeroes to Denmark. Litteratur. Fuglene i Norden, bd. 2, s , Oslo Harring, R. Meddclelser om mindre almindelige danske Fugle. -Vid. Medd. D. naturh. For. Bd. 69, s , Odense Kililen, Gustav Nyliulm, Folke Forsta fyndet av dvarguv (Otus scops scops L.) i Sverige. - Var Fågelviirld årg. 2, s. 116, Goteborg Dviirguven (Otusscops) for andragingen funnen i Sverige. Vår Fågclvarld, årg. 13, s. 35, 1954.

7 A. Bernhoft-Osii RØDHODEVARSLER, LANIUS S, SENATOR (L.) ny for Norges fauna Da det for en del år siden på Utsira ble funnet flere fugler som var nye for Norges fauna, vakte det oppsikt blant ornitologene langt utenfor landets grenser. Senere har det vist seg at flere av de sjeldne arter som mer eller mindre regelmessig forekommer pii denne oya et par mil til havs, selvsagt også kan påtreffes inne på fastlandet. Fra Jleren og Lista har vi nå funn av bl. a. stor piplerke (Anihus richardi), liten fliiesnapl)er (ilfuscicapa parva) og dverglerke (Calandrella braclaydactyla). På Jæren med de store viddene er det ofte nlermest et lykketreff å stote på slike raritcter som en nesten ikke kan unngå 8 oppdage på et sb avgrenset område som Utsira. Men det Iiender like vel at en på Jæren får en ettertraktet sjeldenhet så H si opp i nevene uten storre bry. I sjutiden den 28. mai 1954 satt det en fugl på et piggtrådgjerde utenfor fuglestasjonen på Revtangen. Den var omtrent på storrelee som en stær, men meget slankere, og jeg tenkte forst det var en tornskate (rodryggvarsler). Men det stemte ikke, for da fuglen iioy ned på bakken og fanget en stor bille, viste det seg at den ikke hadde blå hette slik som tornskaten. Fuglen var nærmest mst-bmn p& hodet. Fuglen, som var temmelig sky, satte seg ofte oppe på taket av fangsthagen og speidet etter et bytte. Rett som det var Boy den ned på marken og tok en humle. Det var klart at det var en varsler, og jeg kom til det resultat at det måtte vme en rodhodevarsler (Lanius senator L.) som hittil ikke var observert i Norge. Men nå gjaldt det H prove H fange fuglen. Det så noksåi håplost ut såi sky som den var. Jeg gikk ut for å forsoke med en ciorngåendeu bevegelse. Men varsleren ble skremt og flay et stykke Meddelelse nr. 10 fra Ornitologisk stasjon, Revtangen. 5

8 - vekk for den tok plass på en gjerdestolpe. Ved å soke dekning mellom sanddynene kom jeg den på en 20 meters hold og kunne usett beundre den i kikkerten en stund. Heldigvis floy fuglen tilbake til fangsthagen og slo seg ned bare noen få meter fra inngangen. Jeg tok en lang omvei og nærmet meg forsiktig. Og for jeg visste ordet av det, floy varsleren rett inn mellom buskene i rusen sammen med en bergirisk som også satt der. I neste oyeblikk flakset varsleren mot glassruten innerst i rusen og datt ned i uttaksburet. Fuglen som viste seg d være en 9, oppbevares på Stavanger BIuseum og har folgende ma1: Vinge 101 mm, hale 77 mm, nebb fra skallen 18 mm, tars 24 mm (malt på tort skinn). Når rodhodevarsleren satt slik at vi kunne se den bakfra, var scerlig de to avlange, hvite flekkene p& oversiden ioynefallende. De dannet en markert V-formet figur mot den morke ryggen. Det er skulder9screne som er hvite. Pil hindsvingfjrerene er der et hvitt tverrbånd som viser seg som en liten, hvit flekk på de sammenlagte vinger. Panne og oyestripe er sorte, og den rodbrune fargen pil hodet gbr nedover halsen til ryggen som er sort med rustfargete fjscrkanter. Bakryggen er gril og overgumpen hvit. Hele undersiden er også hvit. - Hunfuglen ligner på hannen, men har ikke så rene farger. Rodhodevarsleren ruger blant andre steder i hele Syd-Europa nordover til de mellomste deler av Frankrike. I Belgia, Nederland og Nord-Tyskland fins den også, men er helst sjelden som rugefugl. Pil De britiske oyene cr den funnet en rekke ganger, men er ikke påvist rugende. I Danmark har man iakttatt enkelte eksemplarer, men her i Norden ellers er arten tidligere bare funnet et par ganger. I Finnland i juni 1930 og ved Ottenby fågelstation på Oland den 23. mai 1952 og igjen sommeren I likhet med tornskaten lever rodhodevarsleren hovedsaklig av store insekter, for eksempel humler, tordivler og andre storre biller. Men av og til tar den ogsa fugleunger, mus og frosk. Dette er helst tilfelle i kjolig vær når det er lite insekter å finne.

9 - --o Reiret sitt bygger denne fuglen enten i et storre tre - ofte nokså hoyt oppe - eller i lavt kratt, gjerne en tornebusk. Det cr solid bygget av sm& torre kvister, stril og mose. Ofte er også granne plantedeler nyttet som materiale. De 5-6 eggene er gronnlig hvite eller gulhvite med grå og olivenbrune flekker. I Mellom-Europa legges de i mai-juni. Ogå rodhodevarsleren er trekkfugl. Den overvintrer i det tropiske Afrika nord for Ekvator. Tidligst i de siste dager av april vender den tilbake til sine rugeplasser. Hasttrekket foregår sist i august og i forste halvdel av september.

10 Or1 RIay 28, 1954, a female Woodchnt Shrikc, Lnnius s. scrrafor, L., was cauglit in the Heligoland trall of the hird observatory at I<evtangen, Jærcn, SW-Norway. Tlic sliccirncn is preserved in tlie skin collcction of the Stavanger 3Iiiseum. This is tlie first record of tlie spccies in Nor~vay. In Finland the Woodcliat Shrike Iins becn obscmed once, in June In Swcden, one individual was observed at Ottenby, C)land in Rlay 1952, and iri Muy 1954 a second bird is said to have heen seeri in tlic samr! locality.

11