Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen"

Transkript

1 NOTAT Notat 1:2013 Roar Eilertsen, De Facto Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen Av Roar Eilertsen, DeFacto - kunnskapssenter for fagorganiserte Sammendrag Skottland avviklet all markedssimulering i sin helsesektor og tok sykehusene tilbake til offentlig forvaltning på begynnelsen av 2000-tallet. Modellen har sterk oppslutning på tvers av de politiske skillelinjene, blant de ansatte og i befolkningen. De 14 regionale helsestyrene får årlige rammebevilgninger fra Helsedepartementet for å finansiere både primær- og spesialisthelsetjenesten i sin region. DRG-koding og innsatsstyrt finansiering er avviklet. Budsjettene overholdes i alle regioner hvert eneste år, og det rapporteres om betydelige, løpende effektiviseringsgevinster og kvalitetsforbedringer. I mai 2010 vedtok NHS Scotland en ny kvalitetsstrategi der er målet å komme ned i seks kvalitative, overordnede mål for utviklingen i skotsk helsevesen fra 100 kvantitative mål i I 2010 ble det gjennomført et prøveprosjekt med direktevalg av halvparten av medlemmene i to regionale helsestyrer. Prosjektet er evaluert, og konkluderer med at dette er en strategi for demokratisering og folkelig forankring av helsevesenet som fungerer. Lærdommene fra skotsk helsevesen er at det finnes alternativer til konkurranse og markedssimulering, og at en integrert heloffentlig modell kan levere helsetjenester av god kvalitet innenfor tildelte budsjettrammer. Modellen kan utvikles på demokratisk vis, i samarbeid med ansatte og egen befolkning. Det er neppe stor heksekunst å utvikle den norske varianten i samme retning dersom det er politisk vilje og ønske om det.

2 1. Innledning Debatten om organiseringen av helse-norge fortsetter. Ledelsen i Arbeider-partiet tviholder på markedssimuleringen innenfor foretaksmodellen i spesialisthelsetjenesten, med innslag av stykkprisfinansiering, lønnsomhets-regnskaper og ekspertstyrer uten god forankring i verken helsefagene eller politikken. Resultatet er en sykehussektor hvor det lekes butikk, hvor fagfolkene utmattes av fokus på konkurranse og økonomiske resultater, og hvor befolkningen tvangsfores med ideer om (en ofte illusorisk) valgfrihet. Det ene sykehusopprøret har avløst det andre, men uten at man hittil har klart å rokke ved det som er roten til ondet; bruken av markedsmekanismer og New Public Management på et område hvor det overhodet ikke fungerer. Mer oppløftende blir det ikke av at den blå opposisjonen ønsker mer, og ikke mindre, av det som ikke fungerer. På denne bakgrunn er erfaringene fra Skottland oppmuntrende og inspirerende for alle som fortsatt tror på et offentlig, solidarisk helsevesen, drevet av etiske og faglige ambisjoner om å levere gode, likeverdige helsetjenester til fattig og rik i alle deler av landet. I rapporten De tok sykehusene tilbake (2009), som De Facto utarbeidet på oppdrag fra For velferdsstaten, fortalte vi historien om Skottlands vei fra offentlig til markedsinspirert helsevesen på 1990-tallet og tilbake igjen etter 10 års mislykket eksperimentering. Den Thatcher-inspirerte markedsgjøringen av helsesektoren i Storbritannia ble i sin tid også påtvunget skottene. En foretaksmodell ble etablert tidlig på 1990-tallet, stykkprisfinansiering og konkurranse ble metoden, og næringslivsledere ble hentet inn for å styre butikken. Resultatet ble et uproduktivt fokus på økonomiske resultater og konkurranse, hvor alle var mest opptatt av å kare til seg inntekter og skyve fra seg kostnader i et ødeleggende svarteperspill. Misnøyen med utviklingen i helsesektoren var stor. Fra år 2000 ble ansvaret for den skotske helsesektoren overført fra London til Edinburgh som del av en politikk for mer desentralisert styring i Storbritannia. Noe av det første skottene da gjorde, var å avvikle stykkprisfinansieringen og bruken av konkurranse om helsekronene som strategi. Fra 2004 ble hele foretaksmodellen avviklet. Regjeringen proklamerte at samarbeid, og ikke konkurranse skulle være Skottlands vei til målet om gode, gratis helsetjenester til alle. Sykehusene ble igjen tatt tilbake til den offentlige forvaltningen og underlagt politisk styring i 14 regioner og 8 landsdekkende funksjonsområder. Outsourcingen av støttetjenester ble avviklet og medarbeiderne ble igjen ansatt i Skottlands NHS (National Health Services). Hvordan har det så gått med det offentlige, skotske helsevesenet? Var det å snu ryggen til moderne insentiver som konkurranse og belønning også et farvel til utvikling og effektivitet? Og er det fortsatt oppslutning om det linjeskiftet man foretok - blant politikere, befolkning, fagforeninger og helseprofesjoner? Dette var blant spørsmålene vi stilte vinteren 2013, da en delegasjon med leger, sykepleiere, forskere og aktivister dro på ny studietur til Skottland. Her kommer referatet fra det vi fant ut. Fortsatt sterk oppslutning I løpet av to-tre dager i mars 2013 møtte vi representanter for det skotske helsedepartementet, en helsepolitisk talsmann for det største opposisjonspartiet (Labour), samt de skotske søsterorganisasjonene til Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Fagforbundet (som til sammen organiserer storparten av alle ansatte i sektoren). Fra alle hold rapporterte man om en fortsatt sterk oppslutning om den skotske veien et offentlig helsevesen uten innslag av markeds- og konkurransetenkning. I politikken er det kun det skotske Tory-partiet, som i valg får 6-7 % av stemmene, som snakker om på nytt å Side 2 av 13

3 gi seg inn på den engelske veien. Legene er organisert i en felles britisk legeforening (British Medical Association), og der respekterer man at den skotske avdelingen har et helt annet syn på organiseringen av helsesektoren enn kollegene i England. Blant sykepleiere og øvrige ansatte i sektoren var bekymringen knyttet til om en foreslått reform for mer samordning mellom helse og omsorg (se nedenfor) skulle vanne ut den hundre prosent offentlige, ikke-kommersielle helsesektoren. I det store bildet møtte vi utelukkende stolthet og enighet om at Skottlands farvel til markedseksperimenteringen i helsesektoren var riktig og nødvendig. Nærmere om den skotske modellen Det skotske helsevesenet er i dag organisert innenfor Skottlands National Health Service (NHS Scotland). 14 regionale styrer har ansvar for alle helsetjenester til befolkningen i sin region både primær- og spesialisthelsetjeneste. I tillegg finnes det styrer for 8 landsdekkende funksjoner (AMK-tjeneste, Åpen linje NHS24, etter- og videreutdanning, nasjonalt ventetidssenter, Statssykehuset med sikkerhetsavdelinger, folkehelsearbeid, kvalitetsforbedring, nasjonalt tjenestesenter). Bevilgningene til helsestyrene kommer som rammebevilgninger fra det skotske parlamentet. De fordeles etter en nøkkel som tar hensyn til befolkning (størrelse og sammensetning), geografi, sosioøkonomiske forhold, mv (ikke ulikt nøklene i vårt kommunale inntektssystem). Totalt brukes det i 2013 om lag 12 milliarder britiske pund på helsesektoren i Skottland, hvorav ca 8 mrd fordeles via de regionale helsestyrene. Om lag 70 prosent av helsekronene brukes til å dekke lønnskostnader, mens ca 10 prosent brukes til medisiner (som er gratis hvis de er foreskrevet av lege). Helsestyrene dekker kostnadene til avtaler med primærleger, tannleger, farmasøyter, mv i primærhelsetjenesten, og bevilger penger til sykehusene og institusjonene i spesialisthelsetjenesten. Helsestyrene består av representanter oppnevnt av helsedepartementet og representanter for de ansatte. I 2010/2011 ble det gjennomført tre pilotprosjekter med direkte valg for halvparten av representantene i styrene (se nedenfor). Side 3 av 13

4 2. Aktuelle utfordringer Den skotske helsedebatten handler altså ikke om innsatsstyrt finansiering, markedsgjøring, konkurranseutsetting eller foretaksorganisering. Men ellers er det mangt som ligner på den norske debatten. Økt sentralisering? Det er som nevnt 14 regioner med til sammen 29 sykehus i det skotske helsevesenet. Størrelsen på regionene varierer sterkt fra Greater Glasgow and Clyde (som alene mottar 25 prosent av alle bevilgninger) til Shetland og Orknøyene (som kun mottar en halv prosent av pengene). Det pågår en kontinuerlig debatt om å samle ressursene i færre regioner og å legge ned de minste sykehusene, drevet frem av nasjonale politikere, byråkrater og fagmiljøer i de store byene. Men som i Norge er det vanskelig å få folkelig støtte og politisk gjennomslag for disse ønskene om sentralisering. Verken argumentene om rekrutteringsproblemer av fagfolk eller klager på påstått høye driftskostnader slår igjennom ute i distriktene. På dette området var det ikke mye nytt i debatten i 2013 vs det vi møtte sist vi besøkte Skottland i Og den er som sagt svært gjenkjennelig. Forebygging eller reparasjon? På mange områder sliter Skottland mer enn andre land med alvorlige helseproblemer i befolkningen. Store økonomiske forskjeller, fattigdom og nød i deler av storbyene (særlig Glasgow), høy arbeidsledighet, mange tenåringsmødre, høye skilsmisserater, mv. slår ut i store helseproblemer innenfor områder som rus, psykiatri, overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer, med mer. Det er allment erkjent at de viktigste tiltakene mot slike helseproblemer ligger innenfor sosioøkonomiske tiltak som kan redusere klasseskillene, øke utdanningsnivået og sysselsettingen, bedre boforholdene og levestandarden til de som har minst, bedre oppvekstvilkårene for barn, osv. Men slike spørsmål griper rett inn i den overordnede samfunnsdebatten, og enigheten om strategier er ikke større i Skottland enn her i landet eller i andre land. Helsemessige holdningskampanjer hadde man imidlertid i stor grad gått bort fra, ettersom de hadde vist seg lite effektive som virkemiddel. Integrasjon av helse og omsorg? Skottland er i gang med sin samhandlingsreform. Før sommeren 2013 skal regjeringen komme med et lovforslag som skal samle deler av helsesektoren (den som omhandler voksne) og omsorgsektoren i et felles ansvarsområde på lokalt nivå. I dag har de 14 regionale helsestyrene ansvar for primær- og spesialisthelsetjenesten, mens 45 kommuner har ansvaret for omsorgstjenestene i sitt område. Målet er å slå dette sammen under felles, lokale administrasjoner (Health and Social Care Partnerships). Problemene med at ferdigbehandlede pasienter blir liggende i sykehusene, og at kommuner og helsestyrer krangler om hvem som har ansvar for hva, skal møtes med å slå sammen tjenestene og ansvaret. Reformen skal omfatte alle voksne som har sammensatte behov for helse- og omsorgstjenester, men anses primært som et tiltak for å møte eldrebølgen med mer omsorg og behandling i hjemmet eller nærmere der folk bor. LEON-prinsippet (Laveste Effektive OmsorgsNivå), som vi kjenner fra norsk helsepolitikk, er styrende for utviklingen også i Skottland. Både organisatorisk og innholdsmessig står reformen overfor mange vanskeligheter. Hvordan skal 14 helsestyrer lage partnerskap med 45 kommuner? Skal hvert helsestyre etablere et partnerskap med hver av kommunene innenfor sin region, eller skal kommunene i hver region gå sammen i ett eller flere partnerskap med felles representasjon i styret for partnerskapet? Regjeringen antyder at dette er spørsmål man skal få avklare lokalt, men før det endelige lovforslaget foreligger, er usikkerheten stor. Det heter at Partnerskapene skal stå ansvarlig både overfor kommunestyrene og Side 4 av 13

5 helsestyrene, men det er uklart hvordan eventuelle uenigheter skal løses. Og det sies at man lokalt skal få bestemme om samarbeidet skal kunne utvides til også å omfatte helsetilbudet til barn og unge. Det er heller ikke klart om det kommer statlige føringer for hvor stor del av budsjettene til den felles administrasjonen som kommunestyrene må bidra med. Mens helsesektoren i Skottland er (tilnærmet) hundre prosent offentlig, er det et betydelig innslag av private (i hovedsak ikke-kommersielle) aktører i den lokale omsorgen. Sykehjem og institusjoner drives ofte av idelle organisasjoner, og støttetjenestene er gjerne satt ut til private. Fagorganisasjonene vi møtte frykter at en sammenslåing igjen vil bringe private inn i helsesektoren, og at reformen slik sett vil slippe ny markedsgjøring inn bakveien. Der som her er det få som er uenige i at en samordning av ansvar og ressursbruk er nødvendig og bra. Men det å slå sammen ulike administrative nivåer, med svært ulike utgangspunkt og tradisjoner, er like vanskelig i Skottland som i Norge. I noen grad er man nok nødt til å la veien bli til mens man går, men det blir uansett interessant å følge skottenes erfaringer med å integrere helse- og omsorgstjenestene. Side 5 av 13

6 3. Resultater i skotsk helsevesen Det heloffentlige, samarbeidsbaserte helsevesenet i Skottland mener selv at de leverer stadig bedre helsetjenester til landets befolkning. I årsrapporten for 2011/12 fra NHS Scotland heter det: Det har vært klar fremgang de siste årene med imponerende forbedringer i ventetider for tilgang til høykvalitets helsetjenester og behandlinger. Vi har et verdensledende pasientsikkerhetsprogram som har bedret kvaliteten og redusert dødeligheten i sykehusene. Vi har gjort store fremskritt på så forskjellige områder som tilgjengeligheten til allmennleger og tannhelsetjenester, hjelp til langtidssyke og resultater av behandlinger innen kreft-, slag- og hjertesykdommer. Vi har redusert behovet for sykehusinnleggelser, liggetidene er kortere, pasientene kommer seg igjen raskere og forventet levetid har gått opp (s.5). I årsrapporten presenteres de viktigste resultatene man oppnådde i 2011/12, og blant annet nevnes disse: - En sterk reduksjon i forekomsten av sykehusinfeksjoner siste år, med blant annet 24 prosent nedgang for tarminfeksjoner (Clostridium difficile) og 10 prosent nedgang for multiresistente sykehusbakterier (MRSA). - Gjennomføring av samtaler / tiltak ifm alkoholbruk, mot et mål på Sjekk av hjerte-/ kar-tilstanden for personer i utsatte befolkningsgrupper, mot et mål på Alle regionale helsestyrer overholdt sine tildelte budsjetter. - Samlet oppnådde helsestyrene en effektiviseringsgevinst på 3,6 % (mot et mål på 3 %), og bidro dermed til at 313 mill. kunne frigjøres til nye investeringer i sektoren. - I perioden april-juni 2012 fikk 98 prosent av alle kreftpasienter påbegynt behandling innen 31 dager etter at diagnose / behandling var bestemt. - I juni 2012 fikk 92,4 prosent av alle pasienter tilbud om sykehusbehandling innen 18 uker etter henvisning. Årlige forbedringer, men målet er 100 prosent. - Selvmordsraten i Skottland var redusert med 17 prosent fra 2000/02 til 2009/10. - Dødeligheten under sykehusinnleggelse ble redusert med 10,6 prosent fra 2007 til Mellom 2009/2010 til 2011/12 gikk eldres (75+) bruk av sykehussenger ned med 7,6 prosent. - Sykefraværet blant NHS-ansatte gikk ned fra 5,55 % i 2006/07 til 4,63 % i I årsrapporten for 2012 fra Helsedepartementets avdeling for effektivisering og produktivitetsarbeid (Health Workforce and Performance, Scottish Government) opplyses det at 2011/2012 var fjerde året på rad hvor styrene for NHS-regionene/funksjonene rapporterte om større effektiviseringsgevinster enn budsjettert. Det har ført til at 9 prosent av bevilgningene kunne brukes til investeringer for å videreutvikle helsesektoren. Og 79 % av innsparingene hadde årlig effekt (ikke engangsvirkning). Det opplyses også at effektiviseringene ble gjort samtidig som kvaliteten på tjenestene ble forbedret: - Pasientene kom raskere til behandling. I mars 2012 fikk 91,5 prosent behandling innen 18 uker (målet var 90 %). - I en spørreundersøkelse oppga 89 % av pasientene hos allmennlegene at de hadde fått utmerket eller god behandling. Side 6 av 13

7 - Antall infeksjoner i tilknytning til behandling i helsevesenet ble redusert med i gjennomsnitt 4,9 prosent i De rapporterte resultatene, og forhold som ikke blir rapportert, kan sikkert diskuteres og problematiseres. Men det er interessant å registrere at budsjettene utmerket godt kan overholdes innenfor en forvaltningsmodell, at effektiviteten øker uten bruk av innsatsstyrt finansiering, og at kvalitetsarbeidet drives systematisk og godt innenfor en samarbeidsorientert driftsmodell. Side 7 av 13

8 4. NHS Scotlands Visjon 2020 I årsrapporten 2011/2012 fra NHS Scotland heter det om Våre verdier : Regjeringen i Skottland har vært klar på at den står ved verdiene til NHS Scotland: samarbeid, samvirke og partnerskap med pasienter og frivillig sektor over hele Skottland, at investeringene fortsatt skal skje i offentlig og ikke i privat sektor, om økt fleksibilitet og levering av tjenester lokalt, og om åpenhet og ansvar overfor befolkningen. Den skotske regjeringen vil ikke følge den veien som NHS England har valgt i møtet med de globale utfordringene. Vår visjon er at i 2020 skal alle leve lengre, med bedre helse, i sine hjem eller i omsorg i sitt lokalmiljø. Vi vil ha et helsevesen hvor vi har integrert helse og omsorg, og hvor fokuset er på forebygging og hjelp til selvhjelp. Når sykehusbehandling er nødvendig, og ikke kan tilbys lokalt, skal dagbehandling være normen. Men uansett hvor, så skal det tilbys behandling av høyeste kvalitet og sikkerhet, med pasienten i sentrum for alle avgjørelser. Det skal være fokus på å sikre at folk kommer hjem til seg selv eller sitt lokalmiljø så snart som mulig, med minimal risiko for re-innleggelse (s. 7). I arbeidet for å nå mot denne visjonen, står kvalitetsarbeidet i sentrum. Og i den sammenheng var det interessante signaler fra de ansvarlige for Helsedepartementets kvalitetsarbeid, som møtte den norske delegasjonen. De kunne fortelle at det nå pågikk en grunnleggende endring i synet på, og bruken av mål- og resultatstyring i kvalitetsarbeidet i skotsk helsesektor. Som i så mange andre land hadde måling og registrering på et stadig økende antall kvantitative mål fått mer og mer innpass i helsesektoren også i Skottland. I 2005 rapporterte NHS Scotland på 100 mål til Helsedepartementet. Den perverterte utgaven av målstyring ble mer og mer ressursødende, hvor mest tid og oppmerksomhet ble brukt på å nå målene i seg selv og uten tanke på kvaliteten i det man gjør. Skottene sluttet seg til de sentrale konklusjonene fra den norske debatten om mål- og resultatstyringens forbannelser : - Den omseggripende registreringen avler et stadig større byråkrati, og er en ustoppelig tidstyv. - Rangering og belønning / straff på kvantitative mål inviterer til manipulering med registreringer og resultater. - Fokus på bestemte mål fører til neglisjering av alt som ikke skal registreres. - Det er viktigere å nå målene enn å ta ansvar for kvaliteten på det som leveres. - Overdreven målstyring kveler kreativitet og selvstendig ansvar hos de som skal utføre jobbene. - Medarbeiderne blir mer opptatt av seg selv og hvordan de ligger an i forhold til satte mål enn av å dele kunnskap og samarbeide med andre. - Osv. Igjen virker det som om vi har noe å lære av Skottland. Oppsummeringen av det kontraproduktive i en oppsvulmet mål- og resultatstyring har fått de ansvarlige i departementet og NHS Scotland til å gjøre mer enn bare å unnskylde seg. De viste til at det forlengst var satt i gang et systematisk arbeid for å redusere bruken av kvantitative mål, og i stedet utvikle et kvalitetsarbeid bygd nedenfra. I 2007 var antall mål redusert til 35, og i 2013 til 12, ifølge de ansvarlige for departementets kvalitetsarbeid. Representantene omtalte strategien som et skift fra kvantitative mål (output) til Side 8 av 13

9 kvalitative mål (outcome), fra hvor mye til hva / hvilke kvalitative resultater vi får igjen for innsatsen. Helsedepartementet opplyste at målet var å komme ned i 6 mål, som er nedfelt i NHS Scotlands Kvalitetsstrategi (lansert i mai 2010). De seks resultatmålene er formulert slik: - Alle skal få en god start i livet og leve lengre og friskere liv. - Pasienter skal få leve hjemme eller i sitt nærmiljø og behovet for sykehusinnleggelser skal reduseres til et minimum. - Helsetjenestene skal være trygge for alle hele tiden. - Alle skal ha en positiv opplevelse i møtet med helsevesenet. - De ansatte skal føle seg støttet og engasjerte. - Tilgjengelig ressurser skal brukes på best mulig måte. Det er grunn til å tro at det også her må gjennomføres kartlegginger og registreringer for å kunne underbygge om man beveger seg i retning målene. De skotske fagforeningsmiljøene hadde ikke den samme opplevelsen av at antallet mål var så sterkt redusert som det departementet hevdet. Det er nok mer at det bak hvert av målene foregår registreringer av en lang rekke underpunkter, slik at bildet ikke er fullt så rosenrødt, som en av dem fortalte. I praksis vil det nok bli gjennomført både kvantitative og kvalitative målinger, og de grunnleggende konfliktene knyttet til prioritering og bruk av mål og målemetoder er neppe løst. Viktigere er kanskje diskusjonene og prosessene for å få i stand en annen type kvalitetsarbeid, med tyngdepunkt i bunnen av organisasjonene. I Helsedepartementets kvalitetsstrategi (The Healthcare Quality Strategy for Scotland) omtales dette slik: Det overordnede målet med vår kvalitetsstrategi er å levere helsetjenester av høy kvalitet til Skottlands befolkning, og på denne måten sørge for at befolkningen oppfatter NHS Scotland å være blant verdens beste helsevesen. Dette målet skal vi nå ved å arbeide nedenfra og opp, og det vil blant annet bygge på: - En enhetlig og felles forståelse og definisjon av hva høy kvalitet på helsetjenestene betyr ( ) - Pasientenes opplevelse av kvalitet skal tillegges økt vekt - Utnytte de mulighetene for godt lederskap og gode tjenesteleveranser som vårt offentlige, integrerte helsevesen gir - Sørge for at de ansattes får eierskap til og entusiasme for stadig bedre kvalitet og sikkerhet i helsesektoren - Skottlands fokus på samarbeid og profesjonalitet i helsesektoren (s. 21). Man er også bevisst på at måling av utviklingen ikke skal skje gjennom å introdusere stadig nye mål. I strategidokumentet heter det: I kvalitetsstrategidokumentet redegjøres det for hva man mener må til for å nå de viktigste ambisjonene på området: Seks dimensjoner står sentralt i vårt arbeid med systembasert kvalitetsforbedring i helsevesenet: Personen i sentrum; yte tjenester som svarer til den enkeltes ønsker, behov og verdier og sikre at pasientverdier er veiledende for alle kliniske avgjørelser Sikker; unngå at helsehjelp påfører pasientene skader Side 9 av 13

10 Effektiv; sikre at helsehjelpen er vitenskapelig basert Kostnadseffektiv; unngå sløsing inkludert sløsing med utstyr, forbruksvarer, ideer og energi Likeverdig; yte like god helsehjelp til alle, uavhengig av kjønn, etnisitet, geografisk tilhørighet eller sosio-økonomisk status Til rett tid; redusere venting og forsinkelser som skader både de som mottar og de som yter helsehjelp (s ). I dokumentet drøftes det hvordan man i praksis skal jobbe med hver enkelt dimensjon, hvilke kort- og langsiktige operative mål man skal ha, og hvordan utviklingen skal dokumenteres. Det er sikkert stor avstand mellom ordene i Helsedepartementets brosjyrer og virkeligheten ute i sykehus og institusjoner i Skottland som i andre land. Men det er åpenbart ingen hindring for et ambisiøst kvalitetsarbeid at markeds-simuleringer og konkurranse er tatt ut av den skotske helsesektoren. Etter skottenes egen mening er det heller motsatt: Et offentlig, integrert helsevesen, basert på samarbeid og solidaritet, gir et bedre utgangspunkt for godt kvalitetsarbeid. Dette står i skarp kontrast til oppleste, nyliberale sannheter. Ideen om at det bare er markedskrefter og konkurranse som kan bringe fremskritt ble klart formulert av tidligere olje- og energiminister og Hydro-direktør Eivind Reiten i et intervju i fagbladet Samfunnsøkonomen (3/2013): Dersom du var finansminister i dag, hvilke tiltak ville du prioritert? - Dagsordenen min ville ikke sett veldig annerledes ut enn den som er der nå. Men når det gjelder strukturelle reformer i offentlig sektor, ville jeg gått raskere frem. Ja, du har sagt at den norske syken er farligere enn den hollandske syke. Hvilke konkrete endringer mener du vi bør gjøre? - Jeg er veldig bekymret for at vi får et samfunn med en knøttliten konkurranseutsatt sektor, som stort sett er en oljesektor, og en veldig stor offentlig sektor. Da tar vi bort den motoren som konkurranseutsatt sektor har for å få folk til å strekke seg. I dag er det for få i samfunnet som er avhengig av å lykkes i konkurranse for å nå sine mål. Den skjerping som det gir, er jeg redd for forsvinner når offentlig sektor blir altfor dominerende (s. 15). Innenfor et slikt tankesett blir det umulig å forstå at det offentlige, forvaltningsbaserte helsevesenet i Skottland kan levere betydelige effektiviseringsgevinster og kvalitetsforbedringer hvert eneste år. Men hvorfor la virkeligheten stå i veien for ideologiske hang ups? Side 10 av 13

11 5. Et mer demokratisk helsevesen I Skottland pågår det en kontinuerlig debatt om hvordan båndene mellom det offentlige helsevesenet og befolkningen kan gjøres sterkere. De regionale helsestyrene har tradisjonelt blitt utnevnt av helseministeren, og har hatt et klart tyngdepunkt av helsebyråkrater og ledere med tilknytning til de til enhver tid regjerende partier. Kritikken om at styrene har manglet legitimitet i befolkningen og demokratisk forankring har til tider vært høylytt. I løpet av det siste tiåret er det derfor gjennomført en rekke tiltak som skal bedre kontakten mellom helsevesenet og befolkningen, for å sikre at vedtak i NHS har sterkere demokratisk forankring. Helsestyrene er pålagt å involvere befolkningen i sin region i prosesser før beslutningene fattes, blant annet ved å ta inn representanter for lokale myndigheter i helsestyrene. Helsestyrene ble også pålagt å ha et antall åpne styremøter, hvor det er anledning for en hver å stille spørsmål. For å styrke samarbeidet mellom lokale myndigheter, helse- og omsorgstjenestene er det etablert lokale partnerskap for helse (Community Health Partnerships). Før parlamentsvalget i 2007 vedtok det skotske nasjonalistpartiet (SNP) et programpunkt om at de i tillegg ønsket å introdusere direkte valg til helsestyrene av minst halvparten av styremedlemmene. Etter valget kom partiet i regjering (sammen med Liberaldemokratene), og i 2009 ble en ny lov for helsestyrene vedtatt. Her la man opp til at det skulle gjennomføres et forsøksprosjekt med direkte valg av nye styremedlemmer til helsestyrene i to regioner (NHS Dumfries and Galloway og NHS Fife). De direkte valgte medlemmene skulle, sammen med de som ble oppnevnt av lokale myndigheter i regionene, utgjøre et flertall i styrene. Styreleder skulle fortsatt utnevnes av departementet. Valgene ble gjennomført i juni 2010, og gjaldt for en prøveperiode på to år. I tillegg ble det gjennomført forsøk i to andre regioner med alternative prosedyrer for utpeking av styremedlemmer. En forskergruppe fra LSE Enterprise og University of St Andrews presenterte høsten 2012 en evaluering av forsøkene (Health Board Elections and Alternative Pilots: Final report of the Statutory Evaluation). De viktigste konklusjonene i evalueringen var disse: - Det er fullt ut mulig å gjennomføre vellykkede direktevalg av medlemmer til de regionale helsestyrene. - Mange ønsket å stille til valg, og navnet til alle som meldte seg ble ført opp på valglistene. I materiellet som valgstyrene sendte ut til alle velgerne på forhånd, fikk hver kandidat anledning til å presentere seg selv med 250 ord. Kandidatenes navn ble presentert i alfabetisk rekkefølge. - Forskerne påpekte at det var mange likhetstrekk mellom de aktuelle kandidatene og de som tidligere hadde blitt utnevnt av departementet; middelaldrende eller eldre menn, hvite og ofte med arbeid i helsesektoren, var de som dominerte. - Likevel ble kjønnsbalansen blant de valgte bedre enn det den hadde vært blant tidligere utnevnte, og det kom inn flere som brant for helt spesielle, lokale saker (opprettholdelse av lokalsykehus eller overflytting av tjenester, mv.). Det førte til at styrene i større grad stemte over saker med et flertall og et mindretall. - Et argument som hadde blitt brukt mot direkte valg, var at dette ville gjøre styrene dårligere i stand til ta et effektivt, helhetlig ansvar for driften av sitt helsevesen. Forskerne konkluderer: Vi så ingen tegn til dette i den perioden forsøket ble gjennomført. Side 11 av 13

12 - Valgdeltakelsen var liten, og forsøket med å la 16 og 17-åringer få stemmerett hadde minimal effekt. Her var valgdeltakelsen aller lavest. Mange velgere klaget på at informasjonen i forbindelse med valget hadde vært dårlig. - Spørsmålet om en ordning med direktevalg skal videreføres, er politisk og ikke teknisk-administrativt. Den endelige evalueringen ble lagt frem 20. desember 2012, og regjeringen (etter valget i 2011 fikk SNP rent flertall) varslet da at den vil komme tilbake med forslag til hvordan prøveprosjektene skal følges opp. I skrivende stund (mai 2013) har det ikke kommet noen signaler om hva som vil skje videre mht direktevalg til de regionale helsestyrene. Fra byråkratene i Helsedepartementet og flere av fagorganisasjonene var det betydelig skepsis til om ordningen representerte en forbedring. Det lå i luften en kritikk mot tilfeldige enkeltsakspolitikere og økt rom for useriøs populisme, men uten at det ble veldig klart uttalt. Fagforbundets søsterorganisasjon (Unison) hadde derimot et helt klart standpunkt om at direktevalgene burde videreutvikles og videreføres. Demokrati har sin pris, men er langt bedre enn alternativet, syntes å være deres oppsummering. Det verserte også forslag om å styrke den lokale, folkelige forankringen gjennom mer indirekte demokrati, ved at berørte kommunestyrer utpekte sine representanter til styret. Helsedepartementet la på sin side større vekt på tiltakene for å skape direkte kontakt mellom myndigheter, ansatte og befolkning. De viste til at helseministeren hadde månedlige møter med representanter fra alle de 14 regionale helsestyrene og de 8 styrene for landsdekkende funksjoner. I tillegg organiserte den politisk og faglig ledelse i departementet årlige møter med representanter fra helsestyrene, alle yrkesgruppene i NHS og befolkningen i alle regioner. Dette kommer i tillegg til helsestyrenes egne lokale opplegg for å involvere ansatte og befolkning. Den viktigste lærdommen fra den skotske debatten om et demokratisk helsevesen er at spørsmålet må tas på høyeste alvor. Et heloffentlig, solidarisk helsevesen må spille på lag med sin egen befolkning, og ha en styringsform som har demokratisk legitimitet. Side 12 av 13

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Sykehuspolitikk og samhandling Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Mål for helsepolitikken En sentral målsetting i utformingen av den statlige helsepolitikken er å sikre hele befolkningen,

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Innspill fra Fagforbundet til premissene for evaluering av sykehusreformen

Innspill fra Fagforbundet til premissene for evaluering av sykehusreformen Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 05/02016-002 H11 &34 29.03.2005 Unni Hagen / tlf. 23 06 45 20 Innspill fra Fagforbundet til premissene

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Vil sykehusreformen bringe oss nærmere pasienten? - hva har reformen løst, og er vi på rett vei?

Vil sykehusreformen bringe oss nærmere pasienten? - hva har reformen løst, og er vi på rett vei? Vil sykehusreformen bringe oss nærmere pasienten? - hva har reformen løst, og er vi på rett vei? Avdelingsdirektør Hans Petter Aarseth Avdeling for spesialisthelsetjenester 25.02.2004 Ny powerpoint-mal

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Fra New Public management til tillitsbasert ledelse I Bydel Ullern

Fra New Public management til tillitsbasert ledelse I Bydel Ullern Bydel Ullern Fra New Public management til tillitsbasert ledelse I Bydel Ullern Marie Anbjørg Joten 28.9.2017 New Public management (NPM) Skille mellom politikk og forvaltning "La ledere lede". Vektlegging

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringsplattformen setter målene og Regjeringen har en visjon En bedre og tryggere

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Kronikk. Samhandling er også sambehandling

Kronikk. Samhandling er også sambehandling Kronikk Forfattere: Bjørn Lydersen generalsekretær Mental Helse Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder Mental Helse Samhandling er også sambehandling Det at samhandlingsreformen i så stor grad handler mer

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen

Detaljer

Kommunalkonferansen 21. Juni 2011

Kommunalkonferansen 21. Juni 2011 Kommunalkonferansen 21. Juni 2011 Den lange valgkampen mot 2013 Foredrag om Sykehuspolitikken - hva må gjøres? Unni Hagen, rådgiver i Fagforbundet Fagforbundets prinsipp- og handlingsprogram 2009-2013

Detaljer

Brønnøy Kommune Kommuneoverlegen

Brønnøy Kommune Kommuneoverlegen Brønnøy Kommune Kommuneoverlegen Høringsuttalelse til : Samhandlingsreformen forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter som følge av Prop. 91 L(2010-2011) Lov om kommunale helse og omsorgstjenester.

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2016

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2016 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2016 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80

Detaljer

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF Kunnskap for ledelse Bruker vi for mye på helse? Utredningen viser at Bevilgningene har ikke vært spesielt høye Investeringer i helsesektoren

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten - rolle, oppgaver og ansvar

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten - rolle, oppgaver og ansvar Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten - rolle, oppgaver og ansvar Ånen Ringard Sekretariatet for Nasjonalt Råd for Kvalitet

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Spenningsfeltet mellom politikk og styring

Spenningsfeltet mellom politikk og styring Spenningsfeltet mellom politikk og styring 16. september 2004 Siri Hatlen Styreleder Helse Øst RHF Reformens begrunnelse Mer helse for pengene med pasienten i fokus Regionalt perspektiv - bedre ressursutnyttelse

Detaljer

Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten. Nils Olav Hagen

Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten. Nils Olav Hagen Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten Nils Olav Hagen Del I Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Samhandlingsreform

Detaljer

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 1 Om aldersdiskriminering Mottaker: Stortinget m/ kopi til likestillingsministeren. Eldrerådene i landets 9 største byer har på sin

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Styrings- og eierskapsmodeller for spesialisthelsetjenesten

Styrings- og eierskapsmodeller for spesialisthelsetjenesten Styrings- og eierskapsmodeller for spesialisthelsetjenesten NSH helseøkonomi 5 des 2016 Jon Magnussen Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden Om å holde tunga rett i munnen Helseforetaksmodellen

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon ved gynekologisk kreft Oslo universitetssykehus

Detaljer

Foredrag på Lederdagene 2015 NITO Ålesund 27. oktober Innledning: Helseforetaksloven som ny organisasjonsmodell for spesialisthelsetjenestene

Foredrag på Lederdagene 2015 NITO Ålesund 27. oktober Innledning: Helseforetaksloven som ny organisasjonsmodell for spesialisthelsetjenestene Jan Fridthjof Bernt Lederansvar og roller i styringsmodellen i helseforetakene Foredrag på Lederdagene 2015 NITO Ålesund 27. oktober 2015 Innledning: Helseforetaksloven som ny organisasjonsmodell for spesialisthelsetjenestene

Detaljer

FOU-prosjekt "Varige og likeverdige samhandlingsmodeller mellom 1. og 2. linjetjenesten" Sammendrag av rapporten

FOU-prosjekt Varige og likeverdige samhandlingsmodeller mellom 1. og 2. linjetjenesten Sammendrag av rapporten FoU FOU-prosjekt "Varige og likeverdige samhandlingsmodeller mellom 1. og 2. linjetjenesten" Sammendrag av rapporten FOU-prosjekt "Varige og likeverdige samhandlingsmodeller mellom 1. og 2. linjetjenesten"

Detaljer

Prioriteringer i omsorgstjenesten

Prioriteringer i omsorgstjenesten Prioriteringer i omsorgstjenesten Siri Tønnessen Førsteamanuensis FHV, ISV Campus Bakkenteigen 29.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Disposisjon: Prioriteringer: Sentrale aspekter

Detaljer

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Statssekretær Arvid Libak 8. juni 2007 Temaer Grunnpilarer i regjeringens helsepolitikk

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste i strålekniv Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold og avgrensning

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort.

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort. SPØRREUNDERSØKELSE OM FOLKEHELSEARBEID I XXX KOMMUNE Du er blitt valgt ut til å delta i en intern evaluering av folkehelsearbeidet i XXX kommune. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra Østfoldhelsa

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Lederavtale for 2013

Lederavtale for 2013 Lederavtale for 2013 mellom avd. sjef og divisjonsdirektør Ledersamtaler gjennomføres for alle ledernivå i SI: Administrerende direktør stiller krav om at divisjonsdirektør har tilsvarende lederavtaler

Detaljer

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Skånland kommune Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Kommunereformen i Skånland Skånland som storebror eller storesøster Intensjonsavtalen Befolkning ETS Befolkningsmessig tyngdepunkt

Detaljer

ELDRE MÅ BITE FRA SEG!

ELDRE MÅ BITE FRA SEG! ELDRE MÅ BITE FRA SEG!! ELDRE I NORGE Aldri før har det vært så mange kompetente og ressurssterke mennesker i pensjonsalder her i landet Forventet levealder i Norge er blant de høyeste i verden (79 år

Detaljer

Kort om Privatsykehuset Haugesund

Kort om Privatsykehuset Haugesund Høringssvar fra Privatsykehuset Haugesund Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten fritt behandlingsvalg. Kort om Privatsykehuset Haugesund Privatsykehuset

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Nord-Norge, mulighetenes landsdel Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster

Detaljer

HELED skriftserie 2016:1. Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen

HELED skriftserie 2016:1. Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen HELED skriftserie 2016:1 Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen Tor Iversen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Universitetet

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Utfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Utfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Utfordringer Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Nøkkeltall 2011-Helse Nord Nord-Norges største virksomhet svært desentralisert Omsetning ca 13,3 mrd NOK Investeringer 1.4 mrd NOK Ca 12500 ansatte

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN

BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN Møte med Komite for helse og sosial 31. januar 2017 Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hvem er barnevernsbarna? Familiene i barnevernet: Kjennetegnes ofte ved lavere inntekt

Detaljer

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen?

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Jan Erik Nilsen Daglig leder/ overlege Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Oslo universitetssykehus HF Om akuttmedisin - rapporter

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Samhandlingsreform blir det venstreforskyvning?

Samhandlingsreform blir det venstreforskyvning? Samhandlingsreform blir det venstreforskyvning? Tord Moltumyr Kommuneoverlege og helsesjef Meland kommune, tord.moltumyr@meland.kommune.no Nordhordland + Gulen: 9 kommuner - Ca. 40.000 innbyggere Helsehusprosjekt.

Detaljer

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene?

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Jan Erik Askildsen Uni Rokkansenteret og Universitetet i Bergen Har vi relevante virkemidler? JA! Norsk helsevesen?? Å huffamei å huffamei,

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram NORSK KIROPRAKTORFORENING Prinsipprogram 2015-2020 Formålsparagraf Norsk Kiropraktorforening har som formål å ivareta og videreutvikle kiropraktikk som fag og profesjon i Norge til beste for befolkningen

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå?

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Helsekonferansen arrangert av KS og Helse- og omsorgsdepartementet 10. januar 2013 Takk for invitasjonen til å snakke for representanter for brukere,

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for episkleral brachyterapi Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON NORD-FRON KOMMUNE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON NORD-FRON KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON NORD-FRON KOMMUNE Behandlet av Kontrollutvalget 18.6 2012. Plandokumentet er ført i pennen av Innlandet Revisjon IKS v/kristian Lein 1. Om plan for forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjonen

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Arkivlederseminar IKA Kongsberg 22.04.15 ordfører Thorvald Hillestad 1 Disposisjon Bakgrunn Sentrale prinsipper Evaluering - effekter Ny sammenslåing hvorfor tidsplan

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Ny regjering Samhandlingsreformen skal videreføres Politisk enighet om utfordringsbildet og i stor grad enighet om virkemidlene Mange prosesser er startet, og mange er godt i gang

Detaljer

SAK 7. Forslag til LHLs strategi LHLs 24.ordinære landsmøte, oktober - 2.november på Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen

SAK 7. Forslag til LHLs strategi LHLs 24.ordinære landsmøte, oktober - 2.november på Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen SAK 7 Forslag til LHLs strategi 2015-2017 LHLs 24.ordinære landsmøte, 2014 31.oktober - 2.november på Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 2 Bakgrunn og forslag til vedtak Det vises til LHLs strategi

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk

Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) 21. oktober 2010 25.10.2010 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Autismeenheten AE Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en ny beskrivelse av tjenestens

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21971935 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/6520 Vår ref.:

Detaljer