RAPPORT OM AVINORS SAMFUNNSANSVAR 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT OM AVINORS SAMFUNNSANSVAR 2013"

Transkript

1 RAPPORT OM AVINORS SAMFUNNSANSVAR 2013

2 INNHOLD Forord v/konsernsjef Dag Falk-Petersen side 5 Om Avinor side 6 Prioritering side 7 Avinors samfunnsoppdrag side 9 Sikre hele Norge gode luftfartstjenester Analyse av luftfartens samfunnsnytte Nordområdestrategi Sikkerhet Pålitelighet Tilgjengelighet Ambulanseflyginger og pasientreiser Investeringer for å øke kapasiteten Avinor vil være en drivkraft i arbeidet med luftfartens klima og miljøutfordringer side 11 Utslipp av klimagasser Fly- og helikopterstøy Utslipp til vann og grunn Energi Påvirkning av landskap og naturmiljø Forbruk av produkter og materialer Avfall Påvirkning av kulturminner og kulturmiljøer Avinor skal være en profesjonell og god arbeidsgiver side 19 Samarbeid Kompetanseutvikling Rekruttering for økt mangfold Nedgang i brudd på arbeidstidsbestemmelser Forebyggende HMS- og sykefraværsarbeid Avinor som sponsor side 22 Avinor vil sikre ansvarlig forretningsførsel side 23 Arbeid mot korrupsjon og mislighold Innkjøp Nøkkeltall side 25 Rapport om Avinors samfunnsansvar 2013 er utabeidet i henhold til Global Reporting Initiative (GRI/G4/Core). 2

3 LES MER OM AVINOR: ÅRSRAPPORT OG KVARTALSRAPPORTER Avinors årsrapport består av styrets årsberetning, årsregnskap med noter, redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse, erklæring fra styret og daglig leder, vedlagt ekstern revisors beretning. I tillegg utarbeides og publiseres finansielle rapporter kvartalsvis. Her vises kvartalets hovedtall, regnskap samt en kortfattet beretning om finansielle forhold. Avinors årsrapporter og kvartalsrapporter er tilgjengelige på Avinors nettsider. 10-PLANEN I 10 i Avinors vedtekter heter det at styret hvert år skal utarbeide en rapport om selskapets samlede virksomhet, som også inneholder planer for fremtiden. Dokumentet kalles 10-plan, og går til Samferdselsdepartementet, som er Avinors eier. Minst hvert fjerde år danner Avinors 10-plan grunnlag for en melding til Stortinget om Avinors virksomhet. AVINORS BIDRAG TIL NASJONAL TRANSPORT- PLAN Regjeringen legger hvert fjerde år fram en stortingsmelding om den samlede transportsektoren i landet. Infrastrukturen for luftfarten er en del av meldingen AVINORPULS Avinorpuls er Avinors internmagasin, som både dreier seg om Avinors virksomhet og generelle luftfartsspørsmål. Alle kan abonnere på Avinorpuls. VISJON: MISJON: Vi skaper verdifulle relasjoner Avinor skal utvikle og drive et sikkert, effektivt og bærekraftig luftfartssystem i hele landet. VERDIER: Åpen Ansvarlig Handlekraftig Kundeorientert

4 4

5 FORORD Avinor er opprettet for å sikre hele Norge gode luftfartstjenester. Samfunnsoppdraget utføres med respekt for klima, miljø, mennesker og samfunn. I 2013 vedtok Avinors konsernstyre en strategi for samfunnsansvar. OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv legges til grunn og Avinor har sluttet seg til Global Compact. Denne rapporten gir en bred redegjørelse for Avinors samfunnsnytte og hvordan konsernet håndterer sitt samfunnsansvar. Rapporten er utarbeidet i henhold til prinsippene i Global Reporting Initiative (GRI). Innen luftfart er arbeidet med sikkerhet en kontinuerlig prosess hvor nye utfordringer møtes med nye tiltak. Avinor har et høyt sikkerhetsnivå og grunnlaget for sikkerhetsarbeidet er et omfattende nasjonalt og internasjonalt regelverk. Flysikkerhet er sentralt i Avinors investeringspolicy. Det gjennomføres et systematisk arbeid for å bedre lufthavnenes miljøresultater. Et viktig mål i Avinors virksomhetsstrategi for er at selskapet skal være en drivkraft for klima- og miljøarbeidet i luftfarten. Det er en sentral oppgave å minimalisere utslipp av klimagasser og kjemikalier, samt å gjøre støybelastningen fra luftfarten minst mulig. Luftfarten har lykkes i å redusere utslippet av CO 2 per passasjerkilometer betydelig, men den kraftige veksten i både yrkesreiser og feriereiser fører likevel til at utslippene totalt sett øker. Avinor, sammen med resten av bransjen, er fast bestemt på å redusere de samlede utslippene. Flyselskapenes satsing på nye og moderne fly som bruker betydelig mindre drivstoff, samt utvikling av klimavennlig drivstoff (biodrivstoff), er sentrale tiltak i dette arbeidet. Klimatilpasning står også høyt på Avinors agenda og for å forberede virksomheten på et villere, varmere og våtere klima, har Avinor gjort betydelige utbedringer på en rekke flyplasser. Gjennom et omfattende prosjekt i perioden ble det biologiske mangfoldet kartlagt på alle Avinors flyplasser. Kartleggingen gir en grundig dokumentasjon av naturverdiene. Dette er et grunnlag for å unngå inngrep i verdifulle områder og for å minimalisere negative effekter på plante- og dyreliv dersom man må gjøre inngrep. Kartleggingsrapportene inneholder også råd for hvordan sjeldne naturtyper og truede arter kan bevares og i noen tilfeller få forbedrede forhold på og ved lufthavnene. Det drives et systematisk arbeid for å videreutvikle arbeidsmiljøet og den enkeltes kompetanse i Avinor. Konsernet tiltrekker seg ønsket kompetanse- og arbeidskraft, men Avinors ansatte er fortsatt en relativt homogen demografisk gruppe. Derfor arbeides det med en mangfoldstrategi, som skal være ferdig i Her vil man blant annet se på hvilke konkrete tiltak som kan iverksettes for å øke mangfoldet. Det er et godt og konstruktivt samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte i Avinor. Store byggeprosjekter er en del av Avinors hverdag og sosial dumping, svart arbeid og regelrett kriminell adferd er en risiko ved slike prosjekter. Avinor arbeider systematisk for å gjøre denne risikoen minst mulig. Et godt eksempel fra 2013 er avdekkingen av sosial dumping ved en byggeplass på Oslo Lufthavn. Gode rutiner og samarbeid med fagforeningene førte til at forholdene ble avslørt og at nødvendige tiltak kunne iverksettes. Dag Falk-Petersen, konsernsjef 5

6 OM AVINOR Avinor er et heleid statlig aksjeselskap under Samferdselsdepartementet. Avinor har ansvar for de 46 statlige flyplassene, og flysikringstjenesten for sivil og militær luftfart. I 2013 hadde Avinor 3156 fast ansatte. Hovedkontoret er i Oslo. Avinor driver 12 lufthavner i samarbeid med Forsvaret. Kontakt med Samferdselsdepartementet er formalisert i eiermøter, og Avinor sender hvert år en plan for selskapets samlede virksomhet til departementet ( 10 plan). I tillegg til flyplassene driver Avinor kontrolltårn, kontrollsentraler og annen teknisk infrastruktur for sikker flynavigasjon. Flysikringstjenesten er fra 1. juni 2014 organisert i et eget selskap heleid av Avinor. Avinor er selvfinansiert. Flyplassvirksomheten drives som en enhet der flyplasser med overskudd bidrar til å finansiere de med underskudd. Hovedinntektskilder er avgifter fra flyselskap og passasjerer, samt kommersielle inntekter fra utleie av arealer til taxfree-butikker, servering og andre servicetilbud til flypassasjerene. Avinor har også inntekter fra flyplasshoteller og parkeringsanlegg 1. Oslo lufthavn er navet i norsk flytrafikk. Nesten halvparten av alle flyreiser skjer til eller fra Oslo lufthavn, og denne lufthavnen står for nær 50 prosent av konsernets inntekter Antall flypassasjerer Antall flybevegelser Frakt til/fra Norge Les mer om Avinor og økonomiske resultater i Årsrapport for 2013

7 PRIORITERING Avinor er en virksomhet som berører hele landet og hele befolkningen. God og bred kontakt med de som er avhengige av våre tjenester, eller som på ulike måter blir berørt av vår virksomhet, er avgjørende for at vi skal kunne utføre oppdraget vårt på en god måte og gjøre riktige prioriteringer. Avinor gjennomfører derfor regelmessige møter med interessentene, og konsernets plan for dialog med sentrale interessenter blir fornyet hvert år. De mest sentrale interessentene er flyselskapene, politikere og næringsliv på sentralt, regionalt og lokalt nivå, Forsvaret, samt regulatoriske myndigheter innen luftfart og miljø. Viktige temaer for disse interessentene er økonomi, kapasitet, pålitelighet og håndtering av miljø- og klimaspørsmål. Avinor har også regelmessig, men uformell, kontakt med ulike interesseorganisasjoner. Temaer som reises er miljø- og klimaspørsmål, universell utforming og tilgjengelighet på flyplassene. Det gjennomføres også regelmessige kundeundersøkelser. Viktige spørsmål for de reisende er pålitelighet, kapasitet og service på flyplassene. De tillitsvalgte er viktige samarbeidspartnere for å realisere konsernets mål. Avinor har i 2013 hatt et godt samarbeid med de tillitsvalgte, både når det gjelder løpende saksbehandling og mer omfattende prosesser. Det er likevel et mål å videreutvikle samarbeidsmodellen mellom tillitsvalgte og ledelse for å sikre gode arbeidsforhold, stabil drift og kostnads-effektivitet i hele konsernet. Avinors ansatte er representert i Avinors styre med fire av ti representanter. Det velges også representanter av og blant de ansatte til styrene i datterselskapene. Med Avinors strategi og interessentdialogen som utgangspunkt er det identifisert fire temaområder for Avinors samfunnsansvar: Sikre hele Norge gode luftfartstjenester Være en drivkraft i arbeidet med luftfartens klimaog miljøutfordringer Være en profesjonell og god arbeidsgiver Sikre ansvarlig forretningsførsel Avinor har ingen egen stab for samfunnsansvar. Strategidirektøren har ansvar for rapporten, og arbeidet med de enkelte temaene skjer i linjen. Området miljø og klima er organisert i en egen miljøavdeling. 7

8

9 AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG SIKRE HELE NORGE GODE LUFTFARTSTJENESTER Avinors samfunnsoppdrag er, i henhold til vedtektene, «å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av lufthavner for sivil sektor og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor. Virksomheten skal drives på en sikker, effektiv og miljøvennlig måte, og sikre god tilgjengelighet for alle grupper reisende». Norge er et land med store avstander og utfordrende topografi, og norsk næringsliv er internasjonalt orientert. Det betyr at næringslivet er helt avhengig av luftfarten. Luftfarten er også avgjørende for bosetting, reiseliv, helsevesenet, utdanning, idrett og kultur. Analyse av luftfartens samfunnsnytte For å sikre at konsernet utvikler seg i den retningen samfunnet trenger, er det behov for ytterligere fakta om hva luftfarten betyr for Norge. I september 2014 kommer derfor rapporten som skal tallfeste hvilke ringvirkninger Avinors flyplasser har for lokalsamfunn og regioner. Transportøkonomisk institutt, Møreforskning og Universitetet i Nordland bidrar til utredningen. Foreløpig er det laget delutredninger for hva flyplassen betyr for næringslivet i Bergen, Stavanger og Trondheim: Bergen Stavanger Trondheim «Flytilbudet er avgjørende viktig for næringslivet» 86 % 86 % 75 % «For vår bedrift vil behovet vokse» 68 % 70 % 60 % Nordområdestrategi Lange avstander og store utfordringer for landbasert transport gjør luftfarten viktigere i Nord-Norge enn i noen annen landsdel. 28 av Avinors flyplasser ligger i landets tre nordligste fylker. For å få økt innsikt i Nord-Norges særlige utfordringer og muligheter, og for å sikre at Avinors tjenester bidrar til å løse landsdelens transportbehov best mulig, har Avinor utviklet en Nordområdestrategi 2. Strategien er utviklet i nært samarbeid med myndigheter, næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Avinor regner med å investere mellom 8 og 13 mrd. kroner i Nord-Norge fram mot Scenarier for nordområdene mot 2040: Olje- og gass, turisme, havbruk og mineralutvinning er bransjer som vil vokse Befolkningen i Nord-Norge vil vokse med 10 prosent Flytrafikken vil dobles, fra 6 til 12 millioner passasjerer 2 Tilgjengelige på Avinors nettsider. 3 Punktlighet - Avganger med under 15 minutter forsinkelse 4 Regularitet - planlagte avganger som faktisk blir gjennomført. SIKKERHET Avinor har et høyt sikkerhetsnivå. Grunnlaget for sikkerhetsarbeidet er et omfattende nasjonalt og internasjonalt regelverk. Sikkerhetsarbeidet er en kontinuerlig prosess hvor nye utfordringer må møtes med nye tiltak. Flysikkerhet er sentralt i Avinors investeringspolicy, og tiltakene som gir best mulig sikkerhetsgevinst i forhold til ressursbruk prioriteres. Avinor har en aktiv sikkerhetskultur basert på erfaringsoverføring, revisjoner, undersøkelser og analyser. I 2011 ble det satt i gang et prosjekt - SMART-prosjektet - som har til hensikt å forbedre styringen fra strategisk til operativt nivå. Blant annet vil den enkelte ansattes roller, ansvar og arbeidsoppgaver bli tydeligere. Arbeidet med dette prosjektet har pågått for fullt i 2013 og blir sluttført i løpet av første halvår For å styrke Avinors evne til proaktiv og sikkerhetsfokusert styring, blir ny prosess og nytt verktøy for avvikshåndtering implementert tidlig i I takt med nye trusler og hendelser blir det introdusert nye krav til sikkerhetskontroll på flyplassene. Noen av tiltakene er kontroversielle, og har blitt møtt med prinsipielle spørsmål knyttet til individets personlige integritet. En rekke luftfartsaktører har derfor tatt initiativ til prosjektet «Better security», en idédugnad for å utvikle et nytt regime for sikkerhetskontroll. Avinor deltar i dette arbeidet. Resultater 2013: Det var ingen luftfartsulykker med personskader i norsk luftfart i 2013 der Avinor var med virkende part. Det var én alvorlig luftfartshendelse der Avinor medvirket til årsaken. PÅLITELIGHET At flytrafikken går som planlagt, er viktig for alle. Avinors mål for punktlighet 3 er 88 prosent, og for regularitet 4 98 prosent. Regulariteten var i tråd med målsettingen i 2013, og har vært det de siste årene. I 2013 falt punktligheten til 85,7 prosent, mot 87 prosent i Fly og handlingsselskapenes andel av årsak til forsinkelsene økte fra 66 prosent i 2012 til 72 prosent i Vinteren byr på utfordringer for flytrafikken i Norge og Avinor har som mål å være i verdenstoppen på vinterdrift av flyplasser. Alle Avinors flyplasser leverer hvert år en plan for vintervedlikehold, som utarbeides i samarbeid med flyselskapene. Planene blir evaluert etter hver vinter med fokus på forbedringspunkter. 9

10 TILGJENGELIGHET Flytransport skal være tilgjengelig for alle som har behov for det, og Samferdselsdepartementet innførte i 2013 et nytt regelverk for universell utforming på norske flyplasser. Avinor samarbeider med flere organisasjoner for funksjonshemmede for å få innspill om tiltak for å bedre tilgjengeligheten. Nybygg og ombygginger på flyplassene legger universell utforming til grunn. På den nye terminalen på Oslo Lufthavn vil hensynet til universell utforming bli ivaretatt gjennom alle aspekter av bygg og installasjoner. Avinors flyplasser vil imidlertid også i framtiden ha ulik standard. For eksempel vil passasjerbroer mellom terminalen og flyet ikke være aktuelt ved de aller fleste av Avinors mindre flyplasser. Derfor pågår det uttesting av nye løfte- heiseanordninger. Assistansetjenesten omfatter reisende med redusert mobilitet. Avinor utfører ca assistanser årlig, fra ankomst til flyplassen til vedkommende er om bord i flyet. AMBULANSEFLYGINGER OG PASIENTREISER For å sikre akutt syke transport, er det Avinors oppgave å holde flyplassene i beredskap for ambulansefly og -helikoptre, også utenom ordinær åpningstid. Nordnorske flyplasser gjennomfører omkring to tredeler av all ambulansetrafikk i Norge. Ambulansetrafikken er nesten doblet i løpet av de siste 10 årene. I 2013 var det over bevegelser med ambulansefly ved flyplassene i Nord-Norge. I tillegg var det pasientreiser med rutefly ved norske flyplasser i INVESTERER FOR Å ØKE KAPASITETEN 5 Flytrafikken blir stadig viktigere for samfunnet. Derfor prioriterer Avinor investeringer i kapasitetsøkende tiltak på en rekke flyplasser. Noen eksempler er terminalutvidelsen på Oslo Lufthavn, ny terminal ved Bergen lufthavn, ny terminal på Trondheim lufthavn, samt kapasitetsøkende tiltak ved Stavanger og Kristiansand lufthavner. I forbindelse med Samferdselsdepartementets arbeid med ny Nasjonal transportplan ( ) er behovet for en tredje rullebane på Oslo lufthavn og framtidig flyplass-struktur i Norge to viktige saker som Avinor er bedt om å utrede pasientreiser flybevegelser med ambulansefly To av tre har tilgang til en flyplass innenfor én times reise 99,5 % av befolkningen kan reise på dagstur tur/retur Oslo med fly I tillegg til Avinors 3156 ansatte er personer sysselsatt i flyplassrelaterte stillinger i andre virksomheter 300 direkteforbindelser til utlandet fra Avinors flyplasser med charter- og rutefly Over 35 % av alle turister kommer til Norge med fly 5 Les mer om Avinors investeringer i Årsrapporten for 2013 og 10-planen 10

11 AVINOR SKAL VÆRE EN DRIVKRAFT I ARBEIDET MED LUFTFARTENS KLIMA OG MILJØUTFORDRINGER UTSLIPP AV KLIMAGASSER Avinors mål for klimagassutslipp (i perioden ) er å redusere de totale klimagassutslipp konsernet selv kontrollerer, uavhengig av trafikkvekst, samt å være en pådriver for å redusere de samlede klimagassutslippene fra norsk Klimagassutslipp luftfart. sivil utenriks og innenriks lu8fart CO2- ekv (tonn) 1,400,000 1,200,000 1,000, , , , , Utenriks 1,119,000 1,101,000 1,269,000 1,181,000 1,246,000 Innenriks 1,048,245 1,081,782 1,099,624 1,212,676 1,240,334 Figur: Klimagassutslipp sivil innenriks og utenriks luftfart (tonn CO 2 - ekv) Klimagassutslippene fra all innenriks sivil luftfart tilsvarte ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) i ,3 prosent 6 av samlede innenriks utslipp (1,24 av 51,7 millioner tonn). Det er disse utslippene som er omfattet av Kyotoprotokollen. Klimagassutslipp fra utenrikstrafikken, dvs. fra norske lufthavner til første destinasjon i utlandet var 1,25 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Samlede klimagassutslipp fra alt jetflydrivstoff til sivile formål solgt på norske lufthavner i 2012 er altså i størrelsesorden 2,5 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter, som er en økning sammenliknet med Veksten i flytrafikken vil medføre økte klimagassutslipp dersom det ikke iverksettes tiltak. Derfor har Avinor siden 2007 samarbeidet med flyselskapene og NHO Luftfart om å legge til rette for reduserte klima gassutslipp. Det er publisert to rapporter 7 som skisserer utslippsreduserende tiltak og sammenholder effekten av disse med forventet trafikkutvikling. I følge framskrivningene kan klimagassutslippene fra innenriks flytrafikk være mindre i 2025 enn i 2007, tross betydelig trafikkvekst. Utenriks vil trolig utslippene øke. De viktigste utslippsreduserende tiltakene er knyttet til flåteutskifting, effektivisering av luftrommet og biodrivstoff. Flyselskapene viderefører arbeidet med energieffektivisering og flåteutskifting. SAS og Norwegian har nå nesten utelukkende siste generasjon fly i sine flåter. Som eksempel har de nye Boeing 737-flyene cirka 30 prosent lavere drivstoff-forbruk per sete enn forrige generasjons fly. Fra 2016 skal flytypen A320 NEO og Boeing 737-Max fases inn. Det vil gi en ytterligere reduksjon på cirka 15 prosent. Effektivisering i luftrommet samt optimalisering av landinger og avganger er viktige tiltak, hvor Avinor har betydelig påvirkningsmulighet. Forbedret navigasjonsteknologi gir muligheter for mer nøyaktige og fleksible inn- og utflygningsprosedyrer. På Oslo Lufthavn ble det i 2013 gjennomført testflygninger som viser muligheter for redusert støybelastning, kortere innflygningsruter og reduserte klimagassutslipp. I november 2014 vil det bli implementert ny luftromsorganisering i Sør-Norge 8. Endringen omfatter nye inn- og utflygingsruter ved 15 lufthavner. Målet er økt flysikkerhet, sikring av fremtidig kapasitet, reduksjon av miljøpåvirkning, samt å standardisere og effektivisere leveransen av flynavigasjonstjenester. Avinor har bevilget inntil 100 millioner kroner over en tiårsperiode for tiltak og prosjekter som kan bidra til å realisere norsk biodrivstoffproduksjon. Sammen med flyselskapene og NHO Luftfart har Avinor fått utredet mulighetene for å etablere storskala produksjon av biodrivstoff til luftfart, basert på biomasse fra norsk skog. Konklusjonen er at dette kan realiseres fra Tiltaket vil kunne redusere klimagassutslippene fra norsk fly- og helikoptertrafikk med mellom 10 og 45 prosent, avhengig av hvor mye biomasse fra skogsindustrien som benyttes til formålet. Det er inngått samarbeid med Viken Skog med henblikk på et mulig anlegg på Follum, og Avinor har tett kontakt med andre industriaktører. Kvoter og CO 2 -avgift Som et av få land i verden har Norge innført CO 2 -avgift på innenriks flygninger. Videre er luftfart omfattet av EUskvotehandelssystem, slik at flyselskapene også må svare kvoter for sine utslipp fra flygninger i EU/EØS-området tall kommer i februar Se 8 Southern Norway Airspace Project SNAP 11

12 AVINORS MILJØPOLICY Avinor skal vare en drivkraft i miljøarbeidet i luftfarten og bidra aktivt til forbedring av bransjens samlede miljøprestasjon. Miljøhensyn er sentralt for en barekraftig utvikling av Avinors virksomhet. Prinsipper for miljøarbeid: Avinor etterlever lover, forskrifter og myndighetskrav og vil på enkelteområder søke muligheter utover dette Avinors styringssystem er tilpasset ISO14001, og sikrer samordning, kontroll og oppfølging av miljøarbeidet. Avinor sikrer en høy miljøbevissthet og -kompetanse. Roller og ansvar for strategisk og operativt miljøarbeid er klart og tydelig definert både sentralt, i flysikringstjenesten og ute på lufthavnene. Sammen skaper vi kontinuerlige forbedringer, minimerer forurensing og unngår negativ miljøpåvirkning. Avinor vektlegger og integrerer miljøhensyn tidlig i planlegging, prosjekter og innkjøp. Utbyggingsprosjekter gjennomføres med sterkt miljøfokus. Avinor fører en åpen, konstruktiv og proaktiv dialog med samarbeidspartnere, lokalsamfunn, myndigheter, luftfartsorganisasjoner og andre interessenter. Avinor søker løsninger på miljøutfordringer gjennom samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer, myndigheter og andre organisasjoner. Avinor forplikter seg til å: Kartlegge klimagassutslipp fra lufthavndrift og jobbe for å redusere klimagassutslipp både i luftrommet og på bakken. Søke å redusere støybelastningen fra sivil fly- og helikopter trafikk samt gjennomføre regelmessig kartlegging ved alle lufthavner og registrere trasébruk ved de store lufthavnene. Ha en risikobasert tilnærming, der Avinor minimerer bruk og forebygger utslipp av kjemikalier for a sikre at vann og grunn ikke forurenses. Velge produkter og materialer med tanke på minst mulig miljøbelastning i et livsløpsperspektiv. Energieffektivisere virksomheten og søke overgang til fornybare energiløsninger. Minimere mengden avfall og optimalisere andelen sortert avfall. AVINORS MILJØMÅL Klimagassutslipp Avinor skal redusere de totale klimagassutslipp konsernet selv kontrollerer i perioden , uavhengig av trafikkvekst, samt være en pådriver for å redusere samlede klimagassutslipp fra norsk luftfart. Flystøy Antall bosatte utsatt for fly- og helikopterstøy med utendørs nivå over L den 60 db og Lnight 55 db, skal ikke øke i perioden. Forbruk av produkter og materialer Avinor skal velge produkter og materialer med minst mulig miljøbelastning i et livsløpsperspektiv. Avfall Avinor skal oppnå en sorteringsgrad på 60 prosent. Energiforbruk Avinors totale energiforbruk i bygninger skal reduseres med 25 prosent i 2015 sammenliknet med energiforbruket i Utslipp til vann og grunn Avinor skal ikke ha brudd på utslippstillatelsene. 12

13 Transport til og fra flyplassen Lufthavnene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har som mål å øke sine kollektivandeler i tilbringertjenesten i perioden frem mot 2020, i samarbeid med transportselskaper og myndigheter. Kollektivandel Lufthavn OSL Bergen Trondheim Stavanger Status % 27% 42% 14% Status % 36% 45% 18% Mål % 40% 60% 30% Klimagassutslipp fra egen virksomhet Avinor utarbeider klimagassregnskap årlig, i tråd med metodologien i GHG Protocol. Utslipp fra egen virksomhet kompenseres ved kjøp av FN-godkjente utslippsrettigherter. Oslo Lufthavn, Trondheim lufthavn, Værnes og Kristiansand lufthavn, Kjevik er i tillegg sertifisert i den frivillige bransjeordningen Airport Carbon Accreditation (ACA). Det innebærer utar beidelse av detaljert klimaregnskap, tiltaksplan og forpliktende mål for utslipps reduksjoner De neste årene vil flere Avinor-lufthavner delta i ACA-ordningen, Bergen lufthavn, Flesland våren Grunnlaget for Avinors klimaregnskap er aktiviteter innenfor konsernets organisasjon, samt aktiviteter som konsernet styrer, selv om de er utført av andre virksomheter (for eksempel outsourcing av vintervedlikehold på flyside ved OSL og utleie av brannøvingsfelt). Det er så langt ikke kartlagt andre klimagasser enn CO 2, men det pågår kartlegging av kjøleanlegg i bygg, med tanke på å inkludere andre klimagasser. Avinor har ikke sikre tall for ikke-fossile CO 2 -utslipp fra biobasert fjernvarme. Slik informasjon vil bli innhentet fra leverandørene fra og med ,249 Figur: Klimagassutslipp Avinor (tonn CO 2 ) Egne kjøretøy (7249) Elektrisitet (3602) Ansa>es reiser?l/fra jobb (2875) Tjenestereiser (2780) Flyavisingskjemikalier (2333) Baneavisingskjemikalier (1121) Termisk energi (982) Avfall, transport (375) Brannøvingsfelt (237) Klimagassutslipp fra Avinors lufthavndrift er svært væravhengig. Nedbør og temperatur har betydning for utslipp knyttet til oppvarming i bygg, avising og brøyting. ENØK, valg av energikilder i bygg, oppsamling av flyavisingsvæske, og fornyelse av Avinors store kjøretøypark er de viktigste reduksjonstiltakene. På sikt kan innfasing av bærekraftig syntetisk biodiesel bli et meget viktig klimatiltak. Klimatilpasning Store historiske klimagassutslipp gjør at den globale middeltemperaturen vil fortsette å øke selv med massive kutt i fremtidige utslipp. Dette vil medføre klimaendringer på hele kloden. I Norge kan vi forvente varmere, villere og våtere klima, men med store regionale og lokale variasjoner. Framskrivningene fra klimamodellene viser at fra cirka 2040 og utover kan klimaet endres betydelig og dermed ha betydning for infrastrukturinvesteringer som gjennomføres i dag. Siden 2001 har Avinor, Vegdirektoratet, Kystverket og Jernbaneverket vurdert klimaendringenes påvirkning på egen virksomhet gjennom arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP). I tillegg har Avinor utført egne risiko- og sårbarhetsanalyser. En rekke tiltak for å redusere klimasårbarheten er gjennomført, herunder etablering av nye dimensjoneringskriterier for kritisk infrastruktur. Avinor vil videreføre dette arbeidet. Luftrommet og rullebanene overvåkes kontinuerlig, både fra kontrollsentralene, tårnet på lufthavnen og ved friksjonsmålinger. Lufthavnene kan stenges for kortere eller lengre perioder, dersom vær- og føreforhold skulle tilsi det. Sannsynligheten for skade på liv og helse som følge av endrede klimatiske forhold antas å være meget begrenset. FLY- OG HELIKOPTERSTØY Fly- og helikopterstøy oppleves som mer plagsom enn annen trafikkstøy med samme lydnivå. Flystøyhendelser opptrer enkeltvis, avtegnes ofte mot et rolig bakgrunnsnivå og er, på grunn av støykildens høyde over bakken, relativt langvarige. Man kan ikke skjerme utearealer mot flystøy, og bygninger har ikke en «stille side». Flystøy er dessuten mer uforutsigbar enn annen trafikkstøy. Ettersom rullebanebruk og traséføring styres av vindretningen, kan flystøyen være fraværende én dag og betydelig den neste. Regelverket for støykartlegging er derfor strengere for flytrafikk enn annen trafikk. Myndighetenes mål er at den samlede nasjonale støyplagen skal reduseres med 10 prosent i 2020 sammenlignet med Luftfartens bidrag til den samlede nasjonale støyplagindeksen er om lag syv prosent, og i underkant av to prosent av Norges 13

14 befolkning bor på et sted der utendørs flystøy i gjennomsnitt er høyere enn 50 dba. Personer utsatt for høyere nivåer enn dette karakteriseres som flystøyutsatte. Siden 1999 har tallet på flystøyutsatte vært relativt konstant til tross for sterk trafikkøkning, noe som hovedsakelig skyldes redusert støynivå fra nyere flymotorer. Avinor har fly- og helikopterstøy som et av sine viktigste tiltaksområder innen ytre miljø fordi det er et viktig tema i lokalmiljøet. Avinor har i konsernets miljøpolicy forpliktet seg til å «Søke å redusere støybelastningen fra sivil fly- og helikoptertrafikk samt gjennomføre regelmessig kartlegging ved alle lufthavner og registrere trasébruk ved de store lufthavnene». Målet er at «Antall bosatte utsatt for fly- og helikopterstøy med utendørs nivå over Lden 60 db og Lnight 55 db 9 ikke skal øke i perioden ». Det viktigste verktøyet for å hindre økt flystøyeksponering i boligområder er gode flystøysonekart. Kommunene har plikt til å bruke disse kartene i sin arealplanlegging. Den samlede flystøyen rundt en flyplass er avhengig av flytyper, trafikkmengde, rullebanebruk, trasévalg, og trafikkens døgnfordeling. Utover støykartlegginger er Avinors viktigste verktøy trafikkstyringen og justering av inn- og utflygningsprosedyrer. På OSL er det testet ut ny, satellittbasert navigasjonsteknologi, og beregninger har bekreftet betydelig redusert støy. I planleggingen av ny luftromorganisering for store deler av Sør-Norge er muligheten for å begrense støybelastning ved inn- og utflygning et tema. Innføring av helikoptertypen Sikorsky S92 til offshoretransport har medført vesentlig økning i flystøybelastning ved enkelte flyplasser, og kan vanskeliggjøre konsernets måloppnåelse. Endringene har utløst tiltaksplikt overfor flere boliger nær Stavanger og Bergen lufthavn, og fem boliger ved Bergen ble støyisolert i Avinor tok initiativ til opprettelsen av et nasjonalt helikopterstøyutvalg i 2012, og har arbeidet aktivt med problemet i For flyplassene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim ble det i 2013 arbeidet med egne handlingsplaner mot støy, på bakgrunn av støykartlegginger gjennomført i Lden = et A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5dB/10 db som ekstra tillegg for kveld-natt. Lden-nivået beregnes som gjennomsnittlig støybelastning over ett år. Lnight = et A-veiet ekvivalentnivå for en 8-timers nattperiode fra kl 2300 til kl 0700.

15 UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN Risiko for vann- og grunnforurensing ved flyplassene er i hovedsak knyttet til flyavising, baneavising, brannøving og risiko for drivstofflekkasjer. Avinor har utarbeidet en sårbarhetsklassifisering av sine flyplasser, som synliggjør hvilke flyplasser som har mest sårbart naturmiljø i sine nærområder. De med de mest sårbare naturområdene har de strengeste sikringstiltakene. Resultatene fra miljøovervåkningen vurderes hvert år, og programmene for oppfølging revideres fortløpende. Kontinuerlig miljøovervåkning viser også effekten av tiltakene som gjennomføres. Utslippstillatelser Alle Avinors flyplasser har gyldige utslippstillatelser som regulerer og setter krav til maksimal bruk av kjemikalier til brannøving, fly- og baneavising. Tillatelsene stiller også krav til beredskap i tilfelle akuttutslipp, samt miljørisikovurderinger for å identifisere potensielle kilder for akutt forurensing med fare for skade på ytre miljø. Utslippstillatelsene gjelder hele lufthavnsområdet, unntatt Forsvarets eiendom der det er aktuelt. I henhold til internkon trollforskriften har Avinor også et samordningsansvar for å påse at samtlige aktører oppfyller rammebetingelsene for ytre miljø. Risikoanalysene viser at det er behov miljøtiltak også hos disse aktørene. På Oslo Lufthavn var det i 2013 syv brudd på utslippstillatelsen for grunnvannet og ett brudd for vassdrag. I sesongen ble forbruk av mengder flyavisingskjemikalier overskredet ved fem av Avinors øvrige flyplasser. Det var ingen overskridelser av tillatte mengder baneavisingskjemikalier. Miljøprosjektet Etter gjennomføring av risikoanalyser av ytre miljø på Avinors flyplasser i 2008 og 2009, ble «Miljøprosjektet» etablert i Prosjektets mål er å utrede og gjennomføre tiltak på Avinors flyplasser for å sikre at de drives i overensstemmelse med utslippstillatelsene og Forurensningsloven. Miljøprosjektet er planlagt avsluttet i Da skal oppgradering av tekniske anlegg på flyplassene være fullført, prosedyrer være oppdatert og ordinær drift av anleggene utføres av driftspersonalet. levende organismer, og oppkonsentreres gjennom næringskjeden. Avinor faset ut bruk av PFOS-holdig brannskum i 2001, stoffene ble forbudt i Norge i Avinor har i 2013 videreført kartlegging og overvåking av PFOS-forurensningen i jord, vann og levende organismer. Basert på resultatene fra disse undersøkelsene vurderes risiko for menneskelig helse og økosystemer som følge av forurensningen på brannøvingsfeltene. Dette arbeidet forventes ferdigstilt i løpet av Der risikovurderingene viser at det er nødvendig, ønsker Avinor å ta ansvar og gjennomføre egnede tiltak. Med unntak av forsøk i laboratorieskala og pilotskala, er det imidlertid liten erfaring med fullskala rensing av PFOS-forurensede områder. Avinor er i dialog med Miljødirektoratet om saken. På Oslo Lufthavn ble det i 2013 etablert renseanlegg for PFOS-forurensning i grunnvann ved en hangar, og gjort ytterligere undersøkelser og utredninger av tiltak i forbindelse med vann- og grunnforurensning ved brannøvingsfeltet. Andre delprosjekter har vurdert tankanlegg, oljeutskillere, vann- og avløpsanlegg, flyavising, resipientvurdering og -overvåking, samt beredskap ytre miljø. Avising av fly og banesystemer Av sikkerhetsmessige grunner må snø og is fjernes fra flyene før de tar av, og rulle- og taksebaner må være rengjorte og ha tilfredsstillende friksjon. Ved behov avises derfor flyene før de tar av, og rulle- og taksebaner brøytes, børstes og avises med kjemikalier. Flyavisingskjemikaliene inneholder svært lave konsentrasjoner av en type tilsetningsstoff som er giftig, men er biologisk nedbrytbart. Til baneavising benyttes ikke giftige tilsetningsstoffer, og kjemikaliene har den laveste miljøbelastningen av tilgjengelige baneavisningskjemikalier. Avrenning og spredning av kjemikalier fra flyplassens område kan imidlertid påvirke naturmiljøet negativt dersom forbruket overskrider naturmiljøets tåleevne og nedbrytningskapasitet. Et delprosjekt omhandler forurenset grunn. I 2011 og 2012 ble det gjennomført omfattende undersøkelser ved alle konsernets gamle og nye (aktive) brannøvingsfelt. Det ble avdekket at grunnen var forurenset av PFOS, et fluorholdig stoff som tidligere har vært brukt som tilsetningsstoff i brannskum. PFOS brytes ikke ned i naturen, men kan spres fra jord til vann og/eller til 15

16 Tonn Kjemisk oksygenforbruk (KOF) 5,000 4,500 4,000 3,500 3,000 2,500 2,000 1,500 1, Flyavising Baneavising Figur 1: Forbruk av avisingskjemikalier i Avinor siste fem vintersesonger (tonn KOF). Det er etablert system for oppsamling av glykol fra flyavising på de største flyplassene. I 2013 ble det gjennomført flere tiltak som er positive for naturmiljøet, blant annet ny avisingsplattform på Haugesund lufthavn, og oppsamlingssystemer på Førde og Sogndal. Ved slike tiltak vil mesteparten av kjemikaliene samles opp. Øvrige utslipp til vann og grunn Avinor og andre aktører ved flyplassene driver aktiviteter som genererer oljeholdig avløpsvann. Dette kan være fra brannøvingsfelt, tankanlegg, verksted og vaskehaller. Dette vannet ledes via oljeutskillere til kommunalt nett eller resipient. Risiko for uhellsutslipp er vurdert ved hver flyplass, og opplæring og materiell er tilpasset risikobildet. Det skal minimum øves årlig på håndtering av hendelser. Vedlikehold, prøvetaking og rapportering av miljøforhold for oljeutskillerne overvåkes jevnlig. ENERGI En flyplass bruker mye energi. Det påvirker også klimagassutslippene. Avinor har forpliktet seg til energieffektivisering og bruk av fornybare energiløsninger. Avinors målsetning for perioden er å redusere energiforbruk i bygg med 25 prosent. I desember 2013 åpnet Trondheim lufthavn landets første flyplassterminal bygd etter det strenge internasjonale miljøsertifiseringssystemet BREEAM 10. Den utvidete innlandsterminalen byr på en rekke effektive miljøvalg innenfor energi, vannsystemer, ventilasjon, lys og materialvalg. Trondheim lufthavn har også etablert et eget ENØK-program med betydelige resultater. Tiltakene har blant annet bestått av å erstatte oljefyring med varmepumper, erstatte belysning med LED-teknologi, og oppgradert styring av lys, ventilasjon og varme. På samme måte bygger Oslo lufthavn ut sin terminal i henhold BREEAM Excellent, blant annet ved innovative løsninger for å utnytte både snølagre og avløpsvann som energikilder. Kristiansand lufthavns nye energisentral benytter varmeveksling mot sjøvann som en fornybar energikilde. Siden 2010 har Avinor gjennomført et omfattende ENØKprosjekt med 13 millioner kroner i støtte fra ENOVA. Ti flyplasser har nå gjennomført effektiviseringstiltak, som bare i 2013 utgjorde en samlet besparelse på 11 GWh. Alle disse flyplassene har etablert energioppfølgingssystem (EOS 11 ). En lang rekke mindre tiltak er utført ved andre flyplasser. Det er per dato ikke etablert et tilstrekkelig omfattende nett av strømmålere i terminaler og utleiearealer på alle flyplassene. Avinor kan derfor ikke tallfeste nøyaktig hvor mye energi som forbrukes av andre virksomheter, eller skille mellom energi til oppvarming og kjøling. Totalt energiforbruk varierer med sesongtemperatur. Felles konsernrutiner for evaluering av tiltak og måling av resultater vil være en sentral del av Avinors klimahandlingsplan, som skal etableres i løpet av Med unntak av Stavanger lufthavn, som har et eget flisfyringsanlegg, leveres fjernvarme av tredjeparter. Energibærer for disse anleggene varierer fra biomasse til kull (Svalbard). Kartlegging av disse kildene pågår i BREEAM er verdens ledende prosjekterings- og revisjonsverktøy for bærekraftige bygninger. Bygningens miljøprestasjon bedømmes utfra et antall ulike kriterier og karakteriseres som: PASS, GOOD, VERY GOOD, EXCELLENT eller OUTSTANDING. 11 Verktøy for systematisk registrering av detaljerte energidata og oppfølging av energiforbruket i bygg 16

17 ENERGI (TJ) Elkraft ( fornybar) Fjernvarme (delvis fossil) Grunnvann ( fornybar) Oljefyring ( fossil) Reservekraft ( fossil diesel) Kjøretøy ( fossil diesel) Kjøretøy ( fossil bensin) TOTALT PÅVIRKNING AV LANDSKAP OG NATURMILJØ Mange av Avinors flyplasser ligger ved elvedeltaer, elvekanter, strandflater, myrområder eller lignende flate områder som fra naturens side ofte er biologisk rike områder. Avinor eier kulturlandskap med et totalareal på cirka 1116 dekar. De største områdene er slåttemarkene langs rullebanen på Ålesund og Kjevik lufthavn og kystlynghei på Haugesund lufthavn. Spesielt de eldre flyplassene har viktige naturverdier knyttet til ugjødslede sidearealer. Her har stedegne masser med frøbanker i jorda lagt forholdene til rette for artsrike blomsterenger som vedlikeholdes ved den skjøtsel som gjennomføres på lufthavnen. Blomsterenger var tidligere et vanlig syn i hele landet, men gjengroing og gjødsling har redusert slike arealer i stort omfang de siste tiårene. Flyplassene utgjør dermed viktige erstatningsbiotoper for slike naturtyper. Både truede og sjeldne karplanter, sopper, sommerfugler, biller og veps samt flere fuglearter er knyttet til disse områdene. Naturtyper i hovedgruppen ferskvann og våtmark, dominert av kalksjøer, strandeng og strandsump og naturlig fisketomme sjøer forekommer også relativt hyppig (cirka 500 dekar). Sanddyneområder, spesielt på Stavanger lufthavn, er også viktige naturområder og i nord finner vi ofte naturtypen kalkrike områder i fjellet. Fem av Avinors flyplasser deler grenser med naturvernområder, spesielt vernede våtmarksområder. Ti har svært viktige eller viktige viltområder på sine eiendommer, og 18 har viktige viltområder (hekke-, raste-, yngle- og næringsområder for fugl) i sitt influensområde. Seks er lokalisert ved viktige lakseelver eller laksefjorder. 20 flyplasser har registrert rødlistede (nær truede og truede) arter på sine eiendommer. Avinor søker å ha en god oversikt over naturverdier på sine arealer og på områder man kan påvirke gjennom driften. I et prosjekt over perioden ble biologisk mangfold kartlagt på alle flyplassene. Rapporter for områdene, inkludert kart og forvaltningsråd, blir fortløpende lagt ut på Avinor.no og data blir også lagt inn i Natur 2000 og skal legges inn i Naturbase. Etter en godkjent planprosess med myndighetene ble det gjort inngrep på flyplassene i Leknes, Bergen og Ålesund i På Leknes, Bergen og Ålesund var dette nødvendig for å etterleve lovgivning for flysikkerhet. Inngrepene ble søkt gjort med så liten virkning på lokalitetene som mulig, og det ble gjort en rekke kompenserende og restaurerende tiltak. FORBRUK AV PRODUKTER OG MATERIALER Avinor kjøper inn produkter og tjenester for betydelige summer - cirka 4 mrd kroner i og er en aktør med mulighet til å påvirke leverandørindustrien innenfor flere sektorer. I tillegg utfører Avinor store byggeprosjekter i forbindelse med terminalutvidelser, rullebaneforlengelser og andre tiltak utført av entreprenører. I 2013 ble det stilt miljøkrav i 70 prosent av alle innkjøpsprosesser. Målet er 90 prosent i For utførelse av bygge- og anleggsprosjekter skal Avinor utarbeide en miljøoppfølgingsplan som skal ivareta hensyn til ytre miljø i planleggings- og byggefasen, samt sikre miljøhensyn i valg av løsninger. Dette verktøyet er innarbeidet i rammeverk for utbyggingsprosjekter. AVFALL Lufthavnaktivitet genererer avfall i publikumsområder (terminalbygg), fra kontoraktivitet (administrasjon, evt. leietakere) og aktiviteter i verksted og garasjer på flyplassene. Avinor håndterer i varierende grad også avfall fra andre virksomheter på flyplassene (butikker, kafeer, handlingselskap o.l.). Avinor ønsker å minimere mengden avfall og optimalisere andelen sortert avfall, og har som målsetning å oppnå en sorteringsgrad på 60 prosent i

18 Avinor har en landsdekkende renovasjonsavtale som dekker innsamling, transport og levering av avfall til godkjente avfallsanlegg samt leie av oppsamlingsutstyr. Målet er å tilby løsninger som er miljøriktige, økonomiske og praktiske. I 2013 var alle Avinors flyplasser, med få unntak, omfattet av denne avtalen. Noen har i tillegg levert noe avfall til andre godkjente avfallsselskaper, typisk avfall fra mindre byggeaktivitet og en del farlig avfall. I større bygg- og anleggsprosjekter har entreprenør selv ansvar for avfallshåndteringen. OSL har en egen renovasjonsavtale som omfatter samtlige virksomheter på flyplassen. Avfall fra T2-prosjektets AVFALL Lufthavnaktivitet genererer avfall i publikumsområder (terminalbygg), fra kontoraktivitet (administrasjon, evt. leietakere) og aktiviteter i verksted og garasjer på lufthavnene. Avinor håndterer i varierende grad også avfall fra andre virksomheter på lufthavnene (butikker, kafeer, handlingselskap o.l.). Avinor ønsker å minimere mengden avfall og optimalisere andelen sortert avfall, og har som målsetning å oppnå en sorteringsgrad på 60 prosent i Avinor har en landsdekkende renovasjonsavtale som dekker innsamling, transport og levering av avfall til godkjente avfallsanlegg samt leie av oppsamlingsutstyr. Målet er å tilby løsninger som er bygg- og anleggsaktivitet rapporteres imidlertid separat. miljøriktige, økonomiske og praktiske. I 2013 var alle Avinors lufthavner, med få unntak, omfattet av denne avtalen. Noen lufthavner har i tillegg levert noe avfall utenom avtalen, typisk avfall fra mindre Samlet avfallsmengde i 2013 for konsernet var tonn, en økning på i underkant av 3 prosent i forhold til byggeaktivitet og en del farlig avfall. I større bygg/- anleggsprosjekter har entreprenør selv ansvar for avfallshåndteringen. OSL har sin egen renovasjonsavtale som omfatter samtlige virksomheter på lufthavnen. Avfall fra T2- prosjektets bygg- og anleggsaktivitet rapporteres imidlertid separat. Samlet avfallsmengde i 2013 for konsernet var tonn, en økning på i underkant av 3 prosent i forhold til Avfall tonn 14,000 12,000 10,000 8,000 6,000 4,000 2, Oslo LuUhavn Øvrige luuhavner PÅVIRKNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Avinor er en av de store aktørene innen norsk samferdsel, og en sentral del av luftfartskulturen i landet, en kultur som har røtter tilbake til tidlig på 1900-talet. Avinor har kartlagt kulturminnene på lufthavnene og utarbeidet en landsverneplan. Prosjektet hadde faglig oppfølging fra Riksantikvaren, Statens Kulturhistoriske Eiendommer og Forsvarsbygg. Landsverneplanen er en forvaltningsplan for kulturhistoriske eiendommer der hovedformålet er å sikre vern av et representativt utvalg bygninger som dokumenterer luftfartssektorens historie med hensyn til tekniske løsninger, funksjon, arkitektur og lignende. For at Avinors lufthavner skal tilfredsstille vilkårene i de teknisk/operative godkjenningene, har det imidlertid vært nødvendig å endre utformingen av sikkerhetsområdene til sidene og i enden av rullebanen på flere lufthavner de siste årene. Alle slike forhold avklares i samråd med angjeldende myndighet i forbindelse med planleggingen, og det stilles miljøkrav til entreprenørene som utfører utbyggingen. LUFTKVALITET Overvåking av luftkvalitet er kun aktuelt ved OSL, og måleresultatene tilsier som i tidligere år at luftkvaliteten var godt innenfor forskriftskrav. Det samme er tilfelle for alle øvrige norske flyplasser, som alle har betydelig mindre trafikk enn OSL. Figur X: Avfallsmengder Tonn. Sortert avfall utgjorde tonn, mens restavfall utgjorde tonn. Det gir en sorteringsgrad på 56 prosent, en liten tilbakegang i forhold til For å nå konsernets målsetting om 60 prosent sorteringsgrad i 2015 må tiltak iverksettes. Sortert avfall utgjorde tonn, mens restavfall utgjorde tonn. Det gir en sorteringsgrad på 56 prosent, en liten tilbakegang i forhold til For å nå konsernets målsetting om 60 prosent sorteringsgrad i 2015 må tiltak iverksettes. Sorterinsgrad % Figur X: Sorteringsgrad % OSL Øvrige luuhavner Avinor totalt En rekke av tiltakene som reduserer utslippene av klimagasser bidrar også til forbedring av den lokale luftkvaliteten ved flyplassene. Pa bakgrunn av målinger gjort ved Kastrup har det vært reist spørsmal om utendørsluften ved passasjerbroene og flyoppstillingsplassene også ved Gardermoen inneholder spesielt høye verdier av ultrafine partikler, partikler med diameter mindre enn 0,1 μm. Det er foreløpig ingen myndighetspålagte grenseverdier for konsentrasjonen av ultrafine partikler i utendørsluft. Inntil nylig har slike målinger vært vanskelige å utføre, og kunnskap om mulige skadevirkninger er begrenset. Avinor har valgt å kartlegge konsentrasjoner av ultrafine partikler ved flyoppstillingsplassene på Gardermoen som et ledd i konsernets HMS-oppfølging. Avinor deltar i et prosjekt i regi av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI ) med økonomisk støtte fra NHOs arbeidsmiljøfond. Målinger gjennomført i 2012 og 2013 viste lave konsentrasjoner av ultrafine partikler ved Gardermoen. 18

19 AVINOR SKAL VÆRE EN PROFESJONELL OG GOD ARBEIDSGIVER Medarbeiderundersøkelsen for 2013 gir bedre resultater enn ved forrige måling, i Tre av fire ansatte har et høyt eller svært høyt engasjement for jobben sin. De ansatte mener at: Det er et godt arbeidsmiljø i Avinor Jobbtilfredsheten er høy Det er stor grad av stolthet, lojalitet og engasjement Samarbeid Andelen fagorganiserte er høy i Avinor, og den kollektive avtaledekningen er 100 prosent i Avinor AS og i Oslo lufthavn AS, som har hver sin tariffavtale. De tillitsvalgte er derfor viktige for å realisere konsernets mål. Avinor har i 2013 hatt et godt samarbeid med de tillitsvalgte, både når det gjelder løpende saksbehandling og mer omfattende prosesser. Det er likevel et mål å videreutvikle samarbeidsmodellen mellom tillitsvalgte og ledelse, for å sikre gode arbeidsforhold, stabil drift og kostnads-effektivitet i hele konsernet. Avinors ansatte er representert i Avinors styre med fire av ti representanter. Det velges også representanter av og blant de ansatte til styrene i datterselskapene. Kompetanseutvikling Ansatte med riktig kompetanse er avgjørende for at Avinor skal lykkes, og endringer i regelverket fordrer kontinuerlig oppdatering av de ansattes kompetanse. Derfor tilbys alle medarbeidere opplæring innen sine fagområder. Opplæringen er systematisert, slik at medarbeidersamtale, handlingsplan og opplæringskrav er sammenstilt. Avinor tilbyr kurs innen luftfartsfag, økonomi- og styringssystemer, etiske og juridiske fag, miljø, HMS, kommunikasjon, prosjektledelse og lederutvikling. Avinor har eget utdanningssystem innen flygeledelse, og utdanner årlig cirka 25 flygeledere og 15 AFIS (Aerodrom Flight Information Service informasjonstjeneste til pilotene på små flyplasser der det ikke er flygeledere). Rekruttering for økt mangfold Avinor mener at sammensetningen av konsernets ansatte bør speile sammensetningen av befolkningen. Derfor arbeides det med en mangfoldstrategi, som skal være ferdig i Her vil man blant annet se på hvilke konkrete tiltak som kan iverksettes for å øke kvinneandelen i mannsdominerte grupper. Nedgang i brudd på arbeidstidsbestemmelser Det var vesentlig nedgang i brudd på arbeidstidsbestemmelsene i 2013, både totalt (-41 prosent) og for brudd etter inngått avtale om utvidet arbeidstid (-35 prosent). Det er blitt arrangert egne kurs for ledere ved enheter med mange brudd. Lnight = et A-veiet ekvivalentnivå for en 8-timers nattperiode fra kl 2300 til kl

20 Forebyggende HMS- og sykefraværsarbeid Avinor er oppdelt i verneområder, med ett ansvarlig verneombud per område. Alle flyplasser har minst ett verneombud, og mange har flere. Enheter som ikke er plassert ved en flyplass har egne verneombud. Det er etablert arbeidsmiljøutvalg på sentralt nivå, på divisjonsnivå og lokalt. Utvalgene er sammensatt av verneombud og representanter fra de ansatte og ledelsen. Bedriftshelsetjenesten, kjemikalieutvalget og AKAN er også del av vernetjenesten i Avinor. Avinors systematiske sykefraværsarbeid retter seg spesielt mot ansatte som arbeider skift, i operative stillinger hvor det stilles fysiske og medisinske krav. Avinor deltar i et flerårig forskningsprosjekt 12 om effekten av ulike tiltak. av skadevirkninger av rusmidler, ved internt regelverk, kompetansebygging og bevisstgjøring. Konsernets mål er et sykefravær under 4,5 prosent. Sykefraværet i 2013 var 4,5 prosent. Det er viktig at uønskede hendelser blir rapportert. Rapporteringsgraden i konsernet er stabilt høy, med en økning i I løpet av 2013 ble det innrapportert 47 arbeidsulykker som førte til skader på ansatte. Det var 9 skader med fravær og en H-verdi 13 på 1,8 i 2013, noe som er bedre enn konsernets målsetting på 3. T2-prosjektet på Oslo Lufthavn er så langt gjennomført uten alvorlige ulykker. Prosjektet hadde i 2013 en H-verdi på 2,0 (bransjegjennomsnittet for byggeprosjekter er 7,3). På hver av de 42 regionale flyplassene har en ansatt blitt utpekt som Helsemotivator, med ansvar for å spre kunnskap og engasjement for trening og sunn livsstil. Avinor arbeider systematisk med forebygging Nøkkeltall om ansatte i Avinor Fast ansatte Midlertidige årsverk (vikarer) Kvinneandel totalt 23,7 % 23,4 % Kvinneandel lederstillinger 21,2 % n/a Kvinneandel konsernledelsen 30 % 30 % Gjennomsnittsalder fast ansatte 44,4 år 45 år Turnover 3,4 % 4,7 % Sykefravær 4,5 % 4,7 % H-verdi 1,8 3,6 12 FARVE-prosjektet, som er et samarbeid mellom NAV, Universitetet i Stavanger og Synergi Helse AS. 13 Antall skader med fravær pr. 1.mill arbeidstimer. 20

AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER

AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER Avinors rapport om er utarbeidet i tråd med Global Reporting Initiatives (GRI) rapporteringsstandard G4/ Core En detaljert redegjørelse

Detaljer

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13 Avinor - Status og planer Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor Flyoperativt Forum 10.04.13 Innhold Uten luftfart stopper Norge! Resultatene Veien framover {2} Uten luftfart stopper Norge! Fly viktigste

Detaljer

Sidenummer eller nettadresse revidert

Sidenummer eller nettadresse revidert AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2013: OVERSIKT OVER INDIKATORER Avinors rapport om samfunnsansvar er utarbeidet i tråd med Global Reporting Initiatives (GRI) rapporteringsstandard G4/ Core En detaljert

Detaljer

RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014

RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014 RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 214 1 INNHOLD 4 FORORD 5 OM AVINOR 6 PRIORITERINGER I AVINORS ARBEID MED SAMFUNNSANSVAR 6 Interessentdialog 6 Dialog med tillitsvalgte 6 Fire hovedtemaer 7 LØFTER GITT I 213-RAPPORTEN

Detaljer

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,

Detaljer

LUFTFART KLIMAVENNLIG?

LUFTFART KLIMAVENNLIG? LUFTFART KLIMAVENNLIG? Plankonferansen 2014 Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS OSL Nåtid og framtid HVA GJØR? OSL stiller infrastruktur, bygninger og servicefasiliteter til rådighet for virksomheter som driver forretning på flyplassen Brøyter og vedlikeholder rullebaner Vedlikeholder

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske

Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske systemer Energiforbruk 100 GWh/år 13 000 arbeidsplasser Oslo

Detaljer

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten ESRA Norge. Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren 8. februar 2012 Olav Mosvold Larsen, Avinor Agenda Avinor Punktlighet og regularitet

Detaljer

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Vedlegg 1 Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark Tillatelsen er gitt i

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Vannforeningen 03.10.2012 Sammen for framtidens luftfart Avinors lufthavner Avinor eier og drifter 45 lufthavner Alle lufthavner har

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 NOTAT Vår dato Vår referanse 2012-11-12 / /FB/ Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 1 av 5 Til Rygge sivile lufthavn. Kopi til Moss Lufthavn Rygge Miljøpåvirkning

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner

Detaljer

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?

Detaljer

Avinor - god virksomhetsstyring i et samfunnsperspektiv

Avinor - god virksomhetsstyring i et samfunnsperspektiv Avinor - god virksomhetsstyring i et samfunnsperspektiv Konsernsjef: Dag Falk-Petersen Formiddagsseminar 5.mars 2013 i regi av Norges Interne Revisorers Foreining (NIRF) Disposisjon 1. Generelt om Avinor

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse

Detaljer

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam)

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) PFOS og brannslukkemidler for flybranner Det stilles spesielle internasjonale

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Direktør teknisk stab, Lise Kristin Sunsby, Rom Eiendom AS Bedre byrom der mennesker møtes 1. Kort om ROM Eiendom 2. Samfunnsoppdrag 3. Miljøstrategi

Detaljer

GA SOM KUNDE AV AVINOR

GA SOM KUNDE AV AVINOR GA SOM KUNDE AV AVINOR Gardermoen, 8.november 2014 Ved Per Julius Helweg AVINOR FLYSIKRING Fra gjerdet til Avinor A-sertifikat i Oslo Flyklubb Fornebu (1988) Formann / flygesjef «nekter å flytte» (1989)

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Kristiansund 20. mars 2012. Margrethe Snekkerbakken. Sammen for framtidens luftfart

Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Kristiansund 20. mars 2012. Margrethe Snekkerbakken. Sammen for framtidens luftfart Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023 Kristiansund 20. mars 2012 Margrethe Snekkerbakken Divisjonsdirektør DRL Avinor Sammen for framtidens luftfart Befolkningsutviklingen i Norge Byene

Detaljer

Miljøårsrapport 2012

Miljøårsrapport 2012 Miljøårsrapport 212 innhold 3 Miljøstatus 4 Miljøstyring 5 Flystøy 6 Vann og grunn 7 Energi 8 Avfall 9 Klima 1 Luftkvalitet 11 PROSJEKTER 12 Nøkkeltall MIL JØSTATUS Oslo Lufthavn Gardermoen er Norges største

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver MILJØSERTIFISERT SYKEHUS Helse Bergen skal være i fremste rekke innenfor miljøvennlig drift av sykehus og institusjoner. Vi skal kontinuerlig arbeide for miljøforbedringer og reduksjon av negativ miljøpåvirkning.

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking INDIKATORUTVIKLING 1) Hva er formålet med en indikator? 2) Valg av indikator 2) Hva skal vi bruke dem til? 3) Eksempel fra bærekraftsindikatorsystem 4) Hvem skal forvalte dem? - av Frida Ekström, Marte

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER

INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Dag Falk-Petersen Konsernsjef Avinor Innhold Avinors rolle i NTP Avinors investeringsplaner

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens Daglig leder 10.001 200114 1.0 representant 1. Innledning 1.1 Miljøledelse i Vitek AS 1.2 Bedriftsopplysninger

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Ved Per Julius Helweg, Key Account Manager Bagrunn: pilot, flyplanlegger, simulatortrening, flykart AS Hva er Avinor Flysikring

Detaljer

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 301 2012/20 Tor-Arne Haug/Asbjørn Elde Bodø, 15.2.2013 Styresak 14-2013 Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Formål/sammendrag

Detaljer

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 28.08.2013 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet Bakgrunn: De regionale

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1, Millioner kr. 654 213 869, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Miljø- og klimaprogram 2013

Miljø- og klimaprogram 2013 Miljø- og klimaprogram 2013 Miljøpolitikk Vi overholder gjeldende lovverk for helse, miljø og sikkerhet. Vi tar samfunnsansvar og arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningene fra

Detaljer

Finansiell delårsrapport for 3. kvartal 2005

Finansiell delårsrapport for 3. kvartal 2005 Finansiell delårsrapport for 2005 Konsernet Avinor omfatter morselskapet Avinor AS og datterselskapene Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS, Avinors Parkeringsanlegg AS, Flesland Eiendom AS og Værnes

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Miljø- og klimakonferansen i Trondheim 11.3.2013 Nils Kvernmo administrerende direktør BP1 Virksomhet i hele Sør-Trøndelag Allmøte i gamle dager Hele

Detaljer

Erfaringer med energieffektiv drift

Erfaringer med energieffektiv drift Erfaringer med energieffektiv drift Hva er Grønt Lederskap? 2 det skal gå en grønn tråd i alt vi foretar oss Sektor Gruppen har ambisjon om å bli synlig som en ansvarlig miljø- og samfunnsaktør. For å

Detaljer

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Avinor AS Postboks 150 2061 GARDERMOEN Deres refvår ref 11/1441 Dato 07.05.2013 Fornyet konsesjon for Bergen lufthavn, Flesland Vi viser til søknad av 11. januar 2012

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

OSLO LUFTHAVN AS FLYGING UTENFOR TRASÉ. 18. July 2015

OSLO LUFTHAVN AS FLYGING UTENFOR TRASÉ. 18. July 2015 18. July 2015 OSLO LUFTHAVN AS FLYGING UTENFOR TRASÉ Vi viser til Deres henvendelse angående flyging utenfor trasé. Støy er det miljøtemaet som opptar befolkningen rundt lufthavnen mest, og som vi oftest

Detaljer

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 januar 2015 Rev.nr.1.0 Erstatter plan av oktober 2012 Utarbeidet av Norsk Biokraft AS

Detaljer

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST November 2011 Linda Karen Eide VEST Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav

Detaljer

ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORGE FRA 1. APRIL 2012 FLYTILBUDET MELLOM RØROS LUFTHAVN OG OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN - HØRING

ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORGE FRA 1. APRIL 2012 FLYTILBUDET MELLOM RØROS LUFTHAVN OG OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN - HØRING Saknr. 10/4318-5 Ark.nr. N40 &13 Saksbehandler: Per Olav Bakken ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORGE FRA 1. APRIL 2012 FLYTILBUDET MELLOM RØROS LUFTHAVN OG OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN - HØRING Fylkesrådets

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet.

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB BEST PÅ MILJØ Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB skal være nasjonalt ledende og bemerke seg internasjonalt innen utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 127,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 21 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011 Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 6,6 Millioner

Detaljer

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2 Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 3 Foto John Petter Reinertsen 262825 Avinor

Detaljer

Miljøinnkjøp i Agder

Miljøinnkjøp i Agder Miljøinnkjøp i Agder Miljøet trenger tre ting Miljø i det offentlige regelverket Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale

Detaljer

Oppdateringsseminar Mikroflyseksjonen. Gardermoen Februar 2009 Risikobasert sikkerhetsstyring

Oppdateringsseminar Mikroflyseksjonen. Gardermoen Februar 2009 Risikobasert sikkerhetsstyring Oppdateringsseminar Mikroflyseksjonen Gardermoen Februar 2009 Risikobasert sikkerhetsstyring Sikkerhet for flyet (flysikkerhet) Unngå skader påp flyet, dets passasjerer og pilot - hva enten flyet befinner

Detaljer

Veileder Energihandlingsplan

Veileder Energihandlingsplan Veileder Energihandlingsplan Vi vet du vil med en god energihandlingsplan kan du få det til: Ta grep om energibruken Det sentrale elementet i et godt gjennomarbeidet energiledelsessystem er energihandlingsplanen.

Detaljer

Sikkerhetskultur. Helge Holtebekk Oslo T-banedrift AS 20.10.2012 2

Sikkerhetskultur. Helge Holtebekk Oslo T-banedrift AS 20.10.2012 2 T-banen i Oslo har gjennomført et helhetlig program for bedre sikkerhetskultur. Som passasjerer har vi merket mange forbedringer på både informasjon og materiell. Men det er i tillegg mange viktige sammenhenger,

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

Miljøårsrapport 2009

Miljøårsrapport 2009 Miljøårsrapport 29 Innhold 3 Miljøstatus 4 Miljøstyring 5 Flystøy 6 Vann og grunn 7 Energi 8 Avfall 9 Klima 1 Luftkvalitet 11 Nøkkeltall Miljøstatus Oslo Lufthavn Gardermoen er Norges største og viktigste

Detaljer

Om utvikling av flyplasser og infrastruktur frem mot 2020. Knut Fuglum, Avinor

Om utvikling av flyplasser og infrastruktur frem mot 2020. Knut Fuglum, Avinor Om utvikling av flyplasser og infrastruktur frem mot 2020 Knut Fuglum, Avinor Innhold 1. Generelt om Avinor 2. Om norsk luftfart i et internasjonalt perspektiv 3. Om NTP-arbeidet 4. Investeringsplaner

Detaljer

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle.

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle. 1 Sverre Østvold Property Manager - Steen & Strøm Norge AS Driftsleders rolle. 2008 til 2010 driftsleder ved Åsane Storsenter i Bergen som i 2010 ble kåret til årets driftsteam blant kjøpesentre i Norge.

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Oslo Lufthavn AS Postboks 100 2061 GARDERMOEN Deres ref Vår refdato 09/713- TOV22.12.2010 Oslo, lufthavn, Gardermoen - fornyet konsesjon Vi viser til søknad fra Oslo

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Miljøårsrapport 2011

Miljøårsrapport 2011 Miljøårsrapport 2011 innhold 03 Miljøstatus 04 Miljøstyring 05 Flystøy 06 Vann og grunn 07 Energi 08 Avfall 09 Klima 10 Luftkvalitet 11 T2-PROSJEKTET 12 Nøkkeltall MILJØSTATUS Oslo Lufthavn Gardermoen

Detaljer

Miljøledelse og miljøstyring

Miljøledelse og miljøstyring en Miljøledelse og miljøstyring Medlemsmøte Grønn Byggallianse 4 februar 2010 Anne Katrine Sjøholt PTL Anne.katrine.sjoholt@ptl.no Tlf 45216286 www.ptl.no Hva er miljøledelse? -Miljøledelse er holdningsendring

Detaljer

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS = per- og polyfluorerte alkylstoffer Kaltes tidligere ofte PFC F O PFOS Perfluoroktylsulfonat

Detaljer