Hva er det med revyen? Norsk revyfaglig senter og HATS har spurt og fått svar!

Transkript

1 Generalsekretærskifte i Norsk teaterråd Brød & sirkus - engasjer deg for inkludering! Torbjørn Egner feires i 2012 Hva er det med revyen? Norsk revyfaglig senter og HATS har spurt og fått svar! 20 på topp i 2012 Manuskonkurranse utlysning N r. 1 / N o r s k t e a t e r r å d1

2 Norsk teaterråd er en paraplyorganisasjon for 16 landsomfattende og regionale medlemsorganisasjoner: Godt nytt år AOF Norge, Forsvarets Personelltjenester, HATS, Juba, Juvente, Landslaget Drama i Skolen, Noregs Ungdomslag, Norges Bygdeungdomslag, Norges Døveforbund, Norges KFUK/ KFUM, Norsk Amatørteaterforbund, Norsk Frilynt Ungdomsforbund, 4H Norge, Ravn, Studieforbundet Solidaritet og Vestlandske Teatersenter. Teaterrådet har i tillegg følgende fylkesråd/-kontakter: Akershus Amatørteaterråd, Oslo Teatersenter, Aust-Agder teaterråd, Buskerud teater, Nord-Trøndelag Teatersamlag, Oppland og Hedmark teaterråd, Rogaland Amatørteaterråd, Rosegården Teaterhus (Vest-Agder), Sør-Trøndelag Kompetansesenter for teater og Vestfold teaterråd. Sekretariatet: Generalsekretær: Christin Sund generalsekretar@teater.no Informasjonsrådgiver: Trine Smestad informasjon@teater.no Rådgiver, manus: Arnfinn Hagen dramas@teater.no Rådgiver, manus: Marianne Andresen marianne@teater.no Rådgiver, barn og unge: Anne Sofie Nordby frifond@teater.no Styret: Leder: Svein J. Svensson (NATF) Nestleder: Birgit Kristensen (HATS) Einar Feldmann (NATF) Karin Johannessen (AOF Norge) Kristian Fjellanger (NU) (1. vara) Ann-Helen Bakkelund, 4H Norge Sceneliv nr. 1/2012 Ansvarlig utgiver: Norsk teaterråd Pb Sentrum 0104 OSLO Tlf Faks norsk.teaterrad@teater.no Redaksjon: Trine Smestad Frist stoff neste nr: 27. april 2012 Forsiden: Sxc.hu Når du leser dette, er vi allerede godt inne i et nytt år som vi håper skal bli et virkelig godt år for alle teatervenner! Vi som har ansvaret for Norsk teaterråd administrativt og politisk, har stått på fra første dag i det nye året for å bidra til dette Som jeg ga uttrykk for på denne plassen i fjorårets siste nummer av Sceneliv, har vi bak oss et år der organisasjonen har kjørt så mye remmer og tøy kunne holde, og vel så det. Likevel ble det et usedvanlig godt år for Norsk teaterråd håper vi vil bli et normalår for oss. Det betyr slett ikke at vi skal hvile på laurbærene. Det er nok av oppgaver å ta fatt på. Våre målsetninger i handlingsplanen ligger fast og kaller på fortsatt stor innsats. Året vil likevel være preget av at vi må skue framover. Kanskje må vi leite etter nye veier mot nye mål. Ny generalsekretær Helt på tampen av fjoråret tilsatte styret Morten Hagevik som ny generalsekretær. Han tiltrer stillingen like etter påske og tar over ansvaret etter Christin Sund, som er ferdig med sitt åremål i løpet av våren. Teaterrådet er svært heldig som har fått en kulturpersonlighet av Hageviks format til å styre skuta vår inn i framtida. Vi ønsker han lykke til og velkommen i fellesskapet! Heldigvis blir også Christin med oss en tid framover. Hun skal ivareta oppgaver for AITA/IATA og være prosjektmedarbeider. Sammen med resten av administrasjonen står vi sterkt rustet til å møte utfordringene som ligger foran oss. Kulturloven Et viktig samarbeidsområde er den nye kulturloven. Den pålegger regionale og lokale myndigheter et klart ansvar for å legge til rette for det frivillige kulturlivet slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleve eit mangfald av kulturuttrykk (sitat). Vi trenger et lokalt kulturløft. Ansvaret for å gjennomføre kulturloven må vedtas i fylkesting og kommunestyrer. Organisasjonsbygging For å kunne virkeliggjøre en lokal satsing, trenger vi å bygge ut egen organisasjon regionalt og lokalt. Velkommen til godt samarbeid også i 2012! Styreleder i Norsk teaterråd, Svein J. Svensson I dette nummer finner du blant annet: Morten Hagevik ny generalsekretær i Teaterrådet 3 Amatørteateret - en inkluderende arena 4 Brød & sirkus - en engasjerende arena 5 Ni år i amatørenes tjeneste 6 Hva er det med revyen? 8 Norsk teaterråds manuskonkurranse Torbjørn Egner feires i Ti på topp i Send ditt bidrag til årets Friluftsspillkalender! 12 2

3 Morten Hagevik - ny generalsekretær i Teaterrådet Teaterrådets generalsekretær gjennom over ni år, Christin Sund, slutter etter endt åremål utpå vårparten. Men - ingen grunn til å frykte framtida av den grunn: det er med glede og stolthet vi her kan presentere den nye generalsekretæren i Norsk teaterråd. Morten Hagevik tiltrer 10. april. Morten Hagevik kommer fra stillingen som markedssjef i Det Norske Kammerorkester og Risør kammermusikkfest. - Norsk teaterråd har vært en viktig bidragsyter innenfor amatørteaterfeltet og det frivillige kulturlivet i en årrekke, sier Hagevik. - Det blir derfor svært spennende å utvikle organisasjonen videre sammen med medlemsorganisasjonene og styret, sier han. Trofaste lesere av Sceneliv og kjente av Teaterrådet vil også huske Morten fra hans tid som daglig leder i Norsk musikkråd, som Teaterrådet samarbeider tett i forbindelse med bl.a. forvaltningen av Frifond og kulturpolitikk. - Vi er veldig glad for at Hagevik har takket ja til å overta, sier styreleder i Norsk teaterråd Svein J. Svensson. - Vi tror han kan gi spennende bidrag til den videre utviklingen av Teaterrådet. Styreleder i Norsk teaterråd Svein J. Svensson er svært glad for at det er Morten Hagevik (til høyre) som overtar generalsekretærstillingen i april. (foto: Smestad/Norsk teaterråd Morten Hagevik (46) har bred bakgrunn, både fra kulturhus-, orkester- og festivaldrift. Hagevik har arbeidet i et reklamebyrå og har også undervist i teatermusikkanalyse på Bårdar Akademiet i ti år. Norsk teaterråd ønsker Morten Hagevik velkommen i organisasjonen! Frifond Ung, blakk og kreativ? Vil dere lage en revy eller starte ei dansegruppe? Sette opp en teaterforestilling, arrangere teaterfestival eller lære å sjonglere? Lage lokalt spel med 100 barn? Eller kanskje noe helt annet? Og så har dere ikke penger? Søk Frifond teater! 3

4 Amatørteateret - en inkluderende arena - en arena for alle Av Tone Hoemsnes I møte med Kulturdepartementet for snart tre år siden ble Norsk teateråd utfordret til å sette kultur og fattigdom på dagsorden. Vi tok utfordringen, og satte ned en diskusjonsgruppe som arbeidet under navnet Brød & sirkus. Mange spørsmål reiste seg etter hvert. Hva er fattigdom? Hvem er fattige? Hvordan kan kultur brukes i bekjempelsen av fattigdom? Kartleggingsarbeid Fattigdom er et omfattende og vanskelig tema. Lettere blir det ikke når vi trekker inn det kulturelle aspektet. Det var derfor viktig for Teaterrådet å få en oversikt over hva som var skrevet om dette både nasjonalt og internasjonalt var det Europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon, og i den forbindelse ble fattigdom satt på dagsordenen, både gjennom rapporter, artikler, konferanser og debatter. I Norge dreier debatten seg først og fremst om å minske de sosiale ulikhetene. Men det som overrasket var at kulturaspektet var så å si helt fraværende i den norske debatten. Sammenhengen mellom sosial eksklusjon og fattigdom OG deltagelse i kulturelle aktiviteter ble ikke diskutert eller trukket fram som en interessant problemstiling. I Europa, derimot, har man hatt omfattende EU programmer knyttet til kulturens betydning i fattigdomsbekjempelsen. Rapporten The role of culture in preventing and reducing poverty and social exclusion fra EC, fastslår at: Det å sikre effektiv adgang til, og deltagelse i kulturelle aktiviteter for alle er en essensiell dimensjon i det å danne et inkluderende samfunn. Men først og fremst kan deltagelse i kulturelle aktiviteter være et instrument til å hjelpe personer og lokalsamfunn til å overvinne fattigdom og sosial eksklusjon. Denne rapporten bekrefter rett og slett at det er en tydelig sammenheng, og den er derfor mest opptatt av å fortelle om hvilke land som har hatt konkrete prosjektet knyttet til dette, og hvor bl.a. våre naboland har vært med i omfattende kulturprogrammer. Fattigdomsåret 2010 I forbindelse med Fattigdomsåret ble det arrangert flere konferanser. Foredragene og debattene dreide seg først og fremst om de økonomiske aspektene ved fattigdom i Norge. Det ble snakket Zendengi Theatre Company (foto: Virkelig / Tromsø Dialog 2011) om hvordan man kan minske de sosiale ulikhetene relatert til likelønn, bolig, arbeid og barn- og unges levevilkår. Dette er veldig viktige innspill i diskusjonen, men de er ikke uttømmende. Men kulturens betydning var fortsatt fraværende, med ett gledelig unntak. Konferansen Makt og Muligheter ble arrangert av Batteriet, som er en avdeling av Kirkens Bymisjon som jobber spesielt med dette. De satte kultur på dagsordenen og arrangerte fem ulike workshops, der man kunne velge mellom skriving, maling, poesi, musikk og forumteater. Suksessen var overveldende, alle deltagerne etterlyste at kulturen måtte få spille en større rolle i arbeidet med fattigdom. Vi fikk bekreftelse på at Teaterrådet har satt et viktig og riktig tema på dagsordenen! SKRIV! som døråpner til nye grupper Parallelt med Brød & sirkus utviklet og tilbyr Norsk teaterråd gratis skrivekurs i dramatikk for ungdom mellom 10 og 26 år Skriv! Medlemsorganisasjonene og fylkesrådene har gjennomført flere kursrekker. Selv om det rapporteres om mange vellykkede kurs, har vi dessverre måtte avlyse flere pga. av manglende deltagelse. Dette er et stort paradoks - vi arrangerer gratis kurs i dramatikk og har problemer med å fylle opp kurset, samtidig som det er en stor gruppe der ute som nesten ikke får noen kulturtilbud i det hele tatt. Pilotprosjektet SKRIV! går nye veier har virkelig blitt en døråpner inn til nye grupper, og det arrangeres nå stadig flere pilotkurs rundt om i landet. Vi samarbeider med Kirkens Bymisjon, Fengslet i Tromsø, og enkelte NAV kontorer kanskje det kommer et kurs i nærheten av der du bor? 4

5 Brød & sirkus - en engasjerende arena! Av Trine Smestad Mandag 13. februar arrangerte Norsk teaterråd den andre kreative kaféen under Brød & sirkusflagget. Rundt 50 mennesker fra ulike organisasjoner var samlet til kreativ og engasjerende samtale med utgangspunktet: Hvordan kan vi skape flere arenaer for kulturelle aktiviteter? Tesen er at kulturaktiviteter kan være et instrument for å overvinne fattigdom og sosial ekskludering. Ikke alle har råd til å delta på fritidsaktiviteter, eller mulighet til å sende barna sine på fotballtrening og barneteater, noe som er til hinder for et inkluderende samfunn, og skaper skillelinjer i befolkningen: de som er med - og de som ikke er det. - Dette var nyttig! kommenterte Fagforbundets Ellen Ovenstad, etter at styreleder i Teaterrådet, Svein J. Svensson hadde oppsummert dagen. Ellen jobber med kultur i Fagforbundet, som en god stund har hatt mangfold og integrering på dagsordenen. Hun synes det var symptomatisk at så mange av deltakerne pekte på de samme arenaene og utfordringene: - Det viser hvor viktig det er å se på helheten, fra det overordnede plan der kommunene spiller en stor rolle, til ned på detalj- og konkret arrangementsnivå! Metodikken var også spennende, og egnet seg godt til denne typen arrangement! Kreativ kafé Metodikken er Kreativ Kafé, der samtlige deltakere får god anledning til å diskutere spørsmålet i mindre grupper. Deltakerne bytter gruppe - eller mer konkret (kafé)bord - etter stund, for så å returnere til det opprinnelige bordet. Til sist oppsummerer man de fem viktigste punktene diskutert ved hvert bord, og sammenligner disse med hverandre i plenum. Og det var her det var stor enighet blant mange deltakerne, men også eksempler på god variasjon i forslag til arenaer og løsninger på et utfordrende tema. Kommunen som tilrettelegger? Mange poengterte at det ikke nødvendigvis mangler arenaer som sådan der terskelen er lav for delta, men at det å få oversikt over de som finnes er en utfordring. Løsningen flere pekte på var at kommunene burde ha et koordinerende ansvar for kommunikasjon. En portal eller nettside, og gjerne en person i kommunen med ansvar for å bringe denne informasjon ut til skoler og barnehager. Skole og barnehage ble trukket fram av mange som den eneste arenaen der alle barn og unge allerede er - og ergo et sted der informasjon potensielt når alle. Kan hende bør skolen også være selve arenaen for fritidsaktiviter på kvelden? Skolen er lovpålagt å holde åpen kveldstid for de som ønsker, men kravet om vaktmester tilstede slår i praksis ihjel denne muligheten, da skolene ofte deler på en vaktmester. Samspillet mellom kommunen og organisasjonen er en utfordring, i følge flere av de deltakende organisasjonene. Kommunen bør være en aktiv samarbeidspartner og tilrettelegger for organisasjonene! Kultur for alle! Norsk teaterråd benytter seg av såvel et utvidet fattigdomsbegrep, som et utvidet kulturbegrep. Alle skal ha tilgang til kultur! Kulturminister Anniken Huitfeldt innledet konferansen med å ønske denne tilnærmingen velkommen. Hun fortalte om sitt møte med forfatter Loveleen Brenna, som som 19-åring leste bøker om nettverking, fordi hun ikke hadde en eneste venn. Det hjelper ikke om du har topp karakterer på skolen, om du ikke er integrert i samfunnet for øvrig. Vi må bygge det inkluderende samfunnet, og gi barna arenaer for deltakelse, sa kulturministeren. Teaterrådet håper at vi med prosjektet Brød & sirkus og det inkluderende konseptet Kreativ kafé vil klare å inspirere nettopp deg eller din organisasjon til å gjøre en forskjell for dagens og morgendagens fattige i Norge! 5

6 Ni år i amatørenes tjeneste Tekst: Trine Smestad Foto: A. Løken/Tromsø Dialog 2011 Og ni år med endring og utvikling! Tre navneskifter, to jubileum, en nasjonal og en internasjonal festival på norsk jord. Dette er bare noe av det avtroppende generalsekretær Christin Sund har vært med å lose trygt i havn i løpet av de ni årene hun jobbet i Teaterrådets tjeneste. Egentlig gikk åremålet hennes ut for drøyt et år siden, men av hensyn til stabilitet og kontinuitet i festivalperioden til Tromsø Dialog 2011 ble hun bedt om å bli ett år til. Nå er imidlertid tiden kommet til å ta farvel med Rådet, og gi stafettpinnen videre til nestemann. - Tiden har gått utrolig fort! På en måte virker det som om det var i går jeg begynte, og ikke i 2003, men når jeg sitter her og blar i gamle Sceneliv, ser jeg jo at det har skjedd vanvittig mye i løpet av disse årene! Et løftet Teaterråd Christin blar, leser og ler seg gjennom gamle Sceneliv. Vi lurer på hva hun ser på som den største endringen i løpet disse årene? Svaret kommer kontant: - Størrelsen på tilskuddene fra Kulturdepartementet! - Og det at vi faktisk har fått nok en tilskuddsordning å forvalte, Spelfondet, i tillegg til Frifond og statsstøtten til medlemsorganisasjonene. Dette betyr at Teaterrådet er tydeliggjort som forvaltningsorgan. Christin mener det har vært lett å drive lobbyarbeid under den rød-grønne regjeringen, noe hun tilskriver Kulturløftene 1 og 2. Det har i større grad vært fokus på kulturfeltet i denne perioden, og også på frivilligheten og amatørkulturen. Gjennom Kulturløftene har Teaterrådet oppnådd betydelig økning i økonomiske rammer så vel som politisk innflytelse. På hvilken måte har Teaterrådet endret seg siden 2003? - Vi har nok i større grad blitt en mer prosjektbasert organisasjon. I 2008 arrangerte vi etter ønske fra medlemsorganisasjonene nasjonal festival på Stord, og vi har arrangert flere faglige samlinger, bl.a flere spelseminar, to politiske seminarer og opplæringsseminarer, for å nevne noe. Også NUTU-sommerskolene, Skriv! og Brød & sirkus, ikke å forglemme! Aldri stille på amatørteaterfronten - Da jeg begynte her ble jeg fortalt at det var stille rundt sommer og jul. Det viste seg å være en liten skrøne. Hver eneste sommerferie har hittil vært supplert med besøk på bl.a. Frifondstøttede forestillinger, historiske spel og organisasjonenes årsmøter. Og selvsagt har det blitt mye representasjon på nordiske og internasjonale festivaler. - Men dette er jo morsomme oppgaver, og jeg har vært heldig som har kunnet ta meg døtrene mine. De på ferie, og jeg på jobb, sier Christin og ler. Christin er mor til tre døtre på 16 år, som har vært med på alt fra spel til festivaler. Jeg undrer om hun noen gang har hatt kjent litt på Tårnfrid-følelsen? - Den kjenner jeg på hver dag! Og jeg har vel fått noen nye grå hår etter at jeg begynte her. Men med dagens teknologi har jeg kunnet gå hjem til vanlig tid, for så å sette meg og jobbe litt ekstra på kvelden. Tror vel de fleste mødre har kjent på den følelsen kanskje? Flink pike syndromet? Men det er jo ikke bare negativt. Fra de var halvannet år har de vært med meg på møter i Rådhuset, og nå er alle sammen selv politisk aktive. Også har de jo lært seg å spille munnharpe på folkekulturfestivalen hos NU, og danse hiphop hos NATF! Som både privatperson og generalsekretær er du opptatt av politikk. Tenker du politikk i det meste av det du foretar deg? - Det gjør jeg kanskje. Det er viktig å synligjøre organisasjonen ute, samtidig som spelbesøkene fungerer som kontrollbesøk. Det er dessuten kun ved å besøke utøverne og de aktive at man får greie på hvor skoen trykker. Men enda viktigere: de gode argumentene du får for hvorfor amatørkultur er så viktig å satse på! Og de der? - Å ha hatt muligheten til å treffe alle disse fantastiske menneskene, se resultatet av arbeidet de har gjort, er faktisk noe av det som har gitt meg mest som generalsekretær i Norsk teaterråd! Christin Sund - Gleden! Gleden er det som har slått meg aller mest i disse årene! Og hvor mange det faktisk er som bedriver amatørkultur, at det er en arena for alle og ekstremt inkluderende. Er du sjenert og tør ikke si noe, kan du likevel være blant dem som blomstrer på scenen! Når Christin snakker om det hun er mest engasjert i, går det på inn og utpust. Hun brenner faktisk for dette. Hun snakker om betydningen for lokalsamfunnene, ikke bare i spelsammenheng, der hele bygda bidrar med et eller annet, men også lagene: - Når du reiser for å besøke et spel eller en forestilling, besøker du også et lokalmiljø. Man tar en tur på museet, og treffer mennesker, og får et mer helhetlig inntrykk av den lokale identiteten, langt utover rekkevidden av selve oppsetningen. - Å ha hatt muligheten til å treffe alle disse fantastiske menneskene, se resultatet av 6

7 arbeidet de har gjort, er faktisk noe av det som har gitt meg mest som generalsekretær i Norsk teaterråd! Internasjonalt engasjement Teaterrådet er engasjert i internasjonalt amatørteaterbeid, gjennom organisasjonene NEATA og AITA/IATA. Sistnevnte er den organisasjonen vi arrangerte Tromsø Dialog 2011 på vegne av. Hva mener du er målsetningen med Teaterrådets internasjonale arbeid? - Det svaret må jeg dele i to: På den ene siden driver vi internasjonal kulturpolitikk, på den andre arbeider vi for å motivere grupper og organisasjoner til å reise på utenlandske arrangementer. Formålet i siste instans med begge er kunstnerisk utvikling og erfaringsutveksling. Tromsø Dialog 2011 Vi kommer ikke utenom å si noe om dette. Hva tenker du om festival, kongress og sidearrangement nå når det har bikket over til 2012? - De to siste årene har vært utrolig arbeidskrevende! Teaterrådet arrangerte sitt største arrangement noensinne. Det er fantastisk å ha fått lov til å være med på et så stort prosjekt, spesielt siden det viste seg å bli en suksess fra ende til annen. De som ikke var i Tromsø i julidagene 2011 gikk glipp mye! Hva gikk de glipp av? - Først og fremst det teaterfaglige, med mange gode forestillinger. Det som sitter igjen nå i ettertid er også den utrolige fellesskapsfølelsen vi klarte å skape sammen med og på tvers av nasjonaliteter og kulturer. Personlig synes jeg selvsagt det var veldig spennende at vi fikk i stand den første ordentlige kulturpoliske debatten i IATA! - Tromsø var dessuten utrolig lærerikt, på veldig mange måter. Blant annet det at vi er et lite sekretariat, og fort blir sårbare. Dette gjelder for så vidt hele tiden, men ble ekstra synlig under prosjektperioden. Sårbare organisasjonener Denne sårbarheten gjelder også våre medlemsorganisasjoner, mener Christin: - De er profesjonelle i de tjenestene de tilbyr sine medlemsgrupper. De har en kompetanse som ikke finnes andre steder. Organisasjonene i Teaterrådet driver viktig utviklingsarbeid for kulturlivet generelt og for amatørteater spesielt. De er dessuten sentrale for rekruttering; både til skuespilleryrket, og i det å lære opp et kulturpublikum, på den måten at de holder kurs og bidrar til kompetanseheving i lagene, og dermed bedre forestillinger. - Fordi organisasjonene ikke er uten betydning for kulturfeltet som sådan, må også det politisk Norge forstå at det ikke nytter å dreie alle tilskudd mot prosjektstøtte. Organisasjonene må få levelige, forutsigbare vilkår. Uten dette sentrale leddet vil de lokale lagene på sikt bli svekket, og på den måten også mangfoldet i det lokale kulturlivet. Organisasjonene er fanebærere, tilretteleggere og kompetansehevere for lagene! Fylkesrådene - Også må jeg få si noe om fylkesrådene! Kulturloven kunne vært en viktig lov for dem om den hadde blitt flittigere brukt i kommuner og fylkeskommuner. Mange fylker følger ikke opp kulturlovens intensjon, noe som får følger nettopp for fylkesrådene. Brorparten av fylkesrådene i Norsk teaterråd sliter med egen aktivitet, og det å være samlende organ i fylket. Dette er en utfordring Christin gir videre til neste generalsekretær, for eksempel i samarbeid med Norsk musikkråd og Norsk kulturforum, som står overfor samme utfordringer. Det er åpenbart ingenting i veien med engasjementet for teateramatørene, selv nå når åremålsperioden ebber ut. Hva har vært det morsomste å drive med? - Treffe alle disse glade menneskene! Jeg har ikke en enkeltstående morsom episode eller sak, men jeg har vært heldig å ha hatt verdens beste jobb i ni år. Jeg har fått reise mye, til steder jeg aldri hadde drømt om å reise til, se mange flotte oppsetninger og fått være en del av Teaterrådet i et tiår med stor utvikling. Det har vært morsomt og lærerikt å samarbeide med andre kulturorganisasjoner. - Når man jobber iherdig for noe gjennom mange år, er det godt å se at det gir resultater! Norsk teaterrråd har i dag 14,4 mill. mer å fordele til organisasjoner og teatergrupper i forhold til i Christin tenker seg ørlite om, og legger til: - Det har vært veldig morsomt å lære amatørkulturen å kjenne! Mangfoldet og omfanget er så mye større enn jeg ante! Og hva vil du savne mest? Gode kolleger her i sekretariatet. Småpraten over en kopp kaffe! Når man er få, blir man tett, og det er viktig å pleie hverandre! Noen siste ord? - Ja, jeg har tre takk: Takk til styret som ga meg muligheten, til politikerne som har gitt oss mer penger, og dessuten alle i sekretariatet som alltid har strukket langt ekstra! - Og så ønsker jeg Morten Hagevik lykke til i verdens beste jobb! 7

8 Hva er det med revyen? Hvorfor spiller folk revy? Hvem spiller revy? Hvilke utfordringer har norske revylag? Dette er noen av spørsmålene Norsk Revyfaglig Senter (NRS) fikk svar på i deres spørreundersøkelse til norske revygrupper i Figurene finner du på side10. Tekst: Hanne Sagmo (NRS) og Kari Lydersen (HATS) Foto: Norsk revyfestival Hvorfor spille revy? Ikke overraskende er det det sosiale fellesskapet som trekker sterkest, se figur 1. Å være sammen i kreative prosesser, kan gi en følelse av å skape, bidra og være inkludert, uavhengig av hva ditt bidrag er. Dessuten er det mye energi og moro i produksjonsprosessen, der ulike mennesker får utløp for ulike kreative sider - alt fra å skrive tekster, sy kostymer, male kulisser og kjøre lys. Her ligger kanskje revyproduksjonens styrke; det er så mange oppgaver som skal fylles for at revyforestillingen skal bli bra. Det er et behov for ulike mennesker med ulike kvaliteter, som gjør at mange føler at de er viktige og reelt bidrar. Behovet for selvrealisering er sterkt hos de fleste av oss, og revyproduksjon er en unik arena for umiddelbare tilbakemeldinger. For enkelte kan også revyen være den arenaen hvor du blir sett og applaudert og du lever ut andre sider av deg selv. Revyproduksjoner gir rom for mennesker med mange ulike kvaliteter, noe som styrker samhold på tvers av yrker, alder og kjønn, og slik bidrar til ikke bare samhold internt, men også i lokalsamfunnet. 70% av gruppene som deltok i undersøkelsen mener også at de bidrar til kulturelle opplevelser i lokalsamfunnet. Undersøkelsen indikerer at revygruppene er en viktig bidragsyter i lokale kulturmiljøer, og at revyaktører er ildsjeler med hjerte for bostedet. Revyscenen kan også fungere som speaker s corner eller folkets talerstol, der folkemeningen får utløp, noe som også kan virke befriende i lokalsamfunnet. Hvem spiller revy og hvor stor aktivitet har gruppene? Undersøkelsen viser at folk som spiller revy er mellom 25 og 60 år (skolerevyene var ikke med i undersøkelsen). 50% av de som svarte har ikke medlemmer over 60 år. Kvinner utgjør litt over 50% av medlemmene i revygruppene. De fleste gruppene setter opp én produksjon eller mer i året. De fleste gruppene har mellom 4-6 visninger pr. produksjon, noen få grupper viser produksjonen mer enn 10 ganger. Revylagene samler i snitt publikummere pr. produksjon. Av svarene ser vi at 50% av revygruppene har turnert i nabokommunene med produksjonen i løpet av siste året. Rekruttering Omtrent 2/3 av revygruppene som svarte, synes det er viktig med rekruttering av nye medlemmer. Mange grupper forteller at det er vanskelig å få tak i nye medlemmer. Figur 2 viser at 75% av rekrutteringa skjer via bekjentskaper, venner og familie, og bare 13% rekrutterer gjennom annonsering, plakater og audition. Rekruttering er en utfordring for mange revygrupper, og svarene tyder på at rekrutteringsprosessene er lukkede og private. For mange kan nok revygruppene fremstå som lukkede miljøer, noe svarene om rekrutteringsprosess bekrefter. Rekruttering er en forutsetning for fornying, og det bør kanskje jobbes systematisk og målbevisst med å få inn nye folk? Her kan vi i kulturfeltet lære av idretten om hvordan dyrke unge talenter. Et eksempel fra revyfeltet er Lånkerevyen i Stjørdal som bevisst gir de yngre de beste revynumrene slik at de skal oppleve suksess på scenen. Offentlige tilskudd Kun 1/3 av revygruppene søkte offentlig tilskudd til siste revyproduksjon. Av offentlige tilskudd er det Frifond, kommunale tilskudd og voksenopplæringsmidler det søkes mest om. Offentlig tilskudd utgjør mindre enn 10% av de totale inntektene i produksjonen til de gruppene som har søkt. Norske revygrupper søker lite fra kulturmidlene som finnes. Mulige årsaker kan være at gruppene har midler fra tidligere produksjoner og at de derfor er selvfinansierende. En god del av tilskuddsmidlene er øremerket barn og unge, der mange av revygruppene faller utenfor. Ulempen med at gruppene ikke søker, er at revyaktiviteten ikke blir registrert i kulturstatistikk. Dette medfører at revyaktiviteten blir glemt når offentlige kulturkroner skal fordeles. Mange revygrupper svarer at de ønsker hjelp til hvor og hvordan de kan søke offentlige midler. 8

9 ikke en stor utfordring for gruppene og ikke med i tabellen. Rekruttering til lagene er derimot en utfordring for mange. Nye folk kan gi teaterlaget nye impulser og nye ideer. Når det gjelder kvalitet på tekster, er dette en stor utfordring for alle revygrupper. Det jobbes for lite med tekst, ifølge juryen under NM i revy For å komme videre i en kreativ prosess kan det være lurt å stille spørsmålene: Hvordan få et større mangfold inn i revygruppa? Hvordan få frem de gode ideene? Hvordan gjøre hele revygruppa deltakende i skriveprosessen? Kjøp av tjenester Det viste seg at gruppene kjøper en god del profesjonelle tjenester til sine produksjoner. Figur 3 viser hvilke tjenester de kjøper. 50% av revygruppene kjøper instruktørhjelp. NRS sitter med uttaket til NM i revy, og erfaringen er at de gruppene som benytter seg av instruktør er mer åpne for endringsforslag og har et annet utrykk på scenen. De blir mer vant til å jobbe i åpne prosesser, og får økt bevissthet om hva som formidles fra scenen. For å heve kvaliteten på norsk revy, mener NRS at veien går via profesjonelle instruktører. Det finnes instruktører i alle landets fylker, så økonomi kan være en forklaring på hvorfor 50% av lagene ikke benytter instruktør, men det kan også være mangel på å se nytten av eller kjenne til instruktører. Det fremkommer i undersøkelsen at revygruppene kjøper betydelige tjenester av et profesjonelt leverandørmarked. Så mange som 32% av gruppene kjøper hjelp til koreografi. På denne måten er revygruppene et viktig bidrag til at profesjonelle aktører kan drive sine virksomheter, noe som kommer hele kulturfeltet til gode. Kurs og kompetanseheving 54% av revygruppene som svarte har deltatt på kurs for inneværende produksjon. Tekstskriving var det mest populære kurset, fulgt av skuespillerteknikk, sminke, instruktør og til sist teknikk. Bevisstheten rundt å heve kompetansen er høy. Samtidig vet vi at enkelte fylker sliter med å få kursing på revy- og humorfeltet. Norsk Revyfaglig Senter har lansert Årets revyfaglige seminar, men pga kapasitet greier de ikke å dekke mer enn en liten landsdel i året. I Nord-Norge har HATS vært dyktige til å kjøre kurs i de tre nordligste fylkene. NRS erfarer at de fleste revygruppene ønsker å få kursing av hele gruppa i sitt lokalmiljø. Utfordringer Norsk revyfaglig senter spurte revygruppene om hva de opplevde som den største utfordringen med å opprettholde og videreutvikle revylaget. Figur 4 viser hva de svarte. Mangel på egen scene, mangel på tilskudd, og for lite kunnskap om revysjangeren er Konklusjon Norske revygrupper har høyt aktivitetsnivå, og bidrar på kulturfeltet både med egenproduserte produksjoner og gjennom kjøp av tjenester fra det profesjonelle leverandørmarkedet. Revygruppene henter ut lite av offentlige kulturkroner, og tilbakefører mye av overskuddet til nye produksjoner. Samtidig uttrykker gruppene et ønske om å få hjelp til tilskuddsøknader. Ulempen ved ikke å søke midler kan være at revyen kan bli usynlig i kulturregnskapet, samtidig som at gruppene ikke får nok ressurser til å utvikle sjangeren, da overskuddet går med til å holde hjulene i gang. Gruppene identifiserer mangel på gode tekster, mangel på nye folk og ideer som en utfordring. Barn og unge kan være en vei å gå for å rekruttere nye revyaktører, og også sørge for kontinuitet. Det er en utfordring for revygruppene å rekruttere i åpne prosesser. Norske revygrupper er en aktiv bidragsyter på scenekunstfeltet, og gjenspeiler den norske folkehumoren, samtidig som de ivaretar en lang tradisjon med å sette opp revyer over det ganske land. For å lykkes med å heve kvaliteten på norsk revy er det viktig med kurs og kompetanseheving, profesjonell bistand fra instruktører, og å skaffe støtte for å få nok ressurser til fornying og utvikling. Norsk Revyfaglig Senters spørreundersøkelse 2010 Spørreundersøkelsen var et samarbeid mellom Norsk Revyfaglig Senter (NRS) og Trøndelag Forskning og Utvikling(TFOU). Mandatet var å kartlegge av revylag, revyaktiviteter og revysynspunkter i nasjonal sammenheng. 60 spørsmål ble sendt ut via en questback til 402 revygrupper, og 226 grupper svarte på undersøkelsen. Svarprosent på 56%. Svar fra alle landets fylker, men klart høyeste svarandel fra begge trøndelagsfylkene. I tillegg god respons fra Møre og Romsdal, Hordaland, Nordland, Troms og Rogaland. Skolerevyene var ikke med i undersøkelsen. Undersøkelsen er kvantitativ. Artikkelen har tidligere vært publisert i HATS-magasinet nr. 3/2011 9

10 Figur 1 Figur 2 Figur 3 Figur 4 Norsk teaterråds manuskonkurranse - Norsk teat Manuskonkurranse Kr til det beste manuset!! Norsk teaterråd inviterer til manuskonkurranse - uten sjangerbegrensninger eller krav til tematikk! Andre- og tredeplass belønnes med kr og For å delta behøver du kun følge noen kriterier av praktisk art, og disse finner du på Frist 15. juni! 10

11 Egner feires i desember 2012 er det 100 år siden vår kjente og kjære Torbjørn Egner ble født, mannen veldig mange av oss har et forhold til. Dette skal markeres over det ganske land, med forestillinger, utstillinger og mye annet. Mange er dem som hyller Egner i året som kommer. Riksteateret reiser i mars ut på en større turné med Karius og Baktus, en oppsetningen tro mot Egners originale historie. Til høsten satser Riksteateret på en ny stor oppsetning av Dyrene i Hakkebakkeskogen, i samarbeid med Agder Teater. Riksteatret er sammen med bl.a. Nasjonalbiblioteket, NRK, Nationaltheatret, Cappelen Damm, Grappa, Norsk barnebokinstitutt og Dyreparken i Kristiansand med i en jubileumskomite for Egner-markeringen. Nasjonalbiblioteket planlegger bl.a. et Egner-seminar i jubileumsåret. Amatørenes favoritt Norsk teaterråd hjelper via Dramas amatørteatergrupper og skoleverket med å søke om oppførselsrett til sine forestillnger. Vår oversikt viser at Egners barnestykker år etter år troner helt i toppen over de mest spilte forestillingene. Går dere med planer om å sette opp Egner i jubileumsåret, oppfordrer vi til å være tidlig ute, da det at det settes opp en del profesjonelle forestillinger av Egners verker kan utgjøre hindringer for amatøroppsetninger. Andre planer Både Den norske Opera og Nationalteatret har planer om Egneroppsetninger i løpet av året, og selvsagt er Dyreparken i Kristiansand, men sin Kardemomme By, en viktig markør av jubileet. - Vi satser på en bursdagsfest hele året. Det blir en rekke underholdningsinnslag også fra andre deler av Egners univers enn Kardemomme by, og det blir flagg og bannere i paradegata. Vi er midt i planleggingen, sier administrerende direktør Per Arnstein Aamot i Dyreparken (NTB/fvn.no ). Kardemomme by er for øvrig bygget nøyaktig slik den er tegnet i Egners bøker, og her kan du hver sommer møte figurene fra boka. Av Trine Smestad Thorbjørn Egner Norsk forfatter, tegner og grafiker, visedikter og komponist. Født 12. desember 1912, døde 24. desember Mest kjent for barnebøker og hørespill. Fikk sitt gjennombrudd med historien om Karius og Baktus, først som hørespill, så som bok i I 1953 kom Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen og i 1955 Folk og røvere i Kardemomme by. Oversatt til en rekke språk Fast forteller i Barnetimen i NRK Radio. Ga også ut en serie med lesebøker for grunnskolen. Utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Vant tre Spellemannspriser. Mange store barnebokpriser. Les om Egner-året på Spelfondet i gang med fordelingen Ved søknadsfristens utløp 13. januar var det kommet inn totalt 62 søknader til Spelfondet. Totalt søkes det i år om kr Det er en økning på ca. kr Det søkes i all hovedsak ikke større beløp enn kr pr. spel, som også er støtteordningens øvre grense. Hvor mye Teaterrådet har til fordeling vites først nøyaktig når fordelingsbrevet fra Norsk kulturråd er mottatt, men antas å ligge omtrent som i fjor, på ca. kr Det er altså et betydelig sprik mellom spelenes behov og beløpet som finnes til fordeling. 11

12 B-post Abonnement B-post Abonnement Retur: Sceneliv Norsk teaterråd Pb.1129 Sentrum 0104 Oslo Vår alles Astrid Lindgren er den mest spilte rettighetsbelagte dramatikeren blant amatørene i Gjennom Dramas formidler Norsk teaterråd hvert år rettigheter for amatørteatergrupper, skoler og kulturskoler. En mann som ellers troner øverst nesten hvert eneste år, Torbjørn Egner, må vi helt ned på femteplass for å finne, men så er det nok også mange som har laget planer for Egner-året Nr. Antall forestillinger Tittel Forfatter/komponist 1 87 Ronja Røverdatter Astrid Lindgren/Annina Enckell/Sebastian 2 61 Reisen til Julestjernen Sverre Brandt/Johan Halvorsen/ Per Chr. Revholt 3 51 Oliver! Lionel Bart 4 36 Ronja Røverdatter Astrid Lindgren/Annina Enckell 5 35 Klatremus og de andre dyrene i Thorbjørn Egner/Christian Hartmann/ Per Christian Revholt Hakkebakkeskogen 6 34 Trollmannen fra Oz L. Frank Baum/John Harryson/ Kar de Mumma 7 33 Annie Thomas Meehan/Martin Charnin/ Charles Strouse 8 29 Ronja Røverdatter Astrid Lindgren/Annina Enckell/ Magne Amdahl 9 27 Jungelboken Arne Lindtner Næss/Wayne McKnight/ Svein Gundersen Folk og røvere i Kardemomme by Thorbjørn Egner/Bjarne Amdahl/ Per Christian Revholt Grease Jim Jacobs/Warren Casey Alice i eventyrland Anne Brodin/Niels Riis-Vestergård Bør Børson jr. Johan Falkberget/Harald Tusberg/ Egil Monn-Iversen I blanke messingen David Yazbek/Terrence McNally Mowgli Tor Åge Bringsværd/Per Chr. Revholt Peter Pan James M. Barrie/Ola E. Bø/ Teodor Janson/Svenn Erik Kristoffersen Bugsy Malone Alan Parker/Paul Williams Den spanske flue Franz Arnold/Ernst Bach Skulle det dukke opp Jack Popplewell flere lik, er det bare å ringe Alice lengter tilbake Tor Åge Bringsværd/Helge Iberg 20 på topp i 2011 Friluftspillkalenderen