Politikerne vedtok i 2007 fem utviklingsmål for skolene. Tre av disse er knyttet til elevenes læringsmiljø og skolens relasjoner til sin omverden.

Transkript

1 Utvalg for kultur og oppvekst sak 43/09 vedlegg KVALITETSMELDING FOR SANDNES-SKOLENE 2008 RESULTATVURDERING OPPVEKST SKOLE INNLEDNING Ved utgangen av 2008 besto tjenesteområdet oppvekst skole i Sandnes kommune av 20 rene barneskoler, 6 rene ungdomsskoler og 2 kombinerte barne- og ungdomsskoler: til sammen 29 skoler i 26 resultatenheter. To av skolene er ressurssenter for elever med behov for særskilt oppfølging og to skoler har egne innføringsklasser for fremmedspråklige. Tjenesteområdet blir ledet av kommunaldirektør og støttet av fagstab, personal, økonomi, eiendom og IKT. Tjenestetilbudet består av tilpasset opplæring, spesialundervisning, skoleskyss og skolefritidsordning (SFO). Ved skolestart i 2008 fikk 8697 barn sin opplæring i Sandnes offentlige grunnskoler og det ble utført om lag 1000 årsverk i skolene. Brukerresultat LÆRINGSMILJØ Utviklingsmål i Sandnes-skolene: - Skolene skal ha fokus på et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. - Alle elevene skal oppleve mestring - Skolen har gode relasjoner til sine samarbeidspartnere Politikerne vedtok i 2007 fem utviklingsmål for skolene. Tre av disse er knyttet til elevenes læringsmiljø og skolens relasjoner til sin omverden. Elevenes arbeidsmiljø: Skolene i Sandnes har fokus på et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, og den nasjonale Elevundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet er en nyttig temperaturmåler på i hvilken grad man lykkes med dette. Undersøkelsen er også et nyttig kartleggings- og oppfølgingsverktøy for skolene i kommunen. Elevene spørres blant annet om trivsel, mobbing, motivasjon, mulighet for medvirkning og fysisk arbeidsmiljø. En viktig del av arbeidet med elevenes fysiske og psykososiale miljø er arbeidet med å fjerne mobbingen fra skolene, noe som krever kontinuerlig innsats og fokus. Som et ledd i dette arbeidet har mange skoler deltatt i Respektprogrammet til Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Høsten 2008 startet følgende skoler opp med Respektprogrammet: Riska, Figgjo, Øygard og Sviland Høsten 2009 vil Smeaheia skole og Aspervika skole starte opp med dette programmet. Da vil halvparten av resultatenhetene innenfor oppvekst skole delta, eller ha deltatt i Respektprogrammet. I tillegg til å redusere mobbingen er målet med Respektprogrammet å øke disiplinen og konsentrasjonen hos elevene gjennom tydelig klasseledelse og felles holdninger i personalgruppen. Skolene melder at deltakelsen i prosjektet har resultert i mer arbeidsro, og bedre læringsmiljø for elevene. Dette bekreftes av tilbakemeldinger i elevundersøkelsen som viser at andelen elever som oppgir at læreren alltid, svært ofte eller ofte må bruke mye tid på å få ro i klassen er gått ned fra 47,7 % i 2007 til 44,8 % i 2008.

2 Skolene har også utarbeidet egne handlingsplaner og rutiner for avdekking og oppfølging av mobbing og kommunaldirektøren følger aktivt opp disse overfor skolene. Skolene i kommunen har jevnt over gode rutiner for å følge opp avdekket mobbing, men må fortsatt bli flinkere på å avdekke selve mobbingen. Fakta om mobbing i Sandnes-skolene i 2008: - Det kan virke som om elevene totalt sett fortsatt opplevde noe mer mobbing enn landsgjennomsnittet - Færre elever rapporterer imidlertid at de blir mobbet flere ganger i uka. 3,47 % av elevene rapporterer om dette, en nedgang fra 4,15 % i Landsgjennomsnittet i 2008 lå på 3,83 % Kilde:Elevundersøkelsen 2008 Tallene i rubrikken over kan indikere at mobbingen er gått litt ned. Samtidig øker andelen elever som oppgir at de ikke har venner på skolen litt, fra 1,05 % i 2007 til 1,29 % i Utslagene er imidlertid så små at det er vanskelig å si noe eksakt. I tillegg til Elevundersøkelsen gjennomfører også skolene Foreldreundersøkelsen som kartlegger de foresattes oppfatning av skoletilbudet barna får av 3957 foreldre svarte på foreldreundersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 25,6 %, en nedgang fra 29,1 % i Skolene har studert de svarene de har fått og bruker dem aktivt for å forbedre skolen og samarbeidet med hjemmene. Samtidig er svarprosenten så lav at det er vanskelig å trekke tydelige konklusjoner basert på dette utvalget. Resultater fra elevundersøkelsen 2008: Elevundersøkelsen ble i Sandnes i 2008 gjennomført blant elevene på 5. til 10. trinn elever svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 90,34, en økning på 4% fra foregående år. Svarene rangeres på en skala fra 1 til 5, der 5 er best. Figurer som viser Sandnes resultater på disse trinnene, sammenlignet med fylket og landet, er gjengitt nedenfor. Snittresultatene for Sandnes ligger i 2008 omtrent på nivå med landsgjennomsnittet, jf. tabellene under. I store utvalg som dette, når vi sammenligner resultater på ett område, er det sannsynlig at en gjennomsnittlig forskjell på mer enn 0,15 på en skala fra 1 til 5 er signifikant

3 7. klasse:

4 10. klasse Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Det kan virke som om elevene på 7. trinn i Sandnes i 2008 var litt mindre fornøyd med det fysiske læringsmiljøet og den faglige veiledningen de fikk enn gjennomsnittet i landet. Det kan også virke som om de opplevde litt mindre grad av trivsel enn landsgjennomsnittet. Til gjengjeld synes elevene å ha noe mer medvirkning på skolen. Imidlertid er ikke avvikene på 0,1 poeng store nok til å være signifikante og vi kan derfor ikke si dette med sikkerhet. På 10. trinn ser vi en signifikant forbedring i forhold til elevenes opplevelse av det fysiske læringsmiljøet og den faglige veiledningen i 2008 i forhold til På faglig veiledning scorer skolene nå høyere enn fylkes- og landsgjennomsnittet og resultatet på fysisk læringsmiljø nærmer seg også landsgjennomsnittet. Det er ingen parameter hvor ungdomsskolene scorer lavere enn fjoråret, og elevene oppgir at de både trives bedre, opplever mer medvirkning i skolehverdagen, og får en bedre karriereveiledning enn det de fikk i 2007.

5 Signifikante forskjeller mellom Sandnes og landet for øvrig i 2008: Elevene oppgir at de oftere blir vurdert ved hjelp av leksehøring Elevene i Sandnes svarer at de har hatt færre utviklingssamtaler med kontaktlærer dette skoleåret Bruken av gruppearbeid, prosjektarbeid og at to og to elever arbeider sammen er fortsatt mindre utbredt i Sandnes enn i landet. Dette var også tilfellet i Elevene i Sandnes svarer at de ikke får støtte fra organisert leksehjelp i like mange fag, noe som også var tilfellet i Elevene i Sandnes svarer at de har hatt færre samtaler med rådgiver på skolen om hvilke yrker som passer for dem, noe de også gjorde i Kilde: Elevundersøkelsen 2008 Når det gjelder toalettforholdene har Bystyret bevilget 10 millioner kroner til å bedre toalettforholdene på skolene. Prosjektet kom i gang i 2008 og arbeidet er allerede gjennomført på et par av de utvalgte skolene. Parallelt med denne oppgraderingen av toalettene kjører 8 skoler i Sandnes et prosjekt, Trivelige skoler uten hærverk, med fokus på blant annet elevenes ansvar for å hindre hærverk på skolebygningene. Ellers gav elevundersøkelsen i 2008 følgende interessante tilbakemeldinger: Andel elever: 2007/ /07 Som trives godt eller svært godt på skolen 83,9% 82,0% Som trives sammen med lærerne sine i alle eller mange fag 71,0% 68,1% Som er interessert i å lære på skolen i alle eller mange fag 77,6% 78,1% Som svarer at de vet hva de skal lære i alle eller mange fag 80,1% 79,4% Som svarer at lærerne forteller dem hva de bør gjøre for å bli bedre i alle eller mange fag 54,0% 54,4% Som svarer at tilbakemeldingene de får underveis i opplæringen gjør at de blir bedre i alle eller mange fag 44,1% 41,3% Som svarer at lærerne gir dem lyst til jobbe med fagene i alle eller mange fag 58,9% 57,7% Disse tallene viser jevnt over en positiv trend i forhold til Unntaket er en mindre endring i negativ retning når det gjelder interessen for å lære på skolen og lærernes spesifikke tilbakemeldinger i forhold til hva eleven bør jobbe med for å bedre de faglige resultatene. Når dette er sagt kan tallene tyde på at lærerne generelt sett er blitt noe flinkere til å gi konstruktive tilbakemeldinger til elevene. Skolene vurderer og redegjør for oppfølgingen av sine resultater i vedlagte resultatvurderinger.

6 Tilpasset opplæring: Tilpasset opplæring er en forutsetning for at elevene skal oppleve mestring og dette er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. Alle skolene i Sandnes jobber aktivt med at alle elevene i arbeidet med de ulike skolefagene skal møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd, eller sammen med andre. Dette gjelder også elever med særlige vansker, eller elever med talenter på ulike områder. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av, og intensitet i opplæringen. Utgangspunktet for den tilpassede opplæringen er at barn, som voksne, har ulike forutsetninger og tilegner seg kunnskap på forskjellig vis. Som et ledd i arbeidet med å styrke den tilpassede opplæringen har de fleste barneskolene i Sandnes kommune valgt å satse på litt ulike varianter av stasjonsundervisning. Flere av disse skolene har gode erfaringer med denne undervisningsformen. For å lykkes med denne undervisningsformen er det imidlertid en forutsetning at både ledelse og personalet har kunnskap og eierforhold til metoden. Stasjonsundervisning foregår på stasjoner og består vanligvis av 3-5 poster. På hver stasjon utfører elevene forskjellige typer oppgaver og disse er gjerne tilpasset elevenes ulike nivå og fagkunnskaper. For de skolene som har lyktes med denne undervisningsformen har den lærerbaserte stasjonen gitt læreren gode muligheter for å vurdere og følge opp den enkelte elevs kunnskap. Lærerne har gjennom denne metoden klart å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs forutsetninger og forkunnskaper, og dermed lyktes med å styrke de faglige kunnskapene. Fakta om tilpasset opplæring i Sandnes i 2008: - 58,7 % av elevene svarer i Elevundersøkelsen at de synes at undervisningen er tilpasset deres nivå i alle, eller mange fag, en økning på 0,4% fra ,6 % av elevene svarer i Elevundersøkelsen at de får nok utfordringer på skolen i alle, eller mange fag. Dette er en klar økning fra 2007 hvor det tilsvarende tallet var 73,1%. Spesialundervisning: Spesialundervisningen er en del av den tilpassede opplæringen og tilbys til elever som ikke har, eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. En forutsetning for å lykkes med spesialundervisning er tidlig intervensjon, det vil si at skolene får satt inn nødvendige og riktige spesialundervisningstiltak så tidlig som mulig. I dag går det for lang tid før elevenes problemer blir kartlagt og tatt tak i, noe som dokumenteres ved en klar økning av antall elever med spesialundervisning på de siste trinnene på barneskolen og ungdomsskolen. Tabellen under dokumenterer denne tendensen tydelig og viser at det er en jevn økning i antall elever som mottar spesialundervisning jo lenger opp i grunnskolen elevene kommer. På barnetrinnet ligger skolene i Sandnes under landsgjennomsnittet mens de på ungdomstrinnet ligger litt over.

7 Oversikt over elever med vedtak om spesialundervisning: Trinn Andel elever Sandnes Andel elever Nasjonalt 1 2,6 % 3,8 % 2 3,4 % 4,2 % 3 3,5 % 4,8 % 4 4,3 % 6,0 % 5 6,8 % 7,1 % 6 7,2 % 7,7 % 7 9,5 % 8,4 % 8 10,0 % 9,1 % 9 9,1 % 9,1 % 10 11,4 % 9, 7 % Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) For å gjøre noe med denne utviklingen, ble det i 2008 startet opp et samarbeidsprosjekt mellom to barnehager (Asperholen og Buggeland) og to skoler (Aspervika og Buggeland), der målet er å etablere gode systemer og rutiner for overgangen fra barnehage til skole. Dette gjøres for at skolen skal kunne ha god kunnskap om barnets ståsted og tidlig kunne iverksette riktige tiltak ved behov. Som et ledd i arbeidet med å sette inn tiltak på et tidligst mulig tidspunkt har skolene også obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og regning på andre trinn, og de fleste skolene har også tatt i bruk LOGOS og andre kartleggingsverktøy for å kunne følge elevenes utvikling kontinuerlig, Sandnes kommune har i flere år hatt høyest andel av elever som mottar spesialundervisning, sammenlignet med de andre storbykommunene i Norge. I 2008 snudde denne trenden og Sandnes ble passert av Tromsø. Sandnes har imidlertid fortsatt et høyt antall elever med spesialundervisning og det er kommunaldirektørens intensjon at denne andelen skal ned. Spesialundervisning kan være stigmatiserende og fungerer i enkelte sammenhenger som en utstøtingsmekanisme hvor elevene i store deler av undervisningen tas ut av gruppefellesskapet. Forskning viser også at elevenes læringsutbytte er større i grupper enn ved aleneundervisning. Det er derfor ønskelig at elever med ekstra behov i større grad skal få dekket dette gjennom tilpasset opplæring i den ordinære undervisningen. Den høye andelen elever med spesialundervisning gir også et høyt press på ressursrammen som er tildelt denne gruppen elever, spesielt når skolene i kommunen har få tilbakeføringer av elever som har mottatt spesialundervisning, til ordinær undervisning.

8 8,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning i prosent ,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Andel elever 5,1 5,8 6,2 3,8 4,1 4,9 5,5 5,9 6,5 7,0 6,4 6,1 5,1 4,9 6,1 6,9 6,8 6,6 4,5 4,5 5,1 5,3 5,1 5,6 3,7 3,9 4,7 4,5 5,7 6,8 Kilde: Kostratall 2008 På denne bakgrunn vil kommunaldirektøren i løpet av 2009 foreta en gjennomgang av finansieringsmodellen innenfor spesialundervisning. Dette gjøres også med utgangspunkt i funnene som Riksrevisjonen gjorde i sin rapport om spesialundervisning i skolen i De mener å kunne dokumentere at finansieringssystemer som premierer spesialundervisning øker andelen av elever i denne kategorien. Arbeidsgruppa som skal jobbe med dette vil videre se på hvordan en i større grad kan sikre at elever med ekstra behov kan få ivaretatt disse innenfor rammen av ordinær tilpasset undervisning. Dette for at midlene til spesialundervisning i større grad kan brukes til å øke ressursene til tilpasset opplæring innenfor den ordinære undervisningen sånn at behovene til de elevene som har behov for ekstra hjelp og støtte for å nå læringsmålene bedre kan imøtekommes. PPT vil spille en aktiv og viktig rolle i denne prosessen. Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i Sandnesskolen. Dette gjelder alle elever. Enkelte elever vil likevel i kortere eller lengre perioder ha behov for tilbud utover det hjemmeskolen alene kan gi. Altona skole- og ressurssenter har som formål å bistå elever med adferdsvansker og skoler i slike situasjoner og har utviklet ulike avlastningstilbud til elever på ungdomstrinnet. Altona gir både støtte/bistand til enkeltelever og tilbyr opplæring for elever i egne lokaler. Kommunaldirektøren jobber aktivt for å styrke Altonas funksjon som ressurssenter ytterliggere, og fra høsten 2009 vil også Altona gi et tilbud for mellomtrinnet. Kommunen tilbyr også innføringsklasser for nylig ankomne flyktninger og innvandrere, samt styrket norskopplæring, to-språklig fagopplæring og morsmålsundervisning. Aspervika skole har ansvar for innføringsklassen på barnetrinnet, mens Giske ungdomsskole organiserer innføringsklasse for ungdomstrinnet. I tillegg til dette har barnehagene en egen mottaksgruppe for denne gruppen på Varatun barnehage. To-språklig fagopplæring- og morsmålsundervisning i barnehage og grunnskole tilbys av senter for flerspråklige barn og unge (FBU). Dette har hittil vært en del av Sandnes Læringssenter, men det ble i løpet av 2008 fattet vedtak om at FBU skulle bli en egen resultatenhet, og egen leder ble ansatt fra 1. mars Planen er å utvikle dette til kommunens eget ressurssenter innenfor migrasjonspedagogikk og norskopplæring for flyktning- og innvandrerbarn

9 Noe av bakgrunnen for dette grepet er at 19 % av dagens 4-åringer i kommunen har minoritetsspråklig bakgrunn. Selv om mange av disse barna er født i Norge, vil opplæring av barn med minoritetsspråklig bakgrunn bli en viktig oppgave for barnehagene og skolene i Sandnes fremover, og en forutsetning for å nå de politisk vedtatte utviklingsmålene. I tillegg til dette tilbyr kommunen et spesielt tilrettelagt skoletilbud for funksjonshemmede barn på Trones. Trones er også et ressurssenter for skoler som har integrert elever med store funksjonshemninger. MEDARBEIDERRESULTAT Utviklingsmål for Sandnes-skolene: - Skolene i Sandnes skal ha dyktige og inspirerende ansatte med høy kompetanse Høsten 2008 ble det utført 1033 årsverk i Sandnes kommunes skoler og SFO. Disse fordelte seg slik: Antall årsverk Med administrative og pedagogiske lederoppgaver Undervisningspersonale Andre i elevrettet og undervisningsrelatert arbeid, inkludert kontorteknisk arbeid I skolefritidsordning (SFO) SUM Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) I 2008 var 24 % av lærerne i grunnskolen menn. Dette er en liten nedgang fra 25 % i Andelen mannlige lærere er høyere på ungdomsskolen enn i barneskolen. Ved utgangen av 2008 var det 14 menn og 13 kvinner som var rektorer ved skolene i kommunen. Dette er en utjevning fra Sykefraværet i tjenesteområdet for 2008 var på 6,53 %. Sykefraværet holder seg dermed stabilt, dog med en liten bedring i forhold til 2007 hvor tilsvarende tall var 6,6 %. Sykefraværet innenfor oppvekst skole er imidlertid fortsatt høyere enn i kommunen som helhet hvor tilsvarende tall for 2008 var 6,20 % prosent. Skolene forklarer en stor del av sykefraværet med langtidsfravær som ikke er jobbrelatert. Sykdom i forbindelse med graviditet blir også brukt som forklaring på en stor del av det registrerte fraværet. I Sandnes kommunes årlige medarbeiderundersøkelse måles medarbeidernes opplevelse av trivsel, kollegiale forhold, faglig og personlig utvikling, ledelse, fysisk og ergonomisk tilrettelegging, arbeidets organisering, omdømme og løsningsorientert kultur. Gjennomsnittsscoren for skolene ble på 4,67 (på en skala fra 1-6). Dette er identisk med resultatet for Dette er litt under kommunegjennomsnittet som lå på 4,75, men over kommunens mål om 4,5. Oppvekst skole scorer spesielt godt på trivsel og kollegiale forhold. 1 Kilde: Grunnskolenes informasjonssystem

10 Dagens rektorgruppe er også svært motivert og gir tilbakemeldinger på at det trives godt i jobben. Kommunaldirektøren opplever at skolene i dag har en utviklingsorientert og engasjert rektorgruppe som er dynamiske og flinke til å finne løsninger. Rekruttering og kompetanseutvikling For å lykkes med målet om å ha dyktige og inspirerende ansatte med høy kompetanse, en forutsetning for at elevene i skal lykkes med å bli blant de beste i landet i de grunnleggende ferdighetene, er skole- og kompetanseutvikling viktige elementer. Kommunaldirektøren ansatte høsten 2008 en ny rådgiver som har fått hovedansvaret for disse områdene Skolene i Sandnes har de siste årene opplevd en reduksjon i antall kvalifiserte søkere til ledige rektorstillinger ved skolene. I 2008 var det gjennomsnittlig 4 søkere til hver rektorstilling. Det har også vært utfordringer når det gjelder å rekruttere lærere utenom hovedutlysningen. Forskning viser at mange nyutdannede lærere opplever et praksissjokk når de kommer ut i skolen som ferdigutdannede lærere, og at relativt mange forlater læreryrket etter kort tid. Det første året som nyutdannet lærer har vist seg å være svært avgjørende for om læreren ønsker å fortsette i yrket. For å bedre rekrutteringen og med tanke på å beholde de dyktige lærerne og lederne i Sandnes-skolen, samt forbedre læringsresultatene til elevene, vil kommunaldirektøren derfor jobbe for å realisere følgende tiltak i løpet av 2009: 1) Veiledningstilbud for alle nyansatte lærere ved skolene i kommunen. I samarbeid med Universitetet i Stavanger vil Sandnes kommune fra høsten 2009 tilby tilrettelagt og regelmessig veiledning for de nyutdannede lærerne som har startet i skolen i løpet av De lærerne som har tatt på seg rollen som veileder vil få tilbud om et videreutdanningskurs i veiledning på UiS og få frikjøpt tid til selve veiledningen. 2) Master i skoleledelse Kommunaldirektøren vil i løpet av 2009 søke å få realisert en skoleledermaster for rektorene og inspektørene i Sandnes-skolene 3) Videreutdanning gjennom den nye satsingen Kompetanse for kvalitet Kommunaldirektøren vil aktivt benytte seg av videreutdanningssatsingen Kompetanse for kvalitet og bruke denne til å løfte kompetansenivået blant lærerne i skolen innenfor regning og lesing med tanke på å styrke de faglige resultatene i basisfagene i skolen. 4) Målrettet etterutdanning knyttet opp mot de vedtatte utviklingsmålene til skolen Sandnes kommune vil tilby etterutdanningskurs innen regning og lesing for et stort antall lærere. Et par lærere fra hver skole vil også få tilbud om målrettede etterutdanningskurs innenfor IKT og elevvurdering, og en vil også gjennom etterutdanningskurs søke å styrke skolens kompetanse på å møte elever med ekstra behov. I tillegg til dette vil kommunaldirektøren ha fokus på å bygge eierforhold til Sandnesskolen gjennom utveksling av kompetanse og suksesshistorier fra den enkelte skole, for på denne måten å gjensidig styrke skolene i kommunen.

11 UTVIKLINGSRESULTAT Utviklingsmål i Sandnes-skolene: - Alle elevene i Sandnes-skolene skal oppleve mestring, - Elevenes ferdigheter i de fem grunnleggende ferdighetene skal være blant de beste i landet. Kartleggingsprøver Skolene i Sandnes gjennomførte våren 2008, for første gang, kartleggingsprøver i lesing og regning på 2. trinn. Kilde: Kartleggingsportalen - Kilde: Kartleggingsportalen -

12 Kartleggingen er standardisert ut fra at 80 % av elevsvarene skal score bedre enn et gitt nivå, kalt kritisk grense. Elevene i Sandnes presterer meget godt i regning, hvor over 89 % av elevene er over kritisk grense, mens resultatene er noe dårligere i lesing hvor tallene er 82,5 %. I Stavanger var tilsvarende tall 92 % i Refleksjoner rundt resultatene fra kartleggingen på den enkelte skole, og de tiltakene som settes inn i etterkant av dette, vil kunne være med på å gradvis bedre skolenes resultater på nasjonale prøver. Nasjonale prøver Fakta om resultater på nasjonale prøver i 2008: Elevene i Sandnes har like gode ferdigheter som gjennomsnittseleven i Rogaland og landet som helhet Totalt sett er resultatene noe svakere enn i 2007, spesielt på ungdomstrinnet. Vi må avvente resultater for 2009 for å kunne si om dette kan være en trend. Barnetrinn: - Færre elever på det laveste mestringsnivået i engelsk og lesing på barnetrinnet enn regionalt og nasjonalt. - Resultater i regning tilsvarende regionalt og nasjonalt nivå - Guttene presterer bedre enn jentene i regning, ellers små forskjeller Ungdomstrinnet: - Fortsatt bedre resultater i matematikk enn i fylket og landet som helhet - Resultater i engelsk tilsvarende regionalt og nasjonalt nivå d l k ll l å d l Synes godt vi her kan ha mer fokus på der vi scorer på eller over landsgjennomsnittet Høsten 2008 ble det gjennomført nasjonale prøver i norsk, regning og engelsk lesing på alle 5. og 8 trinn i Sandnes. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivåer på 8. trinn, der nivå 1 angir lavest grad av mestring. Fordeling av elever på mestringsnivåer oppgis i prosent. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på de ulike prøvene ved å sammenligne egen fordeling på mestringsnivåer, gjennomsnitt og standardavvik med nasjonalt nivå. Den fastsatte prosentfordelingen på nasjonalt nivå er tilnærmet den samme i 2008 som i Skoleeier kan altså si om kommunen er blitt bedre eller dårligere enn landsgjennomsnittet i år og i fjor og en kan si om avstanden mellom kommunegjennomsnittet og landsgjennomsnittet har endret seg fra 2007 til Men skoleeier kan ikke si om skolene i kommunen objektivt sett er blitt bedre eller dårligere sammenlignet med Vi kan bare si noe om vi relativt sett er blitt bedre (i forhold til andre). Dette både fordi prøvene endrer seg og fordi landsgjennomsnittet er holdt stabilt. Med utgangspunkt i resultatene under kan en på overordnet nivå konkludere med at Sandnes-elevene viser jevnt over god mestring sammenlignet med Rogaland og landet for øvrig. I gjennomsnitt er ferdighetene til elevene i Sandnes på samme nivå som fylket og landet.

13 LÆRINGSUTBYTTE 5. TRINN Kilde: Skoleporten Kilde: Skoleporten

14 Kilde: Skoleporten Kommunaldirektørens oppdrag til barneskolene etter de nasjonale prøvene i 2007 var å redusere andelen elever på det laveste mestringsnivået, det vil si å løfte elevene fra mestringsnivå 1 til 2. Når vi sammenligner Sandnes gjennomsnittet med landets, har skolene i kommunen tapt litt terreng i forhold til landet ettersom skolene i Sandnes i 2007 presterte bedre enn landsgjennomsnittet i matematikk. I år presterer kommunen på landsgjennomsnittet. Det er imidlertid store variasjoner mellom skolene i kommunen. I lesing varierer andelen elever på laveste mestringsnivå fra 1,9 % til 43,8 %. I matematikk varierer andelen fra 7,0 % til 44,2 % mens tilsvarende tall for engelsk er henholdsvis 3,7 % og 50,7 %. Ser en derimot på fordelingen på mestringsnivåer ligger Sandnes i det store bedre an enn landet. På kommunenivå er det en klar nedgang i antall elever på mestringsnivå 1 både i engelsk og lesing. Unntaket er regning hvor elevene i kommunen presterer som landet for øvrig, en endring i negativ retning fra i fjor. Når Sandnes likevel ender på et snitt som er likt landets, betyr dette at kommunen også har færre elever på høyeste mestringsnivå. Sammenlignet med Stavanger er skolene i Sandnes omtrent like gode som dem når det gjelder å ha relativt få elever på laveste mestringsnivå, men Stavanger skiller seg ut ved å ha flere flinke elever enn Sandnes, noe som drar deres gjennomsnitt noe opp. Kjønnsmessig, er det minimale forskjeller på resultatene til guttene og jentene i norsk og engelsk lesing, samtidig som det er en tydelig tendens til at guttene presterer bedre enn jentene i matematikk. Flere skoler har derfor, etter analyser av nasjonale prøver, satt i verk målrettede tiltak med tanke på å styrke jentenes ferdigheter i matematikk. Alle skolene i kommunen har sterkt fokus på leseopplæring og i 2008 ble alle skolene tilbudt sertifisering av lærere i Logos, et anerkjent kartleggingsverktøy til bruk i leseopplæringen. Dette innebærer at de fleste barneskoler i dag har minimum en lesespesialist. I tillegg har de fleste skolene i løpet av 2008 hatt ulike etterutdanningstilbud innen lesing for deler av personalet sitt. Fokuset på lesing, Logossertifiseringen, og utstrakt bruk avstasjonsundervisning, er mulige forklaringer på at skolene har klart å redusere antall elever på laveste mestringsnivå. En kan derfor i stor grad si at barneskolene har lykkes med å gjennomføre oppdraget de fikk av kommunaldirektøren i 2007.

15 I 2009 vil skolene fortsette med å ha fokus på å redusere antall elever på mestringsnivå 1 i alle fag og det er planlagt målrettede etterutdanningskurs i både lesing og regning fra kommunaldirektørens side, kurs som vil bli gitt til et stort antall lærere. Skoleeier vil også i enda større grad legge til rette for nye fora og nettverk for erfaringsutveksling og kompetansedeling. LÆRINGSUTBYTTE 8. TRINN Kilde: Skoleporten Kilde: Skoleporten

16 Kilde: Skoleporten Blant 13-åringene har det vært en litt negativ trend på nasjonale prøver i forhold til Når det gjelder lesing har det vært en tydelig økning i antall elever på mestringsnivå 1 og 2 og her scorer Sandnes dårligere enn både Rogaland og landet som helhet. I regning har kommunen fortsatt færre elever på de laveste mestringsnivåene enn både fylket og landet, mens årets 13-åringer presterer likt med gjennomsnittet i Rogaland i engelsk, noe som er en svekkelse i forhold til Elevene i Sandnes presterer altså fortsatt bra, men sammenlignet med 2007 er nivået i de tre basisfagene relativt sett blitt svakere i Sandnes enn i fylket og landet som helhet. Tendensen i resultatene er at det har skjedd en forskyvning fra mestringsnivå 3 til 2 i 2008, mens antall elever på de andre nivåene holder seg ganske stabilt. De ulike skolene har gjennom analyser av de nasjonale prøvene satt inn målrettede tiltak mot utvalgte elever, noe som forhåpentligvis vil bedre disse elevenes ferdigheter før de går ut av ungdomskolen. Samtidig forsterker de kjønnsmessige forskjellene fra barnetrinnet seg. Guttene presterer jevnt over klart bedre enn jentene i matematikk, mens jentene på ungdomstrinnet presterer bedre enn guttene både i norsk og engelsk lesing. Dette er en utfordring som kommunaldirektøren vil ta tak i, blant annet gjennom målrettet videreutdanning i norsk. Det vil også i løpet av 2009 bli gitt målrettede etterutdanningskurs i lesing og regning til et stort antall ungdomsskolelærere. Skolene bruker resultatene fra nasjonale prøver i den videre oppfølgingen av den enkelte eleven og i samtaler med foresatte om barnas læringsutvikling. Refleksjon rundt oppnådde resultater på nasjonale prøver er også en viktig del av den årlige utviklingssamtalen som kommunaldirektørens rådgivere har med ledergruppa ved den enkelte skole i kommunen.

17 Eksamensresultater Kilde: Skoleporten Kilde: Skoleporten

18 Kilde: Skoleporten Som det fremgår av grafene over oppnådde elevene i Sandnes like gode standpunktkarakterer og eksamensresultater som gjennomsnittet både i fylket og landet. Dette bryter med en trend fra tidligere år hvor eksamensresultatene gjerne har vært noe bedre enn standpunktkarakterene, noe som kunne tyde på at skolene i Sandnes la strengere kriterier til grunn for sin karaktersetting enn gjennomsnittet. Skolene har det siste året hatt fokus på dette og det er mulig at vi nå ser litt resultater av dette. Når det gjelder eksamensresultatene i engelsk, som er bedre enn både gjennomsnittet i fylket og landet så kan disse muligens tilskrives god kompetanse i engelsk blant ungdomsskolelærerne. En nylig gjennomført kompetansekartlegging viser at 3 av 4 engelsklærere i kommunen har minimum grunnfag i engelsk. Skolen forklarer de relativt svake eksamensresultatene i norsk med ny eksamensordning med to norskeksamener på en dag, en ordning som Utdanningsdirektorat har valgt å forlate etter en evaluering av eksamensformen. Digital kompetanse Kunnskapsløftet definerer digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet. Dette innebærer blant annet at elevene skal kunne utnytte digitale verktøy i læringsarbeidet i alle fag. I og med at fokus på digital kompetanse er sterkt både lokalt og nasjonalt inneholder også Elevundersøkelsen spørsmål om bruk av digitale verktøy. Skolene i Sandnes har de senere år satset betydelig på å bedre datamaskintettheten i skolen ved at det er anskaffet flere maskiner og ved at maskinene brukes mer fleksibelt mellom lærere og elever. I 2008 disponerte skolene 3085 maskiner, hvor av om lag 2000 var forbeholdt elever. Dette er gjort for å kunne tilby elevene muligheter til å benytte digitale verktøy i alle fag, og dette ser nå ut til å bære frukter. Som det fremgår av den enkelte skoles resultatvurdering er det imidlertid relativt store forskjeller i PC-tetthet mellom skolene.

19 Den positive utviklingen til tross, ser en på tabellen under, ligger Sandnes fortsatt omtrent lavest på PC-tetthet blant elevene i ASSS-nettverket. 2 Dette tallet sier imidlertid ingenting om innholdet i undervisningen og noe færre PC-er blant elevene trenger ikke nødvendigvis å bety dårligere undervisning innen IKT. PC-tetthet i skolene i Sandnes 2006/ / /09 Antall elever pr. PC 5,7 4,7 4,3 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Kilde: Kostratall 2008 I Elevundersøkelsen i 2008 rapporterte elevene nemlig om en signifikant forbedring av mulighetene til å benytte seg av PC/Internett på skolene og når de trengte det, og også i forhold til hvor ofte de bruker PC på skolene. På førstnevnte punkt ligger nå skolene i Sandnes litt over landsgjennomsnittet med 3,84 poeng (nasjonalt snitt 3,79) på en skala fra 1-5, mens skolene i Sandnes fortsatt ligger litt under landsgjennomsnittet med 3,94 poeng (nasjonalt snitt: 4,0) på det sistnevnte. Pr dags dato eksisterer det ingen standardiserte prøver for å kartlegge norske elevers ferdighetsnivå relatert til bruk av digitale verktøy. Bergen kommune og NTNU i Trondheim samarbeider om å utvikle et slikt kartleggingsverktøy. Når dette eventuelt foreligger, vil Sandnes kommune vurdere å benytte dette som et redskap i kartlegging og utvikling av elevenes kompetanse. Skolene i Sandnes kommune har fortsatt med bruken av It s Learning som læringsplattform. Skolene er i dialog med hverandre omkring bruken av It s Learning, men samtidig ser kommunaldirektøren at bruken av læringsplattformen varierer fra skole til skole og fra trinn til trinn. Jevnt over er ungdomsskolene de mest aktive brukerne, mens programmet på barneskolen i stor grad kun er tatt i bruk av hele, eller deler av, mellomtrinnet. Kommunaldirektøren vil våren 2009 gjennomføre en inspirasjonssamling for alle skolene for å få alle skolene aktivt med i bruken av dette redskapet. 2 ASSS = Aggregerte styringsdata for sammenlignende storbyer Oslo, Tromsø, Trondheim, Drammen, Bergen, Bærum, Kristiansand, Fredrikstad, Stavanger og Sandnes.

20 Med tanke på å få en mer målrettet oppfølging og utvikling av bruken av IKT i opplæringen, ble det høsten 2008 ansatt en pedagogisk IKT-rådgiver i kommunaldirektørens stab. Han har etablert en arbeidsgruppe som skal strukturere bruken av IKT i skolen. Gruppen vil lage en ny IKT-strategi for skolene. Det vil også bli utarbeidet felles pakker for pedagogiske programmer i skolene, etter ønske fra rektorene, for å sikre at elevenes basiskunnskaper innenfor IKT er på plass. Som et ledd i dette vil kommunaldirektøren også i løpet av skoleåret 2009/10 tilby målrettede etterutdanningskurs innenfor dette feltet. Andre fokusområder Prøveordningen med egne fritidstilbud for funksjonshemmede barn på tre ulike ungdomsskoler i kommunen ble avviklet våren 2008 og erstattet av et nyetablert tilbud på Soma Gård. Erfaringen var at gruppene på den enkelte skole ble for små og at det var mer hensiktsmessig og stimulerende for det enkelte barn å samles på et felles sted med varierte fritidsaktiviteter. Barnas foresatte har gitt svært gode tilbakemeldinger på det nye tilbudet. Tilbudet vil bli videreført neste skoleår. Når dette er sagt så ser kommunaldirektøren en tydelig vekst i antall brukere fra ungdomsskolen og videregående skole som melder behov for fritidstilbud etter skoletid og på skolefridager. Det er en utfordring å imøtekomme dette behovet i omfang og kvalitet, samtidig som de totale ressursrammene reduseres. Høsten 2008 ble faget utdanningsvalg obligatorisk i ungdomsskolen. Kommunen har inngått avtale med fylkeskommunen om kjøp av tjenester fra videregående skoler. Selve utplasseringen fungerte tilfredsstillende, men i forkant var det utfordringer knyttet til det kommunaldirektøren opplever som lite fleksibilitet i forhold til tilrettelegging fra de videregående skolenes side. Manglende antall plasser på en del utvalgte studieretninger førte til at elevene til dels måtte ta til takke med både 2. og 3. valg. Dette gjentok seg vinteren 2009, men kommunen er nå i dialog med fylket om en bedre organisering av dette tilbudet ved de videregående skolene. ØKONOMISK RESULTAT RESSURSER Elevtall Antall elever ved skolestart i august Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Veksten i antall skolebarn flatet ut i 2006, og i 2007 var det en liten nedgang på 60 elever. I 2008 økte elevtallet igjen med 98 elever, en økning på 1,1 prosent. Det er fortsatt kapasitetsproblemer ved en del skoler, spesielt gjelder dette Smeaheia, Iglemyr og på ungdomstrinnet i de sentrumsnære områdene. Kapasiteten i særskilt tilrettelagte tilbud for funksjonshemmede elever (Trones Nord) og i innføringsklassene ved Aspervika og Giske, er sprengt. Det siste skyldes stor økning i arbeidsinnvandringen. Med den økonomiske utviklingen høsten 2008 er det imidlertid ting som tyder på at dette vil være mindre tilfelle fra oppstart høsten Gjennomsnittlig lærertetthet har gått noe ned fra i fjor, men er fortsatt over gjennomsnittet for ASSS-kommunene på 12,1 elever pr. lærer. Det er kun Tromsø og Stavanger som fremdeles har høyere lærertetthet.

21 Kilde: Kostratall 2008 Netto utgifter pr. innbygger i aldersgruppa 6-15 år til grunnskoleundervisning og spesialskoler har steget fra kroner til kroner. Dette ligger omtrent på gjennomsnittet for ASSS som er på kroner. Landsgjennomsnittet er til sammenligning kroner. ØKONOMI Kostra-tall pr. 25. mai var et tungt år økonomisk for mange skoler. Flere av skolene har hatt store utfordringer med å holde budsjettrammen i av 26 resultatenheter (29 skoler) har et merforbruk, hvorav 8 har et merforbruk på over 2 prosent. Dette er en økning fra henholdsvis 9 og 2 i Samlet merforbruk på skoleområdet økte dermed fra 0,5% til 1,1 %.

22 Overskridelsene ute på skolene skyldes i hovedsak økte vikar- og overtidsgodtgjørelser ved fravær, økning i antall elever med stort behov for hjelp og støtte, økning i kostnader ved tiltak for disse og flere elevgrupper som har behov for ekstra ressurser for å kunne gi tilpasset opplæring til alle. Etter kommunaldirektørens vurdering trengs det en grundig gjennomgang og reelle snuoperasjoner til på enkelte skoler for å få økonomien i orden igjen. Skoler med merforbruk over 2% følges særskilt opp, og kommunaldirektøren har pålagt dem å foreta nødvendige tiltak slik at aktivitetsnivået samsvarer med tildelt ramme. Skolene vil også få besøk av økonomirådgiver og skolefaglig rådgiver for å gå gjennom skolens økonomiske kompetanse. Når dette er sagt, kan det på kommunaldirektøren virke som om at det blir mer og mer utfordrende for skolene å drive innenfor de tildelte økonomiske rammene. Relativt mange skoler har i 2008 kommet med innspill på ulike sider ved finansieringsmodellen og ytret et ønske om en evaluering av denne. Modellen ble innført i 2003 og kommunaldirektøren ser at det kan være naturlig å foreta en evaluering av denne i løpet av Fellesfunksjoner skole hadde i 2008 et merforbruk på i underkant av 1,6 millioner kroner. Fellesfunksjoner består av for eksempel tjenester som kjøp av tjenester i andre kommuner (fosterhjemsbarn og hørselshemmede elever), spesialundervisning i private skoler, kjøp av veilednings- og støttetjenester til elever med spesielle behov og skoleskyss. Dette underskuddet skyldes en økning i både antall elever og kostnader i forbindelse med fosterhjem utenfor kommunen. Det skyldes også en økning i kostnader til spesialundervisning i privatskoler og ved kjøp av tjenester av andre. Målrettede innsparingstiltak på skoleskyss, administrative stillinger og andre områder var ikke tilstrekkelig for å unngå merforbruket. Tabell med oversikt over virksomhetsområdet og den enkelte skoles økonomi Tall i hele tusen kroner Ansvar Regnskap 2008 Årsbudsjett 2008 Avvik budsjett Prosentvis avvik Skoler felles ,0 % Skoler ,1 % Tall i hele tusen kroner Ansvar resultatenhet Regnskap Budsjett Avvik Kostnad pr. elev Aspervika skole Austrått skole Bogafjell skole Figgjo skole Hana og Vatne skoler Riskafjorden skoler Høle skole Høyland skole Iglemyr skole Kyrkjevollen skole Riska skole Sviland skole Øygard skole Sørbø skole Ganddal skole Giske skole

23 Lura skole Lurahammaren skole Malmheim skule Porsholen skole Sandved skole Skeiene skole Soma og Stangeland skoler Trones skole Smeaheia skole Buggeland skole Morsmål (FBU 2009) Altona og spes.ped skole Kilde: Unique Utfordringer for oppvekst skole i 2009: Få på plass den framtidige IKT-strategien for skolene Fullføre arbeidet med oppvekst skoles kvalitetssikrings- og kvalitetsoppfølgingssystem Utvikle eget masterprogram for skoleledere i Sandnes kommune Skoleutviklingstrategi for perioden Styrket samarbeid med barnehage i forhold til overgangen mellom barnehage og skole Videreutvikle Altona, Trones og FBU som ressurssentre for skolene Lokal kompetanseutvikling og erfaringsdeling mellom skolene i kommunen Styrke skolenes kompetanse på å avdekke mobbing Øke skolenes kompetanse innenfor økonomistyring Sette en ny stab hos kommunaldirektøren Evaluere skolenes finansieringsmodell, herunder finansieringsmodellen for særskilt ressurskrevende elever Få på plass ny organisering av Senter for flerspråklige barn og unge