ved Luftforsvarets befalsskole

Transkript

1 Ugradert Luftkrigsskolen HOVEDOPPGAVE LKSK II/2 Modul VI Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved Luftforsvarets befalsskole Skrevet av: Frode Hansen og Trond-Lauritz Larsen Kull 55 Luftkrigsskolen 2006-MARS

2

3 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK 3 Luftkrigsskolen Publikasjon: Hovedoppgave kull 55 Sikkerhetsgradering: Ugradert Antall sider: 76 Tittel: Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved Luftforsvarets befalskole Forfatter: Frode Hansen og Trond Lauritz Larsen Indeks: a) NEO PI-R b) Trekkteori c) Personlighet d) Personlighetstesting e) Seleksjon Sammendrag: Denne oppgaven omhandler personlighetstesting av befalskolekull 2005 ved Luftforsvarets befalskole (LBSK). NEO PI-R personlighetstest ble benyttet i undersøkelsen, der befalselevenes målte personlighet sammenlignes med aspiranter som ikke ble funnet skikket til befalskoleutdanning, og instruktører ved LBSK. Resultatene fra personlighetstestene ble vurdert mot Forsvarets preferanser angående personlige egenskaper for ledere. I tillegg ble resultatene vurdert mot befolkningen generelt. Skårene fra NEO PI-R ble også benyttet for å se om det er sammenheng mellom personlighet og oppnådd karakter i militært forhold for befalselevene. Resultatene viser at personlighetsprofilen til befalselevene skiller seg på enkelte trekk fra befolkningen generelt. Funnene fra undersøkelsen viser også signifikante forskjeller i personlighetstrekk mellom befalselevene og de to sammenligningsgruppene. Resultatene viser også forskjeller mellom elevenes personlighetstrekk og preferanser Forsvarets har for personlige lederegenskaper. Det ble ikke funnet at det er mulig å predikere karakter i militært forhold for befalselevene, på bakgrunn av resultater fra NEO PI-R. Oppgaven konkluderer med funnene og resultatene ovenfor, samt at det er vanskelig å vurdere personlige egenskaper ved observasjon under opptaket til LBSK. Videre anbefales det systematisk bruk av personlighetstesting ved opptak til befalskoler i Forsvaret.

4 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK 4 Forord Denne oppgaven er skrevet på bakgrunn av ideer fra Trond. Han spurte meg tidlig i semesteret om jeg ønsket å være med på et omfattende prosjekt, noe jeg (Frode) heldigvis var klok nok til å takke ja til. Temaet seleksjon til lederutdanning i Forsvaret var noe vi begge syntes var interessant. Vi kunne koble sammen psykologi og organisasjonsutvikling (OU), som var fordypningsfaget vårt ved LKSK II/2 høsten Vi har hatt et ønske om å gjøre et stykke arbeid som andre kanskje ville fatte interesse for, eller ha nytte av i fremtiden. Kanskje et ambisiøst mål med tanke på hvor mange liknende hovedoppgaver som forfattes i Forsvaret og andre steder, men vi er positive og tror vi har lykkes med dette. Vi ønsker å takke Karl Hellemsvik som har vært vår hovedveileder ved LKSK, samt doktorgradsstipendiat Tor Erik Nysæter ved NTNU. Karl: dine kloke innspill har utfordret oss og gitt oss en trygghet om at vi valgte rett mann for veiledning ved skolen. Tor Erik: du kan tro vi er glade for at Hilmar Nordvik anbefalte oss å kontakte nettopp deg. Takk for at du tok deg tid til å dele din kunnskap med oss. Også en stor takk til Odd Arne Nissestad for gode betraktninger per telefon og mail, samt skåring av testene i undersøkelsen. Takk til staben ved LBSK for godt samarbeid. Vi vil dessuten takke hverandre for pågangsmot, kreative ideer, utholdenhet og støtte. Trondheim 17. mars Trond - Lauritz Larsen Frode Hansen

5 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK 5 Innhold Forord... 4 Innhold... 5 Figurer og tabeller Innledning PROBLEMSTILLINGER AVGRENSNING OG DISPOSISJON BEGREPSAVKLARING Avdelingsbefal Metode DESIGN UTVALG INSTRUMENTER PROSEDYRE DATABEHANDLING STATISTISKE ANALYSER VALIDITET OG RELIABILITET GENERALISERING AV RESULTATER Personlighet HVA ER PERSONLIGHET? Klassefisering av personlighetstyper Psykoanalytisk personlighetsmodell personligheten som trekkprofil Femfaktormodellen Vurdering av personligheten NEO-Pi-R Seleksjon til Forsvarets befalskoler FELLES OPPTAK OG SELEKSJON (FOS) HVA SIER STYRENDE DIREKTIVER - OG REGLEMENTER Forsvarets personellhåndbok Tjenestereglement for Forsvaret klasse 4 (TfF kl 4) Utdanning av befal Lederegenskaper TESTER OG SELEKSJONSMETODER Vekting av de ulike testene Operasjonalisering av personlige egenskaper i forhold til NEO PI-R EVNE TIL Å TA INITIATIV EVNE TIL Å HÅNDTERE USIKKERHET EVNE TIL Å SKAPE TILLIT OMSORGSEVNE EVNE TIL Å TA SELVSTENDIGE BESLUTNINGER FORVENTEDE PERSONLIGHETSTREKK HOS BEFALSELEVER Preferanser for personlighet hos militære ledere DET NORSKE FORSVARET TIDLIGERE FORSKNING PSYKOLOGISKE TESTER OG SELEKSJON Resultater DESKRIPTIV ANALYSE AV BEFALSELEVENES SKÅRER PÅ NEO PI-R... 36

6 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK SAMMENLIKNING AV LBSKS PERSONLIGHETSKRITERER OG BEFALSELEVENES SKÅRE PÅ NEO PI-R SAMMENLIKNING AV PERSONLIGHETSPROFILEN TIL BEFALSELEVENE OG DE TA ANDRE UTVALGENE Befalselevene og aspirantene som ikke kom inn på befalskolen Sammenlikning av personlighetsprofilen til instruktørene og befalselevene SAMMENLIKNING ALLE UTVALG SAMMENLIKNING AV PERSONLIGHETSTREKK HOS BEFALSELEVENE OG HØY SKÅRE PÅ KARAKTER I MILITÆRT FORHOLD Analyser og drøfting SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSENS HOVEDFUNN DRØFTING AV RESULTATER BEFALSELEVENES PERSONLIGHETSTREKK BEFALSELEVENE OG FORSVARETS LEDERKRITERIER BEFALSELEVENE SAMMENLIKNET MED DE TO ANDRE TESTUTVALGENE BEFALSELEVENES MF KARAKTERER OG PREDIKSJON AV LEDEREFFEKTIVITET VED BRUK AV NEO PI-R METODEKRITIKK Oppsummering og konklusjon...61 Referanser...63 Appendiks 1 Tjenesteuttalelseskjema...68 Appendiks 2 - Informasjon til tidligere aspiranter fra FOS...70 Appendiks 3 - Informasjon til instruktører ved FOS...71 Appendiks 4 Korrelasjoner MF karakter og NEO PI-R skåre for befalselever...72 Appendiks 5 Personlighetsprofil alle utvalg...74

7 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK 7 Figurer og tabeller Figur 1: Befalselevenes gjennomsnittskåre på NEO PI-R Figur 2: NEO PI-R profil befalselever og aspiranter som ikke kom inn på LBSK Figur 3: NEO PI-R profil befalselever og instruktører Figur 4: NEO PI-R profil alle utvalg Tabell 1: Skjematisk fremstilling av fem faktorer med fasetter Tabell 2: egenskaper (FOS) med sammenlignbare personlighetstrekk (NEO PI-R) Tabell 3: Forventet T-skåre for befalselevenes personlighetsskåre på domenenivå Tabell 4: Seleksjonsmetoders validitet Tabell 5:NEO PI-R skåre for befalselever Tabell 6: T- test for NEO PI-R forskjell for befalselever i forhold til befolkning Tabell 7: T- test for NEO PI-R forskjell for befalselever og aspiranter Tabell 8: T- test for NEO PI-R forskjell for instruktører og befalselever Tabell 9: Korrelasjoner MF karakter på domenenivå... 42

8 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK 8 1 Innledning Without question the most demanding profession of the late twentieth century is public military service. No other professional role incorporates such a wide range of decitionmaking challenges posing profound implications for nations and their societies nationally, regionally and globally...however, the historical record is clear. The process of developing the habits of critical thought and continuous learning in senior military leaders must begin with cadets and junior officers. (Converse III, 1998: s.xi) Militære ledere må være forberedt på å lede under vanskelige forhold og i pressede situasjoner. I tillegg til en mulig trussel mot eget liv, kan ansvaret for andres liv være tungt å bære. Konsekvensene av avgjørelser, selv på lavere kommandonivå, kan få vidtrekkende politiske konsekvenser både nasjonalt og globalt. Finnes det så spesielle personer som egner seg bedre til å lede under vanskelige forhold enn andre? Hvem er det som klare å holde hodet kaldt, og tenke klart, og gi de rette ordrene når andre ikke klarer det? Og er det mulig ved hjelp av personlighetstester å velge ut de som har disse egenskapene? Forsvaret og Luftforsvaret har lange tradisjoner med bruk av testing i seleksjonssammenheng. På grunnleggende befalsnivå er imidlertid ikke personlighetstester en del av testbatteriet som gjennomføres i dag. Det er delte meninger om prediksjonsverdien av personlighetstesting knyttet til jobbprestasjoner. Samtidig foreligger det i dag omfattende vitenskapelig dokumentasjon (Iversen, 2003) som bekrefter at fornuftig bruk av pålitelige psykologiske tester bidrar positivt i en rekrutteringsprosess. Ved utvelgelse av militære ledere har bruk av personlighetstesting pågått i mange år, og man ser at slik testing øker i omfang, spesielt i det private næringsliv. Vektleggingen av resultatene fra testene er sannsynligvis varierende i hvert enkelt tilfelle i en ansettelsesprosess, og resultatene kan også være vanskelig å tolke i forhold til eventuelle jobbkrav. Hvis man derimot lykkes med å finne personer med de riktige egenskapene til lederjobber i næringslivet, kan dette gi betydelige konkurransefortrinn, og være av stor økonomisk betydning for de bedriftene eller organisasjonene det måtte gjelde. I militær sammenheng kan det å velge ut de riktige lederne

9 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK 9 også ha politisk og økonomisk betydning, men i tillegg, i ytterste konsekvens, være forskjellen mellom liv og død. Luftforsvaret benytter personlighetstesting blant annet i seleksjonssammenheng på krigsskolenivå. I denne oppgaven ønsker vi å undersøke om personlighetstesting kan være et nyttig bidrag for å selektere de beste lederne for Luftforsvaret på et lavere befalsnivå, ved Luftforsvarets befalsskole (LBSK). Med dette som bakgrunn skal vi forsøke å besvare problemstillingene gitt under. 1.1 Problemstillinger Hovedproblemstilling: Hva kjennetegner personligheten til elevene som kommer inn ved Luftforsvarets befalsskole, målt med personlighetstesten NEO PI-R 1? Underproblemstilling: Er det mulig med bakgrunn i resultater fra NEO PI-R å predikere om bestemte personlighetstrekk for befalselevene gir høye karakterer i militært forhold? 1.2 Avgrensning og disposisjon. I teori og faktadelen vil vi innledningsvis beskrive teori knyttet til begrepet personlighet i psykologien. Personlighetsbegrepet står sentralt i begge problemstillingene, og en god forståelse for variasjonene innenfor begrepet er viktig for å unngå uklarheter ved videre gjennomgang av resultater og drøfting. Innsamlingen av data er gjort ved hjelp av personlighetstesten NEO PI-R som også blir redegjort for i teoridelen. Videre beskrives de forskjellige evalueringspunktene i opptaksprosessen ved LBSK. I resultatdelen blir tabeller og funn fra databehandlingen presentert, med en påfølgende drøfting av disse. Avslutningsvis vil vi oppsummere og konkludere. 1.3 Begrepsavklaring Avdelingsbefal I stortingsproposisjon nr 42 (Forsvarsdepartementet, 2004c) ble det fremmet forslag til en ny befalsordning avdelingsbefal. Denne befalskategorien ble innført for å møte behovene for

10 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK 10 spesialisert kompetanse og erfaring på lavere nivå i organisasjonen. Avdelingsbefalet skal ha stillinger i gradssjiktet sersjant til løytnant. Proposisjonen beskriver at det økte erfaringsgrunnlaget skal styrke operativiteten, og bidra til å bedre sikkerheten ved øvelser og operasjoner. I følge beregninger gjort av Forsvarets Forskningsinstitutt i forbindelse med Militærfaglig utredning, vil fremtidige behovet for avdelingsbefal tilsvare omkring 50 % av det totale befalskorpset. 2 Metode 2.1 Design Forskningsrapporten bygger på et korrelasjonsdesign (Svartdal, 1998). Resultatene i undersøkelsen er basert på personlighetstesten NEO PI-R og karakterer i militært forhold for elevene ved LBSK kull Karakterene er bestemt av instruktørene ved LBSK i løpet av høsten Det er foretatt undersøkelser på to andre utvalg i tillegg til befalselevene, for å underbygge drøftingen av resultatene. 2.2 Utvalg Undersøkelsen har tre utvalg: Elevene som kom inn på LBSK i 2005, et utvalg av kandidater som ikke ble funnet skikket som befalselever, og lagsveiledere/instruktører ved LBSK under opptaket sommeren Bakgrunnen for valget av disse tre gruppene er at det finnes lite tidligere publisert forskningsmateriale som omfatter personlighetstesting og lederutvelgelse i Forsvaret på befalsskolenivå (Barlaug, 2006). Forfatterne har i tillegg fordypet seg i sentrale problemområder knyttet til seleksjonsprosessen ved befalsskolen i en mindre studie/semesteroppgave høsten 2005 (Larsen & Hansen, 2005). Denne hovedoppgaven er en forlengelse av dette temaet. Videre er det disse tre utvalgsgruppene som antas å være mest interessant i forhold til befalsseleksjonen, og vil dermed gi størst utbytte ved sammenlikninger av gruppenes samlede personlighetstrekk etter testing. Datainnsamlingen ble gjennomført i desember 2005, samt i tiden etter dette frem til slutten av februar Grunnen var at ikke alle testdeltakerne befant seg på samme sted ved starttidspunktet for testingen. Innsamlingen ble utført av den ene av forfatterne. Utvalget besto av 60 elever ved LBSK i Kjevik som hadde blitt selektert ved FOS. (95%)(Kull 2005), 17 befalsskoleinstruktører (77 %), samt 8 befalsaspiranter av de kandidatene som ikke ble funnet 1 NEO PI-R: NEO Personality Inventory Revised er en anerkjent personlighetstest som bygger på Femfaktormodellen (FFM), som beskriver fem hovedtrekk ved menneskets personlighet (Nordvik, 2002).

11 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK 11 skikket for Luftforsvarets befalskole etter aspiranteperioden 2005 (36 %). Disse ble kontaktet pr telefon og brev og spurt om å svare på testen. Befalselevenes alder varierte fra 19 til 27 år, med en gjennomsnittsalder på 19,5 år og standardavviket er 1,16. Instruktørenes alder varierte fra 24 til 38 år med gjennomsnitt på 29,1 år, standardavviket er 5,32. Alderen på kandidatene som ikke ble tatt inn på skolen varierte mellom 19 til 22 år med gjennomsnitt på 19,2 år, standardavviket er 0, Instrumenter I denne hovedoppgaven ble det benyttet to instrumenter. Den norske oversettelsen av personlighetstesten Revised NEO Peronality Inventory (NEO PI-R) av Costa og McCrae (1992), og et sett med karakterer i militært forhold (MF) fra LBSK. Bakgrunnen for valg av test er blant annet samtaler med Professor Hilmar Nordvik ved Psykologisk Institutt ved NTNU, og psykolog Arve Gravråkmo, der begge kunne bekrefte at NEO PI-R ville være en av de beste testene for denne undersøkelsen. NEO PI-R regnes som en av verdens mest anerkjente personlighetstester, med en veldokumentert norsk versjon (Iversen, 2003). Vi ønsket å benytte karakterene i MF fordi dette er en evalueringsmetode som benyttes i hele Forsvaret. Karakteren skal være et resultat av en overordnets systematiske evaluering av en underordnet, men er noe omstridt med tanke på validitet og reliabilitet (Stokkeland, 2005). I tillegg er dette den lettest tilgjengelige og best egnede variabelen å benytte som mål på ledereffektivitet på befalsskolenivå. Hensikten med karakter i militært forhold (MF) er å ha et uttrykk for militære elevers skikkethet som befal. MF karakteren skal benyttes ved alle UB-kurs (utskrevet befalskurs)og befalsskoler.. Karakteren skal fremkomme som et resultat av systematisk observasjon av forhold i elevens holdning og atferd, både i og utenfor skoletid, som har bæring på vedkommendes egnethet som militær leder. Kriteriene for bedømmelse av MF karakteren skal fremgå av skolens regelverk og være tilgjengelig for elevene. (Luftforsvarets skolesenter Kjevik - Fagplan FBU Fellesfag, 2005: s.14) Sluttkarakteren i MF inngår i vitnemålet ved LBSK og andre befalsskoler. Veiledningssamtalen som gjennomføres i forkant av karaktersettingen bygger på elevens egenvurdering og tilbakemeldinger fra både elever, overordnede og eventuelt andre. Det er imidlertid ansvarlig offiser som veileder den enkelte elev, som legger frem forslag til MF karakter. Denne blir så endelig vurdert og fastsatt av skolerådet eller tilsvarende. Tjenesteuttalelse er standardskjemaet som benyttes for å systematisere observasjoner og inntrykk av den enkelte elev Skjemaet tar

12 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK 12 utgangspunkt i fem utviklingsområder: Utvikling av lederrolle, lederegenskaper, selvforståelse, mestringstro og holdninger (Appendiks 1). NEO PI-R har de senere årene har hatt en sentral plass i internasjonal personlighetsforskning (Iversen, 2003). Testen består av 240 påstander som respondenten skal ta stilling til og angi hvor godt de ulike utsagnene passer for en selv. Hvert utsagn har fem svaralternativer, nummerert fra null til fire, hvor null indikerer sterkt uenig og fire indikerer sterkt enig. Svarene på påstandene gir et mål på respondentens personlighet og informasjon om personens emosjonelle, interpersonlige, erfaringsmessige, holdningsmessige og motivasjonelle stil. Dette vil så uttrykkes ved skårer på fem globale faktorer (domener) og 30 personlighetstrekk (fasetter). Testen er hierarkisk oppbygd, ved at hvert av domenene har seks underliggende fasetter, og blir betegnet ut fra summen av fasettskårene. Hver fasett blir kalkulert ut fra åtte utsagn. På bakgrunn av disse spørsmålene lages en T-skåre på hver av domenene og fasettene. I normeringsutvalget, er middelverdien (M) for T-skårer 50, med et standardavvik (SD) på 10. NEO PI-R tilfredsstiller psykometriske krav med god dokumentasjon på reliabilitet og validitet (Sandvik, 2004). Den norske versjonen av testen er oversatt av Eriksen, Martinsen og Nordvik. Den norske databasen består av et normeringsutvalg på ca 4000 personer, derav omtrent like mange menn som kvinner (Martinsen et al., 2005). Utvalgets størrelse og representativitet gjør det mulig å sammenlikne hver respondent med normeringsutvalget, som antas å være representativt for den norske befolkning. Den norske versjonen av NEO PI-R har vist en tilfredsstillende begrepsvaliditet og indre konsistens (Iversen, 2003). 2.4 Prosedyre Undersøkelsen er basert på frivillig deltakelse. Prosedyren rundt datainnsamlingen gikk ut på en kort muntlig orientering med bruk av Powerpoint til befalselevene, der hensikten med undersøkelsen ble gitt. Den samme informasjonen ble gitt skriftlig til instruktørene og til kandidatene som ikke ble funnet skikket for befalsutdanning ved LBSK (Appendiks 2 og 3). Alle befalselevene ble testet samlet på kveldstid i spisemessa på LBSK, etter avtale med skolen. Instruktørene deltok ikke her, men sendte sine svar til Luftkrigsskolen i løpet av januar Kandidatene fra utvalg to, som ikke kom inn, returnerte svarskjemaene i løpet av januar og februar 2006.

13 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK Databehandling Datamaterialet som ble benyttet i de statistiske analysene er til sammen 85 NEO PI-R tester fra instruktører ved LBSK, elever ved LBSK, samt kandidatene som ikke ble funnet skikket for befalsutdanning. All databehandlingen ble utført ved hjelp av SPSS 13.0 for Windows og Excel i Office Statistiske analyser Testutvalgenes personlighetsprofiler beskrives med gjennomsnittskåre, standardavvik, minimumsskåre og maksimumsskåre. For å teste signifikansnivået på hvor mye søkerne skilte seg fra normeringsutvalget ble det benyttet t test for et utvalg ( One-Sample ). For å se på forskjellen mellom de som kom inn på LBSK og aspiranter som ikke kom inn, ble det utført en Indipendent Sample t test for uavhengige utvalg ( Indipendent Sample ). Dette ble også gjort for å se på forskjeller mellom instruktører og befalselever. Utvalgene ble også sammenlignet ved å benytte Cohens d. Denne testen er et mål på effektstørrelse, og standardiserer forskjellen mellom to gjennomsnitt, samtidig som den tar hensyn til utvalgenes standardavvik. Standard tolkning av denne effektstørrelsen er at d lik.20,.50 og.80 er liten, middels og stor effektstørrelse (Salkind, 2005). I hvilken grad t testene blir statistisk signifikant eller ikke påvirkes av størrelsen på utvalget. I denne oppgaven er det små utvalg som blir sammenlignet, og det var derfor hensiktsmessig å beregne Cohens d i tillegg til t-test (Howell, 2002). Pearsons produkt - moment analyse ble benyttet for å se om enkelte personlighetstrekk hadde noen sammenheng med god karakter i militært forhold. 2.7 Validitet og reliabilitet Validitet Validitet sier noe om hvorvidt et måleredskap eller en test faktisk måler det den er ment å måle, og ikke noe annet. Altså hvorvidt målingene er relevante og gyldige (Dalland, 2000). Validiteten vil være relativ, og kun tilstrekkelig for å tjene en bestemt hensikt eller formål. Validiteten må derfor defineres med referanse til den bestemte situasjonen testen skal brukes. I forskning snakker man tradisjonelt om indre validitet og ytre validitet. Høy grad av indre validitet følger når man måler det man faktisk ønsker å måle. Høy grad av ytre validitet følger når man kan generalisere, og overføre resultatene og funnene til tilsvarende fagfelt (Dalene, 2002).

14 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK 14 Begrepsvaliditet Begrepsvaliditet er en form for indre validitet, og er sentral del av personlighetstesting. Å dokumentere at en personlighetstest er valid, er en omfattende prosess som tar tid. Det første skrittet er å dokumentere begrepsvaliditet. Dette går ut på å undersøke om testen er gyldig for å måle eksempelvis utadvendthet. Den vanligste måten å gjøre dette på er å benytte en at man lar de samme personene (minst 100 stykker) fylle ut både den nye testen man ønsker å kvalitetssikre, og en allerede anerkjent test i tillegg. Dersom det er godt samsvar mellom resultatene på de to testene, har man dokumentert begrepsvaliditeten for dette ene begrepet. Dersom en test skal teste flere egenskaper, må alle begrepene som benyttes i testen dokumenteres på tilsvarende måte (Iversen, 2003). Begrepsvaliditet er et særlig viktig moment for denne oppgaven. Når man skal sammenlikne begreper som beskriver menneskers personlige egenskaper, må man være nøyaktig for å ikke gå glipp av viktige begrepsnyanser og betydninger. Slike sammenlikninger gjøres senere i oppgaven under operasjonaliseringen av LBSKs seleksjonskriterier mot personlighetsdomenene i NEO PI-R. Reliabilitet For et måleinstrument, enten det er en tommestokk eller en psykologisk test, er det en forutsetning at måleresultatene er relativt stabile fra gang til gang ved måling av samme objekt. Man ønsker ikke at tilfeldigheter eller slump skal påvirke resultatet, og at påliteligheten forringes av dette. Reliabilitet kan uttrykkes som den pålitelighet et måleinstrument måler det det skal måle, uansett hva det måler (Bjørvik & Haukedal, 1998). Denne oppgavens reliabilitet og validitet bestemmes i stor grad av nøyaktigheten på testresultatene fra personlighetstesten NEO PI-R. På bakgrunn av testens dokumenterte kvalitet anses resultatene for å være pålitelige (Iversen, 2003). Det regnes som lite sannsynlig at testpersonene har lykkes i å jukset bevisst, da forskning viser at dette er svært vanskelig (Pauls & Crost, 2005). I forbindelse med underproblemstillingen der personlighetsprofilene skal sammenliknes med karakteren i MF, vil gyldigheten og påliteligheten for disse karakterene påvirke resultatene fra sammenligningen. Denne karakteren vil være påvirket av subjektive vurderinger og skjønn, dog av flere personer, men dette vil likevel være en trussel mot gyldigheten og påliteligheten totalt sett.

15 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK Generalisering av resultater Oppgavens generaliserbarhet er begrenset med tanke på at den er utført bare på et kull ved LBSK (Jacobsen, 2002). Dette årskullet vil nok kunne sammenliknes med kull tilbake eller frem i tid, men det er vanskelig å vurdere i hvor stor grad. Med dette tenker vi blant annet på eventuelle trender blant ungdom om hvem som i utgangspunktet søker seg til grunnleggende befalsutdanning. Dette kan endre seg over tid, og det er med andre ord en usikkerhetsfaktor knyttet til selvseleksjon i forkant av selve befalsopptaket. 3 Personlighet Det eksisterer en rekke forskjellige teorier på hva som kjennetegner et individs personlighet, struktur og sammensetning av egenskapene den enkelte har. Felles for teoriene er at de prøver å beskrive hva som skiller mennesker fra hverandre og for å kunne sette den menneskelige personligheten i system. Dette kapitlet vil gi en nærmere beskrivelse av personlighetsbegrepet, trekkteori, personlighetstrekk for offiserer og en beskrivelse av NEO-PI-R. 3.1 Hva er personlighet? Ofte når man skal beskrive en person på en positiv måte blir det sagt: Hun er litt av en personlighet! Personen som blir beskrevet er eksempelvis beskrevet som en sterk, selvbevisst og interessant person. I vitenskapelig språkbruk er dog uttrykket personlighet mer komplekst. Forskningen er ikke entydig på hvordan personligheten dannes, men i følge evolusjonspsykologen Kennair (2004) er det genetiske faktorer som står for en del av personlighetsdannelsen, og miljøfaktorer står for den andre delen. Han mener også at miljøfaktorene, og da spesielt faktorene som ligger utenfor det felles familiemiljøet, står for den største delen av personlighetsdannelsen. Enhver person er unik, men det er allikevel en likhet mellom mennesker. Selv om alle mennesker har likheter er det spesielt interessant å se på de menneskelige forskjellene (Pervin, 1989). Når man skal se på defineringen av begrepet personlighet er det viktig å ha i minne at definisjonen vil speile hvilket fokus, og hvilken metode forskeren har brukt for å studere personlighet. For å skape et grunnlag for forståelsen av emnet er det på sin plass å se nærmere på noen forskjellige definisjoner av begrepet.

16 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK 16 Gordon Allport har definert personlighet som: Personality is the dynamic organization within the individual of those psychophysical system that determine his characteristic and behaviour and thought (Allport, 1961: s.28) Lawrence A. Pervin definerer personlighet på følgende måte: Personality represents those characteristics of the person or of people generally that account for consistent patterns of behavior (Pervin, 1989: s.4) Svenn Torgersen beskriver personlighet på denne måten: Personligheten er vår måte å tenke, føle og handle på i en rekke ulike situasjoner over en lengre tidsperiode (Torgersen, 1995: s.11) Felles for disse definisjonene er at de alle beskriver personligheten som karakteristiske trekk ved en persons oppførsel og tankesett i ulike situasjoner. Pervin og Torgersen sier i tillegg at trekkene er relativt konstante over tid, og tar med tidsbegrepet i definisjonen. Teoretiseringen rundt personlighet strekker seg helt tilbake til den romerske antikken hvor Hippokrates først kategoriserte forskjellige mennesker etter typer (Hagen & Nysæter, 2004). Det foreligger særlig tre kjente og relevante tilnærminger til personlighetsbeskrivelse; klassifisering av personlighetstyper, psykoanalytisk personlighetsmodell og personligheten som trekkprofil (Ilstad, 2002). Testen som er benyttet i denne undersøkelsen baseres på trekkteorier, og disse vil derfor bli redegjort grundigere for enn klassifisering av personlighetstyper og psykoanalysen.

17 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK Klassefisering av personlighetstyper Hippokrates ( f.kr) var tidlig på banen med å beskrive menneskene som personlighetstyper. Han hevdet at personlighetstypene har sin basis i blandingsforholdet mellom ulike vesker i kroppen; slim, blod, gul og sort galle. Ut fra dette ble det beskrevet fire forskjellige personlighetstyper; den sangvistiske, koleriske, melankolske og flegmatiske type (Ilstad, 2002). Jungs typologimodell er en annen modell for personlighetstyper. Denne bygger på omfattende forskning innen praktisk psykologi. Jungs modell tar utgangspunkt i den psykiske energiens bevegelser og i måten man vanligvis orienterer seg i verden på. På bakgrunn av dette stiller Jung opp åtte typologiske grupper: To grunnholdninger introversjon og ekstraversjon 2 og fire orienteringsfunksjoner tenkning, følelse, sansning og intuisjon. Alle tilleggsfunksjonene forekommer både i introvert og ekstrovert funksjon (Sharp, 1992). Typeteorien har sine klare begrensninger, og man skal vokte seg for å overtolke når man søker å forstå mennesker gjennom typekunnskap. Teorien grupperer mennesker i et antall relativt grove kategorier og gir dermed en begrenset mulighet til å fange nyansene. Personer som tilhører samme type vil ha noen fellestrekk, men kan også være svært forskjellige som individer (Ringstad & Ødegård, 1999) Psykoanalytisk personlighetsmodell I 1923 utviklet Sigmund Freud ( ) en strukturell modell for psykoanalyse og definerte at vår personlighet består av id, ego og superego som referer til forskjellige aspekter av hvordan mennesker og personligheten fungerer. I følge Freud representerer id søken etter å oppfylle de primitive lyster, begjær og energi. Id operer etter nytelsesprinsippet og søker etter å oppfylle dette uten å ta hensyn til omgivelsene. Det neste nivået i personligheten er ego som skal oppfylle behovene fra id i forhold til virkeligheten og kravene fra superego. Mens id operer i forhold til å alltid tilfredsstille lystene, operer ego etter virkelighetsprinsippet dvs. at det søker tilfredsstillelse med minste motstands vei eller der det kan forventes færrest negative konsekvenser. Superego er det siste nivået i personligheten. Denne funksjonen tar seg av koordineringen med hva som forventes som rett adferd fra omgivelsene og som kontrollerer personens adferd i forhold til skam, skyldfølelse og samvittighet (Pervin, 1989). 2 I litteraturen benyttes både benevningen ekstroversjon og ekstraversjon. I denne oppgaven har vi valgt å bruke ekstraversjon, og ekstrovert som adjektiv.

18 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK personligheten som trekkprofil En av pionerene innefor forskningen på personlighetstrekk, Gordon Allport ( ), så på trekk som mentale strukturer som initierer og guider personligheten (Matthews et al, 2003). Disse strukturene er ikke tilfeldige, men et resultat av arv og miljø (Kennair, 2004) To av dagens trekkteoretikere, McCrae og Costa definerer personlighetstrekk på denne måten: We define traits as dimensions of individual differences in tendencies to show consistent patterns of thoughts, feelings, and actions (McCrae & Costa, 1990: s.23) Psykologer er ofte opptatt av å se på personligheten som et sett av organiserende prinsipper, og hvordan personlighetstrekkene forholder seg til hverandre når man skal takle utfordringer eller egne impulser. På denne måten kan personlighetstrekk henge sammen og danne organiserende dimensjoner. Ut fra personlighetstrekk kan vi sammenligne folk og gradere dem etter hvor påfallende et personlighetstrekk er hos vedkommende (Torgersen, 1995). Med andre ord kan vi si at et personlighetstrekk sier noe hva vi orienterer oss mot og hvordan vi gjør det i tillegg til at det er en konsis stil i det vi gjør (Nordvik, 1995). Trekkteoriens mål er å avdekke universelle og grunnleggende personlighetstrekk, for dermed å kunne forutsi en persons handlings- og reaksjonsmønster (Gravråkmo, 2002). Dette avhenger av at personlighetstrekkene er relativt stabile og forutsigbare. Stabilitet i personlighetstrekk vil være et godt utgangspunkt for seleksjon, da man tidlig kan plukke ut mennesker som er best til å utføre visse oppdrag. Torgersen (1995) sier at personlighetstrekk kan utvikle seg i 20-årene på grunn av stor forandring med utdannelse, familie og usikkerhet med hensyn til framtida, men de grunnleggende personlighetsrekkene er forholdsvis stabile. Forskning har imidlertid vist at selv om personligheten er relativt stabil etter 30 år, kan man også etter dette påvirkes av store omveltninger i livet. Endringer kan også forekomme som følger av traumatiske hendelser (Sandvik, 2004)

19 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK 19 Det hersker uenighet om hvor grensen går mellom personlighetstrekk og situasjonsbestemt, lært atferd. Introverte personer kan eksempelvis være utadvendt i ledersituasjoner, men personen vil likevel ha sin naturlige søken mot sitt indre. Trekk kan dermed ikke predikere en persons atferd i enkeltsituasjoner, situasjonskrav kan derimot påvirke personens atferd. Den amerikanske psykologen W.Mischel mener at bare 5-10 % av atferdsvariansen i ulike situasjoner er personlighetsbestemt, men dersom dette influerer alle avgjørelser man tar, vil det utgjøre en stor del av en persons liv. Andre forskere, som Lohelin, legger større vekt på det genetiske i personligheten og påstår at ca 50 % av trekkene er genetisk betinget. Costa og McCrae har igjen hevdet at opptil 80 % av trekkene kan være genetisk betinget (Nordvik, 1995). Det er derfor ikke noe entydig svar på hvor stor del av personlighetstrekkene som er medfødt eller tillært. Kjernen i trekkteoriene kan imidlertid sammenfattes slik: menneskelig opptreden preges av tillærte ferdigheter, men personlighetstrekk er i stor grad genetisk bestemt, og handlingsmønstrene våre er relativt stabile over tid Femfaktormodellen Femfaktormodellen (FFM) har bakgrunn i forskning med den hensikt å strukturere personligheten. Modellen er anerkjent av psykologer verden over for å gi en god beskrivelse av forskjellige personlighetstrekk. Forskningen på personlighetstrekk startet tidlig på 1900-tallet med forsøk på å organisere personlighetsvariabler. Språket var utgangspunkt for denne forskningen. Klages og Baumgarten startet med å systematisere begreper relatert til personlighetsbeskrivelser i det tyske språket i slutten av 1920 årene (Sandvik, 2004). Dette var forløperne til Raymond B. Cattell, som drev et ambisiøst prosjekt som skulle forklare individuelle forskjeller i evner, motivasjon, personlighet og humør. Han begynte sin personlighetsundersøkelse ved å se på trekkbeskrivende ord, men gikk over til å lage spørreskjema til bruk i forskning. Til slutt klarte han å identifisere tjuetre primære faktorer, hvor seksten av disse kunne bli målt med the Sixteen Personality factor Questionnaire (16PF). Denne testen er en mye brukt personlighetstest, men har opp gjennom årene fått en del kritikk. Det er senere utviklet nye versjoner av 16PF. I tillegg er det forsøkt å lage andre tester som skal måle de samme trekkene. California Pshycological Inventory (CPI) er et eksempel på en slik test (Matthews et al., 2003).

20 Kjennetegn ved personligheten til befalselever ved LBSK 20 H.J. Eysenck ( ) utviklet en teori hvor han samlet trekkene i tre store grupper. Disse tre grupperingene er Nevrotisisme, Ekstraversjon og Psykotisisme (Sørmo, 2002). Denne teorien var gjenstand for mye forskning, og etter en lang periode, kom Goldberg fram til en modell som ble delt inn i fem hoveddimensjoner. Denne modellen inkluderte alle tidligere trekkteoretiske arbeider. Senere utarbeidet McCrae og Costa Femfaktormodellen (FFM). Denne modellen blir ofte referert til som The Big Five Model (Hagen & Nysæter, 2004). Hver faktor i FFM definerer et domene av relaterte personlighetstrekk. Domenene; Nevrotisisme, Ekstraversjon, Åpenhet, Medmennskelighet og Planmessighet, er de grunnleggende inndelingene i modellen. Hver av disse er delt inn i seks fasetter som er knyttet til hvert domene (McCrae & Costa, 1990). Nevrotisisme sier noe om emosjonell stabilitet og negativ affekt, mens Ekstraversjon beskriver en emosjonell positiv og energisk tilnærming til mellommenneskelige relasjoner. Åpenhet viser tendensen til kreativitet og kognitiv kompleksitet. Medmenneskelighet uttrykker graden av sosial orientering mot andre mennesker, og Planmessighet viser til ansvar og kontroll over impulser (Moberg, 2001). Det har opp gjennom årene hersket splid om inndelingen av personlighetstrekkene i de fem faktorene, og hvor riktig det er å dele personligheten inn i fem dimensjoner. Fra tidlig på 90 - tallet har personlighetspsykologer imidlertid stort sett vært enige om denne modellen (McCrae & Costa, 1990). Fordelen med FFM er at den gir en omfattende beskrivelse av personlighetstrekk. Måling av FFM kan utføres ved bruk Revised NEO Personality inventory (NEO-PI-R). Denne testen gir et rammeverk og en metode som kan benyttes i studier av hva som påvirker personligheten, og muliggjør undersøkelser av personlighetens betydning (Nordvik, 2005c) Vurdering av personligheten Den mest grunnleggende måten å utføre personlighetsvurderinger på, er observasjon av et individ i forskjellige situasjoner. Observasjonene kan gjøres av forskere, eller baseres på observasjoner gjort av andre. Problemet med observasjon, er at evnen til å observere varierer sterkt fra person til person. Det er også umulig å gjøre objektive observasjoner fordi den som observerer tolker alltid det som skjer. Derfor er det viktig å ha et presist begrepsapparat når man skal vurdere personlighet ved hjelp av denne metoden. En mulighet er å definere kriterier for hva som bestemmer trekket man skal undersøke, og lage utsagn på bakgrunn av dette (Torgersen, 1995).